Vinnerliste

Et lite referat fra mine dager i Femundsmarka. Dag 1: Kaia Røoset – Skogtjønna. Dag 2: Skogtjønna – Grislehåen Dag 3: Grislehåen – Djuphåen Dag 4: Djuphåen – Kaia Røoset. Dag 5: Båt hjem 0930. Mandags morgen satte jeg kursen mot Jonasvollen. Hodet var fylt til randen av fisketips og sekken var pakket så lett som forsvarlig er, den var knappe 18 kg, en 55 L Bergans. En halvliter Pepsi Max var gjemt under passasjersetet. Min lille luksus til jeg kommer tilbake til bilen. Med en litt skral rygg, så vil jeg nødig bære på for mye unødvendig vekt. Ruten var også litt åpen, med tanke på nettopp det. Det var utrolig «stas» å se Fæmund II legge til kai, selv om jeg har mjøsutsikt og ser Skibladner hjemmefra daglig. Været var grått men fint. Jeg gikk om bord, la sekken på anvist plass for oss som skulle av ved Røa. I god covid19-ånd, så var billett forhåndsbestilt. Et lite «hav» av sekker, noen med flere fiskestenger og 130 liter store. Her var det folk som skulle være lenge på tur! Jeg satt foran i båten og bare dro inn inntrykkene fra den flotte naturen, orienterte meg litt og tittet på terrenget. Det var med vilje jeg valgte å gå på båten på Jonasvollen, da jeg ville ha en god båttur også som en del av turopplevelsen. Det var vel ca 10 personer som gikk av på Haugen og ca 15 som gikk av på Røa sammen med meg. Gikk av båten på Røa ca 1445. Mygghordene kom brått på i skogholtet mellom kaia og den første broen. Det kom en regnskur, så jeg stoppa for å ta på meg regnjakke. Jeg trodde jeg sto midt i myggstimen, men var like mye overalt. Planen min var å gå på sørsiden av Røa oppover. Jeg hadde ikke tenkt så mye over hvor jeg skulle «ta av» for å komme bort der, men regnet nok med at det var et veiskille før broen. Det stemte ikke helt. Ved broen gikk det ingen sti til høyre, men jeg så jo at det var ikke særlig langt bort til morenehaugen. Jeg gikk rett gjennom kratt og steinhauger og fant til slutt stien. Det var verdt slitet. Når jeg kom oppå moreneryggen på sørsiden og gikk østover hadde jeg en spektakulær utsikt ned til strykene. Det var tørr skogsbunn, god plass mellom furuene og fin sti. Det var lett å gå ned til elva og ta en kikk eller fiske. Her oppe var det en del vind og dermed nesten ikke mygg heller. Det går ikke bare en sti, men det går mange stier på kryss og tvers og ned mot elven. Likevel mistet jeg stien ved Vollhåen. Derfra måtte jeg manøvrere litt med kart og kompass for å finne enkleste vei til Svarttjønna og kloppene som går over myra sør for tjernet. Endelig kunne jeg gå ned til Nedre Roastens bredd, ved den hytta nederst der. Kjenne på vannet(varmt!) , ta en slurk og noen sjokoladebiter. Fortsatt et lite stykke igjen til kveldens planlagte leir ved Skogtjønna. Jeg skulle gå via Røvolltjønnan. Det var litt godt å komme litt oppå fjellet. Det ble lengre mellom furutrærne og kampesteinene ble større. Jeg var nå inne på rødstien til DNT og den var ganske lettgått. Ikke er det stor stigning opp til Røvolltjønnan heller. Sola skinte og vinden blåste idet jeg kom opp til det første tjernet. Nå skulle endelig fiskestangen frem. Prøvde lykken med kobberspinner i Røvolltjønnan og Abbortjønn. Bytta til sluk. Nei. Bytta farge på spinner. På sluk. Nei. Mark. Nei. Mulig det måtte bli en Real til kvelds. Jeg så et par andre turfølger ha leir der oppe. Her oppe må det ha vært ulevelig varmt for noen dager siden. Jeg er glad temperaturen nå er under 20 grader. Triveligere turtemperatur for meg det. Jeg la meg til på vestsiden av Skogtjønna, så et par andre leire på sørsiden. Fisket litt, men ikke noe napp. Var sliten og trøtt så la meg i teltet ganske tidlig. Dag 2: Skogtjønna til Grislehåen. Våknet med en veldig vond rygg. Da må etappen bli som den blir. Heldigvis er jeg alene på tur, så tempoet styrer jeg selv. Jeg bestemte meg også for å ikke ta hele hjemturen ned til Røa på en dag, men dele det inn i to dager, tilfelle ryggen ikke er helt på lag. Det var en nydelig morgen. Varmt men vind så myggen var ikke så plagsom. Fisket litt, fikk i meg frokost(ikke fisk), og kom meg avgårde. De to karene i teltet lengre bort hadde fisket hele dagen i går , og fått en fisk. Og de så skikkelig proffe ut også. Gikk forbi en gjeng voksne og barn som skulle slå leir på nordsiden av Skogtjønna. Veldig fint der også. Panoramautsikt opp mot Stor-Svuku. Jeg fisket litt i utoset på Skogtjønna, samt ved et navnløst tjern jeg passerte, men ikke noe. Det ble kaldere på ettermiddagen og noen smådrypp. Fulgte stien ned til de tre hyttene ved Roasten. Traff to gutter fra sørlandet med en veldig flott hund, ellers folketomt. Jeg var rimelig sliten når jeg kom til den lille «broen» over utoset til Grøtåa. Hvordan i alle dager skulle jeg komme meg over der. 3 glatte bjørkestokker og en slags slarkete streng å holde seg fast i. Vurderte å ta på meg crocs og vade. Over måtte jeg og halvveis på broa ville hodet snu, men jeg tvang meg selv over. Den er jo ikke veldig skummel, jeg var bare så sliten i kroppen. Jeg slo leir nedstrøms fra Oppsynsbua på en slags halvøy, mellom utoset Grøtåa og selve vassdraget. Fortsatt på sørsiden av elva. Oppsynsbua sto tom nå, og det var ikke et telt eller et menneske å se. Fikk opp teltet i den kraftige vinden. Frem med fiskeutstyret, etter noen kast bet en fryktelig gjedde på kroken. Jeg har aldri fått gjedde før, så funderte på hvordan dette skulle ende. For et sjukt kick å få den på land! Sykt sterk sak! Den dro ut og dro ut. Jeg dro den inn igjen. Den lå i sivet og summet seg, før den dro ut igjen med stor kraft. Løsnet bremsen masse, var redd alt skulle ryke. Den dro ut i sjuk fart. Jeg tenkte på hvordan i alle dager jeg skulle få denne i land. Jeg har aldri fått gjedde før, men visste den hadde skarpe tenner. Kan jeg ta ut kroken og hive gjedda uti igjen? Eller setter en ikke gjedder ut igjen? Det endte med at den måtte bøte med livet da den kom i land. Kroken var langt nedi halsen. Det ble en gjeddebit stekt i meierismør til kvelds. Gjedde er ikke min favorittmat, det er vel konklusjonen. Utrolig flott kjøtt, men smaken var jo ikke noe særlig. Jeg hadde ikke vekt eller målbånd, men brukte et kartet mitt på a4-ark som målbånd. Som gammel handelogkontor-blåruss vet jeg jo at et A4-ark er 29.7 cm langt.. Gjedden var noe lengre enn 2 ark, så ca en 70 cm lang. Dag 3: Våkna tidlig til sol, skyer og en iskald vind. Jeg visste temperaturen skulle synke utover i uka. Det er bare å kle seg. Det er heldigvis ikke mygg da! Jeg tok morrakaffen i teltet. Jeg har exped chair-kit til liggeunderlaget mitt og kan stramme det opp til en ryggstøtte. Utrolig behagelig for ryggen, og de grammene ekstra i sekken bærer jeg gladelig. Så jeg sitter og ser på vannet, på sola og bare lar tankene fly. Ladet fiskestangen med noen jeg antok var passende. Kastet ut i Grislehåen og fikk napp før kroken landet i vannet omtrent. En flott ørret!! Stor også. I hvert fall en kilo, eller rundt en kilo. Den ble renset og skjært opp i biter, saltet og lagt i rene ziplock poser. Denne fisken gir meg både lunch og middag i kveldingen. Utpå dagen så går jeg fra Grislehåen og langs sørsiden av Roasten-vannene. Jeg tenkte det kanskje skulle bli en litt kjedelig tur langs vannet, men jeg beveget meg litt opp i terrenget til tider, alt etter hvor det var fornuftig å gå. Det var HELT nydelig å gå der. Svippet oppom Vassviktjønna. Der var det et telt som sto, det skjønner jeg godt. Der var det utrolig fint. Fant til og med en topp med litt dekning, så jeg fikk gi livstegn hjem. Det er masse viker, leirplasser og hvite små strender langs de to store vannene. Når jeg var tilbake nederst i Nedre Roasten, så kom jeg inn på rødstien igjen. Traff et par damer på DNT-tur, de var ikke var veldig interessert i å prate. Jeg fulgte rødstien over elva, og gikk ned til Djuphåen og slo leir der. Været holdt seg stort sett bra, sol, mye vind fra nordvest. Små regn/yr byger. Traff noen gutter med massiv oppakking øverst på nordsiden av Røa. Lengre nede traff jeg faren til en av gutta og hunden hans. De hadde matpause. All ære til de som er på vei opp Røa, med kano, bikkjer, koner som ikke helt visste hva de sa ja til, samt massiv oppakning. For en jobb! Forhåpentligvis er det en gulrot i enden for kanofolket. Det kom en ung kar innom leiren min i Djuphåen. Han hadde vært ute i 8 dager, og vært helt inni Rogen til fots. Han var «litt sliten» sa han. Det ble ikke noe fisking i Djuphåen, da jeg fortsatt hadde masse ørret igjen, som ble kveldsmaten. Og den smakte fortsatt helt nydelig. Dag 4: Sov lenge, men har ligget vondt i natt. I en bitteliten nesten usynlig nedoverbakke. Likevel nok til at jeg sklei nedover hele natta. Det regnet en del den natten. Jeg var ute på do kl 05, da var det trolsk stemning med et lite tåkelag over vannet. Flotte naturopplevelser døgnet rundt! Våkna igjen 0830. Får godt sovehjerte på tur. Satt i teltåpningen med kaffen da det kom 6 personer i 3 kanoer padlende nedover styrkene. Tøffinger. Nå skulle jeg bare bruke dagen på å surre meg ned til båtkaia. Fiske og kose meg. Hadde allverdens med god tid. Fikk en knøttliten ørret nedenfor ett av de strykene i Røa, den fikk gå fri. En ordentlig regnskur på veien, blir litt glatt på de store steinene noe som senker marsjfarten betraktelig. I tillegg er det veldig mange stier som går samme vei. Tror det jeg vekslet mellom 3 stier på veien ned langs Røa. En sti helt nede ved vannet, men litt lengre opp, og rødstien som er merket på kart. Noen stier leder bare rett ned til vannet og ikke videre, så det ble mange turer ned sånne, for å snu og opp igjen. Jeg synes vegetasjonen på nordsiden var mye mer frodig enn på sørsiden også. Mer kratt og løvskog. Stien går generelt lengre unna elven også. Jeg likte nok best stien på sørsiden. På grunn av elver og alle vannene er denne delen av Femundsmarka, der det lett å navigere seg rundt, selv om den er relativt «flat». Så om jeg havnet uttafor sti, eller var litt forvirret en stund, så gikk jeg bare opp på nærmeste morenerygg, så finn jeg overblikket igjen. Av og til må en få litt overblikk også, for å finne letteste vei gjennom steinhavet. Kartet mitt printet jeg ut fra norgeskart.no, 1:25000. De småhaugene og moreneryggene var ikke lett å se på kartet, men de er vel ikke så høye at de gir utslag i en høydekurve heller kanskje. Litt fisking med både mark, sluk, spinner og sild langs med elva…men ingenting falt i smak hos ørreten. Til og med den flotte helblanke spinneren min greidde de å motstå. Da så. Har masse spekepølse igjen jeg, om det er slik det skal være. De fleste jeg har snakket med har ikke fått noe fisk som helst. Så den flotte ørreten jeg fikk skal jeg være evig takknemlig for. Den veier nå for øvrig 2 kg. Ikke 1 kg som i sta. Det er vel slik det skal være i fiskehistorier? Så var broen over Starrhåen(trenger virkelig litt vedlikehold) i sikte, og jeg var straks ved veis ende. Litt kjedelig å «kaste bort» et halvt døgn på å sove ved kaia var en tanke jeg hadde. Da jeg kom ned til de godt brukte leirplassene ved kaia kom jeg i prat med to trøndere, en eldre far og og en voksen sønn. De hadde tent bål og kaffen var på gang. Det var helt passe med vindpust og kveldssolen tittet frem. Og der ble jeg sittende. Det ble en utrolig koselig kveld med to flotte folk. Eldstemann delte villig vekk turhistorier, fiskehistorier og gode råd. Min neste fisketur ble planlagt inni hodet mitt…. Når jeg la meg i teltet den kvelden følte jeg meg som et rikere menneske. Det ble en vindfull natt med masse regn. Morgenen rant med et blikk stille Femunden, og solskinn. Det var melisdryss på fjellene på andre siden av vannet. Fra båten så jeg at også Stor-Svuku hadde fått et kraftig melisdryss godt nedover fjellsidene. Det var godt jeg måtte ha solbriller på og var alene på dekk. Det var vemodig å forlate Femundsmarka. For en perle. Jeg kommer tilbake neste år.

