Vinnerliste

Har brukt nokre dagar på å gå Laugavegur Trail på Island, med sideturar. Planen er å gå vidare over Fimmvörðuháls, men med 71 mm nedbør meldt dette døgeret, vert det venting i Básar. Dumt å gå ein slik tur å ikkje sjå ein skit av alt det flotte. Me håpar at det vert mindre nedbør i morgo. Skulle det vedvare med pissregn, så er det meir freistande å stikke attende til Reykjavik, leige ein bil og ta seg nordover til betre vêr. Nokre foto. Vanskeleg og stort landskap å få fanga med mobilkamera, men flott er det. For oss var dette ei relativt spontant avgjerd, og første gang vi testar eit slikt nokså kommersielt "Trail konsept". Vi bestemte oss for å halde eit ope sinn, men skepsisen var der. Den vart ikkje mindre når me ankom "Sirkus Landmannalaugar" (utgangspunktet for turen). Denne vart dog gjort til skamme. Vi lev godt med dette konseptet i bytte mot det denne turen har å by på. Annaleis enn "tradisjonelt" friluftsliv til fjells? Ja. Likevel verdt det? Ja.

I dag og i går så var jeg på Rødøyløva 443 moh. i Rødøy kommune. Tur/retur ca. 5 km, tok 2 timer. For å komme dit så må man ta hurtigbåten enten fra Bodø eller Sandnessjøen til Rødøya. Jeg gikk på toppen i går kveld og overnattet i telt. Siden returen med hurtigbåten var sent på ettermiddagen i dag så tok jeg en til tur opp på toppen for å få tiden til å gå. Det var veldig varmt, sol og 25 grader. Vi ankommer Rødøya. Løva ligger der badet i sollys og venter på oss: Det er veldig langt ned, imponerende stup: Utsikt fra toppen mot vest. Her vises både Træna (til høyre) og Tomma: Mot sør, mange fine øyer: Mot nord, Bolga, Kunna, Fugløya, Skjeggen og mange andre øyer og topper: Rødøy sentrum langt der nede: Bolga by night:

Hyttevakt en uke i fjellet. Vi var tre som tok innover til Nilsebu for å være hyttevakt dette året. Det var min eldste bror Sverre på 80, bestyrerinnen og meg. Vi har vært hyttevakt på Nilsebu noen ganger, men det er likevel spennende å komme inn til hytta for nok en uke. Som hyttevakt er hovedjobben å ta i mot gjeste og sørge for at oppholdet blir best mulig, samtidig sørge for at gjestene gjør sitt til at hytta fremstår som ren og ryddig. Nå blir det nok oss – som hyttevakt – som tar de tyngste jobbene, og sørger for at stue og kjøkken blir vasket og ryddet. Vi har jo litt tid til den jobben. Nå sto det maling av en vegg på dagseddelen, og vi burde selvsagt ha tatt fram malerkosten. Det var meldt mye regn og lite sol. Det kom langt fra så mye regn som meldt, men det var overskyet og ikke tørt de første dagene. Vi hoppet elegant over malerjobben, og håper neste hyttevakt er mer villig til å ta denne utfordringen. Det ble vasket og ryddet hver dag. Det er utrolig mye boss, sand og skitt som blir dratt inn i hytta i løpet av en dag. Heldigvis er det rennende vann like utenfor kjøkkenet og ikke langt å drasse vannet til hytta. Det går også ganske greit å kokke opp varmtvann. Støvekost og feiebrett er greit, men med tilgang til aggregat, er det mulig å bruke støvsugeren. Dette året har jeg støvsugd noen hytter. I tillegg til Blåfjellenden, har jeg tatt en runde på Sandsa, Tomannsbu og nå Nilsebu. Første slangefører på støvsuger... Uthuset og «dassen» blir ofte «glemt» når det gjelder renhold. Etter at vi lakket doene og ordnet vinduskarmene, ser det greit ut, og det er enkelt å holde det rent. Det tar likevel tid å få vekk rusk og rask og vaske både vinduene og selve doen. Det er kjekt når alt er rent. Nå er det ikke bare jobb. Bestyrerinnen er ivrig multejeger og brukte noen timer på å samle gule bær. Hvor hun finner disse, er selvsagt hemmelig, men det er ikke langt bort til «Stora Neset» og Skansen. Planen var å sette ut garn nesten hver dag. Vi klarte nesten å sette ut garn både mandag, tirsdag, onsdag og torsdag. Fredag kveld var det ikke mulig å finne noen som helst unnskyldning for ikke ta ut på vannet. Det lå speilblankt. Temperaturen var omtrent 20 grader og sola holdt på å gå ned over Storhillernuten. Perfekte forhold for en flott tur med båten – og å sette ut garn. Det hadde vært helt feil å ikke ta ut den dagen. Sverre hadde med to nye garn (som ble igjen på hytta) og de garnene, sammen med en grei plassering i vannet, ga resultater. Vi fikk tilsammen 19 aure. Noen få ganske små, men resten virkelig flott fisk på et halvt kilo og litt nedover. Det tok selvsagt tid å rense all fisken, men med tre stykker i arbeid gikk det greit. Ordning av garn og få disse på plass er også en jobb. Vi bestemte oss kjapt for å kaste et garn hvor det var mye skitt og greier i knutene. Det holdt til en flott fiskelunch på lørdag, og noen gode poser fisk til senere bruk. Heldigvis har Turistforeningshytta i Lyseboten is i poser. Når vi er på Nilsebu for en uke,har vi tradisjon for å stelle i stand en komlemiddag. Dette året ble det komler på torsdagen. Noe som medfører en del arbeid. Det salte pinnekjøttet må i vann dagen før, men en og to bunter med gulerøtter skal skrelles og kokes, sammen med kålrabi. Komlene er igrunnen greie å få i gryta, men det tar tid å koke kjøttet og komlene. Bestyrerinnen sto for mesteparten av jobben, inklusiv å dekke et flott bord og finne blomster som dekorasjon. Vi planla å servere maten klokka fem, men da manglet fortsatt fem flotte damer som skulle komme fra Litle Aurodalen. Klokka seks satte 12 personer seg tilbords. Fire av disse fra Tyskland, og selv om de kjenner til sin variant av komler, så var det nok med en viss skepsis de så på komlefatet. Alle så ut til å like komlene. Det er jo noe eget med å dele et måltid med ukjente folk. Det bringe oss alle nærmer og for meg var det igjen en fin opplevelse. Det kom en kar litt senere på kvelden, som også fikk smake komlene, og som satte stor pris på et varmt måltid etter å ha gått hele veien fra Nes og til Nilsebu. Hadde han kommet tidligere hadde vi blitt 13 tilbords. Det var heldigvis nok til stekte komler dagen etter, og et tysk par som hadde vandret mange dager fra Haukeliseter, satte virkelig pris på friske grønnsaker og rester av restene fra komlemiddagen. Alt forsvant. Det ble ingen ting til dodraugen denne gang.

