Vinnerliste

Etter et par strålende overnattinger på vårparten i fjor så bestemte jeg meg - mer av dette. Det neste året skulle jeg sove ute én gang i måneden, og jeg skulle lage meg noe god mat samtidig. Formålet var å tvinge meg ut de månedene av året jeg ikke tidligere har overnattet i naturen. Og det klarte jeg. For en tidligere go'værs-telter så har det vært utrolig mye mestringsfølelse å hente fra netter med heftig regn, kraftige vindkast og mange minusgrader. Selv om bildene kan gi uttrykk for at det alltid var sol, så husk - bilder lyver. Stort sett dro jeg ut tidlig på ettermiddagen på hverdager og tilbake på jobb dagen etter. Tanken var å senke terskelen, gjøre det til en del av dagliglivet. Ikke se på det som noe tungvint å komme seg ut. For dere forum-folk så er vel det kanskje selvsagt allerede. Det er nesten først når jeg ser alle turene samlet som her, at det går opp for meg hvor mange fine opplevelser jeg har hatt det siste året. Og hvor mye god mat jeg har spist på tur. Og selv om prosjektet som ble etablert i fjor nå er fullført, så skal jeg fortsette å sove ute. Hver måned. Hele året. (grunnet sykdom, vinterferie og livet generelt kom jeg aldri ut i februar, men later som det ble 12 netter uansett) - Juni 2024 - Toast med nduja og gruyere Juli 2024 - Tagliatelle med chorizo og pinjekjerner August 2024 - Quesadillas med bønner, oliven, avokado og salsa September 2024 - Risotto med kantarell og parmesan Oktober 2024 - Lammeburger med yoghurtdressing November 2024 - Lapskaus med pinnekjøtt og vossakorv Desember 2024 - Landbrød med eggerøre og sprøstekt spekeskinke Januar 2025 - Shakshuka med posjerte egg og merguez Mars 2025 - Ravioli med oksekjake og gremolata April 2025 - Ceviche med villkveite og srirachamajones Mai 2025 - Kanelsnurr med drøye mengder smør og sukker

10 dager inn i turen nå (inkl. hviledag) og 265 km tilbakelagt. En god del på vei, men også en del i fjellene. Vi er "endelig" ute av Agder og inne i Telemark. Frem til første hviledag har jeg vært litt småskeptisk til å få til ~30 km hver dag i senere etapper med tanke på hvor vonde kropper og sinn blir etter en sånn etappe, men i går klarte vi jaggu 41 km (13 av de i fjellet) for å både spise noen kilometer av neste dag men også sikre oss bedre teltplass på en campingplass (det ble hytte uansett 😅). Føttene er selvfølgelig skikkelig møre, men egentlig ikke mer enn det en 30 km etappe har føltes som før turen. Jeg tror og håper kroppene faktisk har begynt tilvendingen. Målet er at 30 km skal føles "lett". Angående pakkingen er det lite jeg har følt at jeg ville gjort annerledes så langt. Sekken, Lundhags Padje Light 60 har vokst på meg. Spesielt mesh-løsningene er veldig praktiske for pakkingen. Likevel ligger min Kajka 65 fremdeles på Geilo om jeg ønsker å bytte den ut med noe bedre når vi kommer oss dit. Så lenge vekten holdes under 16-17 kg føles den ganske bra. Det er bare én etappe i nord som kommer til å overstige dette (oppe på 20 kg). Teltet, Abisko Lite 3 er vi fornøyde med når vi finner flat nok teltplass. Dette er ikke alltid lett, og de første dagene hadde vi noen grusomme teltplasser med dårlig pitch som gjorde at innerteltet bke veldig klaustrofobisk. Vi har et Abisko View 2 også liggende i backup om vi ønsker å bytte ut underveis på turen. Selv om det er et 2-mannstelt har det en mye bedre romfølelse for 2 personer, og man får hver sin inngang og fortelt. Kompromisset er litt høyere vekt og sannsynligvis ikke like motstandsdyktig i høy vind. Det siste er nok ikke så viktig/utslagsgivende.

Ble en liten overnattingstur på Kjerringøy, nord for Bodø, i favorittområdet Sjunkhatten nasjonalpark. Fikk testet ut packraft for første gang. Veldig moro!

