Gå til innhold

Vinnerliste


Populært innhold

Viser innholdet med mest poeng siden 18. aug. 2019 i alle områder

  1. Det ble en meget vellykket tur. 1 mil til første camp på fredag. 2,9 på lørdagen, og 3,4 i dag. (viktigste for meg å gå) Ikke gått så langt med så mye på ryggen. (4 mil med dagstursekk, er jo lekende lett og vell så set) Eksperimenterte med ulike innstillinger av ulike stropper. (sekken min kan justeres til det "uendelige") og ulike pakkinger med tanke på vekt. (er jo fersk i dette) Begynte å kjenne mot slutten av 2. etappe. Så på dagens ble mye prøving... uten at jeg følte at noe var nevneverdig bedre. Kjenner naturlig nok på skuldrene. Noe er nok tilvenning. Trur jeg stikker innom butikken og får noen tips der. Var et par ting jeg vet jeg kan sløyfe til neste gang. Og kanskje jeg skal være mindre kresen å kjøre enklere mat på lengre turer. Jeg spiser jo ute i marka nesten hver uke fra mars-okt, så jeg får jo mer en nok av den god følelsen.
  2. Drister meg til en aldri så liten turreportasje fra denne vinterens litt lengre tur. I år gikk turen gjennom deler av Skarvheimen og nordlige deler av Hardangervidda, nord om RV 7 altså. Opprinnelig var planen å gå fra Breistølen på RV 52, men grunnet kombinasjonen av sterk vind og lite snø i terrenget på avreisedagen endret vi startpunkt til Geiteryggen på RV 50. Som tidligere så blir det ingen A til Å fortelling, men jeg lar et utvalg bilder få hovedfokus og kommenterer heller under bildene. Turen var en lørdag til lørdag tur og ruten vi gikk var fra Geiteryggen via Lågheller til Finse. Derfra videre en runde som grovt sett gikk via Kjeldebu, Halne, Krækkja, Finnsbergvatnet, det ble selvfølgelig også en og annen avstikker underveis, før turen ble avsluttet ved Haugastøl. Som turfølge hadde jeg som så ofte før kameraten min Jens og flokken med mine trofaste grønlandshunder. Lunsjpause ved Omnsvatnet. Surt og kaldt, men det gjorde godt med litt næringsinntak før vi ga oss i kast med den bratte oppstigningen fra vatnet. En god soldat hviler når han kan. Grønlandshunder er ofte flinke til dette, særlig hunder som har vært med på langturer tidligere. Sleden er ny av året. Jens og jeg har bygget en stor Nansenslede til bruk på langturer. Denne typen slede ble utviklet av Fridtjof Nansen før han krysset innlandsisen på Grønland i 1888. Sledetypen er senere blitt brukt av så godt som alle norske polfarere, forskere og fangstmenn helt frem til vår tid. En solid, men likevel smekker og lett slede. Den tåler store lass, men er fortsatt god å kjøre og flyter forbausende godt i snøen. Denne typen slede er ikke i sortimentet til noen produsenter i dag, vil man ha en må man bygge den selv. Vår slede er en 5-bukkers slede, er litt over 3,5 meter lang, 70 cm bred og har et lasteplan på nesten 3 meter. Den veier litt over 35 kg med styrebøyle og bremse montert. Uten disse er den omkring 25 kg, nesten nøyaktig det samme som Roald Amundsens sleder brukt til Sydpolen i 1911. Etter at skimaker og snekker Olav Bjaaland hadde bygget dem om vel å merke. Før det veide de over det dobbelte. Sleden er bygget i ask og vi har brukt fire helger sammen, i tillegg har jeg brukt en del ettermiddager og kvelder aleine. Vi begynte med en stor rundstokk, fikk den grovkappet på en lokal bygdesag og tørket materialene i to år. I vinter gikk vi i gang med oppsplitting, dimensjonering og så endelig produksjon av de enkelte delene til sleden. Sleden består av omkring 40 enkeltdeler. Alle komponenter i tre er surret sammen med polyesterline/flaggline som erstatning for tidligere tiders rålærsreimer. Å ha god kontroll over en stor og tungt lastet slede med et stort spann med sterke hunder framom, samtidig som du selv løper på ski, krever en del erfaring. Du skal ha oversikt over terrenget, kontakt med hundene, erfaring nok til å vite når du skal bremse og ikke minst når du helst bør slippe bremsen for å styre unna en hindring. Det blir en helt annen øvelse enn å stå på en liten og nett slede i aluminium og plast langs en hardpakket løpstrasé. Det første vi gjør når vi stopper for dagen er å tråkke telplassen. Det andre vi gjør er å spenne opp langkjettingen og sette ut hundene. Langkjettingen er festet i hver ende til et snøanker i form av en kraftig furuplanke som graves ned og blir liggende på tvers i snøen. Dette er trolig det enkleste, men likevel ett av de sikreste snøankrene som finnes. Langkjettingen strekker vi ut slik at den blir stående tvers på teltet. Da blir belastningen fra hundene fordelt på begge ankre når de alle rykker i enkeltkjettingene sine for å komme nærmere teltet og oss. Dette skjer stort sett kun under foring, men da er til gjengjeld iveren stor og potensialet for kaos enda større om de skulle rykke et anker opp. Åtte hunder som vikler seg sammen i en langkjetting blir en heftig floke å rydde opp i. Man kan også risikere at hundene blir stresset og skremt når de floker seg sammen og at de dermed kan begynne å slåss i panikk. Uten mulighet til å trekke seg unna hverandre kan det ende svært stygt. Når hundene er på plass reiser vi teltet og flytter inn. Her er en typisk leirplass med sleden tett på teltet for å få kort vei med bagasje, og langkjetting på tvers. Alt som ikke er i teltet er nedpakket i sleden. Enkelt, ryddig og oversiktlig. Alt du ser her er mitt! Gisle ved inngangen til Såtedalen. på vei gjennom Såtedalen. Nytt møter gammelt. Jeg har ingenting imot bruk av skuter til nyttekjøring som dette, men innrømmer villig at villmarksfølelsen forsvant litt når vi kjørte videre i skutersporet. I løpet av turen stopper vi innom Finse der det står en kopi av Roald Amundsens Framheim. Framheim var overvintringshuset Amundsen og mennene bodde i gjennom den lange harde vinteren på Rossisen i Antarktis i 1911, mens de ventet på syd-sommeren som skulle gjøre det mulig å kjøre til Sydpolen. Det står en nesten autentisk kopi på Finse og jeg må innrømme at det ga et lite kikk å stille seg opp fremom Framheim med tidsriktige hunder og nesten tidsriktig slede, for en aldri så liten fotosesjon. Dessverre er Framheim flyttet et lite stykke siden sist jeg var på Finse og stå nå rett fremom hotellet og ikke rett fremom/nedom