Det er mange nordmenn som er oppvokst med blekkulf og søppelsortering, som ikkje greier å halde sin "sti rein". Då er det etter mitt syn heller ikkje ei sjølvfølgje at mennesker som kjem frå delar av verda der søppelhandtering ikkje er eit tema, skal ha eit veldig bevisst forhold til det. Eg har drive opplæring av mellom anna flyktningar i mange år. Forskjellane er store, noko som handlar både om landbakgrunn, sosioøkonomisk status før flukt, utdanning, om ein kjem frå by eller land osv osv. Vi har ein tendens til å ta våre verdiar og ikkje minst vår forkunnskap å legge den til grunn for andre. Det vert ofte feil. Derimot vil ei forklaring på KVIFOR dette ikkje er bra ofte funke, altså ei tydeleggjering av konsekvensar. Eg har fleire gonger kjørt natur - og miljøveke, med alt frå strandrydding til besøk på bre, besøk på nærliggande fuglefjell der ein finn reir av søppel, fellesøkter med opplæringsvideoar på YouTube, foto av vilt innvikla i gamle gjerdet eller fiskenot osv. Mi oppleving er at det for mange skjer ei dryppvis endring i måten ein då betraktar natur og menneskests rolle i den på. Fleire har enda med fiskestang og eit ønske om å ta jegerprøve. Fleire har også på seinare tidspunkt, når liv og økonomi har blitt meir ordna, teke med born og familie som kanskje har kome på gjenforeining med, for å gi dei same opplevingane og kunnskapen. Så @Gabs88 keep up the good work. Det er ikkje forgjeves fordi om poletten ikkje dett ned umiddelbart.

Måtte prøve ut Skåla fra Lodalen. Mye tåke og tidvis yring - Ikke akkurat en utsiktstur! Ca. 5,5t brukt tur/retur uten å regne med lunsjpausen på Skålabu (veldig fin selvbetjent hytte!) Frem til 3/4 av turen tenkte jeg turen var temmelig lett, men man klarte å bli greit tung i bena siste partiet! Nedover igjen ble jeg minnet på at det er en stund siden høye topper var på dagsagendaen.

Kjenner det definitivt i ene kneet i dag. Sherpatrapper er en uting for meg. Har en tendens til å holde en litt for høy fart nedover 😅 Opp og ned Liadalsnipa i dag fant jeg ut en litt sidelengs gange nedover for å ikke få fullt så vondt i kneet. Tilbake på treningssenteret etter ferien for rehab! Om Liadalsnipa: Sunnmøre på sitt beste. En relativt kort tur, men temmelig krevende med sine luftige partier og klyving som i blant kan grense innom klatring. Cruxet på normalruten sist jeg prøvde meg opp (men snudde pga regn og vått føre) er nå sikret med en kjetting, så det er ikke like stor fare for å gli på det våte svaet og falle til avgrunnen lenger. Jeg vurderte i forkant av turen å prøve meg på østeggen ned istedenfor normalruta samme vei ned, men slo det fra meg for å ikke potensielt bli en del av redningsstatistikken om man blir sittende "fast" i skaret man må ned og opp igjen fra. Sparer den til senere med tausikring og makker! Er det noen som vet om østeggen fra Liadalsnipa er blitt sikret med noe mer kjetting eller annet i senere år? Det er en del +artikler fra lokalavisene i 2021 som omhandler diskusjon om sikring av Liadalsnipa. Kjettingen på cruxet i normalruta er nok et resultat av dette, men lurer da på om østeggen også er sikret mer så man (etter evne selvfølgelig) kunne gått der uten tau og sele.