Holder fremdeles på med Norge på Langs, og landet i går på Geilo for en hviledag. De siste tre dagene brukte vi over hele Hardangervidda, fra Skinnarbu til Geilo med noen litt grusomt lange dager på hhv. 36,9, 36,2 og 41,2 km! Vi hadde kortet ned noen dager tidligere i etappen for å la asfaltblemmer heles litt bedre og måtte dermed ta igjen litt i fjellet og heller spare eventuell hviledag til neste etappe på turen. Ruten gikk fra Skinnarbu til Nystaul for dermed å "bushe" (ingen sti) nordover til Listaul. Videre opp til det definitive platået fra Fantehaug-hytteområdet og derfra på sti helt til Langesjåporten før vi bushet rundt Austre Langesjåhovda og til vannene Grysle og Grotttrjørnan. Inne på sti og tidvis grusvei/traktorvei igjen gikk det helt til Kalhovd, Mårbu og fra Mårbu et større stykke bushing (ca 8-10 km) til Ulvelilægret. Det tar tid å bushe, men heldigvis hadde denne strekningen en god del åpne mosesletter, men vi måtte også tråkke oss igjennom x antall myrer. Hit drar jeg gjerne tilbake igjen med god tid. Stor villmarksfølelse! Fra Ulvelilægret hvor vi tok natten til Geilo innebar det bare et lite stykke bushing helt i starten før vi kom inn på DNT-sti ved Fagerskard. Derfra ble det motorvei-fart, med unntak av kratt-helvetet der stien er nedom dalen og litt over og langs elva Lågen. Liten rant om Kalhovd turisthytte: Vi gikk kun forbi selve hytta på den ene morgenen. Da var det noen som jobbet på hytta (bestyrer?), sikkert for klargjøring for sesongåpning - Men bikkja til den personen løp selvfølgelig helt fritt på tunet. Litt ironisk når DNT har stengt flere av hyttene frem til 10. juni i år på grunn av villreinkalving. Hunden var det selvfølgelig ikke kontroll på og den kom løpende helt til oss for å hilse før eier fikk ropt den inn. Det er også litt betenkelig at turisthytten er stengt, men at det er et massivt byggeprosjekt med gravmaskiner og lastebiler som holder på langs grusveien til demningen rett ved samtidig.

Nok en telttur med utgangspunkt i Maridalen. Pakket sekk etter jobb fredag, spiste middag og syklet hjemmefra sju. Framme etter litt under to timer. Hjemme igjen i går til dusj og sen lunsj. Gammel, naturlig skog er flott!

Jeg fortsetter prosjektet "på umerka sti i Østmarka". Målet er å oppdage nye spennende steder og lure teltplasser. Midt i et hav av blåbærlyng fant jeg en tørr fin øy. Langt unna trengselen rundt vannene denne godværs helgen.

Ny runde i Østmarka denne helgen. Jeg hadde veldig lyst å prøve det nykjøpte mesh-innerteltet til Unnaen. Temperatur under 10 og sur sønnavind gjorde at jeg vurderte vanlig innertelt, men jeg var altfor nysgjerrig. Umerket sti opp Deledalen og etterhvert umerkelig sti (jeg fant ingen..) inn til Musehogget er for spesielt interesserte. Jeg fikk i alle fall testet den nye sovekabinen. Heldigvis har Unna duk ned til bakken og det gjorde sitt til at det ikke ble for kjølig. Klokka 23 viste Yr 7, føles som 4. Med litt varmere vær tror jeg det blir helt sjef å ligge i Unnaen med åpen ytterdør og se landskapet og myggen utenfor.

Var nylig på hengekøyetur. Godt å rusle med fjellstøvler på beina, lett sekk og se våren på vei i fjellskogen. Trivelig å se fuglene i full aktivitet med sitt. Kaffeoppkok har man alltid tid til. Første overnattingstur med kløv for unghunden. Ca. 2,5-3 kg totalvekt på den. Det holder for nå. Og "gamlefar" fant veien oppi hengekøya.

Jeg vet ikke om dette kvalifiserer til "tur"? I kveld har vi i alle fall byttet ut soverommene med åpen himmel. De siste tre nettene har orrhanene laget spetakkel utenfor soveromsvinduet, og forhåpentligvis får vi oppleve det litt nærmere med å sove ute. Her holder de på i hagen utenfor det grå/blå huset i bakgrunnen. Den største jaget den minste over gårdsplassen. Ved "stabburet" hadde han fått nok, og røyk inn i den lille orrhanen. Klar for hva enn denne natten måtte bringe. Allerede er det flere heiloer nede på åkeren. Hadde vært ekstra bonus om denne karen dukket opp igjen. Denne skulle se etter noe godt i fuglemateren om kvelden 16. mai. . EDIT: For de som lurer på hvordan det gikk, fikk vi se to orrhaner! Leiken gikk ganske fort over, da den ene presterte å flakse seg opp på plena 5 meter unna der vi lå. Guttungen synes det var en kul opplevelse, mens minstejenta ikke skjønte helt greia. Omtrent som forventa.