Jeg har vært på tur. Men full oppakning. Egentlig litt av en sensasjon, særlig fordi dette var den første etter mareritturen i fjor hvor det nærmest var et mirakel at jeg klarte å komme meg tilbake til Synken for egen maskin Men det som gjorde turen så vellykket tror jeg var måten jeg denne gang gikk på, i motsetning til i fjor. Da gikk jeg omtrent «til krampa tok meg», og ankom Holken som et slakt. Derfor bestemte jeg meg for følgende gangform: En gangform som forhåpentligvis kan inspirere andre som sliter med plager i beina. Egentlig ingen nyhet. I Speideren ble det kalt for Speidermarsj: Kombinere løp og gange. Mitt opplegg var å gå 120 skritt. Så full stopp i 20 sekunder, og så var det på ’n igjen. For lettvinthets skyld talte, eller kanskje det heter telte jeg til 60 hver gang jeg satte høyre foten i bakken. Fulgte selvsagt ikke opplegget helt slavisk, ingen vits og stoppe mitt i et myrhull med vann til midt på leggen. Men som prinsipp gjennomførte jeg opplegget og denne gang ankom jeg leirplassen i fin form. Og storkoste meg - hele tiden. To fine ørreter ble det også. Den ene på en E 12 og den andre på en klekker. Likevel, når dette er sagt må jeg tilføye at det var stor distanseforskjell på turen til Holken og nå til Fagervann. Men skal jeg gå durabelig langt i fremtiden kommer jeg nok til å slå opp teltet og ta en god og lang pause Men uansett om du skulle ta igjen en som mumler «58, 59 60», er det ingen grunn til å ringe 113. Ps. Opplegget med en pose til fiskestengene fungerte fint

