Jump to content

Leaderboard

Popular Content

Showing content with the highest reputation since 05/15/2022 in all areas

  1. Nå som barmarkssesongen er like rundt hjørnet, passer det kanskje å pirre turlysten litt med en ganske forsinket rapport fra en vårtur i Femundsmarka for straks to år siden. Torsdag før pinsehelga 2020, like etter at arbeidsdagen er over, setter to trøtte, men turkåte småbarnsfedre seg i bilen. Skuldre og blodtrykk senkes umiddelbart idet kursen settes sørøstover. Det er dette vi har sett fram til i trekvart år. Det ble ingen tur i 2019, så nå var det virkelig på høy tid men en ny tur innover. Våren er ukristelig sen i år, og det er bare så vidt isen har gått i lavlandet i hjemtraktene. Vi er slett ikke sikre på om vannene i Femundsmarka er åpne, men å utsette turen er fullstendig utelukket. Turen er viktigere enn fisket uansett, så om vi må vade i råtten snø for å finne en barflekk ved et islagt vann er det egentlig helt OK. Jeg har noen dager i forveien vært i kontakt med Tommy på Femundshytten, og han sa at isen så vidt var gått på de fleste vann på Røvolfjellet. Det gir oss grunn til en betinget optimisme. Vi tar egentlig ikke beslutningen om hvor vi skal starte turen før vi passerer Kvikne. Da kjenner jeg på meg at jeg må innover Grøtådalen i år. Det er lenge siden sist, så det får briste eller bære med tanke på snø, is og vårløsning. Det betyr båtskyss over Femunden. Vi svinger inn i en busslomme og tar kontakt med Femundshytten for å høre om det lar seg gjøre med båtskyss i kveld. Dessverre er Tommy forhindret denne kvelden. Dermed ringer vi Jonasvollen, en annen tilbyder av tjenesten som vi er ute etter. Der får vi omsider et «ja», og vi kan forlate busslomma og fortsette sørøstover med en mer eller mindre konkret plan for pinsehelga. I halv ti-tida på kvelden stiger vi i land på den lille brygga i Storvika. Kriblinga man har hatt i magen det siste døgnet erstattes rask av en ro og en glede som bare akkurat denne stemningen kan gi. Maikvelden er enda lys og lun. Oppe ved Røvoltjønnene vet vi at det er smått med brensel, så vi plukker med oss ei bør med nedfall før vi passerer skoggrensa. Teltet settes opp på et nes på vestsiden av den største av Røvoltjønnene. Det blir en liten fiskerunde og litt bålkos før vi kryper i teltet første natta. På båtturen over får vi bekreftet at vi er blant de aller, aller første inn i disse traktene på sommerføre i år. Det gir på en snodig måte en liten ekstra kribling i kroppen. Et ørlite snev av oppdagerfølelse. Første morgen på tur er naturligvis lang og lat, slik den skal være. Ferden går videre innover neste dag. Vi starter med å fiske oss gjennom vannene på Røvolfjellet, og videre via Skogtjønna. Øst for Skogtjønna møter vi en herremann som er på tur opp fra Øvre Roasten til Røvolfjellet for å finne mobilsignal. Han er en del av en gjeng som ligger nede ved Røa og fisker etter de riktige storfiskene man visstnok skal kunne påtreffe like etter isgangen. Han hevder at han og gjengen hans er de første inn i marka i år, og at vi dermed er de andre. Videre forteller han om et voldsomt storfiskbett, og om en ørretfangst dagen i forveien som høres ut som fyllerøl av en fiskeskrøne, men som vi allikevel kjøper. Selv om karen overdriver med 200% er det fremdeles en fisk som får det til å gå kaldt nedover ryggen på oss. Vi tar farvel og rusler videre østover, smått desillusjonerte, men fylt med en enorm fiskeoptimisme. Nå er vi her akkurat tid rett tid. Håper vi. I Korstjønna lander Henning en stekefisk. Optimismen avtar ikke. Over Grøtåa. Kratlvola sett fra Krokethåen. Ved innløpet i Krokethåen blir det lunsj. Dette er en av de mer slitte leirplassene i marka, men bålgrua og tilfanget av ved tilsier at ingen har vært her på barmark før i år. Grøtåa er relativt stor, men den verste vårflommen er nok over. Det blir lite fisking på tur oppover. Jeg koser meg alltid noe aldeles voldsomt når jeg går langs Grøtåa. Denne gangen er intet unntak. Da vi når Grantjønnan forlater vi elva og fisker oss videre langs vannene på nordsiden. Spor etter rype. Vi vil ligge ved Halvkoitjønna i natt. Der har jeg aldri campet før, og det er nesten for galt synes jeg, så hyggelig et vann som det er. Kvelden siger på. Vi kan se tilbake på en nydelig dag i Grøtådalen. Kvelden avsluttes naturligvis foran bålet, etter en liten fiskerunde. (Bare for ordens skyld; vi brente ikke lægeren som ser ut til å ligge midt på bålet.) Neste dag står den sedvanlige runden i Kratlan på menyen. Vi legger ruta over Kratlvoltangen mot Kratltjønna, etter å ha fisket oss gjennom Lille Halvkoi. Utsikten fra Kratlvoltangen er en av mine absolutte favoritter i Femundsmarka. Synet av en islagt Vonsjø minner oss om at vi er tidlig ute. Det er nok ikke mange dagene siden isen gikk på vannene i Kratlan. Runden rundt om Kratltjønna, Rundtjønna og Stortjønna blir naturligvis resultatløs fiskemessig, men vi får en fantastisk fin dag i nydelig vårvær i indrefileten av marka. Ved Rundtjønna blir det et lite lunsjbål fyrt på småkvist fra bakken og forrige turfølges ubrukte ved. Det har nok ikke vært noen her på sommerføre i år. På turen tilbake til Grøtådalen går vi langs stien som går mot setra, og kommer ned til Grøtåa like over «brua». Fisken biter ikke i Grøtåa heller, men du og du så vakkert det er her – spesielt på en tidlig vårdag som dette. Vel tilbake på Halvkoitjønna går det ikke lenge før rastløsheten tar overhånd. Vi bestemmer oss for å trekke ned mot Røa denne kvelden. Beretningene til karen ved Skogtjønna sitter fremdeles i kroppen. Det er i Røa det skjer. Det er for tidlig her oppe i Grøtådalen og inne i Kratlan, konkluderer vi med, og pakker sammen. Vi har ingen klar plan, men å finne en innbydende leirplass er sjelden en utfordring i Femundsmarka. Vi går ned til Krokethåen, krysser Grøtåa, og følger stien ned til Grisslehåen. Henning må fram med gammel høyre-back-spenst for å komme seg tørrskodd over Grøta nedstrøms Krokethåen. Vi klarer rett og slett ikke å gå forbi leirplassen ved Røas innos i Grisslehåeen, så da blir det en natt her. Det ser ut til at vi er de første til å campe også her. Den største fordelen med det er at man har bra tilgang på ved. Ved flere av de mest populære leirplassene registrerer vi at det er lagt ut fin ved, ja liketil tørrfuru. Antar at det er oppsynet som har lagt det ut her til glede for tidligturister. Trolig er det vindfall eller rekved de har plukket med seg og lagt ved leirplassene. Det vet vi å sette pris på. Kvelden blir en av de sjeldne her ved Grisslehåen. Neste dag blir en rolig fiskedag oppover langs Røa. Selv om det har blitt noen turer i Femundsmarka, har jeg aldri gått langs Røa mellom Storbuddhåen og Kløfthåen. Nå får jeg omsider sett noe av dette. Fisket er til å gråte av, så vi sier oss fornøyde like før vi ser Kløfthåbua. Vi treffer ikke en kjeft langs Røa. Undervannsklopper ved Grøtåas utløp i Røa. Så – ved innoset i Øvre Roasten smeller det omsider! Et kontant hugg og en kort kamp – så ligger kilosørreten til Henning plutselig på land. En gedigen opptur. Da er turen berget fiskemessig, og vi kan se fram til noe annet enn frysetørket i kveld. Vårkvelden er lys og lang, og vi føler oss spreke, så vi bestemmer oss for å traske opp på Røvolfjellet og ta siste natt der. Jaggu finner vi ikke en leirplass med en enorm tyrirot også. Trolig noe som er dratt opp hit i løpet av vinteren – som kjent står ikke storfurua tett her oppe. Et så fint bål er virkelig en sjeldenhet på Røvolfjellet. Og med slike råvarer – - og slike solnedganger – - kan man trolig ikke ha det bedre. Mens middagen fordøyes og bålkaffen drikkes går tiden med til å studere kart og forsøke å identifisere alle toppene man ser herfra i nord og i øst. Jeg får til et brukbart panorama, og drister meg ut på