Leaderboard


Popular Content

Showing most liked content since 28. feb. 2017 in all areas

  1. 34 likes
    Etter flere slitsomme dager på jobb hvor man virkelig kjenner på den kaotiske hverdagen av moderne tid melder behovet seg for å forlate det en for et øyeblikk, nyte livet slik man er skapt å gjøre det. Har en to dagers fri før arbeidshelg og det tar ikke lang tid før planen er spikret, det blir isfisketur på yttersida (Ringvassøya). Pulk og sekk blir nøye pakket, gleder meg stort til å prøve ut nytt utstyr som er handlet inn (Heatpal spritbrenner, Mammut King Size Pump Mat og ny sovespose). Været er upåklagelig, blå himmel og sol, idyllen er komplett når jeg ruller i stasjonsvogna utover øyriket. Endelig, jeg glir innover dalen med oppakkningen min mens Leo (en lykkelig eng.setter på litt over året) trekker ivrig i båndet. Det er tjukt av ryper så fokuset til bikkja er så som så i fht retningen jeg prøver å holde. Lyden av skiene og pulken som glir over snøen er magisk, det er lykke og idyll der jeg gliser fra øre til øre mens jeg speider utover et vakkert landskap. Så skjer det som ikke skal skje, en kort lyd av et feste ryker og all motstand fra pulken forsvinner. Jeg oppdager til min fortvilelse at festet mellom draget og hoftebeltet er ødelagt og kjenner øyeblikkelig et snev av irritasjon bygger seg opp, men kaster dette til side og lager en provisorisk løsning hvor jeg fester draget til sekken og tenker at dette er bare en liten utfordring som krever en praktisk løsning. Tråkker videre innover med litt mer motstand pga innfestningen av pulken, men det er overkommelig. Så er lyden der igjen, hullene på draget er så skarpe at de skjærer av tauet jeg fester med. Irritasjonen bygger seg opp, verken sol, blå himmel eller storslått natur kan gjøre noe med dette. Tanken på å snu slår meg, men jeg har bestemt meg for å dra på tur og på tur skal jeg da faen også. I ren irritasjon trekker jeg pulken for hånd etter meg, ski blir byttet ut med truger og jeg fortsetter innover. Det er blytungt og jeg får meg en skikkelig formsjekk, gjennomsvettet og med blodsmak i kjeften setter jeg camp litt tidligere enn planlagt. Jeg har i bakhodet at jeg må dra pulken for hånd tilbake også og gidder ikke dra nedover skogen til det opprinnelige målet for turen, men finner meg en fin plass som duger. Teltet kommer opp og utstyret inn før jeg tar isboret fatt og drar på isen, fisker litt uten noe lykke før jeg setter ut tre pilker og stikker til teltet. Det er på tur til å bli mørkt ute og magen forteller meg at det er påtide med påfyll snart, inne i teltet er det fin temp og jeg konstaterer at min nye Heatpal fungerer glimrende. Det er nok under ti blå ute nå, men med reinskinn i bunn og Mammut liggunderlaget oppå har jeg det ordentlig komfortabelt. Livet smiler og idyllen er tilbake, det er vindstille ute, stjernehimmel og nordlys som danser elegant innover dalen. Etter en kopp kaffe og litt avslapping i teltet stikker jeg nesa ut i kulda for å hente vann til matlaging og til morgendagen, Leo springer ivrig rundt omkring i mørket under stjenehimmelen. Livet er perfekt tenker jeg mens jeg fyller vann og trekker inn den kalde fjelluften som stikker i nesen. På tur tilbake til teltet roper jeg på bikkja men uten at noen hund dukker opp, jeg plystrer og roper flere ganger uten reultat. Dette er unormalt for en ellers så kontaktsøkende unghund, selv med en jaktiver over gjennomsnittet kommer han alltid inn på innkalling. Irritert over at middag blir utsatt får jeg på meg hodelykt og truger og vandrer i sporende til bikkja innover fjellet mens jeg kaller han inn. Etter en god halvtime roping og leting dukker det opp noe som ligner en hund men minner mest om en levende isklump. Bikkja har vært ute i vann! Han har blitt gjennomvåt og dressen er blitt et kompakt lag av is som dekker hele hunden. I redsel og frustrasjon roper jeg ut i den klare kvelden; HVA I HÆLVETE!! Bikkja er seriøst nedkjølt og det bærer i hu og hast tilbake til teltet, dressen må skjæres av hunden som rister og peser. Kommer oss inn i teltet og får av meg selv klærne, legger bikkje oppå meg selv inni min sovepose for å varme han opp. Det er som å ha en stor istapp oppå seg som rister, både Heatpal og Omnifuel går for fullt og det er sikkert 30 grader i teltet men føles som minus ti. Frustrert og forbannet på bikkje ligger jeg der og forbanner hele verden, vi er nå begge kalde og våte, soveposen min er våt og jeg er svært lite fornøyd med livet, Etter en stund har bikkja fått varmen og det er mer klamt i soveposen enn vått og kaldt, får på meg selv tørre ullklær og baller bikkja inn i varmetrekket sitt, en barnesovepose (som jeg heldigvis hadde tatt med om det skulle bli "bikkjekaldt" for kjøtern) og jakken min før jeg legger han på reinskinnet som ligger parallet med toppen av mitt. Til nå har det som kan gå galt gått galt, jeg åpner en øl som en liten trøst mens jeg koker vann til kaffe og mat, i dette øyblikket innser jeg at jeg faktisk like fort kunne blitt fri for hund, det kunne altså vært verre. Jeg legger meg på posen som er åpnet for å tørke så godt som mulig, finner frem boken min og leser litt mens vannet koker opp. Humøret stiger raskt ettersom varmen kommer tilbake og ølen blir tom, bikkja ligger ved min side og sover tungt, rypesteggen kjefter omkring ute i den klare vinterkvelden og livet er plutselig ikke så verst lengre. Maten smaker fortreffelig mens den skylles ned med en kald Bayer som heller ikke smaker fælt. Så glider jeg igjen posen mett og god, ligger på rygg og leser en tid før jeg slår av lyset og sovner så fort og tungt som en sliten kropp kan. Natta er svinkald utenfor, noe jeg finner ut når jeg våkner midt i natta og kjenner at noe øl må forlate kroppen. Det er sikkert mellom femten og tjue blå ute og på dette tidspunktet også i teltet, Leo åpner så vidt på et øye idet jeg karrer meg ut av teltet. Alt er plutselig magisk, stjeneklart, vindstille og et vanvittig nordlys som danser på himmelen over teltet mitt som står der som en svak glødepære av lykten som lyser på innsiden. Jeg er rask inni teltet igjen og faller like fort i dyp søvn igjen og våkner ikke igjen før nullsekshundre, denne gang av ei bikkje som ligger og rister ved siden av meg. Det første som slår meg når jeg åpner et øye å oppdager hunden som rister som et aspeløv er at han fryser fælt, men så hører jeg lyden av ryper springer i snøen før steggen setter i med sin fulle stemmeprakt. Den er rett utenfor teltveggen og dette vet Leo, han rister av jaktlyst og idet jeg kommanderer han til å legge seg ned hører jeg hvordan flere ryper tar til vingene. Dette er en fantastisk start på dagen, en opplevelse som får smilet til bre seg fra øre til øre på et morgenfjæs. Kaffen blir satt på kok, det mekkes egg og bacon til frokost (Leo får to stekte egg til sin store overraskelse) og livet smiler igjen. Jeg nyter starten på dagen i langdrag, spiser godt, drikker kaffe og bruker god tid i posen mens jeg fortsetter og lese i boken min. Turen blir avsluttet en dag tidligere en planlagt da engelsk setter i dyp snø ikke er særlig gøy uten heldekke på. Men vi fisker litt til uten hell, mistet en som hadde bitt på løpet av natten da hullet var frosset nedover (enda jeg hadde dekket det godt med snø) og ikke fikk den opp. På turen hjemover ser jeg sporene fra kvelden i forveien hvor Leo hadde løpt ut fra skogen og krysset isen, hvorpå han har løpt rett ut i ei råk. Antar han har jaget fugl og ikke tenkt annet før han havnet i vannet. Har hørt flere historier om unghunder som har druknet, falt utenfor fjellskrenter o.l i det ville jaget etter fugl. Det slår meg på nytt, det kunne ha blitt så mye verre resultat en det faktisk ble. Med dette drar jeg hjem i godt humør, selv om turen hjemover blir blytung da jeg må trekke pulken for hånd hele veien, men trøster meg med at det kan alltids bli verre Vel hjemme i sofaen sitter jeg og ler litt over hvordan turen utartet seg, men er takknemlig for opplevelsen og de nye erfaringer jeg har fått. Utstyret holdt mål selv om det ble mer styr enn planlagt, men på et magisk vis har man fått mer energi og klar for jobb helg i rus og psykiatri tjenesten. Livet i naturen er fantastisk, og enn så gale ting går er det bare å smile av det, for det kan alltids bli verre Ha en flott helg!!
