Gå til innhold

Vinnerliste


Populært innhold

Viser innholdet med mest poeng siden 23. juni 2019 i alle områder

  1. Om jeg skulle ha valgt nytt telt i dag ville jeg nok som gammel (77), litt stiv, støl og pga et kne, ganske handikappet. (15% invalid ifølge legerapport), ha valgt meg et to manns telt. Men ennå klarer jeg å opptre som slangemenneske i min lille og kjære Akto. Og siden vi er inne på telt klarer jeg ikke å la vær å vise Akto med baldkin 3 x 160. Her vises prototypen, men den jeg nå bruker nå er en modifisert Tarp fra Magasinet. Vekten øker med den bare 500 gram, men dette er gram jeg gladelig bærer på, gram jeg mer enn sparer siden jeg bare fyrer med ved i min Blikkboksovn MJK II som veier beskjedne 170 gram Og til dere som er luta lei både meg, Akto med baldakin og vedovnen får ha meg tilgitt, for i dag er det tre måneder siden jeg tok grep, la på en gelpakning på kneet, og plutselig kunne jeg gå. Det er i dag, eller rettere sagt i går 2 år siden en fatal kneoperasjon nærmest gjorde meg mer eller mindre avhengig av krykker. Men etter at jeg fikk innskytelsen om gelpakningen som jeg surrer stramt rundt kneet og så har jeg gått relativt lange turer med 18 kg på ryggen. Og nå - nå blinker Hardangervidda og Holken i det fjerne. Ikke rart jeg smiler bredt.
  2. Gammel hytte på 40 m2 uten vann/strøm, nesten to timers gange inn i fjellet fra parkeringa, ved et lite fjellvann fult med fisk, og ikke en nabo i sikte. 😳 #eremitt
  3. Teltet har nå vært i bruk noen turer dei siste 2 åra. Har laget en liten demofilm der teltet blir tatt opp og ned og jeg har en liten gjennomgang teltet. Har lagt denne ut på youtube. Lyden faller ut i noen sekvenser grunnet vinden, men burde å være til å leve med:) https://www.youtube.com/watch?v=HXYONXTj3yw&t=1
  4. Jeg har kviet meg skikkelig for å dra på tur alene til Nordmarka. Har ikke hatt lyst i det hele tatt egentlig. Dette er grunnene: 1: Imaginære busemenn 2: Fulle folk med boomblaster 3: Kjede seg (jeg er født rastløs og sosial) 4: Å få «gode» teltnaboer totalt blotta for sosial intelligens. Men siden ingen lot seg lure til tur i helgen, så dro jeg sjæl. Må ut! Må puste! En så fin helg må brukes. Så avsted jeg dro rett fra jobb fredag og rett på toget til Hakadal. Måtte vekk fra Oslo. Orker ikke campe for nærme Oslo. Derfor bar det inn til Elvannet. De fleste tar grusveien ut og ender opp i sørenden av vannet, men jeg valgte sti igjennom skogen for å komme til østsiden, som er litt mindre tilgjengelig. Fant en fin odde hvor jeg fikk rigga meg til for litt glamping. Heldigvis ingen folk på østsiden natt til lørdag. Men sørsiden var full av hengekøyefolk som hugge trær hele ettermiddagen 🤦🏼‍♀️ Uansett så var det så digg å sove ute at jeg bare tok en natt til. Jeg kjeda meg ikke engang. Jeg hadde akkurat nok strøm til mobilen, gass til kaffe og smågodt. Litt mat også men ikke nok sånn egentlig 😂 planen var jo kun en natt, men planer er til for å endres. Dessverre kom det nok en hengekøyegjeng med øks utover lørdagen. De sleit som f for å få ned et friskt tre de prøvde å fyre opp senere 🤦🏼‍♀️ Men jeg orka ikke si noe. Hadde nok med å kjefte på en familie med to løse chow chow’er. Den ene totalt døv. Men etter at de rulla inn bikkjene var de helt OK. Alt i alt en topp tur. Ikke var jeg redd og jeg kjeda meg heller ikke. Faktisk var det skikkelig digg med litt zen-tid 🙏🏻
  5. Hallo Dette blir mitt første innlegg på forumet her, jeg er en 3 barns far på 36 som har tatt fatt på tur livet igjen etter ett opphold i småbarns tiden. Litt turing har det blitt selvfølgelig men nå er det fjell og frilufliv som gjelder Hele familien gira på tur å sommerferien står åpen så vi kan reise på turer gjennom sommeren 👍 Den første store turen med hele familien var i fjor sommer, vi varmet opp med 4 dager i Jotunheimen med Breisjøseter Turisthytte som base og div småturer derfra. Ungene er Jente 2010, Gutt 2012 og Jente 2016 mod. Det bydde jo på svært få problemer da man pakket en dagstur sekk når man skulle ut å gå å snudde når det var nok. Minste frøkna er ivrig på å gå å det får hun lov til når hun vil, ellers satt hun i meis. Mellomste er full av energi men kan bli litt lei om det er dårlig med utfordringer på veien;) Mens den eldste er ett ei fjell geit av rang å bare elsker å gå tur:) Det var en fin start å det var veldig gøy å se hvor mye unga koste seg på fjellet å på tur! Derfra gikk det direkte til en litt mer utfordrende tur, Barnas naturverden i Trollheimen. Dette var jo Barnas naturverden så her tenkte vi alt lå til rette for en litt fersk tur familie på sin første store tur. I ettertid tenker jeg kanskje det er snakk om litt eldre barn enn de vi hadde med? Eller vi var litt for ferske.. Det gikk helt strålende altså å vi lært masse! F.eks å kanskje leggeinn litt lengre opphold på hver hytte(evt. færre hytter) Og pakke smartere.. Når Fruen bærer meis må jeg bære resten. Ruta vi gikk var, Heversjønna-Ramssjønen og Damtjønna. Ca 1 mil pr dag. Her ser du meg med en hardstappet Norrøna Para Ranger 120 L+, veide den ikke før turen men når vi kom hjem å maten var spist veide den 32kg, det kjentes på kroppen! Sekken til de to eldste fikk jeg også lov og bære i ny og ne 😂 To telt innså vi også var en smule unødvendig når vi disponerte alle 3 hyttene helt selv gjennom turen. Men når jeg først hadde båret meg meg telt så la jeg meg ikke i hytta;) Vi hadde også med alt for mye klær til unga (Ett skift pr. dag er lite vits på fjellet) og når fruen dro 3 syden hånkler ut av sekken på siste hytta ble jeg en smule lang i mask, men sånt lærer man av! Stas å se hvor mye vesla koste seg på fjellet! Det er jo digg å oppleve fjellet i meis;) Hu frøkna her fant jo 1.5kg med fine steiner på turen og så det var jo kjekk sekke fyll😂 Fantastisk skrevet av ei på 7år ❤️ Vakkert! En fantastisk tur som virkelig ga turlivet med unga mersmak å lærte oss masse! Etter 4 dager med nærmere 40kg på ryggen gikk jeg helt banans på søken etter lett utstyr, men innså att jeg burde la det synke litt før jeg startet å hangle:p Lett tur utstyr = dyrt! Så jeg klarte og legge det bort til over vinteren. men da ble det litt utskiftinger.. Først byttet jeg ut min 20 år gamle Ajungilak sovepose med en Maramot Dunpose. Å da var det jo bare å komme seg på tur for å teste! 3 dagers Telt og fisketur alene i Gausdal vestfjell ble en fin test og ikke minst en fantstisk rekreasjons tur i en travel hverdag! Jeg må passepå og fåtil noen sånn med gjevne mellomrom! Etter turen i fjort med en tung Para Ranger og denne turen med en slapp gammal Norønna Hjerkinn sekk begynte jeg å se etter ny sekk, Å jeg fant den perfekte;) Jeg solgte Para Rangeren og en Eber Riflesekk for å finanser en Stone Glacier R3, sekk med pakkramme som veier drøye 2kg å kan brukes både som riflesekk, storsekk og dagstur/helgetur sekk var for meg en umotståelig kombo! (halve vekta av Para Rangeren) Den er på 96L, men jeg tenkte det bare var en fordel med litt mindre pakk volum, har man mindre plass så tar man med seg mindre! Å det er ikke så lenge før fruen kan bytteut meisen med egen sekk:) Å da var det jo bare å reise på tur igjen å få testet sekken;) Jeg tok med meg Minste frøkna på hesteslipp på Tronhus i Synnfjellet. Sekken føltes veldig stabil og lett å bære, nå var den jo ikke kjempetung for en natt i telt men jeg pakket ganske så raust for å kjenne litt på det.. Gikk også fint med veslefrøkna på nakken i tillegg👍 Det blir litt begrensa med bilder og kvaliteten på de med en defekt tlf. Jeg har nemmelig bruktopp alle penga mine på tur utstyr😂 Jeg må igrunn innrømme att jeg har blitt litt hekta å kjenner på suget etter å komme meg på tur så fort jeg sitter i bilen påvei hjem fra de så når fruen spurte om vi skulle ta med oss unga og reise til Rondvassbu i Rondane var jeg ikke sen om å svare ja! Vi syklet inn og lå i telt i to netter. Med Rondvassbu som base ble det ett ganske så bedagelig opphold i fjellet! Vi prøvde oss på en topp men med vesla i meis,kald vind og snø ble det ikke lange turen. Men unga koste seg glugg med frie tøyler på fjellet! Vesle frøkna på 3 sparket forøvrig over 1km på balanse sykkel innover fjellet:) Hu var ganske så kul der hun kom i full fart innover fjellet på en rosa balanse sykkel😂 Satser på flere turer og rapporter fremover. Også må jeg fåtil litt mere bilder! Jeg er fersk i gamet og lærer underveis! syns det er gøy med utstyr å takker for innspill og tips:) Aannerud
  6. Mitt første turinnlegg her på siden, satser på at det blir flere etterhvert 😀 Tok meg en overnattingstur ved Glimvatnet på Ringvassøy forrige uke. Hovedformålet var å ta første natt i nytt telt, Helsport Reinsfjell Superlight 2, i en flott lilla utgave, samt å teste nytt fiskesett, Fenwick Ironfeather 4-22 g med Mitchell Avocet 2000 snelle og 0.10 Fireline. Må si meg fornøyd med både telt og fiskeutstyr. Det teltet jeg har benyttet meg av så langt var altfor lavt og klaustrofobisk, Reinsfjell ga en annen opplevelse. Slukene ble også kastet langt avgårde med det nye utstyret og jeg fikk kjørt en liten steikørret og konstatert at det var morro selv med liten fisk på denne stangen.
