Vinnerliste

Slukskrinet mitt er stappfull. Den er passe stor (eller liten) slik at den passer i lomma til fjellbuksa. Jeg liker å gå langs vannet, helst rundt der jeg fisker. Det blir fort noen kilometer. Så skramler det skikkelig i buksa (slukskrinet mener jeg). I tillegg mister slukene lakken. Irriterende. Så tok jeg litt skummateriale og tapetkniv. Nå ligger slukene pent i skrinet uten å lage rabalder. Oversiktlig er det og. Pluss at jeg måtte slanke innholdet.

Etter mye vær lenge, er det å få en sånn dag ren terapi for det meste. Øyliv i Troms😊

Det ble det en kveldstur til utsiktspunktet over Dælivannet i dag. Nå var isen nesten helt gått. Snøbygen som hang over Oslo-gryta nådde meg i det jeg snudde for å gå tilbake til Kolsås. Underveis passert jeg noen blåveis som fikk en liten smak av vinter. Det la seg litt snø på stien. Men så fort bygen hadde passert begynte den smelte bort. Det var godt med en kveldstur etter å sittet inne med hjemmekontor hele dagen.

Standard koronavennlig nærtur over Laksevåg i går etter jobb - deilig når solen fortsatt sto høyt på himmelen da jeg kom ned til en litt sen middag Synd at koronatiltakene gjør det lite aktuelt å ta buss på jobb og gå hjem over et fjell tilbake, slik jeg ofte gjør ellers - men nå som dagene begynner å bli avsluttet med lyse kvelder, er det jo faktisk god tid til å ta en tur (uten hodelykt) etter at man er kommet seg hjem fra jobben også. Og da ser jeg bort fra dagene der man plutselig har blitt påtvunget hjemmekontor... Uansett: Nå er det bare drøye to uker til man må regne med å bli uglesett om man tenner seg et kaffebål, og jeg har ennå ikke fått testet vinterunderlaget for Draumr XL - det er to gode grunner til å få til en overnattingstur temmelig snart

Lønner seg ikke å være DNT medlem for tiden...

Det er vel nærtur som gjelder i disse tider. Da er det kjekt å få prøvd ut plasser man har sett for seg tidligere som egnede plasser for impulstur! To forskjellige turer fordelt på 3-dager; Utsikten over Kristiansund by. Ble noe mer vær på denne turen en antatt men det gjorde ikke noe. Litt varmt i kroppen før leggetid gjør seg. Gjorde unna 16km denne dagen samt en plass mellom 900-1000 høydemeter. Det kjentes for en kropp tildels ute av form. Så ble det en tur i marka. Litt slit å finne teltplass blandt tuer og svært våte områder men det gikk etterhvert. Tung sekk denne turen, men viktig å kose seg en lørdagskveld.

Har holdt pusten, lukket øynene og klikket "kjøp" på et Hilleberg Nallo 2 GT, forsvarer det for meg selv med "selg 2 - kjøp 1" og satser på at Nallo skal få gjøre tjeneste som helårstelt. Ei stund i alle fall ...

Denne er verdt å dele her 😄

Er det ikke enklere å bytte til litt kortere og litt blidere mann?

I natt og formiddag hadde det regnet. Selv om det var opphold da jeg la av gårde på en liten rundtur over Lille Kolsås, den minste av de tre Kolåstoppene, lå tåka fortsatt lavt. Så det var gode forhold for fotografering av dystre skogsinteriør, underveis. Hele området er vernet, så her står trærne til de faller av seg selv. Inne på de åpne myrene der sola ikke kommer så godt til finnes det fortsatt snø. Fant et lite granskudd, som har slått rot på stubben til en fallen gran. Utsikt fra Lille Kolsås mot nordryggen på Søndre Kolås, som et er svært populært mål både for turgåere og klatrere. Ikke akkurat været for flotte utsiktsbilder idag, men knipset likevel et bilde av Kirkerudbakken, stengt som alle andre alpinanlegg i disse dager.

På veg rund bildevatnet på sotra som vanleg.

