Leaderboard

Bikepacking Halden/Oslo med 2 overnattinger denne helgen. Jeg tok toget fra Oslo til Halden på lørdagen og syklet stort sett langs Nasjonal sykkelrute 1 og Fredrikshaldske kongevei. Turen gikk via Sarpsborg over Glomma med byferga til Fredrikstad, opp til Moss og videre til hovedstaden. Nydelig overnatting på Geitøya ved Mærrapanna utenfor Fredrikstad. Mange fine partier og behagelig sykling opp til Moss: Det var ingen tvil at jeg nærmet meg Moss, med ferga uti fjorden: Nytt oppsett er styreveske til teltet og plass til stor Nalgeneflaske på gaffelen. Denne gangen var jeg selvforsynt og hadde pakket mat til nesten 3 dager. Den andre natten hadde jeg planlagt i gapahuk ved Årungen i Ås, men den var selvsagt opptatt. Da ble det på østsiden av Kinnåsen i stedet. Fin sykling den siste dagen langs den Fredrikshaldske kongeveien. Ikke den raskeste, men absolutt den koseligste veien.

Jeg har satt meg som mål å komme meg for egen maskin, kneippmotor, fra Lindesnes til Kirkenes - en slags Norge på langs i etapper. I fjor høst syklet jeg fra Lindesnes til Haukeliseter. I vinterferien skulle jeg og min bror gå neste etappe, fra Haukeliseter til Finse. Denne turen ble dessverre avbrutt etter én natt da jeg følte meg dårlig. Vi gikk derfor tilbake til Haukeliseter og tok bussen hjem til Oslo. Det viste seg å være et klokt valg. Jeg fikk feber dagen etter. Den neste luken i kalenderen min var fra 4-13. april. Siden min bror ikke hadde mulighet til å bli med tok jeg turen alene. En ulempe med å gå alene er selvfølgelig at utstyr som man ellers kan dele må man nå frakte solo. En fordel med at turen ble utsatt var at jeg hadde fått tid til å trene opp kroppen litt mer. Det var også mer dagslys og varmere i været. Det gjorde at polarstøvlene og ytterposen ble liggende hjemme som sparte meg for et par kilo. Fredag den 4. avspaserte jeg noen timer fra jobb og tok bussen fra Oslo til Haukeliseter. Vel fremme tok jeg inn på et tomannsrom. Morgenen etter spiste jeg frokost, pakket pulken og hadde avgang Haukeliseter kl 9. Jeg tok toget hjem fra Finse kl 18:15 på onsdag, 5 dager etter jeg forlot Haukeliseter. Nedenfor har jeg skriblet ned noen notater som kanskje er av interesse for andre som vil prøve seg på en lignende tur. Vær, føre og rute Jeg kunne vel knapt vært heldigere med været. Det var frost om natten, rundt -10, og et par plussgrader og sol om dagen med hard føre som resultat. Det var generelt lite vind med unntak av den siste dagen hvor jeg hadde 10-15ms midt i mot størsteparten av dagen. Ruta jeg tok var stort sett "hytte til hytte" Den første dagen gikk jeg 25km, de andre dagene ble det 20-22km. Total distanse var ca 110km. Godt vær og føre gjorde at jeg brukte 5 dager på turen. Jeg hadde sett for meg å bruke 7. Dagen etter jeg tok toget hjem fra Finse var det stiv kuling og sludd, noe jeg er glad jeg slapp unna. Mat og drikke Jeg var veldig usikker på hvor lang tid jeg ville bruke og hadde pakket mat til 8 dager. Det viste seg å være alt for mye. Frokost bestod av 150g lettkokte havregryn, 50g kokosmelkpulver og 20g blåbærsuppe jeg hadde pakket i porsjonsposer. Dette ble tømt i en plastbolle som jeg har isolert med deler av et tynt liggeunderlag. Jeg helte på kokende vann, rørte rundt, satte på lokket og lot det trekke i noen minutter. Jeg tilsatte et smørøye de gangene jeg husket det. Til middag spiste jeg "posepotetmos" med smør og ost og spekepølse jeg hadde kuttet i terninger og pakket i porsjonsposer. På toppen strødde jeg litt sprøstekt løk. Det gikk med ca en halv pose potetmos per middag. Mat i løpet av dagen var div nøtter og tørket frukt jeg hadde en i rumpetaske på magen som ble fortært underveis. Drikke var vann av varierende temperatur. Parispulk med taudrag. Hjemmesnekret stroppesystem. Dette fungerer greit. Jeg skulle gjerne hatt en større pulk for å kunne pakke "lavere", men jeg synes ikke jeg kan forsvare å bruke mange tusen på en pulk som kanskje blir brukt 1-2 ganger i året. Skiene mine på turen var Åsnes Amundsen Fram smørefri. Jeg hadde med både lange (mix) og korte feller (mohair). De lange fellene brukte jeg ikke. Føret var så hardt at i de lengste og bratteste bakkene tok jeg av skiene og gikk på føttene. Den smørefrie sonen fungerte dårlig på det harde føret med pulk så det gikk i kortfeller. Da turen var over så jeg at kortfellene var delvis utslitt. Jeg burde nok ha gått for syntetfeller for slitestyrkens skyld. Teltet jeg brukte er et Tarptent Arc Dome 2 Ultra. Det fungerte fint til 1 person. Jeg hadde null erfaring med teltet fra før og det var en medvirkende årsak til at jeg valgte å holde i nær DNT-hyttene. Mitt alternative vintertelt, som jeg har erfaring med, er et Hilleberg Keron 3 GT. Dette er litt for stort til 1 person, litt for lite for 2 og veier flere kilo mer. Hadde det blitt meldt dårlig vær ville jeg definitivt brukt det teltet. Jeg brukte 30cm MSR-snøplugger som jeg gravde ned på tvers. En ulempe med Arc Dome vs tunneltelt er de forholdsvis små forteltene. De er ikke et sted jeg ville forvarmet en bensinbrenner. Jeg brukte brenneren utelukkende utendørs, i en grop for å beskytte mot det lille det var av vind. Det var heller ikke snøforhold for å grave noe særlig kuldegrop så det gjorde jeg ikke. Litt mer om teltet finnes her. Sovepose og liggeunderlag var Western Mountaineering Kodiak (-11c comfort) og Exped Ultra 5R wide med et Mammut bamse skumunderlag på toppen. Det holdt meg god og varm alle nettene. Det ble tidvis veldig varmt siden jeg sov i Brynje Arctic ullundertøy med mesh og en fleeceliner til posen. Jeg var spesielt fornøyd med valg av liggeunderlag. Jeg har tidligere brukt et Thermarest Xtherm LW på vinterturer og det synes jeg er ubehagelig å ligge på i forhold til Exped Ultra. Kokeapparatene var MSR whisperlite og XGK II. Det var whisperliten som ble brukt da det andre hadde litt dårlig effekt. Jeg mistenker at det trenger en veldig god rens etter at jeg forsøkte å brenne brukt frityrolje i den. Bytte av dyse og staking med wire var ikke nok. Jeg hadde med drøyt 3L bensin som igjen var mer enn nok siden turen varte kortere enn planlagt.