  2. 30 likes
    I helgen overkom jeg dørstokkmila og fikk min første vintertur på 8 år. Sist bestod turen av -30 grader, forsvarets kneppduk brettet rundt et reisverk til en lavvo, og ved som ikke brant. Sommersoveposen fra ungdomskolen og en jervenduken thermo var også med, det ble tur, men ingen suksess. Attpåtil starta ikke bilen vi for anledningen hadde lånt, så da stod vi der når vi egentlig hadde lyst å være hjemme for lenge siden... Denne gangen vel og merke, var både utstyret på plass, og det var meldt et fantastisk vær. Turen tok utgangspunkt i svenskegrensa her ved Narvik, derfra gikk jeg 3,5 km før jeg satte opp teltleir. Hovedmålet med turen denne gang var å teste utstyr, lære mest mulig og samtidig få litt oppfriskning i teltlivet vinterstid. Siden sist har jeg både fått meg nye ski med feller, kjøpt parispulk, fått nytt telt, sovepose, primus og blitt en arm fattigere. Jeg syns jeg lærte mye av turen selv om den antakelig er en av de aller korteste jeg noen sinne har tatt med teltovernatting. Til neste gang har jeg funnet ut at jeg skal ha teltpose så teltet går raskere å få opp i tilfelle mye vind eller på andre måter dårlig vær. Fant og ut at jeg burde være mer nøye med valget av sted til teltet slik at jeg får gravd en dypere kuldegrop. Teltplugg-messig var jeg mye mer fornøyd med brøytestikkene enn aluminiumspluggene, alupluggene frøs fast (klart de vil takle mer uvær) men i de aller fleste tilfeller vil jeg nok bruke brøytestikkene dersom jeg ikke forventer ekstremt dårlig vær. Brøytestikkene er ikke så kalde å håndtere, er mye lettere å få opp, samt å få øye på. Jeg var og svært fornøyd med Black Diamond Orbit teltlykta jeg fikk før turen. Når det kommer til skiene og fellene så syns jeg fellene bremset farten mye helt til jeg nådde en viss hastighet, opplevdes litt som en form for lugging.. Så der må jeg se litt nærmere på hva som kan være årsaken. Og til slutt, legger jeg litt mer flid i vedsankingen så brenner bålet på første forsøk. Denne gangen gav turen mersmak, så det blir mer! Neste gang får kanskje også pilkestikka og isboren plass.
  3. 30 likes
    Helgens tur gikk som sagt til Dividalen indre i et av Norges aller beste rypeområder og Røyevann. De av dere som er kjent klarer nok identifisere både vannet og rypeterrenget lett. Svar på spørsmålet til @Terka: Ja, for mitt bruk så holdt de kulde meget bra. Plasten sprakk ikke i 21-22 minusgrader. men nå stod jeg ikke akkurat å hoppet på de i kulden da. Men hverken lås eller lokk sprakk. De er forøvrig godkjent for matoppbevaring og mente det stod at de skal tåle nedfrysning? Uansett, så var dette noe helt annet enn kassene jeg kjøpte på Europris for samme pengen. De tålte ikke 20 minus for å si det slik. Så ut fra de 3 dagene jeg brukte de nå kan jeg anbefale de i kulde. Fordelen med å pakke i plastkasse er jo at man får enkel oversikt inne i teltet, samt at man får små bord. Enkelt å flytte utstyr inn og ut. Men klart, du får jo mer med deg i en kjempestor 155ltr pulkbag, dog ikke like oversiktlig. En annen ting er også at ting som normalt går oppi en pulkbag pga lengden, må puttes et annet sted enn i kassen. Dette kan gi utfordringer, men for min del så var dette tilfredsstillende for både isfiske og jakt. Hagla havnet in futteralet inne i pulkteltposen til Hilleberg. Turen gikk til et flott isfiskevann som har godt med stor røye med kvalitet i kjøttet grunnet god mattilgang. Men siden jeg ikke er noen utpreget ivrig isfisker, så holdt det med noen timers fiske uten et eneste napp før jeg ble lei. Så derfor frem til neste dags jakttur i området heller. Passe bra teltområde. Ble kjørt opp med scooter siden stigningen med pulk er en typisk 5-6 timers tur i bratt oppoverbakke. Det er meget høy skredfare i område så det er greit å få litt transportstøtte opp Kan ikke klage på utsikten. Vakker natur i solnedgangen. Teltet er et Hilleberg Keron 3 GT. Beste vinterteltet for en mann på tur med hund. Bruk av plastkasser som tåler litt kulde er noe jeg var fornøyd med. Har brukt bag tidligere, synes plastkassene var enkle og gode Dag 2 ble benyttet til jakt, men siden vinterjakten legger restriksjoner, så går det raskt å fylle kvoten på 2 ryper pr dag pr jeger. Så før lunsj etter ca 2 timers jakt var vel rypene skutt og det var bare å traske tilbake til teltet for å fiske litt og fyre primus. Det var veldig kaldt, ned mot 21-22 minus om kvelden/natta. Dagens fangst og en fornøyd bikkje som logget sine mil, mens jegeren logget ca 6,1 km. Det var altså avstanden som ble dekket for å fiske sine obligatoriske 2 stusselige ryper. Begge ble skutt på bakken og begge var fjellryper. Bikkja tok faktisk stand midt i en flokk en tid og først letta det bak bikkja, deretter foran han og til slutt fra siden. Rimelig forvirret hund som hadde stanset midt i en flokk med 8-10 ryper som lå i dokk...haha, jeg lo som bare det over bikkja da. Men han finner nå fuglen og tar stand så det er mer enn bra nok det. Det holder med et varmedekken og jervenduk med fyll for hunden om natta selv i 21-22 minusgrader. Han er like fornøyd. Lov å være litt sliten etter en dag på jakt og fiske. Her var det kveld og da snek kulden seg. Hunden fikk låne dunjakka for å varme seg litt. Dag 2 startet med litt fiske i ruskete vær, men værmeldingen lovte penere vær utpå dagen, men klokka 0700 snødde det kattunger, så da fisket vi litt innefra teltet. Boret hull å ytterteltet og hadde det godt og varmt. Grunnet veldig tidlige dager hvor rypekvoten ble fylt så blei det mye fyring med primus i telt. Jeg brukte en MSR Dragonfly, men bensinforbruket doblet seg jo siden jeg måtte fyre fra klokka 1400 til 1900 og vel så det om kveldene. Fant da ut at jeg ville få problemer om kulden skulle vedvare og rypelykken skulle vare slik også på dag 2. Så bestilte 1 liter ekstra fuel av en kompis som skulle opp ila dagen. Bra tenkt, hadde da nok fuel for å fyre leeeeenge. Rypejakten gikk i strålende vær og det var djævelsk bra med fugl. Bikkja tok stand på stand utover formiddagen, men dette