Gå til innhold

Vinnerliste


Populært innhold

Viser innholdet med mest poeng siden 19. jan. 2019 i alle områder

  1. 27 poeng
    Sebastian forteller meg at han skimter en lysning mot sør. Jeg snur meg, og tåka letter slik at Vengetinden, Trolltindane, og resten av perleraden i Romsdal får vist seg frem. Åndalsnes ligger under regndyna enda. Vi har hatt den mest fantastiske sommeren i manns minne, med sol omtrent hver dag og bøndene som opplever et uår av de sjeldne på grunn av tørke. Men regnet plasker ned rundt oss nå som vi endelig har tatt ferie for å gå Romsdalstien. Livet er det som skjer mens du er opptatt med å legge andre planer, sa en smart mann. Etter at vi har tatt noen bilder så putter jeg ørepluggen tilbake igjen. Tåka kommer flyvende mot oss med vindene over skaret. Fantasiverdenen med romvesener er faktisk mer spennende enn en våt og kald DNT sti. Jeg farer inn og ut av lydboka mi mens vi labber mot Måsvassbu. I pent vær er det få norske DNT stier som er vakrere enn vår helt egen Romsdalsti via Åfarnes – Skorgedalsbu – Måsvassbu – Vasstindbu – Svartvassbu - Rabben. Som jærbu opplevde jeg det bratte friluftslivet i Romsdal som et stengsel mot den labbetilværelsen jeg var vant til da jeg flyttet hit i 2010. Men gjennom en hytte til hytte tur på nettopp Romsdalstien i 2011 så forelsket jeg meg i de bratte og spisse tindene, med krystallblått vann mellom seg, og isbreer som glitrer. Jeg skrev en artikkel om turen i Fjellsmella 2011, og meldte meg inn til dugnad for MRT nærmest i samme åndedrag. Derfor er det ikke rart at jeg har ventet utålmodig i flere år på en passende anledning til å ta med stesønn Sebastian på den samme turen. Dagen etterpå er været det samme. Vi får ikke sett det flotte fjellandskapet rundt Måsvassbu, og isbreen over Mørkvatnet får Sebastian heller ikke sett. Når vi runder fjellet og kommer frem til Kjøvdalsvatnet ligger tåka så tykk at vi bare ser et viddelandskap rundt oss. Tåka skjuler alle fjellene. Jaja, så får ikke Sebastian se den voldsomme bratta vi må karre oss opp før vi får spist middag. Aldri så vondt at det ikke er godt for noe! Romvesenene har tatt første kontakt med datanerden og PR-agenten hans er i ferd med å legge en fiffig strategi for at nerden skal bli hørt av mediene når vi bikker toppen av bakken mot Vasstindbu. Vi stuper overlykkelig inn i en ferdig oppvarmet Vasstindbu. Her treffer vi en mamma fra Østlandet med to jenter på 7 og 10 år på ferie, og de går også Romsdalstien. Vasstindbu er en sagnomsust hytte lokalt hos oss i MRT. Solnedgangene her oppe blir alltid omtalt som et høydepunkt i MRT. Heldigvis er det nettopp her vi får et værskifte. De siste tåkedottene flyr over fjellryggen og solnedgangen eksploderer foran oss. 18 åringen løper ut døra og fotograferer ivrig med mobilen. Et dansk ektepar blir modeller foran kameraet mitt mens de drikker medbrakt vin og nyter hver en krone flybillettene kostet. Jeg tror opplevelsen vil være med dem resten av livet. På vei ned fra Vasstindbu får vi strålende sol, og ullskjortene blir slengt opp i sekkene. Steinura gjøres unna på et byks og vi lander på torva idet romvesenene bestemmer seg for at menneskene fortjener å overleve, takket være PR-agenten og datanerden. Lydboka er i stor grad over når vi kommer til tjernet hvor jeg fikk fisk sist gang jeg gikk Romsdalstien, og den trofaste leser vil kanskje huske at jeg glemte fisken på en stein før jeg nådde frem til Svartvassbu. Klok av skade har vi mer enn nok frysetørket mat i sekken denne gangen. Oppover mot Styggeværshaugen steker sola, og jeg skifter lydbok. Denne gangen er det «D-day through German eyes» som skal underholde meg skritt for skritt. Intervjuer gjort av tyske soldater på 50 tallet levendegjør de alliertes offensiv mot Normandie fra en side av krigen som ikke har blitt hørt før. Og før jeg vet ordet av det står jeg på toppen av Styggeværshaugen og hører Sebastian klage over at vi mangler vann. For det glemte vi å fylle nede i tjernet på bunnen av stien. Men heldigvis er det en stor snøfonn på sørsiden av fjelltoppen, så der benker vi oss til med gassapparat, kaffe, og sjokolade. Sist jeg gikk denne stien, var det på toppen av Styggeværshaugen at jeg erkjente hvor utrolig vakkert det er her oppe i Romsdal. Sebastian sitter med kaffekoppen og skuer utover det samme landskapet jeg skuet over den gang. Dette er fint, sier han, før han spør om jeg kan fortelle om tegnene etter isbreene. Vi har en prat om morener og botnbreer før vi finner veien ned til Svartvassbu. I døråpningen står det en familie fra Skottland og tar oss vel imot. Og jaggu har ikke småjentene fra Vasstindbu kommet trygt frem de også. Duften av kokte hurtignudler henger tungt, og vi gjør klar våre frysetørkede poser fra Summit to Eat. Mens vi spiser får vi høre om skotske fjell og østlandske åser, og mens vi tygger går det opp for meg at hytta er full. Jeg må sove på en madrass på gulvet den natta… Om morgenen våkner jeg av at skottene står opp umenneskelig tidlig. De skal ned fra fjellet og videre til neste fjellområde. Men jeg har heldigvis sovet godt på madrassen min og våkner uthvilt. Det passer for så vidt bra, for vi har tenkt å gå lenger enn Romsdalstien. Den slutter nemlig nede på Rabben og Svartvassbu er således endestasjon for hytte til hytte turen. Men tar du til venstre nede på stien så kommer du til Hoemsbu, over Hoemskaret, og dit har vi tenkt oss! Der er det nemlig noen flotte isbreer og i enden av stien ligger smellvakre Eikesdalen som lokkemiddel. Sola steker mens vi jobber oss opp mot Hoemskaret. Jeg gikk samme stien i 2011, og da fikk jeg også tatt en rekke bilder av isbreene som ligger her oppe. For en Jærbu er det eksotisk å få trampe oppå en isbre langs merka sti. Så dette er en opplevelse jeg har gledet meg til å gi til Sebastian! Men når vi kommer dit så er det jo ingen isbre der. Det er ingenting som helst. Vi går på stein. Jeg kikker meg rundt. Hvor er breen da? Jeg flyr litt drone og tar noen bilder, men isen er borte. Jeg innfinner meg med at den har smeltet bort og vi vandrer over Hoemskaret på bare noen snøflekker. Sebastian på 18 trekker på skuldrene og skjønner ikke hva jeg gnåler om. Vel fremme på lunsjplassen min fra 2011 ser vi ned på Hoemsbreen som har kalvet store isflak ut i vannet. Der går ikke en gang breen ut i vannet lenger. Nå ligger det en sørpehaug hvor brekanten var før. Kan dette virkelig stemme? Isbreen i Hoemskaret er borte. Øverst fra 2011: Dette bildet er fra 2018. Breen innerst i bildet er en annen isbre, også den synlig mindre. I forgrunnen er det nå kun stein: Når jeg kom hjem fra turen så sjekket jeg bildene fra 2011 og jo, isbreene var betydelig større før. Klimaendringene har truffet med full kraft på den lille tiden jeg har bodd i Romsdal. Vil dette bety at minstemann i familien, Arn på 5 år, aldri får oppleve Hoemsbreen? Jeg reflekterer mye over klimaendringene. Er fjellturene våre opphav til det vi ser foran oss? Mye kan diskuteres opp og i mente. Brefronten på Hoemsbreen fotografert i 2011: Hoemsbreen fotografert i 2018. Denne vil nok ganske snart miste sin status som isbre. Per definisjon må den være x antall meter tykk: Jeg er overbevist om at friluftsliv er en del av løsningen. For selv om vi kjøper mye friluftsutstyr som skaper utslipp, så er det også mye vi ikke kjøper når vi er på lange turer. Selv om vi kjører til fjellet, så kjører vi jo ikke de dagene vi er i fjellet, vi dusjer ikke, vi kjøper ikke burgere, vi kjøper ikke spabehandling, vi flyr ikke til syden, vi flyr ikke til weekend i Europa, vi streamer ikke film, vi drikker ikke øl, og vi pusser ikke opp huset. Vi går i stedet tur, nyter, observerer, og reflekterer. Så får vi heller leve med en ryggsekk og rustning av petroleumsbasert nylon… Det er i hvert fall det jeg tenker idet jeg kommer ned på tunet til Hoemsbu. Alt av miljøtanker blir glemt når kroppens proteinjag lukter kyllingfiletene kona har tatt med over vannet, og hyttekomiteen på Hoemsbu har supplert matlageret med hvitløk, fersk løk, gulrot, og egg. Middagen får meg til å glemme isbreene. Men nå når jeg skriver denne artikkelen så er det nettopp isbreene jeg husker best fra hele turen. Det var en skremmende observasjon, og min største oppfordring til deg er ikke å kjøre mindre bil, men at du skal ta deg en tur på Romsdalstien og oppleve disse isbreene før de smelter helt bort. For med denne farten så skjer det lenge før min generasjon når pensjonsalder…
  2. I dag sa jeg opp jobben. Litt uvirkelig og skummelt, men mest av alt føles det riktig. Takk alle tilbakemeldinger her inne. Det har absolutt vert medvirkenden til valget jeg nå har tatt.