Et lite døgn ute, fra fredag ettermiddag jobb til i går. Denne gangen litt lenger innover enn til Maridalsalpene. Framme rundt halv åtte. Hørte mekregauken på natta, en spesiell naturopplevelse: i halvsøvne høre noe som ligner en mekrende geit. Morgensol og rolig formiddag med papiravis og te. Bekken som jeg plumpa i. Fortsatt is på Øyungen og Kalven (her), og svaner (ved en av dem):

Påsken blir bestående av dagsturer istedenfor tiltenkt flerdagers telttur. Det er noe gøy med det og. Det er sjelden vare jeg går med fjellski uten pulk, og man får fort gått litt mer kupperte og bratte turer med bare en liten sekk på ryggen. I går tok jeg turen opp fra Geilo og nesten helt opp på platået til Hallingskarvet ved Skarvsenden. Mest for å bekrefte at "ja, det går an å gå trygt opp her", som jeg drømmer om å gjøre med telt i sekken en dag. Artig nedfart til Geilo igjen i knallvær. Å kjøre på fjellski utenfor skisporet lenger ned gikk fortere enn langrennsski i slushen I dag ble det en kortere tur fra Lægreidstølen litt langs med skisporet men med litt avstikkere opp og ned "toppene". Jeg angrer ikke på at Nansen waxless-skiene er de som ble tatt med denne påsken. Selv om Falketind 62 Xplore er bedre å kjøre nedover med er Waxless overlegent når man går uten pulk for kombinasjonen fart og feste uten å dille med av og på med kortfeller. Nesten så man hadde ønsket seg Falketind 62 Xplore Waxless! Skarvsenden: Fra Skarvsenden med det bratteste partiet tilbakegjort:

Dag 104, 2026 km. Jeg har kommet i mål! En helt utrolig tur, I et ufattelig vakkert landskap. Patagonia anbefales på det sterkeste! Ellers har jeg masse gode anbefalinger på fantastisk tur utstyr jeg har brukt i veldig krevende terreng!

2 turer fra Gautefall de siste dagene: Lørdag 12. April: Felehovet Sør - Reinvassnuten - Stolsvassnuten - Breivassåsen/Austre Breidvatnet - Felehovet Sør. 18,6 km / 6t 40min. Mandag 14. April: Felehovet Sør - Reinvassnuten - Stolsvassnuten - Breivassåsen - Mjåvatn - Felehovet Sør. 20km / 6t 50min. Bilder fra 12. April: Utsikt ned til Reinsvatn og Gautefall: På vei opp mot Stolsvassnuten, ser bakover mot Reinvassnuten: Stolsvatn: Berghyl: Utsikt fra Breivassåsen, og ned på Austre Breidvatn. Austre Breidvatnet: Tollbutjønn: Bilder fra 14. April: Reinsvatn: Stolsvatn: På vei mot Berghyl: Berghyl Utsikt fra Breivassåsen, og ned på Austre Breidvatn. Breivassåsen i bakgrunnen: Mjåvatnet:

Var ute på tur ved Dælivann, her i Bærum, i går for å fotografere fugler. Har fotografert toppdykkere der før. Men da har de vært ganske langt ut på vannet. Men i går traff jeg på et par stykker ganske nært inne i en vik. Satt å fulgte med på at de dykket etter mat, da den ene av de dukket opp med denne abboren i nebbet. Har fulgt med at de har dykket tidligere, uten å tenke så mye over hva de var ute etter. Så ble derfor litt overrasket. Måtte lese meg litt opp i etterkant. Teknikken deres er gjerne å jakte fisken når de er på vei opp til overflaten igjen, siden fisken da kan sees i sillutt mot himmelen. Abboren ble slukt hel på høykant. Så meget fornøyd med det fotografiske resultatet i går. Og lært noe nytt om toppdykkere også.

Påske og våt nysnø! Med swix sin nye supersmørning blir påskeføret en lek. Litt værre for hunden som får nysnø i pelsen