Planla en tur fra fredag kveld til søndag. Sekk pakket med nok mat til 6 måltider (5x Real + 1 pose pasta carbonara). Hadde også med kakao til 5 kopper, en pose med chilinøtter (230 gram), brustabletter, litt sukkerfri drops og et par Rett-i-koppen. Smør var også med, til steking av planlagt fiskefangst. Første gang i akkurat dette området. Startet å gå 18:30 fredag kveld. Ingen stimerking, så gikk etter kart lagret i hodet. Gikk opp Ormsetdalen etter skogsvei, til jeg kom til en hytte. Fra der var det antydning til en sti som jeg fulgte et stykke. Var utrolig slitsomt med stekende sol. Når svetten renner så mye at man får det i øynene og det begynner å svi, er det egentlig litt for gæli for meg. Etter litt over 2 timer var jeg kommet frem til planlagt område (Storvasslifjellet). Slo camp ved et lite vann ved Ramnklopiken. Fisk i vannet? Kastet ut sluken, men det ble vanskelig å sveive inn. Enten blitt borte på vei opp, eller kanskje mistet det på forrige tur for et par uker siden. Greide ikke å sovne før ganske sent, og ende også opp med å sove veldig dårlig hele nattet. Men tidlig opp i 6-7-tiden, pakket sammen og fortsatte mot neste planlagte camp. Det ble svært mye opp og ned. En god del snø gjorde meg usikker på rutevalg. Ble en god del frem & tilbake for å finne annen vei å gå. Utsikt mot Sølømsfjellet. Er veldig pysete, tar ingen unødvendige sjanser når jeg er på tur alene i fjellet. Etter ca. 2,5 timer gange, ble det pause ved et vann. Kokte vann til en pose real. Dette ble dagens første og siste måltid på turen. Hadde med meg noen brustabletter denne gangen, og det var kjempegodt. Iskald vann er godt når man er tørst, men jeg blir veldig fort lei av bare vann. Jammen er det godt å få noe smak på vannet. Etter en laaaaang pause, hele 50 min, fortsatte jeg mot dagens mål. Neste topp som skulle nås, var Sølømsfjellet. Men det var ikke bare-bare å komme seg opp og frem. Mye snø og vann, og vann under snøen. Igjen, ble det hit og dit for å finne passende rute. Begynte å bli ganske sliten, var ikke mange meterne før jeg måtte ta korte pustepauser. Opp kom jeg. Fin utsikt, men ikke noe "wow"-følelse. Her mot Litlklakken & Storklakken. Kunne nå også se vannene jeg hadde tenkt å campe ved, fortsatt mye snø og is. Siden klokken var bare 12:00, innså jeg at det ville bli for lenge (& kjedelig) å campe til i morgen, spesielt uten mulighet for fiske. Bestemte meg for å prøve å komme meg ned og hjem. Var vanskelig å komme seg ned fra Sølømsfjellet. Ingen tydelig sti, og det virket som det var snø på alle gode plasser å gå ned. Her ble det igjen masse hit og dit, opp og ned. Nå kan det være at det var en fin og grei sti motsatt vei enn der jeg valgte å gå. Utsikt videre mot neste mål. Kom meg etter hvert ned til en T-merket sti som gikk ved siden av noen vann. Fulgte den forbi Storskardknausen. Der møtte jeg en jente som stoppet meg og spurte om sti til Sølømsfjellet. Moren hennes kom også bort. Forklarte at jeg hadde ikke sett noen sti, men at det var mye snø og jeg kunne ha oversett eventuell sti. Så jeg var ikke til noe hjelp. På dette tidspunktet var jeg veldig, veldig sliten. Vondt i ryggen, knær og føtter. Vurderte seriøst å slå camp. Men staheten gir seg ikke. Kom meg opp på Pikfjellet, som var siste topp, før nedturen kunne starte. Det gikk veldig tregt, men mange små, korte pauser, før jeg endelig var tilbake til parkeringsplassen. Manuelt plottet inn ca. hvor jeg gikk. Hvis jeg hadde GPS-sporing, ville det nok blitt mye sikk-sakk og ikke så rette linjer. Svart-strek: fredag kveld. Blå-strek: Første del på morgenen, før frokost. Rød- og gul strek: Etter frokost. Ikke SÅ lang eller vanskelig tur for noen i god form, men slitsomt for meg. 😊 Opprinnelig ville jeg innom flere topper, men det måtte jeg gi opp. Det forstod jeg første kvelden. Blir alltid overrasket over hvor kupert det egentlig er. Jeg mister matlysten når jeg er på fjelltur, og hadde med meg hjem så å si all maten i sekken. I tillegg masse i sekken som aldri ble brukt av klær og andre småting. Jeg har en tendens til å fylle opp sekken, vanskelig å la det være igjen noe tomrom. Det er begrenset med plass i en 47-liters sekk, men godt å vite at sekken holder til noen dager i fjellet. Ble mange bilder dette. Men ellers blir de bortgjemt i en mappe på datamaskinen, uten at noen andre ser de.

