Gå til innhold
  • Bli medlem

Vinnerliste

Populært innhold

Viser innholdet med mest poeng fra 05. des. 2019 i alle områder

  1. Det var en gang? Kan man starte historien slik? Føles så feil å starte den med «da jeg var ung». Men det er jo egentlig det denne historien gjør. Det starta når jeg var i begynnelsen av 20-åra og levde hele vinterhalvåret i buldrerommet på Villmarkshuset og Cafe Sara i Oslo. På Cafe Sara ble alle store og små klatreskrønehistorier delt. Den ene ruta hardere enn den andre. Selv var jeg en svoren klipperotte så når de kule gutta snakka med store ord om Hurrungane, Turtagrø og Elvis (Storen) så var det så totalt fremmed for meg. Disse gutta var allerede da legender og hadde dette stedet som sitt eget lille mekka. De skrøt hemningsløs over harde og lange ruter i ekstreme værforhold. Noe som gjorde at jeg slo fra meg slik klatring. Det hørtes bare slitsomt, kaldt og vått ut. Jeg fikk heller holde meg til solskinnsklatring på klippene på Hankø og buldring innendørs. Men årene gikk og det gjorde en skulder også. Noe som gjorde at jeg ga meg helt med klatring. Jeg ville aldri komme tilbake på samme nivå noen gang. Så jeg ga litt opp det der med klatring. Men det var alltid savnet. Og ikke bare klatringen men alle nettene utendørs for å makse ut tilgjengelig klatretid. Og siden savner murra i bakhodet lenge, og skulderen ble trent opp, så måtte jeg se om jeg kunne ta opp klatringen igjen. Samtidig måtte jeg endre fokus og heller prøve en litt annen vinkling på klatringen. Så da begynte tanken forsiktig om tinderangling å ta form. Samtidig så jeg at en av de mest urbane mennesker jeg vet om, klatra Austabotntind. Og kan hun så kan i hvert fall jeg. Og vips hadde jeg kun ett fokus. Store Austabotntind. Jeg var nesten besatt. Et drøyt halvår i forveien ble dato satt og guide booka. Siden jeg er uerfaren på slik klatring og jeg ville klatre på mine premisser når jeg har tid, så er guide helt gull. Da slipper jeg å mase på andre også. Tiden fremover ble brukt på å trene både i terreng og klatrehallen. Men et par dager før turen så ble det hele avlyst da min klatrepartner smalt i veggen og brakk noen ribben 🙈 så da ble dagen brukt til å sitte på toppen av Store Dyrhaugstind og se bort på den fine profilen til Store Austabotntind. Men jeg ga meg ikke med det, så da ble det booka en hel fjellsportuke sommeren etter. En uke med to topper og litt lek og læring og sosialt dagene mellom. Som oppvarming til Store Austabotntind så fikk vi en tur over Uranostraversen fra syd. Og for en dag. Vi var helt alene i fjellet. Været var varmt og godt og det var helt vindstille. Gruppa var helt super og vi lo og fleipa i alle de 14 timene turen tok. For vi fikk med oss 8 km strafferunde pga store mengder snø over veien inn. Et par dager etter skulle vi endelig opp Store Austabotntind. Været var ikke like bra men vi tok sjansen. Og selv om det var midt i juli så snødde det. Akkurat nok snø til å dekke over steinrøysa, men allikevel ikke nok til å holde deg over steinen. Så på vei opp datt vi igjennom gang på gang. Jeg så ut som en dalmatiner på beina etter denne turen pga alle blåmerkene. Og sikt var det heller ikke mye av. På vestreste ved rappellen ned til eggen så skjedde diverse hendelser med et annet team, som gjorde at jeg snudde sammen med to andre damer på tur. Og det var jeg glad for. Ergo nådde jeg ikke Store Austabotntind den sommeren heller. Men selv om det ikke var noen krise å snu før toppen, så gir man seg ikke. To år skulle det gå for tredje forsøk. På forhånd hadde jeg lurt med meg en venninne som ikke har noe klatreefaring. Men siden hun er født og oppvokst i en steinrøys så var jeg ikke bekymra for henne. Natta ble tilbragt på bandet i en campingbil i stiv kuling. Det rista i hele bilen og søvn ble det lita av. Vi starta å gå fem om morgenen også. Men hey. Jeg var på tur med en av mine favoritt turmennesker og selv om vinden var sterk, så hadde ingen knekte ribben og det snødde ikke heller. Turen gikk faktisk som en lek selv om min venninne en stund lurte på hva i alle dager jeg hadde dratt henne med på 😂 men så fort vi var i tau så var alt bare fryd og gammen. Vi storkoste oss hver eneste meter av hele turen. Vi gikk også i le for kulingen som herja men siste stykket opp mot toppen så kjente vi vinden godt. Det var en liten stund usikkert om det var mulig å gå helt opp på toppvarden, men i det vi nærmet oss, så stoppet vinden opp og alle skyer forsvant på et blunk. Altså kan man få en bedre tur? 😍 Toppen ble feiret med rømmegrøt og Olsokfeiring på Fondsbu etterpå. Noe som virkelig toppet dagen. Så det tredje forsøket ble perfekt på så uendelig mange måter 😍 den som venter på noe godt osv. Det er noe i det.
    26 poeng
  2. Men den er jo helt genial! Slenge turutsryret under solcellelokket bak på planet, eller bruke den som camper. Dog er det litt usikkerher rundt inpsirasjonen til desiginet, og når Elron fikk ideen..
    6 poeng
  3. 5 poeng
  4. Brusletto Femund er generelt er veldig god og solid kniv. Litt tung, som fulltangekniver natrulig nok er. Som friluftskniv vil jeg påstå at dette er Bruslettos beste som tåler det aller meste. En kniv man også trygt kan splitte bålved med for et kaffebål. Til hogging av vinterved bruker man øks. At slira er litt trang i starten går seg til ved bruk. Det er solid lær som vil forme seg ved bruk og gi etter akkurat nok til at "knappen" passer. Spesialversjonen er absolutt en flott kniv med sine fargerike laminerte treskjefter! Om noen få av dem har noen skjønnhetsfeil kan vel skyldes stort produksjonstempo på grunn av stor etterspørsel? Ikke vet jeg, men det aner meg at den lave prisen under "Black week" har noe av skylda der. Mulig at de fikk det travelt, hehe. Det er bare å gratulere til alle (sikkert de aller fleste) som ble veldig godt fornøyd med sine kniver. Knivene er jo også laget for å brukes, så bruk dem godt! Min kniv skal ut i felt i ettermiddag og "innvies" grundig.