  3. Etter drøye 35 år med egenstyrt friluftsliv, og etter å ha gått «hele runden» med de fleste vanlige brennere, brenner- / koke-systemer og brensel, har jeg de siste årene «stabilisert meg» på det jeg startet min frilufts-karriere med – Trangia stormkjøkken fyrt på sprit. Det er ganske mye negativ omtale å finne vedrørende bruk av sprit i stormkjøkken, og blant mange er det ansett som totalt uegnet, spesielt om vinteren. Jeg ønsker med denne tråden å balansere ut det jeg mener er et urettmessig dårlige rykte ved å belyse de positive sidene. Håper dere som ikke har noe positivt å komme med, enten kan danne en egen tråd eller bare slå dere til ro med at det allerede finnes nok av den slags der ute. En liten ansvarsfraskrivelse må vel uansett til i disse hysteriske tider😉; Jeg minner derfor om regelen «kjenn din brenner». Mine erfaringer er basert på hva jeg vil kalle et ganske allsidig friluftsliv, under alle årstider og værforhold, samt de fleste Norske (Nordiske?) naturtyper. I alt fra hverdagslige middagsutflukter og overnattinger, til helgeturer og uke-lange utflukter. Til fots, med sykkel, med kano, med kajakk, med ski og med klatresele. I snitt over de 10 siste årene har jeg mellom 80 og 100 overnattinger ute pr. år. For meg handler det ikke om kun å smelte snø, og/eller koke opp vann raskt og effektivt. Jeg vil i tillegg ha muligheten til å koke meg en skikkelig 4-kornsgrøt på morgenen, nyte nykvernet kokekaffe, og gjerne kunne koke en suppe med nudler og litt kjøtt til middag. Jeg vil også ha muligheten til å kunne steke meg et «pannebrød», pannekaker/lapper og gjerne frese opp noe Chorizo, charlott-løk, hvitløk, chilli og ingefær som smakstilsetning i en suppe eller gryterett. I tillegg vil jeg ha muligheten til å kunne fyre litt moderat i teltet for lett tørk av utstyr. Etter drøye 2 år nå, hvor jeg har gjort et prosjekt ut av å tilnærmet kun benytte mitt Trangia 27 med sprit som brensel uansett tur, slår det meg gang på gang hvor effektivt, funksjonelt, letthåndterlig og driftssikker denne løsningen er. I tillegg opplever jeg det vel så trygt og forutsigbart som det meste andre der ute. Det er og interessant at en del av de rundt meg bemerker hvor kjapt og effektivt jeg både smelter snø og steller i stand varm mat og drikke. I begynnelsen ga de meg et forsprang slik at vi skulle være ferdige omtrent likt, men det viser seg lite behov for dette forspranget. Ofte er jeg ferdig før de andre, også vinterstid. Om man evner å se det store og totale bildet, så erfarer jeg at dette er det mest effektive som finnes der ute. OK, i noen tilfeller kanskje litt tregere i selve oppkoket, men driftssikkerheten og forutsigbarheten veier opp for dette big-time, slik at totalt sett ender vi opp meget positivt. Følgende er mitt favoritt oppsett pr. i dag. Jeg skal kunne klare meg resten av livet kun med dette: Trangia 27-4 HA (150274) stormkjøkken. (Eloksert overflate for enklere renhold og mindre aluminium i maten(?). Stekepanne med non-stick belegg.) Trangia Vintertillsats (500021) til forvarming av brenner. (Forvarming HELT nødvendig når gradestokken kryper ned mot og under null grader. Forvarmingen går RASKT! og kan gjøres på andre måter.) Trangia Leirkjele 2,5 liter (501252) (smelting av store volum snø, kokkelering på bål og av større mengder mat.) Trangia 0,5 liter Brenselflaske (506005). (ingen søling, finnes i flere størrelser.) Dette fungerer når jeg er alene og inntil to personer, er vi flere som deler på koke-system velger jeg Trangia 25 (det store). Jeg bruker primært Kemetyl Finfyr som brensel, ingen smak- og lukt- slik noen er vant med fra Rødsprit. Noe av det positive jeg erfarer: - Meget raskt og effektivt til både oppkok av vann og til smelting av snø. Du finner absolutt løsninger som går raskere hvis du kun isolerer tiden til smelt/kok. Men, totalt fra du stopper pulken/slenger fra deg sekken, til du har kokt opp vannet, så vil du med riktig teknikk og fremgangsmåte se at det går ganske så raskt. (Liker ikke å telle sekunder på tur, så har ikke brukt stoppeklokke, men sammenliknet med forskjellige turpartnere så viser dette seg gjentatte ganger.) - Lydløst. For meg er bare dette grunn nok til å velge en slik løsning. - Robust – tilnærmet umulig å ødelegge. - Driftssikkert – fungerer alltid under alle forhold(?) fra nå og inn i evigheten. Ikke behov for å ha med reservebrenner for sikkerhets-skyld på vintertur. - Kan håndteres selv med litt tykkere hansker på. - Trygt – stødig løsning, relativt skjermet flamme, forutsigbart, lett å slukke. - Miljøvennlig. Både fordi selve stormkjøkkenet har tilnærmet uendelig levetid, men også fordi brenslet er mindre miljøbelastende å produsere enn annet brensel. - Mindre helseskadelig. Både å få på huden, og å få i seg via svelg og luftveier. Vel å merke at man velger en fornuftig/trygg type alkohol/sprit. - Det er lett å se hvor mye brensel som er igjen i brenneren og hvor mye du har igjen på flaskene. - Multifunksjonelt. Kjeler og panner kan også brukes på bål og andre varmekilder. - Fleksibelt. Legg til eller trekk fra antall kjeler og utstyr du trenger, alt etter behov og type tur. - Lett. Igjen, om du evner å se det store bildet, så mener jeg at dette kan kategoriseres som relativt lett. - Billig. Selv nytt i butikk er det billig å regne. Kjøper du brukt, så gjør du lett et kupp! Husk, ingen stoler på en med skinnende nytt og ubrukt utstyr. Kjøp brukt, så ser det i hvert fall ut som om du har erfaring, selv om du ikke skulle ha det. Negativt, farer, begrensninger og hva man må være oppmerksom på: - Etterfylling av varm sprit-brenner forbudt! Kan du ikke holde brenneren med fingrene dine, så må den kjøles ned ytterlige. (Sannhet med modifikasjoner; det kan gjøres trygt og kontrollert, men krever noen rekvisitter og litt erfaring, så vi sier no-go!) De fleste ulykker med sprit-brennere ser ut til å være forårsaket av etterfylling av varm brenner! - Sprit brenner med en blå nesten usynlig flamme, og du hører den knapt – dette er det viktig å være klar over. - Det kan være utfordrende å regulere varmen frem til du har funnet de rette triksene og kjenner stormkjøkkenet godt nok – da blir det plutselig veldig lett å regulere varmen, og du ser på løsningen som lett å regulere/kontrollere i forhold til andre. - Brenneren har et begrenset volum og dermed begrenset brenntid. Skal du virkelig langkoke noe, må du kanskje etterfylle brenneren og den må da være kald. Har du det travelt kan en praktisk løsning kan være å skaffe seg en ekstra brenner som du har stående klar til å bytte med. Koster lite og veier lite. - Hvis du mot formodning virkelig tukler det til så inni granskauen at du velter stormkjøkkenet slik at det renner sprit ned på underlaget, og dette antennes, ja da kan det bli litt