Jump to content

Leaderboard

Popular Content

Showing content with the highest reputation since 04/22/2022 in all areas

  1. Luesveis

    Tarp over telt...

    Trenger ikke ha med tarp for å få skygge
    15 points
  2. Nå som barmarkssesongen er like rundt hjørnet, passer det kanskje å pirre turlysten litt med en ganske forsinket rapport fra en vårtur i Femundsmarka for straks to år siden. Torsdag før pinsehelga 2020, like etter at arbeidsdagen er over, setter to trøtte, men turkåte småbarnsfedre seg i bilen. Skuldre og blodtrykk senkes umiddelbart idet kursen settes sørøstover. Det er dette vi har sett fram til i trekvart år. Det ble ingen tur i 2019, så nå var det virkelig på høy tid men en ny tur innover. Våren er ukristelig sen i år, og det er bare så vidt isen har gått i lavlandet i hjemtraktene. Vi er slett ikke sikre på om vannene i Femundsmarka er åpne, men å utsette turen er fullstendig utelukket. Turen er viktigere enn fisket uansett, så om vi må vade i råtten snø for å finne en barflekk ved et islagt vann er det egentlig helt OK. Jeg har noen dager i forveien vært i kontakt med Tommy på Femundshytten, og han sa at isen så vidt var gått på de fleste vann på Røvolfjellet. Det gir oss grunn til en betinget optimisme. Vi tar egentlig ikke beslutningen om hvor vi skal starte turen før vi passerer Kvikne. Da kjenner jeg på meg at jeg må innover Grøtådalen i år. Det er lenge siden sist, så det får briste eller bære med tanke på snø, is og vårløsning. Det betyr båtskyss over Femunden. Vi svinger inn i en busslomme og tar kontakt med Femundshytten for å høre om det lar seg gjøre med båtskyss i kveld. Dessverre er Tommy forhindret denne kvelden. Dermed ringer vi Jonasvollen, en annen tilbyder av tjenesten som vi er ute etter. Der får vi omsider et «ja», og vi kan forlate busslomma og fortsette sørøstover med en mer eller mindre konkret plan for pinsehelga. I halv ti-tida på kvelden stiger vi i land på den lille brygga i Storvika. Kriblinga man har hatt i magen det siste døgnet erstattes rask av en ro og en glede som bare akkurat denne stemningen kan gi. Maikvelden er enda lys og lun. Oppe ved Røvoltjønnene vet vi at det er smått med brensel, så vi plukker med oss ei bør med nedfall før vi passerer skoggrensa. Teltet settes opp på et nes på vestsiden av den største av Røvoltjønnene. Det blir en liten fiskerunde og litt bålkos før vi kryper i teltet første natta. På båtturen over får vi bekreftet at vi er blant de aller, aller første inn i disse traktene på sommerføre i år. Det gir på en snodig måte en liten ekstra kribling i kroppen. Et ørlite snev av oppdagerfølelse. Første morgen på tur er naturligvis lang og lat, slik den skal være. Ferden går videre innover neste dag. Vi starter med å fiske oss gjennom vannene på Røvolfjellet, og videre via Skogtjønna. Øst for Skogtjønna møter vi en herremann som er på tur opp fra Øvre Roasten til Røvolfjellet for å finne mobilsignal. Han er en del av en gjeng som ligger nede ved Røa og fisker etter de riktige storfiskene man visstnok skal kunne påtreffe like etter isgangen. Han hevder at han og gjengen hans er de første inn i marka i år, og at vi dermed er de andre. Videre forteller han om et voldsomt storfiskbett, og om en ørretfangst dagen i forveien som høres ut som fyllerøl av en fiskeskrøne, men som vi allikevel kjøper. Selv om karen overdriver med 200% er det fremdeles en fisk som får det til å gå kaldt nedover ryggen på oss. Vi tar farvel og rusler videre østover, smått desillusjonerte, men fylt med en enorm fiskeoptimisme. Nå er vi her akkurat tid rett tid. Håper vi. I Korstjønna lander Henning en stekefisk. Optimismen avtar ikke. Over Grøtåa. Kratlvola sett fra Krokethåen. Ved innløpet i Krokethåen blir det lunsj. Dette er en av de mer slitte leirplassene i marka, men bålgrua og tilfanget av ved tilsier at ingen har vært her på barmark før i år. Grøtåa er relativt stor, men den verste vårflommen er nok over. Det blir lite fisking på tur oppover. Jeg koser meg alltid noe aldeles voldsomt når jeg går langs Grøtåa. Denne gangen er intet unntak. Da vi når Grantjønnan forlater vi elva og fisker oss videre langs vannene på nordsiden. Spor etter rype. Vi vil ligge ved Halvkoitjønna i natt. Der har jeg aldri campet før, og det er nesten for galt synes jeg, så hyggelig et vann som det er. Kvelden siger på. Vi kan se tilbake på en nydelig dag i Grøtådalen. Kvelden avsluttes naturligvis foran bålet, etter en liten fiskerunde. (Bare for ordens skyld; vi brente ikke lægeren som ser ut til å ligge midt på bålet.) Neste dag står den sedvanlige runden i Kratlan på menyen. Vi legger ruta over Kratlvoltangen mot Kratltjønna, etter å ha fisket oss gjennom Lille Halvkoi. Utsikten fra Kratlvoltangen er en av mine absolutte favoritter i Femundsmarka. Synet av en islagt Vonsjø minner oss om at vi er tidlig ute. Det er nok ikke mange dagene siden isen gikk på vannene i Kratlan. Runden rundt om Kratltjønna, Rundtjønna og Stortjønna blir naturligvis resultatløs fiskemessig, men vi får en fantastisk fin dag i nydelig vårvær i indrefileten av marka. Ved Rundtjønna blir det et lite lunsjbål fyrt på småkvist fra bakken og forrige turfølges ubrukte ved. Det har nok ikke vært noen her på sommerføre i år. På turen tilbake til Grøtådalen går vi langs stien som går mot setra, og kommer ned til Grøtåa like over «brua». Fisken biter ikke i Grøtåa heller, men du og du så vakkert det er her – spesielt på en tidlig vårdag som dette. Vel tilbake på Halvkoitjønna går det ikke lenge før rastløsheten tar overhånd. Vi bestemmer oss for å trekke ned mot Røa denne kvelden. Beretningene til karen ved Skogtjønna sitter fremdeles i kroppen. Det er i Røa det skjer. Det er for tidlig her oppe i Grøtådalen og inne i Kratlan, konkluderer vi med, og pakker sammen. Vi har ingen klar plan, men å finne en innbydende leirplass er sjelden en utfordring i Femundsmarka. Vi går ned til Krokethåen, krysser Grøtåa, og følger stien ned til Grisslehåen. Henning må fram med gammel høyre-back-spenst for å komme seg tørrskodd over Grøta nedstrøms Krokethåen. Vi klarer rett og slett ikke å gå forbi leirplassen ved Røas innos i Grisslehåeen, så da blir det en natt her. Det ser ut til at vi er de første til å campe også her. Den største fordelen med det er at man har bra tilgang på ved. Ved flere av de mest populære leirplassene