var fjellrype som var vanskelig å komme inn på. Her er det utsikt nedover mot et veldig godt kjent røyevann i Dividalen. Bortover høyden her satt det jammen meg et par tre fjellryper og da måtte en av de si takk for seg gitt. Hunden hadd en perfekt stand og avanse. Jeg tok tiden på standen og han stod i mer enn 20 minutter. Veldig trygg og rolig mao. Rett etterpå hadde jeg litt flaks og 2 ryper lettet samtidig. Da ble det ordentlig double gitt. Tid for en kaffepause for å roe både jeger og hund. Flott utsikt og sola varmet godt. Men kald vind ja. Noen som ser rypa på bildet under her? Den er midt i bildet som en tydelig hvit flekk Ja, må vel ta med et fiskebilde også. Ble ikke noe røy denne gang, men jeg brukte vel feil agn eller var rett og slett for utålmodig? jaja, vi får se. På 3 dagers jaktkort ble det nå 5 ryper og det er jeg mer fornøyd med. Ja, det glemte jeg nevne. Har nå fått førstehånds erfaring i å feltlappe et Exped Synmat UL liggeunderlag. Det funket fjell det, siden jeg hadde god tid tok jeg likegodt og gjorde det iht bruksanvisningen. Det ble limt 3 ganger og klistra en lapp oppå. Ser ut til å holde bra. Det var glidelåsen til jervenduken som bikkja brukte som stakk et pittelite hull på ca 5mm. Jaja, tror ikke en vanlig Synmat hadde overlevd det hullet uansett. Litt glad for at jeg hadde med lappesaker (noe jeg forøvrig alltid har med).
  4. 28 likes
    I dag var jeg på pulktur sammen med min minste datter på snart 9 mnd Med pappaperm er det bare å stikke på tur når lysten og go'været er tilstede
  5. 27 likes
    Flotte forhold inn mot Simskardet! Utrolig gode skiforhold og blåswix føre. Kaldt med minus 10 og vindtrekk. @graham var med 😀 Mest imponert over de to små som ikke ville gi seg. Neste gang går vi til hytta ble det sagt🌞
  6. 23 likes
    Dagens tur gikk under "øvelseskjøring". Har lenge hatt lyst på en vintertur. Flere Ousland og Monsen bøker ble lest og pulk, fjellski, bensinbrenner osv. ble kjøpt. Men så manglet snøen her i Hallingdal. Helt til nå. Jeg pakket pulken med lit forskjellig ting og tang bare for å ha litt vekt og reiste til fjells. Det var grått og forblåst, altså fine treningsforhold. Lite med forstyrrende faktorer, les folk men mye nysnø, kult. Da fikk jeg testet skia, forskjellige hansker, Balaklava, kakao, goggles (gir litt "undervannsfølelse") og kjøring i nedoverbakke. Til neste helg er det meldt fint vær, så da har jeg planlagt å prøve en flere dagers tur langs Hallingdalsløypa (tidligere eventyrløype).
  7. 21 likes
    Hyttelivet er ikke så verst når vi får dager som dette.
  8. 21 likes
    Nyttårsforsettet om å lage mer bål har så langt blitt holdt (nå skal det ikke så mye til å lage mer enn 0 da, men..). I dag gikk vi langs grusveien fra Stryken og opp til Mantjernet. På en høyde der lagde vi oss et bål og jeg spiste pinnebrød for første gang! Det var vind og jeg ble ganske kald i baken, men hjalp litt å å stappe fleece-greia jeg hadde rundt halsen ned i buksa. Veien er brøytet, så var veldig fint å gå uten ski. Eneste vassinga vi gjorde var da vi våget oss ut på en sommersti da sambo mente det ville sett litt rart ut å lage bål midt på veien. Både sambo og bikkjene syntes jeg var god å lage deig: På vei hjem så vi at beveren hadde spist enda mer på prosjektet sitt og at det nå var veldig lite som hindret trærne fra å falle ut i veien. Vi bestemte oss for å være snille og dyttet de ut mot vannet
  9. 20 likes
    Arbeidslivet er beintøft! I dag måtte jeg til og med gå på ski for å tjene til det daglige brød. EirikW
  10. 20 likes
    Denne dagen startet med klart fint vær og da er det ikke lett å sitte inne og se på at dagen ikke blir brukt. Det ble en rask frokost og akkurat da horisonten var full av mørke skyer var jeg klar til å dra. Det regnet nesten hele veien inn til Dale, men da jeg begynte på turen opp mot Dalevatnet så kom sola frem igjen. Oppe ved Dalevatnet begynte det å blåse og turen videre opp mot Lifjellet ble litt kald, men bratte motbakker sørget for at temperaturen på innsiden av jakken var passe høy. Været var fremdeles litt grått ute ved kysten, men her hos meg var det heldig vis opphold. Det hadde rast ned noen steiner fra den siste bratte brekka, og en hadde lagt seg godt til rette i en einerbusk. Sikkert på grunn av alt regnet som er kommet nylig. Jeg gikk ikke hele veien ut til senderen på Lifjellet, men dreide nordover og ned mot fjorden. Det går ikke sti her så det ble litt plundrete å komme seg ned, men selv om berget er glatt når det er vått så klarte jeg å komme ned uten større uhell. Området ned mot fjorden har enda spor etter brannen som var her for noen år siden. Utbrente einerbusker og svidde furustammer, men på bakken har gresset dekket alle spor. Nå er området dekket av høyt tørt gress og det skal ikke mye til før dette tar fyr igjen. Selv om det hadde regnet for bare et par timer siden så hadde vinden allerede blåst gresset nesten tørt. Selv om brannen tok knekken på noen trær så er det alltid et eller annet som kan klare å vokse på restene. Nede i Revsdalen ble det en liten rast med varm lunsj. Jeg tok ikke sjansen på å lage bål så det ble bare primus. Det var ganske greit for da fikk jeg tynt ut siste rest med gass av en av de mange små brukte gassboksene som har samlet seg opp i kjelleren. Den lille gassboksen holdt ikke til både varm drikke og varm mat, så jeg hadde med en boks til. Denne var det også bare en liten skvett med gass igjen på, men nok til at jeg slapp å varme den. Ikke mange folk å se ute på en fin onsdag, men det er jo bare bra. Da er det stille og fint, bortsett fra noen damer som holdt på og lekte apekatt i et langt tau som hang ned fra et tre nede ved Dalevågen. De laget støy nok for meg, så det var greit at jeg bare skulle passere så fort som mulig. Det er litt rart at det er noen mennesker som absolutt må lage så mye støy når de er ute. Det virker som om de er livredde for at det skal bli stille rundt dem. Ok, men denne støyen var ikke nok til å ødelegge en ellers fin dag, og det var jo bra.