  7. esw

    Hva er best?

    Litt i det filosofiske hjørnet i dag... Blir overrasket hvor ofte det dykker opp poster av typen «hva er best» «den ultimate ...» osv. I mine øyne er det sjeldent at noe objektivt kan sies å være «best» under alle forhold. Hva som er best for deg er avhengig av dine behov og prioriteringer. Hva er viktigst for deg, vekt, holdbarhet, passform, miljøprofil, moteriktig farge, pris osv. Ulike varianter og produsenter vektlegger ulike egenskaper. Selv om noen produkter kan være mer forseggjort / high-end er det ikke altid disse vil være best heller. Noen ganger passer en billig Morakniv bedre til jobben enn den flotteste håndlagde kniven. Hva som er best for deg og dine behov trenger dermed ikke å passe andre. Hvordan vurderer mann hva som er best av en goretexjakke og en dunjakke? Kommer veldig an på om det regner eller er 20 blå. I tillegg gjør all utstyrsfokus terskelen høyere for mange for å komme seg ut på tur. Under de fleste forhold trenger man ikke det «beste» av utstyr. En av mine største ørretene tok jeg med en snelle til kr 300,- selv om jeg eier tilsvarende størrelse snelle som koster nesten 10 ganger dette. Og etter å ha søkt etter den ultimate turregnbukse i mange år, velger jeg nå bare å bli våt på beina på sommerturer. Slett ikke så ille som det kan høres ut som, og sparer både vekt og penger.
  8. Torsdag avspaserte jeg de siste timene, og fikk aksept for å avspasere hele fredagen Jeg hadde ambisjon om å gjennomføre en litt redusert versjon av en tur jeg lenge hadde hatt lyst til å gå; fra Osøyro til Bergen via kommunetoppene Sveningen og Gullfjelltoppen. Planen var å forskyve starten fra Osøyro til Lønningdal, og gå derfra. Den ble faktisk ennå mer redusert, jeg kuttet litt på slutten også (kommer tilbake til dét), så GPS-sporingen (blå strek) over de vel 37 km ser slik ut: Ankom bussholdeplassen Lønningdal litt etter kl 16:00, innerst i en vik i Samnangerfjorden. I sekken lå det hengekøye, null telt - så her ble "walk high, sleep low" Veien gikk innover og oppover i et frodig landskap opp til en parkeringsplass ved Midtsæter, deretter traktorvei et lite stykke og så en sti med klopper opp til tregrensen: Bortimot kl 18:00 var jeg på første fjelltopp, og møtte en av få andre personer på min vei - en kort nikk og "Hei!", så dro han nedover og jeg videre oppover. Langt der bak i horisonten helt til venstre er Lyderhorn, nest "hump" er Løvstakken, i den lange dumpa befinner Bergen seg, før Ulriksmasten reiser seg nær midten av bildet: Et tilbakeblikk mot starten i Lønningdal fra Rindafjellet - en flott utsikt : Siste del av ryggen, stien sniker seg under toppen Søtefjellet og videre bortover mot kveldens mål til høyre. Bakenfor i midten ruver Søre Gullfjellstoppen/Sydpolen - dit skal jeg etter en natts søvn : Kommunetopp! Sveningen er 842 moh, og høyest i Os kommune. Ser ryggen jeg har gått fra venstre, bak postkassen og til høyre - flott tur! Men fyttirakkern det var tungt å slite med seg sekken opp de siste meterne, jeg tror jeg begynner å merke alderen (eller, det kan være en kjapp unnskyldning når man ikke har gått så mye i det siste?) : Fra Sveningen gikk turen ned til Litlebrekkvatnet, der det ble mat og hengekøyeoppsett. Etter å ha teltet der før en gang, hadde jeg sett for meg noen trær på en fin odde, men de sto akkurat 40-50 cm for langt fra hverandre. Fant et par andre bare 30-40m unna, fortsatt bare noen få meter fra vannkanten. Tåken kom som sluppet ut av en sekk bare minutter etter at jeg hadde fått alt på plass og skulle til å legge meg - tenkte ikke mer over det. Midt på natten våknet jeg av regn, uten at det regnet - skodda var så tykk at den mettet myggnettingen med vann, som slapp det ned på meg og soveposen. Ja, ja - nå vet jeg at dunsoveposen tåler mer fukt enn jeg fryktet Tåka lå der hele neste formiddag, og jeg kom ikke av gårde før rundt 12:30: Turen opp til Sydpolen var blytung, jeg brukte bortimot dobbel tid (2:15) ift når jeg har gått med friske bein og minimal pakking. Deilig å komme til topps, og få flott utsikt - blant annet over ryggen jeg hadde gått ila gårdagen. Ny kommunetopp! Gikk ryggen øst for Gullfjelltjørnane og dreide deretter inn på "standardstien", der jeg parkerte ryggsekken ved en varde og tok hoftesekken i avstikkeren opp til Gullfjelltoppen (988 moh). Møtte ikke en sjel på turen eller på toppen. Flott utsikt! Fulgte "standardstien" nedover, og tok en stopp ved vannet nedenfor Toro. Det hadde selvsagt vært passende med mat fra Toro der, men det ble en Summit to eat Beef stew. Med det kaloriunderskuddet jeg da hadde, smakte det fortreffelig Avsluttet med å forflytte 0,5 kg med IPA fra ryggsekk til innvortes last...: Fortsatte videre på stien, med en stopp på sanitærfasilitetene ved Redningshytten. Kom ned til sivilisasjonen, og mått knipse et bilde av grensene for nedbørsfeltet jeg gikk ut av: Fortsatte nedover Gullfjellveien til jeg ble lei, og begge føttene begynte å verke (pussig nok i lilletærne) - tok en avstikker opp fra veien mot Ramslandhovden, der jeg satte opp hengekøyen og forsøkte å holde meg våken for 23-nyhetene på radio. Det gikk så vidt, deretter knipset jeg et bilde og sov som en stein : På lørdags morgen var det på ny tåke. Mye fukt overalt - dog ikke så mye som ved Vetlebrekkvatnet, så ingen drypping fra oven, heldigvis. Planen var å komme seg ned til enten Haukeland eller Lone (dersom jeg trengte mer forsyninger), og så gå over Ulriken/Byfjellene til Bergen. Bel lei av asfaltgåingen, spesielt siden føttene fortsatt ikke var gode. Burde sikkert ha fortsatt fra Redningshytten til Livarden, og gått ned derfra til Unneland for å unngå mye asfalt - men, men. Uansett, da jeg nærmet meg Hardangerveien, lå skyene fortsatt lave rundt Byfjellene og lilletærne ga fortsatt smertelig uttrykk for mishag med siste dagers eventyr. Jeg måtte ta et valg, og det ble avlyst tur til tåkeheimen. Det ble istedet buss og bybane hjemover, gitt - kom hjem i lunstider: Til tross for en planlagt reduksjon i starten og en uplanlagt reduksjon i slutten, ble det en skikkelig flott tur! Og jeg fikk god uttelling på 2019-utfordringen mine; uteovernattinger økte fra 8 til 10, og kommunetopper doblet fra 2 til 4 Og når vi nå har passert midtveis av 2019, synes jeg at andreposten i denne tråden viser at jeg foreløpig er i rute