registrerer vi at det er lagt ut fin ved, ja liketil tørrfuru. Antar at det er oppsynet som har lagt det ut her til glede for tidligturister. Trolig er det vindfall eller rekved de har plukket med seg og lagt ved leirplassene. Det vet vi å sette pris på. Kvelden blir en av de sjeldne her ved Grisslehåen. Neste dag blir en rolig fiskedag oppover langs Røa. Selv om det har blitt noen turer i Femundsmarka, har jeg aldri gått langs Røa mellom Storbuddhåen og Kløfthåen. Nå får jeg omsider sett noe av dette. Fisket er til å gråte av, så vi sier oss fornøyde like før vi ser Kløfthåbua. Vi treffer ikke en kjeft langs Røa. Undervannsklopper ved Grøtåas utløp i Røa. Så – ved innoset i Øvre Roasten smeller det omsider! Et kontant hugg og en kort kamp – så ligger kilosørreten til Henning plutselig på land. En gedigen opptur. Da er turen berget fiskemessig, og vi kan se fram til noe annet enn frysetørket i kveld. Vårkvelden er lys og lang, og vi føler oss spreke, så vi bestemmer oss for å traske opp på Røvolfjellet og ta siste natt der. Jaggu finner vi ikke en leirplass med en enorm tyrirot også. Trolig noe som er dratt opp hit i løpet av vinteren – som kjent står ikke storfurua tett her oppe. Et så fint bål er virkelig en sjeldenhet på Røvolfjellet. Og med slike råvarer – - og slike solnedganger – - kan man trolig ikke ha det bedre. Mens middagen fordøyes og bålkaffen drikkes går tiden med til å studere kart og forsøke å identifisere alle toppene man ser herfra i nord og i øst. Jeg får til et brukbart panorama, og drister meg ut på navnsetting av disse grensefjellene. Fra venstre (nord) mot høyre (øst): Rödfjället (helt i venstre bildkant) – Skedbrofjällets to topper, med Skedbrofjelltangen foran – Brattriet – Fiskbäckvålen (like til høyre nedenfor Brattriet, det det er et «hakk» i panoramaet) – Skomshåriet (den lange, lave formasjonen) – Lill-Handskinnvålen (så vidt synlig som en topp til venstre for den mer markerte Bustvålen) – Bustvålens to topper (den vestre er den spisse omtrent midt i bildet og den østre er den lavere og rundere til høyre) – Rogsvola – Bredåvålarna. Korriger meg gjerne! På bilder under ser man Rogsvola, Bredåvålarna, Nordre Litlevonsjøvola, Kralvola og Kratlvoltangen. Dette er jeg mer bombesikker på. Videre følger litt solnedgangs-spam. Det får dere nesten bare tåle. Litt ved sankes mens man tar kveldens siste fiskeøkt – slik at man har til et ørlite kaffebål siste morgen. Våren har kommet brått på noen. Får håpe isfiskeren kom seg i land, selv om utstyret ble stående igjen på isen. Siste dag blir bare transportetappen ned til Storvika og båtturen til Jonasvollen. En av de finere turene jeg har hatt i Femundsmarka er over. Og tror du ikke kilosgrensa røk også. Takk for turen!
    14 points
  3. Reinheimen nasjonalpark er vel et av de områdene jeg har flest turdøgn i her i Norge. Det er flere grunner til det, men først og fremst fordi her er uante muligheter for spennende fiske, spektakulær natur, og man kan finne områder der man er helt alene. Disse turene har stort sett foregått på sommertid, så en skikkelig vintertur i Reinhemien, med pulk og pilkestikker, har lenge stått på den såkalte bucketlista. Midt i kaldeste desember 2021 og korona hengende over oss som er mørkt teppe, satt jeg å fattern og snakka om det vi ofte gjør, nemlig fisking og telttur. Etter å ha nevnt at en skikkelig pulktur i Reinheimen er en liten drøm for min del, kom responsen kjapt" Jeg er klar, når drar vi?" En dato ble satt, og begge brødrene mine bestemte seg for å bli med. Det skulle vise seg å bli en litt humpete start på hele opplegget. Jeg klarte å gå på tryne og brekke hånda, og vi måtte utsette turen noen uker etter legens anbefaling. På grunn av strenge koronarestriksjoner ble det heller ikke mulighet for minstebroren min å bli med. Så da dagen endelig kom var det meg, fattern og Kristian (storebror) som var klar for ekspedisjon Reinheimen. P.s. Det er lov å kalle en firedagers tur for ekspedisjon når alle deltagerne har passert 40. Storfisk i Reinheimen Det er begrenset med gode innfallsporter til nasjonalparken på vinterstid, flere bratte områder som er utsatt for skred gjør at alternativene er få. Vi valgte å starte på Billingen, gå til Torsbu, og videre til de mer uberørte områdene derfra. Det er merket vinterløype opp til Torsbu, om du skikkelig heldig kan du følge et scooterspor som kjøres opp av fjellstyret. Som seg hør og bør starta turen på roligst mulig måte på Billingen seterpensjonat, der vi fikk servert "kjøttkaker og tyte" av lokalslakta storfe, og en herlig frokost som virkelig la grunnlaget for resten av turen. På grunn av koronarestriksjoner fikk vi ikke servert mjødere, men kanskje like greit siden vi satset på tidlig avgang neste morgen. Billingen seterpensjonat.Kvalitetsfrokost. Første dagen var målet å gå hele distansen fra Billingen til Torsbu, men det skulle vise seg å bli rimelig tungt. Det gjorde ikke så mye, vi hadde blå himmel og strålende sol hele dagen, og det var virkelig flott å gå oppover langs Torsdalen. Vi hadde på forhånd forhørt oss ang snøskredfare, men fikk beskjed om at det sjelden var stor skredfare her. Likevel måtte vi ta hensyn på de mest utsatte partiene. Da vi ankom Tverråhytta så vi det som etter alt å dømme er spor av en jerv som hadde bykset forbi hytta, alltid kjekt å se spor etter rovdyr. Fra Tverråhytta er det et bratt parti som ble rimelig seigt, og ut på kvelden måtte vi kapitulere og slå opp telta bare et par små kilometer før Torsvatnet. Må ærlig innrømme at det var meg som var mest sliten. Fattern og brosjan kunne nok gått et stykke til, men jeg hadde ikke mer å gi. Det gjorde virkelig godt å endelig kunne ta det piano. Kvelden ble avsluttet på strålende vis med Real turmat, smågodt og en kald pils. Det tok ikke lang tid før alle tre gikk rett i koma. Fattern klar for tur. Brosjan klar for tur. Vi er i gang. Tok ikke lang tid før det første gnagsåret var et faktum. Ser ut som det skal være trygt å krysse her. Det var ren luksus å kunne følge scootersporet oppover mot Torsvatnet. Tung bakke mot Tverråhytta. For en dag! Tverråhytta, kan lånes via inatur for den som måtte ønske det. Energipåfyll! Tror alle var enig om at det gjorde godt å endelig kunne slå leir. Neste dag fortsatte vi mot Torsbu, og da vi ankom hytta satte vi kursen østover. Her ligger flere spennende