Årets første tur til Lifjell og Øysteinnatten i går på 17. mai.

I dag så var jeg på Litltinden i Bodø, 717 m.o.h. Turen tok 3 timer i pent vær, lengde 7 km t/r i lett terreng. Dagens turmål med kort anmasj fra veg: God utsikt og langt ned utenfor kanten: Retning øst: Mot nordøst under. Bak til venstre er Strandåtinden, litt til høyre for midten er den hvite toppen Sjunkhatten. Begge to er kjent i klatremiljøet.

Ble ikke lange turen, men ble en tur mot Stygg(e)mann sørvest for Kongsberg. Ble litt sen avgang, så valgte å stoppe ved store kongstjern og telte der. Fikk testet ut det nye Reinsfjell pro 3 teltet og gått litt lenger med sekken, helt utrolig hvor mye en bra sekk har å si på turopplevelsen! Litt usikker på hva jeg gjorde feil, har ikke teltet på år og dag og erfaringen min fra tidligere er fra kneppetelt og lagstelt, men var noe fukt på soveposen etter natta selv om luftelukene var helt åpne. Jeg fant også ut at en helium 800 er litt for varm for +6 grader, så lå store deler av natta med halvåpen pose, men det var egentlig helt greit det og. Var halvbløtt oppover stiene og jeg var glad jeg tok støvlene som var litt høyere, da en av de hadde blitt helt søkkvåt etter en liten tur gjennom et vann pga ustabil «treplate». Alt i alt en fin tur, regnet litt klokka 4 på natta og det var meldt styrtregn på returen, men var bare litt overskyet med en del sol. Nå er det vask og tørking av utstyr som gjenstår.

Måtte dra hjem tidligere enn planlagt på grunn av en forkjølelse, men ble noen netter ute i nærområdene mine. For de flinke kløvhundene ble det noen avslappede øyeblikk i lyngen. Hvis noen lurer på hvordan det er å slå opp et Hilleberg Unna med teltstengene fra et Allak... Jeg eier begge teltene i samme farge, så før eller siden måtte det jo skje!

En tur til Tåkeheimen fra tirsdag 06 mai til Onsdag 07 mai Værmeldingen hadde vært så som så uka og dagene før tirsdagen, men det ble nydelig vær på tirsdagen, og hadde håpet på at det skulle bli bra nok til å ta seg en tur opp på Helgelandsbukken på onsdag, men våknet til snøfall og tåke, så da ble det heller retur til Holmvassdemningen i whiteout.. Nok en gang der man sikksakker seg ned i sneglefart fra tretten-null-to / 1259 høgda siden man hverken ser om det går opp eller ned eller bortover eller tilbake. 😣 Føret var bra tirsdagen med 8 minus som kaldeste underveis, mens onsdagen var det plussgrader og under 7-800 meter var nysnøen blitt veldig kram og nedenfor holmvassdemningen så var den blitt litt råtten her og der, så ble ett par saltoer (les: Svalestup med trynet først ned i snøen) når snøen gav etter i nedkjøringene 😂 Møtte en person, og så enda en til på avstand som også var på tur, begge på tirsdag i finværet, tilfeldighetene gjorde at vi kom opp samtidig på 1259 høgda som ei jente på randotur, kom fra hver sin side da hun hadde vært ute på Botntinden. Hun ble kanskje lettere skremt av to tullinger som kom vasene opp på toppen ullundertøy/ brynje netting på over og underkropp, men viste det ikke 😅 Uansett vær, bra tur, og med tredje året på rad med en skiovernattingstur i mai opp på Svartisen med Brorsan så kan det vel snart kalles tradisjon. På vei opp. Like overraskende digg å kjøre inn i første tunnelen der det er bart og påbegynnende grønt før man kjører inn, og hvitt og vinter når man kommer ut av tunnelen 😍 Bilen parkert og skiene på. ECF23294-C9AC-484E-80BA-C5C1ECF01FDF.mov Fulgte veien opp til holmvassdemningen Oppe på demningen Flotte forhold 🙌 Vi fulgte renna som går opp mot breen så og si fra demningen. Bretunga strekker seg litt nedover renna, men man må helt opp for man kommer 'på' breen. 1259 høgda kan skimtes Litt zooming hjelper på Hadde sett frem til snadder nedkjøringen her, men det får bli neste gang (når man ser noe 😶‍🌫️) Toppen av Middagstuva. Hun vi møtte på 1259 høgda hadde allerede vært oppe på middagstuva, og hadde nok akkurat kjørt ned da vi så sporene. Skjelåtinden stiger majestetisk opp i det fjerne. Helgelandsbukken likeså Og selvfølgelig tretten-null-to høgda 🥳 Skylaget dekket seg til etterhvert som vi nærmet oss Tåkeheimen og innhyllet helgelandsbukken i så måte. Ankomst Tåkeheimen ! Måtte grave litt før vi kom oss inn i hyttene (sikrigshytta har do) Lukene skalkes før avgang. Sporene våre var delvis snødd igjen, og knapt synlige flere strekk, men det gikk greit å følge de tilbake. Men lite å ta bilde av da vi to på tur stort sett bare så hverandre.. 🫥 Digg med skitur ass!