    4 poeng
  5. Å snørekjøre på ski blir jo stort sett det samme som å løpe i skogen og fjellet med hunden. En ting som er veldig viktig ved snørekjøring med hund er jo god kontroll over hunden. Kommandoer som høyre, venstre og stopp er ting som bør sitte. Skikkelig innkalling er jo og selvsagt en stor fordel. Med hunden jeg har nå er jeg ingen problemer med å slippe den og la den løpe fritt på tur ned og farten blir for stor. Jeg ferdes stort sett på plasser hvor det er minimalt med med andre folk og hunder men folk og dyr kan jo dukke opp over alt. Jeg har snørekjørt mange år med Alaskan Malamute, Siberian Husky og Grønlandshunder, med noe dårligere kontroll en hunden jeg har idag, men jeg har aldri følt behov for denne hurtigutløseren. Tanken er å bruke denne ved eventuelle fall? Rakker man å bruke den?
    3 poeng
  6. Her er det bare å ta kontakt med potensielle aktører. Noen eksempler: Better Moments, Henningsen Transport & Guiding, Svalbard Adventures, Hurtigruten, Poli Arctici, Arctic Adventures, Spitzbergen Adventures, Basecamp Explorer, Svalbard Explorer osv.. Det er mange å velge i, Henningsen har beltevogn som kan være mulig å gjøre transporten med og mulig det kan bli omtrent like rimelig samt mye mer komfortabelt? Vedr. båt fra Isfjord radio er nok det aktuelt kun i sommerhalvåret (fra ca midt i mai vil jeg tro), Henningsen er en av aktørene som kan være aktuell også der i tillegg til Basecamp Explorer som driver tilbudet på Isfjord Radio. Så sent på sesongen kan det være ganske tunge og kjipe forhold en del steder avhengig av hvor tidlig vinteren slipper. For deres egen sikkerhet og for seriøsiteten i bransjen, bruk en aktør som er medlem av Visit Svalbard. Medlemmene finner du her: https://www.visitsvalbard.com/informasjon-for-besokende/aktivitetsleverandorer
    3 poeng
  7. Det ble en Rab Neutrino 800 (ikke årets modell) til en grei pris - ikke superbra! Liker den grå og røde fargen bedre enn årets, men begge er bra. Rab Neutrino er romsligere enn WM Antelope, litt varmere (ikke mye), noe tyngre og med 800 Nikwax dun vs 850+ Antelope. Litt romsligere hette, uten å bli for stor. At den er såpass romslig oppe veide tyngst (comfortfaktoren). Nikwax er ingen ulempe under åpen himmel, men absolutt ikke et must. -20?......tja, er fornøyd med -15. Mener en her på forumet sov bra i -20. Har fortsatt bare tre soveposer, som for meg er nok Så var der (n+1).........
    2 poeng
  8. Hei Foto viser vel ikke trekkselen? Jeg ville gå for en nomesele og etter min mening passer Non-stop ikke så bra på en så kraftig hund. De passer bedre på smale settere. Jeg bruker selv Troll nomeseler på mine 2 huskyer. Hunden vil jo bli en del kraftigere med alderen. Den er stadig unghund. Jeg fremstiller selv kjørestrikk, fordi standard ikke er sterke nok i strikken for 2 huskyer. Uansett blir det rykk og nap. Som @Ignifer sir så er det viktig å innlære høyre/venstre, stopp, holde høyre/-venstre ved passering i løype og sti (tenk på sykkel senere!). Og så langsom da på utforkjøringer. Også til almen dirigering av hunden på tur. Huskyene kan faktisk disse ting, og jeg imponerer stadig forbipasserende ved å dirigere dem utenom hindringer. Nyttig også på fjellet rundt om viekratt steinur. Akkurat langsom går det litt dårligere med. De vet så utmerket hva det er, men det fungere bare noen sekunder. Jeg har brukt skjøtekrok med en liten stropp https://www.biltema.no/batutstyr/battilbehor/skjotekrok/ som panikk-utløser, men den kan utløse ved en feil, når man kommer bort i stroppen. Så nå bruker jeg "danske-bremsen" viss farten blir for stor. Løse huskyer forsvinner etter andre hunder og jager alt fra mus til elg. Så de er fast forankret til meg - eller noe annet. Baggen beltet ser fornuftig ut, men jeg har aldri prøvd det. Umiddelbart ville jeg foretrekke et belte med hanefot foran, så beltet ikke snur sig ved sidetrekk. Jeg bruker hjemmegjort belte som er beskrevet tidligere. Elgen
    2 poeng
  9. Jeg er ille glad i mitt baggen kjørebelte, den har en super enkel hurtigløser, + at den er veldig behagelig om man har en sterk hund mtp den har strikk rundt hele beltet. Og av strikkobbel så bruker jeg mr sitt, god strikk, mitt trekkmonster har ikke ødelagt den enda (ho har et stort forbruk på strikker), og det geniale med kobbelet er atter du kan variere lengden på kobbelet ganske enkelt.
    2 poeng
  10. Eg har nytta ein eller annan variant av kjørebelte frå Man Mat og Non Stop, med karabinere, evt panikkrok dersom du har ei bikkje det ikkje er krise å miste. Eg brukar karabinere, då det er krise å miste den type bikkjer eg er på tur med. Likar best den strekkavlasta lina frå Man Mat. Den er passe stretchy, forsvinn ikkje for mykje kraft, og passe lang. Alternativt lag sjøl.
    2 poeng
  11. Samme erfaring som @SnorreL, -1 ift antall personer som oppgis på telt foretrekkes når det brukes på vinteren (barna vokser, og soveposene blir relativt store). Og tunelltelt som Keron GT og Helsport Spitsbergen 3 gjør at man slipper kryping/åling. (Spitsbergen 3 har forøvrig 180 cm bredde på innerteltet, dvs stort 3 P telt som er bedre en mange andre 3P telt til 3 personer vinterstid) Sommerstid så funker det med mange andre mindre telt.
    2 poeng
  12. Jeg har vært en del på tur med barn på 7 og 10 år i et 140 cm bredt kuppeltelt (Hilleberg Staika). Vinterstid med ett barn i dette teltet har jeg prøvd en gang, men det er mildt sagt trangt og masete synes jeg. Det er greit sommerstid, men trangt og noe vi nå har sluttet med og gått over til tremanns tunell. Så du slipper å krype over alt i et slikt Husky, men du vil nok i stedet ha det grisetrangt. Vårt vinteroppsett nå er Helsport Svalbard X-Treme 3 High Camp dersom jeg har med ett barn, og Hilleberg Keron 4GT hvis jeg har med begge kidsa. Sommerstid med ett barn er Hilleberg Staika fint mtp lite fotavtrykk og med begge på sommertur har det vært Helsport Spitsbergen 3 Camp, men det selger jeg nok snart.