spennende. Selvfølgelig avhengig av hva underlaget er,,,, Har aldri klart å tukle det til slik, ikke bikkja, eller ungene mine heller, så har med overlegg gjort dette for å se hva som skjer. Ofte skjer det svært lite. - Du mister all interesse for andre brennere og deres problemer. Du gleder deg ikke lenger over tekniske nyvinninger og revolusjonerende nyheter som slippes på brenner-markedet. - Du ender bare opp med dette ene problemfrie koke-systemet og får alt for mye fritid både på tur og hjemme. - Du blir sett på som sær en outsider – det er jo kult. - Du sliter med å bruke brenneren i land hvor Islam er hoved-religion. Tips og triks: - Kjenn din brenner, nok en gang! Bruk tid i trygge omgivelser på opparbeiding av erfaring. - Oppbevar selve brenneren i en plastboks med tett lokk. Selv om o-ringen under lokket er tett, så kan litt svetting forekomme i skjøten der hvor brenneren er satt sammen. Jeg bruker en boks den lokale sushi-sjappa leverer syltet ingefær i. Den passer akkurat i den minste kaffekjelen, selv med vintertilsatsen påmontert under brenneren. - Forvarm brenner når det er +5 grader eller kaldere. Og lær deg til hvor mye/hvor lenge du trenger å forvarme – lite som skal til. Mer forvarming jo kaldere det er, selvsagt. Vintertilsatsen er en løsning, men et te-lys, en lighter, noen dråper sprit i lokket (uten o-ring) eller noe som fungerer som veke kan også være gode alternativer. - En multidisk er helt unødvendig, men kan samtidig være behagelig og hendig. Som lokk, som skjærefjøl, som dørslag, som beskyttelse for teflonbelegget i stekepanna. - Ett oppbevaringstrekk er kjekt å ha, men heller ikke nødvendig. - Skal du har varme i teltet, kan du med fordel bruke en stekepanne (helst ikke non-stick) som lokk. Reduser gjerne også effekten med simmer-ringen/strupe-ringen, så har du varme i drøye 40 minutter. - Søk opp og les @Memento mori sine tips vedr. pakking og bruk av 27 serien (dog ikke brukt med sprit). Mye bra tips, bilder og informasjon der. - Bruker du sprit som brensel i undervisningssammenheng, sørg for god opplæring og tilstedeværelse. Brente barn ødelegger ryktet ditt og ryktet til spritkjøkken generelt! Vel, da har jeg kommet ut av skapet! Litt skummelt å dele det men samfunnet er jo i forandring. Inkludering er i tiden og det er lov å være annerledes, eller,,,? Uansett, velkommen etter dere andre, når alt håp er ute og tiden måtte være inne
  4. Hei, jeg er en mann i begynnelsen av 40-åra frå Østfold, med 4-årig høgskoleutdanning innen IT. De siste 12 årene har jeg hatt jobb i staten som programmerer og "datamann"; en typisk åtte-til-fire-jobb, med stor fleksibilitet og gode kollegar. Jeg har trivdes helt greit i jobben, men heller ikke noe mer enn det. Nå er vi midt i en stor omleggingsfase og tre av seks ansatte i min avdeling har nylig sluttet. De neste to årene vil bil svært krevende, både fordi vi er i en stor omstrukturering, men også fordi mange store og tunge arbeidsoppgåver vil bli flyttet over på meg. I tillegg til den daglige jobben kommer det andre oppgaver på toppen av dette. Jeg har fram til nå hatt en 80%-stilling, med stor fleksibilietet og forholdsvis roliger dager, men den tid er nå over, og det blir mye ekstra jobbing med overtid fremover, og mye ny kunnskap å lære seg. Om jeg hadde vert brennende interessert i faget og jobben så ville det nok gått greit å fortsette, men jeg må ærlig innrømme at jeg i løpet av de siste årene sakte men sikkert har mistet interessen for IT-faget , og motivasjonen for jobben er nå svært lav. Og når ovenfornevnte med omlegging kommer på toppen av det hele, så vurderer jeg for alvor å si opp - innen kort tid. Jeg har ikke noe nytt arbeid å gå til, så det hele er selvsagt litt skremmende. Litt mer om meg; Jeg er fri og frank, har ingen barn/familie eller store faste utgifter. Har solid økonomi/ingen gjeld, og jeg har spart opp et ganske betydelig beløp de siste 10-årene. Eier ikke egen bolig. Jeg er absolutt ikke en person som tar "forhastede" beslutning, men jeg kjenner nå på hele kroppen at det føles riktig å gjøre en endring i tilværelsen. Min brennende interesse har vert friluftsliv og turer, men jeg har også et bredt spekter av andre interesser. Pga jobb har jeg aldri gjennomført noen lange turer over flere uker eller måneder, men stort sett hatt lange dagsturer, kveldsturer etter jobb m.m, sommer som vinter. 10-15 overnattingsturer i året. Fysikken er svært bra og jeg har solid erfaring med de fleste former for friluftsliv. Vel.. nå føler jeg tiden er inne for en endring i livet, en "pause" fra det dagligdagse. Jeg er ikke klar for å gå direkte over i noen ny jobb. Jeg vet rett og slett ikke helt hva jeg vil videre i livet. Tanker som umiddelbart har dukket opp er feks å ta en langtur til fots i norge.. 4-5 måneder. Eller kanskje sykle nedover i Europa. Kanskje dukker både motivasjon, jobb og kjærligheten opp på veien. Jeg er en person som trives godt i eget selskap og er flink til å kose meg på tur. Jeg har hundrevis av kilometer og noen titals tusen høydemeter alene på tur hvert år. Rent økonomisk tenker jeg det vil gå greit med både ett og to års "pause".. men her kan det være endel ting jeg ikke har tenkt helt nøye gjennom..(?) Jeg kan også nevne at jeg også eier et lite firma som jeg vurderer å selge/overføre til ny eier før jeg evt begir meg ut på langtur. Jeg ønsker å koble av og ha minst mulig "forstyrrelser" i pauseåret. Jeg vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget (som kanskje ble litt rotete).. men uansett, tanken på å si opp en trygg jobb er selvsagt skremmende, så jeg ønsker vel i første omgang bare å dele dette med andre, og kanskje få noen synspunker og tilbakemeldinger.
  5. Etter inspirasjon fra @Memento mori prøver jeg meg på en dag til dag tråd fra årets vintertur i Gausdal Vestfjell. Skal prøve å oppdatere daglig så lenge vi har dekning 😍 Vintertur Gausdal Vestfjell Dag 1 Da er endelig årets «lange» vintertur i gang. Vi har hatt en fin dag på den korte turen fra Synstgardsetra til Svabekkbua. Overskyet, 2-3 minusgrader og lite vind. Planen er å gå fra bu til bu i fjellet. Teltet er med som backup, men med litt flaks blir det liggende i pulken. I morgen blir det isfiske! Klare for avgang fra Synstgardsetra Grått, men fin temperatur og føre innover Fremme ved Svabekkbua. En av Gausdal Fjellstyre sine hytter som står åpen for fri bruk. Fantastisk tilbud! Kveldsstemning i bua
  6. Tenkte det var på tide med treski, og hva er da bedre enn å lage dem selv? Helved av furu. De er ca 210 lange, bredde 135/95/110. Dette bærer i løssnøen! De er nå satt opp med telemarkbinding. Ei brei planke ble delt i to, den ene formet ferdig, og så tegnet over på den andre delen av planka. Tykkelsen ble teljet ut med øks. Tuppen dampes, og det settes bøy.