stasjonsbygningen som sist. I tillegg var Framheim snudd med inngangen motsatt vei. Men skit au, vi fikk da bilder foran Framheim. Ivrige hunder og hundekjører på vei ut fra Finse en forblåst og sur dag. Vi slo leir oppunder Blåisen, en av armene fra Hardangerjøkulen. Det var fortsatt surt og gjorde godt å komme seg i teltet den kvelden. En av de fascinerende tingene med grønlandshunder er de sterke overlevelsesegenskapene. Hele hunden er både fysisk og mentalt skapt for å klare seg under noen av de mest ekstreme forhold som finnes. På bildet her ligger søskenparet Truls og Skog (oppkalt etter Truls Svendsen og Cecilie Skog) på 11 mnd. De er ute på første langtur i høyfjellet, men er født med kunnskapen om hvordan de best skal holde varmen i ruskeværet. De kveiler seg sammen med ryggen mot vinden som den største selvfølge og lar seg føyke ned av snøen. Om det er mye snø som dekker dem, vil de med jevne mellomrom reise seg opp, riste snøen av seg og legge seg ned igjen. De vet instinktivt at de ikke skal la seg begrave av for mye snø. Skog lurer litt på hva fotografen driver med i det sure været. Legg merke til hvordan snuten som har vært skjult under halen, og høyre kinn som har lagt an mot bakfoten er fri for snø, mens resten av den isolerende pelsen er dekket av et fint dryss snø som ikke smelter. Man ser her også hvor godt pelskledd ørene er, enda et utviklingstrekk hos polarhunder. Skog og de andre grønlandshundene overlever ikke bare en iskald vinternatt, de er skapt sånn at de også klarer å våkne restituert og godt uthvilt neste dag. Arbeidsinnsatsen er derfor akkurat like stor på turens siste dag som på den første. Foringstid. Jens har blitt verdens mest interessante person. På denne turen foret vi vekselvis med frosset råfor i form av Vom & hundemat, og med tørrfor med høyt energiinnhold. I tillegg fikk hundene rent fett, nyretalg fra storfe, for å øke energiinnholdet. På denne tyren fikk hannhundene oppunder 4000 kcal pr dag, tispene noe mindre. De dagene hundene fikk tørrfor fikk de også drikke i form av skyllevann fra våre egne middager, omkring en halvliter pr hund pr dag. Når hundene spiser animalsk råfor med høyt nok fettinnhold, klarer de seg godt uten tilført væske. Vanninnholdet i foret sammen med snøen de spiser i løpet av dagen holder væskebalansen i orden. Med tørrfor liker jeg å tilføre minst en halvliter til hver hund for å holde væskebalansen oppe. Dette er faktisk viktigere i skikkelig kulde enn i påsketemperaturer. Hundene blir nemlig ikke like varm/tørst under arbeid i kalde forhold, samtidig som den tørre kalde luften gjør at de mister temmelig mye fuktighet gjennom pusting. Indikatoren for væskebalanse er fargen på urinen. Fargeløs-lys gul urin er ok, mørk gul-oransje urin er et faretegn. Nedsatt ytelse er en av ulempene ved lav væskebalanse, mer alvorlige er at svært lav væskebalanse kan føre til nyreskader hos hunden. Til vår overraskelse oppdaget vi at vi over halvparten av dagene på turen hadde 4G-dekning. På leirplassen noen km unna Krækkja turisthytte hadde jeg bedre dekning enn jeg har hjemme i min egen stue. Følgen er jo selvfølgelig at vi både oppdaterer og sjekker sosiale medier underveis, noe jeg for noen få år siden aldri ville trodd jeg skulle gjøre. Om denne utviklingen er positivt eller negativt får bli opp til den enkelte å vurdere. Kveldskos. Hundene får mye oppmerksomhet på fjellturer der vi er sammen nesten hele døgnet. De gjør en kjempeinnsats med å frakte alt utstyret vårt og fortjener hvert sekund av kos de får. Tidlig morgen ved Drageidfjorden. Det så ut til å bli en svært fin dag, men to timer senere var det whiteout og vi så ingenting rundt oss. Vi kjørte på oppdagelsesferd innover Svartavatnet og Svartevasstjønna kun styrt av GPS og lederhundene. I litt bedre sikt mot slutten av dagen kjørte vi videre til Finnsbergvatnet og slo leir. - Kanskje du skal legge bort kameraet og heller finne frem hundematen? Min nydelige, arbeidsvillige og kronisk sultne gjeng. Jens er godtatt i hundenes øyne. Ikke at det nødvendigvis skal så mye til for å bli det, men det er alltid kjekt å bli satt pris på. Teltet vi bruker er et Helsport Spitsbergen X-Trem 4 Camp. Vi har fått satt på ekstra bardunfeste i «mønet» på hver ende og en pipe i taket for ekstra lufting. Det siste er noe vi er svært fornøyde med og som gjør at utfordringene med kondens blir betydelig mindre. Inne rigger vi oss så det blir komfortabelt å leve i telt over lengre tid. Vi har hver vår faste side av teltet med to kasser i midtgangen; en kjøkkenkasse med proviant, bestikk og diverse, og en primuskasse med primuser, kasseroller og brennstoff. Mellom de to kassene har vi to primuser som durer og går for snøsmelting, matlaging, klestørk og kosevarme. Litt luksus skal en unne seg når en reiser med grønlandshunder og storslede innover fjellet. Soloppgang ved Finnsbergvatnet. Soloppgang ved Finnsbergvatnet. Gjengen er klar for nedkjøring til Haugastøl. En vel gjennomført tur er over og tankene går allerede til neste vinter og neste tur.
  3. Har hatt noen fantastiske dager i Nordland denne uken. Hattfjelldal var første stopp, men egentlig kun for å korte ned kjørteturen. Deretter gikk ferden til Rabothytta som må være Norges råeste DNT-hytte?! Vi var heldige med været og fikk sett både Okstindene og breen. Spesielt flott når det klarnet helt opp til kvelds og vi fikk nyte den mektige naturen i lav kveldssol. Etter en natt på Rabothytta kjørte vi videre nordover, nærmere bestemt til Saltdal hvor vi parkerte ved toglinja på Langånes og gikk inn til Hessihomphytta som vi hadde leid for tre netter. I hytteleien fulgte det med nøkkel til bommen så vi kunne kjøre helt opp til toglinja. Det sparte oss for ca 2 km på grusvei. Etter knappe 8 km kunne vi låse oss inn i en flott hytte med perfekt beliggenhet ved Hessihompvatnet. Hvorfor leide vi den bare for tre dager??? Litt fiske, mer vandring og enda mer «gjøre-ingenting», bare se utover det vakre landskapet og nyte stillheten - slik gikk nå dagene (altfor fort). Når Saltfjellet byr på finvær, da er det ikke så mange plasser som er finere enn dette området. Liten tvil om at jeg en vakker dag skal tilbake!