Med 0.2 millimeter fersk løssnø oppå gammel snø så var nok skredfaren stor. I tillegg var det overraskende tidlig blitt tversgående bresprekker rett under hengkantene. Vi var nok litt uansvarlige og risikovillige i dag, uten både skredutstyr og bretau. 🤔 Lov å fantasere seg bort på litt uansvarlig topptur disse dager, eller? 😜 Overraskende nok så gikk det fortsatt an å kjøre fra topp til bunn her lokalt. Neste uke må nok spaden med om det skal være mulig. ..mengden nysnø i kveld og tversgående sprekker var forresten fakta. 😄

til alle som ikke har helt orden på utstyrsboden:

Det kommer veldig an på personene og utstyret. Har et "lager" med ski fra diverse fyllinger - fyller gladelig opp skiboksen til kona når hun skal på tur med studenter, "så du har noe å hente om noe knekker", men aldri ski vi bruker selv. Som flere her har man jo et lager av gammelt utstyr som kanskje er såpass slitt at man ikke vil bruke det på lange turer (slitte ryggsekker, slitne telt o.l) men tar vare på det for å tyne ut siste rest på korte turer, og det kan godt lånes vekk. Samtidig har jeg også sett gjennom mange år som speiderleder at klare instruksjoner på utstyrsbruk og vedlikehold ikke alltid hjelper, noen er hjelpesløse, snubler over glidelåser inn i telt, snubler i barduner, prøver å slå plugger gjennom stein når det ligger jord oppå, drar kanoer over spisse steiner, "glemmer" å vaske opp før stormkjøkkenet pakkes bort, brenner fast rensenåler, slår øksa i bakken, skraper kanoåra i bunnen, stikker kniv gjennom teltduken for å se hva den tåler. En ting er når de er unge, men når det fremdeles er sånn når de er 16, har vi en utfordring. Vi hadde også for vane å sende patruljetelt med speiderne hjem til tørk etter turer - med beskjed om å henge opp, men en lurer jo på hvilken offentlig institusjon man skal ringe når teltet kommer tilbake etter 14 dager like vått: Leder: Men har du ikke hengt det opp? "Speider": Jo, pappa hang det i garasjen Leder: Men det er jo vått enda, tok du det ut av posen? "Speider": Nei, skulle vi det... Når det er sagt har jeg hatt rovere i gruppa som har fått lånt det meste, fordi de over tid har vist at de kan.

Dette har vi snakka om før Terje ! 🤣 Du har rektangulære liggeunderlag. (Rektangel er en firkant der vinklene i alle fire hjørner er rette.)

