Leaderboard

Jackpot på pinsehelgens jakt etter fottur til fjells nære Oslo og uten snø! Opp Narefjell og området rundt. Overraskende fint område! Herfra kan både Lifjell og Blefjell ses godt - Fremdeles med en del snø på.

Sesongens siste skitur gikk i høyfjellet i alta. Det viste seg at nesten all snøen var borte, så 85 % av turen gikk på barmark. Pariseren fikk mye juling , men klarer nok flere gruseventyr neste vår.

Kjøre- og gåtur på Søndagen. Kjøreturen var fra Tvedestrand - Treungen og opp til Gautefall, der parkerte jeg og gikk en tur inn til Åse-Vøllestad Skogene. Har vært her en del der tidligere, både dags- og overnattingsturer, men da har jeg gått inn fra Gjerstad Denne gang gikk jeg inn fra "motsatt" side, fra Gautefall. Ble mange kilometer på grusvei da bomveien inn på området ikke åpner før 15. Juni. Det ble gåtur på 15km og 5t 15min. Utforsket et lite område ved elva som renner ned fra Hanetarmane, Stolsvatn, Hellersvann og Holmvann. Hadde med fiskestang og prøvde fiskelykken, men det var kun småfisk å få. Vaket MASSE hele tiden, men kun småfisk der jeg var. Etter gåturen gikk kjørteturen hjem via Drangedal og ned til E18 Sannidal/Kragerø. Fint å få brukt noen timer der oppe igjen, en av favorittplassene mine Det ble desverre ingen pinseovernatting der oppe i år, så denne impulsturen var en liten trøst i det minste. Fra lange rette bilveier... ...til lange rette grusveier til fots. Disse grusveiene er finere enn det meste av asfalterte bilveier i Telemark Fin åpen skog med masse blåbærlyng. Må bli mye turer hit til høsten! Når det er mye blåbær og fisken har spist seg feit Et av de finere hogstfeltene jeg noen gang har sett. Pent ryddet og uten masse tømmer- og kvistrester som ligger trykket ned i bakken av hogstmaskin. De bygde skikkelig i gamledager. Store stein man kunne tro var maskinskåret. Alt rett og fint. Nedover elva mens sola er på vei ned... Fin, men liten fisk

I likhet med @sneakyowl så var også jeg på jakt etter snøfri fottur til fjells nær Oslo denne pinsehelgen. Jeg valgte også Narefjell, med start og målgang fra Nordagutu, rett sør for Notodden. Det ble 3 dagers teltloffing uten å se annet en fotspor....(de var ferske, så sikkert @sneakyowl sine?) Liten sløyfeløype med litt frigåing opp og ned fra ørnenuten. Narefjell er litt for lavt til å unnslippe trærne, men mange sjarmerende områder likevel. Velfortjent lunsjpause ved Kroktjønn. Fin leirplass den 2. natten ved vannet like under Naretoppen. Bare noen små snøflekker igjen. Varden på Narefjell. Koselig med eldste datter som turfølge. Kanskje det blir en høsttur til Narefjell igjen når det er snø og for kaldt på høyfjellet?

Takk! 😁 Jeg har ikke hatt anledning til å prøve den på liggeunderlag ennå. Det er et kjøp som jeg håper at vil gå litt under radaren her i heimen, dvs at den oppdages en eller annen gang i framtida og så kan jeg si at «Hæ? Den nei, den har jeg jo hatt lenge!» ved eventuelle kritiske spørsmål om anskaffelsen. Har derfor ikke bala med pumping av liggeunderlag her nå i kveld. Men med stroppene klipsa på kjentes det romslig og fritt ja. Med bare klips (ikke stropper) ga det en tilnærmet identisk følelse som sovepose. Tirsdag-onsdag til uka får jeg testa den ordentlig 😃

Lenge siden jeg har postet, så her kommer bilde fra dagens tur som gikk på grusveier i nærområdet. Siden skogsveiene ikke altid er gjennomgående blir det også litt hike-a-bike / push-bike.

Sønnen vår skulle være med farmor i Tusenfryd. Da tok vi årets første teltnatt i Folldal på turen sørover. Det er alltid like fantastisk å komme tilbake til dette istidslandskapet. Eskere større enn hus, spylerenner, morener, og reinmose så langt øyet kan se. Vestlandet er vakkert, men er man først bitt av geologi basillen, kommer Rondane høyt opp på listen!

Og da var jeg tilbake Ble en tur fra Heiland og over Marishei (samme vei som opp til Solhomfjell). Dette ble en veldig rolig tur, med bedagelig tempo. Det ble middag og en god pause ved Maristjenn, et lite stykke før man kommer opp til Marishei. https://ut.no/turforslag/1111305/rundt-maristjenn-i-gjerstad Maristjenn: Populær overnattingsplass, spesielt godt egnet for hengekøyer, men også muligheter med telt. Enkel middag, biff, mais og potetsalat. Utsikt ned på Maristjenn fra Marishei. Maristjenn til venstre og Havrefjell rett fram.