  11. 20 likes
    Dro med moren min og ungene i Birbekebeinerløypa fra Kvarstadsætra i dag. Rusletur i utrolig flott vær. Nye mobilveska funka ikke så bra til å ta bilder innenfra, da alt fikk et litt lett slør over seg, så bildene ble såder. Håper det blir mange flere slike helger fremover, har noen områder til baki liene her som skulle vært sjekket ut før skiføret forsvinner. Heldigvis ser det ut til å være nok med snø der, så varer vel en god stund til.
  12. 20 likes
    Planen var helgetur for det nyfrelste vintermennesket meg.......hytte til hytte i Sylan. Men altså, mellom 8 og 12 minus pluss vind fristet IKKE, så mye vintermenneske er det lite trolig at jeg noen gang blir! Turfølget mente dog på fredag ettermiddag at Kråkfjellet, kommunetopp i Klæbu. Alle værmeldinger viste strålende sol, så jeg ble unektelig litt fristet. Vi la ivei lørdag kl 10 etter å ha kjørt min yngste håpefulle på jobb. Kjørte opp mot Samsjøen og parkerte på den store parkeringa. Brrrr, det var bikkjekaldt, jeg måtte egentlig tisse etter å ha tømt et krus kaffe på veien, men det droppa jeg altså..... Feller på, og så var vi på tur. Kryssa vannet og gikk opp mellom hyttene. En ting som må undersøkes: er det lov til annet enn tilbringertjeneste for scootere? Gjør ikke meg fryktelig mye med en og annen scooter som kjører forbi så lenge de kjører pent, men herlighet- hele skogen var jo oppkjørt. Overalt der det var naturlig å gå på ski, var det scooter spor. Og siden det var kaldt, hadde det fryst oppi sporene, noe som gjorde det dritt å gå på. Vel, vi tok av etterhvert, og der fikk jeg ny kunnskap om løs, halvdyp snø. Kroppen var ikke helt med av naturlige grunner, jeg ble drittlei skog, det blåste godt. Var egentlig drittlei før halveis opp.....Blir ikke noe kosetur med stopper heller vettu, når det er 7 minus og vind. Ingen appelsin, ingen kvikklunsjpause....kun ei stripe helnøtt kjapt stukket i munnen med frosne fingre. Så altså- med kanskje 1/3 igjen til toppen, sier Trine: no gidde æ itj no mer, vi snur! Turfølget har sikkert ant lunta lenge, så han sier bare, ok da snur vi. De der naturlige grunnene til at kroppen ikke er helt med gjør også utslag på temperament- så å ikke få motstand gjør Trine litt irritert, så jeg sier nei, det gjør vi ikke! Regner med han som gikk bak holdt kjeft av erfaring, så vi gikk no videre Jeg må nok ha verdens mest tålmodige turfølge! Stahet har fått meg opp på mange topper, så topptur ble det. Turfølget legger muligens inn en kommentar til tidsbruk, men tror vi brukte 3 timer og noe opp. Selv om sjølvaste kong Olav rasta der oppe i 1969, ble det et kort opphold for oss før vi tok av feller og begynte å manøvrere oss ned. Jeg satte på fellene litt lengere nede, da jeg ikke giddet å bruke opp alle krefter på å stake meg opp små stigninger. Tror han uten feller og jeg med brukte noenlunde samme mengde energi ned, på ulikt vis. Jeg hadde da måttet tisse siden kl 11, og nede på flata igjen hvor det ikke blåste så mye krevde jeg tisse og matpause. Muligens den første delen av den pausen som sørga for sår hals og rennende nese her nå ikveld, for det var en kald fornøyelse! 5 timer og 45 min totalt. 5 timer stahet. 5 timer hvor jeg småkjefta på Amundsen på skia mine. 5 timer delt begeistring over vinterlivets gleder. Men jeg rakk kampen til min yngste håperfullei Nidarø kl 18, selv om utstyr og turfølge omtrent ble kasta ut på Heimdal. Og det var lett å overbevise seg selv om at vi hadde fortjent junk til lørdagskos. Og det var et vakkert skue der oppe på toppen, men enkelte ganger kan ikke slikt nytes helt før i ettertid. Så, konklusjon: Jeg er fortsatt bare LITT vintermenneske.
  13. 19 likes
    Ble en natt ute i skogen for å prøve ut hengekøya, en Hennessy Expedition Asym Zip. Utrolig positiv opplevelse og veldig behaglig komfort messig, fikk litt erfaring hvordan det er med oppsett og hvor man kjenner kulda når man ligger og henger. Var noen minus inatt så hadde med meg vinterposen min som tar -18 kalde og liggeunderlag med R verdi på 4,1. Var varm og god så klart med den posen. Men merket at armene og føttene som var utenfor liggeunderlaget når man lå litt på tvers for å ligge mest mulig rett, var utsatte områder. Kameraten min, som også var førstgangshenger, fikk erfare dette siden han hadde en pose som tar -1 grad. Hjalp å legge ullgenseren og annet klær på sidene av underlaget der hvor man ble eksponert for kulda. Så dette var tipp topp, ser frem til mer henging - spesielt oppi Femundsmarka og ikke minst Skrim
  14. 19 likes
    En gang, sånn passe lenge siden, sluttet jeg i en jobb og fikk en avskjedsgave med i sekken. Arvtageren til jobben var en omskolert snekker. Vedkubben hadde han hentet fra vedlageret. I mange år har vedkubben ligget blant turutstyret uten at jeg har funnet en passende anledning til å bruke den. Helt til i dag. På dagens tur ble vedkubben lagt i bunn av sekken, sammen med en tennbrikett, en kaffekjele, vann, kaffe og fyrstikker. I tillegg til stormkjøkken og pølser og klær osv osv. Vel fremme i vannkanten en plass på Bygdøy, mens pølsene freste i panna og ungene lekte ble vedkubben forsiktig pakket opp og satt på høykant. Tennbrikketten ble plassert i hullet som så hendig bar boret langt nede på den ene siden, fyrstikken tente brikketten og kaffekjelen plassert på toppen av kubben. Snart sivet røyken ut rundt kjelen. Det ble kaffe, gode tanker om det som en gang var, og ideer til fremtidige turer. Takk for turen, og takk for en fin gave som endelig kom til sin rett!
  15. 19 likes
    Riktig nok gårsdagens tur, dagen i dag har gått med på å pille fra hverandre en ny PC som bare sluttet å fungere. Gårsdagen var mye triveligere - hadde planer om å gå et stykke, men ble litt (vetta)skremt av dype basslignende lyder fra isen på første vannet. Snudde og gikk til det som har blitt den vanlige pauseplassen. Deilig med litt barmark Gikk ellers med brodder i snøen. Basslydene endte opp med noen skikkelige brak fra isen uten at det noe ble synlig gjennom snøen.