navnsetting av disse grensefjellene. Fra venstre (nord) mot høyre (øst): Rödfjället (helt i venstre bildkant) – Skedbrofjällets to topper, med Skedbrofjelltangen foran – Brattriet – Fiskbäckvålen (like til høyre nedenfor Brattriet, det det er et «hakk» i panoramaet) – Skomshåriet (den lange, lave formasjonen) – Lill-Handskinnvålen (så vidt synlig som en topp til venstre for den mer markerte Bustvålen) – Bustvålens to topper (den vestre er den spisse omtrent midt i bildet og den østre er den lavere og rundere til høyre) – Rogsvola – Bredåvålarna. Korriger meg gjerne! På bilder under ser man Rogsvola, Bredåvålarna, Nordre Litlevonsjøvola, Kralvola og Kratlvoltangen. Dette er jeg mer bombesikker på. Videre følger litt solnedgangs-spam. Det får dere nesten bare tåle. Litt ved sankes mens man tar kveldens siste fiskeøkt – slik at man har til et ørlite kaffebål siste morgen. Våren har kommet brått på noen. Får håpe isfiskeren kom seg i land, selv om utstyret ble stående igjen på isen. Siste dag blir bare transportetappen ned til Storvika og båtturen til Jonasvollen. En av de finere turene jeg har hatt i Femundsmarka er over. Og tror du ikke kilosgrensa røk også. Takk for turen!
    14 points
  2. Hadde meg en dagstur opp til Holmvann i Åse-Vøllestad skogene på Søndag for å utforske og sjekke området, da jeg har planer om fiske- og overnattingstur dit i pinsa. Og dette lover bra, fint område å gå i, spesielt langs vannkanten, fint for både telt og hengekøye! Masse fisk som vaket, men dog av den mindre sorten. Men jeg trenger ikke stor fisk, så lenge den kan fylle en steikepanne. De større ørretene er der nok..så får se om den kan lures neste gang man er der. Som vanlig tar jeg alt for mange bilder, kom hjem med over 200, så her er kun et bittelite utvalg av turen: På vei opp, og tar bilde ned mot Gjerstad, i bakgrunnen ligger Risfjell og deler av Solhomfjell: Første stopp og første vannet man kommer til etter å ha gått et par kilometer på grusvei: Vannet som skal utforskes: Beveren i området har vært nøye på måla, disse stokkene lå langt fra hverandre, men var nesten på cm like lange. Perfekt lengde som gåstaver! Måtte selvsagt prøve fiskelykken. Det gikk ikke helt bra i starten, selv om det vaket mye overalt. På turen tilbake snudde fiskelykken, fikk 3 stk, og flere som jaget både sluk og et par som satt på men glapp fort før man fikk tatt de inn... Flott fisk, kanskje litt tynn enda. Får satse på den feiter seg litt opp de neste 2 ukene.. Måtte ha en pause før jeg dro hjem. En "jeg vil være her lengst mulig før sola går ned"-pause. Deilig å nyte stillheten her med fiskevak og gjøken som lagde lyd i det fjerne. Flotte velholdte grusveier å gå på. Vaket MYE fisk ved dette tjernet, men den var ikke så stor... Ble en del timer på tur, men utrolig herlig at tursesongen opp her endelig er i gang. Nå er det bare å glede seg til pinse! Fulgte vannkanten hele veien inn, så ble mye inn og ut, fram og tilbake på halvøyer og holmer som var tilgjengelig til fots:
    9 points
  3. I dag så har jeg gått fra Heggmoen til øverst i Mjønesskaret. Dette er litt over to mil øst for Bodø sentrum. Været var upåklagelig, for en gangs skyld. Den siste tida så har vi vært belemret med mye regn og vind. Turen tok 3 timer og 10 minutter og distansen tur retur er på 10,4 km. Jeg er med på Ti på Topp. Dette var min 11 topp av totalt 16. Retning øst mot Fauske. Helt bake til venstre skimtes Suliskongen og Dronninga: Mot vest. Her ser vi Steigtind og Multinder midt i bildet. Til høyre Heggmotinden:
    8 points
  4. Sånn så det ut klokka 4 om morgenen på Vortungen i Rømskog den 18. mai:
    8 points
  5. I dag så har jeg gått tur fra Rønvikfjellet til Løpsfjellet via Keiservarden. Dette er i Bodø, like øst for sentrum. Turen er på ca. 11,8 km tur retur. Det var grått vær i dag, hovedsakelig opphold, men det kom noen små snøfiller helt på slutten. Det var overraskende mange som var på tur. Jeg er med på Ti på Topp i regi av Bedriftsidretten. Så i dag tok jeg to nye topper, har 10 av totalt 16. Dette er en fin måte å feire 17. mai på! Soløyvannet sett fra Løpsfjellet: Saltstraumen og Børvasstindene i bakgrunnen: Keiservarden sett fra Løpsfjellet: Store åpne vidder mot sør: Mot vest:
    8 points
  6. Orker ikke skrive noe lang rapport, så tar kortversjon. Padla fra Skarnes til Årnes i min "underbare uppblåsbara"... Små avstikkere på elver jeg skal utforske mer i sin helhet senere. (Sæteråa, Uåa og Dystå). Middag ble tatt på en øy like nord for der Vorma møter Glomma.... under normale omstendigheter hadde nok vannet stått godt over der jeg satt. (Fint å hvile beina.... i går ble det 95 km på grusracer gjennom Nordmarka)
    8 points
  7. Skal på hengekøyetur i pinsa, og orker ikke flere netter i en standard Ticket to the moon-køye, så røyk på en smell... igjen..
    7 points
  8. Da har jeg fått håv og skaft, så her kommer bildene dine @Snytitingen Tror jeg skal bli fornøyd med denne håven som jeg anser som en god oppgradering fra den forrige. Men som sagt, håvringen er bøyelig, så man må venne seg til hvordan den skal brukes hvis man ikke er vant til det. Vekt på de enkelte delene så du kan plusse sammen de delene du ønsker: Håven uten skaft: 169 gram Det medfølgende skaftet: 72 gram Teleskopskaftet: 137 gram Taska: 70 gram Håven kan bæres i beredskap i beltet i den medfølgende taska. Da er det bare å rive opp håven og håve i vei til man går lei. Men man trenger ikke bruke taska for at den skal holde seg sammenfoldet. Den åpner seg hvis jeg rister litt på den. Håven med det medfølgende grepet (57 cm totalt) Håven med teleskopskaftet skjøvet helt inn (76 cm totalt) Håven med teleskopskaftet fult utdratt (98 cm totalt) Som sagt trenger man ikke taska, men det kan sikkert være greit å ha en strikk eller en liten plastpose over håven når man pakker den så den ikke slår seg ut når man roter rundt i sekken. Her har jeg satt på en liten plastpose som veier 2 gram. Lengden på håven slik den er på bildet er rett under halvmetern, så den går sikkert i mange sidelommer også. Og er dette i lengste laget så kan man jo skru av skaftet og ha håven og skaftet hver for seg. Og her har jeg håvet ei djævelsk stor gjedde, eller e det ei hyse? Æ e sannelig ikke sikker...
    6 points
  9. Vårtegn i Holtålsfjella, men det går seint med snøsmeltinga, så fjellskoa må vel vente en stund enda 😥 Rundt en meter snø under tregrensa, delvis helt avsmeltet over, men også mange «renner» med mye snø. Overraskende ok føre på lørdag.
    6 points
  10. Dagens turmål var Skautuva eller Skaugtuva som den også kalles. Den er ca. 2 mil øst for Bodø sentrum. Høyde 626 moh. Turen tok litt over 3 timer. Fantastisk vær her i dag. Mot vest: Mot sør: Østover: Mot nord, Landegode:
    5 points