  7. Man kan jobbe nok til å leve, eller leve av å jobbe! Jeg er nok typen som holder meg litt utenfor boksen og a4 livet, veldig mange foretrekker trygge rammer rundt seg og ser på det som skremmende å ikke vite hva som kommer neste måned. Jeg kan vel med trygget si at de fleste jeg kjenner går å drømmer om å det ene eller andre, men ingen som tørr å gjennomføre det. Som du beskriver, så har du økonomien og mulighetene til det.... Hopp i det, det kan være litt skummelt til å begynne med, men herregud for en økning du vil få i livskvaliteten. Norge er mulighetens land, jobb er sjeldent eller aldri noe problem... så lenge du ikke MÅ ha en bestemt stilling, eller tåler å bli litt skitten på nevene! Et slikt år eller to kan se pent ut på CV'en så lenge du fyller det med innhold Jeg har flere kompiser som driver bedrifter, som kikker bevisst etter folk som har opplevd litt i livet og ikke bare gått skole og jobbet Vi i Norge måler ofte hverandre på hvor mye vi jobber. Det er sjeldent du hører noen som spør om hvor mye fri har du da? Jeg jobber turnus med med en del fri, jeg får stort sett alltid spørsmål om jeg ikke har to jobber, siden jeg har så mye fri?? Haha! Nei, jobbe har jeg ikke tid til. Jeg har alt for mange turer og drømmer som skal realiseres Vi mennesker er også preget av misunnelse og er ofte negativ til ting vi selv ikke klarer å gjennomføre, Som igjen gjør at vi finner på og konstruerer problemer i stede for å lete etter løsninger. Jeg kan helt ærlig ikke finne noe negativt med det du har lyst å gjøre. Joda, det vil nok komme tider der hverdagen føles litt vanskelig og tankene om du har gjort noe dumt vil komme, det er helt naturlig. Nei, fy søren! Gi gass.... gjennomfør og lev livet! Før du vet ordet av det sitter du der med familie, unger eller full av sjukdom å angrer på alt du ikke fikk gjort
  8. Ringebufjellet med frue og ungene. +2 til -4.5. Topp tur!
  9. Vintertur Gausdal Vestfjell dag 2 Dag 2 på tur og skuldrene begynner å komme ned i behagelig posisjon. I dag har vi tatt en laaaang frokost i bua før vi spente på oss skia og utforsket nærliggende vann. Vi har fisket i timesvis uten resultat, men det er helt greit. Det har vært fin temperatur og vi har til og med sett sola i perioder. I morgen må vi litt tidligere opp for å rydde bua. Da setter vi kursen mot Revsjøhytta og vi får en litt lenger dagsetappe. Det blir deilig det også. Her følger noen bilder fra dagen. Fin utsikt fra utedassen i dag tidlig Optimistisk fisker Optimistisk fisker 2 Svabekkbua i månelys
  10. Som du sikkert skjønner av overskriften ble januarturen av den svært enkle sorten, en vaskekte lavterskeltur. I ånden av dette orker jeg ikke å legge ut i det vide og brede, det skjedde egentlig ingenting spesielt på denne turen, heldigvis. Når jeg tenker meg om gjør det kanskje ikke det på noen av mine turer, heldigvis for det også. Kort oppsummert kan jeg si at sekken var tung, formen var dårlig og turen var akkurat så kjedelig som jeg håpte på. Kvelden gikk med på å glane i bålet, drikke et par pils og spise pizza. Det å kjede seg er sterkt undervurdert og noe alle burde prøve innimellom. Etter ei natt der jeg sov bare sånn passe godt, pakket jeg sammen og gikk hjem. Enkelt og greit. Jeg lover at det skal komme litt flere bilder, og kanskje litt mer tekst på de kommende turhistoriene. Fram til da, husk å kjede deg litt og ha en fisefin dag! En kjedelig kveld foran bålet. Pizza er helt super turmat på lavterskeltur. Se hele artikkelen
  11. 16 poeng
    Over: Første strøk viser den store kontrasten Det var helt klart en ny og annerledes opplevelse å skulle bruke ferien på å jobbe dugnad for DNT. Argumentet jeg la frem for familien for å få det til, var at vi hadde jo måttet gjøre tre-fire ganger så mye arbeid hver eneste sommer dersom vi kjøpte vår egen hytte. Ved å bruke DNT hyttene så fordeler man vedlikeholdet og kostnadene utover mange, samtidig som man oppnår frihet og kan overnatte på en ny plass hver sommer, hele livet. Over: Malermester Sebastian tar sørvest-veggen alene. Selve oppholdet gikk faktisk lekende lett. Leander (11) forlangte å få male utedoen på egenhånd, mens storebror Sebastian (14) tok flere av hytteveggene helt alene. Arn (1,5) malte seg selv. Barnepass nær maleutstyret var en fulltidsjobb. Etter en sikkerhetsopplæring med øksa så ble det plutselig produsert ett årsforbruk med opptenningsved i vedboden. At vi hadde mer enn nok brydde ikke guttene seg noe om. Hugging var moro! Over: Arn (1,5) imiterer de voksne. Over: Arn nyter late og frie dager på Reinsvassbu. Ekte hverdagslykke med kakao rundt munn. Besøk fikk vi en del av, og vi møtte mange kjekke mennesker, som hver på sin måte gjør fjellivet rikere. Særlig minneverdig er mannen som malte ytterdøra på Reinsvassbu forrige gang. I 2008 eller 2009. Dengang kom han over en lapp på bordet som fristet besøkende til å ta i et tak. Det gjorde han. I 2014 kom han altså tilbake til Reinsvassbu samme dag som døra fikk første strøk om igjen. Over: Lene Strøm gjør inngangsdøren klar for maling Det tok ikke lang tid å male selve hytta. Etterhvert var det bare vinduer, dører og karmer igjen. Maling har som kjent lang tørketid, så det ble svært god tid til late dager i solvarmen. Akkurat disse dagene vil jeg huske i lang tid fremover. Som gründer med eget filmselskap har jeg mye å tenke på, og disse late dagene på gresset foran Reinsvassbu var de første på flere år hvor jeg kjente en total indre ro og tilfredshet. Over: Utsikten mot Slotthøa kan ta pusten fra enhver. Over: Varme arbeidskarer setter pris på en dukkert i brevann en lat sommerdag. Barna innrømmer i ettertid at de ikke akkurat hadde gledet seg til å sløse bort ferien på å male Reinsvassbu. Men det tok heldigvis ikke mange timene før motvillighet gikk over til glede. I ettertid er det et svært hyggelig minne som de ser lykkelig tilbake på. Jeg vil nok tro at mye av gleden kommer fra alle de hyggelige menneskene som besøkte hytta mens vi var der. De hadde ikke besøkt oss om vi eide en privat hytte med gjerde rundt. Over: Det ble selvsagt også tid til fjellturer i området rundt hytta. Ungguttens stil står det ikke tilbake på. Vi gleder oss allerede til neste års dugnad. Fjellhilsen fra Martin Gjellestad Over: Reinsvassbu ferdig beiset sommeren 2014. Over: Utsikten mot Vikebotn. Stien fortsetter til høyre og inn i bildet, før den ender opp i smellvakre Eikesdalen. Aursjøveien krysser ned til Sunndal en 8-9 km bak fotografen. Artikkelen stod først på trykk i Molde og Romsdals Turistforening sitt medlemsblad for 2014.