Vettantrappa i Bessaker (Åfjord). 951 små trappetrinn leder opp til den lille kysttoppen Vettan. I strålende sommervær var dette en enkel og fin tur med nydelig utsikt.

17-åringen ville bli med på telttur! Togbilletter ble kjøpt, og det ble planlagt med en uke på Hardangervidda. Vi skulle fiske og rusle rundt, ha god tid i leir og bare kose oss. I tillegg til 17-åringen hadde vi med oss en 12 år gammel omplassert hund som elsker teltliv. Både planen og stemingen var god på toget oppover, men et eller annet sted mellom Finse og Hallingskeid snek det seg inn en tanke om at det jo kunne vært veldig gøy å gå rundt Hardangerjøkulen... Dermed ble dagsetappene ganske mye lengre enn planlagt, og det ble temmelig lite tid til fiske. Kartet vi hadde med oss dekket ikke sørsiden av jøkulen, men heldigivs fikk vi tatt blider av et kart på Rembedalsseter som dekket de områdene vi ikke hadde kart over. Det ble en en skikkelig krevende, men også veldig morsom tur. Guttungen viste seg å være en minst like god kartleser som mora si, og tok den rollen med største selvfølgelighet. Han bærer visst like mye som meg også. Merkelig når rollene forskyves på den måten. Den 12 år gamle hunden ble sliten, men ikke slitnere enn at han stadig var på lemenjakt. Det var morsomt å se hvordan dette litt mer intense turlivet påvirket ham, og det var som om flere og flere instinkter våkent. Han sto stadig og snuste ut i lufta, vasset uten å nøle gjennom ganske tøffe bekker og kløyv og klatret i grov ur. Dette er altså en hund som knakpt hadde vært utenfor Oslo da vi begynte å passe ham. Vi vet at han elsker telt, men denne type tur hadde han aldri vært på før. Vi fikk til slutt god tid til toget, og det smakte utrolig godt med burger på Finse mens vi ventet, og deretter mer påfyll av det beste vy hadde å by på. Nå gjenstår bare å finne en turplan for den siste ferieuka, og denne gangen bør jeg vel prøve å levere på den rolige ferien vi egentlig hadde planlagt.

Her er noen kjappe bilder fra hjemme! Resten av knivene mine er på hytten, kommer mer! Nord vs Nordlys Utvær vs Nordlys Lars Fält vs Nordlys liker spesielt godt at bladet på Nordlys er såpass mye tynnere enn Lars Fält førsteinntrykket er jo som alltid. Wow for en kniv! Den sitter så utrolig godt i hånden og ser veldig bra ut i forhold til andre kniver jeg eier! men, hvordan den er i bruk til forskjellige oppgaver får jeg bruke helgen til å finne ut av 🔥

Tur for to dager siden. Etter litt rusk i maskineriet etter å endelig fått ferie, så ble det en kort tur med hund og sekk i skogen der jeg bor. Det har kommet 256 mm med nedbør i juni og juli tilsammen, så tok sjansen på ett lite bål. Greit å ha for å holde myggen unna. Vått i skogen, men grønt og fint da. Korte turer i lokal skog, er tur det også. Sølvi (hunden) fant noen knokler som var interessante også.

Dagens turmål var Nordre Bolnatinden 1389 moh. på Saltfjellet. De fleste toppene på Saltfjellet er avslepne og kjedelige, men ikke denne. Toppen har en spesiell form og er et landemerke på Saltfjellet. Oppstart fra Polarsirkelsenteret ved E6. Slak stigning, men litt bratt på slutten. Dette er en enkel topp for de fleste. Tur/retur ca. 10 km, tidsbruk mere enn 4 timer alt etter form. Temperatur 20 grader, litt vind og sol i dag. Toppen er litt til høyre for midten: Her krysser jeg polarsirkelen, markert med to store varder midt i bildet: Strengt tatt er vel polarsirkelen langt bak ryggen til fotografen, for den beveger seg 14,25 m per år mot nord. Mot nord, Semskadalen: Mot sør: Mot nord:

Det kan eg absolutt gjere når eg er attende på ein PC. No blir det nok å komme seg til Reykjavik og få leigd seg ein bil og køyre nordover

Samme her. Kom akkurat hjem fra Finse til Haukeliseter via Hårteigen. Nesten ingen insekter.

Ei flue til en tier er så billig at man kan lure på om de som lager dem får betalt i det hele tatt.. Jeg lette opp og ned på siden, og finner typisk nok ikke ett eneste ord om at de tar ansvar for hverken miljø eller arbeidsforhold hos underleverandører. -I motsetning til for eksempel Skittfiske. Jeg ville i alle fall ha tatt en henvendelse til deres kundeservice om dette hvis jeg skulle bestilt derfra. Det skulle vært interessant å se svaret.