En flott vårtur. Det er selvsagt en del plasser i mitt område der våren kommer tidlig. Selvsagt ligger disse ofte i en sørvendt skråning og gjerne i le for vind både fra vest og nord. Det blir gjerne et besøk i disse områdene tidlig på våren. En vårtur er langs sjøen ut mot Bymarka og videre opp til Lifjellet i Sandnes. En annen plass jeg også liker å besøke på våren (og ellers) er «Skaret» inn av Fjogstad. Begge disse plassene er flotte, også utenom våren. Nå blir det også nesten årlig – på våren, en tur opp Urådalen fra Sælandsskogen og opp mot Bjødnali. Det er en tur i et landskapsvernområde, som er kjent for skogen med varmekjære trær – mye eikeskog. Det har blitt hevdet at eikeskogen er en siste rest av den skogen som en gang dekket hele Jæren. Eika blir grønn ganske sent, men oppover Urådalen er det også andre busker og trær, og mange av disse blir grønne skikkelig tidlig. Dalen ligger lunt til og det er opparbeidet stølsvei fra Sælandsskogen og opp til Moldtjørn. Gjennom nesten hele året blir det mange turer fra Sælandsskogen og opp til Bjødnali og videre. Nesten alltid går turen opp mot Stølsletta, til Vindskaret og så om toppen av Håfjell og ned til Moldtjørn. Den turen gir i hvert fall en skikkelig bakke, mens turen gjennom Urådalen går oppover uten annet enn en og annen liten kneik. Nå er nok turen om Urådalen også litt kortere enn turen over Vindskaret. 10 minutter er selvsagt meget viktig... Alt da jeg parkerte i Sælandsskogen var det klart at dette ville bli en skikkelig vårtur. Der var bjørkene så vidt grønne. De hadde fått den lyse grønnfargen, som bare vare en kort tid tidlig på våren. I sol, men med litt vind, ville det bli en ny tur i bare ullblusen, mente jeg. Selv turen fra parkeringsplassen og langs Taksdalsvatnet mot Urådalen var denne dagen flott. Det var begynt å bli grønt på trærne lags veien, og i enden av vatnet var det grønne marker. Opp over dalen er det mye stein, og når dette blir betegnet som stølsvei, så betyr det ikke at den er farbar for annet en hest. For to-beinte, tar det tid å gå enten på stein eller mellom steinene. En grunn til å gå om Vindskaret er selvsagt at stein blir glatte i regn og på vinteren er det mye nedbør. Denne dagen var det virkelig flott å gå oppover Urådalen. Bekken laget lyd, og mellom det lyste hvitt i de små fossefallene inne i mellom grønne blader. Småfuglene var på plass, og jobbet sikkert med sitt. Det er ikke mer enn to-tre kilometer opp til Bjødnali, og jeg hadde jo tenkt meg på en litt lengre tur enn det. Etter å ha tatt bildet oppe ved gården, tok jeg veien videre mot Skogen. Innover veien mot «skogen» er det lerketrær- Nåletrær som mister nålene om vinteren og får nye på våren. Nå var det så vidt grønnfarge på trærne. Det ble et par bilder her også denne dagen. Planen var opprinnelig å også gå opp til toppen av Bjursfjellet. Det ble det ikke noe av denne dagen heller. Jeg hadde valgt de gamle ALFA Impact denne dagen, og etter skifte av såle og Gore-tex, er de blitt trangere enn før. Det hjelper heller ikke at jeg har en storetå som ikke er helt grei. Det gjorde vont etter hvert. Over Engjamyra, bestemte jeg meg for bare å ta opp mot Jærbuskaret og videre tilbake mot bilen. Nede langs ånå innover mot Sælandsskogen var det grønt. Grønne marker og grønne trær. I sola minnet det om sommer. Det ble bare en ganske kjapp og kort tur denne dagen. Hele turen er på omtrent en mil og denne dagen var for flott til å holde øye med klokka.

Teltliv i Indre Troms.

Hei, mitt navn er Alexander Jensen. Etter å ha vært en stille leser på forumet over lengre tid så prøver jeg meg på en post. 18. mai 2025 går startskuddet for et eventyr jeg har drømt om lenge. Jeg skal gå Norge på langs til fots fra Lindesnes i sør til Nordkapp i nord. Turen vil i hovedsak følge UT.no sin tur langs Nordryggen med noen variasjoner. Ruten er lagt opp med mål om å få oppleve mest mulig av den magiske naturen vi har rundt oss. Ruten er derfor lagt opp på kryss og tvers av grensen. Norge består av utrolig mange perler som på grunn av utfordringer med logistikk kan være vanskelig å få oppleve. Denne turen gjør at jeg får sett steder jeg mest sannsynlig aldri vil se igjen. Det vil bli en utfordrende tur. Grunnen til at jeg kan gjennomføre denne turen er fordi min unike kone tar en enda større ekspedisjon hjemme. Nemlig å være alenemor de månedene jeg er på tur. Det tøffeste med turen vil være å forlate familie og venner over en så lang periode. Dersom du ønsker å følge min reise så vil det bli lagt ut daglige blogginnlegg på min nettside www.hikingnorth.no underveis. Her har jeg delt mine pakklister, rutevalg og skrevet noen ord om bakgrunnen for mine utstyrsvalg. I år har det vært en spesielt varm vår og snøen smelter fort. Den opprinnelige planen var å få til noen mil med ski i Setesdal- og Ryfylkheiane og over Hardangervidda. Med den værutviklingen vi ser nå er det store sjanser for at det kan bli tilnærmet gangbart hele veien allerede fra starten av juni. Tidligere sesonger har det av noen blitt opprettet grupper på Facebook eller liknende for de som har tenkt å gå turen det året. Dette for å kunne utveksle tanker og erfaringer. Dette gjør også at man kan få et enkelt overblikk over aktuelle personer som man muligens kan bli å møte på turen. Vet det har vært flere tråder på forumet allerede om folk som tenker å gå turen. Jeg ønsker at dette kan være en tråd der alle som tenker å gå turen kan legge inn noen ord uten å være redd for å kapre tråden. Skriv gjerne hvem som skal gå, rutevalg, retning og dato. Eventuelle begrensninger eller ekstra utfordringer er også veldig interessant. Ønsker alle en riktig god påske!

Ruten min er skildret i detalj på nettsiden min. Her kan det trykkes inn på hver etappe og deletappe for ytterligere informasjon. https://hikingnorth.no/planlegging/rute/

Det hjelper ikke.. NRK har fortsatt sitt dypdykk i arealplaner. Denne gang ser de på hvilke arealer som er avsatt til fremtidige utbygginger. Det er ikke akkurat lystig lesing, men det gir også en nyansert bilde på arealbruk. https://www.nrk.no/dokumentar/xl/en-planlagt-naturkatastrofe_-her-er-kommunenes-storstilte-planer-for-a-bygge-ned-natur-i-fremtiden-1.17205278