  4. Mer kvistbrenner. Vi har ved et par anledninger kappet kubber i passe lengde som innmaten og kløyvet de i to eller fire (avhengig av størrelse) med kubbe/turkniv og brukt halvdelene eller kvartdelene i brenneren og stappet never og småkvist mellom. Da oppnår vi en "lengebrennemodus". Har fungert utmerket når man skal lage flere stekepanner med noe på rad og kaffe etterpå f.eks. Kan anbefales! Ca sånn: 20190727_202219.mp4
  5. Holder på med en ekstrem test av jakken under våte forhold..... Jakka fungerer bra
  6. Benyttet dagen i dag til å ha med både minsten og gamlingen på fisketur. Først litt båt til utløpet av elven vi fulgte innover til neste vann. Det ble med den ene mikro ørreten, men heldigvis så var det minsten som fikk den.
  7. Hektapåtur har fått laget en underquilt som de selger under merkenavnet Falkenberg. Den har en annonsert pris på 1999,- og selges akkurat nå for 1399,- . Da underquilt kjøpt fra norske butikker ikke akkurat er metervare, og i hvertfall ikke dunfyllte, kastet jeg meg på muligheten og bestilte så snart jeg kunne. Det som følger er inntrykk etter første opphengsforsøk i garasjen, og ikke en eneste utenatt. Litt teknisk info fra Hektapåtur Mål: 193 x 112 cm Vekt: 792 gram 80/20 andedun Fp 600. Dwr coated ytter- og innerside. Oppgitt temperatur til -9, men ikke info om detter er comfort, limit eller Extreme slik soveposer merkes. UQ-en virker godt laget, og jeg kan ikke se at dun lekker ut. Oppsettet er enkelt, det er en liten karabin i hver ende som tres over opphengstauet. Det er langsgående strikk på hver langside og mindre strikk på hver hodeende. Disse kan strammes da det sitter en lås i hver ende av strikken. Så langt, alt bra. MEN: låsen på den langsgående strikken er alt for simpel. Det betyr at når man vil stramme strikken for å få UQ-en opp til køya/rompa, så gir låsen etter og UQ-en siger for langt ned mot bakken. Det samme skjer om man vil flytte plasseringen i lengderetning. Dette må jeg finne en løsning på. Mulig jeg bare må slå en knute på strikken før låsen. Jeg gleder meg til å få prøvd denne, litt usikker på når det skjer bare...
  8. Vi har hatt en nydelig 4 dagerstur i vår lokale helgelandske natur. Her fra dagens nedstigning mot Bæråsen fra Båtskardvatnet. Noe kronglete å finne en trase ned. Var for øvrig mer rein i området enn vi noensinne har sett før. Har litt dårlig nett, så tar bare med noen få. Mulig det blir en turrapport en gang. Fisket var OK. Vi fikk med oss en lite topp på 1095, Store Båtskardfjellet.. Her med utsikt ned mot sør.. Breiskardvatnet innfridde.
  9. Jeg er superfersk. Ingenting er lett hos meg. 😅 Bare sekk, underlag, telt og 3-sesongpose ligger på 9kg. 😱 Jeg har ikke råd til mer akkurat nå. Sekken veier fra 14-18kg på en helgetur. Har ingen anelse om hvordan jeg kan få den så veldig mye mer ned. Driver å tester mattørker nå, men er ikke den som spiser mest på tur. For meg er volum viktigere enn vekt. Jeg får ganske enkelt ikke plass til mer i min 95liter sekk 🙈. (Gruer meg til vinterturene, aner ikke hvor jeg skal få plass til ting i sekken da) Jeg er vel i den dårligste formen du kan tenke deg. Det rare er at å gå en runde med hunden på 10 min, da kan jeg være utslitt og pese som en hval. Men å gå en mil med 15kg på ryggen i ulendt terreng, er ikke noe problem overhodet. Sekken føles ikke som tung. Har den godt oppe på hofta og føler ikke skuldrene bærer nevneverdig tungt. Samme erfaring har min 8-åring som bar 11kg sist uke. Så nei, jeg syns ikke 16-19kg er tungt. Flott at du fikk en super tur, det var helt klart det viktigste.
  10. Fra "Merkehåndboka 2019":
  11. Jeg er langt fra overbevist om at Gore-Tex klærene dine "lekker". Ta en tur i dusjen, iført Gore-Tex klærene og et eller annet bomull under. Er bomullen våt etter dusjen har du all grunn til å klage.... Da jeg kom ned fra dagens tur, kunne jeg vri fuktighet ut av ull blusen. Jeg hadde da gått uten annet på overkroppen. Alle som hevder at membranen holder deg tørr, overdriver - veldig. Men slike membranklær er vesentlig bedre en regnklær. Det brukt jeg på 80 tallet og et stykke ut på 90 tallet. Dægeren jeg var glad da Gore-Texen kom.
  12. Den beste vektbesparelsen er alt du ikke tar med. Hvis du kjeder deg en dag kan du hive forskjellige ting på kjøkkenvekta og la deg sjokkere. Trenger ikke huske alt, men du blir fort klar over hvor mye mer noen ting veier enn du tror. Typiske områder man har med altfor mye er klær, kokkeleringsutstyr, fiskeutstyr, og "kjekt å ha". Sistnevnte kan ofte droppes totalt. En Nalgene-flaske veier 100 g mer enn tom iste-flaske, et par raggsokker ekstra veier 170g, og en mellomtykk ulltrøye kan foet veie 300-350g. I slukboksen har du kanskje 10 sluker på 10g som aldri får en dråpe vann på seg på turen. Et ekstra kokekar veier kanskje 200g mer. Dropper du kompresjonstrekket på soveposen og bare hiver soveposen og leir-klærne i én og samme vanntette pakkpose (de bør jo uansett pakkes vanntett) så har du kanskje spart 100 g igjen. Nå er vi på kiloet spart totalt, og du har ikke brukt en eneste krone. Jeg er langt fra noen lettpakker. Utstyret mitt er bevisst ikke det letteste, da slitestyrke er vel så viktig for meg. Men jeg har eksperimentert med hvor lett jeg klarer å pakke, og tenker på det som defaulten, og så er jeg veldig bevisst på hvilke vektøkende valg jeg tar. Sekken varierer etter tur.
  13. Fikk meg en natt i telt i øvre Fossedalen i Fjaler, ca 5-6km og fin sti. Prøvde fiskelykken og fikk bare masse fiskepinner, er noen gamle bruk i nærheten og det lå noen båter der oppe. Ellers veldig fin tur og godt å få luftet både hodet og utstyret igjen
  14. Da ble det både Fjelltrimtur nr 9 og endelig juledessertmulter i dag Dro med bror og svigerinne til toppen av Tyskenghatten (538 moh) på kanten av havskodda på en fin tur oppover. Forsøkte å få kontakt med en nevø som var på konfirmasjonssamling på en øy i Årsetfjorden nedenfor toppen, men det gikk ikke (det vise seg senere at de badet i sjøen ). I starten lå skodda ganske tett inntil stien: Men til topps kom vi, gitt : Tilbakeblikk etter at jeg la ut på tur vestover, mens turfølget dro ned til bilen igjen. Tyskenghatten til venstre, Heilhornet bak til høyre, og nevøen på øyen foran nedenfor Heilhornet: Og det ble ca 3 liter perfekt modne multer på turen nedover mot Hiller: Skikkelig fin sommerdag, med en givende tur i høyden Og andreposten er blitt oppdatert igjen.