Her har vi en sær en. Tror den ble utviklet for det dveitsiske forsvaret, og er faktisk en primus som får plass i ei stor lomme. Morsomt å ha testa, men jeg tviler på at den blir med på en ordentlig tur. Den har forøvrig tilnavnet " Borde Bombe" uten at jeg har hørt om noen uhell med disse. Det kan forreste se ut som om den egentlig er laget av gull, for på Ebay fant jeg en nå til kroner: 7269 https://www.ebay.com/itm/234943936575 Noe jeg egentlig tviler på at er verdien på slike.

Nei, det er absolutt ikke lov å si! Kanskje ikke ideelt, men det funker absolutt bra nok på tur syntes jeg altså..

Det går mot ny utesesong og jeg har lenge gått og ønsket meg en ny skalljakke. Men prisene er høye og utvalget kan sammenlignes med en jungel, så det er ikke så lett. Men på lørdag kjørte jeg en venn og hans familie, som ikke har bil, til Ålgård hvor det er en stor outlet butikk som selger mange kjente merkeklær til en overkommelig pris. Jeg hadde ikke planer om å kjøpe noe som helst, men står man foran en Norrøna butikk uten å ha noe spesielt annet å gjøre, så kan man like godt gå inn. For å gjøre en lang historie, med tre besøk i samme butikk, kort, så ble det faktisk ny jakke. En Norrøna Lofoten Gore-Tex pro anorakk. Den hadde det meste av de tingene jeg har savnet på andre tilsvarende plagg, men det beste var at den hadde fjorårets farge og var på tilbud med ca. 70% rabatt. Veiledende utsalgspris 8499,- Dagens pris 2499,- Poenget mitt er at hvis man har litt is i magen og utnytter gode tilbud så trenger ikke friluftsklær og utstyr koste en arm og et øye. Stort sett alt jeg har av dyre sko og klær er kjøpt på tilbud og det kan sikkert komme godt med for mange i dagens situasjon.

Dette året blir det for min del åpning av sesongen i begynnelsen av Juni. På våren, etter bare å ha holdt meg i lavlandet i mange måneder, hender det jeg kjører den lange veien opp til Hunnedalen bare for å sjekke forholdene innover mot Blåfjellenden. Etter å ha travet stien mellom hytta og Hunnedalen i mer enn 35 år, (og sjekket webkameraene i nærheten...), er jeg ganske sikker på hvor mye snø det vil være innover. Likevel synes jeg det er greit å ta en tur. Flere ganger har turen blitt kort, bare et lite stykke oppe i Oleskaret har snøen ligget, og det har vært alt for tungt til å fortsette. Som oftest har det ikke vært snøen som stopper meg, men vannet i Fossebekken. Alene og med stri strøm i bekken, har jeg latt være å krysse over og heller snu. En gang jeg kom opp til parkeringsplassen, ble det ikke tur i det hele tatt. Snøen lå helt ned til veien. Jeg var ganske sikker på at det ikke var slik på denne turen – før jeg startet. Det var faktisk spor i stien oppover da jeg startet. Noen hadde tatt turen innover i heia. Det lå også en liten snøflekk omtrent rett inn av veien. Det var ikke helt ventet. Det var tydelig at snøen hadde forsvunnet for bare noen dager siden, selv nesten nede ved veien. Ikke langt oppe i skaret lå det skikkelig med snø. Litt mer enn det pleier å være – på første turen innover for året, og der jeg planlegger å snu. Etter å tråkket i snøen innover i mange år, vet jeg hvor det vanligvis vil være bart, og for meg, litt lettere å gå. Det er en liten omvei hvor jeg unngår den bratte kneika rett over Oleskaret, og det er vanligvis bart oppe i høyden mellom Fossetjødnå. Snøen nede ved Fossetjødnet, er ofte ikke så fast som lengre oppe, og jeg unngår så langt som mulig å gå på snøen, for ikke å tråkke gjennom – og muligens ødelegge en fot. Det går smått å gå utenom stien, men det er sikrere, og for min del som går alene, betyr sikkerheten litt. Jeg prøver å unngå å tråkke gjennom. Jeg gikk ikke lengre enn inn til Fosselegå. Fra der og videre ville det være mye kryssing på snøfenner og oppe i høyden ville det omtrent være dekkende snø. Det hadde vært mulig å komme inn til hytta, men det hadde tatt tid. For meg som kjenner veien innover,så vet jeg hvor stien går, og hvor det er mulig å ta noen «snarveier». For andre kan det være et problem å finne fram, merkene er stort sett under snøen. Jeg hadde halvt om halvt ventet å treffe folk som ville innover mot hytta. Værmeldingen var så pass bra et det antakelig ville friste noen med en fjelltur. Bare rett etter jeg hadde snudd, kunne jeg se en hel gjeng ett stykke mot Hunnedalen. Det viste seg å være 8 stykker som ville inn til hytta. Med 8 stykker i følge kan det ikke skje mye galt – som de ikke klarer å ordne opp i. De ville likevel få en ganske stri tur innover med skikkelig mye snø. Turen innover ville ta tid. Med bra vær ville det likevel bli en grei tur. Det er fortsatt mye snø, og de som tar turen innover bør enten være kjent eller ha med kart. Det er fortsatt is på vannene, og snøen vil bli liggende noen uker til. Det vil likevel være mulig med en tur i månedskiftet mai/juni – som vanlig. Da vil snøen ha minket så pass at det i hvert falle ikke er folk på ski. Denne dagen var folk på ski innover.