  11. Reinheimen nasjonalpark er vel et av de områdene jeg har flest turdøgn i her i Norge. Det er flere grunner til det, men først og fremst fordi her er uante muligheter for spennende fiske, spektakulær natur, og man kan finne områder der man er helt alene. Disse turene har stort sett foregått på sommertid, så en skikkelig vintertur i Reinhemien, med pulk og pilkestikker, har lenge stått på den såkalte bucketlista. Midt i kaldeste desember 2021 og korona hengende over oss som er mørkt teppe, satt jeg å fattern og snakka om det vi ofte gjør, nemlig fisking og telttur. Etter å ha nevnt at en skikkelig pulktur i Reinheimen er en liten drøm for min del, kom responsen kjapt" Jeg er klar, når drar vi?" En dato ble satt, og begge brødrene mine bestemte seg for å bli med. Det skulle vise seg å bli en litt humpete start på hele opplegget. Jeg klarte å gå på tryne og brekke hånda, og vi måtte utsette turen noen uker etter legens anbefaling. På grunn av strenge koronarestriksjoner ble det heller ikke mulighet for minstebroren min å bli med. Så da dagen endelig kom var det meg, fattern og Kristian (storebror) som var klar for ekspedisjon Reinheimen. P.s. Det er lov å kalle en firedagers tur for ekspedisjon når alle deltagerne har passert 40. Storfisk i Reinheimen Det er begrenset med gode innfallsporter til nasjonalparken på vinterstid, flere bratte områder som er utsatt for skred gjør at alternativene er få. Vi valgte å starte på Billingen, gå til Torsbu, og videre til de mer uberørte områdene derfra. Det er merket vinterløype opp til Torsbu, om du skikkelig heldig kan du følge et scooterspor som kjøres opp av fjellstyret. Som seg hør og bør starta turen på roligst mulig måte på Billingen seterpensjonat, der vi fikk servert "kjøttkaker og tyte" av lokalslakta storfe, og en herlig frokost som virkelig la grunnlaget for resten av turen. På grunn av koronarestriksjoner fikk vi ikke servert mjødere, men kanskje like greit siden vi satset på tidlig avgang neste morgen. Billingen seterpensjonat.Kvalitetsfrokost. Første dagen var målet å gå hele distansen fra Billingen til Torsbu, men det skulle vise seg å bli rimelig tungt. Det gjorde ikke så mye, vi hadde blå himmel og strålende sol hele dagen, og det var virkelig flott å gå oppover langs Torsdalen. Vi hadde på forhånd forhørt oss ang snøskredfare, men fikk beskjed om at det sjelden var stor skredfare her. Likevel måtte vi ta hensyn på de mest utsatte partiene. Da vi ankom Tverråhytta så vi det som etter alt å dømme er spor av en jerv som hadde bykset forbi hytta, alltid kjekt å se spor etter rovdyr. Fra Tverråhytta er det et bratt parti som ble rimelig seigt, og ut på kvelden måtte vi kapitulere og slå opp telta bare et par små kilometer før Torsvatnet. Må ærlig innrømme at det var meg som var mest sliten. Fattern og brosjan kunne nok gått et stykke til, men jeg hadde ikke mer å gi. Det gjorde virkelig godt å endelig kunne ta det piano. Kvelden ble avsluttet på strålende vis med Real turmat, smågodt og en kald pils. Det tok ikke lang tid før alle tre gikk rett i koma. Fattern klar for tur. Brosjan klar for tur. Vi er i gang. Tok ikke lang tid før det første gnagsåret var et faktum. Ser ut som det skal være trygt å krysse her. Det var ren luksus å kunne følge scootersporet oppover mot Torsvatnet. Tung bakke mot Tverråhytta. For en dag! Tverråhytta, kan lånes via inatur for den som måtte ønske det. Energipåfyll! Tror alle var enig om at det gjorde godt å endelig kunne slå leir. Neste dag fortsatte vi mot Torsbu, og da vi ankom hytta satte vi kursen østover. Her ligger flere spennende vatn og dette er indrefileten i disse områdene spør du meg. Nå ble det slutt på scootersporet og vi måtte tråkke våre egne spor. Men det gjorde ingenting. På grunn de kjølige nettene hadde vi godt føre stort sett hele dagen, og det var ingen problem å dra pulkene her. Det er virkelig vakkert her på sommertid, men å være her på vinterstid var om mulig enda flottere. Med stekende sol hele dagen, og for så vidt resten av turen, kunne det ikke bli bedre. Flere ganger måtte jeg bare stoppe opp, ta en godt magadrag fjelluft og se rundt meg. Ta inn alle inntrykkene, den ville naturen og de spektakulære fjellene. Her var det ikke et spor å se, snøen lå helt uberørt. Det føltes på en møte som vi var de første menneskene i historien som tråkket her. Det ble skikkelig varmt i solsteiken og dagens etappe ble deretter. Vi slo like godt opp leir der vi spiste lunsj, ingen grunn til å stresse her i gården. Første leirplass. Kaffeslabberas Pulken ferdig pakket og klar for avgang. Torsbu i det fjerne, og snart var det slutt på scootersporene. Greit å holde seg unna disse skavlene, her hadde det nylig gått ras. Ingen andre spor å se enn våre egne. Her spiste vi lunsj, og endte like godt opp med å slå leir. Solen er i ferd med å gå ned og snart tar skyggen telta våre. Telt, solnedgang og utedass. Blir ikke bedre enn det. Det ble fast rutine å sette opp et par ståsnører når vi etablerte leir. Isboret med to forlengere kom akkurat gjennom med minst mulig margin. Jeg hadde ikke veldig trua på at det skulle bli noe fisk her oppe midtvinters, men det skulle vise seg at jeg tok feil. Vanlig prosedyre på morgen var gå ut, slå lens, så sjekke pilkestikkene. Å jaggu kunne jeg ikke se noen forsiktige rykk på den ene pilkestikka. Jeg dro den forsiktig opp og kjente umiddelbart at dette var fin fisk. Fasit ble 1 stk sprek fjellørret på 0,7 kg. Perfekt! Den tok på pilkestikke med lysblink og makk, så vet du det. Her oppe finnes det betraktelig større fisk, det har jeg opplevd selv. En ørret på 1,4 kg er min rekord. Første gang jeg isfisker i Reinheimen nasjonalpark. Gøy! Ferdig rigget. Det gikk akkurat, ca to meter tykkelse på isen. Bingo! 0,7 kg. Lunsj. Fire dager går fort i slike omgivelser og det helt fantastiske været. Vi kunne faktisk ikke ha truffet bedre. Dagene gikk med på, tja hva skal man si, egentlig ganske lite. Fatteren slumret i sola og nippet på en litt for sterk kokmalt kaffi. Jeg loffa rolig frem og tilbake for å sjekke pilkestikkene. Mens broderen, ingeniøren i familien, la ned mye arbeid i å bygge høgteknologisk utedass av snøblokker, og sittealkover av snø som kunne måle seg meg godsofaen hjemme. Det eneste som manglet var flatskjermen. Så her skjedde det en hel del som du sikkert skjønner. Vi leker ikke utedass her i gården. Vi hadde en lang diskusjon om hvilken topp dette er, fortsatt uavklart. Liten stopp for å drikke og kjøle seg ned. Liten topptur, du kan se telta våre der nede. En av mange solnedganger. Siste leir. Siste kveld før hjemreise. Turen ned gikk betraktelig lettere enn opp. Alle er solbrent og fornøyd. Å farte i dette området på vinteren ga virkelig mersmak, for en natur. Veldig artig at det faktisk ble fisk. Jeg har ikke hørt om noen som har fisket her på vinteren før, så det tror jeg ikke skjer ofte. I 2014 gikk jeg og Kathrine en 10 dagers tur i samme område på sensommeren, den turen kan du lese om her. Mens jeg sitter å skriver nå er allerede planleggingen i gang for en ny sommertur, fortsatt mange spennende vann der oppe som jeg har lyst å prøve. Om du har lyst å oppleve spektakulær og uberørt natur, spennende fiske og en skikkelig følelse av villmark så anbefales dette. Både på sommer og vinter. Men husk, spesielt på vinteren kan det bli ganske værhardt, selv om vi ikke opplevde det denne gangen. Så vær forberedt og ha skikkelig utstyr som tåler en trøkk, dessuten er det dårlig med mobildekning, så dette er ikke plassen om du ønsker å mose bilder rett ut på Instagram der og da. Heldigvis for det, hilsen gammel grinebiter, eller tre gamle grinebitere når jeg tenker meg om.Se hele artikkelen
    5 points
  12. Ble første testtur på havet i Tromsø med ny packraft på meg i dag. Lite fisk å få, men herlig å komme seg ut i sola
    4 points
  13. Nå er du veldig sårende, Skaubjønn. Nettopp tilbake fra en todagers i Østmarka og her disser du hele ekspedisjonen? Overrasket av ville dyr (rådyr), villedet av gretne innfødte (gretne innfødte) og kart fra en fremmed i en dunkel bar (Kartverket), skremt av trommer i natten (søppelgjøkene kalt "russ" (denne gjengen havner på Stortinget om ikke så mange år - takk, jeg bidrar gjerne til din deperesjon)). og desperat slitt mot målet (trefall og egen feilvurdering av form) og det skal liksom ikke være en heildundrende ekspedisjon? Om sarkasmen ikke var klar nok: ja. Når turen ikke går lengre enn en dagsmarsj fra "sivilisasjonen", da er ekspedisjonsbegrepet utenfor rekkevidde. Og jeg tror Skogens Stønn er inne på noe. Skjønt, vi lever i den dårlige ironiens verden. Kanskje det er humor når folk blåser seg opp. Jeg har aldri gått på ekspedisjon. Når jeg ser på ekspedisjoner fra tidligere tider, så skjønner jeg at jeg kommer aldri til å gå på noen ekspedisjon, med mindre ad astra.
    4 points
  14. Luesveis