  15. Det er to år siden jeg sist forsøkte meg på å gå opp Heilhornet i Bindal på under to timer - den gang gikk det på 1:47 (Link) I dag var det på tide å forsøke på nytt, etter at the big five-oh ble passert i januar. Så da gikk turen til RIL Fjelltrimmens juvel i kronen, Heilhornet (1058 moh). På bildet under er Heilhornet til høyre, Kula i midten og Lesshornet til venstre: Gikk uten ryggsekk, med en shorts med mange og store lommer. En halvlitersflaske i ene baklomma, solcap i den andre, fenalår mellom tykke osteskiver i Gladpack i ene framlomma, mobil i den andre, bilnøkler og fotoklips i lommer i skjorta og selvfølgelig den gamle trofaste fotostaven. Og til topps kom jeg : Her er Austra og Leka i bakgrunnen: Det er noen stykker med klyving og noen plasser som er småluftige - på en av de mest luftige plassen er det satt opp et kjettingrekkverk for å berolige de høydeskeptiske: Og tiden opp fra veien til toppen? Den ble 1:58, fortsatt under 2 timer, altså Men det er 11 minutter saktere enn da jeg var 48 år... Jeg tror delvis at det ikke skyldes alderes i seg selv, men at jeg jeg sparte krefter til stigningene ved å la være å jogge på noen transportetapper - jeg tok meg rett og slett mindre ut enn før. Bør nok kjenne blodsmaken om jeg skal ha en bedre tid enn det ble denne gang - får se om jeg greier å motivere meg selv til en bedre tid om et år eller to Uansett en flott tur og andreposten er oppdatert med enda en Fjelltrimtur
  16. 2 poeng
    Fire gode kamerater ut på eventyr igjen, vi er gode på dette. Å samle vennene man har hatt siden barneårene ihvertfall en gang i året har blitt en årlig greie, noen ganger en håndfull staute karer og noen ganger hele fjorten mann. Antallet varierer fra år til år, men uansett antall så er det alltid like god stemning uansett hvor man befinner seg i det ganske land. Jotunheimen er en plass som vi har besøkt opptil flere ganger, men vi blir like overrasket hver gang over den heftige naturen og den store variasjonen. Her er det alt fra den eldste urskog til de høyeste fjell, de strieste elver til de mektigste fosser og alt imellom. Alt som finnes her inne er i de øverste grenser for hva som går, det er som om naturen har prøvd å bli best i alt. Og på mange områder så har den klart akkurat dette. Idet vi kommer opp på Valdresflya så kjenner vi det, Jotunheimen følelsen. Vi stopper opp mitt oppe på platået og går ut av bilene for å trekke inn den kalde, friske luften. Planen vår er å komme oss rundt og inn til Leirvassbu og finne leir i området. Der inne finnes det 2000 metere på alle kanter, man kan velge og vrake i en mengde av heftige topper å bestige. Mange av kjempene ligger tett på turisthytta som vakre Stetind,  luftige Tverrbytthornet og den særegne Kyrkja. Og litt lenger unna Leirvassbu er det mange kjente steinkjemper som bare venter på at noen skal besøke dem.  Simen kjenner på sesongens første snøfall etter en brennhet sommer Det er gråvær i lufta mens vi kjører nedover dalen på den smale veien inn mot Leirvassbu, regnet sildrer ned og tåka sniker seg rundt fjelltoppene. Det er en særegen stemning. Lufta er ganske kald og omtrent da vi kommer til turisthytta går regnet over til snø. Det lyser innbydende fra vinduene på hytta og vi rusler inn i varmen for å få oss noe godt i glasset. Vi strekker på kroppene i sofaen med noen forfriskende øl og kikker på kartet, vi får nyss om en steinbu ikke så langt unna herifra. Det kunne jo bli riktig så koselig og få innlosjert seg der fremfor å tukle med teltene i dette rufseværet.  Pakning på og med jevn marsj mot mål finner vi frem til steinbua oppi lia, en flott liten sak og akkurat plass til fire mann. Vi pakker ut og hygger oss inne i bua mens snøen velter ned utenfor, det er en fin følelse å sitte inne i ly av steinveggene mens vi titter ut på Kong Vinter. Hygge i heimen Fire karer som vet å kose seg Dagen etter våkner vi til et lettere vær, skyene er spredt og sola titter frem til tider. Snøen har lagt seg som et tynt teppe utenfor vårt midlertidig hjem, vi ser opp mot toppene og ser at snøen ligger tykkere dere oppe i høyden. Vi har en vandringsplan med værforbehold, så hvis været blir kjipt så endrer vi opplegg og flytter på oss til der det er bedre forhold - vi tar en dag av gangen med andre ord. Vi nipper til morgenkaffen og retter blikket opp mot dagens tur, en høyreist majestet som har sitt snødekte kirkespir presset opp gjennom skyene. Kyrkja med sine 2032 meter over havet er et ikon som ligger på østsiden av Leirvatnet, denne skal bestiges idag og vi håper på at værgudene vil la oss gjennomføre toppturen. Det er meldt ustabilt og metrologene har helgardert seg. Gutta er klare for tur med Kyrkja ruvende i bakgrunnen Vandring i et landskap malt med nysnø, Øvre Høgvagltjønnen i forgrunnen. Det er godt å kjenne at kroppen er igang, blodet bruser i årene idet vi tråkker oss oppover. Etter noen småskader og rusk tidligere i år så er kroppen trent opp igjen og alt kjennes hundre prosent bra! Man har alltid det i bakhodet når man har opplevd kjipe opplevelser på tur før knyttet til at kroppen krangler, men nå er ting på stell. Steinrøys og motbakke vandres med stødige steg oppover fjellsiden med alle årstider rundt oss. Are som har en hvilepuls på 18 og sykler dagstur Mandal - Hammerfest på en god dag er alltid et godt stykke foran oss og spretter oppover fjellet som en røyskatt. Vi som er av den mer normalt trente typen holder et tempo som er passende for ungdommer på rundt trettifem. Thor og Simen poserer i en deilig høyfjellsol  Kyrkja er et nydelig fjell I bunnen av den bratte delen der man starter oppstigningen av selve Kyrkja kommer snøværet og tåka inn for fullt. Vi stopper for en matbit før vi fortsetter oppover. Det er ikke godt å se hvor det er vanlig å gå hen blant de snødekte steinene, men vi spotter noen varder og følger disse på vår ferd. Været er grått og snøen er våt, det hadde vært en nedtur bokstavelig talt og snudd før toppen så vi satser beinhardt på at værgudene er med på notene.  