  9. Skulle noen dager på Hardangervidda men ble utkonkurrert av myggen 😳 Fikk beskjed om å pakke for glamping, for vi skulle ha med kløvponni. Genialt. Men sekken min har aldri vært tyngre 😂 jeg fikk brått mat for flere dager for tre personer i sekken gitt. Men luksusen bar ponnien på. Hvem skulle trodd at denne lille rakkaren her skulle gjøre en så god jobb. For et par år siden dro en venninne og jeg til Danmark for å kjøpe ponni og kom hjem med Icey. Icey har lest «Den Store Ponnitriks Boka» fra perm til perm. Til og med bidratt med noen avsnitt. Han hadde heller aldri gått på annet enn flat grus og gress. Dette blir en bra fjellponni, sa vi, og tok han med oss. Og jaggu ble han det også. Turen gikk inn til Gjeitsjøen fra Dagali. Nydelig sti og perfekt vær. Men mygg. Vi stressa men fiksa det greit, men for dyrene ble det uutholdelig. Så ille at vi måtte pakke ponnien inn i en presenning. Btw vi trodde vi hadde gjort den tissesikker. Noe som viste seg at vi ikke fiksa 🤦🏼‍♀️ Så det var bare å pakke sammen etter en natt og dra hjem
  10. Hadde en lengre kjøretur i helgen for å fotografere gamle tollekniver på Vest-Telemark museum, og kombinert med en avtale om å dokumentere knivmaking i Svelvik tidlig dagen derpå, var det en god løsning å campe rundt midtveis. Det ble Elgsjø ved kroa Elgsjø kafe rundt Notodden. Måtte traske gjennom en skytebane og slåss mot de bitende små i lufta, men jaggu fant jeg en ålreit plass. Bortsett fra lyden fra veien, må jeg si at de få timene med søvn var herlige. Også masse småvak i Elgsjø, og jeg som landets ferskeste fluefisker ble ivrig da flua plutselig var borte – dog viste det seg at den bare sank, antakelig var det noe helt feil jeg hadde satt på og antakelig ble den like feil presentert. Uansett, 1–0 til telt fremfor motell!
  11. Måtte gjøre noe med akutt fjellabstinens, heldigvis relativt lett kurert når man er i Nore og Uvdal med fjell på alle kanter. Hardangervidda ble dagens mål, starta ved Solheimstulen, gikk opp til Kistenuten, videre til Storhovde og Remmarhovde før retur til Solheimstulen. Klokka inn på 18,2 km ifølge GPS'en.
  12. Hei feriepenger. Farvel feriepenger. Ble praktisk luksus her i dag. Men ChairKit og GSI Outdoor kjøkken. De er så geniale. Og samtidig kom noen bønneflagg i posten. Alle seriøse fjelltelt trenger slike. Og klokke. Jeg glemte at jeg tok på meg klokka. Den er utrolig lett 😳
  13. Denne karen fra Statskog har et smart tips for å løsne sluken når den sitter fast.(y) Noen andre som har noen forslag, utover det å vasse ut i vannet eller kutte sena ?
  14. Alvdal Vestfjell lever nok litt i skyggen av storebror Rondane, og er for mange et ukjent fjellområde. Selv har jeg drømt å få vandre her i lang tid, og i år skulle drømmen realiseres. Det resulterte i min første solotur i telt, noe som også var litt spennende. Første stopp ble Gravskardhøgda (1767 moh), som er Stor-Elvdals høyeste fjell, og gjerne kan bestiges på veien fra Straumbu til Breisjøseter. Forresten går det buss til og fra Ringebu - Straumbu i sommerperioden, noe som er helt ypperlig for oss som ønsker å kjøre kollektiv. Nede ved Breisjøen fant jeg trolig den eneste myggfrie teltplassen innen en mil omkrets, noe som gikk på bekostning av at frokosten måtte inntas så salamiskivene flagret i vinden. Hva gjør man ikke for å slippe myggen når man har lagt igjen myggsprayen hjemme. Viktig å spare de ekstra 80 grammene, tenke jeg. Her er utsikten fra teltet. Storsølnkletten (1827 moh) sto selvfølgelig på menyen, for hvem vil vel ikke bestige fjellet som ser ut som to fine pupper, og i tillegg er Alvdals høyeste fjell. Dagen startet i tjukk tåke, og jeg fikk anledning til å prøve det som trolig er den mest illeluktende utedoen i hele DNT's hyttenettverk (jada, hytta er privat, men er i mitt hode en del av hyttenettverket). Breisjøseter er riktig nok først og fremst kjent for å være den fineste barnehytta, og kanskje litt spesielt er det at de tilbyr både 8 og 15-retters middag, noe jeg synes er en smule fascinerende langt oppe i fjellheimen. Dette må jeg bare prøve en dag. Tåka og frostrøyken ga seg til slutt, og lua som burde ha blitt erstattet med shortsen som lå igjen i teltet, gjorde lite nytte for seg i nærmere 20C. Til slutt orket jeg rett og slett ikke mer av varmen oppover fjellsiden og tok av meg buksa og gikk resten av turen opp i boxern, noe som var en befrielse. Heldigvis var det ingen mennesker å se verken foran eller bak meg, og på toppen satt jeg en drøy time i undertøyet, mens vinden uteble. Utsikten var det heller ingenting å si på. Holmsjøen til venstre og stien/grusveien som fører til Atnasjø og Breisjøseter. Til høyre er Breisjøen og lengst bak litt til høyre for midten er Rondane-veggen. Bilde er nok et panorama så det er sikkert lurt å klikke på det for å se mer. Utsikten i motsatt retning mot Veslsølnsjøen var også fin, og det var hit turen fortsatte. Og så kom drittværet, slik at telefonen i all hovedsak ble liggende i lomma og bildene uteble. Nøttene ble våte, matinntaket mindre enn det burde, og etter 25 km var jeg usedvanlig glad for å se Korsberghytta som ligger fint til på ca. 1250 moh. Videre gikk turen under tregrensa til hytta Storgrytdalseter, og ned til Atnasjø kafé, hvor de hadde akkurat det jeg de siste dagene hadde drømt om, et soldig stykke Napoleonskake! Dette ble en fin tur med telt, hytte, vandring, topper, fisking (åtte små ørret) og ca. 50 myggstikk, som heldigvis ikke klødde Alvdal Vestfjell var en positiv opplevelse uten for mye folk, med unntak av på Breisjøseter, hvor det selvfølgelig er litt mennesker siden hytta er betjent. Likevel kan den ikke sammenlignes med de store betjente hyttene. Og mens jeg fant frem bildene over dukket det opp et par bilder fra en Rondane-tur i midten av juni i år, selv om Rondane trolig allerede er fotografert i filler av tidligere turgåere og forumfolk her inne. Begge bildene er panorama og bør med fordel klikkes på slik at de blir større. Første bilde er fra Rondslottet. Og her kommer utsikten fra Veslesmeden, hvor man fra venstre ser 2000-meters toppene Digerronden, Midtronden, Høgronden, Rondslottet, Vinjeronden og Storronden. Da var turen over for denne gang, og jeg gleder meg til neste!