Først og fremst - så bra at du vil ut - vi har alle startet et sted. Om det er ved 35 år eller 7 eller 73, samma det. Som du selv påpeker - du trenger ikke et telt som tåler alt av storm. Snarere tvert i mot, i marka finne man som regel le, og finner du ikke det, ja da kan du gå to meter til og så finner du det likevel. Du er høy, og det må du ha med i tankegangen når du ser på telt. Mange telt produserer med en tanke om en "middellengde" som nok ligger rundt 180 cm eller der omkring. Når man da har et par ekstra cm på strømpelesten vil man fort oppleve av skrånende duk på innsiden av teltet gjør at oppgitte lengdemål ikke stemmer med hva du trenger. Et telt kan gjerne ha en innerlengde på 230 cm, men hvor over 50 cm forsvinner fordi avstanden mellom gulv og tak blir for kort. Illustrert ved et tilfeldig Bergans-telt her, det gule arealet vil ikke være nyttbart når du ligger. Med en tenkt skostørrelse på 45 har man en fotlengde rett under 30 cm. Liggeunderlaget (oppblåsbart) har en tykkelse på 5 cm. Soveposen gir et par cm over og (og kanskje under) føttene. Da har du en høyde på 35-40 cm. Når du sover vil du ikke at soveposen skal slå opp i taket på innerteltet. Da kommer både kondens fra innsiden, og gjennomslagsfuktighet fra utsiden til å legge seg på soveposen, og du våkner med våt pose. Så målet er altså at føttene ikke skal berøre telttaket når du sover. Du må altså se på telt hvor endeveggen innvendig er mest mulig loddrett. I tillegg - når du skal sove i skogsområder, 3-sesongs, primært godværsdager, da ville jeg ikke være redd for å kjøpe et telt som er bygget på "amerikansk" måte. Teori: T-duks telt (regntett ytterduk og myggtett innerduk) kan i hovedsak være bygget på to måter. 1. Den "skandinaviske modellen" (som den gjerne kalles på forumet, også beskrevet som exoskeleton telt) har teltstengene festet i ytterduken og innerteltet er klipset fast i ytterteltet. Når teltet settes opp er det regntett med en gang. Bakdel er at om det er veldig varmt, da er man avhengig av åpne dører for å få luftet godt. Innerteltet står ikke alene. 2. Den "amerikanske modellen" (igjen - forumnavn) har stengene festet til innerteltet. Dette settes opp først, og ytterteltet, eller regn"frakken" slenges over etterpå. Da kan man sette opp bare myggnettet på gode varme netter/dager, men om det regner når man setter det opp kan man risikere vann inn i innerteltet før man får slengt over ytterduken. For godværstelting i marka trenger du ikke bekymre deg for om du kjøper den ene eller andre modellen. Helsport, Hilleberg osv er typiske skandinaviske teltmodeller, MSR, Vaude, Nemo, osv er typisk amerikansk. JEG har IKKE erfaring med følgende modeller, men hadde selv, ut fra dine kriterer, sett på f.eks. Bergans Trollhetta 1: https://www.outnorth.no/bergans/trollhetta-tunnel-1-tent?gclid=Cj0KCQjw1Iv0BRDaARIsAGTWD1s3QqkDYii-gLrQKU5HijWb43fUptTLO-UXxnCfvnjgxaE7f3o6fu8aAgNoEALw_wcB#LightFogblue. På salg hos Outnorth til en hyggelig pris. Rette endevegger, 1,7 kg, men ikke så høyt under taket (90 cm). Plass til en sekk og en gassbrenner i forteltet, men ikke mye kokkelering. MSR Elexir 1: https://www.sportsnett.no/turutstyr/telt/1-person/msr-35-elixir-1-tent-v2-p7566/green-1-v36560 (finnes også som tomanns, med litt bedre plass, men fortsatt maxvekt på 2,7 kg. Det var to eksempler, men det finnes masse mer. Lykke til!

Altså, vi er inne i en stor, nasjonal dugnad nå. Det handler om to ting: 1: å ikke spre smitte, og 2: ikke risikere å belaste helsevesenet mer enn absolutt nødvendig. Derfor ble hytteforbudet innført. Nå er påska nært forestående, og dette med telting er etter min mening akkurat det samme som hytteproblematikken. Telting vil ikke konsentrere fjellturistene like mye som hytting, men er det noe bedre å ha folk spredt utover hele fjellheimen? Nå som alle turistforeningshytter og private hytter er stengt må vi anta at det er mange flere enn vanlig som vurderer telt som et alternativ denne påska. Hjelpekorpsene vil heller ikke ha den vanlige påskemobiliseringen i fjellet. Beinbrudd og ymse skader vil komme hvor enkelte får behov for hjelp. Været kan bli helsikes dårlig. Turfolket kan altså risikere å belaste helsevesenet og beredskapen i en tid det absolutt ikke bør forekomme. Kall meg gjerne moralpoliti, det lever jeg veldig greit med. Vil man absolutt dra langt avsted på telttur så er det i mine øyne å ikke ville være med på dugnaden.

To netter i telt i Lillomarka denne helgen, hvor jeg ikke har vært på overnattingstur på minst 10 år. Gikk hele veien til/fra hjemmefra. Kunne tatt turveien langs Akerselva , men der var det nok for folksomt, så det får bli en annen gang, i stedet ble det bilveien til Kjelsås. Dro hjemmefra rundt fem fredag, brukte 45-50 minutter til stien startet på Kjelsås. Tok feil av en sti jeg ikke har gått på lenge, og kom over dette originale byggverket med gløtt av Maridalsvannet: Var framme ved Fugleleiken etter litt over to timer. Måtte på med hodelykta mens jeg satte opp teltet. Stjerneklart om kvelden, men mye trær rundt teltplassen skygget for stjernene. Våknet dagen etter til sol. Brøt leir og gikk videre nordover, nå utenom stier og på steder jeg ikke hadde vært før. Fin vårstemning mot Granberget: Hadde sett meg ut en teltplass nord for Granberget i åpent landskap, for det var meldt klar himmel siste natta også. La meg halvveis utenfor teltet i ellevetiden, hørte på musikk, fikk sett et et par meteorer. Natta ble kald, det var meldt ned i minus fem. Våknet etterhvert til varmende sol og fuglekvitter, virkelig herlig. Etter te og en stor dose havregrøt var det bare gå ned til byen igjen. Holdt godt tempo, brukte litt under tre timer, god-sliten i kroppen etterpå.