Casstrøm lars falt kniven er en kniv jeg lett kan anbefale andre om man er villig til å betale for kvaliteten. Jeg betalte 1500 kr. Uansett så er det veldig mye kniv for pengene. Jeg synes den fungerer ypperlig til oppgavene jeg gir den. Jeg spikker, lager mat og renser ørret med den og den har blitt en skikkelig god turvenn som jeg har blitt veldig glad i. Dette er en kniv jeg stoler på.

Håper fem sekunder etter bruk er godt nok. Tok med eldste arving på tur i hagen for å prøve nye Kovea Moonwalker. Veldig jevn og fin justering av flammen, samt knirkefri overgang til flytende modus. Langt mer imponerende enn Trangia sin var som ny. Fikk lyst på flere brennere nå 😅

Der er vel heller omvendt? De bruker kjøling på nålen for å unngå at nålen smelter duken.

Siden TS spør om ting jeg ikke har greie på (fine kniver) har jeg holdt meg litt unna denne tråden. ...men når kravspekken er som den er; en fin kniv til spikking og matlaging, synes jeg det er rart ingen har foreslått Mora Finn (2mm x 87mm) eller Mora Wit (2,5mm x 103mm). Jeg har ikke prøvd noen av de, men form, slip og bladtykkelse virker for meg som en ganske bra match for det han ser etter. Skandinavisk slip blir aldri det beste til matlaging, men vanskelig å komme utenom til spikking, og med bladtykkelser ned mot 2mm så bør det gå ganske så greit uansett.

Bæresystemer er vel og bra, men den beste sekken er fremdeles den man har tilgjengelig, og som faktisk blir med på tur Utstyr er for min del 75 % av friluftsinteressen min, men det er lett å glemme hensikten til utstyret. Utstyr skal sette oss istand til å gjøre ting vi ellers ikke har mulighet til. Et gammelt, men helt telt gjør jobben på tørre sommerturer. En sliten sekk med plass til nevnte telt og en rimelig sovepose + skumunderlag gjør det samme. Kommer innimellom over artikler hist og pist hvor man får tips til hva man må, bør og kan ha på tur. Blir skikkelig trist når man ifølge «noksagtene» må ut med minimum 10 lapper for å kunne sove over ved et vann i nærmarka. Sånt skaper klasseskiller det eneste stedet som hittil har vært forskånet mot det, nemlig naturen.

Det var litt skralt på teltfronten, spitsbergen xtrem er pakket bort for sessongen og 1P teltet rommer ikke 2 voksne og 2 barn. Vekt var ikke kjempeviktig da turene er som regel i nærheten av bil eller moderat lengde. Valget falt til slutt på Barents Trollheimen 4 Basic, en rimeligere versjon med polyesterduk. Fra tidligere erfaring med Trollheimen 3 classic var jeg veldig fornøyd med ventilasjonen, muligheten til å åpne fronten og kombinere det med en tarp ga mye plass som var skjermet for nedbør. Prøve oppsatt på stua, løsninger og detaljer er kliss likt den langt dyrere versjonen. Men ytterdukene er forskjellige, denne versjonen har en ripstop polyesterduk. Til 3500kr syns jeg det var mye telt for pengene 🤷

Jeg er ikke sikker på nøyaktig når jeg fikk denne Bergans Nordkapp 80-literen til jul, men det må være over ti år siden og vel så det – noe som er en stund, med tanke på at jeg selv «bare» er 23. Stroppene på denne gamle traveren har blitt justert litt etter litt mens den har sittet på ryggen min gjennom hele oppveksten, på speiderturer dypt inni Telemarks grønne skoger, opp Vestlandets spektakulære fjell og langs Nord-Norges nådeløse kyst. Som student har det blitt alt for lite friluftsliv, og det som har blitt noe av har stort sett vært dagsturer. Nå er jeg derimot i ferd med å levere bacheloroppgaven, og da begynner det å bli på tide med noen døgn utendørs igjen. Jeg sover tross alt best i frisk luft. Bæresystem og sekkteknologi er det ikke mye å skryte av her, og etter hvert blir det kanskje en ny sekk på meg også, men enn så lenge er det fortsatt den gode, gamle fadderen som blir med ut enda litt til.