  15. En testtur måtte til 😄 Selvstående funker ihvertfall på svaberg. 👍
  16. Mikroekspedisjon 2019 nr 2 gjennomført. Har to døtre og to hengekøyer. Når begge vil på hengekøyetur må det bli en ekspedisjon på hver. Størstejenta (10) var ute i mai, nå var det minstejenta (8) sin tur. En mikroekspedisjon må jo ha snev av ekspedisjon i seg. Derfor valgte jeg ut et område/skogholt jeg aldri hadde vært i før. Lille Gryta i Lillomarka var målet. (Jeg har vært i Lillomarka før, men aldri ved Lille Gryta.) For å leve opp til mikrobegrepet ble avreise satt til lørdag etter middag. Halv åtte satt vi i bilen. En stor time etterpå fant vi en flott plass litt bortenfor vannet. Noen hadde nok vært der før, det var hengt opp en huske i ett tre. Rett i koppen nudler til kveldsmat, samt litt lørdagsgodt, husking og litt ooodagelsestur i nærområde, og så natta. Nydelig vær, ikke behov for tarp. Enda godt vi hadde med myggnett. Myggen hadde fest. Havregrøt til frokost, rolig morgen, popkornrester til gåmat, hjemme før lunsj. Vel gjennomført mikroekspedisjon. Ca 1,5 km labbing, nytt område og (For jenta) ny sovemetode.
  17. En dagstur på Blefjell med innlagt fiske. Ble ei napp eller fisk. Men du verden for en fin natur! Heldigvis var det godt at egg & bacon samt kaffe& sjokolade var med.
  18. En svært annerledes tur. Etter en dag med regn og tur var opplegget et helt annet for onsdag. Da var det snakk om byvandring i York, med besøk av både bymur og kirke. Det betød igjen en biltur på opp mot halvannen time. Starten på turen går gjennom Yorkshire moors. Og utsikten burde være enestående. Dessverre lå tåka lavt over terrenget, og vi fikk ikke sett mer en det som var like i nærheten av veien. Egentlig har ikke en bytur noe å gjøre i min logg, men Bestyrerinnen insisterte på at jeg burde ta med denne turen, Den ble etter hvert ganske ganske minneverdig. Skal jeg klare å ta vare på «minner» må de noteres og dokumenteres. Vi, det vil si Bestyrerinnen, Torill og Martin. Vi fikk senere med oss Jannikken og Terje. Ble med andre ord 6 på turen. Vi hadde mange timer til rådighet. Buss tilbake var planlagt til halv fem. Vi sto i byen og viste ikke helt hva vi skulle gjøre klokka 11. Hele 6 timer til rådighet... Butikkbesøk var utelukket. Det er ingen ting vi «trenger» og lite som frister. Vi startet likevel med en liten rundtur i sentrum. York er verdt en tur. Mange og gamle gater og huser. Vikingmuseum – som vi ikke besøkte. En svær kirke med glassmalerier – som vi ikke besøkte. Jernbanemuseum, som vi heller ikke besøkte.... Det ble heller andre kulturelle opplevelser. Vi gikk på pub. Ikke hvilken som helst pub. Vi fant et lite hus med en dør og et vindu i front. Fra middelalderen helt tydelig. Innenfor var det en helt alminnelig pub. Tom for folk, utenom jenta bak disken. Vi og drikkevarene tok plass ved vinduet. Med god utsikt over gata utenfor og av de som kom. Det kom folk etter oss, og puben ble full etter hvert. Praten gikk livlig. Vi hadde en koselig stund, og da også Jannikken og Terje dukket opp ble det et livlig selskap. Jeg tror en del av de andre gjesten nok savnet «innestemmer» etter en stund. Det ble snakk om mat. Uten mat og drikke.... Heltene var ikke direkte sultne, men det ville bli for lenge å gå til middag. Vi oppdaget at det ble servert mat lengre inne i lokalet. Skulle vi fortsette hva vi hadde begynt på – et skikkelig hyggelig besøk på en ganske alminnelig pub? Maten ble servert i et lokale som hadde inngang fra andre siden. Det var egentlig to puber i hver sin ende av huset. Også andre enden var skikkelig hyggelig. Med mye drikkevarer innabords ville det være vanskelig å navigere mot «doen» Gulvet hellet sterkt ned mot peisen, og det var antakelig ikke i vater noen plass. Det viste seg at puben hadde aner tilbake til 1502 – det var den kulturelle delen av oppholdet for vår del. Vi spiste i selskap med et skjelett som satt på en stil ved baren. Det var piano i en krok, og ikke en stol eller et bord som var likt. Det ble noen greie og kjekke timer. Praten gikk lett og latteren satt løst. Skikkelig hyggelig i kjekke omgivelser. Vi kunne umulig sitte lenge enn 3 timer. Rundt tre satte vi kursen mot bussen. Med god tid, ble det en rundtur gjennom sentrum før vi fant en bar – ikke pub. Baren var ny, med skikkelig fin innredning. Bartender i dress og slips og servitør med hvit jakke og forkle. Dette var helt annerledes enn puben, men like koselig. Jentene satte pris på en likør til kaffen, Det gjorde ikke oppholdet mindre kjekt. Vi nådde bussen med god margin... Les hele artikkelen
  19. Fin tur til Svartenut turisthytte fra lørdag til søndag. Ikke noe varme å snakke om. Vind fra nordvest og på med lua. Likevel en flott tur, som det pleier å være til denne hytta i Setesdalsheiene. Tok inn fra Evardalen der det var litt vått i myrene. Tørrere og bedre løyper etter hvert. Brukte rundt fem timer hver vei. På hytta var det lite folk og stille og rolig. En flott tur i et vakkert fjellområde. Kommer snart igjen.
  20. Da har sekken så og si blitt pakket ferdig til avreise i morgen. Planen er å kjøre til tinnhølen og ta meg en to ukers tur. Sekken blir i år som tidligere år stor og tung. Tipper ca 33 kg inklusiv 2 liter vann ved start. Så min recon er fylt så godt det går, mat tar mye plass. Tar med all mat jeg trenger på turen fra start. Tipper med den værmeldinga som ligger nå at jeg beveger meg nedover til besso for så og skrå vestover mot hårteigen. Derifra kan det være jeg går litt mere vest for så og ta en kveld på Litlos. Deretter blir det litt østover før turen svinger mot nord igjen. Ikke veldig detaljert plan da vær og forhold bestemmer litt hva jeg finner på fra dag til dag. Fin tur satser jeg på uansett. Avreise blir fra kristiansand i morgen, så blir nok ikke så mye labbing i morgen tipper jeg. Uansett skal det blir godt og komme seg på langtur igjen 😊
  21. Det er ikke tvingende nødvendig å planlegge mye for å sykle en tur til Bergen. Men for egen del har jeg stor glede av både planlegging og forberedelser i forkant av turene jeg tar. Det spiller ingen rolle om turen går på beina, eller som her, på sykkel. Forberedelsene kan gå på utstyr, mat, reiserute og kanskje er det greit med litt trening også, før man legger i vei. Jeg koser meg og bruker relativt mye tid på dette og når ting ikke går som planlagt setter det noen følelser i sving. Det er ingen skam å snu, heter det, men det er neimen ikke artig å gi seg heller. Det er selvfølgelig en lettelse når et problem kan løses, men likevel føler jeg på litt av den nederlagsfølelsen ved å ikke komme i mål. Det er mye lettere å dele sine vellykkede turer med andre, men innimellom har vel de fleste av oss opplevd at det kan butte i mot noen ganger. Etter en del fram og tilbake har jeg kommet til at jeg skal dele mine forsøk på å nå Bergen. Det er tross alt en del av turopplevelsen, om enn ikke den hyggeligste. Så her kommer nok en sakte film fra meg.
  22. Lompa

    Giftige fiskesener.

    Whataboutism. Det er alltid noen som gjør noe annet som er mer galt, og da vil vi alltid kunne skylde på det og slippe å ta stilling selv. Problemet er selvsagt ikke en enkelt liten bit fortom, men at produksjonen av disse (og for eksempel fluor skismøring, Goretex membran osv) sender gifter som ikke er nedbrytbare ut i kretsløpet. Det skal nå bli forbudt å selge klær med membran som slipper ut disse fluorforbindelsene i produksjonen. Dette har fått produsentene til å jobbe i høygir for å lage nye membraner, og de kommer. Dersom vi opprettholder kjøp av fluorcarbon i fiskesener så vil produksjonen bare fortsette. Med press mot produsentene så vil de kunne utvikle nye snører uten det samme giftutslippet. Dette er ikke hysteri. Det er en rasjonell måte å forsøke å legge om til mindre skadelige vaner. Mitt bidrag kan knapt regnes som piss i havet, men det er nå engang mitt valg. Om man velger annerledes så utgjør jo det knapt piss i havet det heller, men man får stå for valget sitt og si at man velger den løsningen på tross av at man vet den ikke er den beste.