    Tarp over telt...

    Trenger ikke ha med tarp for å få skygge
    4 points
  15. Helt enig med @torese og @Ulyden i at gjennomtrekk i teltet er helt avgjørende på sommeren. I tillegg hjelper det at teltduken er så lys at mye av sollyset reflekteres. Kombinerer man disse to tingene så blir det da ganske levelig i teltet selv på de varmeste dagene. 😎
    3 points
  16. zimwalker

    Trangia triangel

    Jommen sa jeg smør, der var de tørr,...eh..tom: [Hidden Content] 😀
    3 points
  17. Jeg har ett telt til alt - Hilleberg Allak. Og på sommeren er det å kunne åpne begge inngangene og kun ha myggnetting oppe svært velkomment. Gjennomtrekk er min oppskrift, samme som torsee.
    3 points
  18. ArveS

    To-mannstelt

    Har hatt Hubba Hubba NX og vil ikke egentlig anbefale det for noe "eksponert" bruk. Det er i all hovedsak mesh inni, og ca 10 cm fra bunnen av overtelt til bakken. Samlet sett blir det ganske trekkfullt og sårbart for regn, snø og annet som kan blåse inn i fortelt. I tillegg er det litt plundrete å slå opp ytterteltet først om det regner. Jeg har Allak (2 pers) som løser alle disse problemene, er mer stabilt mht vind, og egentlig det mest anvendelige teltet jeg har. Det har to ulemper; det veier dobbelt så mye som et HH2NX og det koster dobbelt så mye. Når du velger telt vil du har stor plass, trygt vern mot elementene, lav vekt, lav pris. Du får vanligvis to, noen ganger tre, aldri fire.
    3 points
  19. Første gang til Vådlandsnuten i 2022. Vådlandsnutene er godt synlig fra Jæren. De to toppene stikker seg godt fram, og er lette å få øye på. En tur til Vådlandsnuten har stått på vårprogrammet i mange år. Dette året har det vært en god del snø i Madland. Folk har benyttet muligheten til å gå skitur i det terrenget som var stedet hvor «alle» skulle på ski på 60 og 70 tallet. Jeg var noen ganger på ski her, men fra 90 tallet har det bare blitt fot-turer. Nesten hvert år har det blitt en tidlig vårtur til toppen av Madland. Bestyrerinnen var klar på at denne søndagen ville hun til Fisketjønnbu. Det vil si den nye dagturhytta, som har fått navnet til den gamle Turistforeningshytta. Det skulle være åpning av dagturhytta, og Bestyrerinnen ville gjerne være tilstede. Vi viste det ville være kjentfolk på åpningen, og det kunne på mange måter passe bra, om vi stakk innom. Vi ville antakelig ikke bli alene, men heldigvis er parkeringsplassene i enden av Madlandsveien store. Været er jo alltid en faktor for hvor og hvor lenge vi skal være på tur. Denne dagen var det sol og omtrent blå himmel. Varmen holdt seg fortsatt vekk, men i sola og i le for vinden var det en flott dag. Siden det er mulig å se Vådlandsnutene omtrent hjemmefra, så viste jeg at det fortsatt er snø i høyden. Hvor mye, og hvor langt nede den ville ligge var det ikke mulig å se. Jeg satset på at det ville være mulig å komme til toppen, og at jeg ville kunne få med Bestyrerinnen på turen til toppen. På parkeringsplassen var det andre som også ville innover mot Fisketjønnene. Vi startet opp bakken, og jeg håpet jo å kunne få med Bestyrerinnen helt til toppen. Ved Fisketjønnbu var det ikke kommet folk. Vi gikk kjapt forbi og videre opp Høylandsskaret. Det var ganske bløtt i stien enkelte plasser, og det lå snøflekker helt inn til stien i skyggesiden. Først ovenfor skaret måtte vi ut på snøfonna for å komme forbi. Fra rundt 700 moh og videre oppover mot toppen på 802 moh var det ganske store snøfenner, og litt snø på flatene. Ganske som vanlig på første turen for året. Når det er en stund siden jeg har vært over snøfenner, går det sakte. Jeg har noen ganger tråkket gjennom, og det har til nå gått bra, men mer på grunn av hell enn noe annet. Det blir litt bedre etter hvert. Jeg stoler mer på snøen ut over forsommeren. Vi var alene på toppen, men nedover fikk vi ganske mange i mot oss. Det er ikke ofte jeg treffer så mange folk nettopp her. Det var anda mer folk nede ved Fisketjønnbu. Harry, som nok hadde noe med åpningen av Fisketjønnbu å gjøre, mente det hadde vært over 250 mennesker «innom».Ikke alle – på langt nær – gikk videre oppover, men det var antakelig mer folksomt på stien mot Vådlandsnuten enn det noen gang har vært. Det var i hvert fall mer bil på parkeringsplassene enn det jeg har opplevd – i de senere årene. Det var langt fra fullt, men det stå mange biler både på den øvre og nedre parkeringsplassen. Med en liten pause på toppen og en lang pause nede ved Fisketjønnbu, var søndagen tur ganske grei. Vi brukte tid, men hadde det ikke travelt, og så tar det jo tid å snakke med folk. En grei vårtur, og fortsatt en av de flotteste turene i distriktet. Jeg gleder meg til det blir så pass snøfritt at det er mulig å ta rundturen mot Rolighetsdalen og Maribakken i tillegg.
    3 points
  20. Denne er på 1.4x3m og dermed kan brenneren plasseres slik at oppvarming av tank eller gassboks ikke er noe problem..
    3 points
  21. Jeg har alltid med ett multitool verktøy , og mitt valg har vært Leatherman. Jeg har ikke prøvd andre. De siste 10 årene har det vært Skeletool fordi den er liten og kompakt og kan bæres i lommekanten ved hjelp av klipset. Men jeg ser ikke på denne som kniven min. Den er ett verktøy som også har ett lite knivblad. For meg har den ideelle kniven en knivegg som man blant annet finner i Pukko design type kniver som på bildet. Og på mange norske kniver også. Der eggen utgjør bortimot 50% av knivbladet. Av og til mer. Slike egger egner seg aller best til å spikke i treverk, når man har behov for det. Og egner seg likevel glimrende til både å skjære opp ett brød og sløye en fisk. Og for meg er dette at en kniv egner seg godt til trearbeid viktig i fjellet. Jeg har foreksempel mange ganger spikket meg en kastedobbe av noe vier, eller en lite stekespade av noe einer. Eller noe annet. En serratert egg, som på Skeletoolen egner seg dårlig til slikt. Mens den serraterte eggen egner seg godt til å kappe ett tau. Jeg kjøpte en Casstrøm kniv for ett par år siden, pen kniv, dyr kniv, og hadde den med på ett par turer. God til det meste, men ikke best til trearbeid fant jeg ut. Da savnet jeg den gamle Hellekniven. Så akkurat denne Casstrøm kniven har nå fått en prominent plass i knivskuffen min. Der den kommer til å ligge, til jeg antagelig gir den vekk til ett barnebarn som vil la seg blende av kvaliteten som oser av den. Slik jeg ble. For meg er eggen det viktigste på kniven.
    3 points
  22. Fjellmaen