vatn og dette er indrefileten i disse områdene spør du meg. Nå ble det slutt på scootersporet og vi måtte tråkke våre egne spor. Men det gjorde ingenting. På grunn de kjølige nettene hadde vi godt føre stort sett hele dagen, og det var ingen problem å dra pulkene her. Det er virkelig vakkert her på sommertid, men å være her på vinterstid var om mulig enda flottere. Med stekende sol hele dagen, og for så vidt resten av turen, kunne det ikke bli bedre. Flere ganger måtte jeg bare stoppe opp, ta en godt magadrag fjelluft og se rundt meg. Ta inn alle inntrykkene, den ville naturen og de spektakulære fjellene. Her var det ikke et spor å se, snøen lå helt uberørt. Det føltes på en møte som vi var de første menneskene i historien som tråkket her. Det ble skikkelig varmt i solsteiken og dagens etappe ble deretter. Vi slo like godt opp leir der vi spiste lunsj, ingen grunn til å stresse her i gården. Første leirplass. Kaffeslabberas Pulken ferdig pakket og klar for avgang. Torsbu i det fjerne, og snart var det slutt på scootersporene. Greit å holde seg unna disse skavlene, her hadde det nylig gått ras. Ingen andre spor å se enn våre egne. Her spiste vi lunsj, og endte like godt opp med å slå leir. Solen er i ferd med å gå ned og snart tar skyggen telta våre. Telt, solnedgang og utedass. Blir ikke bedre enn det. Det ble fast rutine å sette opp et par ståsnører når vi etablerte leir. Isboret med to forlengere kom akkurat gjennom med minst mulig margin. Jeg hadde ikke veldig trua på at det skulle bli noe fisk her oppe midtvinters, men det skulle vise seg at jeg tok feil. Vanlig prosedyre på morgen var gå ut, slå lens, så sjekke pilkestikkene. Å jaggu kunne jeg ikke se noen forsiktige rykk på den ene pilkestikka. Jeg dro den forsiktig opp og kjente umiddelbart at dette var fin fisk. Fasit ble 1 stk sprek fjellørret på 0,7 kg. Perfekt! Den tok på pilkestikke med lysblink og makk, så vet du det. Her oppe finnes det betraktelig større fisk, det har jeg opplevd selv. En ørret på 1,4 kg er min rekord. Første gang jeg isfisker i Reinheimen nasjonalpark. Gøy! Ferdig rigget. Det gikk akkurat, ca to meter tykkelse på isen. Bingo! 0,7 kg. Lunsj. Fire dager går fort i slike omgivelser og det helt fantastiske været. Vi kunne faktisk ikke ha truffet bedre. Dagene gikk med på, tja hva skal man si, egentlig ganske lite. Fatteren slumret i sola og nippet på en litt for sterk kokmalt kaffi. Jeg loffa rolig frem og tilbake for å sjekke pilkestikkene. Mens broderen, ingeniøren i familien, la ned mye arbeid i å bygge høgteknologisk utedass av snøblokker, og sittealkover av snø som kunne måle seg meg godsofaen hjemme. Det eneste som manglet var flatskjermen. Så her skjedde det en hel del som du sikkert skjønner. Vi leker ikke utedass her i gården. Vi hadde en lang diskusjon om hvilken topp dette er, fortsatt uavklart. Liten stopp for å drikke og kjøle seg ned. Liten topptur, du kan se telta våre der nede. En av mange solnedganger. Siste leir. Siste kveld før hjemreise. Turen ned gikk betraktelig lettere enn opp. Alle er solbrent og fornøyd. Å farte i dette området på vinteren ga virkelig mersmak, for en natur. Veldig artig at det faktisk ble fisk. Jeg har ikke hørt om noen som har fisket her på vinteren før, så det tror jeg ikke skjer ofte. I 2014 gikk jeg og Kathrine en 10 dagers tur i samme område på sensommeren, den turen kan du lese om her. Mens jeg sitter å skriver nå er allerede planleggingen i gang for en ny sommertur, fortsatt mange spennende vann der oppe som jeg har lyst å prøve. Om du har lyst å oppleve spektakulær og uberørt natur, spennende fiske og en skikkelig følelse av villmark så anbefales dette. Både på sommer og vinter. Men husk, spesielt på vinteren kan det bli ganske værhardt, selv om vi ikke opplevde det denne gangen. Så vær forberedt og ha skikkelig utstyr som tåler en trøkk, dessuten er det dårlig med mobildekning, så dette er ikke plassen om du ønsker å mose bilder rett ut på Instagram der og da. Heldigvis for det, hilsen gammel grinebiter, eller tre gamle grinebitere når jeg tenker meg om.Se hele artikkelen
    14 points
  4. Da er Massiv endelig gjennomført etter to år med Covid-utsettelser. Og for en timing! Med unntak av dag 1, 2 og 5 hadde vi sol fra skyfri himmel hele turen! Vi var 3 stk som startet turen sammen fra Sota lørdag i palmehelgen. Vi gikk med relativt likt utstyr; Amundsen ski og pulker med faste drag (2stk med Paris, siste med Fjellpulken X-country). De faste dragene fungerte utmerket hele turen, og vi følte at de ga oss litt mer kontroll på pulken i traverseringene (som det er en del av de første dagene). Fjellpulken var mer retningsstabil i traverseringene, men vinglet MYE mer enn Parispulkene i nedoverbakkene. Her kommer min rapport fra 14 fantastiske dager i fjellet: Dag 1 - Sota-Nørdstedalsseter 22,5km 998m stigning Opp 05.30 på Sandane. Kjapp frokost og kaffi før vi pakket Hiacen og var klar for avreise ca kl0600. Vær og kjøreforhold var dårlige så var ikke på Sota før kl10.30. Klar for marsj ca kl11. Bommet på ruta i starten og havnet inn i bratt og tettvokst terreng. Ikke optimalt med pulk og nysnø. Generelt en veldig tung etappe med 900 høydemeter de første 9km. Over breen fikk vi sterk vind og snødrev, men vi hadde hele tiden sikt til neste kvist. Herlig å endelig starte på nedkjøringen fra breen, men traverseringen langs vannet før hytta var brutal på skare. Måtte av med ski her. Med vonde bein og slitne kropper ankom vi Nørdstedalseter kl19.00, akkurat tidsnok til herlig 3retters middag i godt lag med 16 andre gjester. Ompakking, tørking og organisering av utstyr før leggetid ca. 22.00 Dag 2 Nørdstedalsseter-Sognefjellshytta 21,1km 1101m stigning Opp 07.40 for å gjøre klart utstyr før frokost. God frokost buffet. Klar til marsj sammen med resten av gruppa ca. Kl 10. De andre går uten pulk så de forsvant i første bakke. Vi var innstilt på at skulle bli en del motbakker i dag også men hadde lest at denne etappen skulle være noe enklere enn gårsdagens. Det skulle vise seg å ikke stemme. Vi brukte ca 4 timer til det vi trodde var toppen og byttet til kortfeller for å renne ned til og gå over Storevatn. Lite visste vi om at de tøffeste motbakkene lå foran oss. Det ble en mye lengre og tøffere etappe enn vi hadde forventet med over 1100 høydemeter stigning på 21km. Etter mye slit ankom vi