Vinnerliste

Et lite referat fra mine dager i Femundsmarka. Dag 1: Kaia Røoset – Skogtjønna. Dag 2: Skogtjønna – Grislehåen Dag 3: Grislehåen – Djuphåen Dag 4: Djuphåen – Kaia Røoset. Dag 5: Båt hjem 0930. Mandags morgen satte jeg kursen mot Jonasvollen. Hodet var fylt til randen av fisketips og sekken var pakket så lett som forsvarlig er, den var knappe 18 kg, en 55 L Bergans. En halvliter Pepsi Max var gjemt under passasjersetet. Min lille luksus til jeg kommer tilbake til bilen. Med en litt skral rygg, så vil jeg nødig bære på for mye unødvendig vekt. Ruten var også litt åpen, med tanke på nettopp det. Det var utrolig «stas» å se Fæmund II legge til kai, selv om jeg har mjøsutsikt og ser Skibladner hjemmefra daglig. Været var grått men fint. Jeg gikk om bord, la sekken på anvist plass for oss som skulle av ved Røa. I god covid19-ånd, så var billett forhåndsbestilt. Et lite «hav» av sekker, noen med flere fiskestenger og 130 liter store. Her var det folk som skulle være lenge på tur! Jeg satt foran i båten og bare dro inn inntrykkene fra den flotte naturen, orienterte meg litt og tittet på terrenget. Det var med vilje jeg valgte å gå på båten på Jonasvollen, da jeg ville ha en god båttur også som en del av turopplevelsen. Det var vel ca 10 personer som gikk av på Haugen og ca 15 som gikk av på Røa sammen med meg. Gikk av båten på Røa ca 1445. Mygghordene kom brått på i skogholtet mellom kaia og den første broen. Det kom en regnskur, så jeg stoppa for å ta på meg regnjakke. Jeg trodde jeg sto midt i myggstimen, men var like mye overalt. Planen min var å gå på sørsiden av Røa oppover. Jeg hadde ikke tenkt så mye over hvor jeg skulle «ta av» for å komme bort der, men regnet nok med at det var et veiskille før broen. Det stemte ikke helt. Ved broen gikk det ingen sti til høyre, men jeg så jo at det var ikke særlig langt bort til morenehaugen. Jeg gikk rett gjennom kratt og steinhauger og fant til slutt stien. Det var verdt slitet. Når jeg kom oppå moreneryggen på sørsiden og gikk østover hadde jeg en spektakulær utsikt ned til strykene. Det var tørr skogsbunn, god plass mellom furuene og fin sti. Det var lett å gå ned til elva og ta en kikk eller fiske. Her oppe var det en del vind og dermed nesten ikke mygg heller. Det går ikke bare en sti, men det går mange stier på kryss og tvers og ned mot elven. Likevel mistet jeg stien ved Vollhåen. Derfra måtte jeg manøvrere litt med kart og kompass for å finne enkleste vei til Svarttjønna og kloppene som går over myra sør for tjernet. Endelig kunne jeg gå ned til Nedre Roastens bredd, ved den hytta nederst der. Kjenne på vannet(varmt!) , ta en slurk og noen sjokoladebiter. Fortsatt et lite stykke igjen til kveldens planlagte leir ved Skogtjønna. Jeg skulle gå via Røvolltjønnan. Det var litt godt å komme litt oppå fjellet. Det ble lengre mellom furutrærne og kampesteinene ble større. Jeg var nå inne på rødstien til DNT og den var ganske lettgått. Ikke er det stor stigning opp til Røvolltjønnan heller. Sola skinte og vinden blåste idet jeg kom opp til det første tjernet. Nå skulle endelig fiskestangen frem. Prøvde lykken med kobberspinner i Røvolltjønnan og Abbortjønn. Bytta til sluk. Nei. Bytta farge på spinner. På sluk. Nei. Mark. Nei. Mulig det måtte bli en Real til kvelds. Jeg så et par andre turfølger ha leir der oppe. Her oppe må det ha vært ulevelig varmt for noen dager siden. Jeg er glad temperaturen nå er under 20 grader. Triveligere turtemperatur for meg det. Jeg la meg til på vestsiden av Skogtjønna, så et par andre leire på sørsiden. Fisket litt, men ikke noe napp. Var sliten og trøtt så la meg i teltet ganske tidlig. Dag 2: Skogtjønna til Grislehåen. Våknet med en veldig vond rygg. Da må etappen bli som den blir. Heldigvis er jeg alene på tur, så tempoet styrer jeg selv. Jeg bestemte meg også for å ikke ta hele hjemturen ned til Røa på en dag, men dele det inn i to dager, tilfelle ryggen ikke er helt på lag. Det var en nydelig morgen. Varmt men vind så myggen var ikke så plagsom. Fisket litt, fikk i meg frokost(ikke fisk), og kom meg avgårde. De to karene i teltet lengre bort hadde fisket hele dagen i går , og fått en fisk. Og de så skikkelig proffe ut også. Gikk forbi en gjeng voksne og barn som skulle slå leir på nordsiden av Skogtjønna. Veldig fint der også. Panoramautsikt opp mot Stor-Svuku. Jeg fisket litt i utoset på Skogtjønna, samt ved et navnløst tjern jeg passerte, men ikke noe. Det ble kaldere på ettermiddagen og noen smådrypp. Fulgte stien ned til de tre hyttene ved Roasten. Traff to gutter fra sørlandet med en veldig flott hund, ellers folketomt. Jeg var rimelig sliten når jeg kom til den lille «broen» over utoset til Grøtåa. Hvordan i alle dager skulle jeg komme meg over der. 3 glatte bjørkestokker og en slags slarkete streng å holde seg fast i. Vurderte å ta på meg crocs og vade. Over måtte jeg og halvveis på broa ville hodet snu, men jeg tvang meg selv over. Den er jo ikke veldig skummel, jeg var bare så sliten i kroppen. Jeg slo leir nedstrøms fra Oppsynsbua på en slags halvøy, mellom utoset Grøtåa og selve vassdraget. Fortsatt på sørsiden av elva. Oppsynsbua sto tom nå, og det var ikke et telt eller et menneske å se. Fikk opp teltet i den kraftige vinden. Frem med fiskeutstyret, etter noen kast bet en fryktelig gjedde på kroken. Jeg har aldri fått gjedde før, så funderte på hvordan dette skulle ende. For et sjukt kick å få den på land! Sykt sterk sak! Den dro ut og dro ut. Jeg dro den inn igjen. Den lå i sivet og summet seg, før den dro ut igjen med stor kraft. Løsnet bremsen masse, var redd alt skulle ryke. Den dro ut i sjuk fart. Jeg tenkte på hvordan i alle dager jeg skulle få denne i land. Jeg har aldri fått gjedde før, men visste den hadde skarpe tenner. Kan jeg ta ut kroken og hive gjedda uti igjen? Eller setter en ikke gjedder ut igjen? Det endte med at den måtte bøte med livet da den kom i land. Kroken var langt nedi halsen. Det ble