  16. 19 likes
    Tredje fredag på rad med rolig "fjelltur" hjemover fra jobb Hadde håpet at skyene skulle lettet litt mer enn de gjorde før jeg la i vei, straks jeg begynte å komme meg oppover Gravdalsfjellet ble jeg stadig innhyllet i skyer, og på toppen var utsikten ikke særlig imponerende. På tur nedover på andre siden, krøp jeg under skylaget igjen, og midt i første bildet sees haugen på Holefjellet der jeg tok en kaffe- og matrast: Da var det plutselig jeg som produserte vanndamp, og det i noen korte øyeblikk der værgudene gikk for solskinn Det ble kaffe og Real med varmt vann fra Coleman-brenneren min som har blitt skammelig lite brukt så langt - men nå har jeg funnet en kjele (egentlig en kakeboks) som jeg synes passer godt sammen med den. På turen videre nedover ble det regn og poncho istedet for solskinn og korte ermer, men jeg var god og varm og mett så humøret holdt seg fint, det
  17. 19 likes
    Nærtur igjen med start og mål i løypa forbi huset. Løypa gikk overhodet ikke i den retningen jeg forventet, så den ble både lang og mørk i forhold til den korte raske turen som var planlagt. Men å traske i skogen uten hodelykt er nå rimelig fint det også, når det er stjerneklart og glitrende snø over alt.
  18. 19 likes
    Byrkjefjellet 1047m og Iendafjellet 1260m på Kvamskogen 1t fra Bergen i går Ulriken i Bergen i dag
  19. 19 likes
    Da ble det spasering i høyden hjem fra jobb denne fredagen også . Var meldt sol fra skyfri himmel over Bergen omtrent ved arbeidsdagens slutt - men meldingen slo ikke helt til, gitt. Skyer dekket toppen av Lyderhorn nesten helt fram til jeg startet på hjemturen, da løftet skydekket seg litt så toppen viste seg. Da jeg kom til toppen, hadde solen funnet et svakt punkt i det massive skylokket, så det var faktisk noen minutter med nesten-sol på toppen der - og langt ut mot storhavet lå øyene badet i sol. Var småekkelt å gå nedover derfra, sleip flytende snøslush lå overalt (måtte til med en skikkelig kjapp Snurre Sprett-dans for ikke å gå på trynet der et sted), og på tur mot Ørnafjellet tok jeg på regnponchoen da det ble regn i luften. Hadde tenkt en kaffestopp ved Ørnafjellet, men droppet det - tanken var jo en kaffekopp i ettermiddagssol, ikke i småregn og tett skylokk. Men da jeg etterhvert kom til Kvarven, akkurat der hvor veien slutter på toppen, begynte jaggu både sol og blå himmel å bli framtredende. Da gikk jeg ut på siden, fant en benk og fyrte opp Svea - og snart var en kopp kaffe klar til å nytes i lavt sollys Slappet av der en stund, før jeg tuslet ned ved Nutec og fortsatt hjemover. Det ble da en fin tur, selv om værmeldingen var vel optimistisk
  20. 18 likes
    Selvfølgelig var den med, men siden jeg nå er i Spania - varme og tørre Spania med stor skogbrannfare måtte jeg sette meg ned og finne på noe nytt, selv om ingenting er nytt. For kaffe skulle jeg ha, og selv om det langt bak i hodet dukket opp et bilde - termos, blir alltid kaffe for meg - kokt på bål eller lignende. Frekventerte derfor den nærmeste Superen, eller Supermericado som det heter her og landet på to bokser ananas. Deilig. Så var det frem med saks og bor, og så var boksene forvandlet til en vindskjerm/kjelestøtte og den andre til kaffekjele I kaffekjelen fikk jeg plass til en kopp, en colaboksovn, en pose kaffe, ståltrådholdere og en lighter Og så var det bar å sette det hele sammen, tenne på, - og etter en stund var kaffen klar
  21. 17 likes
    Ikke idag, men igår ble det en tur etter stor abbor. Satset på morrabettet. Resultatet ble 2 stk på 30 gram. Men utsikten var i det minste fin kl 06:00..
  22. 17 likes
    Gratulerer med dagen alle jenter/kvinner på forumet! Som halvgammel krok som har vært på Fjellforum noen år, så registrerer jeg at antall innlegg fra jenter har økt. Om det gjelder å dra på aleneturer, vinterturer, sammen med andre jenter, innen nye områder eller om utstyr. Områder som nok tradisjonelt har vært mannens domene. Det er bra! Vi trenger likhet, likeverd og likestilling, på flere områder jo bedre I den lokale fjellsportgruppa kan nevnes at det er jentene som er pådriverne innen både terrengsykling på sti og toppturer hvor målet er skikjøring. Og ishockeyen på torsdagskveldene var det jenter som dro i gang.. Girl Power - stå på ! Dere kan, nyt dagen!
  23. 17 likes
    Labber rundt i Nore, litt vindfullt men ellers utrolig flott. Bikkjene syntes det var fint å få strekke litt på beina (og de er veldig behagelige å ha i hus nå)
  24. 17 likes
    Silkeføre på Ble i ettermiddag. Lifjell stakk opp som Soria Moria i det fjerne. EirikW
  25. 17 likes
    @nesning - sjekk ut vinterturen vår til Rondane om en mnd og hiv deg med der? I dag har jeg vært på nærtur og kavet rundt på fjellski på oppdagelsesferd i skogen ovenfor huset. Har ikke gått den retningen noe særlig, men nå oppdaget jeg flere turløyper og andre fine turområder, så blir ikke siste gangen. Mye oppoverbakker, grei trening.
  26. 17 likes
    Er fortiden i India og har benyttet muligheten til å besøke en nasjonalpark. Her er det en herlig varme gitt --> 38 grader og sol Det fine med Tadoba nasjonal park er at man kommer nært til ville dyr, deriblandt tiger ! I det bilde med noen foran meg ligger en tiger ca. 60 meter i fra bilen. ( dessverre vises ikke tigeren klart på bildet) På turen fikk jeg se påfugel, bøffel, krokodille, hjort, store dådyr, aper, tiger +++
  27. 17 likes
    På tur om ca 15 minutter....Passe klar for 3 dagers jakt og fisketur til Dividalen nå ja. Kan poste fler bilder senere.
  28. 17 likes
    Nattfoto er veldig artig, jeg og @whistler kjørte litt av dette fra turen på Lufsjå forrige helg.
  29. 16 likes
    Endelig kom sola, men sammen med den kom iskald vind, så minusgradene som gradestokken viste ble ganske mange flere effektive på fjellet. Fin tur læll til hytta ved Storhøgdgruva. Opp gikk jeg i scooterløype, ned i nydelig puddersnø som bremset akkurat så mye at jeg kunne glise meg hele veien hjem til hytta ☺️ Utrolig mye forskjellige dyrespor å se i nysnøen, men jeg så ingenting til de som hadde laget sporene.