Sognefjellshytta 10timer og 35min etter at vi forlot Nørdstedalsseter. Vi spiste god middag, oppgraderte til rom med bad og ble på rommet til leggetid ca22.15 Dag 3 Sognefjellshytta-Skogadalsbøen 14km 265m stigning Søvnen var dårlig etter gårsdagens slit. Det er tydelig at kroppen jobber på høygir med restituering av slitne muskler. Vi fikk i oss en veldig god frokost og var klar til marsj ca 9.30. Veldig fin etappe med variert vær og terreng. Startet med noen stigninger og traverser første 5km før det gikk bratt nedover noen km. Det ble noen solide fall og utfordringer med pulkene nedover. Siste del av etappen gikk slakt nedover i fin bjørkeskog. Vi ankom Skogadalsbøen kl14 og brukte ettermiddagen til å hvile kroppene i stua. Hytta var iskald da vi kom, så vi måtte sitte med uteklærne på hele dagen. Det er nye bestyrere på hytta, så de får være unnskylt siden da kun hadde vært der noen få dager før vi kom. Service og mat var uansett upåklagelig. Vi ble godt kjent med mange kjekke folk på turen og det var god drøs i stua hele ettermiddagen og kvelden. Einar, som er en rutinert turlegende fra Tjelta, har gått i front på alle etappene og vi var glade for sporene hans i dag. I seng kl22.30 for å samle krefter til en ny hard etappe i morgen. Dag 4 Skogadalsbøen-Fondsbu 22km 860m stigning Våknet i en fremdeles iskald hytte etter en ny natt med dårlig søvn, men etter frokost kom vi ut til en strålende dag med blå himmel og vindstille. Klar til marsj ca kl09. Etappen startet i kupert bjørkeskog før vi begynte på stigningen opp Uradalen. Nydelig utsikt med Hurrungane bak oss og Uranostind i front. Brukte god tid på etappen med mange pauser i sola for å nyte utsikten. Framme på Fondsbu etter 7,5t. Etter noen dager i fjellet med relativt lite folk rundt oss føltes det som å komme til afterski i Hemsedal da vi ankom Fondsbu. Veldig trivelig kveld på hytta med nydelig kveite til middag, sang av Solbjørg, påskequiz (som vi vant) og god prat. Siste kveld med gjengen vi har blitt kjent med så det blei litt seint:) Foto: Anna Lovinda Hulbak Dag 5 Fondsbu-Slettningsbu 22,2km 400m stigning Etter en solid frokost på Fondsbu tok vi farvel med Einar og gjengen vi hadde gått sammen med til nå. Videre blir det kun oss. Turen i dag startet med en liten stigning opp fra Eidsbugarden til Tyinvannet. Vi tok ruta som går over vannet og gikk ca 11km rett fram. En tålmodighetsprøve. Da vi kom til andre siden startet vi rett på bratt stigning opp mot Slettningsbu. Været var dårlig fra vi startet stigningen med snø/regn i lufta og lite sikt. Etter noen timer oppover fjellet ankom vi Slettningsbu og var godt fornøyd med at det ikke var noen andre på hytta. Dette er den første selvbetjente hytta og det var en stor overgang fra oppvartning og fullt hus på Fondsbu til en rolig kveld alene her. Fin hytte! Dag 6 Slettningsbu-Sulebu (Suleskar) 24,5km 780m stigning Vi våknet uthvilte etter en god natt på hvert vårt rom og spiste havregrøt til frokost. Vi smeltet snø til drikkevann og la i vei på turen mot Sulebu. Første del av turen gikk i flatt terreng over noen vann. Her var det stor rypeaktivitet og vi fikk de tett på. Så startet bakkene nedover mot Kyrkjesætra. Lange fine nedkjøringer med ok snø. Noe klabbing på fellene. Nede på Kyrkjesætra valgte vi å følge ruta som går østover i skiløypene for å slippe klabbing. Det ble noen brutale stigninger opp til Sulebu, men føret var greit i tråkket spor. Oppe på Sulebu hentet vi proviant og fortsatte videre over Suleskaret for å finne teltplass for natten. Vi fant en fin plass og rigget camp ca kl19. Vi la oss rett i soveposene for å hvile mest mulig før morgendagens etappe som er både lang og tøff. Dag 7 Sulebu-Bjordalsbu 25km 950m stigning Vi våknet til blå himmel og nydelige forhold i Suleskaret. Rypesteggen kaklet i fjellsiden like over oss da vi våknet i 7tiden. Vi tok oss god tid til å spise frokost og pakke ned camp og var ikke klar til å gå før 9.30. I dag var føret helt nydelig. Blå himmel, vindstille og puddersnø i bakkene ned dalen vi sov i. Kupert terreng i ca13km nedover til Breistølen hvor vi krysset veien og startet på en av mange solide stigninger opp til Bjordalsbu. Varmen gjorde også sitt til at dette ble en spesielt slitsom etappe. Vi gikk tomme for vann siste timen og gikk i trass med krommet nakke de siste km opp til hytta. Der stod Håvard-hyttevakt og tok imot oss med gratis appelsiner. Vi var glade for å komme til varm hytte. Jeg spiste en hel pakke med sjokoladepudding til kvelds før vi la oss kl21:) Dag 8 Bjordalsbu-Iungdalshytta 17km 150m stigning Sov som en stein i natt fra 21.30-07.30. Kroppen har tydeligvis blitt vandt til hardkjøret nå. Rolig frokost på hytta før vi startet på dagens lette etappe ned til Iungdalshytta. Flatt og nedover stort sett hele turen og i nydelig påskevær. Hytta ligger nydelig plassert og var et syn der vi kom traskende over isen. Sjekket inn på hytta og fikk oss en dusj før vi kjøpte rømmegrøt til lunsj og satte oss i solveggen. Deilig å få servert god middag igjen etter noen dager med Real og havregrøt. Vi hadde kalkulert inn et potensiell hviledag her, men valgte å droppe den siden været ver fint og kroppene fungerte 100%. Dag 9 Iungdalshytta-Geiterygghytta 25,5km 650m stigning Våknet 07.15 etter en god natts søvn og vi gjorde klart utstyret før frokost for å ha god tid til dagens lange marsj. Vi hadde trivelig lunsj på Kongshelleren sammen med Håvard-hyttevakt (som går sammen med oss ned til Finse) før vi startet på siste halvdel av ruta. Fint terreng å gå i hele dagen, og stort sett godt føre, men det ble noen solide motbakker i dag også. Hælene har begynt å bli vonde, men fremdeles ikke noen gnagsår av betydning. Kombinasjonen Kompeed og Tensoplast som forebygging har fungert utmerket hittil. Framme på Geiterygghytta fikk vi oss en dusj og slappet av i sola fram til middag kl19. Også her fikk vi nydelig mat og god service. Dag 10 Geiterygghytta-Finse (snarveien over Flakvatnet) 16km 425m stigning Ny dag med blå himmel og vindstille. Utrolig gode forhold i fjellet! Etter frokost satte vi kursen mot Finse på siste etappe i Skarveheimen. Det ble en flott, lettgått etappe ned til Finse. Litt opp i starten og over et bratt skar for å kommer over på «snarveien» over vannet, men stort sett flatt og nedover. På Finse ca kl14.30 og måtte vente litt for å få