Jeg fikk lyskebrokk for 5 år siden. 2 dager før jeg skulle starte ut fra Nordkapp med ski og pulk for å gå til Lindesnes. Den turen ble utsatt, men bare tre måneder. Jeg bestemte meg med en gang for at dette måtte fikses. Først bar det til fastlegen som sendte meg videre til spesialist og som anbefalte operasjon. Dette var en prosess som normalt skulle ta et halvt år i det offentlige. Jeg fikk noen tips og starta med å ringe rundt og be de forskjellige instansene om å sette meg opp på ringeliste i tilfelle noen ikke dukket opp til timen sin (utrolig mange mennesker som aldri kommer til avtalt time). Ved å bruke fritt sykehusvalg fant jeg også et sykehus med kort ventetid. Jeg fikk operasjon etter en måneds tid. Kikkhullsoperasjon som tok en time. Fikk med en eske med dop mot smerter men trengtre aldri å bruke det. Var på jobb neste dag og friluftslivet tok egentlig aldri pause (bortsett fra at jeg nok venta et par måneder med å bære/trekke tungt). Har aldri hatt noen problemer i etterkant. De eneste gangene jeg har merket at det er noe der er når jeg sykler (bøyer meg framover), men aldri smerter. Så mitt råd: Kom deg til legen og få fiksa dette så fort du kan. Ingen grunn til å vente. Jeg har møtt folk som har gått med brokk halve livet og som har hatt masse plager med dette.

Er vel et sånt tilfelle hvor teorien er mye enklere enn praksisen, og det er ikke sikkert du har tida på din side i og med at hunden allerede er 9 år. Men jeg tenker at her kan du bruke samme fremgangsmåte som når man trener bikkja til å ikke spinne stua rundt og sprette i sofaen når det ringer på døra. Det er mange små steg som til sammen ender i den adferden man ønsker seg. Først må man ha kontakt, så kontakt-trening (typ: "se på meg" bra - godbit), deretter introdusere et teppe, sitte/liggeunderlag etc. som er hunden sitt (må nødvendigvis være noe som er enkelt å ta med på tur). Så skal man lære hunden å finne teppet, legge seg, og bli på underlaget sitt uavhengig av hva som skjer (finn plassen din - bli) kanskje av og til noen hyggelige ting som skjer hvis man blir på teppet sitt f.eks griseøre og så kan man introdusere fiskestang - ta på fiskestanga, hunden skal fortsatt ligge på teppet sitt, veive med fiskestanga, fortsatt på teppet, kaste ut --> bli på teppet (først i stua, så på plenen, så ved vannet etc.). Det er MASSE jobb, særlig når man skal avlære en adferd, og mange ganger et skritt frem og to tilbake ... men det lar seg gjøre.

Sesongåpning av kvistbrenneren min forleden. Sur vind, så måtte grave meg litt ned i sneen. Helt nydelig å sitte der og fyre opp kvistbrenneren med noe tørrosp jeg plukket med meg på vei opp i høyden. Så en kaffekok, en sjokoladebit og en pølse over bålet. Under kvistbrenneren legger jeg litt noe halvråtten ved så den ikke synker ned i sneen. Veldig fin løsning hvis man vil ha et lite og effektivt bål som er lett å ha kontroll på. Dette er Firebox sin alu-modell. Veier litt, men bærer gladelig med meg den for kosens skyld!

Årsaken var kullosforgiftning i følge den rettsmedisinskeundersøkelsen etter ulykken: https://www.sverigesradio.se/artikel/dodsorsaken-faststalld-forgiftades-i-taltet Lenker til Randulf Valle sin meget grundig artikkel om faren for kullos ved fyring i telt. Og hvordan forbygge den: https://randulfvalle.no/artikler/2024/12/09/luktfri-usynlig-og-dodelig/

https://www.vg.no/nyheter/i/kwOzkL/reddet-briter-i-total-whiteout-du-ser-ingenting Litt tabloid emnetittel kanskje men syntes kanskje også selve artikkelen var litt tabloid. Mon tro om klokken kommuniserte via inreach? Det var kanskje dårlig dekning ellers..? Post gjerne mer info om noen har.

Det høres ut som vi er ganske eniger når det gjelder hytter og telt. Hytter man passerer er kjekt, men stinn brakke utgår. Jeg har skissert en rute hvordan jeg mest effektivt ville ha gått fra Kvikne til sørenden på Forollsjøen. Når jeg gikk der, starta jeg riktinok med å parkere bilen ved bommen før Grøntjønnan naturreservat, men det blir mye det samme. Jeg mener det er teltforbud innen naturreservatet forresten, men det passerer man fort. Vinters tid så går det skiløype på sommervegen som slutter ved nasjonalparkgrensa. Ved Svartsjøen langs Plassæterveien er det en tregamme på ene siden av vegen og dass på andre siden av vegen. Det er åpne buer ved Tjuvholdtjønna, Sørytjønna og Budalstjønnin. Det skal være greit å krysse bekken i utoset ved Sørytjønna, ved lav vannstand kan man trippe på noen steiner som er lagt ut, evt så blir det litt vassing på de samme steinene. Rundflobua ved Budalstjønnin synes jeg er veldig fin og så kan jeg anbefale å lese litt i hyttebøkene på Ytjønnbua. Jeg mener de går tilbake til 70tallet, med mange historier fra tiden før elektroniske navigasjonshjelpemidler og kompasskurs i skitvær. kvikne-forollsjoen.gpx