Etter å ha vært en lidenskapelig vandrer i årevis, og gjerne tok 4-5 mil på en dag gjennom en Oslo-mark, på jakt etter Kjentmannsposter og utsiktspunkter med matpakke og primus i sekken, har jeg omsider funnet gleden ved å overnatte. Har sovet på mange hytter i Oslo-markene (og et par andre marker), men i fjor begynte jeg å telte. Hadde mange fine turer der. Så i våres var det på tide skaffe seg køye. Og det har vært utelukkende helmaks. Både til overnatting og dagsturer med slækking. Har «hengt» meg ved Jonsvanna i Fjella ved Ørje. I «bakgården» min oppe ved Linderudseterhøgdene, Kroktjern innafor Bjørkelangen. Hadde 17-mai-helga med to netter i Østmarka, en pinse-natt ved Goliaten i Drammensmarka, og en natt ved Store Sandungen i Vestmarka. Men høydepunktet i min henge-karriere så langt er utvilsomt «Finnemarka på langs», fra Tyrifjorden til Hokksund, 13-19. juni. Jeg har de siste åra fått et «kjærlighetsforhold» til Drammensregionen, og drar ned dit en del ganger i året, både for å gå og sykle. Mye er utforsket, enda mer skal utforskes. Startet med tog til Drammen, buss til Vikersund, og taxi siste biten til Hanseløkkveien, så jeg kunne angripe Marka fra nord. Det var ganske hett og bra med sol, så jeg var forberedt på at det ville litt tyngre en vanlig. Like oppi lia, kom jeg i prat med en kar på en hytte, han ville nesten ikke a meg gå videre, kjempe hyggelig. Han insisterte på at jeg skulle ha med 1,5 l. Farris, så da ble det enda tyngre last. (hadde med en nok vann, siden jeg var usikker på hvor mye bekkevann som ville være tilgjengelig) Møtte på en sauflokk (gjør jo ofte det, særlig på Romeriksåsen), men denne gangen vil Dolly komme å hilse på. Det er ikke vanlig. Ungen stod bak, mens jeg fikk klappe henne litt. Koselig. Gikk opp til Aborttjern, og spiste matpakka ved en hytte som lå der. Gikk så veien videre, som ble til sti/skitrasé oppom Breiliflaka, og videre ned til Sandtjern/Sandvollen. Tok et bad der (nakenbad er DIGG).. planen var å henge seg ved De Pene Tjerna, men det var så nydelig ved Sandtjern, så da ble jeg der. Slækka i køya, en stund, før det ble et nytt bad, og så middag. Jeg pleier normalt sett å ha med utstyr for å lage middag fra scratch, men når jeg skulle være ute så lenge, ble det Real med någet attått. Gikk en runde rundt vannet som kveldskos, før det kom en liten skur. Koselig å ligge i køya, under tarp, høre torden, og se på regnet. Dag #2 Dagens mål var Jakobsstigene. Hadde jo opprinnelig tenkt å sove ved DPT, og ta stigene fra den siden, men nå gikk jeg heller mot Lårvika, og så via Lunnaas, og Bumlekollen. Kjapp titt ned på stigene, og tauet på andre siden, opp igjen til sekken, og stabba med ned til Vesle Nykjua. Nakenbad mens Realen stod og trakk, topp stemning, fra ikke den mest idylliske plassen, men det funka. Planen videre var et av vanna vest for Glittre, men jeg «feiga ut».. og slo camp ved Store Elgtjern. Så langt på turen, hadde jeg sett en sykelist på veien ved Nykjua, (att og fram) samme med en bil. Så jeg tenkte at å slå camp rett ved blåsstien, ikke ville by «problem». Herlig bad (i netto’n selvsagt, må jo det når det ikke er folk rundt). Mat og køyekos med Kindle og podcast. Har aldri vært borti et vann med mer vaking enn her. Jeg spiser ikke fisk, så den fikk svømme fritt 😊 Dag #3 Ganske åpen for rutevalg, men ville retning Snaukollen. På vei mot Svarvestolen, møtte jeg at hav av kuer. Og en som virket spesielt interessert i meg. Tenkte først at hun ville jage meg vekk fra ungene sine da hun kom rolig mot meg (jeg kan ikke mye om kuer) Jeg gikk rolig og lagde ikke noe styr, men hun fulgte etter…. i ca 1 km… da stoppet jeg opp, hun kom mot meg. Hun ville bare ha litt kos. Jeg er ikke vond å be, når dyr skal klappes. Kan ikke huske å klappa en ku før. Koselig. Gikk videre forbi Vindsjø og Damtjern. Endte opp ved Bergdamtjern. Rigga meg til, tok et bad (jepp 😊 ) og spiste lunsj. Vrengte så lokket på sekken, så det ble til en 10 l. sekk, tok med vann, og gikk opp til Snaukollen(e), og tok Vardeåsen på vei tilbake. Middag etter hvert, og en kveldsrunde rundt vannet, før jeg tok et kveldsbad. Køyekos med Kindle og podcast. Dag #4. Da var det kurs mot Hokksund. Gikk veien til enden, forbi Snaukollen, og bratt ned mot Midstua og videre mot Øytjern og Lauvtjern. Der ble det et bad (for å ikke lukte helt krise på toget), med shorts for engangs skyld, da en skoleklasse hadde avslutning rett ved. Ned til Hokksund, og en lunsj fra Rema, før toget tok meg hjem til Tigerstaden. Køye er topp. Finnemarka ruler. Terningkast 10. Vil du se bilder, kan du klikker her: https://drive.google.com/drive/folders/1t594-SEOvr4kFlEmbfreN-L8DNBq71ds?usp=sharing