    Ny quilt

    Endte med å bestille en Cumulus Quilt 450 med en ekstra rekke på lengden, 22 cm ekstra bredde og hydrofobisk dun. Gleder meg til å teste! Hadde en tur nå med vanlig sovepose. Har aldri irritert meg mer av den manglende bevegelsen/klaustrofobiske følelsen.
    2 points
  23. Jakt reguleres da vitterlig av andre hensyn enn grunneiere, grådige, eller ei, og kapitalen. Det offentlige, fra kommunene og, i noen tilfeller, helt opp til departementet, er sterkt involvert i regulering av jakta. Når det gjelder jakt utenfor jaktsesongen, så vil jo det være snakk om tjuvjakt, og skal selvfølgelig ikke forekomme. Gjør det det, så er det straffbart. Når det gjelder elgforvaltning, så kan en sikkert mene mye, men ti-gangeren på kvotene ville neppe være spesielt bærekraftig. Muligens noen få steder, ganske lokalt. Jeg har jaktet i snar 30 år, men denne villmannsskytingen, du refererer til, har jeg ikke opplevd så mye av. Men, det er klart, skulle vi ta ut 10 ganger så mye elg, så ville vi nok vært nødt til å skyte på alt som så ut som det rørte på seg, så da ville den kanskje komme😉
    2 points
  24. En packraft, eller en hvilken som helst annen farkost på overflaten vil kaste en skygge mot bunnen, og synes godt som silhuett mot himmelen. Uansett hvilken farge den har. Den er og blir ett fremmedelement. Jeg tror ikke jeg ville vært bekymret for for fargen på packraften, den har neppe mye å si for mengden fisk du får.
    2 points
  25. Underquilten skal brukes istedet for liggeunderlag. Bare pass på at det ikke blir trekk mellom køya og quilten.
    2 points
  26. Ringde till support ang om det är OK att vända tuben(gaskanister)och de har testat på deras lab och (primus som utv och säljer brännaren till Trangia)och göra div olika ´fel´men inget ska hända men bra att ha kastrull på i övre vinskyddet. Bygeln är till för ökad säkerhet och förbättrad funktion men det är först när gasen nästan är slut som de rekomenderar att vända tuben. Brännaren är tillverkad av Primus i (kina) efter specificationer från Trangia och med optimalt avstånd mellan brännare och kastrull samt bred flamspridning och effekten är ´strypt´begränsad för att de nya tunna kastruller och vindskydd ej ska smälta eller deformeras och så länge du har vatten i kastrullen eller mat så är det ok att anv på full effekt för den som vill.(jag kör dock ej max för att optimera gasförbrukning). Ska man anv multifuel brännare som Optimus Polaris eller andra rekomenderas att anv Duosal dvs RF med AL beläggning för ökad värmetålighet. Jag har dock märkt att det är på gränsen att ävnen detta material deformeras pga värmen men troligast på grund av att under uppvärmning med T-sprit till div Fotogen blandningar att värme sprids upp till gallret på undre vindskyddet men då är mitt kört med Optimus 207 och den ger nog högre effekt ca 2100 w än deras X2 som de säljer. Sätter man i OP så får men ännu högre effekt och bör nog då ej köra på max ev förstärka köket med lite extra plåt eller tex kylfläns från elektronik tex. De ska komma med ett stöd på vredet för markstöd på framtida versioner. De passade på att varna för att sätta på kastrull utan vätska eller mat eller koka ´tort´då vissa reklamerar efter att det gått hål i kastrullen. Gängan i botten kommer från någon Primus applikation dvs till något i deras egna produkter och enl web ska det vara en gänga som ej är std stigning på dvs att vanliga muttrar ej passar om man ska anv den i ett vedkök som jag planerar så länge kan man ju anv en ´låsbricka´(jag har för tillfälligt glömt namnet)dvs en bricka me inv urspårningar med en öppning för att kunna monteras från sidan för att låsa tex en stång i sidled)
    2 points
  27. Sikkert normalt at det kan forekomme ja. Det handler vel om å utnytte ressursene, selv med ett hull som er ubetydelig for de fleste. For min del ville det hatt null betydning, det er bare ett skinn. Men om det har noe å si for din bruk så returner selvsagt skinnet, så blir det sannsynligvis destruert.
    2 points
  28. Selvoppblåsende underlag er etter min erfaring nettopp det det høres ut som: Du må blåse dem opp selv.... Har ellers samme pumpe som @SnorreL og den funker utmerket for oss. Siste "langtur" blåste den opp 3 underlag for meg og ungene i 4 dager og enda fuløadet vi en mobil med reststrømmen på vei hjem...
    2 points
  29. Hei. Kan egentlig bare uttale meg om Exped Orion extreme teltet. Har Orion extreme terrakotta farge 2 personers. Jeg er sikkelig fornøyd med teltet som romslig enmans-vintertelt og resten av året 2 personers telt. Bemerker at jeg har brukt en ekstra footprint og sydd på stormmatter på ene siden av teltet (DIY). Har testet det i god vind om vinteren og sover godt vell vitende at teltet tåler mye. Fordeler Jeg synes den ekstra takhøyden er god å ha. Blir triveligere innemiljø og man kan sitte oppreist to personer samtidig og for eksempel spise mat. Bruker footprint og det utvider den rene sonen ut i forteltet og to personer kan fint ha hver sin inngang med sitt eget «rot»… Tåler bra med vind, har gode barduner med refleks og oppsamlingsposer. Mange gode detaljer som for eksempel bardunstrammingen er permanent på teltsiden fremfor andre telt som du må lete langsetter mot peggen. Synes denne detaljen var fin særlig i mørket da du vet hvor du finner den og om vinteren dersom snø har mirakuløst begravd strammingen… Glidlåsene til innerteltet er gode i sin funksjon, andre telt har spart på pengene og har enveis