Blåsyna er et navn på Østmarka-kartet som jeg synes høres forlokkende ut. Det er et høydedrag som ligger litt øst for Sør-Elvåga og Eriksvannet. Det har en bratt vestvendt skråning. Her må det vel være gode teltplasser? Nakne svaberg, åpen lys furuskog og utsikt med blåne på blåne bakover? Tursekken pakkes med telt og pølser og jeg dra opp bekken som renner ned nord i Eriksvannet. Stien går raskt over til ingenting og jeg kommer inn i tett urskog. Det er bratt klyving oppover og uvanlig tett vegetasjon. Jeg drar med meg halve skauen med kvist og kvast hengende fast i hår, klær og ryggsekk. "Det bør jammen ligge en bra leirplass her oppe", tenker jeg og angrer et lite øyeblikk på at jeg ikke tok den fine odden ved Eriksvannet. Vel oppe ser det ikke uten videre særlig lovende ut. Tett fuktig skog. Utrolig nok dukker det opp et lite område med flatt berg akkurat ved toppen. Ikke tidenes beste leirplass akkurat, men terrenget jeg akkurat har beveget meg gjennom gjør at jeg slår til på denne. Og antydning til blåsyn kan også skimtes mellom trærne. Det er deilig å ligge med åpen teltdør og høre myggen summe på den andre siden av nettingdøren. Halvt i søvne tror jeg også at jeg kan høre ulven ule denne natta i Østmarka...

På 17. mai hadde vi storfint besøk av en mår, som var på tur til fuglematerne våre bak huset. Fikk en lang serie med bilder, men synes dette ble finest. Det er noe med den lave kveldssola som lyser opp overkroppen. Bildet er tatt halv ni på kvelden.

En uke i Split i anledning min datters bryllup, ga oss tid og mulighet for et par fine turer i den bynære parken Marjan. Fin avveksling fra trasking i bygater, og mange fine utsiktspunkt.

Kortreist tur, rett på baksiden av huset (østmarka): Dagen derpå, kaffe må til:

17. mai hælja er over, noen dager i Nordmarka med Norges flotteste 17. mai tog utenfor teltet.