Litt forsinket turrapport, men nå som regnet høljer ned på utsiden så passer det jo fint å skrible ned noen ord. La ut link til bildene på Instagram i "Hvor har du vært på tur i dag - 2020"-tråden tidligere, men tenkte det var bedre med en liten skriftlig rapport med fler og større bilder Planleggingen for turen startet vel 2-3 uker før avreise, tanken var å ha så lett sekk som mulig, så ble mye utstyr utover gulvet og to mulige sekker, en Fjällräven Kajka 85l og en Fjällräven Abisko Friluft 45l. Tanken var å ta med teltet, et Hilleberg Unna. Det ble først testet i den minste sekken, men da ble den så stappfull at jeg var redd sømmene i sekken skulle gå opp. Pakket så alt i den store sekken og da jeg fikk se at vekta viste litt over 20kg ble det bestemt å droppe både stor sekk og telt! Stor sekk veier 2kg mer enn den lille, + 2kg telt + Exped oppblåsbart liggeundelag = ca 5kg spart! Det ble liten sekk og hengekøye.. Det var mye fram og tilbake for å komme fram til et så enkelt svar... Endte opp med en totalvekt på 14,2kg til slutt. Det var inkl 2 stk Coca Cola bokser og en biff! Så var det tid for tur! Hadde ikke satt noe bestemt avreisedag, det var bare tilfeldig at det ble i pinsedagene. Har vært oppe i dette området før, ved Stolsvassodden og sandstranden der, og den gang kjørte jeg inn til Uvdalen, en jævlig grusvei der tilstanden er svært variabel fra fin til helt jævlig dårlig, jeg brukte 45 min å kjøre inn i snegletempo med lav bil (Grusveien er 16km). Så denne gangen bestemte jeg meg for å kjøre til hyttefeltet ved Sandtjønn, der er det stor parkeringsplass. Dette er også der man kan parkere om man skal gå til Havrefjell og Solhomfjell. For å komme inn dit må man betale bomavgift ute ved hovedveien. Her kan man betale med kort. Her kan man gå rødmerket sti til Gautefall, og det er den jeg skulle følge delvis over Solhomfjell og ned til Uvdalen i stedenfor å kjøre den lange grusveien. Noe jeg skulle andre på senere... Selv med god stigning i starten, så gikk turen ganske greit, ble nok reddet av lett sekk og mye turgåing i ukene før denne turen. Eneste ulempen var kanskje at det var helt blå himmel og steikende sol, 22 grader i skyggen. Ikke mitt favorittvær å gå tur i egentlig. Stiene er godt merket hele veien, ser ut som ruta har fått nye skilt hele veien. Veldig bra! Ruta gikk som nevt tidligere på merket løype, men rett før man begynner stigningen opp til Mjeltenatten dreide jeg mot Nord-Øst langs vannet (521moh) for å sette kursen mot Hellersvann. Herifra var det ingen sti som jeg kunne finne eller se, så ble straks litt mer kronglete å gå, men er igrunn litt slik jeg liker det, da må man ha litt mer fokus og se og planlegge litt mer hvor man går, og ikke bare følger blindt en sti. Etter 5 timer var jeg framme ved camp 1, da hadde jeg og utforsket hele halvøya jeg var på, for å finne potensielle plasser å være. Fant en fin åpen plass midt på halvøya. Det var flere steder der med bålplasser osv, men de var ikke så bra for hengekøye. Endelig var jeg framme der jeg hadde planlagt å dra tilbake til siden turen til Stolsvatn i 2016. Hengekøya ble hengt opp og campen gjort klar. Så da ble det tid for middag, fiske og avslapping - endelig kunne turen nytes! (Disse to bildene av campen er fra dag 2, da måtte tarpen opp pga sola!) Tid for middag! Hele tiden mens jeg lagde og spiste middag vaket det masse fisk i vannet rett foran meg, så det lovet bra! Det var ikke tvil hva jeg skulle etter middag for å si det slik... Måtte bare ta en liten hvil i hengekøya etter middagen, med en en kjølig coca cola...sykt digg etter en lang dag i varmen, og verdt den lille ekstra vekta i sekken. Litt selskap var og bra, men det ble faktisk mindre bruk av radioen enn jeg hadde satset på. Men kjekt å ha med, den veier jo ikke akkurat mye og tar ikke mye plass i sekken. Fiske i solnedgang, man kan ikke klage da, spesielt siden det var 99% mygg- og knottfritt Ble fangst, men det var ikke store fisken, denne på bildet ble veid til 195gr. Den andre jeg fikk var bittelitt større, men den sprellet ut i vannet før jeg fikk veid den. Fikk flere på kroken som løsnet før jeg fikk de inn.. Veldig fin fisk, både som pannefisk og utseendemessig. Skulle jeg spist fisken, så hadde jeg ikke trengt noe større enn dette, egentlig Litt varm kakao på kvelden. Pakket bare med meg Trangia Triangle og gassbrenneren denne gangen, det holdt i massevis, trenger igrunn ikke så mye mer på slike småturer. Og er jo en fordel at det tar mye mindre plass enn et fullt Trangia 27-serie kjøkken. Dag to ble brukt til å utforske området, fiske litt og ikke minst sove en del. Hadde så flaks at det var en gjøk(fuglen, ikke et annet menneske..) som bodde der jeg campet, så måtte ligge å høre på KO-KO hele natta uten stopp, da den satt i forskjellige trær bare 15-20 meter fra meg. Koselig med dyreliv sier de...vel Senere på morgenen hadde jeg dog en bedre opplevelse med dyrelivet. Mens jeg halvsov i køya hørte jeg plutselig kraftig og økende susing rett over vannet jeg lå ved. Jeg kikket kjapt opp og så en kongeørn i fritt stup ned mot en annen mindre fugl. Ganske heftig å se, spesielt i det ørna sprer vingene for å bremse. Den lille fuglen slapp unna med livet i behold.. Etterhvert måtte tarpen opp, som vist på bilder tidligere, pga sola. Vinden sto inn fra øst, så det samlet seg mye pollen i vannkanten ved camp, så flaks at jeg bare kunne gå noen få meter over på andre siden av halvøya for å hente vann. Planen var å overnatte 2 netter ved camp1, men vinden økte ganske kraftig utover ettermiddagen så jeg bestemte meg for å pakke sakene og gå halveis tilbake mot bilen og overnatte en annen plass, litt også så jeg fikk delt opp hjemturen i to etapper for å slippe å gå så langt når jeg skulle hjem. Siden turen ned til Hellersvann var ganske tung og kronglete valgte jeg nå å gå langs vannet og bort til der elven fra Stolsvatn renner ned i Hellersvann. Dette fungerte ganske så bra, opp fra Hellersvann gikk som en drøm å gå på flatt fjell, litt mer kronglete i selve elva, men gikk greit det også, her er det nok ikke så mange som har gått, bare noen kanopadlere som skal ned tenker jeg. Liten sandstrand før man kommer bort til elva: Utsikt fra elva og ned mot Hellersvann: Så var det dalen elva renner gjennom, jeg måtte holde meg på venstre side, for å komme på rett side av Stolsvatn. Langt å gå rundt om man går på høyre side og skal mot Uvdalen/Gjerstad. Men vil man til sandstranden på Stolsvatn, holder man til høyre. Her var det godt å ha skikkelige sko med godt støtte, og lange armer og bein, for her ble det litt klatring innimellom: Her ser man Stolsvatn helt bakerst i bildet: Her ble kameraet pakket ned i sekken, siden jeg måtte klatre og styre en hel del, så ble faktisk ikke tatt noen flere bilder på turen, desverre. Når jeg kom et stykke bort langs Stolsvatn, kom det nok et parti med flatt fjell som gikk oppover lia mot stien mot Uvdalen, så jeg valgte å bruke dette, fremfor å gå ute i lyng og skog. Fulgte så bare stien tilbake til Kvenntjønnane, som ligger der man går ned til Uvdalen. Og da kommer den delen hvor jeg angret kraftig på at jeg ikke kjørte bilen inn Uvdalen...for da hadde jeg bare trengt å gå 15 minutter til ned i dalen og kunne kjørt hjem, men istedenfor ble det en overnatting med masse mygg og en 2,5 timers lang, bratt og tung gåtur i solsteika, som var enda værre enn første dagen. Jeg er ingen fan av å bade så mye, men var så varmt denne dagen at ved vannet rett før jeg kom til bilen vurderte jeg å bare hive meg uti... Men alt i alt så var det utrolig deilig å ha kommet ut på denne turen, selv om jeg nok en gang går på en smell når det kommer til mat. Biffen første dagen var greit, men dagen etter skulle jeg ta en Real, men det gikk heller dårlig. Er så lei av Real nå at jeg brekker meg nesten bare av tanken..! Fikk heller ikke noe fisk på dag 2 ved Hellersvann før jeg fant ut at jeg skulle pakke sammen. Hadde litt godteri, en cola og kakao med masse sukker. Jeg kan leve lenge på sånt Ved Kvenntjønnane er det ikke fisk visstnok, sier folk jeg har snakket med. I ettertid er det jo litt gøy å presse seg litt, men må finne på noe lurt når det kommer til mat på tur.. For i lengda er det jo ikke bra! Kan ikke gjøre slik på lengere turer!! Siste dagen her ble igrunn reprise av siste dagen på Hardangervidda i fjor... Kan sterkt anbefale dette området mellom Gjerstad og Gautefall, utrolig flott her Fiskekort: https://www.inatur.no/fiske/5672a2c0e4b09d5eeb580f26/fiskekort-i-ase-vollestad-skogen Kart over ruta og camp 1 & 2: Fotoutstyr som var med: Kamera: Canon EOS M100 Optikk: Canon EF-M 15-45mm f3.5-6.3 IS STM / Canon EF-M 22mm f2.0 / Canon EF 50mm f1.8 med EF-M-adapter. Stativ: Gorillapod 1K

Gitt alle trådene om 3 sesongs utstyr, "til bruk i fjellet om sommeren", osv.. For nokre veker sidan hadde eg ein ordentlig fin og varm tur i Jotunheimen (blei skikkelig solbrent i nakken av alle ting). Under dagens (3.juni) forflytning over Haukeli var det 0,5 °C i lufta og tett snøvær. Folgefonna fekk forresten 35 cm nysnø i dag iflg jungeltelegrafen. (Bilde tatt mens me stod stille i kø) Innimellom funderer eg på om eg ber på for mykje og tungt i sekken mtp klær og solid telt. Men dager som i dag er ein god påminnelse om at sommer i fjellet kan være så mangt. Og vêret kan slå om fort ift det som er meldt på førehand.