  30. 16 likes
  31. 16 likes
    Hadde et fantastisk flott vinterferie vær her i nord. Dette bildet er fra en camp jeg hadde på Dalstuva på Vestvågøy i Lofoten. Ligger helt øst på øya med god utsikt mot bla. Henningsvær og Austvågøy. Fjellet er på 540 moh, bildet er tatt på toppen av fjellet i solnedgang. Bilde nr 2 er fra samme plass litt tidligere på kvelden, utrolig flott med det rødlige lyset som solen kaster over landskapet i det den er på vei ned.
  32. 16 likes
    Flotte forhold på Ble i dag. Vet ikkeom bildet klarer å vise at røyskatten gjør det samme som oteren og bikkja, koser seg i akebakken! EirikW
  33. 16 likes
    Jeg og valpen hadde vår første alene overnatting i telt i begynnelsen av måneden Relativt stjerneklart den natta
  34. 15 likes
    Fantastisk tur til Buren på Kvaløya, utenfor Tromsø. Sola kom frem og det var helt vindstille på toppen! En halvmeter med fersk pudder gjorde turen komplett. Rudolf ute på spasertur møtte vi også!
  35. 15 likes
  36. 15 likes
    I dag ble det topptur til Nattmålstuva/Kvalhornet. Greit med pudder, og etterhvert veldig fint vær. For en nybakt topptur-mann ble det i overkant å gå opp, ned og så opp igjen, men vi måtte jo det, med slike fantastiske forhold! Ingen tvil om at slikt gir mersmak
  37. 15 likes
    Dagsrevyens reportasje og værmelding - et deprimerende budskap for en som vil på tur. Men lot jeg meg stoppe av sterk vind, dårlig sikt og tung våt snø? Ikke tale om!! Særlig ikke når jeg satt x antall kilometer unna i Spania, varmt og godt. Men her også kan tingen skifte fort. I forvissning om at været i det minste, ikke ville endre seg dramatisk la jeg meg trygt til å sove. Men, selv her kan man ikke være trygg. Jeg var litt i det humoistiske hjørne da jeg tok bilde av en av de mange murstolpene langs veien, stolpe nr 42 og kalte den en brøytestikke. Men det kommer også snø her - og særlig i høyden. Jeg sa alt jeg la meg trygt til å sove. Men denne illusjonen ble brått noe annet. Kl 0430!! Slå den!! Da startet et forferdelig bråk. 3 verdenskrig? Nei da. Spanjolene benytter bare en hver anledning til å feire. Om dårlig økonomi eller høy arbeidsløshet ellers preger landet, så er det som blåst bort om anledningen byr seg. Og det gjorde den tydeligvis kl 0430. Da startet: "Våren er kommet og det er på tide og rydde i kjeller og loft festivalen" Fyrverkeriet hadde sikkert vært spektakulært, en aften kl 2000 da mørket hadde senket seg. Men neida. Et vanvittig tidspunkt hvor alle sover betyr ingen ting. Kl 0430! Det samme hendte kl 1200 samme dag. Da hadde jeg akkurat fyrt opp "Doleboxovnnen" (Se Tommetrix - gjør det selv) og nok en gang smalt det. Midt på dagen så jeg noen svake farger på en solfylt sydhimmel. Men før alt dette hadde jeg ikke engang startet på turen. ------------------ Siden morgenen var litt kjølig trakk jeg på meg en tynn overtrekksbukse, og av nostalgistiske grunner iførte jeg også min Devold trøye. Tok heisen ned på gateplanet. Og etter å ha venntet en stund så jeg "utrykningskjøretøyet" nærme seg. I Norge kalles det buss, noe de også gjør her, men farten gir likevel assosiasjoner til kjøretøy med blålys og sirener. Likevel, mot alle odds nok en gang steg jeg lettere sjokkert av i Alfas del Pl. Oppsøkte en bakgate, fant en liten restaurant, hvor jeg spiste min enkle frokost. Deretter dro jeg den nærmeste Supermercano, og tømte lageret for Mills kaviar, og gikk videre med en litt tyngre sekk. Men denne "gikkingen" skjedde med blandede følelser! Mot drosjeholdeplassen!! For jeg måte ta drosje, eller taxi, som det vel heter, ut til turområdet. Og problemet er ikke å finne en bil, men problemet handler mer om en annen form for kommunikasjon: Språket. På en måte stiller vi likt. De kan ikke norsk, og jeg kan ikke spansk. Men hva med engelsk? Null match. Den eneste engelsken de praktiserte sist jeg prøvde meg - med bilder og fakter å fortelle hvor jeg skal resulterterte sist bare i en i herdig hoderysting. Deretter grep han mikrofonen og etter en stund synes jeg at jeg så, litt diskre plassert i en sidegate en poiltibil og en ambulanse. Men det kan selvfølgelig ha vært et synsbedrag. Derfor denne gangen utstyrte jeg meg med enn skisse, som gjorde susen Likevel. et skår i gleden. Om det var en tilfeldighet vet jeg ikke, da takstameteret hadde passert 10€ var det stopp. Riktignok hadde et kraftig regnvær ødelagt litt av kjerreveien- - - - . Et kraftig regnvær hade ødelagt deler av kjerreveien. Nei, takke meg til en Volvo felt. Dermed måtte jeg ut å gå altfor tidlig på det jeg hater mest, vei. (Må ta enn parantes. For akkurat nå kl 0806 er de i fullgang med nok et fyrverkeri - og det pågår enda nå kl 0908, og det ser ikke ut som det er slutt på lang tid.) Så var det bare å labbe i vei, men før det forsvant overtrekkksbukse og Devoldtrøya opp i skken, og jeg vandtret videre i shorts og singlet. Omsider kom jeg til punktet jeg kulle vært ved for en time siden, men pytt, pytt Men ikke helt pytt, pytt. For langs denne veien er et en rekke overhengende furutrær og på denne tiden, foregår det ting og tang i dyreriket. Åmer som jeg kaller dem bygger reder i furutrærne. Og de blir tidvis erobret av tyngdekraften og de er giftige. Selvfølgelig fikk jeg nærkontakt med slike i en mørk kveld i fjor, noe som kostet meg 4 døgn på sykehus Men heldigvis for meg, tross en kink i nakken av å speide oppover etter dem, gikk turen uten dramatikk. Det er nok å se på en slik tur, hvert fall for meg som er rimelig interessert i fortidsminner. Riktignok fant jeg ingen dyregraver, men alle syd og vestvandte bar tydelige preg av livberging, en livberging som må ha foregått i tusener av år. Som bildene viser er det utført en strevsomt arbeide med å anlegge terasser fra bunnen til toppen på fjelllenne. Og olivivenhøsten må tydligvis ha vært og er lukrativ, For i dag skjer det en stor grad av revitalisering av feltene. Hvor minnene fra "forna dar" ses i form av ruiner i forkant Og mens det fremdeles er for tidlig i gamlelandet spirer det og gror langs veikanten her nede Og endelig er jeg oppe ved foten av det høyeste fjellet i rimelig nærhet: Puig Campala, 1407 meter over havet, et tall om skaper vibrasjoner i mitt indre for tankene flyr automatisk hundre meter ned til mitt kjære 1307. Sukk: "Vi sees 3 august! Joda, vi sees 3 august, men i et øyeblikks svakhet lot jeg meg avbilde og dette bildet minnet meg på de nakne tall 7 kilo minus som må bort!! Men inntil så skjer, vandret jeg videre langs en fjellkjede. Og nettopp vandre her er en fornøyelse. Alle stier er meget godt bygget og ditto vedlikeholdt Likevel, denne nedstigningen meg ennå skjelven. For her på slutten av turen er det virkelig bratt. : En kilometer hard nedoverbakke. Gru og redsel. Gjett om ikke knærne løp inn og ut. Og jeg vet ikke hvor mange ganger jeg vurderte å hvile, men turde ikke av frykt for å ikke komme i gang. Og takk og lov for det. For tidsmessig var jeg heller sent ut og hadde avfunnet meg at siste etappe mot sivilisasjonen måtte foregå i mørke. Men noen ganger har også jeg flaks. Med 30 sekunders margin. For akkurat da jeg kom ned på et makadamisert område holdt en ung mann på å legge turtøyet i bilen og han skulle til - Benidorm. Så var det bare å innta heimen - motta ovasjonene - dusje,- og se på dagsrevyen. Hvor de fremdeles holdt på å snakke om sterk vind - og tung våt snø.