MSR Whisperlite. Troms innland, februar 2023.

Mitt Hilleberg Unna er 12 år gammelt, eller fra 2008, og har vert mye i bruk både sommer og vinter. Ingen behov for sømtetting og ikke en dråpe inn i skikkelig regnvær. Samme type søm og tråd er på Fjellreventelt (og Helsport Pro), sikkert flere også.

Nytt besøk på en flott topp. For en stund siden tok jeg meg endelig sammen og kom meg opp på Bursfjellet. Det krever litt å gå nye veier og å finne nye stier. Det kan jo skje så mye rart på ukjente plasser. Siden det egentlig gikk greit både å komme opp på toppen av Bursfjellet og komme seg ned, var det muligens på tide å sjekke hvor tung turen virkelig er. Første gang jeg går nye plasser, blir det mye styr med å holde meg orientert om hvor jeg befinner meg, og sjekke bakover for å finne fram på tilbakeveien. Turen til toppen av Bursfjellet var så pass flott, at det fristet med en gjentakelse. Øverst var det et stykke med skikkelig hei uten trær eller busker og med fri sikt hele veien rundt. Det er slike plasser jeg synes fet er kjekt å gå. Forrige gang gikk jeg opp Urådalen, og var ikke oppe om Håfjell. Det gjorde nok turen litt lettere, i hvert fall med mindre stigning – og bakke nedover. Denne gangen var planen å ta med Håfjell på turen. Nå er det flere veier mot denne toppen. Den vanligste og som jeg har brukt ganske ofte, går om stølssletta og opp til Vindskaret og videre mot toppen. For ikke så lenge siden ble jeg med Sigbjørn og Anne Lise opp til Håfjell på en sti som går mer rett opp og nesten om Blåfjell. (Som er toppen nedenunder Håfjell - som det nok så tydelig går fram av kartet...) Denne stien går gjennom skog og er en skikkelig flott tur oppover. Det er noen gode kneiker som nesten må klatres, men egentlig er det en mer utfordrende og flottere tur enn den om Stølsletta. På vei fra parkeringsplass og innovere skogen, bestemte jeg meg for å ta rett opp mot toppen. Det ble en kjekk tur oppover «den hemra lia». Stien er i grunnen grei å følge og selv om det må litt klyving til så, er det en grei rute mot toppen. Fra toppen og ned til Urdådalen og vider til Bjødnali, har jeg gått så pass mange ganger at det egentlig er lite nytt å se. I flott være er det likevel lett å komme nedover. Det er litt ugriet der skogen har blitt hogger ut. Stien der er ikke helt god. Det ble den vanlige veien fra Bjødnali til Skogen og Breilia. Dette stykket gå på vei og det er egentlig kjapt gjort. Selv om det er vei, så er naturen rundt vel verd å få med seg. Spesielt nå på våren viser eiketrærne godt igjen. Stien fra Engjanemyra og opp til «den søta hålå» var som før, og selv om det var en liten omvei valgte jeg å følge stien opp til sletta, i stede for å gå dirkete over myra. Fra sletta ved «den søta hålå», så er det traktor vei nesten helt til topps. Dette gjør det i hvert fall enkelt å finne fram. I høyden det siste stykket opp mot varden er det flott utsikt i alle retninger. Denne dagen var det litt vind, men i le, og med sol i ansiktet var det greit å sitte ned. Det ble en pause under toppen. Været og utsikten var så pass flott at jeg glemte tiden. Det var kjekt med pause, og jeg hadde antakelig godt av en stopp – og litt å drikke. Avstikkeren til toppen av Bursfjellet tar nok litt over en time fra jeg begynner nede ved Engjanemyrane til jeg igjen står på traktorveien som tar meg opp mot Jærbuskaret. Fra Jærbuskaret er det 3 kilometer til bilene. Hele tiden på god vei. Den første kilometeren er bakken ned til Sjelset. Og den går ofte fort. Med god vei og nesten uten bakker, er det også lett å holde farten oppe det siste stykket tilbake til bilen. Som så mange ganer før var jeg skikkelig svett, da jeg var ferdig med turen. Det hadde vært en flott tur, og ikke så «tung» at jeg hadde hatt noen problemer. Formen må være ganske bra.