Kom hjem i går etter fem netter i Trillemarka. God blanding av masse forskjellig vær og til tider helsikes mye knott, men veldig deilig å koble ordentlig ut etter en hektisk vår på jobb. En av tingene jeg liker med Trillemarka er at det ikke er mobildekning 😊 Denne gangen satset jeg på dagsturer fra camp i stedet for mye vandring med sekk. Parkerte ved Skodøl og gikk til Grunntjenn og satte opp første camp der. Ble hengekøye denne gangen da jeg synes det kan være litt utfordrende å finne gode teltplasser i Trillemarka. Ganskje kjølig og bra med vind da jeg kom, så jeg fikk kjørt meg litt da jeg skulle sette opp den ultralette tarpen 😁 Neste dag gikk jeg en dagstur til Søtelifjell og gikk innom Madonnaen. Dette var det eneste stedet jeg så noe særlig folk, utover dette møtte jeg folk tre ganger i løpet av turen. Søkte ly i en liten bu da det kom en skikkelig regnskur. Dag tre sov jeg lenge da jeg hadde vært mye våken og kald om natta. Etter langsom mårrakaffe og frokost pakket jeg sammen og gikk til Vindholvatnet. Stoppa på veien ved vannet som ligger rett ovenfor Vindholvatnet (noen som vet hva det heter? Bilde nedenfor. Står ikke navn på kartet mitt.. Veldig vakkert). Hadde lang lunsjpause der. Satte opp camp ved Vindholvatnet. Jeg tilbrakte ettermiddagen/kvelden i sola ved vannkanten og bare slappa av. Mye fisk som hoppa. Dagen etter skulle jeg egentlig gå til Middagsfjellet, men samme hvor mye jeg leita så fant jeg ikke stien (ser helt uproblematisk ut på kartet, så skjønner ikke hva som gikk feil...). Til slutt kom det veldig mye regn så jeg rusla tilbake til camp. Hadde også et par ekstreme knottangrep, ett oppe ved Åsanlanglitjenn og ett ved camp. Umulig å sitte ute og drikke kaffe eller spise. Dag 4 ble det tur opp på Sølandsfjellet. Mye moltebær. Dag fem pakka jeg sammen veldig tidlig for å unngå å bli angrepet av en million knott mens jeg pakka. Siden jeg var nede i Sigdal relativt tidlig, la jeg inn en tur opp Høgevarde da jeg ikke har vært der før. Visste ikke at det var reinsdyr der, så ble ganske forbauset da jeg kom over en liten høyde og så 25 av dem 😆 Og derfra gikk turen hjem - nå føler jeg endelig at ferien har begynt 😊 planlegger nå Hardangervidda.

Oppsynet i Femundsmarka er orientert. Det anmeldes!

Nær-nærtur i dag, vel kanskje ikke så mye tur å snakke om når man går rundt jordet hjemme, men sesongens første 3 km i lårhøyt gress for å forhåpentligvis holde rådyrkjea unna kniven på slåmaskina. Får vel ta en runde i morgen også.

Hei folkens! Jeg har nå hatt kanoen på vannet en ukes tid. Som dere vet strevde jeg veldig, men alt er glemt nå. Tenkte jeg skulle skrive en liten oppsummering av førsteinntrykket i tilfelle andre er interessert i samme type kano. Det står i beskrivelsen at denne passer perfekt for barnefamiliar, og jeg tror de skrev at det går fint med to voksne og to barn. Dette er mye mulig om barna er små, jeg har hatt to stykk barn på 11 år og synes da kanoen er passe full. Det blir trangt mellom årene. Jeg tror nok det ville gått med en passiv passasjer ekstra, men da blir det veldig intimt. Jeg er veldig fornøyd med kjøpet, og tror det er den perfekte kanoen for oss. Jeg har ikke hatt noen problemer med å kontrollere kanoen. Jeg synes den er veldig enkel å padle. Jeg har bare mistet kontroll ved et par anledninger hvor det har vært mye vind. Da har det vært fort gjort å gjenvinne kontroll. Kanoen går dit jeg vil den skal gå. Vi har vært ute i tett trafikk med mye båter og bølger, dette har ingen ting å si. På det verste gynger det litt ekstra godt, men det er bare artig. Jeg har også testet med hund i kanoen, og hun skulle angripe et tau som hang under en bro. Det ble et veldig spetakkel hvor hun hoppet opp pp skuldrene mine med labbene i det vi passerte. Kanoen gynget stabilt, fikk aldri følelsen av at vi kom til å velte. Setene blir brukt som ryggstøtte. Sitter mest på kne, eller på rumpe i bunn med ryggen mot setet. Det er godt å sette seg opp på de for å få bedre utsikt, men utover dette ser jeg liten nytte i setene. Gulvene er dekt med liggeunderlag og tepper. Hele familien er fornøyd med investeringen, og vi er ute på vannet hver eneste dag. Artig å oppdage nye badeplasser. Takk for alle gode tips! Her er en video fra dagens tur med litt munnspill mens vi flyter inn en stille sideelv

Gårdagens tur gikk i Lykkelandet mitt (området mellom Ålen og Stugudal). Seriøst hett, så dagens tur ble lagt til Kongens Gruver der det alltid blåser.

Vi er kjempefornøyde 🤩

Ble en fin fjelltur i midnattssol her forleden. Var på vei opp til Rundfjellet/Rundtinden (fra nord) på Austvågøya i Lofoten, men dristet meg ikke helt til toppen. Startet turen rundt midnatt, og begynte nedstigningen igjen ca kl 05.30. Turen er egentlig mye kortere, men med så mye fint å se på og filming underveis så har jeg for vane å bruke lang tid. 😄 Utsikt mot sør-øst og Steigen i bakgrunnen. Føler i blant at det å være topptur i Lofoten er som å stå i et norgeskart. Når det er klar sikt så kan man nesten se ned til Trøndelag.

Jeg utforsker fortsatt nærområdet i min nye hjemby, denne gang med en overnattingstur til Sildpollheia, nord-øst for Svolvær i Lofoten. Nå som snøen er smeltet er det plutselig uendelig med stier og områder som er tilgjengelig for vandring. Video fra turen (ca 12-minutter):

Gikk Kløvstien i dag. Gammel ferdselsåre mellom Romsdal og Sunnmøre, beliggende i samme fjellmassiv som Trollstigen, og delvis i samme trasé som denne veien. Lite trafikk. Knallvær.

Her er skjea jeg har brukt i mange, mange år. En enkel, supersolid klassisk skje som er god å ha i munnen. Det er ingen ting spesielt med den, men historien bak gjør at jeg har et spesielt forhold til den. Jeg var på en 8-10 dagers tur i grensetraktene i nord, og de siste to dagene ble jeg dårlig, fikk ganske høy feber og var ganske pjusk. Det var fortsatt et par dagsmarsjer til sivilasjonen, og i et nokså avsides dalføre satte jeg meg ned på en stein for å hvile. Da ser jeg noe som glitrer på bakken noen meter foran meg, jeg så at det var en liten bit metall. Jeg var sliten, men gikk likevel bort for en nærmere titt. Det var øverste delen av skaftet, det stakk så vidt opp av mosen, og det var solglimtet som gjorde at jeg fikk øye på den. Jeg grov den opp og tok den med, og siden har det vært den eneste skjea jeg har brukt på tur.

Liten overnattingstur i Østmarka.

Det ble en pang pang...

Kjapp dagstur inn i Børgefjell NP. Elvene er digre og vatnet likeså. Utrolige snømengder som skal ut! Lite folk å se - heten er jo påtrengende og ikke helt OK. Veldig veldig tørt i terrenget. Vi har vært så mye på tur her så rundt hver en sving har vi historier og minner fra fine turer til alle årstider. Havari for n'te gang på telefonen min - så derfor enda mer elendige bilder denne gangen

En kort tur i fjæra! Midnattssol og da er vinteren glemt. Tore

Uansett. Anmeldelse er levert! Hva det nå måtte koste turbloggeren...

