Artikler

Nord Atlanteren - en seildrøm av de sjeldne

I fjor sommer var jeg så heldig å få reise på en seiltur til et av de mest fantastiske stedene i verden, Grønnland. Der lette jeg etter de perfekte fotturene og klatreopplevelsene i urørt natur. På vår reise krysset vi nord Atlanteren med seilbåt fra Canada sin østkyst over til Grønland, før vi seilte hjem til Norge etter en måned med forskjellige eventyr på Grønland. The Arctic Homecoming er en turdokumentar som virkelig skiller seg ut fra mye annet. Den fanger vill natur, ekstreme opplevelser og en drøm om en ekspedisjon til fjerne strøk.

Legendariske Jotunheimen, en mektig bit av Norges langstrakte land som gir oss en helt unik villmarksfølelse. En følelse av å være ydmykt tilstede i naturens egen råskap. Et sted hvor man kan la alt annet bli liggende igjen der nede og la seg bli oppslukt av de enorme fjellmassivene som stiger til himmels fra langstrakte vidder. De dype dalene som bukter seg mellom kjemper av berg frister med storslåtte eventyr, tindene som stikker til værs blant turkise vann og kritthvite breer kaller på deg for å bli med til toppen av verden. Vi lystrer villig.

Nøkken er lumsk. Han jager efter menneskeliv. Når solen går ned, må du akte dig. Han kan ligge i den store strålende tjernliljen, som du strekker hånden efter. Neppe har du rørt ved den før hengemyren synker under deg, da griper han dig med sine våte slimete hender. Eller når du sitter alene nede ved tjernet en kveldsstund... det dukker minner op, snart ett og ett, snart i flokk og følge, minner med samme varme farve og glans som de speilende stråler mellem blekker og vannliljer. Vokt dig da! Det er strengene som nøkken spiller på. Tjernet tryller minnene frem, og nøkken ligger under og lurer. Han vet at han så lett kan fange oss i det deilig dirrende speilbillede.Slik farer mine tanker da Andersnatten kommer til syne der fremme mens vi kjører innover i Theodor Kittelsens verden. Her inne ved innsjøen Soneren bodde en av norges mest folkekjære kunstner i ti år og skapte evigvarende kunstskatter om tusser og troll og alt imellom. Han har nok tråkket mang en gang inne Trillemarka og funnet både nøkken og huldra ved sine dype tjern langt der inne i skogen, kanskje vi skal vandre i nettopp han sine fotspor på vår ferd gjennom urskogen og opp til snaufjellet.

Jeg bor i et fantastisk fint område med Tyrifjorden i midten. Rundt denne ligger Holleia, Finnemarka, Vestmarka og Krokskogen, så hvorfor ikke gå rundt hele fjorden på en og samme tur. Turen ble på 157 km og jeg startet 16 mai og brukte pinsen på en 12 dagers tur i fantastisk mai vær.

Her for noen måneder siden fikk vi følgende melding her på forumet: Hei Fjellforum. Masse flott turinformasjon. Jeg er en pensjonist på 75 år som ble så irritert på alle engangsgrillene som jeg og kona fant på våre fjellturer at jeg fant på å utvikle en konkurrent. Den har nå vert på markedet i ca 2 år og mottakelsen har vert svært god. Nå nærmer vi oss 4.000 stk. solgte. Ser at dere tester utstyr og lurer i den forbindelse på om dere kunne tenke dere å teste min BarbIQ turgill. Dere finner ytterligere informasjon på min hjemmeside www.barbiq.no Vi sjekket selvfølgelig opp nettsiden og kunne lese om produktet som Arnold Larsen hadde funnet opp. Selve ide'en med reduksjon av søppel ligger veldig i tiden nå, så en test av noe slikt kunne vi ikke si nei til. Det at en entusiast får en god ide og klarer å utvikle et nytt og spennende norsk turprodukt er også noe vi setter pris på.

Planlegging og gjennomføring av en høyfjellstur på tross av litt plager, bør starte i god tid. Min sønn på 15 ønsket å gå en litt lengre høyfjellstur med telt og fiske, viktig at det ikke var samme vei frem og tilbake. Men som mange gutter som vokser mye, hadde han problemer med knærne, både runners- og jumpers- knee. Så ruta måtte være relativ flat, retrettmuligheter og sekken hans maks 7 kg. Valget ble lettpakking og Jotunheimen på tvers. Det ble en drømmetur med knallvær og beste fiske ever😀

Turskøyter er et utrolig flott fremkomstmiddel, raskt og du kommer rundt på steder du vanligvis ikke besøker på vinteren. Men det gjelder å gripe mulighetene når den finnes, kan være få timer det er drømmeforhold, andre helga i mars var en av disse.

Jeg har i flere år ønsket å gå turen fra Gjøvik og hjem til Sundvollen. I år var det nok snø, og været så bra ut. Ønsket ikke å stresse gjennom, men å ta det som en rolig tur, med telt og pulk, og hadde 10 dager til disposisjon.

To store stormer hadde lagt ned en meter med nysnø i Jotunheimen og nå skulle det bli sol fra skyfri himmel i noen dager. Da er det klart man ikke kan sitte hjemme å se sola komme å gå på Yr så jeg og en kamerat droppet jobb for noen dager og tok turen til Smørstabbtindane for noen spektakulære tindebestigninger på ski.