Det Naturehike Cloud Up 2 UL teltet dukket aldri opp, noe som egentlig var like så greit. Satt meg ned å tenkte litt at jeg kommer jo til å sykle på fjellet en god del og da vil jeg egentlig ha et telt som holder. I nærområdet er det jo greit med noe helt annet. Kjøpte Soulo og må si at jeg synes det er superenkelt å slå opp, noe som er veldig stor fordel for meg som har en del kroppslige plager. Ble noe mer vekt da, men det er egentlig ikke det som er det viktigste. Hadde satt opp teltet, men så fant jeg selvfølgelig en bedre teltplass 50 meter lenger borti der, samlet bardunene så jeg ikke snublet i de og tok meg en gåtur med teltet. Helt suverent. Synes løsningen på glidlåsen på innerteltet var så som så. Noe klønete å åpne når en benytter seg av kun nettingen som dør. Glidlåsen kan her fort «spise opp» stoffet på den delen av innerteltet som da er rullet sammen hvis arbeidet ikke er gjort med presisjon. Det er lite og det er ikke så stor plass, men dette var jeg klar over fra før. Fått en natt i det så langt, her fra i natt. Merkelig det der, ventet en lettvekter så endte det helt i motsatt side av skalaen 😅

Garmin GPSMAP 67. Rakk akkurat å få hentemld fra Posten i går formiddag før jeg skulle på tur til Lifjell.

Lenge siden noen har postet i denne tråden... ahem det gjelder visst meg også... Har akkurat spontant kjøpt et veldig pent brukt Helsport Spitsbergen Xtrem 3 Camp. Tungt og svært og ikke myntet på ryggsekk, men går ned i kajakken og kanskje blir det vintertur allikevel... Med footprintet veier det på feil side av 6 kg så det neste blir kanskje å kikke etter en pulk? Og hva er det med Helsport og de akkurat store nok pakkposene? Kunne de ikke lage de liiiiiitt større??? Staika'en ble litt tidligere byttet i et Allak 2 mens jeg fortsatt var singel, men nå er vi 2 , så... kanskje det blir et Allak3 eller et av Fjellrevens Dome-telt. BA'en blir værende foreløpig, men har ikke sett mye bruk. Rundhø'en er jo egentlig pensjonert. For godt. Madammen har et Amok Draumr og en haug med andre hengekøyer, men jeg er mere telt-mann.... jeg kan hvertfall ikke ligge i banan-køye, men en Amok kunne kanskje være verdt å teste. Vi får se, vi får se.

Å siste bildet fra denne siden av fjellet på en stund. Den klarte skje testen med glans. Faktisk så godt at jeg tok meg selv i å sjekke målene på kniven to ganger. Det er ikke ofte eller normalt at en så stor kniv skal føles så behagelig til slikt fin arbeid. Den gir meg ingen hotspots. Den føles trygg og god, sitter godt uten å være i fare for å komme i kontakt med eggen. Rett og slett en fryd å jobbe med. Nordlys erstatter Temagami for min del å blir hengende i beltet i overskuelig framtid. 👏🏻 Godt levert Helle!!

Når man er ute å leker med kniv, har sykelig interesse for video... ja da blir det ofte litt video.

Tennstål løkke er helt uaktuelt i mitt tilfelle. Tennstålet ligger trygt et annet sted.

Jeg var innom helle fabrikker akkurat (på vei hjem) å jeg må si at Nordlys sitter skremmende godt i hånden. Gleder meg fælt til å bruke den litt (laget litt video innhold) Jeg har de fleste kniver, så kan ta noen bilder side by side i løpet av helgen. Jeg har Lars Fält, no.10 flere mora kniver ja you name it 🙈 Må sørge for å få meg en fisk i helgen også for å se hvordan den er å skjære filet med.

Du har såååå lyst på en kniv til et par tusen kroner som man har ventet en stund på at skulle slippes, og så vil du avbestille om du må vente et par dager ekstra? Gir ingen mening. Tenker at om du virkelig har lyst på kniven så spiller vel noen dager ekstra ingen rolle.

Når det er sagt, så har jeg veldig dårlig erfaring med PostNord og krysser fingrene for at den ikke forsvinner slik som mange andre pakker jeg har ventet på (sendt med PostNord)

Jeg forstår ikke hvor alle disse Brusletto anbefalingene? Av alle kniver jeg eier er det ikke en Brusletto kniv jeg ville anbefalt. Det er møkka kniver sammenlignet med alt annet. Jeg hadde ikke kjøpt en ny Brusletto kniv!

Nå har jeg solgt allyen for noen år siden, men min erfaring dengang var at den er for bred til å padle solo på midten om man skal sitte på sete. Åretaket blir ikke rett nok ned i vannet uten at man må vri seg mer enn i alle fall min rygg har godt av. Da er det bedre å flytte baksetet litt fremover, og kompensere med tyngde i baugen. Om man lærer seg J-tak funker dette helt fint.