Det går altså heilt fint å sove under presenning eller tarp eller heilt under open himmel om det ikkje regnar. Utan meir hibbel. Er det mykje mygg eller knott kan myggnett vere fint. Elles er det vel større sjangs for å daue i heimen eller i trafikken enn at det skal skje noko farleg knytt til insekt eller dyr på tur. Spenn tarpen over ei line som enkelt kan senkast nær bakken om det vert vind. "sidevind'er ein del av greia i å sove utan telt. Går fint. Du ligg i sovepose. Senk tarpen til bakkenivå. Om du ser lysande auger? Då bør du irritere deg over at du ikkje får sjå på det truleg vakre dyret som er der. Evt lytte godt, å bruke andre sansar for å oppleve tilstedeværelsen. Å sove under open tarp eller himmel er den finaste forma for tur synes eg. Og det er null stress. Du finn ut av det etterkvart.

"Det er verre om du ender som jervemat i fjellheimen". (Sitat fritt etter Politiet i telefonen en gang jeg måtte trykke på den røde knappen og ble berget med Sea King. Kostet meg ellers en skrape i lakken, litt såret stolthet, litt ny erfaring samt 550,- til en diger marsipankake som jeg bestilte til de på stasjonen etter hendelsen). Verdt hver en krone.

Har hatt et par Crispi Skarven i i 6-7 år. Fantastiske sko som føltes lettere enn de var (Ca 700 g). Nubukk lær med gummimansjett rundt skoen (måtte limes av og til). Disse er nå så slitt i sålen at jeg kjøpte nye nå i vår. Fant ikke Skarven og ønsket også å forsøke noe som på vekta var lettere. Crispi Valdres satt veldig godt på foten men fant ikke min størrelse her i byen. Gikk derfor for Crispi Attiva gtx som jfr selger skal være en mer moderne støvel (hva nå det betyr). 41 var for trangt og 42 føltes noe stor men ble valgt ut fra tidligere dårlig erfaring med å velge for trangt. Den føles litt for stor også i bruk og har nå skaffet noen tynne innleggssåler som skal prøves i helga. Men altså; Min anbefaling (uten praktisk bruk) er Crispi Valdres. Attiva gtx er jeg fremdeles noe usikker på.

Hvis du ikke har noe i mot å gå ~5 kilometer lenger og i motbakke, så er det flust av herlige teltplasser opp fjellet ovenfor fleskenoshaugane (mot Skogadalsbøen). Her har jeg hatt en av mine beste telt-spots Ellers kan jeg ikke huske å ha sett veldig mange åpenbare gode teltplasser nære Vettifossen, men man finner nok noe. Med hengekøye har du mange muligheter.

Særlig på første videoen ser man at stengene beveger seg mye. Kjipe greier «Produktet står ikke til forventningene du ble gitt ved kjøp», er jo grunn nok til å heve kjøpet, i følge forbrukerkjøpsloven.

Helsport Fimbul. God gammel klassiker. 600,- på Finn.no Beste kjøpet jeg har gjort. Bunnsolid.

Ja, jeg syntes 1700,- for en kniv når trådstarter er på jakt etter noe som er rimeligere blir feil å anbefale. Men igjen… bare for ordens skyld. Så blir det nok både en Finn og Lok på denne kroppen etterhvert 😂

Var meldt skydekke på hele den siste turen min, la solkremen igjen hjemme. Var sol hele turen, så ut som en flådd tomat.

Fikk testet min kjapt på gulvet nå, måtte skyndte meg å pakke vekk innkjøpet når jeg så bilen nærme seg huset 😅 Virker som det kan fungere fint dette her, må bare øve litt med stroppene. -12C viker VARM på stuegulvet ihvertfall, kanskje for varm? -6C er 100 gram lettere, men ved bruk over tid, litt fukt, og dunmigrasjon, er det kanskje greit med 100 gram ekstra dun? 🤔 Eller kanskje det er dumt med en alt for varm dyne, som også skal brukes på sommeren? 🤔 760 gram, så sparer ikke mer enn 370 gram i forhold til wamrpeace viking 600 posen min, som forøvrig også har full lengde glidelås og kan brukes som dyne. Virker som jeg skal kunne unngå trekk fint med dette, men når man snur seg må det justeres litt. Det samme må man jo i en sovepose om man skal ha det helt lukket. Regular/regular er ihvertfall rikelig stort nok for meg.