Jeg har ingen kunnskap om Oslo, men tipset mitt er generelt. Om du skal finne et sted du kan være alene må du tenke alternativt og ikke gå etter tips fra andre. Vet andre om det og det ligger rutebeskrivelse på nett kan du være ganske sikker på at det er folk der. Derfor: Ta frem kartet. Finn koller, småvann og andre områder som ser interessant ute som ligger et stykke fra merket sti. Det trenger ikke vært langt unna, men fra noen hundre meter til et par kilometer. Du finner garantert massevis av fine steder du kan ha for deg selv. Litt ekstra artig å finne sine egne steder også?

Man knyter jo i hvert fall en av bardunene i noe tungt (f.eks ryggsekken) for sikkerhets skyld. (Det lærte jeg den ubehaglige måten 😂)

Her er i alle fall "mitt" lokale Røde Kors sin uttale kring tur/friluftsliv og Covid-19. https://m.facebook.com/story.php?story_fbid=1814784241988565&id=304693836330954 Dette samsvarar godt med det eg tenkjer er fornuft.

Det ble Reinsfjell SL 3 til slutt 👍

Røde kors sine tall fra i fjor. Nasjonalt har Røde Kors hjelpekorps i løpet av påsken behandlet 987 skader. Det er det høyeste skadetallet siden Røde Kors begynte å føre en oversikt for ti år siden. Det har vært 338 henteoppdrag, 26 søkeoppdrag og 12 oppdrag i forbindelse med skred. Nå ser det jo ut til at Norge har håndtert krisen veldig bra, og ja det ser ut til at kurven flater ut. Da syntes jeg det er veldig rart at folk ikke klarer å vise lojalitet og tillit til de tiltakene myndighetene iverksetter.

Her har det blitt mye turer i nærområde med barna og håper på å få til en telttur rundt en av de bynære fiskevannene i påsken, når vi ikke kan dra på hytta. Vi må jo komme oss ut Ellers ønsker jeg ikke å påta meg å vurdere hva andre skal gjøre eller ikke gjøre, vi har fagfolk/folkevalgte til sånt 😀 Men jeg har vært frivillig båtfører i Redningsselskapet i over 10 år. Så noen personlige refleksjoner har jeg jo rundt dette. Jeg vil si at de aller fleste som jeg rykker ut for å hjelpe er flinke folk som har gjort gode vurderinger på forhånd. Men har vært uheldig å fått framdriftshavari/motorstans/problemer med seil/kayak/årer/ror osv. Da kommer du deg ikke til land på egenhand og trenger assistanse. Det er vel et fåtall av oss som tenker at vi kommer til å trenge hjelp (inkludert meg selv) På sjøen er det ikke bare å gå ut av bilen når ting havarer og marginene kan være små. De store dramatiske aksjonene som kommer i media er det langt imellom. Når jeg nå rykker ut med mitt lag, kommer vi 4 personer som er på hjemmevakt fra 4 forskjellige steder/familier i byen. Hvis det da blir påvist at noen av oss i mannskapet eller de vi assistere blir påvist å være syke blir nok hele laget satt i karantene i 14 dager. Vi er ikke så mange lag og operativt mannskap som har brukt mange år på å trene seg opp er en begrenset ressurs, så det kan jo by på problemer for samfunnet på sikt. Så jeg tenker at det er i alles interesse at beredskapsressurser blir brukt i minst mulig grad nå. For det kan jo hende de blir satt ut av spill når vi trenger dem som mest. Vi møtes minst mulig nå, slik at vi kan være tilgjengelig når folk virkelig trenger oss.