To lange arbeidsdager i heia. Etter en tur over heia tilbake til Hunnedalen, var det en times kjøring før jeg kunne pakke ut etter turen – og ta en rolig kveld hjemme – trodde jeg. Det er ikke alltid planene holder. Noe kommer i mellom. Bestyrerinnen sto i døra og sa at Per hadde ring. Per er ansvarlig for fjellhyttene til STF, og er den jeg snakker med når det gjelder Blåfjellenden. Per er en grei kar, og siden jeg hadde spurt om han kunne ordne helikopter innover, så ordnet han det i en fart. Det ville bli transport innover neste dag – fredag 16. mai. For å kunne fly på fredagen, måtte ting være på plass – pakket i storsekker og stroppet, på torsdag. Onsdagskvelden, som jeg hadde tenkt å tilbringe i stolen med en bok, ble nesten for kort. Jeg måtte skaffe nytt aggregat, nye tørkehåndklær, ny mopp, og en del ting i tillegg. Jeg hadde også varer hjemme, som måtte pakkes å gjøres klar for transport. Det ble en time i godstolen før jeg stupte i seng, etter en lang dag. Torsdag morgen hentet jeg sengetøy på vaskeriet. Møtte Per på Turistforeningen og var ute og lastet opp lemmer på tilhenger, som andre skulle kjøre til Hunnedalen. Hvor jeg måtte være med å gjøre klar lass til dagen etter. For å kunne gjøre klar returlast på fredags morgen måtte jeg være på hytta torsdag. Av erfaring vet jeg at ting tar tid - dobbelt så lang tid som det ser ut som. Jeg regnet ikke med å være klar for å gå fra Hunnedalen før rundt fem på ettermiddagen. Klokka kvart på fem tråkket jeg i vei oppover bakken mot Oleskaret etter en omtrent full arbeidsdag. Det tar nesten to og en halv time inn til Blåfjellenden,hvor jeg også fikk gjort litt – etter å ha spist middag i åttetiden. Det ble en tidlig kveld. Morgenen ble like travel som dagen før. Siden det var tidsfrist for å få ut ting, måtte jeg få samlet alt som skulle legges i storsekker for transport. Sekken kom selvsagt ikke inn før med første lasset. Første post på programmet var likevel å få av sengetøyet på nesten femti senger. Slikt tar tid. Da siste lasset med ved kom inn hadde jeg returen klar. Omtrent som elektrikeren som hadde anlegget klar da det ble sagt «bli lys». Et under. Nå manglet det bare å få på sengetøy. Jeg klarte nesten halvparten av sengene, før jeg i tretiden var helt ferdig. Det ble halvannen time på benken før jeg var klar til å ta ut mot Hunnedalen i femtiden. Etter to og en halv time på beina, i flott vær med vind bakfra og sol i ansiktet, kunne jeg pakke bilen med det som var kommet ut, og kjøre hjemover. Det ble noen skikkelig lange dager. Jeg tenkte ikke en gang på styrketrening de dagene, armene var lange nok. Ellers var jeg i fin form. Det ble nok en tidlig kveld. Mange vil vel mene det er litt vel mye dugnad på to dager, men for min del syntes jeg det er kjekt å kunne bidra. Jeg fikk jo et ekstra opphold på Blåfjellenden ut av det. Og nytt aggregat på plass.

Snust lenge på Barents Outdoor sitt Snota 1 Ultralight telt, åpen dag og messetilbud så ble det jaggu med et telt hjem.. 3500kr syns jeg var OK deal.

Vi har en plass vi bruker mye i Porsanger. I stedet for å investere i noen svære gassdrevne myggmaskiner har vi heller oppmuntret de lokale myggmaskinene til å flytte inn som leieboere. Det har vært effektivt. Har jaktet på de med kamera noe i det siste også og endelig ble det et par greit skarpe bilder under pinsehelgen hvor vi også rakk å innføre et vennepar i hengekøyenes gleder ved å ha dem med på deres første hengekøyetur. Svarthvit fluesnapper. Jeg antar hunn da hannene pleier være litt mer markant sort i det mørke. På 1/25 og 600mm skal ikke verken fugl eller kamera bevege seg noe særlig før det blir ubrukelige bilder. Da går det gjerne i serieopptak med en eller annen tråd-/fjernutløser så man slipper å ta på kameraet. For "de sære" som er opptatt av detaljer:

Da har jeg kanskje endret preferanse på turpute. Jeg kommer kanskje til å fortsette med dunputen på fotturer, for den veier nesten ingenting og tar nesten ingen plass når jeg putter den ned i kompresjonstrekket med soveposen: Dog, i det siste, har jeg begynt å sove mer på siden, og ønsker av og til litt høyere pute. Jeg har derfor kombinert dunputen noen ganger med en liten Exped oppblåsbar pute, eller bretter puten dobbelt hvis jeg snur meg over på siden ila natten. Men det er også greit med en pute som ikke trenger noe justering/forming, eller flytter på seg, når man ligger med hendene nedi en innsnurpet sovepose. Jeg kjøpte derfor den billigste memoryfoam-puten på Jysk. Prisen er jo gitt bort til 85kr! https://jysk.no/soverom/puter/ergonomiske-puter/memoryskumkonturpute-30x47x9/7-vanse Denne måtte selvsagt moddes. Så jeg tok den ut av trekket, kappet av en del i bredden, og sydde inn trekket: Denne endte på bare 400 gram, og når jeg bretter den på midten, ruller sammen, og stapper den nedi kompresjonstrekket til soveposen tar den omtrent like mye plass som en stor appelsin Jeg kunne nok gjort definitivt gjort den enda mindre, og kuttet av de to øvre hjørnene som ikke er nødvendig, men jeg så ikke helt poenget med å spare 100 gram på kajakktur. Puten ble virkelig bra, og kombinert med Thermarest Neoloft har jeg sovet bedre enn noen gang i telt!! 👍😃 Det er mer slitsomt med dårligere hvile, enn å bære 400 gram ekstra, synes jeg

Vinterlek med grønlenderne.