Etter mitt syn er dette temaet og eksemplet meget søkt. Gjennom +35år har jeg vært vitne til forsøpling av norsk natur uten sidestykke. Fra sør til nord. Naturperler, såvel som flotte ørret og røye vann, med en skamfull grad av søppel og unødvendig inngrep. Kom nettopp ned fra et legendarisk røyevann i Nord Troms og skal i gang med både leserinnlegg i avis og mail til SNO. Makan til svinesti langs hele vannet, og da snakker vi nærmere 8km langt. De som har stått for denne oppførselen er fiskere, både de som er der om sommeren og vinteren. Flaut! Så før vi begynner å peke på andre, bør vi rydde opp i egne rekker.

Koselig helgetur på Hardangervidda ved Dyranut. Fint vær første dag, og en strålende leirplass gjorde at vi slappet av og slumset rundt i stedet for å fiske. Væromslag i løpet av natten, og vi våknet opp til surt vestlandsvær. Men ut og fiske skal vi. Av en eller annen grunn blir fiskeøktene kortere og kortere og kaffipausene under tarpen lengre og lengre... Kontinuerlig regn og null fisk gjør at vi vender tilbake til base camp for klesskift og middag. Fin tur, men en uvanlig våt søndag.

I dag så ble det tur til Skjeggen 904 moh. i Meløy kommune. Oppstart fra Museet i Dalen ved Reipå, tett ved foten av fjellet. Så her var det kort anmasj til fjellet. Lengde t/r 6 km, 3-4 timer. Det var varmt i dag, sol og over 20 grader, derfor var det slitsomt med så mye stigning på så kort distanse. Fra startpunktet. Toppen er midt i bildet, med litt hvit farge i seg: Fra toppen, utsikt øst mot Storvik: Vest, mot Kunna: Mot sør, startpunktet er langs veien, langt der nede:

Siden det var meldt mye regn lørdag og søndag så ble det tur til Solhomfjell etter jobb på fredagen. Liker faktisk å gå turer på ettermiddag og kveld mens solen er på vei ned, enn tidlig på dagen når sola står og steiker som værst. Det har sin sjarm å få med seg sola som går ned, finere opplevelse og fint lys. Ble og første testtur for det nye kameraet, så ble tatt en del testbilder Canon 6D mkII m/ 24-105mm f4.0L IS mkII (1550gr). Hadde og med Canon 400mm f5.6L i sekken (1250gr). Ute av skogen og man ser tårnet på Solhomfjell på horisonten. Overasket over motlysegenskapene til 24-105. Sola er i bildet, men svært lite "flares", og motivet er klart og fint. Blir en annen dybde i bildene, kontra å bruke mobilen.. Motlys igjen.. ikke noe å klage på.. (f22 for å få stjerneeffekten på sola) Kvenntjønnane, 105mm: Kvenntjønnane, 400mm: Kjekt med skjerm som kan vries og vendes på, så man slipper å ligge å kave på bakken når man vil ta bilder fra lave perspektiver, bare sette seg på huk eller bøye seg litt og holde kameraet lavt for å fange motivene.

Jeg tar gjerne i mot tips på pakkliste minus mat og telt der kan jeg være noe kresen.

Jøss, for en innstilling. Det er mange måter å ture på. Startet med 52kg i fjor for å gjennomføre en 3 ukers tur. Full foto pakke med drone, nødvendig elektronikk som solpanel, ledninger og powerbank. Fiskeutstyr , selvfølgelig. Pluss packraft med tilhørende utstyr. God mat og drikke, samt alt det andre man har i grunnutdanningen. Hvordan man gjør det? Jo man bruker 30 år med erfaring og planlegger nøye. Etapper, dobbelbæringer der det er nødvendig, hvile, kosthold, og, er i stand til å endre planer/justere etter forhold, form og andre uforutsette ting. Slutt å ha slike fordomsfulle tanker om andre sitt friluftsliv, la folk få ture som de selv vil.

Jaggu fikk jeg meg ikke en liten lunsj bit også 😂 normalt sett ville jeg bare kjørt en pinne i gapet på en såpass liten fisk og grillet den på bålet, men var interessert i å finne ut om jeg kunne klare å skjære beinfri filet av en så liten fisk Og ikke minst hvordan kniven håndterte en slik oppgave! Jeg liker faktisk svært godt at tuppen på kniven er såpass avrundet, det gjør at man ikke stikker den for dypt når den går gjennom skinnet. jeg er nok litt ute av trening, og en så liten fisk hadde nok vært enklere med en kniv som flexer mer, men i forhold til hva det er! Veldig fornøyd og definitivt en kniv som blir å bytte plass med Temagami jeg har fra før 👏🏻🤌🏻

Håper du kommer fra dette uten varige mén. Å gå med såpass i fungerende sekk er en ting, 40 kg rett på skuldrene er noe helt annet. Norrøna Recon skal klare det og mer. Kjenner ikke sekken ut over det, men ut fra bildene virker det som om de skruene ikke har Lockit på i det hele tatt? Burde være standard med noen dråper på skruer som får små bevegelser på seg. Neste gang er du fluefisker og legger igjen grillen hjemme

Jeg bruker kniv på alt unntatt selve skålen, der har jeg egen skjekniv som er buet. Å ta ut for skikkelig "bolle" med vanlig kniv er umulig skal man ha fint resultat.