Dårlig svar fra Brusletto! Hva er hensikten med en solid og tung fulltangekniv dersom man ikke en gang kan splitte litt bålved med den? Jeg bærer da ikke en så tung kniv i beltet bare for å spikke pølsepinner. Enig i at øks er best til splitting av ved, men dette er for dårlig. Det passer da ikke alltid å bære med seg øks i tillegg om man ikke skal hogge mye ved. Der mistet Brusletto meg som kunde også. Vel, de gjorde de faktisk da de ikke gadd å svare på min klage. Ser på Facebooksiden deres at det er flere som er misfornøyd med denne kniven. Heretter bærer jeg en Strømeng.

Uten tvil noe av det bedre stop motion opplegget jeg har sett i nyere tid. Å dæven dette har tatt tid Holder på med dette selv, stop motion hvordan jeg pakker baggene mine... det tok ca 2 timer å knipse bilder nok til 20 sek med film haha

Hilleberg Unna er et solid helårstelt, så du er trygg med det. Jeg ville tatt det vanlige innerteltet på høyfjellstur, ikke netting-innerteltet. I høyfjellet er du lite beskyttet mot vær og vind. Om det blåser mye bør du kanskje tenke på vindretning og hvor du kan finne teltplass i le, for å få det behagelig i teltet. Jeg kjenner ikke forholdene på Saltfjellet (har lyst på telttur på Saltfjellet, men tror det ikke blir i år). Det kan være vanskelig å finne pluggfester på høyfjellet (steinete bakke og lite vegetasjon, f.eks), så jeg pleier ha med noen liner slik at pluggene kan settes ned der det er feste, ikke der hvor telthjørnene er (linene brukes som forlenger mellom festeløkka i teltet og pluggen). Hvis du skal virkelig høyt til fjells hvor det nesten ikke er festemuligheter i bakken, kan du ta med noen lange liner for å forlenge barduner o.l for å få feste rundt større steiner. (Fra teltplass på 1550-1600 moh i Breheimen)

Nei - dette er feil. Det er stor lokal støtte for innreiseforbud - også blant næringsaktører lokalt. Nå er det sikkert unntak i fra dette også, men generellt er min oppfatning at alle støtter innreieforbud som verner lokalsamfunn som ikke har smitte. Alternativet er den finske modellen der de nekter folk å forlate byen. Om noen skulle reise f.eks. til Værøy eller Træna på telttur og ha med smitte på ferja ville det blitt katastrofalt for det lokale helsevesenet om noe ble smittet. De har jo innført utreiseforbud også for kommunalt ansatte, selv om det er rimelig ekstremt (Træna). Nå er dette ytterpunkt, men det vil det alltid være. Jeg tror akkurat det der med å strekke strikken (ref ungdommer som fester oppi Holmenkollen eller hytteiere som flytter på hotell) i den fasen vi er i nå er feil. Konsekvensene er for store og forsakelsene er egentlig små for den enkelte. Man overlever uten telttur eller hyttetur osv...

I tillegg til dette så har hjelpekorpsene store ressurser i beredskap hver påske. Dette er materiell og folk som det er behov for andre steder nå.

Usikker på om jeg skal skrive dette her, men det setter ting kanskje litt i perspektiv rundt den debatten som går om hva som er greit og ikke vedrørende ønsket om å fortsette med aktivitetene våre. Vedr. isklatreulykken referert til lenger oppe (prøver å utelate detaljer): Klatrer var på led på taulengde 2 mens sikrer var på standplass etter første taulengde (etter intro for dem som er kjent). Det gikk da et steinras som tok med seg han som sikret, mens klatreren på led ble hengende igjen over. Klatreteknisk så gjorde ikke de som klatret noen feil, det var heller ikke isen de klatret på som kollapset, men faktorer utenfra/i omgivelsene gjorde at dette ble en tragisk ulykke. Det er selvsagt flere ting noen kan "angripe" her, men det jeg prøver å få frem er at selv om du har rimelig god kontroll og margin på det du gjør selv så har du likevel ikke 100% kontroll på omgivelsene. Totalt var det 60 mannskaper fra nødetatene, Norske Redningshunder, Sivilforsvaret, Røde Kors, Langfjella Alpine Redningsgruppe, Sea-King redningshelikopter og Norsk Luftambulanse som deltok i redningsinnsatsen. (@Kjell Iver, slett gjerne posten om den er upassende.)

Det gjør vel de fleste ?