De dagene jeg forbanner DNT opp og i mente for storpolitikken sentralt, så prøver jeg å huske på alle de flinke ildsjelene som legger ned tusenvis av dugnadstimer, slik du gjør. Takk for innstasen du gjør, som alle vi andre får nyte godt av. Og takk for en flott rapport, gode bilder og morsom lesing. (dette er ikke et forsøk på å starte en DNT diskusjon! Bare sette pris på innsats og engasjement) De neste som kommer på hytta får seg nok en god overraskelse.

Det ble tid til å koke litt kaffe i helgen.

Teleskop er i beste fall levelig; som regel rimelig dårlig. Du trenger ikke legge store pengesummer på stang før du har noe bedre enn alt teleskopisk

Ny tur til Skrimfjella, denne gang inn fra vest under sommerlige omgivelser for å se om ørreten er på hugget i kjente og ukjente vann.

Gikk fra Flateby - Streifinn i går. Fulgte grusvei og blåmerket sti til søndre Nordbysjøen. Gikk derfra over åsen til Grinderkollen (topptur!) og hadde mål om å finne det mest øde punktet i Enebakk kommune. Tror jeg var der:) https://www.kartverket.no/til-lands/fakta-om-norge/norges-mest-ode-steder-i-hver-kommune Køyet ved sørenden av Grinderen. Der var det to camp-plasser som så lite brukt ut senere tid. Ikke veldig gode plasser til telt men fin til køye. Så ikke et eneste menneske på de 14 km tur/retur. Enormt dramatisk natur og veldig lite spor av folk.

Min Nova, 14 mnd gammel liten kanindachs prøver telt for første gang tidligere i uken. Koste oss

På Tustna og i telt, 21 mai.

Sa da selv i kanskje litt tidlig fase av sommeren har jeg tatt meg ut på en tur med følgene: Ryggsekk Kawasaki "hardshell" (ikke helt denne modellen, men så godt som) Oppblåsbar madrass RAB Ultrasphere 4.5 (long, wide) Telt Cloud Up UL 1 Ultralight Backpacking Tent Sovepose Revelation Sleeping Quilt Slik så det ut; Og slik så det ut inne i teltet: Alt i alt tatt i betraktning at min erfaring med dette var nøyaktig null så konkluderte jeg at det var et taktisk nederlag men strategisk suksess. Erfaringer: - Billing "kinatelt" fungerte helt supert og det er lite å klage på annet enn at posen den oppbevares i må kunne strames ytterligere for å være enda mer kompakt. Så den kan jeg anbefale. - Oppblåsbar madrass får flest "stjerner" mtp at den pakkes ned til en størrelse ca tilsvarende en 0,5 liters ølboks. Dette er imponerende! Å ligge på den er derimot ikke fullt så imponerende for hvis man har øyne åpen føler jeg meg tilbake på en flyterigg. Oppblåsing gikk lett, justering av lufttrykk gikk lett, pakking gikk også ganske lett. - "sovepose" som er en "sleeping quilt" får en sterk 4-er siden ja den har mest "premium" dun og veier null komma niks men å pakke den tett er umulig og den av alle ting med på turen har størst behov for et borrelås-stropp system som kan holde den tettpakket og kompakt. Ellers så er opplegget med manglende glidelås hele veien ganske mongo, løsnigen ble å åle seg rundt for å lande "skjøten" mot madrassen, for ellers er det håpløst å holde den tett. Ellers gikk turen slik: 1) Ser på værmelingen som sier at det skal være ca 9-10 grader gjennom natten 2) Ankommer dalen mellom Breheimen og Veitastrond, temperaturen stemmer så langt, setter opp telt med innhold uten issues. 3) Opplever en sånn "kuldehelvete-dal" effekt av at dalen dypper ned til ca 1 grad (ref bilde nederst) over natten med noe is/rim diverse plasser fordi... en mer eller mindre lukket dal er en sånn kuldegrop, or so they say. 4) Jævla rypene klarer ikke holde nebbet sitt tett gjennom halve natten så jeg fryser her og der med den kaklingen i bakgrunnen. Haglen er ikke med så sånn går det videre til kl 0400 eller hva det var. 5) Våkner kledd for sommeren ute i praktisk talt sen vintervær, starter sykkelen for å få viften til å trippe på høy temperatur slik at varm radiatorluft redder mine eksremiteter fra kulden. 6) Pakking gikk greit, som sagt var målet her å ha med seg alt i en usannsynlig liten MC-ryggsekk og unngå kasser og hva ellers, dette gikk, med rom for forbering. Og bare for å poengtere noe her; Telt, sovepose, madrass, 3 x 0,5l flasker med div drikke, diverse smågodt for kvelden og frokosten, rent undertøy, kabler/ladere, ørepropper og div andre småting alt passet i denne lille ryggsekken under. Igjen beklager ingen bilde hvordan den så ferdigpakket ut, men den er MEGET liten og det er fortsatt "reserve" ubrukt i form av en glidelås som går hele veien rundt (mot ryggen) som kan åpnes og gi ca +5 liter mer intern volum. Dette var IKKE brukt. Og det er fortsatt potensiale for å pakke ting tettere. Så som jeg skrev - strategisk suksess. Halve moroen var egentlig å se om det gikk an å campe så ufattelig kompakt og likke det jeg anser som en stor skam - en motorsykkel overbelastet med all slags kasser.