Denne høsten lanserer både Tarptent og Durston selvstående kuppeltelt-varianter. Er dette endelig fornuftige lettvektsalternativer til Hilleberg Unna? https://www.tarptent.com/product/arc-dome/ https://durstongear.com/products/x-dome-2-ultralight-tent

Jeg fikk også kniven i dag: Mitt inntrykk så langt er veldig bra. Jeg har spikket, hugget ned noen greiner og hakket/skåret grønnsaker på kjøkkenet. Jeg tror Helle har funnet noen optimale kompromisser. Den er akkurat så lett at man fint kan ha den på beltet, men tung nok til å hugge greiner (må ikke ha øks og sag?). Vinkel på slipet er akkurat skarpt nok til å fungere akseptabelt på kjøkkenet, og såpass bratt at den er robust og tåler å hugges med (som den er designet for), uten at stålet tar skade så lett. Jeg er sikker på at kniven takler kløyving av ved veldig godt. Nordlys klarer akkurat å skjære båter av et relativt hardt eple uten å kløyve det. Den klarer også å kutte tynne skiver av gulrøtter og poteter uten kløyving. Kniver fra Casstrøm sliter mer på disse testene, siden vinkel på slipet er enda brattere. Ser ut som Nordlys og Nord har samme vinkel. Jeg synes også disse to skjærer mat like bra/dårlig. Jeg har begynt å legge litt mindre vekt på dette området enn jeg gjorde tidligere, fordi jeg har gjort meg noen erfaringer om at matlaging på tur bør være enklest mulig. Generelt er bratt vinkel bra til spikking og kløyving, mens skarp vinkel er bra skjæring, hakking og sløying (man må også ta i betraktning om eggen har en mikro-kant (”micro edge”), som gjør den mindre bra til treskjæring og spikking ift. «true scandi», men mer robust/mindre fare for chipping). Jeg synes Mora Wit er mye bedre til å skjære mat med. Den er likevel meget god til å spikke med. Jeg tror Morakniv har funnet et veldig godt kompromiss for denne typen kniv. Hjemme går jeg ofte med Wit i beltet, klar til å brukes når jeg pusser opp opp eller lager mat eller skal noe utendørs. Wit vil imidlertid ikke være like robust som Nordlys og kan ikke brukes på samme måte uten å ta skade på eggen tror jeg. Den er uansett ikke designet for å hugges med. Dvs. dersom man er på tur og har planer om å lage bål, så krever Mora Wit at man har med sag/øks, mens jeg tror Nordlys kan gjøre jobben alene (dette gleder jeg meg til å prøve!). Da tenker jeg et lite bål der man hugger opp greiner, og ikke trær. Hvis man mot formodning skal ta med sag og øks så ville jeg heller hatt Mora Wit, siden den er lettere, mindre synlig, bedre på skjæring og presisjon. Så for å oppsummere, så tror jeg Nordlys er kniven for alle som har en drøm om å klare seg med færre ting på tur (mindre rot i sakene?) og lettest mulig sekk. Syns det også er en gøy utfordring å lære seg å bruke et redskap på flere måter, helst sånn at den nærmest blir en forlengelse av deg selv og en god venn i hverdagen og på tur. Må forresten nevne at slira til Nordlys er akkurat like tung som slira til Wit, selv om slira til Nordlys er til en mye større kniv. Bra Helle! Jeg liker veldig godt hvordan Nordlys føles i hånden. Føles som jeg har god kontroll! Tenk at Helle, en norsk bedrift med ansatte som har norske lønninger, klarer å produsere en slik kapabel og flott kniv, til en såpass konkurransedyktig pris. Det er ganske imponerende, synes jeg hvertfall. Dette var morro! Jeg har målt forholdet mellom tykkelsen på knivbladet og lengden på knivslipet til div. kniver som jeg har, med linjal. Jo lavere tall jo skarpere vinkel. Jeg synes Mora har et veldig bevisst forhold til å lage kniver som er gode til å kutte/skjære/sløye med (se også Mora Kansbol og Eldris, som har et kombinert slip). Mora Wit: 0,38 Mora Companion og Helle Alden: 0,40 Mora Lok og Mora Garberg: 0,43 Helle Arv: 0,44 Helle Nord og Nordlys: 0,46 Casstrøm Woodsman: 0,50 Kan også legge til at lommekniven Helle Raud M, som er helt fantastisk etter min mening, har et forhold på 0,31! Den er stor nok til å spikke brukbart med og er naturligvis veldig god til å skjære og kutte ting med. Den kan også åpnes med én hånd.

https://www.somhuset.com/ Sømhuset på Hosle. De fikset skalljakka mi. Fornøyd.

Ok, jeg kjøper en kniv. Og er kniven bra vil jeg heller aldri trenge noen form for kundeservice i etterkant. Litt som at den beste garantien er den du aldri får bruk for. Men selvsagt er vi alle forskjellige og vi kan ha ulike meninger.

Min er estimert levert på fredag.