glidlåser (eks. Bergans Wiglo) Det er mulighet for doble stenger og jeg har satt det opp med dem. Blir sikkelig bunkers og litt trangt i kanalene. Har stengene med på fjellet om vinteren, men latskapen lenge leve. Teltet er meget bra i vind. Ikke plaget av kondens og kan åpne dørene ovenifra og ned for ekstra ventilasjon ved matlaging. Lett å løsne footprint i den ene enden dersom man har kuldegrop. Liker oppbevaringsposen til stenger og plugger. Fulgte også med ekstradeler og reprasjonskit. Bakdeler Skulle jeg kjøpt Orion på nytt hadde jeg valgt 3 personers. Liten penalty på vekt, men gevinst i benlengde. Og med kuldegrop i halve bredden av forteltet hadde jeg hatt litt mer bredde til primus ++. Alle kuppeltelt er litt kjipe å sette opp i mye vind. Har rød tråd i endefestet som skal opp mot vind og ruller teltet slik at jeg kan feste denne enden først før jeg ruller ut videre. Pakker sammen teltet med footprint og innertelt. Footprintet hjelper med å holde en slags struktur i det sammenrullede teltet. God øvelse hjelper. Setter det opp alene Tullete oppbevaringsbag, men det har mange telt. Jeg bruker en fargerik pakkpose. Ønsker til det perfekte Orion teltet… Litt pirkete, men kunne likt Orion 3 yttertelt med 2 personers innertelt (dog bedre fotlengde). Eksentrisk plassering av innertelt slik at det ene forteltet hadde enda bedre plass. Små innvendige festeløkker på veggene i forteltet. PS! Teltet står uten plugger og kan fint løftes rundt for optimal plassering
    2 points
  30. Skulle jeg kjøpt i dag hadde jeg nok valgt 245. Jeg har 20cm foran beina mine i 265'n, noe jeg opplever jeg ikke har behov for. Spesielt skulle jeg gjerne sittet mer "fastlåst" i båten nedover strykene i Fmarka i fjor. Jeg er 190cm. Jeg forsøkte uten kjølfinnen over Roastensjøene i fjor og merket ikke veldig forskjell ang. retningsstabilitet, men sekken på 25kg i baugen oppveide mye mener jeg. Uten tung bagasje foran, så vingler den mer har jeg merket. Padler jeg stille vann er vanligvis kjølfinnen på hos meg.
    2 points
  31. esw

    Håv lettvekt tips

    Hva skal du egentlig med håv da?😂
    2 points
  32. Hei @hesthov - Long time no see!!! Jeg har gått mange ganger den ruten som @graham beskriver. Parkerer bilen ved dammen og går så langs veien til der banen begynner. Den du foreslår har jeg ikke gått, men synes å huske at der de to stiene møtes ved tjernes, så ser ditt stiforslag helt ok ut. Si gjerne i fra dersom du drar, så kan jeg evt. kjøre deg i fra togstasjonen og opp og evt. bli med på turen
    2 points
  33. Min favoritt til dette formålet er Arcteryx Gamma SL Hoody. Tynn, lett og pustende. Føles god rett mot huden og den har litt stretch i stoffet også. Jeg synes den er bedre enn Arcteryx Squamish. [Hidden Content]
    2 points
  34. Liten luftetur med landeveisdoningen. Planen var Kjentmannstur på Krokskogen, men da jeg våkna i dag, frista det mer med landeveien. [Hidden Content]
    2 points
  35. Jeg har en følelse av at mange har lyst til å kalle reisen sin en ekspedisjon hvis det kan sies å ha minst ett likhetstrekk med det Nansen, Amundsen, Heyerdahl, Sverdrup eller Ingstad gjorde for å kunne projisere litt av disse sine bragder over på eget "vågestykke". Men det er bare en følelse altså. Og så har jeg lyst til å spørre: Hvorfor ikke bare iverksette drømmeturene sine uten å bry seg om hva man skal kalle det når man forteller hva man skal gjøre eller har gjort til andre? Et ord endrer ingen ting her.
    2 points
  36. SnorreL

    To-mannstelt

    Hvis du ikke er tullete høy kjøper du Hilleberg Allak 2. Mine 2 cent. Andre kan være uenige. (jeg er tullete høy (201cm) så jeg har prøvd det, men sendte det tilbake)
    2 points
  37. @Måssåbjønn Det ligger et ute på Finn: [Hidden Content]
    2 points
  38. Og vitenskapen er enig i ordtaket: Dunning-Kruger
    2 points
  39. Ingen kan påstå at Victorinox går over styr for å fornye seg og sørge for at verktøy utvalget på SAK-modellene er tidsriktig og i tråd med dagens behov, men det er bra kvalitet ifht. prisen og noen ganger finner du en modell med mesteparten av det du trenger uten alt for mye en ikke har bruk for. Jeg er av den sorten som aldri la ut på overnattingstur uten en Leatherman. Gjerne en av de store og aldri noe mindre enn en Skeletool. Første gang jeg virkelig prøvde å pushe meg selv til å få ned vekta ifm en fjelltur tvingte jeg meg selv til å pakke i en 35L sekk. Alt jeg trengte for en 4-dagers høsttur på Dovre. Av gammel vane slengte jeg Wave’en oppi, men selv om det alltids var plass så skjønte jeg at hvis den sekken ikke skulle bli veldig vond å bære, så måtte jeg utfordre meg selv litt. Etter noen tøffe runder med meg selv ble Wave’en byttet ut med en Victorinox Cadet. Før den turen hadde jeg aldri tatt Swiss Army knivene på alvor, men den utførte alle multitool oppgaver jeg støtte på uten problem. Etterpå har det blitt noen flere SAK modeller, så jeg kan variere litt etter behov. Rambler er min minste. Jeg synes stort sett ikke det er verdt den minimale vektbesparelsen det utgjør å velge en så liten multitool fremfor en med litt mer praktisk størrelse, men en og annen gang kan også den være ett godt alternativ ifht. ingenting. Jeg synes uansett den er ett marginalt bedre valg enn classic, selv om den ofte kommer i skyggen av sistnevnte. Min største p.t. er en Pioneer X, men den blir nok solgt. Den blir rett og slett for tung ifht. hva den tilbyr av funksjoner.
    2 points
  40. Ikigai