    2 poeng
  13. Host, kremt... tur planlegger.. host... 😂
    2 poeng
  14. Vel, sannelig går den fort tida og egentlig bare fortere og fortere jo eldre man blir, eller sånn føles det i alle fall. 2019 er snart historie og da er det vel på tide å oppsummere turåret 2019. Synes ikke jeg har vært så mye ute, men når jeg begynner å se nærmere på det så blir det da litt likevel. Tenker vi får starte helt på tampen av 2018, og planen var å feire nyttår sånn rundt Heimdalen et sted. Målet var vel egentlig Sandbakkbue ved Øvre Heimdalsvann, vinterstid er det jo et stykke lenger å gå inn dit enn på sommeren siden Valdresflye er stengt. Men vi parkerte nå ved Maurvangen, lasta opp pulker og la i vei oppetter vegen. Ny episode av nasjonale turistveger til fots der altså, ser potensiale for en føljetong her. Dårlig skiføre så måtte gå på beina. Hadde ei teltnatt sånn omtrent ved Heimdalsmunnen hvor det fortsatt var mulig å få inn noen røyksignaler fra yr.no. Været tilsa at det kunne bli friskt og problemer med å komme seg ut igjen, så det ble noen raske endringer og nyttårsaften på hytte i Rennebu i stedet. Tur er tur, men nyttårsturen ble da hyttetur og ikke telttur, jaja .. begynner å bli vant med å reise etter været. Perfekt start på det nye året! Teltnatt ved Heimdalsmunnen og Nasjonale turistveger til fots ... Første overnatting ute i 2019 fant sted ved Honsjøen i Maura i anledning nybegynnerkurs i vinterfriluftsliv ei helg i januar. Fin liten skitur med pulk og trivelig kveld med bålbrenning og skravling. Kurset ble for øvrig holdt av Lengetur – ekspedisjon for dummies og kan anbefales om man har lyst til å prøve vinterfriluftsliv, men ikke er helt sikker på hvordan, eller om man rett og slett har lyst på turselskap. Riktig så trivelig var det. Nybegynnerkurs i vinterfriluftsliv ved Honsjøen i Maura Februar forsvant i skidager og hundelufting. Det var skiføre på hjemmebane og jeg satt brede meier på sparkstøttingen og spente bikkjene foran. Det må jo da sies at bikkjene mine er bare passe duganes som trekkhunder og det gikk til skogen (helt bokstavelig) rett som det var. "Trekkhunder" du liksom ... høyre, venstre, samma det ... vi streiker! Mars bød på isfiskehelg i Femundsmarka, vi losjerte på Litjrennbua som ikke akkurat kan skryte på seg verdens beste isolering (type ingen) men det er vedovn der og det var en trivelig helg. Undertegnede fikk prøve seg på ski i løssnø og hadde blitt der til snøen smelta om ikke noen hadde hjulpet meg opp igjen og reisefølget tror jeg har avlagt ed på at abbor ikke skal sløyes, men flås i fremtiden. Men finfin tur og Femundsmarka må man jo tilbake til. Isfiskehelg i Femundsmarka April og påsketur startet med topptur på fjellski til Kolåstind, det er vel det skumleste jeg har gjort i år og jeg tilhører vel et lite mindretall som kan si at jeg har gått på ski opp – og på bena ned hele turen til Kolåstind på snøføre. Men pytt! Det var jo en fantastisk tur i strålende sol og resten av påsken ble jo like bra med tur til Flø, tur til Utvikfjellet, Kråkenes fyr, Sankta Synneva-hornet og snørekjøring med hund i Tafjordfjella. Drømmepåske! Påsketur til Vestlandet Et av høydepunktene i april er jo Orrhaneleik og prøver å få til en natt hvert år. Så også i år, så det ble ei natt på Finnskogen, og en påfølgende tur til Dronningens utsikt dagen etter. Har for så vidt tenkt for meg selv at jeg burde få tatt med hengekøya og tilbrakt ei natt der og få en fin soloppgang. Som tenkt så gjort så det gjorde jeg allerede helga etter, soloppgangen var riktignok så som så .. men turen og selskapet var bra. Deretter dro vi videre til Kongsvinger kommunes høyeste topp Rafjellet, Hokåsen utmarkslag har ei åpen hytte stående der så ble ei natt der også. Mai forsvant i en fei, men fikk til en tur til Nore & Uvdal og en dagstur til Dusetind (både toppen og hytta) og Dusehesten helt i slutten av måneden. Kjekt med Nore, et utall fjellturer å velge mellom så sant ikke dørstokkmila blir for lang. Dusetind Juni, året er jo allerede halvgått hvordan skjedde det? Jaja .. planen var en Sunnmøretur, men været var atter en gang ikke samarbeidsvillig så det ble Oppdal i stedet. Bårdsfjellet, Gjevilvassdalen, Ålmanberget og hytteliv. Fikk besøkt et par av Trollheimens smultringer og lekt litt turister på vei hjem. Atter en finfin tur i bra selskap. Oppdalstur Noen kommunetopper ble det også i juni, Årkjølen, Søndre fjellsjøhøgda, Bjørnholen og Kohinor ble krysset av i kommunetopplista på peakbook. En liten spasertur på Hardangervidda ble det også tid til, bare en dagstur riktignok, men med utgangspunkt fra Solheimstulen fikk jeg nå tatt meg en brukbar runde. Er fint på Hardangervidda, må vel se om jeg klarer å få tatt meg en tur over litt flere dager og med telt der på et eller annet tidspunkt. Snartur på Hardangervidda, utgangspunkt: Solheimstulen Mens de fleste andre koser seg på ferie jobber jeg hele juli, det er selvvalgt så ikke noe å klage på også er det jo deilig stille på kontoret hele sommeren og jeg reiser på ferie når alle kommer tilbake. Ble dårlig med tur da, i juli måned, men det var jo bare for at jeg skulle ta det igjen i august! For ferien skal jo selvsagt utnyttes til tur! Startet med noen fine dager i Reinheimen, hytte til hytte tur. Deretter videre på roadtrip gjennom Romsdalen, til Mardalsfossen, over Aursjøvegen og nordover til Snåsa, Leka, Brønnøysund, Vega, Herøy, Dønna og ned igjen til Fiplingdalen og en svipptur til Børgefjell Nasjonalpark. Mange mil i bil, men ble da sannelig noen kilometer og høydemeter for bena også. Finfin sommerferie! Denne står på planen til et annet besøk i Tafjordfjella Dønnamann og De syv søstre sett fra Herøy Lovund sett fra Dønna Har blitt noen returer i år også og første helga i september var en slik. Retur til kommunetopper i Sør-Hedmark, annet selskap, men like trivelig og en ny kommunetopp: Elgklinten i Åsnes. Opp grensegata for å finne kommunetopp i Åsnes Det var ikke noe utsiktstopp akkurat så vi får ta bildet ved grensevarden istedet Høsten i fjellet er så fin! Altså det er stort sett fint i fjellet, men høsten er litt ekstra fin. Høstens fjellturer har funnet sted i Sjodalen og Leirungsdalen i finfint selskap, en helg i september og en helg i oktober. Høst i fjellet: Sjodalen og Leirungsdalen Da er vel turåret oppsummert så langt, er jo en stund igjen enda så kan jo ikke sette punktum riktig enda. Må vel i gang å se på en romjulstur kanskje, og deretter er det bare å starte turåret 2020 med friskt mot.