Humøret er det ingenting i veien med blant fjellkvartetten Det jobbes i fjellsiden Siste del av fjellet før toppen er en klyveetappe som de fleste kan klare om man ikke har for mye høydeskrekk. Det er en fordel med tørt snøfritt fjell, men så lenge man bruker hodet og finner gode steder for å plassere føtter og hender så er det en grei skuring selv med nysnø. Plutselig dukker et lite norskt flagg opp og toppen av Kyrkja er et faktum, sola kommer frem igjen og det er særs god stemning i fjellet. Toppen er besteget Undertegnede ville også være med på et bilde Smørstabbmassivet titter frem gjennom skylaget Det er tidvis påskestemning i fjellet på vei ned Etter endt tur så tar vi en titt på værmeldingen og det lover ikke godt på denne siden av Jotunheimen, det er meldt kuling og regn. Det er dårlig kombo her oppe i høyfjellet. Vi gjør en vurdering og velger å flytte oss til andre siden av heimen til skogområdene langs Sjoa, der er det meldt lite vind og opphold. Vi diskuterer hva slags fjelltur vi kan gjøre unna fra denne siden og finner ut av at Besshøe kunne vært en fin topp å bestige, det er en langdryg tur så vi klemmer inn en hviledag i skogen for å la legemet hvile seg etter Kyrkja. Leirliv er noe som settes pris på i gjengen så det blir bålkos og hygge blant store furutrær og bjørk, samt en rundtur i urskogen ved Birisjøen. Vi finner en veletablert leir med ferdig ved og bålplass klar til bruk Pølser, bacon og stappe er digg mat på tur Reinsfjellen fant seg en fin plass mellom noen bjørketrær Skogens ro Etter litt slaraffenliv skulle Dronningen av Gjende bestiges, Besshøe. En enorm kuppel av et fjell som kan ses fra store deler av østsiden av Jotunheimen, da spesielt når man kommer kjørende over Valdresflya er Besshøe et skikkelig blikkfang. Det er et godt stykke å gå med 23 km tur/retur og ca. 1200 høydemeter, så man må starte tidlig på dagen og ha gode støvler som er gode å gå langt i. Vi går fra Bessheim og rusler oppover langs elva Bessa, så holder vi nordsiden av Bessvatnet til vi tar av til høyre ved bekken Grotåe og starter oppstigningen på Besshøe.  Simen på vei langs Bessa med starten av Besseggen på venstre side Den lange vandringen langs Bessvatnet med gedigne Besshøe rett imot Oppover Besshøe med Besseggen i bakgrunn og Tjønnholsmassivet lengst bak Meg selv ved porten oppi røysa speider opp mot Besshøe Simen på vei opp Brua med breen under seg over kanten Toppen til Besshøe er nådd og en velfortjent utepils på 2258 moh smaker helt utrolig  Vi holder oss godt unna kanten til stupet ned mot Russvatnet som er 1000 meter rett ned Fornøyd kar med dagens topptur Nok en herlig tur til en av Norges flotteste nasjonalparker er unnagjort for denne gang, vi lengter allerede tilbake og ser frem til nye toppturer og vandringer i selveste Jotunheimen. Takk for nå  
  17. Teltet har nå vært i bruk noen turer dei siste 2 åra. Har laget en liten demofilm der teltet blir tatt opp og ned og jeg har en liten gjennomgang teltet. Har lagt denne ut på youtube. Lyden faller ut i noen sekvenser grunnet vinden, men burde å være til å leve med:) https://www.youtube.com/watch?v=HXYONXTj3yw&t=1
  18. Får nesten ta med dette også. Bilde er 45 år gammalt og tatt på Hardangervidda et sted mellom Hein og Tuva seter. I dag har vi til og med 50 års bryllupsdag. Jeg starta tidlig.
  19. Høres mye mer komfortabelt med bånd rundt armen enn rundt brystet spør du meg, men så er ikke jeg vant til å gå med BH som sikkert gjør noe med hva man synes er ok.
  20. @Fjellfilmeren Godt poeng! Men nå går jo jeg fra OK årslønn til ingen lønn om jeg velger å ta et pauseår. @Tufsingen Tenker akkurat som deg, at 1.prioritet er å vandre med sekken og oppleve norges langstrakte land. Forskjellen er at jeg er endel eldre enn deg.. og i en litt annen fase i livet. Jeg får heller ikke innvilget permisjon (noe jeg har forklart tidligere i tråden). Man brenner vel uansett ikke broer til samfunnet... da man alltid vil være endel av det, og jeg alltids kan søke ny jobb. En 6mnd lang NPL-tur tenker jeg uansett vil være fint å ha på CVen. Jeg er jo absolutt instillt på å komme tilbake i jobb, men kanskje i noe helt annet, om 3mnd... 6mnd .. 12mnd.. hvem vet..:) Rent økonomiske har jeg spart meg opp noen årslønner, så skal kunne klare meg relativt bra en stund fremover. Ellers tror jeg nok at jeg vil angre resten av livet om jeg ikke går for dette pauseåret mitt.. selv om jeg ser at det kan bli utfordrende å komme tilbake i en relevant jobb.. og at jeg er litt redd for at den bekymringen skal henge ved meg på turen min.
  21. Ekte friluftsfolk går vel rundt med det som passer for dem, ikke det som passer for andre?
  22. Tenkte å skrive litt om arbeidet som er gjort på teltet siden sist "arbeidspost" på Fjellforum. Ytterteltet: Stoffet i klaffen over glidelåsen til lufteluka i taket er byttet ut. Det svarte PU-stoffet krøllet seg når det blei kaldt så byttet det ut med sil-nylon. Dette har fungert bedre. men må lage noen festepunkter på hver side, omtrent halvveis på hver side som holder nede klaffen i sterk vind. Da løfter den seg og vann kan komme inn gjennom glidelåsen. festpunkt der tverrstangen skal festes i hver ende er sydd på. Området der denne ringen er festet er forsterket med et lag sil-nylon som er limt på. Dette for å unngå brudd på duken grunna økt belastning siden tverrstangen står i spenn. Dette ser ut til å være ei god løysing. Tverrstanga gjør at det blir høyere under taket og at vinden ikke presser duken ned i den grad som blir resultatet uten stang. Topphatten er nesten ferdig, mangler bare å sy på festepunkta. Topphatten gjør at den øverste lufteventilen kan være oppe selv om det regner. Det funker veldig bra når det ikke blåser så mye at regnet driver inn, men alt i alt er denne topphatten ett møst for å utnytte teltet best mulig Innertelt: Innerteltet er laget med ein bunnduk som har ei vannsøyle på 10.000 mm, den går 10 cm opp på hver side for å få badekar effekten. Innerteltstoffet er 26 g/m:https://www.extremtextil.de/en/ripstop-nylon-impregnated-inner-tent-20den-26g/sqm-2nd-choice.html. Der er litt løst vevd, så jeg er spent på hvordan det holder seg etter ei tids bruk. I hver kortende er det sydd inn en halvmåne glidelås for å kunne åpne/stenge luftelukene i ytterteltet. Dette bidrar også til bedre lufting i innerteltet. Mulig jeg må få inn myggnetting i innerteltlukene for å få best lufting uten mygg inn. I taket i innerteltet er det ei matchende lufteluke som er i ytterteltet. Denne har myggnetting. Innerteltet er festet til ytterteltet på samme måte som Hilleberg gjør det. Jeg har byttet ut 3 mm barduner med 2 mm barduner. De veier halvparten. Jeg har hatt 2 testturer med teltet i vår/sommer. En med fint vær og en med regn og vind. Erfaringer frå desse turene: Det er god lufting når alle mulighetene blir benytta, om det er litt vind på en av kortendene, bidrar dette til god utlufting og lite kondens Teltet er vindstabilt. Stengene står som påler selv med sterk vind fra siden. Men ser at det bør være barduneringspunkter 1/4 og 3/4 på langsidene for å ta av for vind. Duken bøyer seg en del her. Men det ser jeg at Akto også har problem med dette på videoer jeg har sett av teltet i sterk vind. Ytterteltet er helt tett i sømmene, selv uten seamsealer. Det er jeg overraska over. Unntak er vann som kommer under klaffen på den høyeste lufteluka. Topphatt og ekstra festepunkt på klaffen håper jeg vil redusere dette. Totalvekt: Yttertelt, innertelt, teltstang, tverrstang, 10 x-plugger, topphatt: 1925 gram Legger ved noen bilder og en liten filmsnutt fra testturen med dårlig vær:
  23. Barduner kan du kjøpe overalt. Det er forståelig at det koster litt fra helsport. Det er jo ikke det de driver med og det kan godt tenkes dette selges med tap når alt kommer til alt. Sjekk eBay og andre internasjonale, større nettsider:)
  24. Hei, jeg er en mann i begynnelsen av 40-åra frå Østfold, med 4-årig høgskoleutdanning innen IT. De siste 12 årene har jeg hatt jobb i staten som programmerer og "datamann"; en typisk åtte-til-fire-jobb, med stor fleksibilitet og gode kollegar. Jeg har trivdes helt greit i jobben, men heller ikke noe mer enn det. Nå er vi midt i en stor omleggingsfase og tre av seks ansatte i min avdeling har nylig sluttet. De neste to årene vil bil svært krevende, både fordi vi er i en stor omstrukturering, men også fordi mange store og tunge arbeidsoppgåver vil bli flyttet over på meg. I tillegg til den daglige jobben kommer det andre oppgaver på toppen av dette. Jeg har fram til nå hatt en 80%-stilling, med stor fleksibilietet og forholdsvis roliger dager, men den tid er nå over, og det blir mye ekstra jobbing med overtid fremover, og mye ny kunnskap å lære seg. Om jeg hadde vert brennende interessert i faget og jobben så ville det nok gått greit å fortsette, men jeg må ærlig innrømme at jeg i løpet av de siste årene sakte men sikkert har mistet interessen for IT-faget , og motivasjonen for jobben er nå svært lav. Og når ovenfornevnte med omlegging kommer på toppen av det hele, så vurderer jeg for alvor å si opp - innen kort tid. Jeg har ikke noe nytt arbeid å gå til, så det hele er selvsagt litt skremmende. Litt mer om meg; Jeg er fri og frank, har ingen barn/familie eller store faste utgifter. Har solid økonomi/ingen gjeld, og jeg har spart opp et ganske betydelig beløp de siste 10-årene. Eier ikke egen bolig. Jeg er absolutt ikke en person som tar "forhastede" beslutning, men jeg kjenner nå på hele kroppen at det føles riktig å gjøre en endring i tilværelsen. Min brennende interesse har vert friluftsliv og turer, men jeg har også et bredt spekter av andre interesser. Pga jobb har jeg aldri gjennomført noen lange turer over flere uker eller måneder, men stort sett hatt lange dagsturer, kveldsturer etter jobb m.m, sommer som vinter. 10-15 overnattingsturer i året. Fysikken er svært bra og jeg har solid erfaring med de fleste former for friluftsliv. Vel.. nå føler jeg tiden er inne for en endring i livet, en "pause" fra det dagligdagse. Jeg er ikke klar for å gå direkte over i noen ny jobb. Jeg vet rett og slett ikke helt hva jeg vil videre i livet. Tanker som umiddelbart har dukket opp er feks å ta en langtur til fots i norge.. 4-5 måneder. Eller kanskje sykle nedover i Europa. Kanskje dukker både motivasjon, jobb og kjærligheten opp på veien. Jeg er en person som trives godt i eget selskap og er flink til å kose meg på tur. Jeg har hundrevis av kilometer og noen titals tusen høydemeter alene på tur hvert år. Rent økonomisk tenker jeg det vil gå greit med både ett og to års "pause".. men her kan det være endel ting jeg ikke har tenkt helt nøye gjennom..(?) Jeg kan også nevne at jeg også eier et lite firma som jeg vurderer å selge/overføre til ny eier før jeg evt begir meg ut på langtur. Jeg ønsker å koble av og ha minst mulig "forstyrrelser" i pauseåret. Jeg vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget (som kanskje ble litt rotete).. men uansett, tanken på å si opp en trygg jobb er selvsagt skremmende, så jeg ønsker vel i første omgang bare å dele dette med andre, og kanskje få noen synspunker og tilbakemeldinger.
  25. Lighterpack som @borgern nevner er et veldig kjekt verktøy, både til å spare vekt og til å organisere pakkinga. Her er min standardliste pr i dag: Som du kan se så utgjør "forbruks artikler" (Consumable) ca 1,5 kg hvorav mat for ett døgn utgjør halvparten og vann kommer i tillegg. Dermed vil denne lista slik den ser ut i dag veie 14kg på ryggen med mat for ett døgn og ca 2l vann. Min oppakning er ikke superlett, men jeg nærmer meg det magiske 10kg merket i base weight.
  26. Gjør valget enkelt, skaff deg Amok Draumr først som sist
  27. Etter en del om og men, ble det endelig en Fjelltrimtur i kveld - til Skiftingspynten (376 moh). Husket stemplingskortet, til og med Brukte 46 minutter på de 3,2 km opp fra havnivå, og som 50-åring med tresifret vekt er jeg fornøyd med det. I bakgrunnen, bak Leka, kunne jeg se at solen skinte på @Kjell Iver sin vakre Torghatt, mens skyene lå tungt over meg. En fin tur var det uansett, den sjuende Fjelltrim i år
  28. Endelig kan jeg krysse av Store Austabotntind 💪🏻 Gikk med guide og en venninne, som ikke har klatreerfaring, men naila hele greia 💪🏻 Starta opp fem om morgenen og rakk å være førstemann opp. Vi starta med kuling og tåke og når vi klamra oss fast i toppryggen før toppstøtet, så forsvant både vind og tåke 😀
  29. Fordi dei ikkje er interessert i å rapportere på turane sine? Eg legg ut nokre bileter på insta, med ujevne mellomrom. I periodar mykje, i andre periodar lite. Enkelte turar ligg meg så tett til hjarte at eg vel å halde dei for meg sjølv. Som små skattar i mitt indre, evt saman med den eller dei eg har opplevd den med. Nokre få øyeblikksbileter kan kanskje delast, men det er også ofte det einaste, for meg. Då kan eg vere selektiv, og ikkje sleppe for mange inn i dei indre gemakker. Noko som er viktig for meg. Kva andre gjer er meg revnande likegyldig. At folk tek til vet og faktisk sel det dei har liggande ser eg som positivt. At ein kan undre seg over om det var voldsomme innkjøp i utgangspunktet er no so, men på den andre sida, så var det kanskje det som skulle til for å gjere seg opp ei meining?
  30. Turen op fra dæmningen ved Nesvatn og til Klovsteinen
  31. Børgefjell er et område som både Simon og jeg har hatt lyst til å besøke. Denne etappen av ekspedisjonen skulle gå gjennom nasjonalparken, og vi gledet oss skikkelig, særlig til fiske! Sjekk ut blogginnlegget med masse bilder fra dette utrolig vakre området her!
  32. Det er digg å sitte i åpningen og se ut om det blåser og er surt ute. Jeg digger romfølelsen til Orion. Har ikke testa det i sterk vind enda, men det står godt. I natt var det ikke festa med en eneste teltplugg. Bare barduner i steiner. Og det har blåst greit. Og med kuppel så er det så enkelt å tørke teltet før en går videre også 😂
  33. Nå er vel EN 13537 en standardisert test. Den tester for 4 forskjellige temperaturer og tar ikke hensyn til kvinne-, herre- eller unisexpose. T-comf i en pose som er oppgitt til å være testet etter EN 13537 angir laveste temperatur der en "standard" kvinne kan forvente å få en god natts søvn avslappet liggende på ryggen. T-limit angir laveste temperatur hvor en "standard" mann får en god natts søvn, liggende i fosterstilling (funderer på hvorfor menn skal ligge i fosterstilling og kvinner sove avslappet på ryggen ) Så vet vi jo at det er fryktelig individuelt hvor lett man fryser og jeg vil tippe at det i bunn og grunn er omtrent med "standardkvinnen" i soveposetest som "standardkvinnen" i moteindustrien, det er ikke så fryktelig mange som treffer "standarden" sånn in real life. Og det er det jo både påpekt og tatt høyde for hos TS, men så lenge det henvises til EN 13537 er det ingen måling som heter t-comf menn eller t-comf unisex såvidt jeg har forstått. Kilde: https://randulfvalle.no/en-13537-noen-ankepunkter/ https://www.oslosportslager.no/magasinet/temperaturgrenser---temperaturmerking-av-soveposer-331.aspx
  34. Skalljakker puster best når de ligger i sekken. Med en lett vindjakke kan skalljakken ligge i sekken, og skalljakken tas på kun når du virkelig trenger den og kun da. Skal du ha noe som virkelig puster kan du prøve Bergans Microlight, pass på at du får nyeste modell, de har endelig flyttet lommene høyere opp så de ikke er i konflikt med hoftebeltet om du bære sekk. Koster fra 1499,- og nedover. Ventile bomull puster nesten like bra som Microlight, men er også 100% vindtett (ikke 99%, men hundre). Bomullstoffet sveller når det blir vått, så den tåler mer fuktighet en et kort regnskyll, men ikke en hel dag med pissregn. Jeg bruker en Sasta Taiga jakke i Ventile når det er litt for røft for Microlight. Har Bergans Superlett (første utgave), Bergans Snøhetta (Dermizax NX) og Acteryx Theta AR (Gore-tex Pro). Hver gang jeg bruker de blir jeg minnet på etter kort tid i aktivitet at selv med luftingen på vidt gap, så puster de andre jakkene bedre.
  35. Første tur, med mine første tursko. Har vasset med disse i bekker og over elver. Fortsatt like tørre. Knallgode sko. Alfa Bever Pro Adv.
  36. https://www.nb.no/nbsok/nb/dbee6665f601df83f7bc818938bfe9a2?lang=no#3
  37. Problemet er at det ikke finnes en felles oversikt. Det er uryddig og ikke likt over alt. Nå kjenner jeg spesifikt hvordan vi forvalter det på jobb, og det er ikke likt andre steder. Det bidrar også til forvirring. Reguleringsmyndighet (luftfartstilsynet) jobber sakte, og det er vel kanskje felleseuropeiske bestemmelser på vei.
  38. Godt innlegg! I jakten på noen gram spart er det lett glemme hvor viktig god nattesøvn er både for humør, restitusjon og utholdenhet.
  39. Er det bare jeg som er total kålorm om natta eller ligger dere alle så køl rolig at "bunnen" av overbagen alltid vil være nedover? For min del blir det alltid snurring og hver morgen er en kamp for å finne opp og ned på posen slik at jeg kan pønske ut hvor åpningen er.