    Mikron og god lyd

    Det er godt å se at det er flere her som er opptatt av god lyd! Jeg har eksperimentert med dette i mange år, både i jobbsammenheng (filmfotograf) og på tur, og har gradvis funnet et oppsett som gir meg jevnt gode resultater. For meg er det et par ting som er avgjørende for god lyd: Vindbeskyttelse Uansett hvor god mikrofonen er så blir lyden ødelagt hvis den ikke håndterer vind. Skum er som regel ikke godt nok og er slik jeg ser det kun til bruk innendørs. Dead cat gir bedre beskyttelse. Skal du ha full beskyttelse så må mikrofonene kapsles helt inn (blimp, cyclone osv.), men slike løsninger er upraktisk på tur. En mikrofon med dead cat er den beste løsningen her, men merk at dead cats ikke er like og det er stor forskjell på hvor mye vind de blokkerer. Type mikrofon og oppsett Jeg vurderte om jeg skulle gå langt i detaljene her, men for å gjøre det veldig forenklet så har man forskjellige mikrofoner og oppsett tilpasset det man skal fange lyden av, og hva man ikke ønsker å fange lyden av. Hvis man vil fange lyden av noe spesifikt foran kamera, f.eks. dialog, og samtidig redusere andre lyder på siden og bak mikrofonen så er er det klassiske valget en shotgun mono-mikrofon eller en enkel cardioid-mikrofon. Hvis man i stedet ønsker å fange lyden av naturen mer tilsvarende slik vi hører den, altså at vi plukker opp lyder fra flere kanter og kan plassere dem, så er en stereo-mikrofon løsningen. Da har du to mikrofoner og får et mer dynamisk lydbilde. Med mindre man skal fange mye dialog eller lignende så ville jeg absolutt sett mot stereo-mikrofoner. Hvis man vil nerde litt ekstra rundt dette så anbefaler jeg å lese om polar patterns og forskjellige konfigurasjoner (XY, AB, ORTF, mid-side, binaraul osv.). Denne kanalen er flink til å formidle hvordan ting fungerer i praksis: [Hidden Content] Kvalitet på mikrofoner, ledninger, preamps osv Når du har god vindbeskyttelse på en mikrofon som tar opp den lyden du vil fange så er det egentlig bare opp til kvaliteten på alle leddene som gjenstår. Lyden blir ikke bedre enn det svakeste leddet. Mange tenker at det er kvaliteten på mikrofonen som er viktigst, men ofte er det kvaliteten på preampen i kameraet som er det svakeste leddet. Preampen tar et svakt signal fra mikrofonen og forsterker det, og jo mer en dårlig preamp i kameraet må forsterke lyden jo mer støy vil det bli i opptaket. Mikrofoner uten batteri som er drevet av strøm fra minijack-kabelen er kanskje praktisk, men de er begrenset i hvor kraftig signal de kan sende til kameraet som gjør at de er mer støyete. Dette har mindre å si hvis man fanger høye lyder, som f.eks. en foss eller noen som snakker som en foss, men med en gang man skal fange rolige omgivelser uten en dominerende hovedlyd så blir det fort støyete. Så en mikrofon med internt batteri, til tross for hvor styrete det er, gir som regel bedre lyd (unntaket her er selvsagt mikrofoner som får strøm via XLR som har evne til å gi mer strøm til mikrofonene). En måte å omgå preampene i kameraet er ved å bruke en ekstern opptaker med bedre preamps, f.eks. Zoom F3 som nylig er kommet på markedet. Når det kommer til selve mikrofonen så kan du se etter hvor mye self-noise de har, også kalt equivalent noise level. Lavere tall er bedre, og under 15dB er ansett som bra. Min foretrukne løsning Mikrofonen jeg har sverget til i fire år nå er Røde Stereo Videomic X. Det er en stereomikrofon i XY-konfigurasjon med internt batteri og mulighet til å justere gain før lyden sendes til kamera (gjør at lyden er mindre påvirket av kameraets preamp). Dead cat'en som følger med blokkerer overraskende mye vind for å være av typen som ikke innkapsler hele mikrofonen. Jeg tror grunnen til det er at fuskepelsen er festet på en luftig kuppel laget av skum og er generelt mye tykkere enn de fleste andre dead cat's jeg har sett. Den holder også ute overraskende mye vann, noe som er viktig ettersom kondensatormikrofoner er sårbare for fuktighet. Jeg kan holde dead cat'en under vasken i 30-60 sekunder før det til slutt begynner å piple inn noen dråper. Og mikrofonen har jeg brukt i -20 grader, i pøsende regnvær og i storm med vind på over 40 m/s uten store problemer. [Hidden Content] Ultralett stereo variant Hvis man ønsker kvalitetslyd i stereo, men også ønsker at løsningen er har så lav vekt som mulig så kan jeg anbefale å prøve et par myggmikrofoner teipet til kameraet som f.eks. Clippy EM272 (alternativt LOM mikroUši hvis du kan få tak i det, eller DPA 4060) med Bubblebee Windbubbles. Myggmikrofoner er omnidirectional, altså at de slipper inn lyd fra alle kanter, og måten de er designet på gjør dem mindre sensitive for vind, så mengden materiale og luft som trengs for å stoppe vinden på dem er mindre enn vanlige mikrofoner. [Hidden Content] Eksperimentet fortsetter Jeg venter for øyeblikket på en Zoom F3 og skal teste denne ut sammen med et par LOM Uši Pro med XLR-kabler. Zoom F3 har to A/D-converters og kan ta opp lyd i 32-bit float som gjør det mulig å fange all lyd uansett lydnivå og justere i post. Hvis man er opptatt av lydopptak i stille naturlige omgivelser (eller omgivelser med stor endring i lydnivå) så er noe sånt en drøm. Oppsettet blir mer rotete enn en enkel mikrofon som festes i cold shoen, men resultatet blir også noe helt annet. Oppsummert / TL;DR - Best stereolyd med minst mulig hassle er i mine ører Røde Stereo Videomic X - Internt batteri i mikrofonen er en fordel fordi det sender et sterkere signal til kameraet - Myggmikrofon er et interessant lettvektsalternativ - Ekstern lydopptaker gir en helt annen kvalitet Jeg ser at Røde VideoMicro er nevnt et par ganger. Jeg har den selv som en backup, men jeg kan egentlig ikke anbefale den. Jeg liker at den er lett, billig og ikke trenger batteri, men det går dessverre utover kvaliteten. I rolige omgivelser så støyer den, og hvis det blåser (slik det pleier å gjøre her i Lofoten) så er det mye vindstøy. Folk har forskjellige ører og er på tur i forskjellige områder, så det kan hende at en VideoMicro for mange vil være en god nok oppgradering. Igjen så vil jeg anbefale å prøve en stereomikrofon da det gir en helt egen innlevelse som ingen mono-mikrofon kan matche.
    2 points
  41. Nok en fin tur inn i Børgefjell i strålende vår eller helst sommervær. Ruten ble Tomasvatn, Jengelen, Gaukarn, Virmavatnet, Steinsvatnet (nesten), og retur samme vei. Nok fisk og vel så det. 3 forlengere må til nå på de fleste vatna.
    2 points
  42. Jeg er helt enig i at det er tragisk å sette ut gjedde i ørretvann, men om det, for det biologiske mangfoldet, er noe mer tragisk å sette ut gjedde i ørrettvann enn fisk i fisketomme vann, det er jeg ikke så sikker på.
    1 point
  43. Nusk