    2 poeng
  15. Hundene og jeg hadde kniven med på kaffekoketur i ettermiddag. Det var litt fuktig i skogen, så "Femund Spesial" sørget for splitting av ved til kvistbrenneren, dele opp ei hundepølse i to, og lage solide gnister (funket bra etter noe grovbryning på bladryggen) for å sette fyr på medbrakt tørr bjørkenever. Alt gikk så bra, så. Slira er av typen "Safari", med beltehempa stramt midt på slira. Dermed sitter kniven trygt høyt oppe på hofta. Og selvsagt umulig om man bruker sekk med hoftebelte. Men jeg bruker et solid lærbelte utenpå jakka der kniven og et kamera henger nydelig og hendig plassert. Dagstursekken har ikke hoftebelte. Jeg liker slira så godt at jeg som nevnt tidligere venter ei ekstra i posten, slik at min gamle Femund Standard ikke blir misunnelig.
    1 poeng
  16. hei jeg kjøpte for over 40 år siden en brusletto Stor Halling i fabrikksutsalget, som dengang hadde mange 2.sorterings produkter. Det var et lite "nick" på ryggen, som er slepet bort for lengst. Den er av laminert stål, men selvfølgelig ikke rustfri. Jeg har brukt den til alt inkl. snekring med bruk av hammer på rygge. Merkene kunne senere slipes bort. Så den har holdt til alt og er akkurat fortung nok til litt hugging. Sliren derimot var noe herk, så jeg gjorde en ny slire selv etter "indiansk" modell. Den gang hadde jeg forlest meg på "den siste mohikaner" og Ingstad. Ellers har jeg litt sans for "Hunter" modellen, fordi den er slank, men med bredt blad. Derfor er den velegnet til brødskjæring, matlaging og smøring. Femunden er sikkert en bra kniv, men jeg liker ikke de kolorerte laminatskafte. Jeg har fremstillet en fulltangekniv til en elgkalv med greenheart treskjefte. Meget hardt, merkelig tre, som er brunt, men blir grønt når det blir "solbrennt" Elgen
    1 poeng
  17. Store fjell, varkre bilder, og utviklingen av frikjøring siste ti år (+ irriterende reklamesnutter fra youtube innimellom), verdt en litt større skjerm en telefon.
    1 poeng
  18. Fikk kniven min i dag. litt vanskelig og få ned i slira å kneppe den igjen men regner med dette går seg til ved bruk. Hadde nok ikke betalt 2000 for den men syntes 500 var en fin pris på en så fin kniv. Skal leke med den i noen uker og gi tilbake melding etter det.
    1 poeng
  19. Jeg er veldig fornøyd med Baggen hundeførerbelte med strikkfjæring (leveres i 2 forskjellige styrker, jeg har 2 lokomotiver foran så har gått for den sterkeste strikken) og kombinerer gjerne med et Baggen bånd med strikk også. Hurtigutløser her er webbånd med klikklukking.
    1 poeng
  20. Minnesund blir sånn ca midt i mellom, og da er jo Romeriksåsen-Nannestad nærliggende sted. F.eks start fra Brovoll. Skiforeningen melder om bra forhold der nå https://www.skiforeningen.no/utimarka/foremelding/romeriksasene-nannestad/ der finner du mer info. F.eks Scooterspor opp til Avalsjøen.
    1 poeng
  21. Det ville jeg også ha gjort dersom kniven ble kjøpt til full pris. En annen sak er at de burde ha kommet med et forslag til løsning da jeg klaget, i stedet for total taushet.
    1 poeng
  22. Det står jo der på nettsiden at det er livstidsgaranti mot produksjonsfeil. Jeg ville sendt i retur.
    1 poeng
  23. Både Baltoro og Xenith har regulerbar rygg, men innenfor gitte intervaller.
    1 poeng
  24. Kjenner ikke teltet, men stusser litt over størrelsen. En voksen og to barn i et tomannstelt må da bli forferdelig trangt? Med indre bredde på 150 cm er det kanskje bredere enn de minste tomannsteltene, men med vegger som skrår innover vil det være trangt. (Ser ut til at helsport sine ofte ligger på 135 cm.) Det er vel mer eller mindre opplest og vedtatt her inne på forumet at man (i alle fall på vintertur) bør ha telt for en person mer enn man er. Barn på 7 og 10 trenger mindre plass enn to voksne, men ikke så lite som én. Skal du bruke brenner i telt med tre pers ville jeg vurdert firemannstelt. Eller 3-manns med stort fortelt.