Det er mange som har posta reviews om Zpacks sin duplex hvor det virker som om det nettopp er festene som gir etter i løpet av et par år med mye bruk (type thru-hikes). Selve dyneema-fibrene er utrolig sterke og det skal vanvittig mye til før disse ryker. Imidlertid er dyneema som nesten alle andre stoffer vevd i kryss (det har blitt laget noen spesialversjoner hvor de har lagt til fiber på 45 grader også). Det betyr at stoffet faktisk strekker seg noe i diagonalen og dette gjør at bardunfestene til slutt gir etter hos en rekke produsenter. Dan Durston har skrevet mye om dette og mener løsningen er å skjøte panelene langs diagonalene hvor man uansett skjøter/forsterker med tape som har dyneema-fiber som går langs sømmen. På denne måten mener han at teltet faktisk vil tåle veldig mye mer enn andre telt. Nå er jo de nye Pro-versjonene hans laget med dyneema, så man får vel se om et par år om han har rett. Og det tror jeg han har. Hvis han eliminerer dette problemet er det egentlig bare problemet med mikro-punkteringer igjen.

Ikke noe mer enn at du fyller opp vann i tide. Akkurat "i tide" kan være litt kilent i f.eks Østmarka nå som det er så tørt. Vann og tjern er sikre, men bekken på kartet er fort en treg masse av slim og gjørme. + Kommer det en horde turgåere og banker deg hvis du spiser ett sted og setter opp teltet et annet? Neppe. Ofte lettere å finne en fin middagsplass, for så å finne en teltplass.

Fine de der. Mulig litt rart at @tshansen ikke nevnte de, for han har jo nylig kjøpt seg en Wit som han åpenbart likte godt (se egen tråd) Men han skuet kanskje til prislappen på de to knivene TS selv nevnte (Helle Alden fra 749 og Brusletto Norgeskniven fra 949) og tenkte at der lå budsjettet? (Men det gjorde ikke jeg med mine forslag )

Er det lov å si at dette er en kniv som egner seg fint lite til annet enn å kløyve ved. Jeg opplever at bladet er alt for tykt. Den er ikke spesielt egnet til mat 😇

Hadde kjøpt to telt, enten tunnel eller kuppel. Sydvang er av god kvalitet til hyggelig pris, på salg hos fjellsport støtt og stadig. Så kan tenåringene bære ett 3p og du ett 2p. Sikkert kjekt for ungdommen å få litt rom for seg selv og.

Casstrøms Lars Fält. 11,5 cm blad. Veldig fin kniv i bra finish.

Flotte og ettertenksomme artikler å ta en titt på: https://www.nrk.no/klima/xl/slik-ser-du-forskjell-pa-skog-som-er-plantet-og-skog-som-er-naermest-urort-1.16396298 https://www.nrk.no/dokumentar/xl/fru-rauers-reise-1.16314326 Post gjerne en link i denne tråden om du har lest noe som har gjort inntrykk eller lært deg noe.