sjekket inn. Slappet av på hytta fram til middag kl19. Føles litt som å være i sivilisasjonen igjen. Dag 11 Finse-Krækkja Landskapet har endret seg og vi er glade for å være i gang med vidda. Lange slake bakker opp og ned. Deilig føre og vær i dag også. Kom fram til Krækkja etter 6timer. Pils i solveggen før dusj og en strekk på senga før middag. Veldig trivelig betjening på hytta! La oss tidlig for å lade opp til en potensiell dobbeldag i morgen. Dag 12 Krækkja-Stigstuv-Sandhaug 35,9km 637m stigning Deilig frokost på Krækkja før vi satte avgårde i nok en dag med strålende vær. Hadde ikke tenkt på forhånd at en av de største utfordingene ville bli å ta hensyn til solbrenning. Har fått noen skikkelige forbrenninger på lårene etter å ha gått med åpne luftinger på buksene de siste dagene:) Siden vær og føre var bra bestemte vi oss tidlig for å kjøre på helt til Sandhaug. Alternativet hadde vært telting et sted etter Stigstuv, men noen stygge gnagsår på en i turfølget har gjort at vi styrer unna telting til fordel for hyttene. Etter litt over 8 timer i lettgått terreng ankom vi selvbetjeningskvarteret på Sandhaug. Her måtte vi bruke en del tid på å rydde og vaske opp etter de som hadde vært på hytta før oss. Irriterende. Utover kvelden kom det flere turfølger og hytta ble til slutt helt full. Vi sovnet tidlig til lyden av rypesteggen like utenfor vinduet. Dag 13 Sandhaug-Litlos 23,7km 300m stigning Gnagsårene til kameraten vår har nå begynt å bli betente, sa dagens etappe ble preget av at han gikk med mye smerte. Hendigvis er været fremdeles strålende, så det er uproblematisk å ta gode pauser underveis. Da vi ankom Litlos var foten hans blitt så betent at vi så oss nødt til å tilkalle hjelp. Verten på Litlos gjorde en kjempefin jobb med å organisere evakuering med Røde Kors til Røldal. Han kom seg på legevakten i Odda og fikk god hjelp der. Selvfølgelig veldig surt for han å måtte dra hjem når målet om Haukeli er så nært, men det var ikke forsvarlig å fortsette. Vi to som var igjen brukte ettermiddagen til å samle krefter til de siste etappene. Det har sneket seg inn en tanke om å gå Litlos-Hellevassbu-Haukeli i morgen om været er ok. Dag14 Litlos-Hellevassbu-Haukeliseter 42,5km 820m stigning Vi stod opp tidlig og var effektive med frokost og pakking for å få nyttet skareføret på morgenen. Med godt føre, perfekt vær og gode kropper kom vi fram til Hellevassbu før lunsjtid og bestemte oss raskt for å sikte videre mot Haukeliseter i dag. Stigningen opp fra Hellevassbu ble forsert og vi gikk på "autopilot" helt fram til de siste brutale stigningene over til Haukeliseter. Det er rart hvordan kroppen kan mobilisere nye krefter når målet er innenfor rekkevidde. Etter noe tunge bakker, både oppover og nedover de siste kilometerne, var det to strålende fornøyde (og relativt solbrente) karer som sjekket inn på Haukeliseter og bestilte hver vår burger og øl:) Jeg har lagt ved dokumentet vi brukte til planlegging av turen. Her har jeg også lagt inn kortfattet evaluering etter turen på enkelte punkter. Massiv 2022.xlsx 20220409_110437058_iOS.heic 20220409_134357229_iOS.heic
    14 points
  5. Kære alle! Min prisvindende film Earning a River findes nu at se på Vimeo. Earning a River er en 40 minutter lang vandrings, padlings og fiske-dokumentarfilm, om seks venner der beslutter sig til at vandre til den flotte og øde Kaitum älv i det svenske Lapland for at padle floden og fiske i dens vand. Vejen dertil bliver dog sværere og strabadserne større. Earning a River er først og fremmest en varm film i øjenhøjde om at opleve naturen og fællesskabet i bjergene. Filmen vandt bedste danske film på Nordic Adventure Film Festival 2020 og er sidenhen blevet vist på en håndfuld andre filmfestivaler fra Ildlandet i Argentinia til Transsylvanien. Og nu også på internettet. Earning a River er mest af alt et enmandsprojekt som jeg har lavet imellem hverdagens strabadser med fuldtidsarbejde, husrenovering og børnepasning. Det har taget mig to år og har været en stor mundfuld. Jeg er rigtigt glad for resultatet og håber også at du vil nyde filmen. 🙂 Bedste hilsener Jacob Kastrup Haagensen 40 minutter, Engelsk tale
    11 points
  6. Endelig første turen i høyden for sesongen, det gledes! Bildespam fra dagsturen jeg hadde søndag 1. Mai i Gjerstad(Agder), opp til Havrefjell, Ormfjell og Solhomfjell (638, 634 og 659moh). Turen gikk fra p-plassen på Sandtjønn hyttefelt og via lang rute opp til Havrefjell, så lang rute ned via Ormfjell. Dette var egentlig hele turplanen for dagen og den tok 3 timer og ble på ca 10 kilometer, men siden jeg ikke var noe særlig sliten(takket være god trening med lokale turer i vinter!), og at det var mange timer igjen med dagslys og mer enn nok drikke igjen i vannflaska, tok jeg like gjerne turen opp til branntårnet på Solhomfjell også, som la til nye 3 timer og 10 kilometer. Turen ble totalt på 20,8km og varte i ca 6t.(tid i bevegelse: 4t 17min.) Starten fra p-plassen ved Sandtjønnlia hyttefelt. Utsikt ned mot Sandtjønn hyttefelt og P-plassen. God stigning i starten. Lang rute opp til Havrefjell går på nedsiden av denne fjellkanten. Lettgått terreng og god blåmerket sti hele veien. Link-hytta Når jeg så det åpne fjellet vise seg etter man kom opp til hytta kom gledesrusen over at sesongen endelig er i gang Varden på Havrefjell Fra varden har man fin utsikt mot Sigridstjønn. Etter tips fra en annen som var på tur, tok jeg en liten omtur innom "Torjusheller". Utsikt mot Uvdalen midt i bildet og branntårnet på Solhomfjell på høyre side. På vei ned fra Ormfjell og med utsikt mot branntårnet på Solhomfjell på venstre side. På vei opp til Solhomfjell Ble ganske varmt i solsteika, så måtte avkjøles litt i det iskalde vannet. Utsikt mot Havrefjell (v) og Ormfjell (h). Utsikt mot favorittdelen av området, Uvdalen og Kvenntjønnane. Og bak de første fjellene ligger Åse-Vøllestadskogene og Hellersvann og Holmvann, som det er stor sjanse for at det blir en overnattingstur til i Pinse-helgen med ørretfiske og mer utforskning av området Isen er seig i skyggepartiene i høyden ved Langvatn(616moh) rett på nedsiden av branntårnet. Isen er kanskje allerede borte nå når jeg skriver dette noen dager senere... Et par lokalhistorier fra området om bjørnejakt og slikt: [Hidden Content] [Hidden Content] (om de er sanne kan ikke jeg si noe om...)