  23. Liten fisketur til tre små tjern på søndagskvelden. Har fått en liten "greie" for å se etter fisk(ørret) der andre folk kanskje ikke tror det er fisk, eller ikke gidder å fiske. Artig er det hvertfall når man ser det vaker masse og det biter på kroken Tjern nr 1 og 3 er koblet sammen, renna til høyre for tjern nr 3 går ut i en liten bekk som renner ned langs en skogsvei og til et stort vann der det og er mye ørret. Dette store vannet renner videre ut i enda et stort vann og ut i sjøen. Forrige fisketur jeg hadde tur-rapport fra, er fra elva mellom disse to store vannene. Så store sjanser for ørret i dette området, selv om der jeg fisker er det mye smått. De store må man ut på vannene å ta. Fisket ved tjern nr 1 forrige helg for å se om det var fisk her, og fant ut at det var mye småørret her, 100-200gr, vaket som bare det..fikk 4 stk ganske kjapt. I dag ble det ikke så mye fiske her, tok bare to. Men første fisken beit faktisk ikke på kroken, den ble tatt med den nye "lasso-metoden" Stakk så tjern 2, her var det helt stille, ikke et eneste vak å se... Men...på andre kastet beit det med en gang, og det var mye mer motstand og kraft enn tidligere. Kanskje ikke så rart, denne var 3 ganger så stor! Kan ikke vært mange fisk her, var noen få vak bare. Var en fisk til bortpå kroken, men den slapp unna. Her bor kanskje de større fiskene, i et mer lukket system der de få og kan vokse, og uten mulighet til å forflytte seg slik som fisken i de to andre tjernene. Var og lurt å finne en stabil måte å stå på ute langs vannkanten, myra var ikke veldig stabil... Det vaket mye ved tjern 3 også, men der var det ikke mye napp å få. Virket som fisken var enda mindre der.. Skal tilbake til alle disse tjerna her å teste fluestanga ved en senere anledning! Slapp ut all fisk, men ved tjern 1 tror jeg kanskje at det skal "tynnes ut" litt, må bare sjekke med de som eier området at det evt er greit og at de ikke styrer med noe der selv. Skal ikke nevne mygg og knott noe særlig mer enn at de var "veldig tilstede"... Nå venter nye småvann og nye muligheter!
  24. Friluftsloven kom i 1957. Da hadde Norge litt over 3 millioner innbyggere. Bilen ble allemannseie først i 1960. Sett i lys av intensjonene med allemannsretten og hvordan den har utviklet seg over tid med masseturisme og nesten fordobling av folketallet siden starten, tror jeg det vil komme store endring. Med skrekkeksempler opptil 41 telt samtidig i perioder i Kvalvika og 150 hengekøyer på enkelt toppsteder i Oslo blir belastningen veldig stor, selv med fornuftig bruk. I tillegg kommer de enkelt personer som tar seg til rette, forsøpler og hugger ned trær etc. Så vi kommer nok til å se mye begrensinger i årene som kommer. Det ligger dessverre lite midler til å styre aktiviteten. Dette gjelder toalett, parkering, renhold og søppelhåndtering. Hvordan dette skal løses er det vel uenighet om, men at det må løses er alle enig om.
  25. Vært i Trillemarka. Kun 1,5t kjøring fra Drammen, det var jammen en gjemt perle ! Kjørte nesten helt inn, kun 10 minutter gåing fra parkeringa så var det et flott vann allerede. Mye gammel skog, snaufjellstopper og vannkulper omringet av trær og fjell. Ørreten var veldig bitevillig også, det var nesten konstant vaking på alle vannene i var på. Turte nesten ikke kaste uti duppen med mark for de likte den veldig godt. Vil helst ikke knærte fisk uten å spise den etterpå. Så vi forlenget fiskegleden med å kaste spinner og sluk etter vakene da fisken var litt mer skeptisk til den. Men, den beit også på de etterhvert ! Jeg så ca 2 mygg på hele turen, det trodde jeg ikke var mulig. Eneste som var litt slitsomt var kleggen på dagtid og knotten etter sola gikk ned. Men, alt er bedre enn mygg. Vi mista også et beist av en fisk, den hopppa og sprella over vannflata på et tidspunkt og jeg er sikker på at det var minst en 3 - 4 kgs ørret ! Uheldigvis så røyk snøret, en 0.12mm fireline. Enten så var det slitasje på snøret eller så var fiskeknuta mi for dårlig 😩 Fjellgeita vår.
  26. Kjørte til Eresfjord, videre opp Kanndalen, og parkerte på Gaddhaugen. Målet var Ryssdalsnebba. Gikk opp (ca. 280 høydemeter) til Nordmørsskaret. Da var klokken 22:20, og telt ble satt opp. Neste morgen våknet jeg kl. 06:00 av alarmen. Alltid litt spenning i å åpne teltdøren. Tykk tåke. Ble derfor liggende i teltet og halvsove i 5 timer, uten at det hadde noe effekt på været. Til slutt bestemte jeg meg for å starte turen mot Ryssdalsnebba. Tenkte at det var OK å gå opp på neste platå (ca. 400 høydemeter) da jeg har vært der en gang tidligere. Sikten skiftet fra å være noen få meter, til å åpne seg litt mer av og til. På den ene siden er det flere hunder meter rett ned. Så holdt meg godt fra kanten. Tok ikke sjansen på å gå lengre enn det jeg har vært før. Så da var det bare å gå ned igjen, pakke sammen campen og dra hjem.
  27. Et av årets høydepunkt i tursammenheng, og for så vidt i alle sammenhenger, må være når endelig fjellfiskesesongen er i gang. I år har våren og sommeren vært typisk for vestlandet, kaldt og vått. Dermed var det med stor usikkerhet jeg pakket sekken når kalenderen viste 21 juni. Jeg og Bjarte hadde i lang tid hatt en plan om at denne helgen skulle vi på fisketur. Det er ikke så ofte vi får mulighet til å dra på tur sammen, så dette så ihvertfall jeg virkelig frem til. Værmeldingene var mildt sagt dårlige, og ikke minst var det rimelig stor usikkerhet om det i det hele tatt var isfritt høyt der oppe i Tafjordfjella. Så dette kunne bli spennende. Uansett, på fredags ettermiddag labbet vi i vei fra Kaldhussæter i Tafjord, som var utgangspunkt på denne turen. Nå ventet noen hundre meter med stigning før vi var fremme og endelig kunne få svaret på om det var isfritt eller ikke. Så er det et spørsmål som alltid melder seg når man drar på fisketur i Tafjordfjella, blir det storfisk denne gangen? En liten fisk og et "stort" menneske. Turformen er ikke akkurat på topp for tiden, så jeg så ikke akkurat frem til selve etappen oppover. Men det skulle vise seg å gå rimelig greit. Rart med det når du går med en kompis som du alt for sjeldent får møtt, så er det mye å prate om. Vi rakk egentlig ikke å komme gjennom rekken med vanlige tema før vi var fremme. Som en kurosiet kan jeg nevne at disse temaene er stort sett fotball, gamledager, fisketurer og et par andre tema som