Jeg fikk svar fra Brusletto i kveld, og svaret var at skal man splitte ved så skal det brukes øks. Det er ikke jeg enig i, en kraftig kniv bør kunne brukes den også. Ikke mere Brusletto for min del...

Mine turkamerater ❤️

😯 er folk sånn? Meg bekjent kjøper man ny om man ødelegger noe lånt?...

jeg har Keron 4Gt og Svea3 extreme (forgjengeren til Spitsbergen). Jeg liker ikke døren til Svea, her er Keron mye bedre. ikke opplevd problemer med ising. dvs. det har iset, men ikke vært et problem. verken på det ene eller andre teltet. Det er ikke lettere å sette opp Keron enn Svea. Dette utgjør ingenting om kanalene er utenfor eller innenfor. Stormmattene til er i veien på vår, sommer og høst. Jeg synes derimot de er kjempekjekk på vinteren. Dog savner jeg de ikke nevneverdig når jeg bruker Keron4GT. At man kan løfte opp hele "bakre fortelt" på Spitsbergen for å få panorama utsikt og svært god ventilasjon gjør at jeg ville valgt det om teltet primært skal brukes på sommer, noe du ikke skal. Ikke sikkert det hjalp noe. Men jeg tror jeg ville kjøpt det billigste av de.

Alt en gjør innebærer en eller annen form for risiko, det er ikke til å komme unna. Og en tar jo valg utifra en eller annen form for risikovurdering. Risikovurderinga blir bygd på den kunnskapen en har opparbeidet seg over tid. Dvs at de som aldri har drevet aktiviten de skal bedrive stort sett ikke helt vet hva slags risiko de bedriver når de prøver på noe, mens de som har mye erfaring har ganske god kontroll på hva som kan gå galt. Men noe kan alltidsskje som er utenfor vår kontroll. Uansett så er det forskjell på om en aktivitet en bedriver har en gitt mengde risiko basert på tidligere erfaring og vurderinger. Jeg for min del har ingen betenkeligheter med å ta meg en tur ut i hengekøya eller telt. Prøver så godt jeg kan etter mine vurderinger å gjøre turen så trygg som mulig i forhold til risiko slik at sannsynligheten for at jeg skulle trenge hjelp er minimal. Og det tror jeg de fleste her inne også gjør basert på sine vurderinger. Så lenge vi ikke har portforbud så vil alltid noen synes at andre tar unødvendig risiko i en gitt aktivitet

Jeg vet @tubbs, prøver bare å innføre litt vranglære på forumet 😁 PS. Et kvadrat er også et rektangel ("en firkant der vinklene i alle fire hjørner er rette"), men det er i tillegg et et rektangel med to like lange tilstøtende kanter.

Nei, det holder med en av delene

Når det gjelder "spre seg utover i fjellet" så er jeg villig til å satse stort på at ikke de fleste hyttefolk pakker pulken og legger i vei på en 4-5 dagers telttur i fjellet. man møter knapt nok fjellfolk med telt ellers i året (utenom stiene mellom turisthyttene) Men ja, man skal holde seg unna de helt store risikoene, selv om de fleste ulykker skjer i hjemmet, og kanskje mest nå, som "alle" er hjemme. man går i sti og skoger i nærområdet, men der går ikke vi alene i alle fall. kjører vi EN time, er vi på Blefjell, der kan jeg gå milevis med folk på 500meters avstand minst. dagsturer blir det i påsken, helt sikkert. og da må vi jo satse på at vi ikke kolliderer på vei til eller fra når vi krysser kommune grensa. samt at vi ikke brekker noen ben i skisporet, MEN vi holder oss unna folk OG er ute, og som Erna sa i går, "Jeg oppfordrer alle til å gå tur på store områder bort fra folk, eller spille hjemme) så vi gjør som Erna sier. telttur dropper vi som sagt, med tanke på om en av oss skulle bli syke på et ugunstig tidspunkt der inne. Selv om det ikke finnes noe i Lovdata som sier at man ikke kan telte i utmark i disse dager, så velger vi å droppe det. jeg kommer heller ikke til å shame noen for å gjøre akkurat det. og jeg tror IKKE at hele Norge nå skal på ekspedisjon i påsken. God påske stay safe!