Heisann! Ble litt usikker på hvilken kategori denne passer best, så prøver her. Om en uke flyr jeg til California for å bruke noen måneder på sti. Har gjort en ganske grundig lettvektsreise de siste årene, som nå kuliminerer i PCT. Legger ved en lighterpack-link med utstyrsliste. Har gjort den litt mindre detaljert for å få den litt mer oversiktlig. Mange vil nok si at den fortsatt er for detaljert https://lighterpack.com/r/6eilvc Så og si identisk pakkliste ble brukt på "ULtimate Hike 2024" gjennom Padjelanta fra nord til sør på seinsommeren i fjor. Det var en tur med medlemmer fra den svenske facebookgruppa Ultralätt Utrustning, og vi var 17 personer med ultralett eller nær ultralett oppakning. 15 av teltene var X-Mid pro, og alle sto veldig godt i tidvis mye vind. Når utstyret funker i kuling og regn på svenske fjell, så burde det fungere i California også. Har nok mere margin enn mange andre, og dermed ikke den letteste sekken heller. Var nære å gå for en mindre rammløs sekk og en quilt for varmere temperaturer, men siden jeg tidvis må ha en bear-canister i sekken, pluss at det er flere strekk med lange mat og vann-bæringer, så ble det Kakwa 55, samt at jeg gikk for flex-versjonen av quilten, så på varmere dager kan jeg åpne den helt opp som et pledd. Andre ting på lista som kan være interessant: -Montbell plasma 1000 parka er en latterlig varm jakke for hvor lett den er. Det samme gjelder Senchi (alpha polartec 90) lue, sokker, hansker, bukse og genser, som har blitt favorittplagg som mellomlag og soveklær. -Joggesko uten gore-tex er fantastisk om man er på sti/lettgått terreng. Ja, våt blir man, men det tørker om ikke annet. (Møtte flere med høye lærstøvler på Padjelanta som lurte på om vi ikke hadde våte føtter etter å ha vadet over 5 elver. Joda, sa jeg, er ikke dere? Jo, de var også gjennomvåte). -Alpenblow-pumpa på 9g er jo i seg selv ikke veldig ultralett, siden man jo kan bruke munnen. Jeg har vært fan av posen som følger med liggeunderlag, men den veier litt for mye, da jeg ikke har noen andre bruksområder for posen. Pumpa er stille i bruk, og gjør jobben på 3-4 minutter, mens jeg fester barduner eller lignende.

Enig der! Jeg hadde en fetisj for utstyr om vi går flere år tilbake. Det er det slutt på. Fornuften har tatt tak heldigvis. Det som er viktig er at du har utstyret som fungerer for DEG. Innkjøp av årets modell på kamerafronten et utelukket. Det finnes så mye å få tak i på bruktmarkedet og masse av det som er der er forrige sesongs utstyr. Det nyeste er ikke nødvendigvis noe bedre. Jeg har vært i fotomiljøet siden slutten av 90-tallet og har en vid bekjentskapskrets, både amatører og profesjonelle. Flere er der hvor man sier "jeg trenger nytt kamera med høyere oppløsning. Det blir så mye bedre da". Da kvitterer jeg med spørsmålet om, hvor er det du viser bildene dine? Svaret er face, insta og andre tilsvarende plattformer. Det trenger man ikkke 48 mp til..... I forhold til meg selv og stillbilder, kan jeg med hånde på hjertet si at de beste bildene jeg har tatt, er de som ikke er planlagte. Men de tilfeldige. Du skal ikke bry deg så mye om hva andre legger ut og kvaliteten på det. Lag din egen stil.

Kjent problem dette. Jeg har ikke helt gitt opp men det blir mindre fisking på tur med hunden. Vår cocker er 5 år og det har ikke blitt bedre. Nå passer jeg nøye på at det ikke er for mye strøm der jeg fisker. Har måtte løpe etter et par ganger når fisken har vaket og mine øyne har vært rettet mot fisken. Leia gir ikke beskjed om hun blitt tatt av strømmen. Å binde henne fast er uaktuelt for meg når vi er på tur. Ellers passer hunden på alt av utstyr på tur. Nåde den hunden som beveger seg i nærheten av min bag eller telt. Men alt i alt er tur med hund ganske fint. Tore

Mengden energi som kreves for å varme opp en bestemt mengde vann fra en bestemt temperatur til oppkok (100°) i et ideelt oppsett, er konstant. Det er de ytre forhold, og hvor effektivt man klarer å gjøre nytte av energien man forbruker, som avgjør hvor mye energi man til syvende og sist bruker på å få vannet varmt. Ved å hente vannet i bekken før man trenger det, og la det varmes opp av omgivelsene 10-15° først, sparer man energien som det kreves til denne temperaturøkningen. På en lengre tur kan dette utgjøre en reell forskjell i forbruk av drivstoff.

Som noen sikkert har fått med seg, har jeg et noe usunt forhold til kniver 🤣 Vel, det har utviklet seg til å gjelder økser også. Herfra var stien smal til en enda mer omfattende sjuke... treskjæring og alt som hører med den biten. Det er fint lite som tillfredstiller mer enn å lage seg noe selv. Så jeg kjøpte inn diverse sløyd artikler for å utvikle interessen min, samt ha godt nok verktøy til å klare det meste av arbeid innenfor trevirke. Jada, dette kan gjøres i en fei om du har båndsag, stikksag, dreiebenk osv. Men det tar vekk noe helt enormt av sjelen i en god turkopp (mener jeg) Så å lage noe som ikke er helt perfekt, men hugget ut av en stamme med øks, for så å smi den til med kniv. Ja dette er noe som gir langt større forhold til koppen du skal nyte kaffe fra de neste årene. Jeg begynte i det små men feilet en del på håndtak og ikke minst dybde på koppen. Som gjorde det vanskelig å hule ut skikkelig. Men siden jeg hadde lovet koppen vekk til småen, var det bare å gjøre ferdig før jeg begynte på nytt prosjekt. Det tar noen timer, men det går overraskende fort når man finner flyten i det. Den største jobben er helt klart å hule ut tomrommet i koppen, her kan man naturligvis fjuske litt med treborr, selv bruker jeg stemmjern for å fjerne de største bitene. Koppen blir blir satt inn med valnøttolje siden den skal brukes til drikke. Her strides de lærde.. det finnes sikkert mange løsninger her, og noen produkter som epoxy er sikkert bedre, men mye mer styr å bruke. Siden jeg har lite erfaring holder jeg meg til valnøttolje enn så lenge. (tørketid ca 5 dager) Vel, dette var mitt første forsøk i voksen alder på å lage min egen turkopp. Så jeg gjorde meg noen gode erfaringer. Første jeg gjorde, var å handle inn flere blyanter så det er lettere å tegne på og justere designet underveis. Jeg gikk til innkjøp av enda en sløydkniv (morakniv 106) med litt lengre blad enn den på bildet over. huggjern fra biltema er ikke skarp nok og godt nok stål i til å få gode kutt. Det river mer enn det kutter. Så jeg har handlet et par huggjern fra Swiss Made. Jeg har også handlet meg en øks til, men dette er mest for å tilfredstille sjuka og nyskjerrigheten på hvilken av disse små øksene er "best" til mitt bruk. Granfors Bruk Lille Skogsøks, Outdoor øksen og Villmarks øksa. Å finne emne, grovhugge det, samt finhugge formen til koppen går som en lek med rett øks. Rett og slett en fornøyelse og jobbe med. Jeg tegner på formen jeg ønsker, finner sånn ca hvilken høyde koppen skal ha også prøver jeg å ha en overflate så jevn som mulig. Lettere når man skal sikte inn og formen koppen underveis. Ingen ting av dette er satt på forhånd, alt er tatt på feeling og det blir gjort små justeringer hele veien. Jeg fjusket litt på denne koppen å brukte en liten skål for å finne en jevn sirkel, ellers så er alt tegnet for hånd rundt. Her ser jeg meg ferdig med øksen og går over til å finkutte med kniv, her er det fortsatt en del arbeid igjen, men jeg nærmer meg mer og mer den endelige formen før jeg jeg fortsetter å skave ut av bollen. Materialet som er brukt er Bjørk så det er dessverre ikke alt for mye "liv" i treverket. Håndtaket er ferdig så jeg må bare justere høyden på koppen litt før jeg justerer inn ytterformen på koppen. Jeg har akkurat begynt å kikke på en skje jeg skal lage til, men det får jeg komme mer tilbake til når jeg har fått mer bilder av prosessen. Jeg driver å håndtegner noe gammel vikingmønster på papir som jeg har lyst å overføre til kanten på koppen, mest for treningen sin del. Så får vi se hvordan det endelige resultatet blir på sikt. Da gjenstår det bare å fyre i bålpanna, henge opp køyen og fortsette arbiedet. Spørs om det ikke blir en del kopper, skjeer, kniver og lignende i tiden framover 🤣 Fortsettelse følger...