    1 poeng
  25. Jeg er 179 og har ML 6,0 og Puma 6.0, og det funker fint. UL er en trangere pose, og vil kanskje føles tightere, avhengig av omkretsen på innholdet;-)
    1 poeng
  26. Ensom på Høgjæren? Alene, men ikke ensom? Det var i hvert fall ingen andre på tur denne onsdagen i begynnelsen av desember. Det var flere biler på Topdal (min) enn på Holmavatn. Nå var det ikke bare fravær av folk og fe, som gjorde det litt spesielt å gå tur på Høgjæren denne dagen. Det var tåke. Det er litt spesielt å gå slik alene inne i en tåkedott. Det blir, nesten uansett «litt ensomt» og det på en plass som det oftest er høy himmel og sol, eller mye vær – regn og vind. Denne dagen var det altså tåke. Og ingen andre ute og gikk. Nå trenger jeg egentlig ikke selskap på tur. Det har likevel blitt tur med følge – Bestyrerinnen eller Broderen som oftest - den siste tiden. Hvorfor ta ut på tur når det ikke er mulig å se noe? Tåka skjuler omtrent alt. Det ble ikke noen søndagstur og værmeldingen var raus med å love både vind og regn for de neste dagene. Det er, tross alt, kjekkere å gå tur i oppholdsvær og tåke, enn i regn og vind. Vinteren har forlatt oss. Det var 6-7 grader da jeg kom til parkeringsplassen i Topdal. Det pleier ofte å være litt fuktig når tåka legger seg nedpå. Denne dagen var det nesten tørt. Jeg hadde tatt på de nye ALFA Impact skoene. Det kunne på mange åter passe godt å teste ut om disse skoene var tette. Nå har jeg aldri opplevd at Walk-King har lekket vann i starten. Gore-Tex`en holder stor sett et år. Det skal bli litt spennende å se hvor lenge membranen holder på de nye skoene. Det er i hvert fall helt sikkert at Impact skoene er lettere å «gå inn» enn Walk King. De tilpasset seg foten omtrent på første turen. Bare det er verdt noen kroner – ganske mange for min del. I tillegg har jeg aldri tidligere opplevd at knuten på skolissene holder, på nye sko. Her har jeg ikke problemer med skolissene i det hele tatt. Men tunge er de. Det merkes. Jeg har i det siste brukt lave Salomonsko. Vektforskjellen merket jeg godt på slutten av dagens tur. Jeg snublet borte i steiner etter hvert. Et tydelig tegn på at jeg begynner å bli trett.... Hvor lang skal en onsdagstur være?. Jeg startet mot Synesvarden og fortsatte til Steinkjerringå. Det var planen bare å gå samme vei tilbake. Nede ved Steinkjerringå, begynte jeg å fable om å gå mot Holmavatn før jeg tok opp mot Synesvarden. Opp og ned er omtrent 1 mil, og det bruker jeg noe over to timer på. Rund Holmavatn blir det 13 kilometer og omtrent to og en halv time. Det ble til at jeg tok om Holmavatn. Nå ligger parkeringsplassen der en del lavere enn Synesvarden og Steinkjerringå. Nedover mot Holmavatn forsvant tåka og det ble mulig å se utover Jæren – og vindmøllene. Selv om det er synlig over hundre vindmøller fra Synesvarden. Jeg hadde ikke sett en eneste, Heller ikke savnet synet av de. Det var likevel ganske kjekt å se landskapet dukke fram av tåka for rett etter å forsvinne inn i tåka igjen. Som nevnt begynte jeg å snuble borte i steiner etter hvert. Jeg kunne kjenne at jeg hadde vært på tur – opp og ned høyder. Nå var det trening jeg var ute etter, og på parkeringsplassen ved Topdal var jeg godt fornøyd med dagens tur. En grei gjennomkjøring på en onsdag. Les hele artikkelen
    1 poeng
  27. Mulig at Brusletto har nisser i staben nå i julestria?
    1 poeng
  28. For en utrolig fin melding å få! Tusen takk for fine ord! Bare si ifra om du har ønsker til ny funksjonalitet eller tanker om forbedring av eksisterende!
    1 poeng
  29. Her er vel svar til TS. https://fedon.no/tema/noen-vanlige-sporsmal-om-lavkarbo/
    1 poeng
  30. Jeg har mange kniver fra Brusletto, og jeg har alltid vært veldig fornøyd. Min standardversjon av Femund er helt strøken! Slira også. Men til denne spesialutgaven får det meg til å mistenke at de har valgt ut en slags 2sortering av kniver. Kan i alle fall virke slik på min. Den store chipen (1 mm. er mye i eggen til en kniv ut av eska) i eggen ødela mye, men grovbryne har nå fått den halvert i alle fall. Er jo litt redd for at en stor chip kan forverres ved bruk. Bortsett fra eggen er det kun det jeg vil karakterisere som småfeil. Kniven er bra den, men ikke verdig som "spesialutgave" etter mitt syn. Men det som erger meg aller mest er Bruslettos totale taushet ang. klage på produkt.
    1 poeng
  31. Jeg fikset saken på samme måte som jeg gjorde med en av sameknivene mine: Brukte grovbryne på bladryggen de ca. fem cm. nærmest skaftet, slik at jeg fikk en skarp kant. Stålet er hardt nok til tennstål på Femund, men spesialversjonen er polert slik at den ikke har skarp kant på bladryggen. Metoden fungerer også på samekniver som ikke er herdet på den nye måten der kun eggområdet er herdet. På disse viser det seg at stålet i resten av bladet er så mykt at tennstål ikke fungerer. Bryning av ryggen gir et par gnist, men stålet gir etter og kantene rundes. Dette skjer både med min nye Strømeng 7"" classic, og 5". På min eldre 8" fungerer altså bryning. Og som sagt bladryggen til Femund spesialversjon. Jeg vil ikke bruke stålet nærmest fingervernet fordi sjansen er for stor til å treffe og ødelegge selve eggen. Men har man en egen "striker" til tennstålet er jo alt dette et ikke-problem. Eller om man bruker fyrstikker. Jeg hadde forresten Brusletto på Messenger igjen i dag, der jeg etterlyste min siste ordre igjen (ekstra slire til Femund), siden ordreoversikten viser at den er mottatt. Jeg ville selvsagt viten hvem som hadde mottatt den siden det ikke er meg. Svaret var at "mottatt" i ordrehistorien betyr at varen er sendt fra dem, ikke at kunden har mottatt den. Ehh..javel.. Ellers ble det heller ikke denne gang sagt noe fra Brusletto om min klage fra i går.
    1 poeng
  32. Da er ihvertfall knivene kommet i hus her. Litt ujevnheter i bladene, men innafor som julegave til tenkte motttakere. Disse vil bli brukskniver, og få mer "historie" i utseende etterhvert.