Det kan være greit å ha passelig lengde. Min erfaring er at det er ikke superlett å varme opp 20cm med tomrom med føttene. Ellers ville jeg tatt en ekstra kikk på den posen @Dutton linker til. Tallmessig så den bedre ut enn de du postet til. 1100-1200 gram er en passelig vekt for 3-sesongspose, og denne holder deg varm i noen minusgrader. Noe særlig varmere pose ville ikke jeg anbefalt som en all-round-pose. Skal du pushe deg lenger og lenger utover i vintermånedene er det bedre med en ordentlig varm vinterpose, og den vil du ikke drasse på om sommeren som sikkert er hovedsesongen du tenker(?). Jeg ville ikke overtenkt det problemet. Innarbeid en god rutine om å lufte soveposen når du er på litt lengre turer. Bruk så klart vanntette pakkposer så den og annet utstyr ikke blir vått i sekken. Pakk gjerne yttertelt og innertelt separat og ha yttertelt i en ytterlomme. Unngå å sove med vått (ull)undertøy. Da skal det ikke være noe problem med dunpose.

Fravær av lojalitet og tillit var vel det som førte til at hytteforbudet måtte innføres. Hadde "folk" vist lojalitet og tillit til utspillene fra myndighetene i form av anbefalinger og anmodninger, da hadde det ikke vert nødvendig med et forbud. Statistikken forteller vel at befolkningstettheten og spredningsgraden av smitten følger hverandre. Da er det og sannsynlig at man vil øke smitte på "bygda", dersom byfolket forflytter seg til hyttene sine på "bygda". Smittespredningen i antall eller % ville kanskje ikke ha vert annerledes, men helsevesenet i byen er dimensjonert til å håndterer "mange folk" - det er det ikke på bygda. Årevis med sentralisering gjør at mange av oss reelt lever med et helsevesen som knapt kan håndterer hverdags situasjonen på en tilfredsstillende måte. No synes det jo nettopp at de drastiske tiltak kanskje virker, men det betyr jo ikke at "krisen" er slut, at vi har kontroll på viruset og tiltakene er unødvendige og vi kan lat som om COVID-19 ikke eksisterer. Ikke før vi har en vaksine er vi "tilbake til det gamle". Uansett er jo ikke hytteforbudet samfunnets mest presserende tiltak å få oppløsning i. Skoler og arbeidsplasser er i min verden mer viktig for å få driften av AS Norge igang igjen. Da kan det fortsatt være taktisk, at folk fortsatt holder seg geografisk i ro (slikt myndighetene har anbefalt siden 12. mars), slik evt. smitte oppblomstring raskt og effektivt kan bli håndtert av et helsevesen som er dimensjonert til dette.

Hva skjer om man slipper opp? Det er nok at en eneste person er smittet og drar til den lokale butikken i hytteområdet i en annen kommune. Så blir fler og fler smittet i lokalområdet og hyttefolket blir også smittet, med det resultatet at smitten igjen spres ukontrollert tilbake til byene. Sykdommen er så ekstrem smittsom. Det er nok derfor de ønsker at vi skal holde oss mest mulig i ro, og det er ikke mye trafikk langs veiene heller nå. Det som jeg personlig syns er underkommunisert er dette målet med å slå ned viruset - altså at det skal helt bort, uten at brorparten av oss blir smittet. For å oppnå det vil det kreve ganske ekstreme tiltak - ref Kina, Taiwan, Sør-Korea osv. Skal vi klare å slå det ned er tiltakene vi har i dag ikke tilstrekkelig. Norske kommuner har gått i front for å klare dette målet uten at sentrale myndigheter har fulgt godt nok opp.

Jeg er heldig og har masse turmuligheter i hjemkommunen min. Så i disse tider holdes aktivitetene stort sett til lokal dagsturer og kanskje en overnatting eller to i kort avstand til sivilisasjonen. Altså ingen planlegging av fjellturer eller annet sprell fra min side. Føler jo med de som i disse dager ikke har samme lokale turmuligheter 😉

Advokaten jeg bruker til å utforme kontrakter sa en gang noe smart: "Det er alltid erfarne fjellfolk som forulykker i fjellet". Hvor ofte leser man ikke i avisene at den forulykkede beskrives som erfaren og fjellvant? Jeg har tenkt mye på den setningen i ettertid, og notert meg at det påfallende ofte stemmer.