Som nevnt over så har jeg "storkniven" med om det er en tur det det f.eks må splittes en del kubber om vi skal fyre i lavvo i flere dager osv. Men på andre turer får man plutselig behov for å splitte en kubbe eller stokk og derfor er det nevnt at den bør tåle slikt. Den bør ikke være spesifikt utformet for det formålet. Men jeg ønsker at den ikke går i biter av å bli banket litt på ryggen med en stokk eller kubbe noen få ganger i året. F.eks har jeg gjort slikt brutalt mange ganger med Fjellkniven uten at den har tatt synlig skade av det... Det hender en kniv som er ment til noe fungerer utmerket til masse annet. F.eks så bruker jeg en del tid på kjøkkenet på vinteren og min klare allroundfavoritt er en "grønnsakskniv" med ca slik utforming Den er overraskende god til å dele kylling med selv om den ikke heter chickenchopper... (men jeg deler ikke vedkubber med den altså. Hjemme har jeg øks i boden....)

Ok, mitt forslag er Fällkniven S1. Den mener jeg vil funke til alt du nevner. Og nei det er ikke vanskelig å slipe konveks egg.

Tror jeg har lagt inn frokosten jeg oftest bruker når måltidene for flere dager bæres med på ryggen her før, men jeg kan godt legge den inn her igjen om noen trenger et alternativ. Skal spises kald så da sparer man drivstoff og tid. Tipper jeg lar den stå og svelle i ca 10 minutter mens jeg gjør klar andre ting til dagens opplegg... Det er bare å justere mengder hårfint i ønsket retning om man har et bestemt kcal-mål man ønsker til frokost... Turfrokostblanding Deluxe: 50g Store havregryn (194 kcal) 50g Urkorn Granola (Berit Nordstrand)(190kcal) 50g rosiner (158kcal) 10g tørket blåbær (tilsvarer ca 65g blåbær)(34 kcal) 32g Nido Melkepulver (160kcal) 33g tørket banan (tilsvarer 1 banan)(53kcal) Tilsett ca 250ml vann (225g = 789 kcal = ca 3,5kcal/g) Kan legge til at mange også bruker nøtter i blandingen. Nøtter har gjerne forholdsvis høyt energiinnhold, men jeg har nøtteallergi så klarer meg uten...

Har akkurat gått fra Haukeliseter til Finse, og så ikke en eneste knott. Litt mygg enkelte steder, men ikke noe plagsomt.

Hvis du har GPX-fila så kan du bare legge den til som du ville gjort med en hvilken som helst fil på en disk du kobler til maskinen. Du vil normalt få opp en ekstra disk når du kobler gpsen til en PC. Legg bare inn fila der andre gpx-filer ligger. Kall den bare tur1 eller noe annet identifiserbare. Om den bare inneholder et spor vil du enkelt finne den. Jeg er generellt mye mer fornøyd med å bruke spor enn ruter. Med ruter så piper og biælinker det ofte ved retningsendringer og om du forlater sporet bittelitt. Med spor så er det bare synlig på skjerm og du velger jo selv hvor .ye du vil forlate sporet eller ei... Skulle gjerne hjulpet, men sendte akkurat begge minnebrikkene til hovedmaskien min inn som reklamasjonssak og venter ikke nye før om tidligst en uke da jeg egentlig hadde minimalt behov for den maskinen nå på sommeren og på dem har jeg det aller meste som har med Garmin å gjøre. Generelt så er det lurt å holde det enkelt med Garmin. Jeg foretrekker å holde det meste utenom deres nyere "plattformer" og ordner det meste med enten direkte filoverføring eller via Mapsource som er deres eldste løsning. Den funker fortsatt...

Vel, klokker er farlige greier. Jeg har hatt noen runder med slike treningsklokker, smartklokker og you name what. Så her for en stund tilbake, fikk jeg en klokke av en kar som følger meg på YouTube. en helt enkel, tradisjonell klokke uten noen dilldall. Å jeg ble helt hekta. Jeg har aldri vært inne å sett eller søkt på klokker i det hele tatt. Nå er jeg innom hele tiden 🤣 Tror dette kan veldig lett sammenlignes med min kniv samle sjuke. 🙈 Denne kniven, samt en del andre Helle kniver er rene smykker og flott håndverk. Det er rett og slett litt stas å bruke noe andre har lagt så mye tid å sjel i. Jeg er nok stygt redd for at jeg kan komme til å lage noe video og ta noen bilder av denne i kombinasjon med nord i tiden framover. Men jeg har lyst å fortelle litt historie om Helle og vise litt av fabrikken også. Slik at man forstår at dette ikke bare er enda en kniv. Bruker man 2000 på en kniv en eller kanskje 2 ganger, er nok et review litt farget av at de må være fornøyd. Men har man brukt et ti talls tusen på kniver de siste årene og har alt fra a til å.... så er det litt lettere å tro at vedkommende snakker sant eller er hysterisk petimeter på hva som passer han best. 😜

Dette syntes jeg er dårlig kommunisert på helle siden sider og burde vært bedre belyst. Når jeg så gjennom bestillingsmulighetene finner jeg ikke noe om dette, eller at det er mulig. Når det er sagt, så syntes jeg selv at tennstål løkke er mer fornuftig på Nord Slira. Da denne er mer en chopper og stor kniv jeg hadde brukt for å lage til bål. Ikke bruker jeg den like mye til fin arbeid, som jeg vil med Nordlys. Mulig jeg blir å runde ryggen på nordlys om den blir for skarp, så den er bedre å smi, lage skje osv. Liker ikke at bruks knivene mine har for skarp rygg. (personlig smakssak)