    10 points
  7. Nok en fin tur inn i Børgefjell i strålende vår eller helst sommervær. Ruten ble Tomasvatn, Jengelen, Gaukarn, Virmavatnet, Steinsvatnet (nesten), og retur samme vei. Nok fisk og vel så det. 3 forlengere må til nå på de fleste vatna.
    10 points
  8. Hadde meg en dagstur opp til Holmvann i Åse-Vøllestad skogene på Søndag for å utforske og sjekke området, da jeg har planer om fiske- og overnattingstur dit i pinsa. Og dette lover bra, fint område å gå i, spesielt langs vannkanten, fint for både telt og hengekøye! Masse fisk som vaket, men dog av den mindre sorten. Men jeg trenger ikke stor fisk, så lenge den kan fylle en steikepanne. De større ørretene er der nok..så får se om den kan lures neste gang man er der. Som vanlig tar jeg alt for mange bilder, kom hjem med over 200, så her er kun et bittelite utvalg av turen: På vei opp, og tar bilde ned mot Gjerstad, i bakgrunnen ligger Risfjell og deler av Solhomfjell: Første stopp og første vannet man kommer til etter å ha gått et par kilometer på grusvei: Vannet som skal utforskes: Beveren i området har vært nøye på måla, disse stokkene lå langt fra hverandre, men var nesten på cm like lange. Perfekt lengde som gåstaver! Måtte selvsagt prøve fiskelykken. Det gikk ikke helt bra i starten, selv om det vaket mye overalt. På turen tilbake snudde fiskelykken, fikk 3 stk, og flere som jaget både sluk og et par som satt på men glapp fort før man fikk tatt de inn... Flott fisk, kanskje litt tynn enda. Får satse på den feiter seg litt opp de neste 2 ukene.. Måtte ha en pause før jeg dro hjem. En "jeg vil være her lengst mulig før sola går ned"-pause. Deilig å nyte stillheten her med fiskevak og gjøken som lagde lyd i det fjerne. Flotte velholdte grusveier å gå på. Vaket MYE fisk ved dette tjernet, men den var ikke så stor... Ble en del timer på tur, men utrolig herlig at tursesongen opp her endelig er i gang. Nå er det bare å glede seg til pinse! Fulgte vannkanten hele veien inn, så ble mye inn og ut, fram og tilbake på halvøyer og holmer som var tilgjengelig til fots:
    9 points
  9. Liker innstillingen din! Friluftsliv skal jo være en artig hobby og fritidsaktivitet, ikke en profesjon/et yrke som krever masse kunnskap og opplæring før man starter. Nysgjerrighet og opplevelsestrang er drivkraften. Blir det for mye jag og mas med friluftsliv, riktig utstyr, de riktige stedene, langt nok, lenge nok, minst mulig sekk, størst mulig sekk, så er det etter min mening på tide å starte å gå en helt annen vei, for eksempel ta med kaffekjelen og primusen, gjerne den største og tyngste du har om den står fremst i skapet, gå et lite stykke inn i nærmeste skog unna vei og hus, sette seg på en stubbe i skogen og nyte fuglesangen og vinden i tretoppene mens kaffen koker, og så nyte kaffen og gå hjem igjen etterpå. Så går man videre derfra. Dét er friluftsliv det - sånn jeg ser det. Det var sånn vi drev på når jeg var ung. Telt var telt, sovepose var sovepose, fiskestang var fiskestang, sko plukket vi fra skohylla i gangen, klær fra kleshengerne, og mere tenkte vi ikke over det. Det hadde vi ikke råd til for å si det sånn. GPS og mobil var noe James Bond hadde på film. Jeg har jo også blitt bitt av utstyrsbasillen med mere i mellomtiden. Men jeg forsøker nå å finne tilbake til det enkle friluftslivet, der fugler, dyr, blomster, bading, fisking osv står i fokus, ikke hvor fort jeg klarer å koke en liter vann på den høye fjelltoppen jeg kunne gå opp på uten at de nye skoene glapp en eneste gang mens det stormet rundt øra utenfor ett telt som helst ikke skal veie mer enn noen få gram. Og i morgen skal jeg ikke strene avgårde forbi alle de flotte stedene her omkring for å nå et sted alle andre mener jeg bør dra til som er 14 mil unna. Det får noen andre ta seg av - hvis de gidder. I dag, om en time, skal jeg dra for å bade, i et tjern som ligger 500 meter unna i luftlinje. Så koker kammeraten min og jeg kaffe etterpå (han synes det er for lite varmt til å bade). Dét er friluftsliv det.
    9 points
  10. Før irriterte jeg meg ofte over at jeg ikke fant en noenlunde stødig måte å plassere gassboksen opp ned på tur. Jeg har prøvd forskjellige stativer, satt den i kopper og kar, stablet med steiner eller kvistet, men det blir som regel ikke særlig optimalt. Gass-slangen kommer i veien, eller ventilen. Og hver gang jeg skulle justere ventilen falt alt sammen. Å legge den på siden går jo, men bare til væsken i boksen har sunket ned til ventilen. Men etter å ha tenkt litt (noe jeg til stadighet glemmer å gjøre), fant jeg en veldig bra løsning på problemet. Og et pluss er at djeg nå lett kan velge om gassbvoksen skal stå den ene eller den andre veien. Det er bare å snu den. Ikke koster det noe siden du jo uansett må kjøpe gass, og da følger boksen med på kjøpet. Penger spart er masse påskemarsipan spist, så dette er vinn-vinn. Og den tar ikke særlig mye plass i sekken heller. Altså vinn-vinn-vinn, minst. Det eneste du trenger er litt mot, en gammel gassboks av 400-grams typen (kan godt hende en 200 grams også duger) noe å kutte med, ei fil (kantene blir skarpe) og ti tommeltotter på hver hånd. Du tar da gassboksen og kutter til som vist på bildet - omtrent. Så filer du til kantene og setter plaster på alle sårene på tommeltottene og simsalabim, du er ferdig. Under transport kan boksen stå oppi, så det blir ikke rare greiene ekstra. Denne funker for gassbokser med samme diameter som en 400 grams boks, altså 200 grams og 400 grams boks. Skal du ha en for 100 gram må denne lages av en 100 grams boks. Happy mekking! Hvor mye den veier? Akkurat denne veier 157 gram, men det er godt mulig å lage den mye lavere, så jeg tipper du kan komme ned mot 100 gram, kanskje langt under også om du kutter vekk bunnen. Men er du gramjeger bruker du vel ikke gass? Da bruker du vel en penny can stove, ølboksovn eller lignende??? Alt over 8 gram blir jo alt for mye for en gramjeger. det var det kolaboksovnen @Tom42 sendte med en av ovnene sine (11 gram inklusive 1 centen han la ved, den er vel omtrent like tung som en penny?) Det blir utrolig god kaffe når du koker med gassboksen opp ned!