Alle fem toppene inngår i 7-nuts turen 4. juni. Etter mange og ofte ganske lange turer, er det ikke lett å finne en tur som frister. Det har lett for å bli turer jeg nettopp har gått. Valget blir mellom Gramstad og Sælandsskogen. Jeg var egentlig ikke klar for en langtur. Kroppen kjentes tung ut. Det var liksom ikke overskudd, og selv om det hadde blitt en hviledag inne i mellom, så hadde «hviledagen» ofte blitt brukt til å arbeide hjemme. Det var en disig og litt vindfull dag. Gradestokken viste bare 10 grader, og det var nesten snakk om vinter. Jeg hadde på vindfleece og fikk bruk for vantene – en liten stund. Gramstad er en grei plass både for lange turer, men også for turer der jeg er usikker på hvor langt jeg egentlig skal, eller bør, gå. Som vanlig ble det først en tur opp veien til stien mot Bjørndalsfjellet. Oppe ved Bjørndalsmyra ble det også – som vanlig – til at jeg tok innover Bjørndalsmyra og mot Mattirudlå. Oppe i høyden manglet mye av utsikten. Det var dis og lave skyer som stengte. Med vinden i ryggen var det en grei tur videre mot Bjørndalsfjellet, og toppen der. STF har gjort en stor jobb med å tilrettelegge for 7-nuts turen som skal gå 4. juni. Det var lagt ut en god del nye ganglemmer, både oppe i høyden og nede på myrene. Nedover mot veien igjen, begynte jeg å tenke på hvor jeg skulle gå videre. Opp bakken hadde det gått trått. Det løsnet liksom litt bortover mot Bjørndalsfjellet, og nedover bakken mot veien gikk det greit. Spørsmålet var om jeg skulle ta ut på en lengre tur som rundt Dalevaten og Dale – og Dalsnuten. På vei mot stidelet til Resasteinen, ble det til at jeg satte kursen mot Dalsnuten, uten en tur over myra og mot Skjørestadfjellet. Det fikk bli en kort og kjapp tur denne dagen. På vei nedover de første bakkene mot Kvitemyr og stien mot Dalsnuten, fikk jeg se ganglemmene og stien som går over Kjørkjerringå og bort til stien som går mot Dale eller Resasteinen. Jeg valgte å følge denne i stede for å ta ned til myra. Selv om det var en bakke og over en topp, så var det – muligens – en liten «snarvei» mot Dalsnuten, siden jeg også kunne ta den umerkede stien oppover. Oppe i høyden, på vei mot toppen, kunne jeg se folk nede på myra. Også de på vei mot Dalsnuten. Litt bortenfor kunne jeg også se Øvre Eikenuten. Der var det en stund siden jeg hadde vært. I fjor gikk jeg for første gang innom, eller like i nærheten av alle det 5 høyeste toppene rundt Gramstad. Mattirudlå, Bjørndalsfjellet, Fjogstadnuten, Dalsnuten og altså Øvre Eikenuten. Dette mente jeg den gang, var en skikkelig langtur, og syntes det var en tur som tok på både bein og kropp. Hva om jeg tok bortom Øvre Eikenuten? Det ble en kjapp runde rundt toppen av Dalsnuten og selv om det ble en liten stopp for å snakke med to kjekke damer, så tok det ikke lange tiden før jeg var i bunn av trappene, kikket bortover mot Øvre Eikenuten. Beina kjentes greie ut, kroppen fungerte fint, det var ikke snakk om vonde og såre bein. Her var det bare å labbe avgårde mot den siste toppen for dagen. Det er ikke lange omveien å ta til Øvre Eikenuten og så ned til Gramstad. Jeg mener å huske at den lille baken opp fra myra undere Øvre Eikenuten på vei mot Gramstad, har vært tung å komme opp. Denne gang var det helt greit. Jeg fikk opp pulsen, men ikke mer enn at jeg kunne fortsette nedover bakkene mot Gramstad i godt tempo. Selv om jeg altså er blitt et år eldre, så har jeg klart å komme i bedre form, slik at det som for bare et år siden var en langtur, nå nærmest blir en «unnskyldning» for en kapp tur. Det er virkelig kjekt å kjenne at kroppen fungerer bedre med årene. Det ble en tre-timers tur denne dagen.

Omnfuel til lunsj. Har etterhvert både I og II, slitesterke og pålitelig vinterstid. Toppmontert eagle ultralight veltebrenner steker middagen en regnfull dag i forteltet. Jeg foretrekker denne kvistbrenneren til kaffe. Noe lukt og lyd må påregnes, men uten at det er til sjenanse.

Liten fisketur med guttungen som straks fyller 3, dog ingen fisk men øvelse gjør mester.

Men likevel fullt mulig, dessverre: https://www.nettavisen.no/primus-startet-brann-pa-blamanen/s/12-95-630040 Risikoen er klart lavere med en gassbrenner og andre typer turbrennere. Men underlaget er jo viktig likevel. Uhell kan skje, som at gassbrennere velter, skumper bort i rødspritbrenneren, søl i forbindelse med forvarming av brennere med flytende drivstoff osv. Sitter du midt i tørr lyng eller tørt gress så er det ikke mye å gå på. 🙂

Fordi pølsene smaker bedre grillet over ett bål😏 og at det ikke er alle plasser der temperaturen er såpass hva høy at man ikke trenger varmen ett bål gir. Jeg vil dog slå ett slag for en slik som vist på bildet nedenfor. Noen hadde fyrt bål tidligere og det lå kullrester og sot over 'halve' stranda. Med kvistbrenneren så var det enkelt å kjøre på med sporfri grilling.

Man kan aldri få anbefalt nok kniver. Jeg har en kniv til hvert sitt bruksområde. Pluss noen i senga som jeg koser med når jeg ikke får sove. Normaliteten i dette har jeg for lengst gitt opp å reflektere over....og ja....kona har gitt opp å sove ved siden av meg fordi jeg driver med kickboksing i søvne og snorker og har med meg kniver i senga.

Det er sånt som skjer når man begynner med fiske..

"Rostadalens torpedorøyer". En fersk beretning om hvordan fjellivet i indre Troms kan fortone seg, gjensyn med Bengt-Are Barstad, og brutale møter med store røyer.