Felleskjøpet har tilbud på 4 takt miljøbensin 199kr for 4 liter eller 25 liter for 945 kr.

Effekten med og uten silencer er nok identisk. Det er mengden gass som slippes ut av dysen som bestemmer effekten. Tilgangen på deler til 111 (bråkebrenner) og 111T (stillebrenner) er god. Men man må gå på finn.no eller Optimus Norge på facebook. Om vekten ikke er viktig, og det er parafin du ønsker å bruke, så er det faktisk ingen brennere som fungerer bedre enn den du har.

I følge Primus så er Omnilite Ti Silencer kun beregnet på bruk med bensin. Og ikke parafin og lignende: https://primusequipment.com/en-no/products/omnilite-ti-silencer?_pos=1&_psq=silenc&_ss=e&_v=1.0 Det i forhold til trådstarters preferanse for parafin. Oppdatering 16 april Med "parafin og lignende" så inngår også diesel og drivstoff til jet motorer, som også er basert på parafin. Men jeg ser at Primus er litt upresis med begrepsbruken. For både på den engelske og svenske versjon av nettsiden så bruker de betegnelsen aviation fuel og flygbränsle. Dette begrepet inkluderer også flybensin eller aviation gasoline. Mens de nok burde skrevet jet fuel og flybränsle, som er basert på parafin. Flybensin, som brukes i stempelmotoer for småfly, må uansett ikke brukes, siden den fortsatt er tilsatt bly.

Hei. Det var kikkhullsoperasjon der de la inn nett. Har forstått at dette er det vanlige. Ingen kroniske smerter i etterkant og jeg merker ikke no til dette bortsett fra noen ganger ved intensiv sykling, men ikke vondt da heller, bare registrerer at det er "noe" der. Tradisjonell operasjon(ikke kikkhull) ville jeg unngått hvis jeg fikk velge, det krever lengre rekovalensetid.

Vel, først og fremst så var det der en utrolig dårlig sammenligning. Bilkjøring og fotografering. 😅 Det tas mange gode bilder med iPhone i dag. Og noen av de beste bildene tas gjerne med et enkelt kompaktkamera som enkelt fiskes frem fra lomme når man plutselig kommer i en situasjon hvor det kan bli gode bilder. ..Fremfor å fikle med objektiver, innstillinger og allslags for å få best mulig lys og alt det der. Det var DET som var poenget mitt. Jeg skjønner at spesielt interesserte har behov for å stadig utvikle seg, og derfor gjerne drar med seg et lass med ustyr slik som deg selv, men det er noe med å kunne fotografere og samtidig være litt tilstede i øyeblikket. Jeg mener, det enkle er ofte det beste…

I mitt tilfeller bruker jeg Acapulka Randonnee sekken. Den har d-ringer for å trekke pulk. Men om jeg hadde tenkt meg om den gang, ville jeg bare sydd på D-ringer på en av sekkene jeg hadde. Fungerer minst like bra.

Ingen hundeekspert, kun noen tanker. Om voffsen forveksler stangfiske med apportering går det kanskje an å trene det meste vekk med apportering på pinner? Først må han lære seg å holde igjen til han får kommando om å hente. Om du prøver kortere og kjedeligere kast til å begynne med, kanskje bare en liten bevegelse med stang eller pinne. Du må kanskje holde han igjen i starten men ikke la han løpe får han holder igjen selv. Om du skjønner? Aldri la han apportere på det i andre enden av stangen, ikke la han feile. Antagelig vil han etterhvert gjennkjenne fiskestangen som noe som ikke har med han å gjøre. Mengdetrening. Bruk godteri kanskje et digert bein han kan ligge å gnafse på mens du fisker, sånn etterhvert. Hunden trenger utløp for et eller annet uansett, så alt er bedre om den er godt stimulert i hodet. Det er kanskje en mulighet å droppe apportering fullstendig, om det kun er stress for han? Som sagt det er uansett viktig han får brukt seg selv på en eller annen måte.

Jeg starter turen siste helga i mai. Jeg har også konkludert med at ski utgår helt. Rutevalget i starten klarer jeg ikke å bli enig med meg selv om, om det blir Rjukan/Geilo eller om det blir farbart over Haukeli-Sandhaug-Geilo. Det vil bli tatt litt på sparket. Kjekt at dere går i forveien og sjekker forholdene

Kjøper sekk fra Fjellpulken eller modifiserer en annen ved å feste på ringer.