    9 points
  11. I dag så har jeg gått fra Heggmoen til øverst i Mjønesskaret. Dette er litt over to mil øst for Bodø sentrum. Været var upåklagelig, for en gangs skyld. Den siste tida så har vi vært belemret med mye regn og vind. Turen tok 3 timer og 10 minutter og distansen tur retur er på 10,4 km. Jeg er med på Ti på Topp. Dette var min 11 topp av totalt 16. Retning øst mot Fauske. Helt bake til venstre skimtes Suliskongen og Dronninga: Mot vest. Her ser vi Steigtind og Multinder midt i bildet. Til høyre Heggmotinden:
    8 points
  12. Sånn så det ut klokka 4 om morgenen på Vortungen i Rømskog den 18. mai:
    8 points
  13. I dag så har jeg gått tur fra Rønvikfjellet til Løpsfjellet via Keiservarden. Dette er i Bodø, like øst for sentrum. Turen er på ca. 11,8 km tur retur. Det var grått vær i dag, hovedsakelig opphold, men det kom noen små snøfiller helt på slutten. Det var overraskende mange som var på tur. Jeg er med på Ti på Topp i regi av Bedriftsidretten. Så i dag tok jeg to nye topper, har 10 av totalt 16. Dette er en fin måte å feire 17. mai på! Soløyvannet sett fra Løpsfjellet: Saltstraumen og Børvasstindene i bakgrunnen: Keiservarden sett fra Løpsfjellet: Store åpne vidder mot sør: Mot vest:
    8 points
  14. Orker ikke skrive noe lang rapport, så tar kortversjon. Padla fra Skarnes til Årnes i min "underbare uppblåsbara"... Små avstikkere på elver jeg skal utforske mer i sin helhet senere. (Sæteråa, Uåa og Dystå). Middag ble tatt på en øy like nord for der Vorma møter Glomma.... under normale omstendigheter hadde nok vannet stått godt over der jeg satt. (Fint å hvile beina.... i går ble det 95 km på grusracer gjennom Nordmarka)
    8 points
  15. Jeg har iallefall funnet min ultimate kniv! Benchmade Hidden Hunter Liten og praktisk å bære rundt, nydelig stål og godt grep for å ta for seg grovere oppgaver.
    8 points
  16. Jeg har blitt så sykt lei frysetørket mat som Real, at jeg har begynt å ta med skikkelig mat på dagsturer og turer med 1-2 overnattinger. Bildene under er fra en dagstur, men spiller ingen rolle om det er dagstur eller første kvelden på overnatting, funker like bra uansett. Om man tar med seg tilbehøret helt eller kutter opp før man drar bestemmer man selv. Jeg har begynt å ta med en biff, litt potetsalat, samt rødløk, champignon og paprika som stekes sammen med biffen. Er man på tur ved fiskevann, kan biffen byttes ut med en fin ørret. Evt biff første dag, og fisk den andre dagen. Ikke noe værre å tilberede eller spesielt mer tidkrevende dette enn noe annet, det smaker bare mye bedre! Bærer aldri med meg vann til matlaging. Om det helt var dette du ønsket som svar vet jeg ikke, men hvertfall et tips
    8 points
  17. Jeg var ivrig dagsturgåer fra 2003-ish til 2018. Tok ting gradvis. (Gått fra mer trim/trening til ekspedisjon og utforsk med lavere puls) Var vel ikke før i 2014 jeg begynte med primus. Bryr meg ikke med bål. En del DnT-hytter '14-18 . og telt 2018, køye 2019 (ingen overnattinger ute når det er under 0, og dropper DnT nå.. for å slippe å forholde seg til folk. ) planlegger også overnattinger for å unngå regn.. eventuelt kun om natta, når køye og tarp er slått opp. Kjøpt packraft i 2020. Noe av de beste jeg har gjort. Ta litt ett etthvert. Learning by doing. Å spørre om klestips f.eks, blir nesten som å spørre film/musikk... nesten. Noen sverger til noe som andre gir finger'n. Noen er av natur kreative og kan modifisere og trikse til utstyr (f.eks hengekøye-stæsj)... andre er (som meg)... er ikke så "smart". Når det gjelder mat, så er det ingen fasit. Jeg har min måte spise på/tenke mat.... så uaktuelt med mer en tre netter uten ny forsyning. Andre kan pakke sekken og leve en uke. Det er tusenvis av vidoer, både norsk og engelsk med masse gode tips. Bruker det en del. Men gjør man feil på en tur, gjør man ikke det igjen. Jeg er subjektivt imponert over hva jeg får til nå. Jeg vet hvilke (mentale)begrensninger jeg har og lever fint med å f.eks ikke sove ute om vintern eller fyre bål i regnvær. Om jeg kan bidra med mine tanker og erfaringer: Garmin GPS (Topo premium på sd-kort). Jeg har vært kart/geo-nerd siden 90-tallet... elsker kart. Men GPS som er med på alle tur siste 10 år.. gir ny dimenjon i friluftsliv for min del. (Har med kompass på om jeg skal gå mye utenfor stier/veier i ukjente områder) Har landa på Optiumus Vega (til større kjeler/panner) og Crux med 0.95 l kjelesett. Hvert til sitt bruk. Funker perfekt for meg Hennessy Azym-zip med både rull og oppblåst underlag (vurderte quilt, men for avansert for meg) Gore-Tex støvler/sko (tekstil) er ikke veldig vannavisende. Sverger til Alfa lær på bløte vår/høst-turer. Gor-Tex klær... enten kommer vann inn, eller svette blir inne.. er min erfaring. Kjør på. Dette blir topp. Lykke til. (Andre kan sikkert bidra med mer nyttig info)
    8 points