Dere vet at man må ikke nødt å ha det jævlig i matveien når man er på tur? Det er lov å ta med seg litt luksus som gjør dagen 100x bedre 😂🙈

I put up a small video:

Måtte prøve begge to, Exped megamat ultra og Thermarest Neoloft🤩 Begge er utrolig god å ligge på, både størrelse, bredde og stoff, men exped er nok hakke bedre for min del. Neoloft sin horisontale rille design er ikke like komfortabel, da jeg føler rillene stikker i ryggen min. Kanskje jeg som er for «lett» for madrassen, da typen min ikke kjente de i det hele tatt. Sliter med ryggproblemer, derfor jeg tenkte å prøve ut disse. Muligens ryggproblemer som gjør at neoloften føles ukomfortabel per nå, da jeg ikke kan huske noe ubehag med neoair versjonen jeg vanligvis bruker. Må nok teste når ryggen bedrer seg, men tenkte å gi litt info til dere, da jeg vet flere vurderer disse. ☺️Anbefaler å prøve begge, da jeg trodde at jeg kom til å like neoloften best fordi alle sier den er så god, men personer er forskjellig si, og godt er det ☺️

Hva skjer hvis et Toaks spritbrennerkit og stormkjøkken fikk et barn? Kanskje noe ala dette? Har brukt standard vindskjerm ala Biltema etc, og to stk vanlige 2mm sykkeleiker i stål. Funker ganske bra

Min beste turkamerat, jaktlabrador 2 år. Hun elsker å trene lydighet, jakt, ettersøk og ikke minst finne ting i naturen, allt fra søppel til kadaver, som hun påpeker for meg. Hun er alltid glad, overveldende glad, og virker være svært fornøyd med livet i skog og fjell året rundt.

Jeg drar til Selje i dag, og skal padle hjem til Bergen. (Selvsagt snur vinden, og været. Så det blir motvind og mye regn…). Så jeg får testet underlaget i ca 8 sammenhengende netter. Da kommer i hvert fall dommen fra meg

Fått unnagjort en natt med mitt ute, og må si at jeg sov veldig godt på det! Ikke noe plager med lyd, og syns vekt/pakkstørrelses-"tollen" er vel verdt det for min del, mtp komforten. Turvenninne tok over madrassen på morgenen og nektet å bytte tilbake, så det er vel også et slags kvalitetsstempel. Forsøkte å dytte underlaget inn en Amok-køye, og det funket sånn passe, var utrolig tungvint å få på plass, måtte tømme for masse luft og stakk utenfor, så til det finnes langt bedre alternativer. Rullet litt mer rundt på det hjemme og sammenlignet det med Nortent Torv 7 og Exped Synmat 9(lw). Vil si at Neoloft gruser de på komfort, og stretch-stoffet er noe for seg selv, samt at tykkelsen virkelig får deg opp fra bakken. Anbefales! Under kan dere se noen bilder av størrelsesforskjellene, uten at jeg har vært supernøye på pakkinga. Torv 7 imponerer med hvor kompakt det er opp mot Synmat 9, iom at Torv faktisk er litt tykkere. Synmat er faktisk tyngst, og tynnest. .

Da ankom mitt nye liggeunderlag i posten, Nortent Torv 7. Som en glad guttunge blåste jeg det straks opp i stua. 8 pump med den medfølgende pumpe- og oppbevaringssekk. Kvaliteten kjennes god ut, litt lyd men overkommelig. Gleder meg til helgens tur.