en gjeddebit stekt i meierismør til kvelds. Gjedde er ikke min favorittmat, det er vel konklusjonen. Utrolig flott kjøtt, men smaken var jo ikke noe særlig. Jeg hadde ikke vekt eller målbånd, men brukte et kartet mitt på a4-ark som målbånd. Som gammel handelogkontor-blåruss vet jeg jo at et A4-ark er 29.7 cm langt.. Gjedden var noe lengre enn 2 ark, så ca en 70 cm lang. Dag 3: Våkna tidlig til sol, skyer og en iskald vind. Jeg visste temperaturen skulle synke utover i uka. Det er bare å kle seg. Det er heldigvis ikke mygg da! Jeg tok morrakaffen i teltet. Jeg har exped chair-kit til liggeunderlaget mitt og kan stramme det opp til en ryggstøtte. Utrolig behagelig for ryggen, og de grammene ekstra i sekken bærer jeg gladelig. Så jeg sitter og ser på vannet, på sola og bare lar tankene fly. Ladet fiskestangen med noen jeg antok var passende. Kastet ut i Grislehåen og fikk napp før kroken landet i vannet omtrent. En flott ørret!! Stor også. I hvert fall en kilo, eller rundt en kilo. Den ble renset og skjært opp i biter, saltet og lagt i rene ziplock poser. Denne fisken gir meg både lunch og middag i kveldingen. Utpå dagen så går jeg fra Grislehåen og langs sørsiden av Roasten-vannene. Jeg tenkte det kanskje skulle bli en litt kjedelig tur langs vannet, men jeg beveget meg litt opp i terrenget til tider, alt etter hvor det var fornuftig å gå. Det var HELT nydelig å gå der. Svippet oppom Vassviktjønna. Der var det et telt som sto, det skjønner jeg godt. Der var det utrolig fint. Fant til og med en topp med litt dekning, så jeg fikk gi livstegn hjem. Det er masse viker, leirplasser og hvite små strender langs de to store vannene. Når jeg var tilbake nederst i Nedre Roasten, så kom jeg inn på rødstien igjen. Traff et par damer på DNT-tur, de var ikke var veldig interessert i å prate. Jeg fulgte rødstien over elva, og gikk ned til Djuphåen og slo leir der. Været holdt seg stort sett bra, sol, mye vind fra nordvest. Små regn/yr byger. Traff noen gutter med massiv oppakking øverst på nordsiden av Røa. Lengre nede traff jeg faren til en av gutta og hunden hans. De hadde matpause. All ære til de som er på vei opp Røa, med kano, bikkjer, koner som ikke helt visste hva de sa ja til, samt massiv oppakning. For en jobb! Forhåpentligvis er det en gulrot i enden for kanofolket. Det kom en ung kar innom leiren min i Djuphåen. Han hadde vært ute i 8 dager, og vært helt inni Rogen til fots. Han var «litt sliten» sa han. Det ble ikke noe fisking i Djuphåen, da jeg fortsatt hadde masse ørret igjen, som ble kveldsmaten. Og den smakte fortsatt helt nydelig. Dag 4: Sov lenge, men har ligget vondt i natt. I en bitteliten nesten usynlig nedoverbakke. Likevel nok til at jeg sklei nedover hele natta. Det regnet en del den natten. Jeg var ute på do kl 05, da var det trolsk stemning med et lite tåkelag over vannet. Flotte naturopplevelser døgnet rundt! Våkna igjen 0830. Får godt sovehjerte på tur. Satt i teltåpningen med kaffen da det kom 6 personer i 3 kanoer padlende nedover styrkene. Tøffinger. Nå skulle jeg bare bruke dagen på å surre meg ned til båtkaia. Fiske og kose meg. Hadde allverdens med god tid. Fikk en knøttliten ørret nedenfor ett av de strykene i Røa, den fikk gå fri. En ordentlig regnskur på veien, blir litt glatt på de store steinene noe som senker marsjfarten betraktelig. I tillegg er det veldig mange stier som går samme vei. Tror det jeg vekslet mellom 3 stier på veien ned langs Røa. En sti helt nede ved vannet, men litt lengre opp, og rødstien som er merket på kart. Noen stier leder bare rett ned til vannet og ikke videre, så det ble mange turer ned sånne, for å snu og opp igjen. Jeg synes vegetasjonen på nordsiden var mye mer frodig enn på sørsiden også. Mer kratt og løvskog. Stien går generelt lengre unna elven også. Jeg likte nok best stien på sørsiden. På grunn av elver og alle vannene er denne delen av Femundsmarka, der det lett å navigere seg rundt, selv om den er relativt «flat». Så om jeg havnet uttafor sti, eller var litt forvirret en stund, så gikk jeg bare opp på nærmeste morenerygg, så finn jeg overblikket igjen. Av og til må en få litt overblikk også, for å finne letteste vei gjennom steinhavet. Kartet mitt printet jeg ut fra norgeskart.no, 1:25000. De småhaugene og moreneryggene var ikke lett å se på kartet, men de er vel ikke så høye at de gir utslag i en høydekurve heller kanskje. Litt fisking med både mark, sluk, spinner og sild langs med elva…men ingenting falt i smak hos ørreten. Til og med den flotte helblanke spinneren min greidde de å motstå. Da så. Har masse spekepølse igjen jeg, om det er slik det skal være. De fleste jeg har snakket med har ikke fått noe fisk som helst. Så den flotte ørreten jeg fikk skal jeg være evig takknemlig for. Den veier nå for øvrig 2 kg. Ikke 1 kg som i sta. Det er vel slik det skal være i fiskehistorier? Så var broen over Starrhåen(trenger virkelig litt vedlikehold) i sikte, og jeg var straks ved veis ende. Litt kjedelig å «kaste bort» et halvt døgn på å sove ved kaia var en tanke jeg hadde. Da jeg kom ned til de godt brukte leirplassene ved kaia kom jeg i prat med to trøndere, en eldre far og og en voksen sønn. De hadde tent bål og kaffen var på gang. Det var helt passe med vindpust og kveldssolen tittet frem. Og der ble jeg sittende. Det ble en utrolig koselig kveld med to flotte folk. Eldstemann delte villig vekk turhistorier, fiskehistorier og gode råd. Min neste fisketur ble planlagt inni hodet mitt…. Når jeg la meg i teltet den kvelden følte jeg meg som et rikere menneske. Det ble en vindfull natt med masse regn. Morgenen rant med et blikk stille Femunden, og solskinn. Det var melisdryss på fjellene på andre siden av vannet. Fra båten så jeg at også Stor-Svuku hadde fått et kraftig melisdryss godt nedover fjellsidene. Det var godt jeg måtte ha solbriller på og var alene på dekk. Det var vemodig å forlate Femundsmarka. For en perle. Jeg kommer tilbake neste år.