ikke kan nevnes grunnet taushetsplikten. Vi rakk vel knappest å komme gjennom fotball, før vi passete den siste knausen og var fremme. Det var bra vi hadde satt av et par dager til denne turen, om vi skulle rekke å komme gjennom de resterende temaene. Heldigvis viste deg seg at det var isfritt, og vi kunne pustet lettet ut. Hadde vært litt dumt å dratt på fisketur til et islagt vatn, greit nok at det er kjekt på tur uansett, men med den fiskefeberen vi begge kjente på nå, hadde det ikke endt godt om vi måtte dratt slukøret hjem uten å få tatt så mye som et kast. Det tok ikke lang tid før teltet var oppe, og resten av kvelden gikk med på fjasing og fiskerier. Bjarte dro opp den første ørreten på turen, ca 200 gram, og jeg kunne skryte av at jeg så en hjort, om det er så mye å skryte av da? Klokken bikket vel 03.00 før vi tok natta i det enorme 6 manns teltet til Bjarte. Dette var såpass stort at vi fikk hver vår "avdeling" og et romslig fortelt mellom oss som ble brukt til matlaging og henging. Skål og god natt! Avgang. Kaldhussætervatnet til venstre.Fortsatt en del snø på fjellet. Isfritt! Hallelujah!Fjellheimen camp 6, med andre ord god plass.Når jeg tenker meg om tok det kanskje litt tid før vi kom i gang med fiskingen.Her snakker vi om en som kan det å posere. Det som er så fint på tur er at du kan sove så lenge du vill, jeg følte meg rimelig utkvilt da jeg kunne stå opp i nitiden. Bjarte har tydeligvis et godt sovehjerte, han lå å purka til klokka var 12 før han stakk tryne ut av teltåpningen. Da hadde jeg allerede rukket tre kaffikopper og dratt opp to ørreter. Når det er sagt så det ikke ut som Bjarte tok det så tungt, det var rikelig med tid til å fiske så vi brukte like gjerne et par timer til på frokost og kaffi. Sånn fiskemessig kan vi vel oppsummere med at, joda fisk fikk vi, mye fisk. Men de virkelig store ruggene uteble. Vi dro vel opp et par stk som med en god blanding av litt godvilje og uærlighet, passerte såvidt halvkiloen. Disse gjorde seg godt i steikepanna, og da fikk vi vel være fornøyd. Været ble en positiv overraskelse, det hadde absolutt ikke vært så dårlig som meldt, kjekt at det kan gå den veien av og til også. Men utpå kvelden ble det rimelig surt og da gjorde det godt å sprengfyre med primusen i teltet så vi fikk ganske så behagelig lunk. Ikke dumt og ganske så trivelig spør du meg. Rolig start på dagen.Dagens første fisk. Bjarte med fast fisk på fluestanga.Han er jaggu flink til å posere med fisk også.Kokken surtryne.Halvkilo -ish. Akkurat denne fikk svømme videre.Det ble surt utpå kvelden, da gjør det godt å varme opp teltet med primusfyring. Den siste dagen rakk vi å dra opp noen ørreter til, men fortsatt glimtet storfisken med sitt fravær. Ja, ja, det fikk bli en annen gang. Når vi hadde pakket sammen teltet og begynt å labbe nedover igjen, var vi begge enig i at det hadde "vore en gilde tur". Tafjordfjella er alltid en sikker vinner selvom fiskefangsten kan variere. Men det er ingen tvil, treffer du riktig på vær og forhold, har greie ferdigheter for fjellfiske, og kanskje aller mest flaks. Så kan du virkelig treffe jackpot. Tror jeg da. Når jeg tenker meg om ender det stort sett opp med småfisk på mine turer. Her må det jobbes med flaksen fremover, for det kan hvertfall ikke stå på ferdighetene. Kremt.... Se hele artikkelen
  28. Nå skal også den andre pakkerammesekken (Hagløfs Alaska) her på huset få ny sekk. Får se om den rekker å bli ferdig til sommerferien... X-pac V15 stoff fra Ripstopontheroll, forsterkninger i 1000D Cordura fra Extremtextil.
  29. I stedet for å kjøpe noe tull til julegave som aldri blir brukt, fikk min mor (60 år) et "gavekort" av meg julen 2018. Gavekortet var æren av å få være med yngste sønnen på fjelltur, inkl. 1-2 netter overnatting på billig/enkelt hotell eller hytte. Sist uke hadde jeg litt motivasjonsproblemer, og usikker på hvor helgens fjelltur skulle gå. Så da sjekket jeg med mor om hun var ledig til helgen, og da ble det i full fart bestemt å ta tur. Leide et par billig hytter på en campingplass i Borgund (Lærdal). Vi kjørte fra Oslo på fredag ca. 13:00 og var på campingplassen etter ca. 4 timer. Kjørte så til Borgund stavkirke, og gikk opp stien til Vindhellavegen. Mor ønsket å gå ned veien, så da måtte vi også gå "rundt" tilbake til parkeringsplassen. Ble noen kilometer å gå. Lørdag Tidlig lørdag morgen kjørte vi til Lærdalsøyri, og videre opp på Aurlandsfjellet. Målet var Blåskavlen (1.809 moh). Var ikke mulig å gå fra der jeg hadde planlagt, og vi kjørte derfor et stykke videre og 200-300 høydemeter ned før vi parkerte og startet gåturen. Vi gikk opp til Røyrgrindnosi med kjempefin utsikt mot Aurlandsfjorden, Aurlandsvangen og Flåm. Vi fortsatte mot toppen Prest, og videre mot Blåskavlen. Høyeste topp på Blåskavlen var ca. 1 km fra toppen vi endte opp på. Men det var mye snø å gå over + at toppen var for det meste dekt av tåke, så da sa vi oss fornøyd med denne mindre toppen. Det var kald og sterk vind på toppen, gikk derfor raskt ned igjen. Søndag Vi kjørte veldig tidlig fra Borgund mot Oslo. Etter noen minutters kjøring, så vi rådyr i veikanten. Mellom Ullsåk og Gol så vi fire elger i veikanten, med noen minutters mellomrom. Den største ble skremt og hoppet ut i veibanen, noe som medførte at jeg måtte ta en veldig hard nedbremsing. Vi Kjørte innom Norefjell for å gå på Ranten. På kjøreturen opp fra Gulsvik, var det en hare som ikke hadde det travelt med å komme seg bort fra veien. Etter å ha gått et stykke og kommet opp den bratteste stigningen, så vi en hare som hoppet opp fjellsiden i rask fart. Noen minutter etterpå, så vi en ny hare. Den greide jeg å ta et dårlig bilde av før den stakk av. Da vi kom på toppen av Ranten, var skyene veldig mørke. Vi var derfor veldig rask med å starte turen ned. Det ble litt lyn & torden. En del regn ble det også. Vi kom oss ned til bilen på rekordfart.
  30. Det er pussig at vi reagerer så kraftig på denne typen praksis og vurderer å slutte å handle hos butikken, men vi fortsetter å kjøpe produkter som blir montert/sydd sammen av barn eller arbeidere som lever under mildt sagt elendige forhold.... Pussig hvordan slikt fungerer
  31. Enig i at fisket var bra i dette området,kom ned igår etter en uke på vestvidda.Persa med en fin ørret på 2kg (2045gram) samt 1.2 og 1.3! Var helt skjelven etterpå...