  12. Kanskje litt på siden, men like vel. Da mine sønner var små gjorde jeg det jeg kunne i forsøket på å så et friluftsfrø i dem. Jeg tok dem med på tur, lå i telt, sommer og vinter og fulgte dem gjennom flere år med speideraktivitet. Men hva skjer? Etter at de begge er blitt voksne så har de stort sett fått andre interesser, men kanskje har jeg like vel klart å plante en friluftsinteresse i dem som vil spire og vokse senere i livet. Stor var gleden da min yngste sønn som 17 åring melte seg inn i HV ungdommen. "Speider for voksne" som han kalte det. Her får han nok praktisert en del friluftsliv og samtidig lære mange ting som kan være nyttige når han en dag skal inn i militæret. Nå er han 19 år og i dag utfordrer han vinteren i Minesota hvor de sist uke registrerte en effektiv temperatur på -53 grader C. Jeg får bare håpe at han også husker noe av det jeg har forsøkt å lære ham om vinter og kulde. Skal jeg være ærlig så blir jeg litt misunnelig på det disse ungdommene får være med på. https://www.facebook.com/norex2019/?__tn__=%2Cdk%2CP-R&eid=ARB5Q5veeolcbaHpBybgH2TzE0QWGrQb-FF8GIOMhEyLpU6l_dB-Aq9lNkVDdkYxPv0WPTG7Ot_RT9SX
  13. Fredag 1.2.2019: Da var tiden kommer for helgetur. Det spøker veldig for turen, det er meldt 12m/s med vind -12 grader og det er kolonnekjøring på rv7. Jaja, vi kjører fra Bergen og tar kjangsen. Veien er heldigvis åpen, men det kan innføres kolonnekjøring på kort varsel. Ved ankomst Dyranut var været ganske heftig. Det blåser minst like mye som det var meldt, og det er mye kaldere enn meldt. Vi legger i vei ut i mørket ca. kl 18-19 med kun skibrillene og hodelyktene stikkende utenfor dunjakken. De som er på treningsleir for Expedition Amundsen er i full gang, kanskje 20-40 personer ute i terrenget. De skal jo normalt ligge ute denne natten, men det ser ut til at de trekker tilbake til Dyranut, det ble kanskje litt for heftig å sove ute i det været? Vi tar ikke hintet, og fortsetter ett par kilometer og slår opp leir. Vi treffer kun èn person resten av helgen, på scooter... Jeg lar videoen fortelle resten, den ble ikke så veldig lang. Med kulig og temperaturer ned mot 30 minus var ikke fingre og kamera alltid på lag. Men ett GoPro hero lar seg faktisk betjene fint med tykke votter Kos dere:
  14. Strålende dag i dag, og mens nesten alle andre dro på skitur, tok jeg en trugetur til Gaupekollen i Maridalen. Det var mye og løs snø, og siste bratte stykket mot utsiktspunktet brøytet jeg sti, fin trim.
  15. Jeg har som mål å gå på 200 lokale fjelltopper i år. I dag var jeg på nummer 15. Sesongstarten har vært svært tung, men alt for mye vær og alt for mye snø. Toppene er lite egnet for skigåing i dypsnøen, så det er brukt en kombinasjon av fjellski, høye gamasjer, piggsko, truger eller høye fjellstøvler. I dag gikk jeg med skisko til en topp på bare 150 meter. Jeg var der den 16 januar også, da var det dyp snø, men nå var den snøen blåst bort. Det er ingen is under snøen, og myrene er fortsatt våte, så lett å tråkke seg våt. I går var det finere forhold. Hadde en plan om å komme meg på toppen av Torghatten med ski på sekken, bare for å ha gjort det, men skiene ble parkert nede i fjellsiden, så gikk jeg opp på beina. Bratta var snølagt men uten is. Ganske tungt, men godt når man er oppe.. Når jeg nå ser på bilder fra disse turene så har jeg nesten glemt de. Det var et gammelt sagn om at en vikinghøvding her ute kappkjørte med Olav Trygvasson ned dette fjellet. Hver sin lysst!
  16. Den er støpt i glassfiber med bevernylon trekk. Den skal få Cordura, men det må jeg bestille fra Extremtextil. Jeg har noen bilder fra prosessen frem. Pluggen til formen. Den er laget av membranplater og mye glassfibersparkel Pussing og et lag med polyester og gelcoat Litt formgiving Da har jeg støpt av pluggen og fått en form til å støpe i. Ferdig støpt pulk og montering av sledebelegg. Dette er det samme belegget som er på hundesleder. Sying av trekk og stropper. Montering av aluskinne ,stropper og trekk
  17. Da har jeg laget meg pulk. Det ble mye jobb, men er fornøyd med resultatet. Håper å få testet den i februar
  18. Jeg laget en 8 fots igloo i kram snø som en test rett før jul. For et par dager siden, tok jeg ei skøyteski siden den hadde fint spenn, brukte den som mal og jevnet den utvendig. Så har det snødd oppå den. Er blitt så perfekt at den nesten ser kunstig ut! Har sovet en natt i den. Den har fått et mildvær på seg, slik at den satt seg. Legger ved noen bilder av bygginga, som tok ca 4 timer. På kvelden. Dagen etter i dagslys.
  19. En veldig fin uttalelse av en som måtte "trykke på den røde knappen" og bli hentet ut i vinterfjellet. Det kan skje den beste! Og her synes jeg det rette ble gjort når dem møtte dårlig vær. Jeg, @Elisabethsk, @Tessatroll og to grønskyer passerte denne familien litt tidligere på dagen, og vi hadde tatt samme vurdering om at det kom til å være vind men burde gå greit. Fallvinder fra Jøkulen gjorde det til at pulker veltet og bikkjer streiket. Vi fikk satt opp ett telt og stablet bikkjer og folk inn for å vente 5 timer på bedre vær. Nå har det vært en stund siden det har vært en tråd om hvor teite folk er som går ut i sjitvær og må bli reddet, i de fleste tilfeller har det vært en vurdering som har gått feil, eller noe annet uforutsett som har oppstått. Så grunnen til at jeg poster denne artikelen er at jeg vil at "hylekoret" skal tenke seg litt om før man begynner å synse om redningsaksjoner som det nok blir flere av når vi går inn i den lysere tiden av året. Det finnes selvsakt folk som gjør idiotiske ting, og jeg synes det er bra at det diskuteres på en saklig måte, men hold dere til fakta! https://www.nrk.no/hordaland/fekk-seg-ein-laerepenge-i-fjellet-da-heile-familien-matte-bergast-1.14436025
  20. Gausdal Vestfjell dag 3 og 4 Dag 3 begynte veldig bra med hardt fint føre fra Svabekkbua og over Mossjøen, men etterhvert som vi gikk i retning Tverrlitjønnet (Heretter omtalt som Styggtjønna) ble det mer og mer løssnø og vi brukte altfor mye krefter på å trekke pulkene med oss. Det som på kartet så ut som et «lite» parti med koller og småskau ble utmattende. Vi sto til knærne i løssnø og det så mørkt ut for å nå Revsjøhytta, «bare» 6 kilometer fremme. Når vi kom til Styggtjønna var kreftene brukt opp og vi måtte vurdere om vi skulle fortsette mot Revsjøhytta eller slå opp teltet. Etter en kort rådslagning i styret ble det besluttet å slå opp teltet ved Styggtjønna. Ekstra bonus var at Telia ikke kunne diske opp med mobildekning ved Styggtjønna. Det derfor en oppsummering av dag tre og fire i dag. Med teltet vel oppe smilte livet igjen og vi fikk med oss en flott solnedgang. Det ble en trivelig kveld i teltet, med god mat, litt tvilsom drikke og kosefyring med brenneren. Fullmåne over teltet. Morgenen forløp som morgener i teltet skal forløpe. Rolig tempo og god frokost. Målet var imidlertid altoppslukende. I dag skulle vi til Revsjøhytta. Avgang cirka 11 og føret var ganske godt. Hardt og fint. Nå gjaldt det bare å holde farten før sola fikk taket på skaren. Flott utsikt mot Langsua Nasjonalpark. Herlig! Bare en kort etappe igjen til Revsjøhytta. Herlig syn. Og enda bedre å sette nøkkelen i døra og fyre opp 2 x Jøtul Vi hadde egentlig tenkt å avslutte turen på Nordbua, men det er så fint her ved Revsjøen at vi har bestemt oss for å bli her å fiske og slappe av i morgen.
  21. En tur til den lokale fjelltoppen som sørger for å holde kroppen og hodet vedlike. En mnd siden siste bratte tur, så det kjentes! Avblåst og hard sny, men supre trugeforhold i nord.