Med Broderen på tur - igjen. Etter noen dager (ganske mange) med litt sykdom, har det igjen blitt mulig å gå tur. Det ville i hvert fall ikke bli noen langtur, eller tung tur. Det måtte bli en tur omtrent fra dørterskelen. Broderen er selvsagt med på en kjapp tur en mandag. Han har heller ikke gått noen langturer i det siste. Kun noen korte «lufteturer» rundt huset. Selvsagt har det vært fælt å sitte inne og se ut på praktisk talt perfekt turvær. Tørt og sol, og over null grader. Nå var det noen lette snøbøyer i går, men den snøen forsvant før den nådde bakken. Broderen og jeg er ikke alene om ta ut på tur for tiden. Svært mange bruker anledningen til å gå. Det er jo ikke så mye annet å gjøre i disse koronatider. Sist Bestyrerinnen og jeg hadde en tur sammen, var det omtrent 17. mai tog. Det manglet bare flagg og faner – og musikk. Vi tok en kjapp runde på høgjæren. Onsdag og greit vær. Det blåste litt, og vinden var skikkelig kald der den fikk tak. Vanligvis er det omtrent tomt på parkeringsplassen ved Holmavatn en vanlig onsdag. Denne dagen var parkeringsplassen full. Det var folk alle veier. Det var faktisk vanskelig å holde avstand fra andre som også var på tur. Spesielt unger, som for opp og ned og frem og tilbake. De hadde selvsagt ikke helt forståelse for koronaregler. Vi holdt oss i lovart... Omtrent slik var det også ved Sele havn da vi – i hver vår bil – ankom. Det var omtrent full parkeringsplass, og mye folk på vei, både mot Hellestø og tilbake til Sele. Nå hadde broderen vært på samme tur for et par dager siden. Han hadde funnet noen «stier» i sand-dynene som han fikk for seg selv. Det var folk, men bare noen ganske få. Vi tok samme vei i dag, og selv om det fikk folk mindre enn ti meter fra oss, så gikk vi stor sett alene på vær sti. Det gikk nok noe langsommere, for stien gikk opp en sand-dyne og ned på andre siden. Ikke mer enn et par meter opp og ned, men selv det gjør noe med farten. Ute på Hellestøstranden (det står Skardasanden på kartet) er det rimelig flatt. Høydeforskjellen måles i centimeter. Her er det mulig å holde full fart, og det var ingen god grunn til å spare på kruttet denne dagen. Vi gikk forbi en del folk, men holdt oss i lovart, og det var ikke så tett med folk at det egentlig bød på problemer. Det er litt kjedelig å gå slik frem og tilbake på en paddeflat strand. Denne gangen var det motvind og sol i ryggen nordover, og medvind og sola i ansiktet på hjemvei. Det blir fort en annen tur når sola skinner og vinden kommer bakfra. Vi fikk en kjekk tur mot sør. Det var ikke så mye folk ute å gikk på vei tilbake. Vi holdt stort sett samme «sti» som på turen mot Hellestø, men holdt også ute i terrenget der folk flest går på veien. Vi klarte å holde farten oppe begge veier. Det gikk unna omtrent 6 kilometer i timen. Nesten 8 kilometer tilsammen. En skikkelig grei tur etter å ha sittet inne så pass lenge. Nå gjelder det bare å komme i form igjen – til sommeren... Les hele artikkelen

Er det ikke ganske tydelig hva som er ønsket av oss da? Er det opp til hver enkelt av oss å vurdere hva vi synes er greit ift overnatting i andre kommuner så lenge vi har andre typer overnatting en på hytte? For å ilustrere litt... Hvilke av disse fire personene gjør noe som er helt innafor ift det vi er pålagt nå? Og hvor går grensene om å telte eller overnatte på hytte i annenkommune? Dette er jo garantert ikke lov. Men hvor går grensa ift dette? 1 telt? 5 telt? Eller 1000 telt innenfor annen kommune? Og hvem skal i såfall holde tellingen?

Bra tips da skal jeg prøve det. Får nok øve meg litt i hagen nå mens jeg venter på snøsmeltingen på Hardangervidda.

Vi burde ha en funksjon for "likar tusen gongar".