  32. Må si jeg blei positivt overrasket når jeg var på Rema for å kjøpe meg salat og fant til stor glede ut at plastbestikk var fjernet til fordel for trebestikk noe jeg antar er bambus. Ser ikke noe grunn til at dette bestikket også kan gjøre seg på tur😊
  33. Så, ferietid og fjelltid. Planen i år var å prøve meg på Jotunheimen, et område jeg ikke har vært så mye mye i enda. Originalplanen var å gå en god runde: Gjendeheim -> Memurubu x 2 dager -> Glitterheim x 2 dager -> Gjendeheim og ta to topper på veien. Men værmeldingen denne uka gjorde at planen ble forandret til Gjendeheim -> Memurubu x 2 -> Gjendeheim. Dette er først gang på et par år jeg at jeg forsøker Besseggen (jeg har prøv en gang før, når jeg var 25kg tyngre, og snudd på bunn av eggen). Jeg har gått nok turer til at høyden ikke burde ta drepen på meg, og siden jeg skulle overnatte på Memurubu så besteme jeg meg for å gå ned eggen denne gangen. Dro fra Oslo kl 05 og var fremme ved Gjende litt over kl 09, strålende solskinn og alt så ut til å bli en fantastisk tur. Tusler oppover Veslfjellet, har lært fra tidligere turer og går sakte og rolig (for meg, men tar stadig igjen de foran meg). Alt går fortreffende oppover, solskinn og fantastisk natur møter meg når jeg når toppartien og tusler lett bortover til hovedtoppen. Kommer bort til eggen, og begynner å tvile litt... Finner et par hvor en av den også har litt problemer med å gå den, og henger med på dem for å få motivasjon og hjelp. Kommer meg ca halvveis ned eggen, til det mest luftige og bratte partiet hvor det er en stor stein du må på utsiden av for å komme videre... Der blir jeg sittende overfor den og bare kjenne at kroppen sjelver og ikke kommer seg videre. Går ca ti minutter før jeg gir opp og heller tar en strafferunde. Opp igjen til toppen går kjempeflott, letter som bare det. Tusler tilbake til der stien til Bessheim tar til venstre og følger denne ned til vestenden av Bessvatnet. Deretter går det lett bortover langs vannet til Bandet - så opp og bortover langs ryggen mot Memurubu. Et par steder hvor jeg fryset litt på ryggen av utsikten, men føler jeg blir sliten av dehydrering (selv om jeg har vann igjen) og varmen. Var deilig når jeg endelig kom ned til Memurubu Distanse: ~27km, ~1400 høydemeter, ~9 timer. Relive-link: https://www.relive.cc/view/r10006632291 Dag 2: Surtningssue Etter litt føling på beina så bestemte jeg meg for å ta toppturen jeg hadde planlagt for onsdagen - Surtningssue (2368 moh). Det er to ruter til toppen - den lange opp Memurudalen og elva, og den kortere opp ryggen og over Raudhamrane. Jeg bestemte meg for å ta den korte, og heller får den værste høydegåinga ute av veien med en gang, og så få et stykke med bortover for å komme seg før stiene møtes igjen for den siste turen opp til toppen. Det skulle jeg ikke ha gjort - kom meg opp til nesten 1600 moh, og bort til Raudhamrane, og ser da noen som går stien opp langs den... Og spesielt et område hvor du nesten klatert på utsiden rundt en stykke fjell.... Der sa Øysteins mot "ikke fanden"..... En kjapp titt på terrenget og jeg ser at man greit kommer ned til stien i dalen, men jeg hadde litt håp om at jeg kunne gå rundt Raudhamrane uten å miste for mye høyde. Flott terreng, mose og lyng og uberørt natur. Fant mange flotte dyretråkk jeg kunne følge, men det datt statig nedover i høydemeter da det var for bratt og urete til å gå i samme høyde. Vel nede på stien så fulgte jeg den opp til litt før stiene møtes og tok lunsj. Men med nesten 900 høydemeter i beina, og 850 høydemeter igjen til toppen så fant jeg ut at jeg ikke ville orke det - spesielt siden det er et veldig bratt parti litt etter der stiene møtes (opp den hadde trolig gått fint, men ned bratte parti er jeg elendig på...). Tuslet rolig ned gjennom dalen og nøyt naturen og buldringen av elven der den fosset nedover. Distance: ~20km, ~900 høydemeter Relive-link: https://www.relive.cc/view/r10006632192 Dag 3: Langs Gjende Dag 3 var en rolig tur - langs Gjende tilbake til Gjendeheim og bilen. Ikke så mye å si om den Distanse: ~10km, ~300 høydemeter, 3 timer. Min erfaring er dog at selvtilliten min for topper er kanskje skutt (jeg takler fint "rolige" topper som Gaustatoppen, Høyvarde og slikt), og hodet mitt ikke er skrudd sammen for å takle tingrangling i Jotunheimen. Ikke at jeg ikke skal forsøke de to G-ene (Glittertind og Galdhøpiggen), da de ikke er de værste med luftige partier og slikt. Tror nok det heller blir mer turer på Hardangervidda i nær fremtid
  34. Parti For Mot Arbeiderpartiet 48 0 Høyre 0 44 Fremskrittspartiet 0 27 Senterpartiet 0 19 Sosialistisk Venstreparti 11 0 Kristelig Folkeparti 0 7 Venstre 2 6 Miljøpartiet De Grønne 1 0 Rødt 1 0 Kan jo være interessant å se hvilke partier som stemte mot også...
  35. En nevø har spurt en stund om å få være med på fjelltur. Han har aldri overnattet i telt. Kjøpte et billig & stort telt, da mine "vanlige" telt er for små til to personer. Vanligvis bruker jeg en sekk på 46 liter med plass til alt (liggeunderlag festet utenpå sekken). Til denne turen, måtte jeg ta den store sekken på 110 liter, som ble fylt opp 100% - med telt og to liggeunderlagt festet utenpå sekken. Jeg valgte Blefjell-området pga. nærhet til Oslo. Gutten ønsket ikke å gå så langt, så da endte vi opp ved Nordstulvatnet, bare 1,4 km fra parkeringsplassen. Tiden ble brukt på fiske. Dessverre ikke én eneste fisk ble dratt opp, men gutten var likevel fornøyd, og spurte allerede på vei hjem, om vi kunne ta en ny tur. 50-60% av maten ble tatt med hjem igjen. Tok med for mye, da jeg var usikker på hvor mye nevøen kom til å spise. Masse klær som aldri ble brukt… Noen erfaringer lært, og sekken kan bli betraktelig lettere neste gang. Det var fryktelig mye knott tirsdag ettermiddag/kveld til onsdag morgen. Åpnet teltdøren noen sekunder, kom det masse knott inn. Kroppen er full av bitt fra både mygg og knott. Blefjell er uansett satt på listen over fremtidige turer, men da litt mer i høyden. Som en «premie» for at alt gikk så bra med tur og overnatting, fikk gutten et telt som jeg har pensjonert. Han fikk også soveposen han brukte på turen (som jeg også har pensjonert fra mitt bruk). Da får turutstyr som ikke brukes lengre, muligheten til nytt liv.
  36. Valget faller på Hilleberg Allak 2 av ulike årsaker. Venter litt for å se om det kommer tilbud på det, men må rekke å slå det opp før jeg reiser på tur. Uansett blir det nær bilen i år.
  37. Jeg tok turen til, Jønshornet/Ramoen i Ørsta fra Mandag - Tirsdag denne uken. Hadde lest litt om stedet å at det visstnok skulle være veldig fint, kjøreturen ble lang dersom jeg kjørte rett etter jobb og satt 8timer i bil (dro alene siden det ikke passet for andre). Jeg parkerte ved Melbøsætra å pakket sekken, kom frem ganske sent rundt 23:30. Gikk i 1,5time fra P-plassen å slo opp teltet der på natta, uansett hvor trøtt jeg var så forsvinner alt av det når man får alle de gode inntrykkene i naturen 😍 fant et perfekt punkt ca 720moh på en utstikker med utsikt over den mektige dalen 😍 stod tidlig opp igjen for å, bevege meg oppover mot toppen. Og det var heeeelt fantastisk, fjellet der er mektig og på vei opp spredde skyene seg litt og man fikk toppene rammet inn i et hull av tåka, samt tykt av et magisk tåkehav ned mot dalen jo lengre man kom opp. Anbefaler turen!
  38. Da ble det ny sovepose, Helsport Rago Superlight, plutselig så dukket det en opp på outlet siden til Helsport. Har lenge ønsket meg en sånn type sovepose, men synes prisen har vært for høy. Denne veier bar 0,78 kg så da sparer jeg nesten 400g i forhold til den andre soveposen jeg har brukt på de siste turene. (noen unnskyldning må jeg ha) Det var også med et kompresjonstrekk og ikke bare en pose å stappe soveposen nedi. Jeg må kunne tilpasse lengden da jeg har soveposen på tvers nederst i sekken.
  39. (beklager at vi blåser litt bort i tråden din @Egrab )
  40. Sporingsenheter har man ofte rikelig av. Gode verktøy til å bruke sporingen er det heller svakt med. Dere begynner i feil ende, som alle andre. Jeg har flere GPS'er, jeg har GPS klokke og jeg har en slik sporingssak som kan henge på en nøkkelring. Men Verktøy til å jobbe med sporene jeg har, enkelt overføre fra mobil, til web til enhet. Redigere ruter hvor jeg bruker deler av tidligere spor osv... I et program som fornuftig å bruke? Det mangler vi
  41. Nå er det litt under en uke til jeg tar turen opp på vidda igjen. Har ikke bestemt meg for noen rute enda, men tipper det blir inngang fra tinnhølen og så nedover mot Litlos. Blir 14 dager på tur med teltet. Mulig jeg velger ganske lik rute som for ett år siden, men da gikk jeg inn fra røldal.
  42. Da ble det bestillt et pakketilbud med Ally 16.5 DR + 2 Ally årer + pakksekk. Plastkanoen jeg har skal jeg donere til en organisasjon som driver med gratis utlån av fritidsutstyr.
  43. Hadde en liten sykkeltur til Kløsa, et lite vann i nærheten av Degernes i Østfold, og overnattet på en øy der. Oppsett: Komplett gummibåt i ryggsekk. Diverse campingutstyr i den ene veska. Mat og klær i den andre. Dunjakka kom godt med - det ble kjølig på morgenkvisten. Naturehike Taga1 på tur. Her har vi det "enorme skipet" som brakte meg ut på øya. Dette fungerte bedre enn jeg hadde ventet, og for min del, tror jeg at jeg kunne ha rodd noen kilometer uten større problemer. Litt svinsing og svansing blir det i vannet for det er ingenting som styrer farkosten, men det går. Billig moro for kun 300kr. Et krølltre.... ...og et kameltre Litt ut på mandags morgen bar det tilbake til sykkelen igjen men ikke uten litt utforsking i det pene været. Storkoste meg!