    1 poeng
  33. @Ivan Lé Hjelmeland Jeg har ingenting jeg lurer på, jeg ville bare gi deg skryt for jobben du har gjort med denne appen. Har hatt den en stund, men overga meg 100% til appen i sommer for å teste den fullt ut, og har ikke sett meg tilbake siden. GPS har ligget ubrukt i sekk og pulk siden. All honnør fra meg til deg og stå på videre
    1 poeng
  34. For energi på tur kan du legge til mer fett. Det har høyest energitetthet.
    1 poeng
  35. Min gode venn Christian og jeg ble enig om at en ukestur i begynnelsen av september passet bra i år, vi hadde kommet frem til endel plasser å legge turen til rundt om i det ganske land. Vi ville treffe med været og da er det greit å ha noen alternativer. Vi snakket om Pasvik i nord, Jotunheimen i midten og Hardangervidda i vest, men endte opp med å dra til Femundsmarka i øst. Leirbål, koieliv, furuskog og et variert landskap fristet. Vi ville dra en plass hvor vi ikke hadde vært før og en skikkelig rundtur med ny leir hver dag var i tankene. Vi kikket på kartet og fant ut at det å følge vassdraget Mugga inn mot svenskegrensen og tilbake igjen virket som en spennende ferd med utgangspunkt fra Langen Gjestegård. Sekken ble pakket, bilen ble fylt og gasspedalen ble tråkket på i seks timer til vi parkerte ved siden av jordet på høyre hånd i enden av grusveien. Med skarvene snøret godt rundt ankelene og fiskeørna montert på rygg gikk vi innover i villmarken. Stien innover den første biten er bred og god, ingen problemer med å tilbakelegge en god del kilometer på denne veien selv med tung sekk på rygg. Lufta er frisk og klar, bjørketrærne har såvidt begynt å gulne. Høsten har allerede ankommet her oppe, noe som passer meg godt siden jeg for lengst er lei av sommervarmen. Det tar ikke lange tiden før vi passerer Lorthølbua og vi kan kjenne lukten av røyk som sniker seg opp i neseborene fra pipa der borte. Vi har ikke tenkt å gjøre leir der inne inatt, så det gjør ingenting at folk har innlosjert seg på den særegne tømmerkoia. Magen melder om at påfyll av næring er nødvendig og en rask lunch blir arrangert rett etter passeringen av den første tømmerrenna som minner om en svunnen tid. Tømmerrenna fra gamle dager En rast og en kikk på det digitale kartet Kroppen er mett og sjelen i høygir, pakning på og videre innover. Vi tenker på å gjøre leir et sted ved utløpet til Mugga der den renner ut i Femunden, vi har sett på kartet at en odde rett etter tyskerbrua ser lovende ut. Lite vet vi at det er tilrettelagt for leirliv her nede på denne plassen. Vi ankommer brua over Mugga og ser bort på tiltenkt leirplass, et gledelig syn møter oss da vi ser ferdig vedstokker stablet opp mot et tre. Her er det bare å sette øks og sag til verks og rigge seg til. Det er såklart perfekte hengetrær til Amokene våre på leirplassen, med kveldssol og sjøutsikt attpåtil Kan ikke klage på utsikten fra køya Første leirbålet Til den første middagen har vi tatt med entrecote, pasta fylt med trøffel og bearnaise. Det er verdt sin vekt i gull. En fantastisk kveld er det med god mat og rødvin i koppen, en behaglig start på turen. Det nytes vel og lenge til gjespene melder seg i kø og kroppen blir sløv, Amoken frister under tarpen - god natt. Neste morgen våkner vi til den umiskjennelige lyden av regn som hamrer ned på duken, vinden slår inn fra vest og væromslaget er et faktum. Yr har meldt om vekslende vær hele uka, men alt av utstyr er pakket ned i vanntette poser og ytterlag med lette klær av goretex er med. Vi blir liggende en stund å lytte til været, tørre og varme i posen. Men tilslutt tar kaffetørsten overhånd og morgenrutinene må iverksettes, primus tennes under tarpen og vannet settes over. Det skal lette i tolv draget, så vi tar det helt med ro før vi rusler videre på vår ferd videre innover i marka. Vi har sett for oss leir nede ved Svartsjøen en plass, har hørt det skal være fin fisk å få i dette vannet og. Etter nærmere titt på kartet så ser vi at det ligger en tømmerkoie like vest for Svartsjøen og det frister å ta inn på en sjarmerede litta hytte idag, vi setter kursen mot denne som heter Gubbtjønnbua. Sekken er lettere etter matfesten igår, men det merkes på skuldrene at den fremdeles er litt for tung. Det ligger et par kalde halvlitere med forfriskende øl oppi der, de forsvinner ikveld vet jeg. Det hjelper å få av noen kilo de første dagene når man er på tur, vandrerlivet blir fort mye trivligere da. Furutrær er noen fine folk Noen har gitt seg ende over Vi går cirka ei halv ei før vi trer av stien og inn i terrenget, vi går straka vegen bort til Gubbtjønnbua og tror det går greit. Men her går det mye opp og ned og tjo og hei, pulsen får seg et ekstra gir og svetten står horisontalt ut fra pannebrasken. Vi tråkker gjennom kratt, stein og skog med bestemte steg og støkker opp et helt symøte av tiur type røy rett foran nesene våre, om vi ikke hadde nådd makspuls ennå så fikk vi det i allefall nå. Etter litt slit så ankommer vi tømmerkoia og den er tom for levende vesen, det setter vi pris på. Vi finner frem matposen og tar oss til rette i den flotte bua. Det er et idyllisk lite vann i forkant med en tilhørende bålplass, her skal vi kose oss resten av dagen. De to kalde halvliterene som jeg snakket om skal virkelig smake nå. Bålet blir fyrt opp og utstyr hengt til tørk etter nattens uvær. Gubbtjønnbua i all sin prakt Gubbtjønna ligger som et speil idet sola sier takk for idag og god kveld Ny dag truer med et gjesp idet vi lukker opp øyene inne på koia, det er kjølig i stua og vedovnen fyres opp og morgenkaffen settes på. Kokekaffen blir målt opp til øyene på ørreten som er hanken på trekoppen min, det er perfekt mål for en god og sterk kaffekjele. Havregrøten blir inntatt med rosiner og kroppen blir fylt opp med energi. Idag skal vi opp i bjørkeskogen på snaufjellet, nærmere bestemt Nedre Muggsjøen. Vi vet ikke helt hvor vi skal gjøre leir idag, men finner nok en fin plass der oppe langs Mugga. Vi pakker sakene og legger i vei, ørreten blir prøvd på i Svartsjøen men vil ikke bite på. Det er gråvær i lufta, men den gule kula skal hilse på senere idag påstår de vise. Møresilda gjorde ikke jobben i Svartsjøen Myrlandskap er vakkert på sin egen måte, dog kanskje ikke det gjeveste underlaget å vandre på Sekken er blitt forsynt av ned til idealvekt og vandringen går nå som en lek. Med lette sprett bortover myrkanten ser vi frem til å komme opp på fjellet. Det stadig skiftende terrenget med tykk furuskog, myrlandskap, mangroveskog med tett bjørkeskog og et teppe av bregner langs bekkene og steinete flater er noe som gjør det artig å ferdes