Etter å ha vært en lidenskapelig vandrer i årevis, og gjerne tok 4-5 mil på en dag gjennom en Oslo-mark, på jakt etter Kjentmannsposter og utsiktspunkter med matpakke og primus i sekken, har jeg omsider funnet gleden ved å overnatte. Har sovet på mange hytter i Oslo-markene (og et par andre marker), men i fjor begynte jeg å telte. Hadde mange fine turer der. Så i våres var det på tide skaffe seg køye. Og det har vært utelukkende helmaks. Både til overnatting og dagsturer med slækking. Har «hengt» meg ved Jonsvanna i Fjella ved Ørje. I «bakgården» min oppe ved Linderudseterhøgdene, Kroktjern innafor Bjørkelangen. Hadde 17-mai-helga med to netter i Østmarka, en pinse-natt ved Goliaten i Drammensmarka, og en natt ved Store Sandungen i Vestmarka. Men høydepunktet i min henge-karriere så langt er utvilsomt «Finnemarka på langs», fra Tyrifjorden til Hokksund, 13-19. juni. Jeg har de siste åra fått et «kjærlighetsforhold» til Drammensregionen, og drar ned dit en del ganger i året, både for å gå og sykle. Mye er utforsket, enda mer skal utforskes. Startet med tog til Drammen, buss til Vikersund, og taxi siste biten til Hanseløkkveien, så jeg kunne angripe Marka fra nord. Det var ganske hett og bra med sol, så jeg var forberedt på at det ville litt tyngre en vanlig. Like oppi lia, kom jeg i prat med en kar på en hytte, han ville nesten ikke a meg gå videre, kjempe hyggelig. Han insisterte på at jeg skulle ha med 1,5 l. Farris, så da ble det enda tyngre last. (hadde med en nok vann, siden jeg var usikker på hvor mye bekkevann som ville være tilgjengelig) Møtte på en sauflokk (gjør jo ofte det, særlig på Romeriksåsen), men denne gangen vil Dolly komme å hilse på. Det er ikke vanlig. Ungen stod bak, mens jeg fikk klappe henne litt. Koselig. Gikk opp til Aborttjern, og spiste matpakka ved en hytte som lå der. Gikk så veien videre, som ble til sti/skitrasé oppom Breiliflaka, og videre ned til Sandtjern/Sandvollen. Tok et bad der (nakenbad er DIGG).. planen var å henge seg ved De Pene Tjerna, men det var så nydelig ved Sandtjern, så da ble jeg der. Slækka i køya, en stund, før det ble et nytt bad, og så middag. Jeg pleier normalt sett å ha med utstyr for å lage middag fra scratch, men når jeg skulle være ute så lenge, ble det Real med någet attått. Gikk en runde rundt vannet som kveldskos, før det kom en liten skur. Koselig å ligge i køya, under tarp, høre torden, og se på regnet. Dag #2 Dagens mål var Jakobsstigene. Hadde jo opprinnelig tenkt å sove ved DPT, og ta stigene fra den siden, men nå gikk jeg heller mot Lårvika, og så via Lunnaas, og Bumlekollen. Kjapp titt ned på stigene, og tauet på andre siden, opp igjen til sekken, og stabba med ned til Vesle Nykjua. Nakenbad mens Realen stod og trakk, topp stemning, fra ikke den mest idylliske plassen, men det funka. Planen videre var et av vanna vest for Glittre, men jeg «feiga ut».. og slo camp ved Store Elgtjern. Så langt på turen, hadde jeg sett en sykelist på veien ved Nykjua, (att og fram) samme med en bil. Så jeg tenkte at å slå camp rett ved blåsstien, ikke ville by «problem». Herlig bad (i netto’n selvsagt, må jo det når det ikke er folk rundt). Mat og køyekos med Kindle og podcast. Har aldri vært borti et vann med mer vaking enn her. Jeg spiser ikke fisk, så den fikk svømme fritt 😊 Dag #3 Ganske åpen for rutevalg, men ville retning Snaukollen. På vei mot Svarvestolen, møtte jeg at hav av kuer. Og en som virket spesielt interessert i meg. Tenkte først at hun ville jage meg vekk fra ungene sine da hun kom rolig mot meg (jeg kan ikke mye om kuer) Jeg gikk rolig og lagde ikke noe styr, men hun fulgte etter…. i ca 1 km… da stoppet jeg opp, hun kom mot meg. Hun ville bare ha litt kos. Jeg er ikke vond å be, når dyr skal klappes. Kan ikke huske å klappa en ku før. Koselig. Gikk videre forbi Vindsjø og Damtjern. Endte opp ved Bergdamtjern. Rigga meg til, tok et bad (jepp 😊 ) og spiste lunsj. Vrengte så lokket på sekken, så det ble til en 10 l. sekk, tok med vann, og gikk opp til Snaukollen(e), og tok Vardeåsen på vei tilbake. Middag etter hvert, og en kveldsrunde rundt vannet, før jeg tok et kveldsbad. Køyekos med Kindle og podcast. Dag #4. Da var det kurs mot Hokksund. Gikk veien til enden, forbi Snaukollen, og bratt ned mot Midstua og videre mot Øytjern og Lauvtjern. Der ble det et bad (for å ikke lukte helt krise på toget), med shorts for engangs skyld, da en skoleklasse hadde avslutning rett ved. Ned til Hokksund, og en lunsj fra Rema, før toget tok meg hjem til Tigerstaden. Køye er topp. Finnemarka ruler. Terningkast 10. Vil du se bilder, kan du klikker her: https://drive.google.com/drive/folders/1t594-SEOvr4kFlEmbfreN-L8DNBq71ds?usp=sharing