Jeg er veldig enig med deg. For min del vinner stivt drag hver gang, da med en liten løkke solid strikktau i D-ringene på dragselen for å få økt dynamikk og bedre bevegelsesfrihet. Løkkene må ikke være for lange, da kan draget ramme deg bak i lårene som du har opplevd. Opp til 10 cm lengde er mer enn nok for god effekt, uten noen ulemper. Eller man kan ha en lang løkke med en knute på ca 10 cm fra d-ringen, så kan man velge mellom kort og lang løkke. Totalt, i løpet av dagen, beveger jeg meg mer effektivt gjennom terrenget med stivt drag. Man slipper pulkvelt, man slipper at pulken kommer på feil side av en stikke, og man kan gå rett på alle bakker uten noen form for tilpasninger. I bratte oppoverbakker der man må gå sik-sak er også det stive draget bedre, for da følger pulken bak deg i stedet for å henge nedover bakken eller rulle rundt. Men det er tungt å snu med stivt drag når man gjør lappkast. (Jeg bruker sekk som dragsele, så jeg slipper å gå helt bak til pulken om jeg skal ha noe). Som reservedrag har jeg med et tynt og lett taudrag i pulken.

Jeg ga det et helhjertet forsøk med pulken pakket for noen dager i fjellet, men oppe på Hardangervidda RV7 bøttet det ned og værprognosene ser egentlig kun bra ut i morgen. Da er det kjedelig å bli "stuck" på 4-5 dagers tur i kun regn 🫠. Det ble kansellering, så får det heller bli dagstur i morgen og pulken blir pakket bort for sesongen.

Ikke en jækla ting. Min 2025 (og videre) shoppestopp har foreløpig funkert. Fristelsene har vært der ofte, men jeg har klart å holde meg. Positive er at jeg har vært flinkere med å fikse og enkelt vedlikehold. Har funnet frem nål og trå, og fikset et par ting som nå lever videre. Har også reparerte en turstol med en jallaløsning bestående av tykk tråd og Gorilla tape. Ser ikke bra ut, men ser ut til å holde bra sammen. Den klarer også en stund til.

Gå på siden senorge.no og filtrer på snødybde. Så kan du kombinere med f,eks ut.no eller norgeskart.no, da vil du finne endel interessante turområder, snøfritt i nevnte avstand fra Trondheim.

Det er helt utrolig. Jeg er på dag 62 nå, cirka 1100 km inn i turen. Endelig nett etter 17 dager uten. Fantastisk flott landskap, det er rått og brutalt, men utrolig vakkert. Mye vind kulde i perioder, med enkelte dager med varme og mindre vind. En utrolig opplevelse i et fantastisk område.

Har fått testet og det fungerte ypperlig.

Tusen takk for svar!

Pluss en til dette innleget. Å skulle ha bikkja til å vere roleg når du fiskar er eigentleg ei åtferd som er samansett av fleire ferdigheiter. Å bryte det ned slik som @heriks seier er nok ein god strategi, dog arbeidskrevjande som pokker.

Har nesten samme problemet. Min hopper uti når jeg sveiver inn fisk. Mista en fisk på det viset fordi bikkja landa så si oppå fisken rett ved land. Fisken dro av gårdet med sluken også... Hva gjør han når du tar fram fiskestanga? Står han bare å bjeffer, og kommer han nærme deg? Om det er tilfelle ville jeg egentlig bare brukt kroppen min og "dytta" han vekk om han står å bjeffer mot deg når du svinger stanga litt. Noen ganger må man rett og slett gjøre "krav" på plassen rundt seg om bikkja kommer litt nærme og har uønsket adferd. Litt som når man skal få bikkja til å slutte og hoppe opp på deg når du kommer inn døra fra jobb f. eks. Bare puff den bort og ignorer til den er rolig. Å drive med godbiter har ikke jeg særlig god erfaring med da det er fort gjort å belønne feil eller på feil tidspunkt. Har en hund i nærområdet som har brukt "godbit-passering" i flere år uten at det har blitt særlig bedre. Så når vi møter dem blir bikkja dratt ut av veien og fora med godbiter helt til vi har gått forbi. Og når godbitene opphører er den like krakilsk igjen

He he, sier normalt såpe da, men det passer nok til alderen uansett. Skrev sepe her fordi....

Det blir i hvert fall litt drypp på Instagram, @tomapaatur Jeg mener man med 100% sikkerhet kan sløyfe skiutstyret.I hvert fall for ruten vi har planlagt som i utgangspunktet tok sikte på å unngå områder det vanligvis ligger mye snø i midten av Mai. I år ser det ikke ut som om det vil ligge noe der om smeltingen fortsetter i farten det går nå. Uten å ha navnene i hodet på hvor vi går, så er det i hvert fall retning Rysstad og dermed Rjukan. Fra Rjukan har vi Geilo som neste stopp. Altså en ganske østlig Hardangervidda-kryssing. Og spesielt sikkert at er snøtomt når vi kommer krysser. Det blir litt mer partier på vei mot det man får over diverse heier mot Haukeli, men det forsøkes å begrenses der det lar seg gjøre. Ruten tegnet jeg for flere måneder siden, men kanskje den er moden for en liten revurdering, snøforholdene tatt i betraktning. De røde område i kartet er der det vanligvis har ligget mye snø.

Det ble en ganske bra tur på Hardangervidda ovenfor Haukeliseter første helg i 2025. Startpunkt 3 km vest for fjellstua for en mye mer ålreit stigning i starten. Artig nok var det to andre pulkdragere ute på tur opp den seige bakken til Mannevatn lørdagen. De var kanskje en time før meg, så jeg klarte ikke å ta de igjen, men jeg satt pris på å jukse litt med å bruke sporene deres i den løseste tunge snøen. Etter hvert skjærte jeg av ruta som vanligvis kvistes til Hellevassbu og lagde min egen variant av en runde oppom Storhellerflotttjønnan. Ambisjonen for turen ble som alltid kuttet litt kort. Med ca. 3 mil planlagt ble turen litt over 2. Jeg er fornøyd med det valget, for i dag (søndag) var det snøvær, tung løssnø og lite sikt. Det meste av tidligere spor var også snødd igjen. Den mila+ tilbake til bilen ble slitsom nok! Spesielt nedkjøringene var ganske seige når man ikke ser noen konturer i snøen og må ta seg veldig forsiktig frem og ned.