  22. Kilimanjaro var hovedmålet mitt for 2019...: ... og jaggu kom jeg opp, gitt. Den bekymringen for været som jeg ga uttrykk for i utfordringstråden ovenfor, fremstår nå i etterkant som så ultrapessimistisk at det nesten er til å le av En og annen regnbyge ble det - ja til og med en haglbyge - men været var egentlig helt greit. Og ved toppstøtet hadde vi direkte flaks: lite vind, fullmåne som erstattet hodelyktene og sol på toppen - så å si perfekt. Mange har skrevet mye om Kilimanjaro allerede her (det er bare å søke), så jeg har tenkt å gjøre det enkelt for meg selv - her blir det bare et utvalg mobilbilder ispedd en og annen forklaring Siden jeg glemte å innhente tillatelse til å publisere bilder av turfølget (som viste seg å være to trivelige trønderdamer), får det bli fokus på naturen. Ifølge GPS trackingen på mobilen, ser Machame-ruten slik ut (grønn=start, rød=slutt), til sammen i overkant av 60 km: Machame Mye folk ved starten, flott natur med spennende fauna og flora: Shira Nydelig utsikt i mange retninger: Lava Tower En vandretest i alpin ørken, ispedd haglbyge: Baranco Åpenbarer seg nederst i dalen ned fra Lava Tower, og neste morgen venter Baranco Wall og regnvær Karanga og Barafu Natten min i Karanga var ikke god, og ferden til Barafu var preget av skikkelig dårlig mage. Guiden Isack insisterte på å ta dagsekken min. Kjernekar Kibo/Stella/Uhuru Turen oppover gikk sakte i måneskinn, og på toppen ventet en lett avdempet sol og flott utsikt til disige omgivelser: Millenium og Mweka Turen nedover ga enda mer syn for øynene, skikkelig luft for lungene og til slutt en øl for magen før diplomseremoni Machame Avslapning ved Machame Aishi Lodge, før jeg tok flyet tilbake til jobb, mens turfølget dro videre til både safari og Zanzibar, heldiggrisene Ser ikke bort i fra at jeg kommer til å prøve meg på Elbrus ila et år eller tre - dette gikk jo riktig bra, jo
  23. Det som er så pussig er at vi i Norge, som er de i verden som kanskje har best økonomi, tryggest rammer og et sikkerhetsnett av en annen verden er de som reserverer seg mest mot å realisere drømmer. Men når vi får dyttet inn med t-skje at vi skal gå skole med topp karakterer (eller så får vi jo ikke jobb) for så å jobbe slavisk de neste 40 årene for å finansiere hus, bil, hytte og dyre hobbyer. Vi er så opptatt med å jobbe at vi sliter oss ut å har problemer med å finne tid til å fylle livet med innhold. Hver dag må ikke være produktiv eller ha innhold. Det går an å kose seg med å ikke gjøre noe! Huset skal se like flott ut som naboen sitt, men vi har ikke tid til å bruke huset for vi må jobbe for å betale det ned. Hytte må vi også ha, men den får vi bare brukt 2 - 3 helger i året for at vi må jo reise til syden, dra vekk i helgene, selge vaffler for idrettslaget så ungene får være med på håndball, fotball, hockey, korps å alt mulig annet. Å de skal jo selvfølgelig kjøres til døren og hentes tilbake til døren. Nei, fyll livet ditt med innhold... hva som er innhold og kvalitet er det bare du selv som kan definere. Men ikke gå i fella at du må oppleve det alle andre har lyst å oppleve. Da blir det fort jag etter opplevelser og man rekker plutselig ikke over alt.
  24. Ingen langtur, Ble knapt svett. Og selv om turen gikk gatelangs i Benidorm hadde jeg hele tiden målet for øye, fjellene i bakgrunnen med Puigcampana som raget 1408 moh. Men er jeg heldig og om gode råd nr 517 slår til så kanskje jeg igjen får en tur dit før 1 april da vi setter kuren hjemover. Godt å ha noe å strekke seg etter. For veien til «Godt råd nr 517» har vært lang. Sist jeg var på Hardangervidda var i mai 2017, en tur som endte med at jeg måtte bytte kne 30 juni samme år. Og tiden etter har vært et langt smertemareritt forårsaket av at en nerve ble skadet under operasjonen, og som har ført til at jeg stort sett har vært inaktiv. Men så var det «godt råd nr 517» da: Stram støttebandasje rundt kneet. Når sant skal sies har jeg gått med denne noen dager, og faktisk i løpet av en dag lagt i snitt over 5 kom bak meg. Og jeg har gjort følgende erfaringer: I begynnelsen tok jeg den av om natten, men straks den blir tatt av melder Pinex Fortesmerter x 2 seg ganske så umiddelbart. Derfor tar jeg den kun av i korte perioder for å lufte beinet. Om jeg er smertefri? Langt i fra, men så lenge jeg ligger rett under behovet for Paralgin Forte så er jeg fornøyd. Og nå er jeg spent: For det kan ende med et gedigent magaplask. Eller det kan også hende at i august 2019 står jeg utenfor bilen, fester bildet for mitt indre øye . og sier ennå en gang: «Holken here I come. Men da må jeg doble og doble dette bildet mange ganger:
  25. Do it. Jeg sluttet i min forrige jobb i mai og rømte til skogs for å finne meg selv. Jeg fant ingenting og endte opp tilbake i samme bransje, men det var noen lærerike og avstressende måneder og derfor vel verdt det.
  26. Nest øverste post er oppdatert som følge av dette litt klisjepregede bildet : Slett ikke utenkelig at det blir noen ord og bilder om turen når jeg kommer meg tilbake til Norge Edit: Noen ord og flere bilder er lagt her:
  27. Har omtrent ikke sett sola siden jeg forlot Tenerife for en drøy måned siden, så drit i iskalde minusgrader, vind og gjenblåste skiløyper, det var sol i dag. Endelig 😀 😎
  28. Jeg liker også spritkjøkken For noen år siden brukte jeg mye Trangia 25, og da (i 2001 - tida flyr!) modifiserte jeg sparelokket til å bli trinnløst regulerbar utenfra. Den gjorde det veldig mye enklere å bruke og justere stormkjøkkenet syntes jeg. Først bøyde jeg littegranne på vindskjermen der de to delene settes sammen, slik at delene 'låste' seg i fast posisjon når de ble satt sammen. Et lite hull ble boret i øvre vindskjerm, så en reguleringsstang (sykkeleike) kunne tres igjennom. Sparelokket fikk montert på en liten stang (igjen, en sykkeleike - se bilde). Og så ble det boret et lite hull ytterst på lokket på spareringen for stanga. Bruk: Reguleringsstanga ble tredd gjennom øvre vindskjerm og festet i sparelokkets lokk. Lokket ble så satt nedi hullet sitt med lille stanga gjennom et hull. Så kunne hele sparelokket vippes til siden ved å vri på stanga (lokket la seg over reguleringsstanga) så full effekt kunne oppnås. Gryta måtte løftes litt for å kunne vri sparelokket over brenneren igjen (vha reguleringsstanga), og så kunne varmen reguleres trinnløst ved å dra reguleringsstanga inn og ut. Jeg prøvde også vintertillsatsen, men endte opp med å bruke en (for meg) enklere løsning. Jeg tok en aluminiumsplate, kanskje 2-3x20cm og 1mm eller så tykk, og festet noe Glava på den ene enden og bøyde plata på andre enden først rett opp, skarp knekk rett ned, og så flatt ut. Ved bruk fyrte jeg opp i brenneren, stakk så Glavadelen av plata nedi - den fylte seg da med rødsprit og tok fyr. Så stakk jeg plata inn i nedre vindskjerm gjennom det hullet gassbrenneren passer i og hektet den fast i hullet. Underlaget under stormkjøkkenet bør ikke være brennbart... Nå for tida bruker jeg noe gassbrennere og noe rødspritbrennere, sistnevnte mest med hjemmelagde brennere og vindskjerm/stativ. En variant som ligner på Trangia men blir lettere er Optimus Tor 91 (eller en kopi, kanskje denne: https://www.jula.no/catalog/fritid/friluftsliv/friluftskjokken-og-piknik/turkjokken/stormkjokken-770027) med hjemmelaget justerbar rødspritbrenner (dobbeltvegget, med stang så den kan justeres utenfra stormkjøkkenet). Oppkok av en halv liter vann har jeg målt til ca. 5 minutt; omtrent det samme som med Trangia-brenneren med forvarming, uten forvarming målte jeg tre minutt ekstra. Titankopp eller brusboks med rødspritbrenner og vindskjerm m/kjelestøtte er også kjekt - min letteste utgave med brusboks veier ca 60g med brusboks m/silikon-drikkekant og lokk, brenner, vindskjerm/stativ og isolerende 'pot cosy'
  29. Det er vel Obligatorisk med å legge ut bilde av telt i stua, og værtfall når du har 2 samtidig. Fikk besøk i dag, skulle bytte et telt mot et annet. Jeg hadde slått opp et par av mine så han skulle få testet litt annet samtidig, som seg hør og bør når to telt nerder møtes. Trolltind blir høyt og stort i forhold. Bare Mil 1. Han fikk også en titt på Duplex og Zpacks tarpen😀
  30. Første tur med nedoverski denne sesongen. Fantastiske forhold, med tanke på føre og omgivelser. Siden det ble litt utpå dagen måtte hodelykta på nedover. Øy i Troms😊
  31. Nå har jeg jo blitt den lykkelige eier av et Unna også. Makan til dobbeltmoral og hykleri.
  32. Har altid med meg en Stor smartstore plastkasse med meg på vintertur, Fine å pakke i også flotte til å bruke som bord! Har hatt Primus stånede på denne, men har gått å fundert på å videre utvikle denne... Så etter 2 Dager i Boden er resultatet klart, Må si meg meget fornøyd, god plass til primus og kjeller på Kryssfinerplata som er limt fast i plastkassa, Ikke den beste finish på prosjektet men planen er å gjøre samme løsninger på Zarges Kasse, da plast og streng kulde over lang tid ikke altid er forenlig.