Jeg tviler sterkt på at man hadde fått vernet området hvis ikke grunneier hadde fått beholde bruksrettigheter og det er _mange_ grunneiere på Hardangervidda (det er blant annet mange sameier, og disse er listet opp i verneforskriften for Hardangervidda nasjonalpark), så hvis man bare skulle vernet statens areal hadde nasjonalparken blitt vesentlig mindre. Det er jo slik at disse arealene var/er en viktig del av ressursgrunnlaget for gården, og eiendomsretten er vel ikke noe som ble bestemt av Høyfjellskommisjonen, det var vel primært et organ for å løse eiendoms-tvister mellom staten og private. Eiendomsretten er vel nedfelt i grunnloven og nei, det er faktisk ikke noen forskjell på om man eier hage eller om man eier noen tusen mål utmark .. vel, bortsett fra at det er litt vanskelig for hvermansen å påberobe seg allemannsrett i en hage da. Jeg skjønner ikke hvorfor det er noen urettferdighet involvert her, det er fullt mulig å kjøpe seg landbrukseiendom med utmarksrettigheter hvis man har den interessen. Man må selvfølgelig forholde seg til alle de andre morsomhetene som ligger i det å eie landbrukseiendom som bo- og driveplikt og slikt men aldeles ikke umulig. Hadde det vært helt klin umulig å bli grunneier så kunne jeg jo vært enig i at det hadde vært noe urettferdig.

Litt svak for papirkart, både til planlegging og med på turen 😃

Da er brenneren mottatt og testet. Må si det fungerte utrolig bra. Akkurat nå kan jeg egentlig ikke skjønne hva mer jeg kan trenge fra en kvistbrenner, men det kan jo dukke opp ting etterhvert Det ble en usedvanlig trivelig lunsj på hjemmekontoret i dag

Jeg burde jo aldri ha begynt å lese denne tråden. Nå har jeg også fått lyst på kvistbrenner.

Mye dugnad på meg i det siste. I går monterte vi plank og diverse. Den lokale grunnskolen testet plankene og det var godkjent. På slutten sv denne varme dagen fikk vi servert is! Og kald brus. Kona til han jeg jobber med er sprek og kom opp med det i varmen. Det er en første gang for alt, og dette var første gang jeg spiste is i fjellet.

Ble ingen tur i Romdalsfjella så da må man jo finne noen alternativer da ... i dag gikk turen til Tekslehogget i Flesberg og Bufjellnatten i Rollag.

Oslo Sportslager kjører salg, blant annet på NeoAir XTherm Max Regular til 1499, som jeg mener er ett skikkelig røverkjøp. Fantastisk liggeunderlag som, - tåler mye juling - har veldig høy R-verdi i forhold til vekt - Veldig lett liggeunderlag - kan brukes hele året https://www.oslosportslager.no/produkt/thermarest-neoair-xtherm-max-regular-rectangular-classic-liggeunderlag-63cm-28760.aspx

Takk! Ja, jeg kom over Erik Normark når jeg undersøkte lydkvalitet på turfilm, så det var han som inspirerte meg til å legge mer vekt på lydkvaliteten og ikke "hvile" på musikk hele tiden. Det han gjør er i en klasse for seg, så absolutt verdt å la seg inspirere av. Opprinnelig så var det faktisk NRK med sakte-tv og flotte naturprogrammer som har inspirert meg. Liker hvordan de har utfordret tankegangen om rask klipping. Husker spesielt en episode av Severin hvor det kom en cruisebåt inn i bildet, og de valgte å holde klippet helt til båten var passert. Kanskje en grei anledning til å dele video fra sist tur jeg var på. Fant en liten skjult perle her i Lofoten (deler gjerne på melding hvis noen fra Fjellforum er i området og ser etter en fin spot). Det er noe spesielt med de stedene hvor alt bare stemmer. Du har en hvit strand, flott utsikt, fine fjell, perfekt plass til tarp/telt og rennende vann like ved.

Svabergscamping på Kuvauen, Hvaler. Herlig sommervær og mye bading.

Bevares, jeg sier ikke at du tar feil og at jeg har rett Selv synes jeg matlaging på tur er trivelig og avslappende, men det er meg. Heldigvis er vi alle forskjellige.

Det er ikke lett å finne plass for seg selv langs Oslofjorden nå i sommervarmen, men den som leter.......

Sommeren har kommet til Trøndelag, og siden vi elegant hoppet over våren er det fortsatt mye snø i fjellet. Heldigvis er den fin og fast å gå på. Lørdagens tur gikk i de lavereliggende delene av Flensmarka, søndagens i området rett vest for Kjølifjellet.

Ikke rare turen, men drøye 9km på gruset sti Sjusjøvannet rundt. Litt snø hist og pist, men det er vel stort sett der løypemaskiner har pakket den. Fjellelva med utløp fra Kroksjøen gikk passe stor. Dette er nesten nede ved Sjusjøvannet. Myrene på Østsiden av vannet var ganske våte og alle har avrenning mot Sjusjøvannet. Her fra stien mot Rømåsen med Sjusjøen sentrum på andre siden av vannet. Fortsatt noen snøklatter på Mostfjellet 974moh. Og siden jeg var alene var alle enige om at turen var fin.

Det må man si, var litt av ett kjøtt i den abboren

Min ruslebror Asbjørn, hans hund Tyri, og jeg har vært på en medstrømsekspedisjon i Sølendalen. Videobevis her: Og to ferdige episoder av en nært forestående trilogi i fem deler her: https://www.hengut.no/2020/06/30/med-badering-i-solna-innledning/

Lørdagens mål var en lengre tur innom et par topper i Blåfjella - Skjækerfjella nasjonalpark. Første gang i dette området. Ved parkeringen var det en "bjønnskitkasse". Det var mer snø enn forventet, og da fristet det ikke å gå planlagt tur. Men ble i stede litt vandring uten noe mål. Fint området, så hit skal jeg nok ta turen senere en gang. Mye vann, så fiskestangen må trolig bli med.