Jeg endte med å kjøpe Ropelv dog edition på tilbud nå. Har brukt den 3 turer med ene bikkja (tør ikke å drasse med valpen med valpetenner enda 😂). Jeg er hittil veldig fornøyd, den helt ok størrelse på nedpakka også. Og min på 20kg har ganske god plass foran der også + at jeg setter stor pris på å kunne bruke spruttrekket 😊

Attende i tid då eg fekk mitt Trangia stormkjøkken, var det eit naturleg valg fordi det var eit billig, komplett turkjøkken som fungerer året rundt. Etter kvart har eg fått betre råd, og brukar andre, dyrare kokeapparat no. Trangia-brennaren var lenge med på dagsturar. Med sprit på brennaren, og provisorisk vindskjerming og kjelestøtter av små steinar, var dette eit veldig lett kokeapparat for 1-2 kaffekok. Dersom eg skulle prioritere vekt, ville dette fortsatt vera valget mitt, men vekt er uviktig på for meg på dagstur. I motsetning til gass, fungerer raudsprit i kulda. Effekten er riktignok låg, og det er ikkje mykje ein rekk å varme opp før brennaren er tom, så parafin/brensin-brennar er eit langt betre valg, men også mykje dyrare i innkjøp. Det er mange som har ein stor frykt for drivstoff under trykk, og som derfor reknar raudsprit som sikrare. All bruk av åpen ild er potensielt farleg, og når ein trur kokeapparat sitt er ufarleg, skjer ulykker fordi ein er uforsiktig. Derfor skjer det også mange ulykker med raudsprit. Dei verste ulykkene er brukerfeil ved å etterfylle ein varm brennar, der spriten tar fyr i flaska, med påfølgande spruting av brennande sprit til alle kantar. Når dette skjer med ein heil skuleklasse som tilskodarar, kan resultatet bli alvorleg brannskadde barn. Dette er ulykker som er lett å unngå når ein veit om faren. Ein ser ofte påstanden om at ein har god tid når ein er på tur. Eg er derimot ikkje einig i den påstanden. Ventetida for oppkok av kaffevatn, er ikkje kvalitetstid for meg, og derfor brukar eg ikkje spritbrennaren lenger. Eg vil ha varmt vatn raskt. Etterpå har eg derimot god tid til å kose meg.

Det er litt artig å se hvor man begynte og hvor man er 😋 her er et bilde av den første skjeen jeg laget ved siden av den siste jeg laget nå hører det med til historien at det har blitt laget ganske mange skjeer denne vinteren, men det er utrolig hva man kan få til med litt tålmodighet og ønsket om å lære noe nytt 👍 mange har brukket, gått i bålpanna eller bare ligger under stolen for å minne meg på at ikke alle blir bra men jeg har så smått begynt å forstå hva som sprekker, hvordan jeg tørker de og noen små andre triks i Ludo 😂 Så får vi bare se hvordan man klarer å spinne dette videre. Tenkte å lage en egen post med tekst å bilder rundt hvordan jeg lager en skje helt fra valg av emne til ferdig innsatt med olje 👍

Hvilket Utstyr trenger du? Dette er eneste utstyret jeg brukte til å lage denne koppen. Det er en kjempefordel å ha et skikkelig huggjern i tillegg, dette har jeg på vei i posten, for å lettere ta ut av koppen. Sandpapir (80, 120, 160) Her kan du nesten ikke tråkke feil, men greit å velge et fint papir (120 bruker jeg) Morakniv 164 og Morakniv 163 Blyant til å marke, sette streker eller dekorere En god øks med kort skaft. Personlig likte jeg Outdoor øksen til Gränsfors Bruk veldig godt. Har Villmarksøksen i tillegg Morakniv 120 er helt magisk å spikke med. Gir en helt fantastisk kontroll (billig på Clas Ohlson) Morakniv Garberg men her kan du velge en større kniv etter eget ønske. Garberg er veldig skarp på eggen å blir ofte brukt til å "pusse" med ryggen. Man kan også bruke borr til å lage hull eller diverse mønster, men for min del er litt av sjarmen å klare seg med så "gammelt" tradisjonelt utstyr som mulig. Det tar litt mer tid, men hjelpe meg så tilfredstillende det er. Til slutt vil jeg anbefale å stroppe over knivene og øksen slik at de er klar til bruk igjen. Dette er god vaner som gjør det langt lettere å jobbe. En sløv kniv er farlig. Takk for alle innspill. Hyggelig å se så mange andre har interesse for dette. Jeg blir nok å oppdatere denne posten jevnlig med nye prosjekter. Kom gjerne med tips, eller egne erfaringer om du har.

Midt i mellom ribbedamping, kålrabistappe og alt som hører nyttårsaften til, tok jeg å kokte turkoppen da jeg leser at dette er fornuftig å gjøre for å bevare koppen. Dette er fortsatt på tungt amatør nivå, men jeg lever da etter learning by doing prinsippet. Jeg prøvde å google meg klokere på dette tema, men her strides de lærde. Hvorfor koker vi koppen? Jeg har eldre kopper og tre redskaper som ikke er kokt som holder seg helt fin. Noen hevder det er for å ta vekk spenningen som kan være i treverket, andre hevder det er for å unngå at det skal gå blågeit i treverket. Jeg føler meg like klok, så jeg fant ut jeg like godt kunne prøve å se om det utgjør noe forskjell. Det som ikke kan diskuteres er hvor fort vannet ble misfarget. Så det skjer noe rundt denne prosessen som jeg ikke helt evner å forstå. Kom gjerne med innspill og egne erfaringer om noen sitter med kloke svar. det setter jeg bare pris på. Dette er etter ca 30 min koking og et klass med vann fra springen som referanse.