  44. To telt og en tarp blir gjerne lettere og mye mer fleksibel løsning om man ikke er helt avhengig av å ha hele gjengen inn i ett telt. Da kan du lage løsninger ala dette: Bilde direktelinket fra visningen hos Oslo Sportslager på denne siden: https://www.oslosportslager.no/produkt/hilleberg-tarp-ul-10-tarp-43796.aspx
  45. Det er kanskje viktigere å kjøpe seg et telt og komme seg på tur enn at hver minste lille detalj skal være gjennomtenkt? Hva som er optimalt for den enkelte varierer jo fra person til person, og det finner man egentlig bare ut ved erfaring. Erfaring er umulig å opparbeide seg mens man sitter inne og leser om vinklene på dørene i det "perfektet teltet". Trådstarter spør om to konkrete telt, ingen av dem er Keron. Så da kanskje "Har du vurdert Keron?" Hadde vært en grei åpning før man drar hele tråden i den retningen? Pris er faktisk en ganske avgjørende faktor for mange, og hvis man ikke har tenkt å sitte å vente på et tilbud eller vil kjøpe brukt så utgår kanskje et telt til over 10 000 kr, når de man snakker om i åpningstråden er telt man relativt ofte får til halve den prisen i outleten til Helsport. Pris er riktignok ikke nevnt som en faktor her, men det er jo faktisk ingen som svarer på spørsmålet trådstarter stiller Spitsbergen vs. Fjellheimen ...
  46. Bare ikke sett opp kuppel nær bilen i tunnel 😶
  47. Tja... Jeg tror det er litt ulikt hva man definerer som overfylt. Dersom man må ha 3 km til nærmeste telt så er nok Lofoten nå om dagen problematisk. Men om man går utenom de mest typiske stedene (Reinebringen, Kvalvika, Ryten, Unstad - Eggum, Hauklandsstranda, fjelltoppene Mannen, Glomtind, Tjeldbergtind for å nevne noen) og ellers beveger seg minst 15 min unna bilvei så tar det gjerne en time eller tre mellom hver gang du ser folk. Et par konkrete tips er Strømøyvatnet via Andopen på Flakstadøya, Smortvarden i Valberg, Trolldalen i Valberg (fine fiskevann), inn Olderfjorden på nordsida og videre til Botnvatnet og / eller andre vatn øst for Olderdalen (vel oppe der treffer dere neppe folk, på de andre turene må dere regne med å hilse på folk på stien innimellom). Ellers er fjellområdene mellom Kringlebotnvatn (Gammen) og Valbergsdalen på Vestvågøy relativt lite besøkt. Kommer bevisst med korte tips siden dere neppe blir så lenge i områder. Til andre friluftsfolk som er skeptiske til Lofoten om sommeren: Det er enormt mye folk langs veiene og på de mest kjente plassene men jeg har stort sett til gode å dele teltplass med andre, så lenge jeg går minste en halvtime fra veien. Det er utrolig vakkert her tross noe kronglete kjøring før du får tatt føttene i bruk. God tur!
  48. Det gleder meg virkelig at en så erfaren friluftsmann som @Espen Ørudfronter kvistbrenneren, og da tillater jeg meg nok en gang å skrive om dens fortreffeligheter. Og om noen skulle tenke at dette skal handle om meg og min konstruksjon tar de helt feil, men det jeg ønsker er å inspirere, nok en gang, hvilken ressurs en kvistbrenner er, som stort sett veier under 200 gram. Og ikke minst fronte hvilke ressurser som bare ligger der og venter på å bli brukt. Og de er gratis, og du sparer rygge for minst 2 kg, i form at en bråkete brenner og og et par liter drivstoff. Og for ordens skyld: Jeg vet at jeg har skrevet om dette emnet tidligere. KVISTBRENNERENS FORTREFFELIGHETER. Motforestillingene kan være mange. Hvordan finne ved på høyfjellet? Heller ikke jeg "fant" ved, før jeg begynte å tenke i andre baner. Det tar lang til å sanke! Ikke om du planlegger litt. Før du kommer til neste leirplass, ta frem en lite tau og sank. Og før du drar videre ta med litt i sekken. Men når regnet høljer ned? Tørr ved finnes uansett! Tørr ved i denne forbindelse er greiner og kvister. ellet trær, for den saks skyld, som har tørket på rot og som har mistet barken, hvert fall det meste. Jeg har kommet til lægere på Hardangervidda hvor det er kjørt inn tørrgran på vinteren og som ligger uten skydd på utsiden. Den er fremdeles knusktørr, det er bare å sage kløve - og tenne opp. Eller her hvor jeg har mitt hemmelige vedlager fra 2006. Tørr ved kjennetegnes best ved at den har en glinsende patina (hinne). Bruker denn som dubbingnål, så drømmer jeg litt også Om denne er litt fuktig kan du skrape litt i overflaten, og brekker du sakte får du fine opptenningsstrimler. Men å dra uten backup er uforsvarlig: - en gassbrenner og en liten gassboks er alltid med ! I min kvistbrenner har jeg boret et 8 mm hull i senter. Der plasserer jeg Trangias/Magasinets gassbrenner (med forvarmingsbøyle!) som opprinnelig er designet for stormkjøkknet. Om det ikke følger mutter med brenneren går det sikkert an å bestille en slik, for fingjengene er så spesille at selv en meget renomert maskinforretning ikke hadde slike. Men bare kjøp et par muttere med fingjenger og "tru" den på. Godset i brenneren er messing så det gikk fint. NB! Pass på å skru både på og av på et sted hvor du finner mutteren igjen om du mister den. Apropos gass. I løpet av 2014 - 2017, ca 35 døgn på Hardangervidda har jeg kun brukt gass en gang, men da var jeg så ille ute på siste turen at jeg hele natten vurderte på trykke på HELP knappen på SPOTen. - en billigere variant er Colaboksovnen, eller rødspritbrenneren til Trangia. Lett og lage av to colabokser . - eller den aller enkleste rødspritbrenneren - laget av en barberskumboks. Med denne eller colaboksovnen kan du koke en koppkaffe bare ved å sette kjelen direkte på ovnen. Og nå til slutt - hvert fall nesten til slutt - har jeg spart det beste! Toppen av nyetelse - hvert fall for meg er å ligge ved et bål i mørket og se drømmende inn i flammene. For nærmere et bål kommer du ikke!! Å gjøre opp bål på høyfjellet er ikke allid like lett, og ofte får du ikke plassert det der du vil. Og et bål setter merke i naturen. Ved å sette kvistbrennern på en flat stein kan du flytte den dit du vil, og hva er ved bedre enn å kjenne varmen fra et bål tine en frøsen kropp. Og om du ønsker å bruke kvistbrenneren i innerteltet så til gass, fyr opp utendørs, og når du har kontroll på flammen, ta med den flate steinen og ovnen inn. Imidlertid og NB, NB! Vær oppmerksom på kullos, særlig om du også koker. Og til slutt. Tenk om jeg noen gang fikk oppleve å se en mann bytte ut sitt kjære stormkjøkken: @Bjarne H.S. Og helt til slutt - jeg lover: Følger YR med argusøyne. Ennå er nordvesten den fremtredende vindretingen, men så snart den ikke lenger er den dominerende - drar jeg til mitt elskede- - - - - .
  49. Bare litt bilder og sånn for den som måtte lure. Og før noen kritiserer, det er mye ved dette teltet jeg skulle endret på, men det er nå dette jeg har. Teltet ferdig oppslått: Full luftemodus: Overgang duk - myggnett- gulv: Jeg har en easton karbonstang som holder teltet oppe. 54 gram og 120 cm lang (ca). Når jeg bruker den får jeg ca 20 cm klaring mellom gulv og telttak der hvor myggnettingen er, ca 30 cm der hvor bardunfestet på sideveggen er. Hadde jeg brukt gåstaver ville jeg ha satt høyden på ca 130-140 cm. Da ville gulvet også fått litt mer karmer på kanten. Det får jeg ikke til med karbonstangen min. Dette kunne gitt meg kanskje 5 - 10 cm mer klaring også. Jeg er 189 cm høy, og ligger ca fra bardunfestet til bardunfestet. Jeg bruker vanligvis å spenne opp bardunene for å ha litt mer klaring innvendig. Bredden på det smaleste innvendig er ca 1 meter. Teltet veier 729 gram på kjøkkenvekten min. Man trenger 6 plugger, men jeg bruker 8 for å få med bardunene også.
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+02:00
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.