Visse folk skulle ikke fått lov å ferdes i naturen... slik som disse som har vært på ferde her: Så først treet rett ved stien, der stammen var helt ødelagt med øks: Og rett ved siden av på bakken lå bålet de hadde forsøkt seg på... Ikke lenge etter kom jeg over denne plassen..... Sier det som det er: Jævla idioter!! 🤬

Første tur i år. Fra Askim 16. mai til Lillestrøm 18. mai. Noen betrakninger. Formen er ikke så god som antatt... nei, det blir feil. Formen er annerledes. 2 mil pr dag er greit nok, men galt når jeg går ut fra 3 mil pr dag. Det er farten som mangler. På plussiden; jeg er ikke et vrak dagen etterpå. Litt ømt her og der, men gir seg fort. Når sekken står nesten klar, men man pakker det siste raskt fordi fotballturnering er best med skikkelig lydanlegg og spilleliste, da blir ikke innholdet optimalt. Glemte lue til natten, men ikke livstruende kulde. Plutselig hadde jeg tre kamera. Fint med bilder av turen, men så proff er jeg ikke. Skumringen kan lage bilder. En samling skilt i grå maling med svart granskog bak blir fort overkroppen på en mann som står helt stille i enden av stien. Han venter... Leirplass før det blir mørkt. I mørke er alle furumoer fulle av teltplasser helt til pluggen går i stein. Ekstrateppet til dunteppet blir fast inventar. Varmerefleksjonen varmer duna godt. Jeg fant, jeg fant den tømmerveien jeg har lett etter i et antall år jeg ikke vil tenke så nøye på. Takket være kart på mobilen var det mulig å zoome inn på kartet og få frem detaljer og nøyaktig hvor jeg var i forhold til dem. Mysteriet nå er hvordan jeg har unngått denne gode, tydelige veien tidligere. Lurt en gang av en tilsvarende terrengkombinasjon (bekk og vei) hundre meter tidligere, men ved flere andre anledninger må jeg ha krysset denne veien. Tøv. Jeg har krysset denne veien uten å registrere det. Mulig jeg må oppjustere min grad av galskap. Det er heldigvis fortsatt plass til det. Vel, et par timers orientering mellom bratt og myr etter Larsbråten er nå skiftet ut med 25 minutters bedagelig spasering. Ja, jeg har brutt sammen og tatt til meg ny teknologi. Den helvetes dingsen var hele tiden i flymodus og kun brukt til kart. Vurderer nytten av dette på lengre turer. For kr 99 pr år, får du ikke et eneste ordentlig kart... som altså ikke har zoom. Og en unnskylding til Kartverket som jeg har bannet nord og ned for elendige kart. Det er ikke dere, det er meg... denne gangen. Fra tømmerveien ned til Forfoten (nå med kameraovervåkning), og over til DNT-stien går det en sti og en gammel vei. Litt vått og trangt her og der, men jeg foretrakk den ruta fremfor DNTs fasinasjon for de bratteste bakkene. Skjenker en tanke til de som har hytte rundt Mellomsaga. Gikk ut fra at Østmarka var tom. 17. mai og langhelg og superoval helg for noen, men nei, fra Rausjøen og nordover tusset det av folk overalt. Tonevannet hadde leire i hver krok og holme. Merkelig, trodde alle gode nordmenn så på toget av is, pølser og spying som årets høydare, men kanskje noe er på bedringens vei. Når man ligger på toppen av Vesle Tonekollen, har gledet seg over nattens konsert fra Oslo og Lillestrøm – tidvis i stereo - og glipper med øyene mellom kl 6 og 9, så er en effektiv vekkerklokke noe som brøler «BRRRÆÆlsebub» bak grana du ligger ved. Jeg ble veldig våken og nå var det bare en serie «BRRRÆÆ» som etterhvert fjernet seg i nordlig retning. Forhåpentligvis var det en hjort med behov. Håper jeg. Folk får med seg forbausende mye i en kano. Oslogjess ferierer i Morterudvann. Det har vært tømmerdrift i Brudalen. Når maskinene graver seg ned til akslingen i etablert vei, da er bakken for våt og man skal vente med driften. Med mindre man med tomt hode følger kalenderen og max profitt. Hvis du som leser dette har stått for den driften: plukk opp spade og krafse og pell deg opp i Brudalen. Bli der til du er ferdig. Sees rundt 2030. Ett kamera var i bruk. Fine bilder av kjuker. En mygg observert 97 meter før første hoppbakke sør for Lillestrøm sentrum.

Etter tidenes hustrigste 17. mai i Midt-Norge er det deilig med en solskinnsdag, og kanskje sesongens siste skitur? Ok føre tidlig på dagen, trått og delvis gjennomslag på vei hjem. Mange snøfrie flekker som vokser i størrelse dag for dag nå. Gleder meg til å få fjellstøvler på beina snart, men enda er det litt tidlig i Holtålen.

Jeg og @graham har hatt en aktiv turuke med ymse turmål. Nå i dag avsluttet vi toppturene med bestigning av Holmshatten 620 i Bindal. Ved ferjeleiet - virkelig en flott tur! Det var skikkelig flott med sommerlige temp . Vi hadde også noen fine turer på andre fjell ved Brønnøysund kveldsturen opp på Mofjellet Mosaksla var en høydare!