  40. 1 poeng
    Fjellfilmeren

    Dugnadsferie på Reinsvassbu

    Over: Første strøk viser den store kontrasten Det var helt klart en ny og annerledes opplevelse å skulle bruke ferien på å jobbe dugnad for DNT. Argumentet jeg la frem for familien for å få det til, var at vi hadde jo måttet gjøre tre-fire ganger så mye arbeid hver eneste sommer dersom vi kjøpte vår egen hytte. Ved å bruke DNT hyttene så fordeler man vedlikeholdet og kostnadene utover mange, samtidig som man oppnår frihet og kan overnatte på en ny plass hver sommer, hele livet. Over: Malermester Sebastian tar sørvest-veggen alene. Selve oppholdet gikk faktisk lekende lett. Leander (11) forlangte å få male utedoen på egenhånd, mens storebror Sebastian (14) tok flere av hytteveggene helt alene. Arn (1,5) malte seg selv. Barnepass nær maleutstyret var en fulltidsjobb. Etter en sikkerhetsopplæring med øksa så ble det plutselig produsert ett årsforbruk med opptenningsved i vedboden. At vi hadde mer enn nok brydde ikke guttene seg noe om. Hugging var moro! Over: Arn (1,5) imiterer de voksne. Over: Arn nyter late og frie dager på Reinsvassbu. Ekte hverdagslykke med kakao rundt munn. Besøk fikk vi en del av, og vi møtte mange kjekke mennesker, som hver på sin måte gjør fjellivet rikere. Særlig minneverdig er mannen som malte ytterdøra på Reinsvassbu forrige gang. I 2008 eller 2009. Dengang kom han over en lapp på bordet som fristet besøkende til å ta i et tak. Det gjorde han. I 2014 kom han altså tilbake til Reinsvassbu samme dag som døra fikk første strøk om igjen. Over: Lene Strøm gjør inngangsdøren klar for maling Det tok ikke lang tid å male selve hytta. Etterhvert var det bare vinduer, dører og karmer igjen. Maling har som kjent lang tørketid, så det ble svært god tid til late dager i solvarmen. Akkurat disse dagene vil jeg huske i lang tid fremover. Som gründer med eget filmselskap har jeg mye å tenke på, og disse late dagene på gresset foran Reinsvassbu var de første på flere år hvor jeg kjente en total indre ro og tilfredshet. Over: Utsikten mot Slotthøa kan ta pusten fra enhver. Over: Varme arbeidskarer setter pris på en dukkert i brevann en lat sommerdag. Barna innrømmer i ettertid at de ikke akkurat hadde gledet seg til å sløse bort ferien på å male Reinsvassbu. Men det tok heldigvis ikke mange timene før motvillighet gikk over til glede. I ettertid er det et svært hyggelig minne som de ser lykkelig tilbake på. Jeg vil nok tro at mye av gleden kommer fra alle de hyggelige menneskene som besøkte hytta mens vi var der. De hadde ikke besøkt oss om vi eide en privat hytte med gjerde rundt. Over: Det ble selvsagt også tid til fjellturer i området rundt hytta. Ungguttens stil står det ikke tilbake på. Vi gleder oss allerede til neste års dugnad. Fjellhilsen fra Martin Gjellestad Over: Reinsvassbu ferdig beiset sommeren 2014. Over: Utsikten mot Vikebotn. Stien fortsetter til høyre og inn i bildet, før den ender opp i smellvakre Eikesdalen. Aursjøveien krysser ned til Sunndal en 8-9 km bak fotografen. Artikkelen stod først på trykk i Molde og Romsdals Turistforening sitt medlemsblad for 2014.
  41. Det som er så pussig er at vi i Norge, som er de i verden som kanskje har best økonomi, tryggest rammer og et sikkerhetsnett av en annen verden er de som reserverer seg mest mot å realisere drømmer. Men når vi får dyttet inn med t-skje at vi skal gå skole med topp karakterer (eller så får vi jo ikke jobb) for så å jobbe slavisk de neste 40 årene for å finansiere hus, bil, hytte og dyre hobbyer. Vi er så opptatt med å jobbe at vi sliter oss ut å har problemer med å finne tid til å fylle livet med innhold. Hver dag må ikke være produktiv eller ha innhold. Det går an å kose seg med å ikke gjøre noe! Huset skal se like flott ut som naboen sitt, men vi har ikke tid til å bruke huset for vi må jobbe for å betale det ned. Hytte må vi også ha, men den får vi bare brukt 2 - 3 helger i året for at vi må jo reise til syden, dra vekk i helgene, selge vaffler for idrettslaget så ungene får være med på håndball, fotball, hockey, korps å alt mulig annet. Å de skal jo selvfølgelig kjøres til døren og hentes tilbake til døren. Nei, fyll livet ditt med innhold... hva som er innhold og kvalitet er det bare du selv som kan definere. Men ikke gå i fella at du må oppleve det alle andre har lyst å oppleve. Da blir det fort jag etter opplevelser og man rekker plutselig ikke over alt.
  42. Regner med at du følger opp dette med å minne telt- og tarp fetisjistene om at Biltema også har billige presenninger https://www.biltema.no/fritid/hage/presenninger/presenning-90-gm2-2000040699 ...de funker jo de også. Men seriøst; som tidligere nevnt tror jeg mange, kanskje de fleste, klare seg lenge med en billig Mora kniv - eller en enda rimeligere, som den du anbefaler her. Og ja, det er åpenbart lurt å ikke gå til skogs med redskaper som man ikke har råd til miste - eller er redd for bruke fordi bruken kan sette spor. Kniver er nå til for å brukes! Eller - for fetisjistene blant oss - begjæres og kjæles med. For noen er kanskje duften av den nye lærslira nok... da trenger man ikke gå på tur engang!
  43. Dette er neppe den ultimate turkniven for knivfetisjister, men det er en god og praktisk kniv: https://www.biltema.no/verktoy/skjareverktoy/kniver/slirekniv-2000028484 Bladet er av karbonstål, eggen er skarp så det holder, grepet er gummiert og ikke glatt, og den er knallrød så den vises godt hvis du har glemt hvor du la den fra deg. Og prisen er uslåelig, kr 35.- (!!). En god turkniv som man ikke trenger å være redd for.
  44. Av og til er en på rett sted til rett tid😊 Fikk denne nesten voksne havørna på fotohold tidligere i uken. Har sett en del rovfugl siste uken. Havørn er tallrik her på nordmøre, men fikk sett både vandrefalk og spurvehauk 😊
  45. Send meg en PM med adresse så lar det seg sikkert ordne.
  46. Det går også an å bruke fjellduk, ihvertfall så lenge det ikke er altfor kaldt. Jeg "snurper" min sammen i begge ender og fester med to strikker. Funker supert, selv for en skikkelig frysepinn som meg Og mye enklere å få tak i her i Norge...
  47. Ja, da er det på høy tid å blåse nytt liv i denne tråden! Blir en kort post, men i helga var jeg ute igjen på solotur etter noen år med lite vandreaktivitet. Oppussing, kjøp og og salg av ny leilighet må nok ta stor del av skylden. Jeg overnattet ved sørenden av Øyvannet og gikk til Sandungskollen dagen etter. Der oppe var det varmt og tørt! Ble en lang retur til Sørkedalen skole via Kikutstua dagen etter, men utsikten fra Sandungskollen var definitivt verdt det.
  48. Også verdt å lese når man funderer på slik tape: https://www.echotape.com/blog/duct-tape-vs-gaffers-tape-make-sure-youre-using-the-right-tool-for-the-job/
  49. Trolltinden er et Superlight telt, med de vektfordeler det medfører, men det du gir avkall på er svakere konstruksjon, dåligere ventilasjon, strammere til stenger, og plugger, veldig lette plugger. Begrepet selvstående er etter min mening direkte feil. Ja det står av seg selv på et vis, men uten plugger og barduner tåler det ingenting. På Trolltiden kommer også ytterduken i kontakt med innerduken, når du ikke har barduner i bruk. Når dette er sagt, vil jeg si at jeg er superfornøyd med mitt Trolltiden. Lett, tåler mye, lett å tørke i stua. Et av mine mest brukte telt. Kjøpt på finn for 3500kr Her sammen med HB Enan, Ringstind 1-2 SL. Har fått modifisert mitt litt med flere barduner og pluggfester, da 10-15 våt nysnø gjør at ventilene klappet sammen.
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+02:00
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.