Litt forsinket turrapport, men nå som regnet høljer ned på utsiden så passer det jo fint å skrible ned noen ord. La ut link til bildene på Instagram i "Hvor har du vært på tur i dag - 2020"-tråden tidligere, men tenkte det var bedre med en liten skriftlig rapport med fler og større bilder Planleggingen for turen startet vel 2-3 uker før avreise, tanken var å ha så lett sekk som mulig, så ble mye utstyr utover gulvet og to mulige sekker, en Fjällräven Kajka 85l og en Fjällräven Abisko Friluft 45l. Tanken var å ta med teltet, et Hilleberg Unna. Det ble først testet i den minste sekken, men da ble den så stappfull at jeg var redd sømmene i sekken skulle gå opp. Pakket så alt i den store sekken og da jeg fikk se at vekta viste litt over 20kg ble det bestemt å droppe både stor sekk og telt! Stor sekk veier 2kg mer enn den lille, + 2kg telt + Exped oppblåsbart liggeundelag = ca 5kg spart! Det ble liten sekk og hengekøye.. Det var mye fram og tilbake for å komme fram til et så enkelt svar... Endte opp med en totalvekt på 14,2kg til slutt. Det var inkl 2 stk Coca Cola bokser og en biff! Så var det tid for tur! Hadde ikke satt noe bestemt avreisedag, det var bare tilfeldig at det ble i pinsedagene. Har vært oppe i dette området før, ved Stolsvassodden og sandstranden der, og den gang kjørte jeg inn til Uvdalen, en jævlig grusvei der tilstanden er svært variabel fra fin til helt jævlig dårlig, jeg brukte 45 min å kjøre inn i snegletempo med lav bil (Grusveien er 16km). Så denne gangen bestemte jeg meg for å kjøre til hyttefeltet ved Sandtjønn, der er det stor parkeringsplass. Dette er også der man kan parkere om man skal gå til Havrefjell og Solhomfjell. For å komme inn dit må man betale bomavgift ute ved hovedveien. Her kan man betale med kort. Her kan man gå rødmerket sti til Gautefall, og det er den jeg skulle følge delvis over Solhomfjell og ned til Uvdalen i stedenfor å kjøre den lange grusveien. Noe jeg skulle andre på senere... Selv med god stigning i starten, så gikk turen ganske greit, ble nok reddet av lett sekk og mye turgåing i ukene før denne turen. Eneste ulempen var kanskje at det var helt blå himmel og steikende sol, 22 grader i skyggen. Ikke mitt favorittvær å gå tur i egentlig. Stiene er godt merket hele veien, ser ut som ruta har fått nye skilt hele veien. Veldig bra! Ruta gikk som nevt tidligere på merket løype, men rett før man begynner stigningen opp til Mjeltenatten dreide jeg mot Nord-Øst langs vannet (521moh) for å sette kursen mot Hellersvann. Herifra var det ingen sti som jeg kunne finne eller se, så ble straks litt mer kronglete å gå, men er igrunn litt slik jeg liker det, da må man ha litt mer fokus og se og planlegge litt mer hvor man går, og ikke bare følger blindt en sti. Etter 5 timer var jeg framme ved camp 1, da hadde jeg og utforsket hele halvøya jeg var på, for å finne potensielle plasser å være. Fant en fin åpen plass midt på halvøya. Det var flere steder der med bålplasser osv, men de var ikke så bra for hengekøye. Endelig var jeg framme der jeg hadde planlagt å dra tilbake til siden turen til Stolsvatn i 2016. Hengekøya ble hengt opp og campen gjort klar. Så da ble det tid for middag, fiske og avslapping - endelig kunne turen nytes! (Disse to bildene av campen er fra dag 2, da måtte tarpen opp pga sola!) Tid for middag! Hele tiden mens jeg lagde og spiste middag vaket det masse fisk i vannet rett foran meg, så det lovet bra! Det var ikke tvil hva jeg skulle etter middag for å si det slik... Måtte bare ta en liten hvil i hengekøya etter middagen, med en en kjølig coca cola...sykt digg etter en lang dag i varmen, og verdt den lille ekstra vekta i sekken. Litt selskap var og bra, men det ble faktisk mindre bruk av radioen enn jeg hadde satset på. Men kjekt å ha med, den veier jo ikke akkurat mye og tar ikke mye plass i sekken. Fiske i solnedgang, man kan ikke klage da, spesielt siden det var 99% mygg- og knottfritt Ble fangst, men det var ikke store fisken, denne på bildet ble veid til 195gr. Den andre jeg fikk var bittelitt større, men den sprellet ut i vannet før jeg fikk veid den. Fikk flere på kroken som løsnet før jeg fikk de inn.. Veldig fin fisk, både som pannefisk og utseendemessig. Skulle jeg spist fisken, så hadde jeg ikke trengt noe større enn dette, egentlig Litt varm kakao på kvelden. Pakket bare med meg Trangia Triangle og gassbrenneren denne gangen, det holdt i massevis, trenger igrunn ikke så mye mer på slike småturer. Og er jo en fordel at det tar mye mindre plass enn et fullt Trangia 27-serie kjøkken. Dag to ble brukt til å utforske området, fiske litt og ikke minst sove en del. Hadde så flaks at det var en gjøk(fuglen, ikke et annet menneske..) som bodde der jeg campet, så måtte ligge å høre på KO-KO hele natta uten stopp, da den satt i forskjellige trær bare 15-20 meter fra meg. Koselig med dyreliv sier de...vel Senere på morgenen hadde jeg dog en bedre opplevelse med dyrelivet. Mens jeg halvsov i køya hørte jeg plutselig kraftig og økende susing rett over vannet jeg lå ved. Jeg kikket kjapt opp og så en kongeørn i fritt stup ned mot en annen mindre fugl. Ganske heftig å se, spesielt i det ørna sprer vingene for å bremse. Den lille fuglen slapp unna med livet i behold.. Etterhvert måtte tarpen opp, som vist på bilder tidligere, pga sola. Vinden sto inn fra øst, så det samlet seg mye pollen i vannkanten ved camp, så flaks at jeg bare kunne gå noen få meter over på andre siden av halvøya for å hente vann. Planen var å overnatte 2 netter ved camp1, men vinden økte ganske kraftig utover ettermiddagen så jeg bestemte meg for å pakke sakene og gå halveis tilbake mot bilen og overnatte en annen plass, litt også så jeg fikk delt opp hjemturen i to etapper for å slippe å gå så langt når jeg skulle hjem. Siden turen ned til Hellersvann var ganske tung og kronglete valgte jeg nå å gå langs vannet og bort til der elven fra Stolsvatn renner ned i Hellersvann. Dette fungerte ganske så bra, opp fra Hellersvann gikk som en drøm å gå på flatt fjell, litt mer kronglete i selve elva, men gikk greit det også, her er det nok ikke så mange som har gått, bare noen kanopadlere som skal ned tenker jeg. Liten sandstrand før man kommer bort til elva: Utsikt fra elva og ned mot Hellersvann: Så var det dalen elva renner gjennom, jeg måtte holde meg på venstre side, for å komme på rett side av Stolsvatn. Langt å gå rundt om man går på høyre side og skal mot Uvdalen/Gjerstad. Men vil man til sandstranden på Stolsvatn, holder man til høyre. Her var det godt å ha skikkelige sko med godt støtte, og lange armer og bein, for her ble det litt klatring innimellom: Her ser man Stolsvatn helt bakerst i bildet: Her ble kameraet pakket ned i sekken, siden jeg måtte klatre og styre en hel del, så ble faktisk ikke tatt noen flere bilder på turen, desverre. Når jeg kom et stykke bort langs Stolsvatn, kom det nok et parti med flatt fjell som gikk oppover lia mot stien mot Uvdalen, så jeg valgte å bruke dette, fremfor å gå ute i lyng og skog. Fulgte så bare stien tilbake til Kvenntjønnane, som ligger der man går ned til Uvdalen. Og da kommer den delen hvor jeg angret kraftig på at jeg ikke kjørte bilen inn Uvdalen...for da hadde jeg bare trengt å gå 15 minutter til ned i dalen og kunne kjørt hjem, men istedenfor ble det en overnatting med masse mygg og en 2,5 timers lang, bratt og tung gåtur i solsteika, som var enda værre enn første dagen. Jeg er ingen fan av å bade så mye, men var så varmt denne dagen at ved vannet rett før jeg kom til bilen vurderte jeg å bare hive meg uti... Men alt i alt så var det utrolig deilig å ha kommet ut på denne turen, selv om jeg nok en gang går på en smell når det kommer til mat. Biffen første dagen var greit, men dagen etter skulle jeg ta en Real, men det gikk heller dårlig. Er så lei av Real nå at jeg brekker meg nesten bare av tanken..! Fikk heller ikke noe fisk på dag 2 ved Hellersvann før jeg fant ut at jeg skulle pakke sammen. Hadde litt godteri, en cola og kakao med masse sukker. Jeg kan leve lenge på sånt Ved Kvenntjønnane er det ikke fisk visstnok, sier folk jeg har snakket med. I ettertid er det jo litt gøy å presse seg litt, men må finne på noe lurt når det kommer til mat på tur.. For i lengda er det jo ikke bra! Kan ikke gjøre slik på lengere turer!! Siste dagen her ble igrunn reprise av siste dagen på Hardangervidda i fjor... Kan sterkt anbefale dette området mellom Gjerstad og Gautefall, utrolig flott her Fiskekort: https://www.inatur.no/fiske/5672a2c0e4b09d5eeb580f26/fiskekort-i-ase-vollestad-skogen Kart over ruta og camp 1 & 2: Fotoutstyr som var med: Kamera: Canon EOS M100 Optikk: Canon EF-M 15-45mm f3.5-6.3 IS STM / Canon EF-M 22mm f2.0 / Canon EF 50mm f1.8 med EF-M-adapter. Stativ: Gorillapod 1K