Takk for veldig opplysende svar. Jeg har selv mer enn en kniv (naturligvis), men er ingen samler. Når jeg tenker etter så er det egentlig utrolig få kniver og multitool jeg har kjøpt selv. De fleste er gaver, premier etc. All familie og venner vet jeg har en jobb hvor jeg er mye i felt, driver med jakt, friluftsliv etc og vet jo at slike gaver er safe-bet. Når jeg tenker etter så kan jeg faktisk bare huske å ha kjøpt en kniv og et multitool selv. Når jeg begynte på befalsskolen for en mannsalder siden så skjønte jeg fort at en samekniv fra uunnværlig og kjøpte en slik. På tiden brukte alle Buck 110 i beltet i leir (fikk min i gave av foreldrene mine når jeg kom inn på befalsskolen), men etter noen år kom plutselig Leatherman så da kjøpte jeg en slik. Kan i farta bare komme på at det er disse to jeg har kjøpt. Kan være flere hvis jeg kikker i boden. Når det er sagt så har jeg fått flere veldig fine og nyttig kniver og multitool i gave og premier så jeg har absolutt det jeg trenger. Men jeg er litt slik at "en kniv er en kniv". Misforstå meg rett: jeg vet det selvfølgelig er stor forskjell på kvalitet, og jeg som andre setter pris på en kvalitets kniv. Når vi er inne på Helle så tror jeg at jeg har to stk selv og de er prima kvalitet. Det jeg mener er at jeg bruker kniv i naturen og på jakt til å slakte, spikke pølsepinne, bruke tennstål, lage opptenningsved etc. Utenom kanskje ved slakting (bruker kun Swingblade til det siden jeg fikk en slik til jul for noen år siden) så tenker jeg sjelden eller aldri: "skulle ønske jeg hadde en kniv som var 0,5mm tynnere eller hadde 1,5 cm lenge skaft" for da kunne jeg spikket en bedre pølsepinne. Jeg tror uansett hvilke kniv jeg putter i beltet eller sekken så gjør den det den skal uansett. Jeg plukker naturligvis etter hva jeg skal. Vet jeg at jeg skal hugge litt ved i skogen så tar jeg samekniv i stedet for en foldekniv. Har jeg med primus så tar jeg kanskje en foldekniv etc. Men for personer som har kniv kanskje litt som hobby så forstår jeg fasinasjonen. Jeg samler på klokker, men hadde ikke trengt mer enn en😀 Skal innrømme at denne kniven ser utrolig lekker ut. Var å kikket på Helles nettside i går, og kanskje for første gang siden jeg kjøpte samekniven og leatherman'en for over 30 år siden så vurderer jeg faktisk å bruke noen kroner på å kjøpe en kniv selv. Ser ut som et smykke. Men om jeg hadde kjøpt den så er jo spørsmålet om jeg hadde turt bruke noe så fint. Jeg har alltid den innstilling at ting er verktøy og skal brukes. Jeg bruker også de dyreste klokkene jeg har. Men kanskje jeg ubevist hadde latt dette smykke ligge i knivboksen og tatt andre, gamle slitere? Håper ikke. Jeg er lite spontan av meg når det gjelder å kjøpe ting så jeg får dvele med dette noen dager og sjekke om 7-10 dager igjen om lysten er like stor eller om det bare var en spontan tanke og kjøpsimpuls. Når dere som har bestilt har fått deres så kommer det sikkert litt reviews her, men jeg antar at de fleste som bruker over 2000 kr på denne kniven kanskje ubevist kommer til å være veldig fornøyd. Om ikke så av egen samvittighet 😂

Bruk kommentarfeltet når du bestiller.

Takk alle for hjelpen. Jeg satte av gårde fra Lindesnes for en uke siden, og legger ut daglig video på YouTube ( https://www.youtube.com/@ChrisOnABicycle) hvis noen er interesserte i å følge med. Ser at du allerede har funnet meg rayun/saktetur elgen, takk for tipsene. Jeg har med en del reserveredeler. Sykkelen har Campagnolo gir/bremse og det ser ikke ut til at det er enklet å få tak i her i Norge. Hvis det skulle gå gærent med hjulet (ikke bare dekket), så er det problem.

Dagens turmål var Høgstjerna 820 moh. i Gildeskål kommune. Lengde 12 km t/r , 5 timer. Pent vær, sol, over 20 grader og vindstille. Startet på Forstranda, ved havnivå. Turmålet stikker opp i bakgrunnen: Turmålet var pukkelen til høyre: Litt nærmere, måtte på baksiden av toppen til venstre: Nesten oppe, puh, her var det mye motbakke: Fra toppen, utsikt mot vest: Mot nord, Fugeløya. Til vestre skimtes såvidt Christian Radich som har ankret opp: Fjellet sett fra sør, fra fv. 17: