Vinnerliste

Det kan jo meldes tilbake her at vi fullførte Norge på Langs-turen vår 15. august etter 98 dager fra 9. mai! Vel, 99 dager om vi teller med "dag 0" hvor vi bare gikk en veldig kort distanse fra Lindesnes fyr. Totalt 2587,4 km! Jeg er veldig fornøyd med gjennomføringen av turen, selv om det ble firing på noen av prinsippene som var lagt fra start. Vi skulle egentlig kun gå i Norge, men innså at det ville blitt en rimelig tung etappe å dra seg fra Sulitjelma til Bjørnfjell/Narvik igjennom Rago og nærliggende fjellrekker som strekker seg øst-vest (altså veldig mye opp og ned), spesielt når vi hadde regnet med ca. 30 km /dagen. I tillegg var det mye snø liggende i fjellene i Nord i år mye lenger ut i sommeren enn de siste foregående år. Vi sendte dermed hunden hjem og gikk den "klassiske" svingen innom Sverige og Padjelanta nasjonalpark som er veldig lettgått. Samtidig med dette prinsippbruddet tok vi i et litt svakt øyeblikk båten over Akkajaure fra Vaisaluokta til Ritsem i Sverige, og derfra gikk vi nordover over riksgrensen igjen til Gautelis-området. Et lite grep som gjorde turen minst 3 dager kortere - Dager vi brukte til å gjøre dagsdistanser på etapper videre litt kortere og behageligere. Utstyrsmessig, som denne tråden i hovedsak dreier seg om: Sekk: På Geilo (etter dag 14 på turen) byttet jeg ut Lundhags Padje Light 60-sekken med min trofaste Fjällräven Kajka 65. Med over 2 kg høyere egenvekt enn Padje Light-sekken var det ikke så logisk valg, men etter å ha vurdert de to side om side på ryggen "fulle" reproviantering falt jeg på Kajka-sekken som er mye bedre å bære når det blir litt tyngre bør. Dette valget skulle vise seg å være lurt, for senere på turen på den lengste etappen på 15 dager uten etterforsyninger fra Narvik, Bjørnfjell til Alta var sekken på det tyngste for hele turen(et stedt rundt 25-26 kg). Samboeren sin Padje Light 60 lå på det tidspunktet kanskje rundt 18-20 kg, og sømmene i skulderreimene der de er festet til ryggplaten begynte å ryke opp. Vi gjorde noen tiltak for å lette sekken i tillegg til å støtte innfestingen av sømmene litt med sportstape, og det holdt seg fint resten av turen. Likevel litt skuffende. Telt: Abisko Lite 3 teltet ble med oss hele turen, og vi tilbrakte totalt 64 netter i det. Fornøyde med å ikke ha byttet det med noe tyngre og større. Noen krigsskader ble det her også. En liten gassbrennervelt (ups :)) lagde et lite hull i innertelt-døra. Ikke noe store greier som ikke kunne fikses med en liten sportstape-bit. Jeg presterte også å revne ripstop-materialet i ytterdøra da jeg lente meg inn for å hente ut utstyr fra innerteltet og glidelåsdrageren i siden på buksa hektet seg fast noe veldig... Liten rift som jeg ikke gjorde noe med de siste ukene av turen - Her må det nok syes en lapp over. Kanskje jeg prøver meg selv, eller så blir det sendt inn til noen mer kompetente. Sko: Jeg klarte å gjennomføre turen som planlagt med de 4 Altra-skoparene, miks mellom Lone Peak 8 og Olympus 5. Begge skomodellene har vært veldig gode å gå med. Lone Peak troner for den minimalistiske følelsen og at de tørker FORT. Olympus-skoene har en ekstremt god såle som griper godt selv etter mange hundre kilometer. Det er også mer demping i Olympus-skoene, i tillegg til å generelt være "mer" sko enn Lone Peak. Altra Olympus 5 (etappe 1 og 2 - 449 km) - Holdt ganske greit. En del vei i starten skånet disse for den verste slitasjen. Altra Lone Peak 8 (brukt etappe 3, 4 og 5 - 834 km) - Fikk skvist hver dråpe ut av disse. De var litt trange over vristen, noe jeg ikke har lagt merke til ved bruk av samme modell tidligere. En enkel fiks ble å skjære et snitt i oversiden av skoen der den trykket mest. Det løste problemet fullstendig. Måtte etter hvert sy yttersidene av skoene fordi det slites hull der, spesielt ved litt bushing og gåing i kratt-terreng. Disse stingene holdt lenge, men ble til slutt slitt av de også . Altra Lone Peak 8 (brukt etappe 6, 7 og 8 - 664 km - Holdt like godt som forrige Lone Peak par. Måtte på de også gjøre litt kirurgi for at skoen ikke skulle bli for trang over vristen, og måtte til slutt sy litt i de også. Altra Olympus 5 (brukt etappe 9 og 10 - 639 km - Skoene som skulle gi meg "rekkeviddeangst". Samboeren som kun brukte Olympus 5-modellen hele turen slet med at yttersidene på skoen ble fort slitt og det ble langsgående hull mellom overside og såle, altså med fare for at hele siden på skoen åpnet seg til slutt, uten at de kunne sys på noen god måte. På det siste skoparet mitt fikk jeg det samme problemet. Der Lone Peak-skoene også fikk hull i yttersidene var hullene/riftene i de mye mindre kritisk for at skoen generelt holder seg sammen. En ganske OK fiks jeg var litt sent ute med å implementere var å "line" innsiden av sidevegg og bunn av skoen med sportstape sånn at det er *noe* som holder de to delene sammen hvis det blir hull på utsiden. Dette så ut til å gjøre susen inn mot mål, og hadde jeg visst det tidligere ville jeg tapet skoene på den måten fra de var helt nye. Dette er visst en kjent greie med Olympus 5-skoene. De nyere Olympus 6 skal ha vesentlig mer robust ytterside hvor dette ikke er noe problem har jeg hørt. Til tross for disse slitasjeproblemene ville jeg fremdeles valgt skoene på nytt, men kanskje ideelt sett Olympus 6 og ikke 5. Jakke Jeg må trekke frem vindjakken som den uforventede favoritten i sekken. Med hetebølgen i nord og ville mengder mygg har den reddet meg mange ganger. Myggen stikker lett igjennom en tynn ulltrøye, men denne kjempetynne jakka klarer de visst ikke å stikke igjennom. Fint å slippe å ta på Gore-Tex-en! Apropos Gore-Tex, så har jeg ikke brukt Norrøna Falketind Gore-Tex Paclite-jakka _kjempemye_ på turen, vi har sånn sett vært heldige. De siste ukene da det kom større regnskurer merket jeg dog at jakka absolutt ikke holdt vannet ute lenger. Jeg regnet heller egentlig ikke med det fra en så tynn og lett jakke. Så lenge man ikke er kald gjør det ikke så mye å være våt heller. Jeg får se om den får tilbake litt vanntette egenskaper etter en etterlengtet vask og reimpregnering. Ellers ble det ikke gjort noen andre endringer i utstyret, utenom at vi krøyp til korset og kjøpte en Thermacell-enhet i Narvik for å kunne nyte litt mer på tur i den flere ukers lange hetebølgen i nord 🥵 Jeg fikk også sendt opp Jervenduken (orginal) litt sent ute for den verste varmeperioden. Den gjorde underverker for et mer behagelig teltliv på morgenen ved at vi la den over teltet. Sendte denne hjem igjen før siste etappe og innspurt da været hadde snudd til mer levelige temperaturer igjen. Mat Som nevnt i en annen tråd her nylig var dette dagsrasjonene mine på hele turen: - 2x Axa Havregrøt ekspress porsjonspakker (kjempe traust, men jeg fant ut VELDIG sent at dette var mye bedre å spise med kaldt vann! Da blir det mer som en frokostblanding og går lett ned) - 1x Real Turmat med ekstra olivenolje i (lunsj #1) - 2x Knekkebrød med tubeost og spekepølse (lunsj #2) - 1x Big 100 proteinbar e.l (snack for pauser utenom lunsjene) - 1x Real Turmat med ekstra olivenolje i (middag/kveldsmat i leir). - 2x Real OnTheGo Energy Drink pulver i vannflaska. Utover dette handlet vi selvfølgelig ekstra godteri, potetgull, bakst osv. der vi kunne og spiste annen mat der vi kunne i tillegg. Kroppsvekt før tur: 83,4 kg - Godt oppspist for turen. Kroppsvekt etter tur (3 dager etter målgang): 73,1 kg. Jeg trodde det skulle bli et større vekttap med tanke på kaloriene i dagsrasjonene, men er veldig fornøyd med at det ikke ble mer. Nå er det bare å komme til tilbake på trening å få tilbake litt muskler som kroppen har fortært på denne vandreturen.

Hardangerjøkulen rundt søndag-onsdag. Strålende vær, strålende tur.

Ein fin fottur på Svalbard er over. Unge hundar har fått testa seg i fly og open hurtiggåande båt, ned bratte sider med lausmasse og ur med kløv på og langs jernbaneskinner så utvaska under at det eigentleg er ein balansekunst. Dei har lært engelsk av turfølgjet vårt frå Australia, og dei har fått lære å ta livet fullstendig med ro uavhengig av kven som går på og av bjørnevakt. Ei fin forlenging av læringa dei fekk under deira første vekestur vinteren som var. Alder teke i betraktning, så overgår båe hundane våre forventingar, og teiknar til å bli fantastiske turhundar. Eg foretrekk dog områder med rein som faktisk er sky når eg har med polarhund med jaktinstinkt. Tidvis krevjande for kne å henge i andre enden av lina. Foto under syner bikkjer, utsikt, og eit par hundeførarar som har slurva med veskeinntaket (særleg synleg ved nitidig zooming).

Med ny valp i hus får man litt begrensninger på hvor langt man kan gå, men kan ikke tenke meg triveligere måte å bli kjent på enn å være på tur i lag. Så det ble noen netter bilcamping i området rundt Femunden, og fire netter med vandretur (med korte etapper) innover skogen. Valpen storkoste seg med å utforske rundt leir og å springe mellom de voksne hundene og eieren for kos og lek der det var mulig å få. Enn så lenge har hun fått sove i teltet i fotenden.

Her kommer en rapport fra min tur til Tøttatoppen 1230 moh. Den er i Narvik kommune og er Narvik sitt svar på Matterhorn. Oppstart fra vannverket, lengde 16 km t/r, turen tok 8-9 timer. Gikk opp baksiden via en rygg og to klyvepunkter nær toppen. En krevende tur, men det var verdt slitet.

Helgetur i Breheimen for å fiske. Det vart fin og raud fisk, med god storleik. Vi (les: eg) er rævva på fiskefoto, og betre på utsikt. Så det vert utsiktsfoto.

Har ferie nå om dagen, så ble en tur til Lifjell fra Jønnbu onsdag-torsdag med fattern. Gikk Jønnbu, Anebudalen, Kloppesteintjønn til Holmen. Merket kroppen var sliten etter å ha slitet med sykdom og virus de siste ukene, hjalp ikke med 23kg på ryggen med 7,30km og 502 høydemeter. Planen var 2 dager ved Holmen, men valgte å dra hjem etter første natten mtp formen, ingen skam å dra hjem tidligere enn planlagt! Vi gikk nedover Valgjuvet for egentlig krysse bekken lengre nedover for å komme os over til Kloppesteintjønn, men fant ingen god sti på andre siden. Så vi valgte å bare å gå ned til parkeringsplassen til starten av Jøronnatten og var forberedt på å gå de 5-6km fra parkeringen til hovedveien mtp den parkeringen er privat eid og dårlig vei etter regnet tok den i fjor(?) Kom oss ned til parkeringen og hadde avtalt med en bekjent om å hente oss nede ved hovedveien ettersom bilen sto på Jønnbu, men vi var såpass heldige etter par minutter hvile før vi skulle gå videre at en grunneier kom gående fra der vi kom fra. Spurte om vi skulle oppover, men vi skulle nedover. Samme vei som hu skulle, så vi var utrolig heldige å få lov å sitte på til vi møtte på bekjent som skulle hente oss og kjøre oss opp på Jønnbu. Noen ganger skal man bare være veldig heldige:) (Ifølge ut no er den parkeringen for å komme seg til Jøronnatten åpen, men den er kun for grunneiere)

Har etterhvert hatt noen tunnell, kuppel og andre mer eller mindre selvstående telt og alltid beholdt en forkjærlighet for de selvstående modellene. Denne gangen har jeg shoppet et Keb Dome 3 tiltenkt bruk for 2 med kajakk og bil og... tja, ikke bæring på ryggen antakelig -vekta er oppe i 5.5k. Til det har jeg noe lettere - et Barents Trollheimen 3 UL. Men Keb Dome 3 har det meste en kan forlange av et top notch kuppeltelt for 2: dønn solide materialer, forberedt for doble stangsett, plenty av detaljer som fungerer. Matrialvalg ser ut til å være minst tilsvarende HB's Black Label, HS X-trem eller BO's Polar serier. 3 like lange DAC 10.2mm stenger og 20 Dac V-peg Medium plugger. Vannsøyle 3000mmm yttertelt og 10000mm bunnduk. Jeg har hatt Hilleberg Staika og Hilleberg Allak 2 som solotelt og likte godt begge, men når vi ble 2 begynte det å bli trangt. Staika ble litt tungt å bære på med sine 4 kg, Allak for trangt for aldrende mennesker med større behov for armslag. Allikevel topper Keb Dome konkurransen med bl.a. myggnett i begge ytterdørene og ekstra ventiler på sidepanelene og gjennomgående til innerteltet. Etter overnatting ( 2personer) nå sist helg i skjærgården i Telemark var teltet knapt nok fuktig på innsiden på morgenen. Det luftet litt ute, og det bidro tydeligvis til god gjennomlufting i teltet. Må nevnes at teltet stod støtt uten bardunering, uten støyete blafring selv i litt vind. Svenskene (både HB og FR) satser på å krysse alle stenger i toppen mens de norske produsentene Helsport og Barents Outdoors begge har valgt to parallelle stenger som krysses 90grader av en tredje stang. Det gir større panelflater, sæørlig på 3-mannsversjonene, og det er løst med ekstra bardunering av disse flatene. Jeg foretrekker de svenske løsningene, men om de er noe bedre i litt dårlig vær vet jeg ikke ut fra egen erfaring... Plassen er god: innerteltet har grunnflate på rause 225x180cm og med relativt bratte endevegger burde selv virkelig lange personer ha problemfri liggelengde. Høyden i innerteltet er 115cm og detf ulgte med et "tørkeloft" - funker til lys også. Vi kunne sitte 2 stk i innerteltet i hver vår Helinox Chair One type stol! Skikkelig luksus for en stiv skrott... Ytterteltet spenner ut til 80 cm og åpner symmetrisk som Staika og andre. Prisen er ikke avskrekkende i konkurransen. Veilledende 13000 - I skrivende stund fås teltet hos Fjellsport til 12000,- (2-manns utgaven 11000,-) VS HB Allak 3: Allak 3 koster et "eye-watering" 17600,- og har mindre plass og noe lavere grad av materialer. Mangler myggnett i yttertelt. Bare 3.7kg VS HS : tja, Reinsfjell ser ikke ut til å være tilgjengelig i noen heavy duty versjon akkurat nå på HS sine websider. Gamle Reinsfjell Pro3 kan fortsatt skaffes og er billig i sammenhengen. 4500 hos Fjellsport. Like stort som Keb-teltet, men endel lettere med ca 4.2kg. Mangler bl.a. myggnett i yttertelt? VS BO Stetind Polar 3: stetind koster 13500 -har litt mindre areal . Stetind veier ca 5kg, men er i det store og hele temmelig sammenlignbart Veldig positiv opplevelse av Keb-teltet. Kanskje en oversett teltmodell? Noe negativt? hmmm ikke mye. Litt rar løsning på snorsystemet som skal holde stengene i posisjon. Ikke noe problem, men du må følge med litt når du setter det opp. Også verdt å bemerke at myggnett og duk i yttertelt er adskilt og ikke kan zippes sammen. Separate oppsamlere, dog, for myggnett og duk. En kan rulle opp og feste myggnettet ute av veien og la det være opprullet mens en bruker yttertelt-døren som normalt.

Terrengløpesko som ikke er vanntette fungerer gull til "det meste", men det er en tilvendingssak for føtter og ankler. Anbefaler å prøve ut på litt kortere turer først. Hilsen to stk på dag 83 på tur nå med kun terrengløpesko på langs i Norge, hvor sekk har variert fra ~9,5 til 25 kg. Det er kun i de kaldeste snøsmelte-elvene høyt oppe i fjellene man kjenner at det blir iiiskaldt på føttene. Det går fort over. Oftest er det egentlig bare deilig. En uvitenskapelig måling jeg har gjort er at jeg fra helt nyvadede søkkvåte sko og sokker kun trenger 1,5t på å gå både sko og sokker helt tørre (inkl. en oppvridning av sokkene først). Slå den, fjellstøvler med Gore-Tex som "aldri" tørker

Var ikke så lang tur i dag, men fikk med meg en laks som var hakket for stor for håven. Målt til 90 cm.

For tida er jeg stasjonert på Starum ved Gjøvik i forbindelse med et kurs i Sivilforsvaret. I dag gikk derfor ferden inn i de totenske skoger, og Rausteinhytta. Vi startet å gå fra Skjeppsjødammen (for dere lokalkjente). Starten av turen gikk gjennom et område med hogstfelt og kultivert granskog, men jo høyere vi kom, jo mer "natulig" ble skogen. Utsikt mot Mjøsa og Hamar i det fjerne. Når vi kom inn i Torsæterkampen naturreservat ble skogen veldig spennende, og "trolsk", som ei i turfølget så fint kalte det. Det var mange stier på kryss og tvers i området, men hovedstiene var godt merket. Oppe på Torsæterkampen åpnet landskapet seg mer, med myrer sammen med en mer glissen skog ble det litt mer luftig. Oppe ved Rausteinhytta lå det et lite tjern, som også åpnet opp landskapet. Rausteinhytta. Ikke akkurat den typen DNT-hytter jeg er vant med oppe i nord. Returen til Kronborgsætra var ikke like naturskjønn. Enda mer kultivert skog, hogstflater, og hytter. Litt flere beitedyr, var jo litt trivelig å snakke med. Mot slutten var det mye beitemark og åkre. Finfin tur i et skogsområde på Toten. Jeg må innrømme at forventningene var lave, men at jeg måtte bite i det sure eple og tilstå at det var litt fint på toppen.

Var en tur i Setesdalheiene forrige helg(26-27). Gikk fra Øyuvsbu mot Sandvatn. Mtp at det blåste en god del der oppe, så fant man en plass oppi en skråning langs en bekk som lå I le. Fint område, men mye myr! Blir nok en tur ditt igjen, men fra annen plass:)

Har kjøpt meg turbil! VW Touran har vist seg å være den perfekte turbilen for meg, så når den jeg hadde begynte å bli kjørt mye, så har jeg nå kjøpt en til. Siste modell som var varebil var i 2015, så det er ikke akkurat en ny, men fant en som er lite kjørt. Skinnseter er jo perfekt for en padle- og turbil, varerommet er akkurat langt nok for meg å overnatte i, jeg har biltelt til den (som man henger på bakluka når den er åpen), og den har krok som jeg få satt sykkelstativet på. Fryktelig synd at det ikke er nyere å få tak i, bare. Men nå er jeg sikret sånn bil en stund til, forhåpentligvis.

Kvenna vassdraget august 2025. Ikke spesielt godt fiske, men flott natur og ett fantastisk sted å drive rekreasjon. Møtte ett par veldig hyggelige karer. Kommer tilbake. PXL_20250818_181516937.mp4

På fisketur med våt hund! Hun vil ikke være på land og svømmer etter ute i elva. Det blir mindre fisking pg mere hygge på slike turer. Tore

Det ble en tur til Lierne denne uka. Været var fint, men noen fiskefangst ble det ikke. Bildene er fra Blåmurtjønnene (med Blåmuren i bakgrunnen).

Og her må vi balansere det litt med mer fra nordnorsk villmark! "Det vaker i åpent vann" er nå ute på veidemannsblod.no

Dette teltet ble enda mindre fristende med «hypercurve» innerteltet. Det er vel et forsøk på å komme med noe nytt og «bedre». Har man stort innertelt, som på Unna, så kan man hekte løs et hjørne på innerteltet om man absolutt trenger større yttertelt enn det som allerede er der. Men trenger man så mye mer enn en våt sekk, våte støvler, og litt annet småknask uti der da? Jeg synes innerteltstørrelsen på Unna er helt super. Man får faktisk plass til å snu seg, skifte klær, tørke litt klær i taket, plass til tingene sine, og plass til matlaging. Åpner man døren mellom inner- og yttertelt får man med en gang god plass til koking, og et tørt gulv i nesten hele området. Setter man en teltplugg i bakken kan man faktisk trekke inn innerteltet på midten, lignende det buete innerteltet fire innlegg over. Jeg flytter ofte skumunderlaget over «dørterskelen» i overgangen mellom inner- og yttertelt, så får jeg flatt gulv som passer fint til matlaging

Takk for alle tips! Vi hadde en kjempefin tur, og 18-åringen imponerte meg stort. Han tok kartet med den største selvfølgelighet, og både planla ruter og sørget for at vi fulgte dem. Følte meg nærmest som passasjer... Han har jo bodd hjemmefra et par år, og har åpenbart lært en god del nytt i tillegg til det vi har gjort sammen. Vi starter fra Tregde, og fikk en fin runde på Sørvestlandet. Turen bød på blikkstille hav og såpass mye vær at vi måtte justere ruta. Det var virkelig en sommer for minneboka! Og som noen nevnte, så føler jeg meg veldig heldig som fikk denne turen (og tiden) med 18-åringen.

Ny tur til Skrimfjella, denne gang inn fra vest under sommerlige omgivelser for å se om ørreten er på hugget i kjente og ukjente vann.

Kjøpte et «som nytt» brukt Trollheimen 3 Camp UL fra Barents Outdoors - med footprint. Et palass rent plassmesig som solotelt ( veier jo mindre enn mitt Allak 2 - og med mye mer plass) . Så kjøpte jeg også , riktignok fra et annet sted, et Keb Dome 3 - for litt annen bruk. Det har jeg ikke fått ennå, så venter i spenning. men i Trollheimen- teltet kan jeg sitte i en stol i forteltet! Og det er helt konge for en gammel og stiv skrott.

...4 år senere. Du vil ikke tro hvordan innholdet så ut!!!!!! (Ironisk avis-medie-kommentar) https://www.nrk.no/innlandet/mista-tursekken-i-jotunheimen-for-fire-ar-siden-_-na-er-den-funnet-igjen-1.17533232

Da gjelder det å huske at du har drukket opp isteen...

Jeg er med i noe som heter "Lokal innsatsavdeling". Vi skal levere kompetanse, materiell og oppgåver for brannsløkking, redningsteneste, førstehjelp, søk, samband, ordensteneste og måling av radiaktiv stråling.

Kom tilfeldigvis over denne, jeg håper jo at ingen her noensinne trenger dette men, det er en positiv nyhet. https://newatlas.com/disease/first-antidote-carbon-monoxide-poisoning/

Takk! Selv om det er kult med et så stort prosjekt fant jeg vel ut underveis på turen at 1-1,5 mnd kanskje er den ideelle turlengden for lange turer. Mot slutten i litt lavere motiverte perioder innser man at det blir veldig mye rinse and repeat av det samme hver dag, og selv om det er kult å telte og gå i fjellet kan det bli litt repeterende når det kun vandres mange kilometer hver dag uten noen aktivitet som topptur, fisking osv.. På de gode dagene er alt fryd og gammen igjen selvfølgelig 😅 Den "post expedition/hike blues" følelsen kan jeg kjenne igjen. Føltes ganske tomt like etter turens slutt, men jeg har allerede begynt å planlegge neste eventyr som står i rekka også

130cm på to personer betyr at man mer eller mindre ligger med nesa i hver sin vegg 😜 (dog hav av plass for én). Jeg tror jeg ville ha gått for et stetind på salg (har sett de for alt mellom 5500-8000) og spart resten av pengene til et solotelt. Dersom du blir bitt av telt basillen kommer du ganske raskt til å innse at det ikke finnes ett telt som dekker alle behov. Tipper de fleste her inne har minst 3 😅

Den er enkel å ta av og på. Jeg har alltid tenkt at den beskytter mot rusk i ventilen.

Hektapåtur fører Food Force. 59,- for middagsrettene. Enkle retter, mye risbasert, men jeg opplever smaken som svært god til tørket turmat å være. I mine øyne i en helt annen liga en middagsrettene til Monsen. https://www.hektapatur.no/vare-merker/food-force

Tok med min Primus No. 96 på fjelltur til sitt fødeland hos söta bror etter å ha bytta alle gamle pakninger til nye av Viton. Brenner fint som bare det, og veldig hendig størrelse å ha med til kafferast på dagstur i multemyrene.

Her er en ny video fra en småmagisk tur og overnatting på Bakkanosi. https://youtu.be/YTGRXd1Hwnk?si=jJ8YDINLG9bHRLUQ Fikk en teltplass noen meter unna stupet ned mot Nærøyfjorden. For en utsikt

Jeg går bare i terrengløpesko og går typisk 8-12 t dagen på langturer. Mange dager er føttene våte hele dagen. Men så lenge jeg holder meg tørr fra låra og oppover, så holder jeg meg jevnt over varm nok. Kryssing av smeltevann føles selvsagt litt kaldt i øyeblikket, men det går fort over. Havner du på tørr grunn igjen, har du mulighet til å gå deg tørr, men hvis ikke, har i alle fall ikke jeg hatt problemer med at føttene er våte. Vannet blir dessuten veldig fort lunket. Jeg går med Injinji-sokker, og stort sett en variant med noe ull i seg. Føttene ser jo litt funky ut på slutten av dagen, men de retter seg ut igjen ila. en time i teltet. Deretter blir de veldig tørre, så jeg har en rutine med dynking i fuktighetskrem, så huden ikke skal bli helt uttørket og ru (lettere for å sprekke). Lave sko krever en litt annen gå-teknikk enn fjellsko og det krever mer av visse muskelgrupper. Så det er jo en smaks- og treningssak (selv gjorde ikke jeg noe "forarbeid" idet jeg byttet fra fjellsko til terrengløpesko - ble litt småstøl på nye steder, men ellers ok). Men akkurat våte føtter har jeg aldri opplevd som noen utfordring, selv på de dagene der jeg vasser mye. Tykke, luftige ullsokker + Crocs med en gang jeg slår leir 😊

Jeg ville hørt med Dan her. Ikke bare har det blitt hull men mye av duken ser og slitt ut etter kort tid. Har kun 2 netter så langt i mitt telt. Det har vært en tur i Femundsmarka som ikke alltif er det snilleste underlaget for telt. Jetg har ikke merket noe hull. Siden jeg leste dette brettet jeg det ut i stua men så ikke noe hull eller slitasje ala det som vises på ditt. Det kan jo være noe feil med en produksjon av duken som gjør at den er skjørere enn den skal være. Sett reviews på nett av folk som har brukt det 20-50 netter og kan ikke huske at noen har nevnt hull i gulvet. Glidelås i dører blir tregere hvis det blir for mye spenn i lengderetning, med passe spenn synes ikke jeg de var spes trege. Så ikke stram opp hjørner for mye. Min erfaring etter 2 netter og litt test i hagen er dette: - Veldig fint telt generelt. Romslig kontra vekt. Mitt er med solid inner og veier ganske rett over 1, 5kilo med plugger og barduner.(PS! Ekstra barduner og plugger ja, se lenger ned) - Størrelse. Siden det er offset liggeretning blir det bredt i endene og tar litt plass. Mer om det senere. - Fint med utvendige stenger så man kan sette opp alt på en gang. - Fin løsning med å bruke gåstaver som ekstra support på forteltene hvis behov. - Liker magnetene for å rulle opp inner- og ytterduk - Ikke sikkert man sparer noe tid å sette opp alt på en gang da. Metallklips til stenger må man ofte lete etter, spesielt den til innertelt på hjørnene der forteltene er størst. jeg har løst det midlertidig med å knyte strikk rundt de for å holde de sammen. Det holdt de i hvert fall samlet fra forrige nedpakking til nå. Får finne en mer permanent løsning etterhvert. Synes det var en dårlig løsning slik det kommer. Jeg ville heller brukt reim med malje istedenfor metallbitene og så klips på reimene så man enkelt kunne klips inner og ytter sammen. Gjerne og reim fra innertelt istendefor de snorene, koster vel knapt 2 gram ekstra. - Bra lommer i innertelt. - Ventliasjon. Grei ventilasjon i dører men savner at noen små ventilasjonspaneler opp mot der ventilene er på ytterteltene. Ville gjort det lettere å få god sirkulasjon når det er lite vind. Ble veldig varmt også på natta i det. Jeg ville heller ikke ha mesh versjon siden det bare har mesh. - Barduner.....Følger jo ikke med så teltet er ikke helt plug and play. Egentlig litt rart selv om jeg skjønner det å spare vekt og kostnad. Jeg monterte noen dynema barduner på det. Jeg har festet 4 barduner likt på bildene i orginalpost. Så har jeg 2 litt kortere festet ned på kortenden for å trekke de litt ut. Synes det er viktig for lufting samt at det gir litt ekstra langringplass til ting man bruker lite i camp, f.eks stangtube. Så har jeg to festet over dørene for å bardunere sideveis ved behov. - Plugger. Som nevnt over følger det med 4 korte og 4 lange. Jeg synes det var for lite. jeg har 2 ekstra til å trekke ut endene på teltet. 2 ekstra til å plugge forteltene slik at de blir mest mulig romslig. Så har jeg 2 plugger til for å feste barduner ut fra fortelt hvis mye vind, evt bruke de til andre ting som tarp. Så totalt 14 plugger. I stille vær trenger man få men vet aldri når det f.eks kommer et tordenvær forbi med vindkast. Greit med nok hvis man skal være mange dager på tur i fjellet. - Offset liggeretning. Viste jo at teltet har den men vet ikke om jeg liker det. Jeg sover mye på magen men armer under hodet. Innerlengde er oppgitt til 224cm men følte det litt snaut. Har ikke målt om det stemmer. Burde vært min. 230cm. Skjønner at løsning det er slik i X-mid siden det er en del av stabiliteten i teltet og også X-dome 1+ siden det gir bra fortelt. Men synes ikke det er en god løsning i x-dome 2. Problemet med metallkips på inner og ytter kunne da vært løst bedre siden hjørner kom helt ut mot stengene. Teltet blir slik det er konstruert 2m bredt i enden, det fanger mye vind og krever mer plass. Hadde heller sett at innertelt hadde en rett løsning som ville gitt smalere ender. Det ville jo endret litt på døråpåning men greit nok. Det er pluss og minus med den med tanke på vind uansett. - Tråder. Det er tråd festet i alle glidelåser,mellom inner og ytter i 2 av hjørnene, i bunn av forteltet så jeg føler det er tråder overalt så det virker rotete. Ved lukket innertelt er det 6 snorer på ett sted. Jeg kommer til å fjerne de på innerteltet da det ofte havner på feil side når man drar igjen. De på ytterdører bytter jeg til noe med gummidrager så henger de liltt mer rett ned. Ikke noe big deal siden de som vil ha de der kan ha de og de som synes det er for mye kan fjerne de. - Stenger. jeg har ikke noe erfaring med karbon stenger. Det sies at de er solide og bra. Eneste jeg ikke liker er at de er sorte(naturlig farge da). Det fordi det blir mange meter med stenger utover når man setter opp eller tar ned teltet. Svart synes ikke så godt mot bakken, spes ikke i lite lys, greit å unngå å tråkke på de. TIPS! Det er mange stangdeler og god spenn i strikkene så det kan virke litt knot å pakke sammen stengene. Så fort man har pakket en del og begynner på neste spretter noe ut igjen. Dan selv sier at det er ok på regular men litt vel knotete på short poles. Jeg har løst det med å ha borrelåsstrap på en av stengene på hver del av stangkonstruksjon. Når jeg da har klappet sammen den delen spenner jeg borrelås rundt de og så fortsetter jeg på neste del av stengene. Disse bruker jeg, veier og koster lite. https://www.jula.no/catalog/el-artikler-og-belysning/el-installasjon/installasjonsmateriell/bunteband/bunteband-med-borrelas-027390/?gclsrc=aw.ds&gad_source=1&gad_campaignid=19748523308&gclid=CjwKCAjwqKzEBhANEiwAeQaPVX-4bF84k6OLYT0HSjvB5JlKAtquk16E0pPovvg6v_hQJVROawt_GRoCb-MQAvD_BwE - Materialer generelt. Ting virker litt tynt og skjørt i forhold til det jeg er vant til. Noe nesten litt knotete for å spare litt vekt. Kan godt hende det er bra holdbarhet i materialene men blir jo litt skremt når noen har fått så mange hull i bunn etter veldig kort tid. Har man spart litt mye vekt så det blir for lite holdbart??? Mitt forrige UL telt holdt 17 år, da løsnet teiping på sømmer i ytterteltet noen steder så det ikke var helt tett lengre, ellers var det fint. Selv om det blir mye pirk her så er virker det som et bra telt men jeg i synes det er en del ting som kunne vært bedre. Dog spennende å se holdbarhet på det. Kjøper ikke slike for å bytte en gang i året. Hva skal man sammenligne X-dome 2 med... det nærmeste er jo type telt som MSR Hubba Hubba, BA Copper Spur Ul2 etc. Dog er det telt som settes med innertelt først(kan sette begge hvis man vet hvordan men det er mer knot). Xdome 2 har en fordel av av man kan sette inner og ytter samtidig, men omd et sparer mye tid siden det er litt knotete løsninger er jeg ikke sikker på. Det er lett og romslig. litt utradisjonelt design på inner og ytter. Men er det egentlig noe mer? Skal jeg sammenligne med mitt gamle telt som var BA copper Spur UL 2 så vil jeg si at det føltes mer solid, bedre finish på detaljer, mer gjennomarbeidet. Det veide riktignok 1,7 kilo på den tiden, nå er de like lette som X-dome2. Jeg vurderte når jeg skulle kjøpe å skaffe et Ba Copper SPur ul2 XL som er det jeg vet som er nærmest i specs. . Det smalner ikke som vanlig modell og er litt høyrere og litt lengre. Men man setter innertelt først riktignok, men nå har jeg gjort det i 17 år og det har ikke plaget meg. Det er ganske så likt X-dome 2. Areal i forteltene er like men innertelt er 4 sqfeet større, bl.a lengde på 244cm og 5 cm bredere. Oppgitt vekt 1,5 kg ferdig pakket, vanlig versjon er 1,37kg. Siden det har fortelt synkront på sidene av teltet så er ikke endene mer enn ca 140cm i bredde kontra X-dome på 2m, litt å si med teltplass og vind. Jeg valgte x-dome 2 for å testet utvendig stenger, BA har ikke solid inner, kun i halve teltet, og det koster ca 100USD mer enn X-dome2. Så får vi se om det var lurt.

I dag så gikk jeg opp på toppen av Torghatten. Etterpå så gikk jeg gjennom hullet. Her kommer noen bilder: På tur opp mot hullet: Store dimensjoner: Fra toppen retning Brønnøysund:

Northern Playground prøver seg uten Facebook og Instagram i reklameøyemed par uker, for å se effekten av omsetning på nett...utfra holdnings skapende arbeid. Etisk plausibelt, da jeg ikke tror de har så mye å hente på dette som et markedsførings stunt. Fem dager inne i prosjektet har de gått ned i treff 60%, og 40% ift omsetning. Gir uttelling på omsetning...men som de skriver, brukes det ca. 5000,- daglig på Meta annonser(WOW!!!, tenker jeg), som tilsvarer rundt 15.000,- i inntjening for å dekke. NP er jo en liten norsk produsent av bærekraftig turtøy, (gjerne med en tiwist i materialvalg, design og tekniske løsninger), der idealet er mindre forbruk og mer kvalitet, med en hang til aktivisme. De søker andre kanaler for bevistgjøring av sine produkter med etikk som bakteppe, og innspill på dette; Northern Playground Stilen til NP peker på noe essensielt i den store sammenheng og får meg til å tenke på mitt eget (over)forbruk. Gir meg og assosiasjoner til The North Face. Mark Zuckerberg hadde jo og sin visjon. Idealene der i gården appelerer ikke helt til meg lenger.

Det er helt klart en mental utfordring å være lenge på tur. Jeg var av gårde i 86 dager og skulle egentlig ha vært på tur i opptil 100 dager til. Man får kjent på hjemmelengsel, ensomhet, monotont og ensformig landskap, uker med regn eller kvelende hete, svingene form og motivasjon og man får mye tid til å tenke. Jeg avbrøt pga dårligere form pga stort vekttap og en brokk som ble stadig vondere. Man kjenner på en tomhet eller after trail blues når man kommer hjem. Suget etter en ny langtur er der og jeg kunne godt tenke meg å fullføre Appalachian Trail ... Eller Norge på langs 😊

Her er et tips til et meget tilgjengelig sted å telte ei natt 😉👍

BPS bush axe, som den heter ramlet inn døra her, et impulskjøp. Hadde lyst til å prøve noe annet tradisjonelle økser eller «plastøkser». Liten nok til å ha den i belte. Belteholder og eggbeskytter følger med. Solid lær begge deler. Skarp og god å holde i. Test kommer etterhvert.

Jeg kjøpte eagle stål stekepanne 24cm tur-stekepanne, uten belegg, med kvistoverbål løsning i håndtak hos skitfiske i 2024. 18/8 beste tilgjengelige stålkvalitet (SS304) og vekt på 350.g denne fungerer helt topp , her i huset er det ingenting som er PFAS lengre. Byttet ut alt med PFAS og kastet ut på søppelet

Hilleberg Unna synes jeg er bra og romslig for vekten. Eneste ulempen er at her er også kun myggnetting i ene delen av innerteltet, som også kan lukkes helt. Skulle gjerne hatt mulighet netting i hele døren (men jeg har mesh-teltet også, til bruk når det er veldig varmt). Til tross for det, har det faktisk ikke blitt for varmt i dette teltet med det originale innerteltet - trolig på grunn av at du kan åpne hele fronten og rulle opp duken langs bakken på baksiden.

Njah, altså: Noe OT for innkjøp av kompass for Bokhylla@ som trenger flere kopper kaffe til dette: Jeg vet godt at "Global" ikke har noe med misvisning (deklinasjon) å gjøre, men INKLINASJON - eller kompassnålens "drypp" ned mot magnetismen i jorden. Det er noe man ikke trenger kompensere for ved alminnelig orientering bortsett fra å holde kompasset sådan, at nålen roterer fritt og er ikke noe problem før man kommer ganske langt N eller S. Dvs Grønland/nord Canada. Ut fra inklansjonskart: https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/4/4c/World_Magnetic_Inclination_2020.pdf bør det gå bra med alminnelig kompass i Patagonia og Australia. Det er en anomali ut for Skeleton Coast ved Namibia, men Kalahari Ørkenen burde gå an. Problemet er størst ved flykompasser. Skip er jo kommet bra frem om Sør-Afrika i Kompani handelens glorverdige dager. Ikke desto mindre balanserer noen fabrikantene etter 5 zoner. Jeg har stor respekt for Schweiziske instrumentmakere, så de har sikkert et bra patent. Men jeg ser at Recta er oppkjøp av Suunto: "Recta wurde 1996 von Suunto übernommen, und per Ende 2008 wurde die Produktion nach Vantaa in Finnland verlagert. Die Marke «Recta» wurde später eingestellt, die Kompasse werden von Suunto jedoch weiterhin produziert." De gamle kompasser var inndelt i 32 streker N-S- Ø-V mv. Noen av betegnelsene er ganske like og noe forvirrende ved kommando til rorgjenger. I stedet valgte man i Nord Europa å dele N-S-Ø-V i 90 grader som man var vant med fra jordens breddegrader: Ekvator=0, polene= 90 grader. De brukte man jo 60 bueminutter a 60 buesekunder. Alminnelig hoderegning for navigatører. Noen ganger også med halve streker. Og så er man ikke fjernt fra en decimalisering til MIL! (Middelhavslandene og andre steder (Kina, Russland fx) gjorde det annerledes.) Militær har overtaket et modifisert fransk "MiIlieme" system som endte på 6400 MIL. Frankrike var jo foregangsnasjon mht. decimalsystem, så her svarer en MIL-vinkel nesten til 1 m på 1 km avstand. I decimaliserinengs navn kom også Nygrader/GON = 100 grader pr kvadrant eller 400 gradet på en sirkel. Jeg har bare truffet det på en meget fin teodolitt fra Kern! og måtte med besvær innkjøpe en spesial 400 gradmåler for å tegne ut. Dette var før computer design! Gradinndelingen har vel ikke noe med UTM systemet å gjøre? Lengdegrader, (snor på globus fra pol til pol): 0 ved Greenwich og så 360 grader rundt om jorden inndelt i 60 bueminutter a 60 buesekunder og nesten viktigere de 90 breddegrader fra 0= ekvator til 90 grade ved polene. Dette passer sammen med jordens runde form og avstand: sjømil, kabellengde mv følger herav. UTM er vel enda en form for desimalisering, hvor man dekker den runde jord med sylindere = hovedsoner og så under inndeling. Zone 32 - 33 deler Norge og noen velger å bruke bare samme sone for hele Norge. Det kan gi litt problem mht. oppgitt posisjon og GPS. De lodrette blå UTM linjer på turkartet står heller ikke helt presis geografisk N/S som lengdegraden. Man kan som regel se det på kart kanten eller på de små sorte lengdegrad - hjelpestreker som er øverst og nederst på kartet. Det er uten praktisk betydning i det meste av Norge, men kanskje litt i Øst Finnmark og Femunden, hvor man går over til en annen hovedsone. UTM har vært diskutert før her på Skip, fly og redningshelikopter bruker i utgangspunkt bredde- lengdegrader. Men kan selvfølgelig stille om til UTM når de skal finne folk på UTM posisjon. Alt dette er uten betydning for valg av kompass. Etter min mening: Altså endelig: 360 grader!! gjerne med lupe, hvis du vil se små kartdetaljer. Klinometer likegyldig - helling kan måles på andre måter, Globalt likegyldig med mindre du vil på Innlandsisen, Nord-Canada eller Bouvet Island. Mitt Silva plate kompass innkjøp fikk boble første gang det kom på 1000 m!! Jeg bruker mest et lite Silva speilkompass (uten boble altså), fordi speilhuset beskytter kompasset, det er mer presis ved peiling og så kan man barbere sig, bruke kontaktlinser mm. Elgen

Jeg har MSR Alpine Pan. Stålpanne med aluminiumsbunn. Fordeler varmen godt og steker fint pannekaker og fisk i. Veier ca. 320 g og har gøy kant til allsidig bruk. På panner uten belegg er det essensielt at panna får varme seg litt opp. Man kan ta dråpetest med noen vanndråper. Om de freser er den ikke varm nok, om dråpene spretter rundt er den varm nok. På en sånn lett panne er det kanskje snakk om 20-30 s på middels varme så er den klar.

Om det er en ting jeg har lært om turplanlegging de siste årene, så er det å ha en plan A, B og C, som kan velges ut i fra værmeldingen. Lurt å velge en alternativ tur. Det er noe av sjarmen med lengre turer at man opplever forskjellig vær og utfordringer underveis. Men når man må jobbe imot elementene hele tiden blir det ikke lengre kos.

Se screenshot på vedlegg: Var vel like så greit å utsette turen til neste år. Og heller loffe på østsiden av vidda. Dette er værmeldingen for områdene rundt Stavali. Virker jo som et ekstremvær. Hadde vel ikke fått nyte noe særlig, av det fine landskapet på vestsiden i dette været...😂

Tarptent som jeg liker byttet for ikke så lenge siden bunnduk på sine dcf telt til 15D fra 1.0oz dcf. En enorm nedgradering! Men nå ser jeg faktisk at de skal tilbake til dcf i neste batch med double rainbow li, så tror flere forstår at 10-15D i bunnduker ikke er helt optimalt.

Supert svar fra produsenten! jeg ville gått for å få sydd inn ny bunn, ellers kommer du til å irritere deg over masse nye hull i fremtiden. Tykkelse er jeg usikker på. Men jeg er skikkelig imponert over holdningen deres til service, nydelig svar!

Under slike forhold bruker jeg sealskinz sokker med Goretex. Blir litt klam, men slipper å skifte ut vannet heletiden.

Når man er sliten, sulten og alt er fuktig. Da er det godt å vite at man har en varm og god sovepose, man kan krype nedi.

I går så var jeg på Måtinden 408 moh. på Andøya. Lengde t/r ca. 6-7 km, oppstart fra stranda ved Bleik(Solsvatnet). Dette er ei perle av en topp. Måtinden er en topp du må på Her er Måtinden: Litt nærmere: Fra Måtinden mot nordvest. Her kommer havtåka lurende: Mot sør: Her er jeg på tur tilbake fra Måtinden:

Søndag 13. juli. Nørdstedalseter > Sota Sæter. Dette var den siste turdagen på turen min, som startet ved Breistølen. Ruten var Breistølen > Sulebu > Slettningsbu > Fondsbu > Skogadalsbøen > Sognefjellshytta, deretter en omvei Sognefjellshytta > Fannaråki > Sognefjellshytta og videre til Nørdstedalseter > Sota Sæter. Jeg valgte denne ruten for å fullføre MASSIV-turen, som jeg startet som en skitur i mars i fjor og måtte avbryte på grunn av skade. Et andre forsøk som skitur i mars i år måtte også avbrytes på grunn av en lengre periode med dårlig vær med skredvarsler, samt to mindre, men gjenstridige, benskader. Avreise fra Nørdstedalseter klokken 05:00 (det er en lang tur!): Morgenlys i bakkene ovenfor Fivlemyrane i Nørdstedalen: Jeg er vanligvis veldig forsiktig med å ikke forstyrre ville dyr, men denne rypemoren kunne ha valgt et bedre sted å bygge reiret sitt. Det var bokstavelig talt en støvellengde unna den merkede stien. Ungene, selv om de nylig klekket, trengte ikke å bli fortalt hva de skulle gjøre: de løp i dekning så fort som mulig: Rypemoren spilte det vanlige teateret for å lokke meg bort fra ungene sine: Det høyeste punktet på ruten over Fortundalsbreen (ca. 1570 moh). Jeg valgte den direkte ruten over breen, som jeg kjenner godt fra skiturer, fordi jeg gikk den vanlige sommerruten via Illvatnet for noen år siden og syntes den var tøff. Siden jeg var alene, brukte jeg en søkestang for å teste tykkelsen på snøbroene over sprekkene – selv om jeg bare fant noen få sprekker under snøen: Denne lille tjørnet «Heksegryta» er tydelig markert på kartet, men jeg har aldri lagt merke til den før på skiturer. Den må ha vært helt fylt med snø: Hyttene på Sota Sæter ligger i den nærmeste enden av Liavatnet og kan sees ved å zoome inn: Den sjarmerende lille sentrale hytta på Sota Sæter. Hver hytte har et navn, men jeg kan ikke huske navnet på denne: Som med alle de betjente hyttene jeg bodde i på denne turen, nøt jeg en varm velkomst, godt selskap og utmerket mat. De betjente hyttene er en ære for den norske turistnæringen, og nettverket av selvbetjente hytter er noe jeg aldri har funnet noe annet sted.