Gitt alle trådene om 3 sesongs utstyr, "til bruk i fjellet om sommeren", osv.. For nokre veker sidan hadde eg ein ordentlig fin og varm tur i Jotunheimen (blei skikkelig solbrent i nakken av alle ting). Under dagens (3.juni) forflytning over Haukeli var det 0,5 °C i lufta og tett snøvær. Folgefonna fekk forresten 35 cm nysnø i dag iflg jungeltelegrafen. (Bilde tatt mens me stod stille i kø) Innimellom funderer eg på om eg ber på for mykje og tungt i sekken mtp klær og solid telt. Men dager som i dag er ein god påminnelse om at sommer i fjellet kan være så mangt. Og vêret kan slå om fort ift det som er meldt på førehand.

Vi er kjempefornøyde 🤩

Oslo Sportslager kjører salg, blant annet på NeoAir XTherm Max Regular til 1499, som jeg mener er ett skikkelig røverkjøp. Fantastisk liggeunderlag som, - tåler mye juling - har veldig høy R-verdi i forhold til vekt - Veldig lett liggeunderlag - kan brukes hele året https://www.oslosportslager.no/produkt/thermarest-neoair-xtherm-max-regular-rectangular-classic-liggeunderlag-63cm-28760.aspx

Det må man si, var litt av ett kjøtt i den abboren

Ble ingen tur i Romdalsfjella så da må man jo finne noen alternativer da ... i dag gikk turen til Tekslehogget i Flesberg og Bufjellnatten i Rollag.

Lørdagens mål var en lengre tur innom et par topper i Blåfjella - Skjækerfjella nasjonalpark. Første gang i dette området. Ved parkeringen var det en "bjønnskitkasse". Det var mer snø enn forventet, og da fristet det ikke å gå planlagt tur. Men ble i stede litt vandring uten noe mål. Fint området, så hit skal jeg nok ta turen senere en gang. Mye vann, så fiskestangen må trolig bli med.

Fikk ny brenner på flekken selv om jeg hadde mistet kvittering, så da er problemet løst fra min side uten at jeg vet hva som var feil. Legger merke til at den nye jeg fikk går an å skru fra hverandre, noe jeg ikke fikk til på den rødglødende som sikker hadde kilt seg fast pga varmen. Som alltid meget fornøyd med å ha handlet på min lokale Sport1

Alta-Elva..kveldens rusletur.

En helt vanlig heiatur. Igjen var det været som avgjorde når ukas tur til Blåfjellenden skulle gå av stabel. Vi har hatt en virkelig fin og varm juni, men omsider slo været om, og det ble regn og vind. Tirsdag og onsdag så ut til å bli to gode dager for tur i heia. Nå var planene å bli over en dag – til torsdag. Da skulle det til gjengjeld bli mye regn. Det har jo blitt noen turer over «haugen» mot Blåfjellenden etter hvert, og ganske mange i dårlig vær. En ny tur ville være greit, men våt. Det er asfaltarbeid på veien. Nesten helt oppe mot Øvstabø ble det full stopp – mens det plasket ned. Det ble opphold da jeg holdt på å sale opp, og jeg fikk ikke en dråpe på meg. Uten stoppen hadde det blitt en våt opplevelse opp den første bakken. Jeg hadde planer om å «jobbe», som «tilsyn» er det alltid noe som kunne vært gjort. For eksempel å tømme doen..... Denne gangen var det noen gardiner som burde henges opp. De kom ned i forbindelse med at vinduene ble skiftet. Stuen i hytta virket «nakent» uten gardiner, og på soverommene er det solskinn omtrent hele natta, i hvert fall dagslys. Jeg hadde kjøpt inn nye stenger til å henge opp gardinene på. Uten å sjekke lengde. Det viste seg å ikke være spesielt lurt. Jeg mente de gamle muligens kunne bruks om de nye ikke passet. Det viste seg at opphenget var forskjellig, Voksenopplæring er dyrt. Med andre ord dro jeg på en del verktøy helt forgjeves, og den ekstra tunge sekken kunne ha vært mye lettere. Det tok tid å komme innover mot hytta denne gangen. Nå kan det henge sammen med at jeg jo blir eldre, men jeg skylder selvsagt på sekken – som var tyngre enn vanlig. Den andre treningsrunden etter koronastengningen av treningssenteret tidligere på dagen, hadde muligens også noe å si. Armen virket i hvert fall mye lengre enn normalt. Nå gjorde det ikke noe, om turen tok litt lengre tid. Det var en flott dag for en heia-tur. Litt vind bakfra, langt fra så høye temperaturer som tidligere, bare omtrent 14 grader. Noe som er omtrent perfekt. Det var fortsatt ganske mye vann i Fossebekken. Ikke så mye som tidligere. Mesteparten av snøen er antakelig tint, og mye av det som rant, var regn. Det hadde regnet ganske bra på veien oppover mot parkeringsplassen i Hunnedalen. Jeg kunne se folk oppe i bakken – røde jakker viser virkelig godt på avstand. Litt opp mot Ølbakken tok jeg igjen et følge med voksne og barn. Den minste jenta var 4 år. De spurte «hvor langt det var igjen. Jeg svarte at de var kommet 1/3 del innover. Jeg ble da spurt om det var en 1/3 del igjen. Og hadde litt problemer med å overbevise folkene om at de så avgjort ikke var komme halvveis engang. Nedover mot hytta lurte jeg på når denne gjengen ville komme fram. Jeg tenkte de ville være ved hytta i halv-ni tiden. Klokka var 21.30 da de sto på trammen. Noe må jeg ha fått med meg alle de årene jeg har gått her. Snøen, som lå i bra fenner forrige gang jeg gikk innover, er for det meste helt borte. Det ligger fortsatt et par fenner, men det er på plasser hvor det ofte ligger snø til ut i august. Det er egentlig sommer forhold på denne turen. Turen tilbake fra hytta, gikk som vanlig. Bakken opp er fortsatt tung. Det tar tid, svette og krefter å komme opp de bratteste kneikene. Bortover mot det høyeste punktet går litt lettere, og nedover mot Hunnedalen er det ofte mulig å gå forholdsvis fort. Siden det var flott vær og gode forhold, gikk turen greit, men heller ikke denne dagen var det rekordtempo. Nok en flott tur til Blåfjellenden. En helt grei og kjekk tur, nå er det bare å se fram til neste tur. Les hele artikkelen