    Exped vs Helsport kuppeltelt

    Kan du sende meg et bilde av det neste gang du bruker teltet? 🤔 Det høres smart ut!
    1 point
  44. Jag har ju precis börjat med ´princess´madrasser på ca 60 mm men normalt med 25mm om man väljer ligga på berg i tex skärgården kan ju ha högre än 25mm. Jag märkte ju att det nog tog ca 1 min att pumpa upp med foten eller handen och tänker ej bära både pump och powerbank för detta ändamål. Självuppblåsande är för övrigt endast rätt beteckning om den anv i + 10 gr och varmare annars blir plastmaterialet ofta så stelt att det ej fungerar bra och tar tid(man får lägga ut det med än tältet är uppsatt eller tom innan om man ska lägga sig snabbt och ej laga mat tex.
    1 point
  45. Har den gamle versjonen av Flextailgear tiny pump, og er alt i alt godt fornøyd med den. Det hender pumpa detter av adapter under oppblåsing, men som SnorreL sier er dette luksus.
    1 point
  46. Språk er jo i konstant endring, og i dette tilfellet som omhandler ordet "ekspedisjon", så synes jeg det har gått inflasjon i det og har nå fått såpass brei definisjon (dog ikke spesifisert) at jeg egentlig ikke spisser ørene og blir særlig nysgjerrig når jeg leser eller hører ordet i tur sammenheng. Det samme gjelder ordet "ekstrem", der media vifter rundt med ekstremvær, ekstremkulde, ekstremvarme, eksteemditt og ekstremdatt. Der det blir brukt som ett adjektiv for vær eller lignende som slettes ikke er i nærheten av å være ekstrem, men som kun brukes for clickbait og hyping. Og så har vi jo ett par ord som brukes flittig om utstyr mange av oss bruker, men som jeg i veldig mange tilfeller ikke føler stemmer over hodet for en del av produkter som har fått det i navnet eller beskrivelsen: Superlight, Superlite, Ultralight og Ultralite. Men det er jo min subjektive mening, at produsent er fornøyd med å feks ha dratt ned vekta på to manns teltet de lager fra 4 til 2,5 kg gir de vel grunnlag for å kalle det superlight, sammenlignet med den tidligere versjonen. Dog i den større sammenheng, nja...
    1 point
  47. Jeg var ivrig dagsturgåer fra 2003-ish til 2018. Tok ting gradvis. (Gått fra mer trim/trening til ekspedisjon og utforsk med lavere puls) Var vel ikke før i 2014 jeg begynte med primus. Bryr meg ikke med bål. En del DnT-hytter '14-18 . og telt 2018, køye 2019 (ingen overnattinger ute når det er under 0, og dropper DnT nå.. for å slippe å forholde seg til folk. ) planlegger også overnattinger for å unngå regn.. eventuelt kun om natta, når køye og tarp er slått opp. Kjøpt packraft i 2020. Noe av de beste jeg har gjort. Ta litt ett etthvert. Learning by doing. Å spørre om klestips f.eks, blir nesten som å spørre film/musikk... nesten. Noen sverger til noe som andre gir finger'n. Noen er av natur kreative og kan modifisere og trikse til utstyr (f.eks hengekøye-stæsj)... andre er (som meg)... er ikke så "smart". Når det gjelder mat, så er det ingen fasit. Jeg har min måte spise på/tenke mat.... så uaktuelt med mer en tre netter uten ny forsyning. Andre kan pakke sekken og leve en uke. Det er tusenvis av vidoer, både norsk og engelsk med masse gode tips. Bruker det en del. Men gjør man feil på en tur, gjør man ikke det igjen. Jeg er subjektivt imponert over hva jeg får til nå. Jeg vet hvilke (mentale)begrensninger jeg har og lever fint med å f.eks ikke sove ute om vintern eller fyre bål i regnvær. Om jeg kan bidra med mine tanker og erfaringer: Garmin GPS (Topo premium på sd-kort). Jeg har vært kart/geo-nerd siden 90-tallet... elsker kart. Men GPS som er med på alle tur siste 10 år.. gir ny dimenjon i friluftsliv for min del. (Har med kompass på om jeg skal gå mye utenfor stier/veier i ukjente områder) Har landa på Optiumus Vega (til større kjeler/panner) og Crux med 0.95 l kjelesett. Hvert til sitt bruk. Funker perfekt for meg Hennessy Azym-zip med både rull og oppblåst underlag (vurderte quilt, men for avansert for meg) Gore-Tex støvler/sko (tekstil) er ikke veldig vannavisende. Sverger til Alfa lær på bløte vår/høst-turer. Gor-Tex klær... enten kommer vann inn, eller svette blir inne.. er min erfaring. Kjør på. Dette blir topp. Lykke til. (Andre kan sikkert bidra med mer nyttig info)
    1 point
  48. Nå i påsken lærte jeg guttungen på 9 år å skrape never og tenne opp med tennstålet med hans egen Bear Grylls kniv. Snakk om stolthet og mestringsfølelse! Han skrapte never og tente opp 15 ganger alene uten hjelp etter det og følte seg som Lars Monsen jr. Sitat fra min sønn "Jeg elsker denne kniven!". For han er Gerber Bear Grylls den ultimate turkniv. (Igjen takk til Kristian J. Vabø for handelen)
    1 point
  49. I mange år gikk jeg for det meste alene. Og da skrev jeg dagbok , eller logg, som jeg kalte det. Det hørtes litt tøffere ut. Det er artig å bla i de gamle. Det som er i alle, er en slags oppsummering. Hva savnet jeg? Hva hadde jeg med for mye av? Hva ble adri brukt? I de årene kikket jeg som oftest i de gamle notatene når jeg planla ny tur. Noe jeg merket meg gikk igjen. Jeg hadde med for mye klær og for mye mat. Begge deler veier og tar plass i sekken. Man trenger for eksempel sjeldent skift, når det gjelder klær. To ulltrøyer er nok for eksempel. Slik at man alltid kan vrenge av den klamme når man stopper for kvelden og ta på en tørr. Ei våt bukse tørker på kroppen. Hvis man skal ha med skift til alle eventualiteter, må man ha med mye klær. Til slutt lærte jeg meg å bli litt minimalistisk. For eksempel klarer jeg nå å pakke en huset på ryggen sekk, med alt, telt, pose&liggeunderlag, kokeutstyr, fiskesaker og mat for ei uke, og likevel ha en sekk som ikke veier over 16 kg. Og jeg tror ikke jeg har noe som kommer i kategori superlett utstyr.
    1 point
  50. Se litt på denne, juster om du må. Jeg bruker 3 plastkasser sortert etter kjøkken, personlig gear og teltutstyr. Undertøyet ligger i en skuff som jeg bare velger ut av når jeg pakker, bukser nederst i skapet. Jakker og ytterklær henger samlet i gangen i et skap. Merk:» Pakklisten har jeg laget selv, og er ikke fra noe annet sted» PAKKLISTE.pdf
    1 point
This leaderboard is set to Oslo/GMT+02:00
×
×
  • Create New...

Important Information

By using this site, you agree to our Terms of Use, and privacy rules Privacy Policy