  38. 15 likes
    Tenk på det, folkens - en gang i historien (og ikke så himla lenge siden heller...) var det absolutt ikke greitt at kvinner gikk i fjellet. I alle fall ikke alene. Og klatrende kvinner, det var uhørte saker. Ullskjørt og sømmelig antrekk måtte til, må vite. Det var langt mellom kvinnelige klatrepionerer...Therese Bertau var en av dem. I et avisinnlegg i 1882 skrev Johannes Heftye at: "vi må be Gud bevare oss for noensinne å komme så langt i emansipasjonen at våre landsmanninner skulle falle på for alvor og i almindelighet å bestige Knutsholstind". https://no.wikipedia.org/wiki/Therese_Bertheau Tenk det! Bestige Knutsholstind som kvinne!? Stemmerett! Rett til skilsmisse! Frihet fra overgrep, trakkassering og undertrykking. Bare med tanke på friluftsliv har det skjedd en stor utviklingmed tanke på likestilling. Ikke bare for hva som er "akseptabelt", men også med tanke på mulighetene for å få kjøpt utstyr i riktig størrelse, tilpasset kvinnelig anatomi. Det bør være en selvfølge å gi døtrene våre like muligheter som sønnene til å elske å klatre, fiske, jakte og gå alene på tur. Ikke Trump, russelåter eller polakken nå nylig som rantet i vei om kvinnelig underlegenhet - men likeverd og like muligheter for alle, uansett kjønn. 🙌
  39. 15 likes
    Under en langhelg i Lofoten sammen med gutta som besto av Skreifiske, sightseeing og sosiale begivenheter både dag og natt så fikk vi klemt inn en grei topptur opp Tjelbergtinden mellom Svolvær og Kabelvåg. Skikkelig vintervær på vei opp med vind og snøfokk, men det roet seg kjapt når vi kom opp og sola glimtet gjennom skylaget.
  40. 14 likes
    Skitur til Benddalsbua i påskevær er ikke det verste man kan bedrive en søndag i mars.
  41. 14 likes
    En langtur til fots i storslått natur rundt hele Femunden. Terrenget er stort sett lettgått og foregår for det meste på merket sti og vei. Noen partier med blokkmark og steinrøys må man uansett regne med rundt Femunden. Turen kan startes fra parkeringsplassen ved Synnervika, og Flensjøen er en fin distanse unna om man starter turen på ettermiddagen. Første kilometer går på grusvei før det er merket sti til over skoggrensa. De siste km går over reinsmose og steinur. Fra Flensjøen er det merket T-sti over Flenskampan og ned i Tufsingdalen. Videre sørover må man regne med noen etapper på asfalt om man ikke velger å gå i fjellene vest for hovedveien ned til Sømådal. Fra avkjøringa til Haugen i Sømådal går det sti over til Århovdbua. Denne er verdt et besøk, og gir gode muligheter for klestørk og en natt innomhus om det skulle friste. Neste etappe følger traktorvei frem til Bjørnfjordvika. Herifra og frem til Gullsmedtjønna er det vekselsvis grov steinur og tung myr, men snaufjell den siste biten. Videre går turen i tørt terreng forbi Bottølen, før det er noe myr ned til Nordre Gløtsund. Her må man vade over, og vannet går opp til knærne ved moderat vannstand. Etter noen hundre meter må Søndre Gløtsund forseres. Det er litt dypere og rekker opp til over hofta. Fra Gløtsundene går ferden videre på vei og god sti helt frem til Gråsnesbukta. Her ligger en idyllisk sandstrand med gode leirplasser like ved. Turen videre går på sti forbi Storbekken (gammelt gårdsbruk), Hansbekkvollen og videre opp til Volsjøen. Fra Volsjøen går det tydelig sti ned til veien inn til Elgå. I Elgå er det en dagligvarebutikk som fører alt fra mat til fiskeutstyr. Fra Elgå går det T-sti over til Svukuriset. Når man når toppen mellom Gråvola og Sandtjønnvola brekker man av mot øst og balanserer over steinrøys ned til Revlingsjøane. Om det er sleipt og glatt anbefales det å gå om Svukuriset for å unngå skader i steinrøysa. Fra Revlingsjøane følger man T-sti ned til Svukuriset, og fortsetter på T-sti nordover over Falkfangerhøgda. Et par kilometer nedenfor Falkfangerhøgda kommer man til Oasen. Det er en idyllisk plass med friskt kildevann fra et oppkomme, med en sandbanke og forvridde bjørketrær. Herifra går man rett vest og kommer inn på stien ned mot Røvollen. Fra Røvollen følges T-sti ned til brua over Røa. Her brekker man av og føger elva ned til Røsanden. Dette er en fin plass med mange etablerte leirplasser. Siste etappe følger østsiden av Femunden opp til Nordvika. Dette strekket går på merket sti som ikke er tegnet inn på kartet. Det står røde påler fra strandkanten ved Granbekken og nordover et stykke. Stien blir dog dårligere og dårligere og merkingen er sporadisk noen plasser. Øst for Badstuholmen kan man gå inn på stien som kommer fra Nordre Skarpåtjønna og følge denne tilbake til Langen og videre ned til Synnervika. Om man velger å gå med hund så bør nok ruta legges om enkelte steder, spesielt ved nordre del av Isteren og siste del av etappen mellom Elgå og Revlingsjøane. Det er mulig å slå leir langs hele ruta, og jeg valgte følgende steder: Flensjøen, Bouddtjønna, Kvennvika, Århovdbua, Gullsmedtjønna, Søndre Gløtsund, Tolgesjøen, Gråsnesbukta, Volsjøen, Elvodden (utløpet til Elgåa), Revlingsjøane, Oasen, Nedre Roasten og Røsanden. God tur! Flenskampan sett fra Flensjøen. Leirplass i Kvennvika. Århovdbua. Steinrøys langs østsiden av Bjørnfjorden i Isteren. Idyll ved Gullsmedtjønna. Nordre Gløtsund. Vading opp til knærne. Søndre Gløtsund. Vading opp til over hofta. Solnedgang ved Søndre Gløtsund. Gråsnesbukta. Store Sollerøya sett fra Storbekken. Terrenget mellom Volsjøen og Elgå. Utløpet til Elgåa. Stor-Svuku. Revlingsjøane til høyre for bildet. Oasen. Solnedgang ved Oasen. Siste leirplass ved Røsanden.