På listen over ting man egentlig ikke trengte, så kommer nok dette et stykke opp.... Men Nå skal jeg jammen meg bake på tur

Min ruslebror Asbjørn, hans hund Tyri, og jeg har vært på en medstrømsekspedisjon i Sølendalen. Videobevis her: Og to ferdige episoder av en nært forestående trilogi i fem deler her: https://www.hengut.no/2020/06/30/med-badering-i-solna-innledning/

Det blir meningsløst å sammenligne jaktdress til 2000 med skallklær til 8000. Det er som å sammenligne epler og kålrot. Sammenligner du skallklær til jakt, til 8000, så vil du se at det ikke nødvendigvis er så mye som skiller, egenskapsmessig. Selv om det vil være noe forskjell i hva som prioriteres.

Er mange steder å starte for tur på Hardangervidda. Skinnarbu og båten til Mogen. Synken ved Vikbekkfjell, Tinnhølen, Halne og båt inn Halnefjorden for å nevne noen. Spørs hvor godt utstyr du har og hva du er vant til. Pr nå er det en del snø mange steder der oppe enda. På noen høyereliggende vann har ikke isen gått. Det har vært mye nedbør og kjølig. Har snødd der og det skal snø til natta. Selv om en kan gå utenom snø er det nok veldig vått i terrenget. Må regne med stor vannføring i bekker og elver og iskaldt vann. Var inne på tanken tidligere om en packrafttur i ferien i Kvennavassdraget men der er det ikke isfritt på de øvre vannene og en del snø i terreng. Så tror den utgår. Hvis det er neste uke du tenker på så er det nok greit å holde seg i lavere terreng.

Når du har fått rettet opp matta til 100% rett, noe jeg synes er viktig ved første gangs montering, så kan jeg anbefale å tegne omrisset av matta med en tusj. Det hjelper mye neste gang. Skriv gjerne eierinfo under matta på selve duken også...

Det går som regel ikke mange dagene mellom hver gang jeg går standardsturen min på Laksevåg-fjellene, men ikke så ofte jeg går i vind og regn som i kveld. Grått, vått og friskt Bergen kunne såvidt skimtes. Som vanlig fungerte regntøyet, men som vanlig ble jeg likevel fuktig - av svette i oppoverbakkene...

Litlfjellet vest for Røros i går. Lettgått og tur.

Hadde griseflaks med elsykkel på gmax. Skulle hente på onsdag men den var ikke klargjort når jeg kom innom og måtte vente til torsdagen. Noen minutter senere tikket meldingen om 30 prosent inn. Sykkelen kostet normalt 24900 og jeg fikk den til 17500 (opphørssalgspris) men pga av at jeg ikke fikk hentet onsdag betalte jeg 12300 på torsdagen. Noen ganger har man bare superflaks, 17500 var en kjempepris i utgangspunktet. Tore

Min erfaring med kano til sjøs er blant annet at det alltid er fralandsvind når du skal i land igjen. Det kan være blikk stille mens du fisker, men ruller du inn snøret og setter kursen hjemover slippes motvinden løs. Havstrømmer er heller ikke til å spøke med. Kajakkåre synes jeg er praktisk også i kano. Og en torsk på seks kilo kan faktisk gi deg en liten kjøretur..

Hvis du er glad i dyr blir du en god jeger.

Etter så mye strev så unner jeg deg en meget god sommer i kanoen! Du blir nok glad i den

En av mine favoritter: Lifjell i Telemark. Parkere ved Grimås som er på vestsiden mot Seljord, bare å følge E134, så kommer man rett til innkjøringa til Grimås før Seljord, når man kommer østfra. Man betaler bomavgift i starten av veien. Stor flott P-plass oppe der man skal sette bilen, og så er det bare å gå.. Er noen tråder om Lifjell med litt bilder osv, så bare å søke de opp her på forumet Man kan og kjøre til Bø og parkere ved Jønnbu, men der er det mer trafikk. P-avgift på parkeringsplassen, i en automat som står i en bu midt på plassen. Skal man ha fiskekort, så ligger det hvertfall 3 stk på inatur.no, fordelt utover for hvilke område man skal til: https://www.inatur.no/sok#?q=Lifjell&f=[{"felt"%3A"type"%2C"sokeord"%3A"innlandsfisketilbud"}]

Hva med Flensmarka. Vestsiden av Femund. Pleier være langt færre folk der enn i selve Femundsmarka. Er ikke så folksomt heller i Femundsmarka så lenge en unngår de mest brukte stedene som Røvollfjellet, Nedre Røa etc.

Ble en fin fjelltur i midnattssol her forleden. Var på vei opp til Rundfjellet/Rundtinden (fra nord) på Austvågøya i Lofoten, men dristet meg ikke helt til toppen. Startet turen rundt midnatt, og begynte nedstigningen igjen ca kl 05.30. Turen er egentlig mye kortere, men med så mye fint å se på og filming underveis så har jeg for vane å bruke lang tid. 😄 Utsikt mot sør-øst og Steigen i bakgrunnen. Føler i blant at det å være topptur i Lofoten er som å stå i et norgeskart. Når det er klar sikt så kan man nesten se ned til Trøndelag.

«Hvis ikke folk klarer å gå (eller snu på seg forsiktig) med dem, så dyr 10 - 15 meter unna, ikke blir skremt, har de vel lite på jakt å gjøre» Ofte veldig festlig å lese dine innlegg Tiur3. 🤣

Det er sikkert og visst tubbs. Og sitter man på post og hjorten plutselig dukker opp i litt feil retning og du må snu på deg nytter det ikke med særlig støyende plagg nei.

Jaktklær har ofte fôr og mange har jo mykt materiale som ytterstoff for å være mer lydløse enn skallklær beregnet for rent friluftsbruk. Fleece, microfiber og lignende ytterstoff tørker mye saktere enn en enkel skalljakke. Slike blir også betydlig tyngre pga mengde vann de tar til seg. Jaktklær egner seg best når man har gode tørkemuligheter etter endt dag

Lommekjent stenger ned for godt 1 september 2020. Det har vært en veldig fin tjeneste. Verden går ikke alltid fremover! Jeg er spent på den funksjonaliteten de har mhp å laste ned dataene. Ride with GPS er sikkert greit nok, motoren de benyttet var utviklet av de, men kartgrunnlaget for Norge er for dårlig. Jeg kommer til å undersøke om det kan finnes en snøballs sjanse for å importere disse dataene til oss. Vi har ekspertisen heldigvis.

Jeg har blitt veldig glad i Exped Downpillow. Oppblåsbar dunpute. Putter den i soveposen og da holder den seg på plass hele natten. Fint å slippe å diverse klær som klumper seg i ett eller annet trekk, som aldri ligger på plass under soveposen.

Hei "Langt, lenger og litt til" er en relativt nyoppstarta podcast for alle som drømmer om korte og lange eventyr i fjellet, skogen eller på sjøen. I de første episodene har vi nå fulgt Espen, som er en ganske fersk friluftsmann, på hans ferd fra Hamar til Bergen til fots. Vi planlegger med å fortsette podcasten videre etter at hans tur er ferdig med gjester, turtips og andre innsiktisfulle syn på friluftslivet. Alt fra ekspedisjoner til korte eventyr i nærområdet. Kult om dere har lyst til å ta en lytt og følge siden våres på Facebook: https://www.facebook.com/langtlengeroglitttil Podcasten er tilgjengelig i både Spotify og Apple Podcast. Kom gjerne med tilbakemeldinger om alt mulig OG det er mulig å ønske seg temaer eller områder som dere vil at vi skal snakke om! God lytting!

Har i lengre tid prøvd å finne et lite hull i underlaget mitt, exped7 downmat, uten hell. Men underlaget var ubrukelig det grunnet hullet. Prøvde i badekar og med zalospray å ikke f. Til slutt bråste jeg opp underlaget med en 12 v pumpe, så hardt at det lille hullet ble et veldig mye større hull som gjekk Ann å finne, var forøvrig i overgangen til ventilen, tetta så dette med uv wader reper glue, og vipps var underlaget friskmeldt.

Takk for svar! Ringte xxl i dag, de hadde ikke fått svar fra chrispi, så jeg kunne bare komme å hente nye sko😊 De hadde ikke min størrelse inne, men jeg kunne hente nye i alle xxl butikkene i landet. (Jeg skal på ferie nå) Så takk xxl!👏👏👏

Konklusjon etter dagens testtur. 1. Det er digg å gå i skauen når det regner (det visste jeg) 2. Alfa Lyngs støvlene er like vantette som FirstPrice dasspapir (det visste jeg ) 3. Jeg må ha nye snorer som er litt lettere å ha med å gjøre. Jeg fikk til Siberian på den ene siden. https://ibb.co/bzTsB9j på motsatt prøvde jeg på en Blakes, men var litt knut å med tynn trå,når jeg stod på undersiden... . så jeg gikk for https://ibb.co/q1Lkt0z På pluggene... (som jeg nok satte litt for skrått, og ikke langt nok ned når det ikke funka her forleden).. i stedet for ta lina ned.. rundt pluggen... opp i ringen på tarpen.. og en runde til.. stramma jeg... surra snora rundt hakkene på pluggen, og satte helt ned. På det ene hjørnet måtte jeg bruke ett tre.... prøvde da på Blakes... men trynn trå, som var litt flisete i enden,, og til g med løsna i "skinnet"(eller hva man skal si) .. så da ble det slik https://ibb.co/bB4ST2H Men det funka som bare det. Nøt en god matpakke, med noe varmt i koppen, litt lesing og en podcast. Terningkast 10. https://ibb.co/nPJWhzb https://ibb.co/1XxqqJq https://ibb.co/9qtR5yc https://drive.google.com/file/d/19-kLxq8DTMqefHPtd6Md3KSU9vWT5F-0/view?usp=sharing Så nye barduner, som er lettere å ha med å gjøre, som jeg også kan bruke bardunstrammere. Køya ble litt våt når jeg styra med tarpen, men jeg bestilte SnakeSkin for lenge siden (før jeg tenkte på ny tarp).. den kommer om et par uker. Det er jo håpløst å brette den sammen pent når det blæs... så en vanntett, litt større pakkepose må man ha. Nå var jeg forberedt på det problemet, så brukte en kompresjonsspose for klær. Dette skal man gjøre mer av. Får ikke lagt til vedlegg på profilen, derfor linker til bilder/video

Den andre turen var nå sist onsdag. Litt mer gråvær, men du store all verden så mye man kan oppleve i løpet av en ettermiddag. Niser, sel, mink, oter, terner, hegre, diverse måker, gravand (med unger!), lom, grågåsunger, heilo og i det hele tatt. Kjempeflott tur dette også – best av alt, jeg startet turen i mi egen stø. Turen «Fantastisk sommeravslutning i gråvær» ligger HER i bloggen nå.

Det har visst blitt blogget noen turer uten at jeg har lagt dem inn her ser jeg. Får ta et par av dem da, i første omgang «Silkeføre fra klubbnaustet». Skikkelig fint vær, vi ble noen stykker på tur og det var en flott ettermiddag. Ble litt senere før jeg fikk lagt meg enn planlagt, men noen ganger er det verdt det. Burde egentlig hatt fiskesnøre med meg her, men det var ikke ordnet. Gjorde noe med saken i går, sånn at fiskesnøre er på plass i ferien, i hvert fall. (I den grad jeg måtte huske på å faktisk ta det med på tur, det er jo en annen sak.) Anyhow, turen er i hvert fall HER i bloggen nå, for de som vil se bildene.

Når jeg har skullet lære meg ei ny knute eller to har jeg pleid å ha et par stumper 3 mm tau på 0,5-1 meter i lomma, eller liggende på kontoret. Så tar jeg dem fram og repeterer i ledige stunder. Etter en stund sitter knuta som knytt fast i hjernen.

Så turen min begynner nå på tirsdag. Jeg tar flyet til Oslo tidlig på tirsdag og begynner min vandring oppover til Trondheim igjen. Har prøvd et par turer med fullpakket sekk, veid inn på 18kg ser jeg. Går fint i 1-2 mil med sekken jeg har, men så begynner jeg å kjenne det ganske godt i skuldre og nakke. Noen som kan gi et betryggende ord på at man kommer i form og at kroppen venner seg til dette etter hvert? Har et håp om å suse inn både 3 og 4 mil enkelte dager med denne oppakningen

r/ultralight bærer tydelig preg at de fleste er amerikanere som sitter og teller gram på et excelark og belærer andre om utstyr de aldri har brukt selv. Når de først er ute på tur så er det på amerikanske «stier» med store etablerte teltplasser. Det er litt å lære der, men det blir litt too much for meg. Jeg har også inntrykket av at været er mer stabilt der nede, leser om flere som går i månedsvis uten å se så mye som en regndråpe. Jeg kan få totaltvekten min på sommeren ned rundt 10kg, og da har jeg en fin blanding mellom sikkerhet, comfort og vekt. På r/ultralight derimot, så skal totalvekten helst ikke overstige 3kg før de mener det blir helt umulig å gå på tur.

Eit av historias aller mest kjente lettvekts pyramidetelt stod på Sydpolen i minst 1 månad… Pyramidetelt tåler mykje vind, men kan vera utfordrande å forankre ettersom kreftene på pluggane peikar veldig bratt oppover.

Denne! Giant explore E+3 med Yamaha motor på 70-80 Nm. Batteriet er på kun 400 W men jeg syklet 2.5 mil i dag og hadde fortsatt 71% igjen av batteriet. Måtte teste noen fine motbakker. Tore

Nå har jeg slipt ryggen på kniven sånn at den har en skarp 90 grader vinkel og testa den ut på tennstål. Så svaret er ja. Stålet i kniven er hardt nok til å skrape av store fine gnister og det ser ikke ut som om tennstålet sløver kanten jeg har slipt til.

Da er det første Logan brødet i ovnen. Usikker på smaken ennå, men det lukter nå iallefall godt.

Kan bekrefte at de fungerer. Jeg har en smarttelefon og en Nokia 3310 (gamle typen), og bruker samme SIM-kortet med adapter. Grei måte å gjøre det på hvis en kan/vil bruke samme SIM-kortet. Men må si at det er stadig sjeldnere at jeg har med Nokia'en på tur (da må det være en ekstra lang tur). Med et par grep så holder strømmen på smarttelefonen overraskende lenge til korte og medium-lange turer. I dag er nyere smarttelefoner også vanntett, og så lenge det er strøm på den så er den langt mer praktisk (GPS, offline kart, Hjelp 113-app osv). Nå har jeg også en Garmin InReach Mini med på tur, og det er kanskje det som har endret prioriteringen min. Et par ting jeg gjør på hver tur for at batteriet skal vare: - Lader telefonen i bilen på vei til startsted så jeg starter med 100% - Skrur ned skjermstyrken og setter den i batterisparemodus og flymodus i det jeg kommer frem til startsted (om jeg ikke bare skrur den helt av) - Legger telefonen i hjemmestrikket "telefon-sokk" og holder den på innerlommen (legger den i sekken hvis jeg slår den av) - Legger den i soveposen om natten hvis jeg har den på (og i teltet hvis jeg har den av) - På lengre turer har jeg uansett med batteribank til lading av fotoutstyr, InReach osv Jeg støtter det @Kristian J. Vabø sa om strømbruk ved signalsøking. Den bruker sikkert noe ekstra strøm i det du slår den av og på, men med mindre du gjør det hele tiden så lønner det seg nok å ha den avslått. En annen ting som kanskje er vel så viktig er hvilken temperatur du oppbevarer og bruker telefonen i. Dette gjelder egentlig det meste av batterier, både i smarttelefoner og eldre mobiler. Kort fortalt så er det en kjemisk reaksjon som gjør at batterier kan avgi strøm. Litium-ioner beveger seg fra en ende av batteriet til den andre. Kulde sakker ned eller stopper opp denne flyten av ioner. Så et kaldt batteri kan virke å ha lite strøm, men det er egentlig kun fordi telefonen "tror" du har mindre strøm igjen på batteriet fordi den ikke får nok futt. Hadde du derimot varmet telefonen/batteriet før du slår den på så ville du også fått langt mer batterilevetid. Nå er det ikke sånn at kulden stjeler batterilevetid. Den stjeler kun batterilevetid dersom du ikke får varmet opp batteriet. Er det varmet opp igjen så er alt som normalt. Så hvis telefonen dør så kan et triks være å legge den inntil kroppen en times tid og prøve på nytt. En annen ting er at et varmt batteri sakte avgir litium ioner fra den ene siden (anode) til den andre siden (katode). Så oppbevares telefonen avslått, men i varme, så holder ikke batteriet strøm like lenge. Det er også derfor jeg velger å holde en påslått telefon på kropp og en avslått telefon i sekken. Så oppsummert, skal du ha lengst mulig batterilevetid på langturmobilen: - Slå den av - Lagre batteriet/telefonen kaldt - Varme batteriet før bruk (må gjøres over tid, slik at det ikke bare er overflaten som er varm, men væsken inni) - Slå mobilen på ved bruk, og hold den varm hvis du skal bruke den en del - Slå den av og lagre den kaldt igjen hvis den ikke skal brukes mer Fordelen med langturmobilen er at du kan ta ut batteriet når du skal varme det opp. Telefonsokken som jeg nevnte øverst:

Hadde planlagt å bruke hele lørdagen på en laaang tur i fjellet i Oppdal. Fin utsikt, men tok ikke lang tid før jeg begynte å miste motivasjonen. Kom meg opp på en liten "høyde" og satte meg ned i noen minutter, ganske forbanna og irritert. Så en høyere topp litt lengre bort. Tvang meg selv til å gå videre, og etter ca. 45 min var jeg på Storgruvpiken. Tok 5 minutters pause, før jeg gikk så rett ned som mulig, til nærmeste hytte/vei, og tilbake til bilen. Turen ble ca. 7 km lang, ikke så gæli i stekende sol og med manglende motivasjon. På vei hjem kjørte jeg innom Håen i Melhus for litt padling og bading.

Gårdagens tur gikk i Lykkelandet mitt (området mellom Ålen og Stugudal). Seriøst hett, så dagens tur ble lagt til Kongens Gruver der det alltid blåser.

Takk! Ja, jeg kom over Erik Normark når jeg undersøkte lydkvalitet på turfilm, så det var han som inspirerte meg til å legge mer vekt på lydkvaliteten og ikke "hvile" på musikk hele tiden. Det han gjør er i en klasse for seg, så absolutt verdt å la seg inspirere av. Opprinnelig så var det faktisk NRK med sakte-tv og flotte naturprogrammer som har inspirert meg. Liker hvordan de har utfordret tankegangen om rask klipping. Husker spesielt en episode av Severin hvor det kom en cruisebåt inn i bildet, og de valgte å holde klippet helt til båten var passert. Kanskje en grei anledning til å dele video fra sist tur jeg var på. Fant en liten skjult perle her i Lofoten (deler gjerne på melding hvis noen fra Fjellforum er i området og ser etter en fin spot). Det er noe spesielt med de stedene hvor alt bare stemmer. Du har en hvit strand, flott utsikt, fine fjell, perfekt plass til tarp/telt og rennende vann like ved.

Du kan bruke elastiske skolisser, da følger det med 2stk strammelås og skjøter. Her er et eksempel. https://www.xxl.no/forcia-lukelace-elastiske-skolisser-svart/p/1108917_3_style

Liker man ikke dyr, så bør man i hvert fall ikke jakte. Da jager man på helt feil grunnlag. Alle jegere jeg kjenner har stor respekt for dyr, og er helt klart dyremennesker. Man skal jo ha respekt for liv man tar. Og jakt er forvaltning. Ikke en krig mot dyr. Så jeg synes nå du har helt riktig innstilling jeg.