En helt vanlig heiatur. Igjen var det været som avgjorde når ukas tur til Blåfjellenden skulle gå av stabel. Vi har hatt en virkelig fin og varm juni, men omsider slo været om, og det ble regn og vind. Tirsdag og onsdag så ut til å bli to gode dager for tur i heia. Nå var planene å bli over en dag – til torsdag. Da skulle det til gjengjeld bli mye regn. Det har jo blitt noen turer over «haugen» mot Blåfjellenden etter hvert, og ganske mange i dårlig vær. En ny tur ville være greit, men våt. Det er asfaltarbeid på veien. Nesten helt oppe mot Øvstabø ble det full stopp – mens det plasket ned. Det ble opphold da jeg holdt på å sale opp, og jeg fikk ikke en dråpe på meg. Uten stoppen hadde det blitt en våt opplevelse opp den første bakken. Jeg hadde planer om å «jobbe», som «tilsyn» er det alltid noe som kunne vært gjort. For eksempel å tømme doen..... Denne gangen var det noen gardiner som burde henges opp. De kom ned i forbindelse med at vinduene ble skiftet. Stuen i hytta virket «nakent» uten gardiner, og på soverommene er det solskinn omtrent hele natta, i hvert fall dagslys. Jeg hadde kjøpt inn nye stenger til å henge opp gardinene på. Uten å sjekke lengde. Det viste seg å ikke være spesielt lurt. Jeg mente de gamle muligens kunne bruks om de nye ikke passet. Det viste seg at opphenget var forskjellig, Voksenopplæring er dyrt. Med andre ord dro jeg på en del verktøy helt forgjeves, og den ekstra tunge sekken kunne ha vært mye lettere. Det tok tid å komme innover mot hytta denne gangen. Nå kan det henge sammen med at jeg jo blir eldre, men jeg skylder selvsagt på sekken – som var tyngre enn vanlig. Den andre treningsrunden etter koronastengningen av treningssenteret tidligere på dagen, hadde muligens også noe å si. Armen virket i hvert fall mye lengre enn normalt. Nå gjorde det ikke noe, om turen tok litt lengre tid. Det var en flott dag for en heia-tur. Litt vind bakfra, langt fra så høye temperaturer som tidligere, bare omtrent 14 grader. Noe som er omtrent perfekt. Det var fortsatt ganske mye vann i Fossebekken. Ikke så mye som tidligere. Mesteparten av snøen er antakelig tint, og mye av det som rant, var regn. Det hadde regnet ganske bra på veien oppover mot parkeringsplassen i Hunnedalen. Jeg kunne se folk oppe i bakken – røde jakker viser virkelig godt på avstand. Litt opp mot Ølbakken tok jeg igjen et følge med voksne og barn. Den minste jenta var 4 år. De spurte «hvor langt det var igjen. Jeg svarte at de var kommet 1/3 del innover. Jeg ble da spurt om det var en 1/3 del igjen. Og hadde litt problemer med å overbevise folkene om at de så avgjort ikke var komme halvveis engang. Nedover mot hytta lurte jeg på når denne gjengen ville komme fram. Jeg tenkte de ville være ved hytta i halv-ni tiden. Klokka var 21.30 da de sto på trammen. Noe må jeg ha fått med meg alle de årene jeg har gått her. Snøen, som lå i bra fenner forrige gang jeg gikk innover, er for det meste helt borte. Det ligger fortsatt et par fenner, men det er på plasser hvor det ofte ligger snø til ut i august. Det er egentlig sommer forhold på denne turen. Turen tilbake fra hytta, gikk som vanlig. Bakken opp er fortsatt tung. Det tar tid, svette og krefter å komme opp de bratteste kneikene. Bortover mot det høyeste punktet går litt lettere, og nedover mot Hunnedalen er det ofte mulig å gå forholdsvis fort. Siden det var flott vær og gode forhold, gikk turen greit, men heller ikke denne dagen var det rekordtempo. Nok en flott tur til Blåfjellenden. En helt grei og kjekk tur, nå er det bare å se fram til neste tur. Les hele artikkelen

Da har jeg hatt en testtur, der jeg blant annet fant ut at teltet tåler kraftig regn. Jeg fant også ut at det å sykle med bagasje var langt mindre slitsomt enn jeg trodde. Brukte en liten sekk denne gang, men vurderer å kutte ut den og skaffe en flaskeholder til (har 2 stk 0.6 liters flasker på ramma og en 0.8 liter på styret). Gikk greit å sykle med sekk, og det gir muligheten til en drikkepose jeg kan fylle opp ved behov, men ulempen er at jeg blir svett på ryggen. Ikke noe stort problem når det er 25 grader og sol, men jeg ser at det kan bli kaldt når jeg stopper på fjellet. Vurderer også å skifte ut sykkelskoene til en litt mykere variant jeg også kan gå i når jeg ikke sykler, da det er mye styr å binde på sko som ikke er sandaler. Bildene av sykkelen er tatt en mil eller to nord for Kongsberg, langs Numedalslågen. Teltet ble satt opp utenfor hytta til venner i Sigdal. Tenkte det var greit å starte under trygge forhold. Det var forresten ålreit å ligge i teltet og høre regnet slå.

Hadde planlagt å bruke hele lørdagen på en laaang tur i fjellet i Oppdal. Fin utsikt, men tok ikke lang tid før jeg begynte å miste motivasjonen. Kom meg opp på en liten "høyde" og satte meg ned i noen minutter, ganske forbanna og irritert. Så en høyere topp litt lengre bort. Tvang meg selv til å gå videre, og etter ca. 45 min var jeg på Storgruvpiken. Tok 5 minutters pause, før jeg gikk så rett ned som mulig, til nærmeste hytte/vei, og tilbake til bilen. Turen ble ca. 7 km lang, ikke så gæli i stekende sol og med manglende motivasjon. På vei hjem kjørte jeg innom Håen i Melhus for litt padling og bading.

Gjorde akkurat det samme! Men der la jeg to øl og en smirnoff ice. Så hadde jeg kald drikke om morgenen til å reparere med 😁 Det var min første opplevelse med «kuldegrop».

Det ble topptur til Sølen på fredag, og det var ikke måte på hvor heldig jeg var med været. Sol fra skyfri himmel hele dagen, 30 varmegrader og tilnærmet vindstille, til og med på toppen. Fantastisk.

En kort fisketur. Sol og fisk er god terapi. Tore

Fjellmenn lurt av tett skodde. Slit. Hetebølge. Grov fjellrøye fanget på utrolig vis. Noen av nøkkelordene for denne skildringen fra Kvænangen.

Sot? På kaffekjelen pleier jeg begynne å fjerne når det kan taes med ostehøvlen...

Jeg holder meg som så mange til Trangia. Stekepannen har belegg båler 18 cm i diameter , og så pass må den være. har også den minste kaffekjelen - ca 2 - 3 kopper. Diameter 11 cm. l Men, en ting er å finne det som er best for deg, like viktig er behandlingen av utstyret. Som flere her nevner har de hatt utstyret i mange år. Det har jeg også, og for å beskyttet det gjør jeg som vist på bildet. Klipper til av gamle isbokser og tilpasser rundinger som plasseres i bunnen av stekepanne og kaserolle (En eller to ss?) Dermed slites ikke begegget av. I tillegg er de fine som vifter når bålet trenger et oppsving. Ellers bruker jeg kun stekespader jeg har laget av einer, og kniv skje og gaffel er av plast. Kjekt å ha for ofte spiser jeg rett fra kasserolle eller stekepanne Et minne fra vår første bokhylle, 3 mm finer, er en god skjærefjøl. Lokk til stekepanne og kasserolle lager jeg av aluminiumsbakker som jeg samler på fra selskapsmat eller kjøper f eks hos Staples eller office 24. Egentlig er visst det meste jeg skriver off topic, men det som hjertet er fylt av flyter "pennen" over med

Ok. Jeg ville heller dratt lengre inn i villmarken, padlet norge på langs, eller noe sånt. Hvis/når jeg får mulighet. Vi er forskjellige, og liker forskjellige turer. Og bra er det...

Gammel tråd, men likevel: Tester ut dette teltet med og uten innertelt før tur. Det eneste jeg kan se litt negativt med slike telt er døråpningen i forhold til regn. Tarp er selvsagt en mulighet, men den kommer da i tillegg til teltet i sekken. Men uansett har jeg med meg en lett regnponcho, så jeg ville finne ut om denne kunne brukes som en slags "baldakin" over døråpningen. Hetta over toppen, og bardunert i begge ender. På nye versjoner finnes det et borrelåsfeste for regntak (ekstrautstyr), men det koster jo en tusenlapp ekstra. Slik ser det ut her i hagen:

Likevel blir man gjentatte ganger overrasket over hvor godt innerteltet holder på varme og følelsen av kald luft som strømmer inn når man åpner mot forteltet/ute. Både vinterstid og sommerstid.

Må bare dele noen bilder fra dagens sykkeltur. Ble nesten 8 mil i fantastisk sommervær og nydelig landskap idag. Noe av det beste landskapet kommunen har å by på. (Bortsett fra fjellene såklart)