  33. Liten trugetur i Østmarka i dag med kaffepause ved Eiriksvann. Fint med nysnø på trærne.
  34. Vintertur Gausdal Vestfjell dag 5 I dag kom turfølelsen virkelig og det er jo litt typisk når turen går mot slutten. Larsen sto opp i sjutida som vanlig, mens jeg sov godt til over ni. Luksus å stå opp til god, varm stue og kaffe på termosen. Helt suverent. Etter frokost var eneste plan isfiske. Vi pakket en pulk og la i vei til Storfisktjønna. En rekke hull ble boret og vi prøvde alt fra Mormyshka til store røyeblinker uten resultat. Men, så, plutselig napper det på blinken til Larsen. Det napper kraftig et par ganger før den sitter. En herlig kubbe av en ørret. Minst 700 gram. Litt utpå kvelden sniker nok denne seg mot kiloet. Virkelig flott fisk, men det ble med den ene. Vi returnerer etterhvert mot bua, gjør opp fisken, salter og steiker den i rikelige mengder setersmør. Herlig! Etter en pause i bua spenner vi på oss skia på nytt og går til Storfisktjønna. Dessverre uten resultat og vi returnerer for å nyte siste rest av godsaker. I morgen går returen mot parkeringa på Synstgardsetra. Det er rundt 11 kilometer så vi håper på minusgrader og godt føre. Vi sitter nå i bua og kjenner litt på følelsen av at det er trist denne fine turen er over allerede. Samtidig blir det fint å komme hjem til familien. Dette er medisin i en hektisk hverdag med jobb og familie og vi er heldige som kan ta oss en timeout på 5-6 dager 😍
  35. Kjempelur tråd! Jeg har modda en snøbrettjakke av merket Armada, lagd i California USA, kjøpt på www.skistar.com.no. Synes mange modeller snøbrettjakker er riktig fine, praktiske og ikke minst billige, sett i forhold til ekstremt dyre turklær. Kjøpte en som var et nummer for stor, sydde opp ermene 4 cm (en pølse innvendig midt på underarmen som samtidig funker som vind- og snøsperre). Sydde også på klips for å avlaste glidelåslukningen nede foran. Til slutt en remse vaskebjørnpels til omkring tohundrelappen fra eBay. Modellen har lufting under arma, en stor innerlomme i netting, to rommelige skrålommer foran og en mindre brystlomme på venstre side. Tre-veis stramming på rommelig hette, stramming ned og snøskjørt. Vannsøyle 10 000 mm sier omtalen på nettbutikken bak linken (over), men har ikke testa kreasjonen i regn/sludd. Men 99% vindtett er den. Ferdig modda ble vekta 1 375 gram. Går med pulk så vekta spiller ingen stor rolle.En kveld med saks, nål og tråd, så var den ferdig, veldig praktisk!
  36. Lørdagens utflukt foregikk med hund og slede (for første gang). Trivelig med drahjelp selv om vi på to føtter ikke fikk trimma oss noe særlig på denne turen.
  37. I den svært seriøse og dramatiske serien "Fruktspising på toppene" kommer denne gang en dobbelepisode - med både eple på Vardeggen og appelsin ved varden på Ulriken, begge i anledning dagens tur "Over vidden" Skyene hang igjen mye lenger enn værvarselet tilsa i byfjellene øst for Bergen, men turen var likevel flott - og på slutten brøytet sola seg gjennom skylaget
  38. Kan ikke alle bare kjøpe kjøtt i kjøttdisken så ingen dyr trenger å dø da?
  39. En kjapp tur opp på lokalt fjell i øyTroms. Herlige kjøreforhold, men kunne gjerne vært litt mer sny😊
  40. Kjennes ut som siste rest av trøblete mage etter Kilimanjaro-eventyret nå endelig har gitt seg, og da er det tilbake til hverdagen og nærturene - og det er da ikke så verst det heller Skulle vel gått Vidden i bakgrunnen, men men... Fin tur, godt med sol ☀️
  41. Ble inspirert av @eer sin ferske tråd om spritbrennernes fortreffelighet, og la min selvmekka lett Fancee Feest (link) i sekken før jeg tok bussen på jobb i morges. Hjemturen gikk opp "brattstien" på nordenden av Nipetjørna til toppen av Gravdalsfjellet - og der ble det både kaffe og real. Og frukt til dessert, selvsagt Og radiosportens hoppsending gikk fullstendig uten overdøvende forstyrrelser fra en lydløs brenner
  42. Litt glede er det jo når minsten MASER på å komme seg ut. Så da ble det litt skyteøvelse og kakao+sjokolade i solsteiken
  43. Vandring over Lyderhorn hjem fra jobb i dag - alltid flott når jeg greier å få synkronisert jobbkalender og værvarsel til å passe for en sånn tur
  44. Da dukket det opp en MSR pocketrocket Deluxe i posten. Oppgitte data Den har trykkregulator. Måtte gjøre en minitest fort og gæli. Ganske stor forskjell på hodene på disse. Veide disse. Kokte 0.5 liter vann og tok tida på Msr pocket rocket 2 som er uten regulator. Neste ut var Soto Amicus uten regulator. Så testet jeg Msr pocket rocket Delux, den var ufattelig rask. Soto Stormbreaker i oppned modus og gass. Stormbreaker på bensin. Det var ca 4 plussgrader og vann fra springen. Alt ble utført forløpende, så for å få litt vitenskap i det testet jeg msr pocket rocket en gang til da gassboksen begynte å bli kald. Gassblanding var 70 % butan og 30% propan. ca 17 sekund treger eller 8 prosent. Konklusjon er at MSR pocketrocket Deluxe er like rask som SOTO StormBreaker på bensin! Håper kulda kommer igjen så de blir mere testforhold i minus 15-20 grader. Må nok opp med ei lita vifte og teste litt i vind, samt lage litt pannekaker for å se hvordan de er å steike med.
  45. Jeg reklamerer litt for mitt eget foredrag førstkommende lørdag, og satser på at det er greit siden det er gratis inngang. Jeg kommer til å snakke om mine turer sammen med datteren min, fra hun var baby og fram til hun nå er 12 år og nærmer seg 400 utenetter.
  46. Nå synes jeg faktisk boen her er ganske ufine 😏 hva trådstarter spiser, og hva hun vil bruke penger på, er vel hennes sak. Hvorfor er dere så opphengt i den lunsjen? Kan være det ikke er en eneste brødskive med i hennes planer. Brød er ikke det beste alternativet for alle. Og å anta at hun bør klare seg med to brødskiver for lunsj er også litt drøyt. Jeg hadde blitt ei skikkelig ilter abbor om jeg skulle kun hatt to skiver til lunsj på tur 😂 Så klart enig i at man ikke skal kokkelere på en fjellstue. Men jeg har da selv smurt niste på rommet. Til og med spist frokosten både i senga og på parkeringsplassen 😂 men da har jeg valgt full middag også. Det var et valg om middag eller frokost/lunsj for min del. For det koster mye penger og man sparer der man kan.