  42. 13 likes
    Å drive med rensing av vann i stor skal her i landet er en totalt feilslått strategi basert på uvitenhet og skremselsproaganda fra aktører i markedet som selge rensesystemer. Det å bruke rensing og filtere introduserer i seg selv en risiko da det kan samles bakterier og annet rask i selve rensesystemet også. Sorry men rensing av vann diskusjonen er helt tåpelig, noen har sett for mye på discovery channel eller bushcraft videoer fra usa på you tube.
  43. 13 likes
    Måtte bli en kveldstur på jordet før leggetid. Nordlys på Østlandet i kveld
  44. 13 likes
    Sveinsbufjell på vårføre må oppleves. Felleføre opp fra Ravalsjø gjennom skog preget av krokete bustefuruer, et fantastisk utsyn fra toppen og flotte utforkjøringer med kortsvinger på skare og telemarksvinger i litt bløtere partier. Herlig! EirikW
  45. 13 likes
    Lett hodepine og en snikende tiltaksløshet måtte bekjempes i ettermiddag... Bygevær og kuling i kastene var ingen unnskyldning, nå måtte GoreTex-rustningen få en av sine sjeldne lufteturer på sti igjen, leddvæsken måtte få sirkulere litt og pust og puls ble tvunget ut av hvilemodus en stund Det ble en tur opp Holefjellet i sidevind, over til Damsgårdsfjellet i medvind (måtte nesten bremse meg opp til topps), og ned til Laksevåg i litt roligere vind - hele tiden med spredte regnbyger. Gadd ikke sekk denne gang, så det ble et mobilsnap: For øvrig var det såpass ekstrem ventilasjon at jeg tror det er første gang jeg har gått opp et fjell uten å bli skikkelig klam under GoreTex-en. Fin tur - og hodepinetendensene var bokstavelig talt som blåst bort etterpå
  46. 13 likes
    Bilde lånt her Vi så en nydelig flaggspett da vi spiste lunsj ved Dreiers Minne i dag.
  47. 13 likes
    Hei, har i eit anfall av fingerkløe laga meg ein tarp. Stoff kjøpt frå ali express. Planen var å lage lettvektsvarianten men 45 g/m2 vist seg å vera ca 67 g/m2 og då vart det berre ein solid vanleg tarp. Tipper stoffvekt var før påføring av silikon. Størrelse er 3x3 m og vekt ca 800 gr med alt. Veldig enkelt å sy, men har ikkje lagt min flid i god utforming:
  48. 12 likes
    Nærtur igjen i dag, endelig - halvannen uke siden siste. Eneste dag med skikkelig godt turvær var lørdag, men den gikk med til dugnadsarbeid mm. På den flate flekken til venstre på bildet har jeg overnattet et par-tre ganger - fin plass, men litt for nære stien over Damsgårdsfjellet egentlig. Ellers ser vi bygevær over Askøy, liggende bak Holefjellet - da jeg gikk nedover der, fikk jeg en liten hale fra den nedbøren samtidig med kveldssolen. Fin tur, fikk jo til og med litt bruk for ponchoen igjen
  49. 12 likes
    Har tilbrakt en uke i Spania, og siden jeg ikke har tålmodighet til å ligge i sola har jeg labbet rundt med kamera. Så har fått tilbakelagt noen mil. Varmt nok, men så mye søppel over alt! Rent deprimerende å se på. Så borte bra, men hjemme best. Så nå ser jeg frem til fjellstøvelsesongen
  50. 12 likes
    Har nå fått prøvd ut min siste invistering av turutstyr, en Origo 5100 Heatpal. Dette er en spritbrenner som bygger på et enkelt prinsipp, derav er det få ting som kan gå galt. Den er veldig enkel, veldig sikker, veldig pålitelig, lang brennetid og fungerer veldig bra. Har nå prøvd den ut litt og må¨si jeg er kjempefornøyd, den har en brennselcelle som man fyller opp med rødsprit (kapasitet 1,2L). Cellen lekker ikke ut noe væske etter den er fylt og er svært lett å monter til varmeregulator, også er det bare å sette varmeregulator med cellen i kaminen. Dette er ikke ikke det kraftigste av varmekilder en finner på markede, men med sin brennetid som er godt over det som oppgis av leverandør (5t) er dette et kjærkommet tilskudd til vinterturer i teltet. Bruker selv et telt fra Holmslett som heter Riverside (noen år gammelt) hvor det er god plass og god lufting, noe det forutsetter med denne brenneren. Det var minus ti på dagen og ned mot tjue på kveld/natten, men med min Heatpal holdt jeg til enhver tid fin temp inni teltet. Jeg invisterte i en ekstra brennselcelle slik at jeg til enhver tid kan ha en full klar til bruk, det skal sies at det er lett å grise ved påfylling av cellene om man ikke er litt tålmodig, men går fint når en har fått dreisen på det. Under turen min fyrte jeg opp brenneren ca kl. 15.00 og lot den stå å brenne i teltet mens jeg var på isen en tur. Da jeg kom inn i teltet en tid etterpå var det meget så komfortabelt, hadde i tillegg gravd en grei kuldegrop i ytterteltet. Ved ca 10-15 minus ute holder teltet en temp på ca 6 grader i gulvhøyd og 15 grader ca 50 cm over gulv (målt temp med telefon). Første celle brant ut etter ca 6t på full effekt som utgjør 1500w, og hvor tiden fordobles ved halveffekt. Kaminen til brenner fungerer fint og blir ikke så varm i sidene fra midten og ned at en brenner seg om en er borti den, toppen hvor all varmen stiger opp fungerer fint til å holde kaffekjelen varm for eksempel. Regulerering av varmen skjer ved å skyve på et "lokk" som åpner og stenger for brenneåpningen, en meget enkel mekanisme som fungerer bra. Skal man ta av toppen av kaminen for å steke/koke direkte over flammen løfter man bare av den øverste delen, det fungerer fint å da ta tak i nederste del av toppen uten å brenne seg. Den tar ikke for mye plass sammenpakket da halvdelene til kaminen går inni hverandre, og brenner/m celler ligger oppi. For mitt bruk er dette et fantastisk tilskudd til teltlivet på vinteren da den holder teltet mitt varmt til enhver tid og er så trygg og sikker som en får det. Da jeg har barn som også bruker å bli med på turer vinterstid er det viktig for meg å ha sikkerheten i førersetet, og med denne kan lite gå galt. Om den tipper skjer det lite, det er ingen gass/væske under trykk og ingen farer for lekasje. Men det skal sies, dette er ikke en av de råeste varmekildene på markede, den leverer 1500w. Man sitter ikke å svetter i teltet om det er bikkje kaldt ute, men man har en fin lunk i teltet som gjør at en heller ikke fryser . Brukte primus i tillegg under matlaging og morgenfyring for å få det kjapt varmt i teltet, og varmt ble det da fort også! Pluss; Lang brennetid, enkel og sikker, praktisk, holdbar, stillegående, ikke for kostbar. Minus: Lite varmespredning, vekt, pakkevolum. Det skal sies at jeg trekker pulk på vinter, så verken vekten eller volumet finner jeg problematisk. http://www.toppfritid.no/båtutstyr/Diverse/ORIGO-5100-HeatPal-varme-og-kokeapparat-Holder-varmen-og-koker-maten100598-p0000001603
This leaderboard is set to Oslo/GMT+02:00