her oppe. Vi går stadig inn i nye biotoper og fryder oss over kontrastene sammen med det skiftende været. I enden av et større myrområde ser vi en ny tømmerkoie komme innenfor synsvidde, Langmyrbua er navnet på denne. Den ligger vakkert plassert til i en lund av høye bjørketrær i et ellers åpent landskap. Vi smetter inn i bjørkelunden og gjør unna dagens lunch på bålet her. Bacon og potetmos blir arrangert i flammene og livet leker. En vakker plass som tatt ut av eventyrene til Tolkien Kokkelering på lavt nivå Kaffen er klar for Christian og Christian er klar for kaffen Etter tidenes lunch i villmarken valser vi videre fra Langmyrbua til Nedre Muggsjøen, en fin etappe for to fine karer. Reinsdyrene dukker opp på vår høyre flanke og følger oss et stykke oppover, alltid et hyggelig møte inne i denne villmarken. Vi løper grasiøst side om side med Rudolf og de syv hjelperne bortover steppene mens det synges Circle of Life av full hals og plutselig er vi ett med den allmektige naturen... Vel det var kanskje ikke helt slik det var, men en liten periode der føltes det sånn. Etter at den verste rusen fra Moder Jord hadde roet seg, måtte vi kikke litt på kartet for å se at vi ikke hadde løpt oss helt av sporet sammen med reinsdyrene. Nedre Muggsjøen blir nådd og leting etter passende leirplass blir igangsatt. Vi kommer oss frem til stedet der hvor Mugga må vades oppe ved Nedre Muggsjøen, det finner vi ut av at vi vil gjøre imorgen og leirplass må bli etablert for dagen. Etter litt snoking i nærområdet finner vi fire fine furutrær som står som i hvert sitt hjørnet av en firkant, det kunne ikke passet bedre for et Amok og tarp oppsett. Vinden drar seg opp litt fra vest igjen og vi setter opp tarpen som vindskydd, Christian gjør det enkelt og legger seg rett på bakken mens jeg vil henge i trærne da jeg syns det er så gøy. Etterhvert finner vi frem fiskestenger og vi følger Mugga i et flott elveparti mot selve innsjøen, med kveldsolen rett imot blir dette en spektakulær kveld og hyggen er til og ta å føle på. Fisken uteblir igjen selv om det nappet et par ganger i innløpet til Muggsjøen. Perfekt leirplass Nydelig kveldstur langs Mugga Et tre som får Christian til å fundere på hvordan verden er skrudd sammen, filosofen kan dukke opp i oss alle her ute. Våkner opp etter en rolig natt fylt med merklige drømmer og ser ut fra køya mi at frosten har lagt seg i landskapet, minusgrader i luften og det blir en kald affære når man skal ut av posen. Fort på med ullundertøy og få fyra opp primusen, sulten som en bjørn og kaffetørst som Herman Friele. Christian og hunden Zelda kryper frem fra under tarpen til duften av nykokt kaffe, sola dukker etterhvert opp over horisonten og varmer opp mennesker og dyr. En kald morgen Om litt er kaffen klaaaaar Etter en kanonbra morgen og når sola har fått tatt tak, gyver vi løs på dagens etappe mot Muggsjølia. Dette er en gammel seter hvor drifta ble avviklet på slutten av 1800 tallet og det skal visst ha skjedd uforklarlige fenomener her, Stor Hans pleide å slå kniven i veggen over seg når han skulle sove her fordi han mente det var et vern mot onde krefter og ha stål over hodet når man sov. Her skal vi innlosjere oss for natten og vi satser på et folketomt hus der borte, det er to åpne koier på den lille setra. Et fantastisk traskevær er det mens vi går langs den store innsjøen som ligger flatt i en luft uten vind, fiskestanga blir svunget innimellom for å se om prikkepetter er i siget. Det vaker grov fisk langt utpå, men man rekker ikke ut til den uten flytende fartøy. Muggsjølia blir ankommet utpå dagen, ingen folk å se. Deilig. Blikkstille er Nedre Muggsjøen i morgentimene, fantastiske sydenstrender er å finne flere steder rundt denne innsjøen. Muggsjølia er en trivlig plass for vandrere, det er sus over denne plassen. Man kan nesten føle den gamle virksomheten i lufta her selv om det er over hundre og noe år siden det var aktivitet her inne. To vann ligger i nærheten kalt Muggsjølitjønna og Stortjønna, det fiskes i begge disse vannene på ettermiddagsturen. Fisken uteblir som vanlig, vi ser heller ingen smatting eller rulling. Sol blir til regn utpå kvelden og vi fyrer opp i ovnen, sveler blir laget på den gamle Jøtulen og vi setter oss ned i Helinoxene ved døråpningen. En cubaner blir tent og en franskmann havner i koppen, da kan kvelden bare komme. Et lys er tent på setra Det kokkeleres sveler til kvelds på ovnen i koia på Muggsjølia Christian og Romeo Julieta har en hyggestund Kartet studeres for de neste dagene Det er fremdeles grått og vått ute når vi våkner opp dagen derpå, det skal vedvare resten av døgnet så ingen vits å vente på bedre tider. Pakning på og komme seg avgårde ut i regnet. Vi har lyst på fisk nå, og ser for oss å finne det i de stilleflytende elvepartiene av Mugga. Vi setter kursen ned i skogen igjen og mot en tømmerkoie som ligger bra til med tanke på akkurat dette. Grunnhåbua tett på Mugga blir dagens mål. Dråpene plasker ned med vinden og det er godt å ha hode under en vanntett hette på Norrønajakka, om en stund ser vi furuskogen igjen og stuper så ned i denne beskyttende atmosfæren iform av store gamle bartrær. Rusling i regnet Det er høstpreg i marka Grunnhåbua har kanskje turens fineste beliggenhet med villmarksskog av gamle furuer og bjørk på alle kanter og Mugga som renner stille forbi bare et steinkast unna, dette er virkelig en perle. Her bestemmer vi oss for å bli i to dager, og bare bruke dagene til å suse opp og ned langs Mugga på leit etter vak og passende plasser til kaffekok. Nydelig vær er i anmarsj imorgen og vinden skal død ut, tid for villmarkshygge på høyt nivå. God morgen sier skogen Sus og dus i villmarken Det er virkelig bare å nyte skogens ro og fylle lungene med frisk høstluft Velkommen inn i varmen Mens vi spiser duggul ved et stille parti litt lenger opp i elva ser vi det begynner å vake. "Gå å få tatt opp den fisken da Christian, så får vi hvertfall en fiskemiddag på denne turen" Og gutten trenger ikke å bli bedt to ganger før fluestanga svusjer frem og tilbake over hodet og fluesnøret legger seg flatt utover elva, den duskete flua flyter stille over der det hadde vaket og smatt sier det så sitter den på. Et lite basketak og så ligger det en pen Harr i håven. Middagen er sikret. Christian har funnet seg en helt egen øy Den som fisker får fisk En pen steikefisk av typen Harr Og med det så fyrer vi vårt siste kveldsbål for denne gang og sitter igjen med en fantastisk flott tur i minnene og er glade for å ha fått oppleve nok en ny plass med vakker natur slik som bare Norge kan by på. Takk for oss.