Er du interessert i fiske, friluftsliv, teltliv, vannliv, korte turer til vanns, lengre turer til vanns både med og uten bæring, ja da kan jeg anbefale deg en packraft. Det er den kjekkeste og beste investeringen jeg har gjort innen mitt friluftsliv på mange år. Jeg har til nå 10 turer i år der packraften har vært transportmiddelet dit jeg ønsker å campe. Vil du se hvordan jeg bruker denne farkosten, ja så sjekker du bloggen min her.

Nå er vel ikke de publiserte rådene at man skal holde seg unna i midt/slutt juni, men å ta ekstra hensyn. Trafikken blir langt lavere når hyttene er stengt og vi nærmer oss snart slutten av perioden og. Men ja - man kan vel si at jo færre folk innenfor denne perioden jo bedre. Jeg tar det med meg.

Gratulerer med nye sko Hvis det hjelper argumentasjonen for terrengløpeskoene så har jeg i skrivende stund vært på tur i straks én måned og gått 752 km i kun terrengløpesko. Anklene har hverken falt av eller føttene slitt bort. Ville ikke valgt noe annet om jeg kunne for lang tur

Fikk endelig luftet kanoen igjen. Forrige helg var jeg, med en kjenning, på kanotur i området sør for Blefjell i Notodden kommune. Vi hadde det helt nydelig. For de av dere som gidder, så har jeg laget en liten sak om den turen. https://youtu.be/-bgpUGJBHxk?si=WP7A8E_KQ3Nc9TVf

Thanks for all the help here. Great forum!

Jeg skilte dette ut som et eget emne. Røverkjøpstråden er kun for å poste røverkjøp, og hver gang det postes noe der blir det trigget Pushvarsler og e-poster - så post kun Røverkjøp der.

Ny kniv, med stål I fra dekkspanser og ankerkjetting fra det tyske slagskipet Tirpitz.. Og skjefte av fossil mammut... Totalt unødvendig, men akk så deilig...

Hvis du har det mørke bildet i råformat så kan jeg kikke på det og se om mine støyfjerningstriks "redder det" for deg... Jeg har et par verktøy som håndterer verre utfordringer enn litt bildestøy vidu-video-2789171098178020.mp4

Siste tilskot er Floke, som no har blitt 6 mnd. Litt frå siste halvår

Det er omtrent ikke angrep i mai og juni. I mellom 1977 og 2016 var det 3 registrerte angrep de månedene i Sverige, derav 1 jeger med våpen. Det er ikke slik at det er jegere som sniker seg rundt i skogen i kamuflasjeklær til alle årets tider, som blir angrepet. Så om du er fisker eller jeger og bare sniker deg gjennom skogen så er sannsynligheten fortsatt ikke spesielt stor. De fleste angrepene skjer fra august til oktober i forbindelse med jakten. I nesten 4 av 5 tilfeller av bjørneangrep i samme årsperiode skjer angrepet i forbindelse med jakt med hund. Man sniker seg inn på en los, kanskje tror man også det er elg og så er man uforsiktig og kommer for nært før man forstår hva det loses på. Og da har man kommet for nært og overrasker bjørnen, det er jeg ikke uenig i. I nesten 3 av 4 bjørneangrep som involverte jegere ble det løsnet skudd før personen ble skadet. Hva som hadde blitt utfallet om ikke skudd hadde blitt løsnet, vet man selvfølgelig ikke. Av de angrepene som er registrert på ikke-jegere er et stort prosent antall i forbindelse med at man har overrasket bjørn i eller ved hi eller bjørn på et åtsel. Det er kjent at bjørnen er mer aggressiv i forkant av at den går i hi og i etterkant. Det er også mange av angrepene som skjer fra binne med unger. Jeg jaktet i mange år småvilt i områdene rundt Vilhelmina, som har veldig store bestander av bjørn. Jeg fikk dessverre aldri sett bjørn selv om jeg listet meg rundt i tette skogsområder fullt av beitespor og avføring etter bjørn. Jeg tok flere ganger ut dyr som kan ha vært bjørn. Den ene gangen vi kjøpte jaktkort hadde grunneieren hatt 2 bjørner på plenen kvelden i forveien. De vi snakket med var opptatt av en ting: Om vi først fikk nærkontakt med bjørn, så måtte vi for alt i verden ikke skyte på den. Den vil som regel alltid stikke. Men jeg er enig, lager man litt bråk så er det svært liten sannsynlighet for å komme i trøbbel. Men jeg er også personlig veldig komfortabel med å snike med rundt i Lierne på utkikk etter bjørn når jeg er på solo-turene mine