  47. Etter å ha brukt ganske mye tid til å surfe rundt på nettet og gå i butikker for å finne en turbukse som skulle være presang til min sønns 19 års dag, gikk det plutserlig opp for meg at den store dagen var i morgen. Da var det bare en ting å gjøre og det var en tur ut i lunsjpausen for å besøke nærmeste butikk som burde ha et brukbart utvalg. Det ble Norrønabutikken, og et besøk der blir vanligvis ikke av det billigste slaget, men i nøden spiser fanden fluer, og bukse ble det. En Norrøna Falketind Gore Tex bukse så nå håper jeg at poden blir fornøyd.
  48. Og Tine svarte at: "Takk for at du tar kontakt med oss. Vi arbeider med å få tørrmelk tilgjengelig i vår YT nettbutikk (www.nettbutikk.yt.no). Vi håper det er klart om ikke alt for mange uker, og at vi i alle fall skal ha det på plass til sommeren. I første omgang blir det helmelkpulver og skummetmelkpulver, men vi vil også vurdere andre av våre pulver etter hvert." Linken i svaret ser ikke ut til å fungere med www. foran. Med nettadressen 'nettbutikk.yt.no' derimot får jeg treff.
  49. Jeg er inspirert. For første gang på 18 måneder kan jeg gå. Har surret en støttebandasje rimelig stramt rundt kneet og labbet i vei – i en hel uke. Og da bobler det over. Lage Colaboksovn. Forhåpentligvis til hjelp for de som ønsker å lage slike ovner. Er på ferie i Spania, og som en avveksling lager jeg noen Colaboxovner. Passer på når jeg er på min favoritt kinesiske restaurant og bomme noen bokser. Og da må jeg ta hva jeg får, selv om det har vært øl i boksene. Det får da være måte på prinsipper. Kjært barn har mange navn. Går du inn på YouTube vil du finne navn som pepsican stove, Soda can stove, coke can stove ++. Jeg kaller min Colaboxstove. Bruksområde. Jeg bruker i 99, 99 % av tilfellene kun kvistbrenneren og fyrer med kvist, tørt gras, mose, eller annet brennbart materiale. Favoritten er tørre einerkvister. Dermed har jeg også redusert børa med et par kg. Likevel må man ha backup. Og en slik ovn er et glimrede alternativ, (og så billig), selv om Trangias gassovn er mitt foretrukne valg. På tur, ukesturer på Hardangervidda jeg kun tydd til gass en gang i løpet av 4 år. Yoytube. Ved å studere de forskjellige fremgangsmåtene (Videoer fra Youtube) lærte jeg etter hvert å lage en slik ovn. Men det som slo meg, de som lagde ovner var ofte rene kunstnere, og jeg mistenker dem for at de var mer til utstilling enn bruk. Om du ser litt på bildene har de ganske store lager i bakgrunnen. Gøy. Men for all del, også jeg lager ovner fordi det er gøy, men siden de primært skal brukes gidder jeg ikke å pusse og gnikke, og lage flotte løsninger. Og siden jeg er inne på tilståelser, så synes jeg de fleste som lager og legger ut videoer ikke har de beste løsninger. Og dermed avslører jeg at jeg har større tro på min måte å lage en ovn på enn det videoene viser. Dette kommer også frem av min versjon av kvistbrenner. Nok selvskryt. Det du trenger for å lage en Colaboxovn fremgår av bilde nr 1. Bruk egen saks, ikke mors!!Ikke lag ovnen for stor, totalhøyde på 4 cm er passe. En bok kan brukes til mye. Bl a som redskap. Bruk en stoppenål og legg den inne i en bok med spissen på utsiden. Bunnseksjonen. Lukk boken og ta et prøveriss på bunnseksjons vegg. Høyden skal være ca 2,4 cm. Roter boksen med urviseren,. Er høyden passe, ca 2,4 cm, noter sidetallet. Toppseksjonen litt mindre, 2,2 cm. Dette har noe med sammenføyningen å gjøre. Grovklippingen. Klipp vekk toppen på boksen og klipp vertikalt til du er ca 1 cm fra høyderisset. Grovklipp så ca 1 cm over risset. Det ene metallstykke som du har klippet ut skal bli til innervegg. Noen dropper innerveggen og fyller i stedet bomull i ovnen. Finklippingen. Noen lager klippespor på utsiden vha tusjpenn, mens jeg foretrekker å risse slik at sporet synes på innsiden. For meg er det letter å klippe etter sporet på innsiden. Klipp med urviseren. Design. Jeg lager kun ovner som er vist på bildet. Det går an å skjære ut bunnen av den ene seksjonen slik at ovnen blir åpen. Men etter et par besøk på legevakta med kuttskader sluttet jeg med det. Innerveggen. Nødvendig? Jeg bruker alltid innervegg. Klipp en liten bit og mål avstanden fra bunn til topp på bunnseksjonen. Legg til 0,5 cm Bruk linjalen og riss eller bruk tusj for å lage innerveggen. Mange fortrekker å hefte endene sammen med stiftemaskin, mens jeg klipper to spor. Korrekt lengde er 17 cm og avstanden fra spor til sammenføyningen er 14,3 cm Klipp 3 stk V i bunnen på innerveggen slik at rødspriten kommer ut til ytterveggen. Sammenføyning. Egentlig skal det ikke gå an å sammenføye 2 deler med samme diameter, uten på lage bulker. Og du blir sikkert fortvilet til å begynne med , «for det går jo ikke»! Bunnsekskonen. For å lette sammenføyningen, ta en tang og bøy ca 4 mm fra toppen innover. Toppseksjonen. Det er nå «moroa» begynner. Men igjen, fortvil ikke. Først lager du lufte/påfyllingshullene, og så må diameteren økes. Bruk en kulepenn, baksiden på saksa, eller som vist på bildet. Jeg legger seksjonen på låret dreier noen ganger slik at ca 3 mm utvides. Er dette for lite så repeter. Og plutselig så er toppseksjonen så vidt på. Og nå gjelder det å ta det med ro. Det beste er å ta en liten bordbit og ved hjelp av (vha) en liten hammer slå forsiktig på oversiden. Bruker du håndmakt og presser går det som regel galt. Går du for fort frem kan det bli bulk i bunnseksjonens vegg, som vil føre til lekkasje, eller toppseksjonen revner. Lage brennehull, 16 stk. Jeg tar dette på øyemål. Legger linjalen på toppen over luftehullet og lager et lite hull på begge sider. Så legger jeg (noen ganger) linjalen 90 grader på og merker at 2 nye hull. Deretter går resten på slump til alle 16 hullene er laget. Papirmal. Eller du kan lage en mal av en papirbit. Et A4 ark på tvers blir helt nøyaktig. 22 cm. Vha linjalen merk hver 1,3 cm. Lag så en ring vha en tapebit, og tre malen på ovnen. Lag 16 hull ca 2 mm fra ytterkanten, ca 0,8 mm i diameter. Bruk. Merk hvor mye sprit du trenger. For å koke opp vann til kaffe i en bønneboks som jeg setter rette på ovnen, bruker jeg 20 ml. Kjekk å ha i lomma når du er på tur og ønsker en kopp kaffe. Brennetid. 20 ml brenner i 6,30 minutter. Jeg fylte også ovnen helt full og da brant den i 11, 30 min. Merk! I kulde kan det være vanskelig å få rødsprit til å brenne. Ha en liten flaske i lomma, da går det grett Opptenning. Følg denne bruksanvisningen nøye og la aldri barn utføre dette. 1. Bruk gjerne en sprøyte og fyll på rødsprit gjennom fyllehullene 2. Bruk alltid et syltetøylokk fra store syltetøyglass. Skal du bruke lokk med mindre diameter må du bruke tynne bokser. 3. Ovnen skal alltid fyres opp fra lokket. Fyll litt rødsprit i lokket, sett ovnen på og tenn på rødspriten. 4. Etter noen sekunder antennes rødspriten inne i ovnen. Rødspriten begynner på koke og presses ut i mellomrommet mellom inner- og yttervegg og antennes i brennehullene. 5. Til å begynne med er flammen ganske høy, men jeg legger på en Euro, 2 cent (tilsvarende) over luftehullene, da roer flammene seg raskt. Bruk med bønneboks 6. Skal ovnen brukes i kvistbrenneren settes selvfølgelig det hele inn i ovnen før oppfyring. 7. Slukking. Blås kraftig rett ovenfra, hvis nødslukking bruk vann. 8. All rødsprit må fjernes før transport. Lykke til
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+01:00


×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.