    1 poeng
  36. @Espen Ørud fisker sine egne sønplugger om det mangler. Utifra bildene å bedømme tror jeg røye sitter best 👍
    1 poeng
  37. Dét er en kombinasjon av bredde, materiale og lengde jeg er skeptisk til og grunnen er oppsummert godt i mellomtiden av flere. I tillegg har jeg mistanke om at plasten som er brukte her kan de av typen som ikke er spesielt glad i kulde. Jeg bruker en kombinasjon av 50cm snøplugger og lange brøytestikker til bardunene. Bruker kortere til selve teltet fordi nedgravde stormmatter hjelper meget godt til holde teltet på plass. Man kan godt lage seg teorier om at de aktuelle pluggene KAN fungere under ideelle forhold og snø av en viss kvalitet, men jeg foretrekker å bruke med utprøvde løsninger. Som til sier så fungerer lange kvister osv meget bra der man kan benytte dette. (Mye av stedene jeg ferdes med telt på vinteren er det lite kvist og trær så .å ha alt medbragt)
    1 poeng
  38. Jeg fikk penger til friluftsutstyr til bursdagen min i dag og har akkurat kjøpt meg mitt første liggeunderlag og sovepose som ikke er lånt av far og lillebror, hurra! Det ble Mountain Equipment Helium 800 Cosmos på 50% tilbud, Exped DownMat 9 LW på 35% tilbud og Exped Charkit på 38% hos Fjellsport. Håper jeg blir fornøyd Edit: Også må jeg nevne at vennene mine hadde spleisa på Hennesy Hammock Asym zip til meg ❤️ Bra venner. Nå blir det utenetter!
    1 poeng
  39. Helgetur til Runde og Ørsta, en natt på Runde fyr og en svipptur oppom Rundabranden og Sandshornet. Deretter sesongstart med ski på bena, en runde i lysløypa i Ørsta. Finfin vestlandshelg med @Elisabethsk og @Tessatroll
    1 poeng
  40. Har endelig fått kjøpt noen bilder av meg selv
    1 poeng
  41. Jeg gjentar bare meg selv. Men Hvis man er engstelig for bjørn, skal inn i bjørneland, og tror at en bjørnespray vil bidra til å føle seg tryggere, så høres dette ut som en god idè å ta med. Man får en bedre turopplevelse om man føler seg trygg, og om bjørnesprayen er løsningen så gjør man det. Etter man har vert nok ganger i bjørneland forsvinner kanskje frykten og sprayen. Noen er redd for bjørn, edderkopp, ulv, spøkelser, høyder, vann etc. Det hjelper vanligvis ikke noe at andre sier det ikke er noe å engste seg for 🤷‍♂️
    1 poeng
  42. Det er flere som blir skadet eller drept av kyr (storfe) ute i friluft (innmark/utmark) enn av bjørn, ulv, jerv, gaupe osv. Og det er ikke kviger som kan være skumle, men kyr med kalv. Man skal ikke undervurdere morsinstinktet til ei ku, den angriper deg gjerne hvis den føler at barnet er i fare. Det skjedde senest i Nordland i fjor eller året før.
    1 poeng
  43. I Nordmarka så hadde jeg heller hatt med meg sykkelistspray!
    1 poeng
  44. MEN, fordelen er at du kan handle hjemme på kvelden på dødtid du ikke ellers skulle brukt til noe fornuftig. Eller på natta. I stedet for å stå i kø i en butikk når du helst burde gjort noe annet. I tillegg til kjøringen dit, parkeringen osv osv osv... Og så kunne du oppgitt: "OBS 3 enheter - ønsker samleforsendelse". Noe man gjør etter litt erfaring med netthandel. Spesielt om man handler fra operatører av den typen som omtrent ikke har lager, men bestiller alt fra leverandør i det du bestiller fra dem.
    1 poeng
  45. På søndag knipset jeg varden på Steindalsnosi i senter av bildet, og fikk med noen flere topper i bakgrunnen
    1 poeng
  46. Finfint turvær på sunnmøre i dag. Ikke fornøyd med måten P20Pro kjører skarphet oå og automatisk fargebehandler bilder, men helhetlig er kameraet i den godt nok.
    1 poeng
  47. Jeg har noen telt i samlingen min, men jeg får aldri kjøpt meg det dedikerte vinterteltet... Soloteltetet mitt er Hilleberg Unna, kanskje det teltet jeg bruker mest. Enten alene eller med sønnen min. Nytt for i år er ny farge, byttet ut det røde til et i sand. Familieteltet er et Helsport Fjellheimen Superlight 4. Stort, fint og lett. Basecamp teltet mitt er Helsport Varanger dome 8-10.Ikke så mye å si om teltet, det er helt rått til sin bruk. Til alt annet er det for tungt. (Her ved siden av fjellheimen 4) Har også en eldre lavvo som ikke brukes så mye lenger etter jeg fikk domen. De jeg ikke har bilde av, men som jeg fortsatt har i garasjen er: - Helsport fjellheimen 3 double. Det er helsports svar på kaitum som aldri ble så populært, men som jeg synes er flott. - Mountain Hardwear Alcove 3 gt som egentlig bare samler støv. - Divers tarps og ticket to the moon hengekøyer.
    1 poeng
  48. Pakklister?? Vi var en gjeng på forumet som skulle på en to dagers skitur her for noen år siden. Først var det en av oss som tok med kart over Hardangervidda, istedet for det området vi skulle i. INGEN nevnt. Så var det en som glemte teltstengene på hytta vi overnattet i, så vi måtte snu og hente de, før vi oppdaget at de var med allikevel. INGEN nevnt. Så var det en som strødde salt på grauten i stedet for sukker...INGEN nevnt. Akkurat så jeg glemte noe.. jau.. var vel en som brakk staven også.. jaja
    1 poeng
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+02:00
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.