  18. En virkelig kjekk tur i flott vårvær. Det var lenge siden jeg hadde besøkt Mån og Fidjadalen. I det flotte vårværet vi har hatt den siste tiden, har det blitt mange turer og jeg «savnet» en litt annerledes tur. Det er fortsatt snø i heia, så det begrenser utvalget. Jeg lurte på hva jeg skulle finne på, og kom omsider på at det er en turmulighet i Fidjadalen. En plass som jeg ikke har besøkt spesielt ofte de siste årene. Hvorfor det har blitt slik, er jeg ikke riktig klar over, men det kan hende det henger sammen med lang kjøring. En kjapp kontroll på bloggen viste at jeg har vært innover ganske sjeldent. Noen år en gang, et par år, to ganger og så en del år uten besøk i dalen i det hele tatt. Omtrent annet hvert år har jeg tatt overnattingsturen. Den står på planen for i år, men vi får se.... Denne gangen ble det en ekstra lang tur før jeg kom meg til parkeringsplassen. Det jobbes i tunnelen, og det medfører faste tider for å komme gjennom. Hel og halv fra Gilja, og kvart på og kvart over fra Frafjord. Jeg klarte selvsagt å komme bare noen minutter for sent – begge veier. Litt venting er greit. De siste årene, har jeg besøkt dalen på våren og alltid i godt vær. Denne dagen var det også sol, men ikke sommer. Det var en kald nordavind, som gjorde det litt utrivelig der vinden fikk tak. Nå er Fidjadalen og Mån alltid verdt et besøk, men spesielt på våren, med bjørker, bare så vidt grønne, med elva som bruser full av smeltevann, og ellers tørr bakke, er det kjekt å gå her. Selv med arbeid i tunnelen, var det en del biler og folk innen for Eikeskog. Mån og fossen er et populært mål for tur. Det er ikke en helt «vanlig» tur for å få med seg fossen og gården på Mån. Bakken opp er både bratt og lang. Det var med litt «uvilje» jeg kikket oppover lia og den godt opparbeidete stien – de første 100 meterne. Jeg har aldri kommet opp til toppen av bakken uten å få pulsen i 100. Det tok da heller ikke lang tid før jeg peste og pusten gikk som en blåsebelg. Heldigvis blir det litt lettere etter som jeg blir varm i trøya. Jeg gikk likevel og lurte på om det ville være fornuftig å dra på telt og utstyr – en sekk på over 15 kilo, opp den bakken. Der og da var jeg i tvil. Det er omtrent 200 høydemeter opp. Det er laget trapper og satt opp kjettinger en god del plasser. Det blir nærmest å dra seg opp, mer en å gå. Jeg kom selvsagt opp i noenlunde god form. Utsikten oppover dalen fra skaret før Mån, er vel verdt turen opp. For meg som ikke hadde vært der på et par år, var det ekstra hyggelig og flott. Jeg har jo fått med meg akkurat denne «utsikten» noen ganger opp gjennom årene, og jeg følte meg «heldig» som igjen fikk oppleve synet. Slettene på Mån er lange og flate. Det er en ypperlig plass for telt, og denne dagen var det alt en del telt oppe. Det ville sikkert bli flere ut over dagen. Jeg vandret forbi og videre innover dalen. Det er et parti der det kan være vanskelig å komme forbi om elva er stor. Denne dagen gikk det så vidt å komme langs elva. Med bare noe mer vann, så hadde det blitt våte sko. Det er noen flotte partier oppover og innover dalen, men for min del lurte «ura» i bakhodet. Hvordan ville det bli å komme seg over denne gangen. Ura er full av store steiner og dekker dalbunnen fra side til side. For mange er det «ura» de husker, selv om den tar 15 minutter av en tur på 6 timer. Ved å følge merkene nøye, gikk det også denne gangen greit å komme over. Det var et par plasser der jeg ikke helt husket hvor jeg skulle gå, men røde T-er viste vei. Det er jo ingen vanlig sti – fjellsko setter ikke mye merker på stein. Det ble ingen langtur denne dagen. Ved første bekk stoppet det opp. Bekken gikk full og jeg så ikke syn på å sette beina uti «fossen». På tilbaketuren traff jeg to karer midt i ura. De var på vei oppover mot Fidjavannet for å fiske. Jeg syntes ikke det var noen god plan. Dalen er ikke stedet i snøsmeltingen. Det kommer ras hvert år, og jeg anbefaler ikke å gå her tidlig på våren. Vent til juni. Det ble en rolig tur nedover mot Mån, hvor det var fullt av folk. Etter en liten pause fortsatte jeg ned lia, og måtte der ta det med ro og vente på folk som var på vei oppover, og noen på vei nedover. De var kjekt å få oppleve våren i Fidjadalen en gang til, selv om bakken er lang og tung. Nå gjenstår det bare å gjennomføre telt-turen.
    8 points
  19. Skal på hengekøyetur i pinsa, og orker ikke flere netter i en standard Ticket to the moon-køye, så røyk på en smell... igjen..
    7 points
  20. Styr Unna!! Det er ikke ofte jeg blir forbanna over produkter som lover mer enn de leverer, men er det et merke som har fått meg til å se svart, så er det nettopp Revolution Race. Jeg var godt fornøyd med passform og utførelse på produktene, prisen er også så lav at det er nesten for dumt å ikke prøve. Vel, ikke la dere lure av alle de gode (kjøpte med rabattkoder) kunde reviews som ligger på siden deres. Det tok noe tid før jeg fikk testet jakke og bukse i skikkelig vestlandsvær. Det har jeg nå gjort, to ganger.... å det står til stryk. Under 30 min i godt regn så lekker det gjennom i stoffet. I dag fikk jeg meg omsider til å gå en tur for å dokumentere med bilder hvor dårlig denne jakken og buksen fungerer. Jeg tok på meg en ull under så det skulle bli lettere å se hvor fort man blir våt gjennom Buksen er enda verre, men vanskelig å gjengi på bilder. Jeg har gamle utslitte Bergans og Norrøna klær som holder bedre og lengre enn dette møkket her. Settet koster under halve prisen av en god skalljakke fra et annet merke, men det er ikke verdt det. Styr unna om du ferdes ute i regnvær.
    7 points
  21. Jeg kan vel referer denne fra sosiale media som jeg la ut i månedsskiftet: video-1651400593.mp4
    7 points
  22. aico

    Monsen på villspor

    Uten at det er ett bevist valg, så har jeg etter de fleste praktiske definisjoner sluttet å se TV. Dermed har jeg heller ikke fått med meg at Monsen er på villspor igjen, sånn bortsett fra at aktiviteten i denne tråden har vært ett tydelig hint. Tok meg tid til å lese litt i tråden, og er oppriktig overrasket over hvor skuffet enkelte er over Monsen og hvilke forventninger som stilles til hva han skal produsere. Dvs. litt av den underliggende mekanismen kan jeg skjønne, Monsen er ett sterkt merkenavn, så noen forventninger vil alltid ligge der når navnet preger en TV-produksjon. Men verden er jo helt annerledes enn da Monsen begynte å lage TV-programmer, den gang var det praktisk talt en ny sjanger - og han hadde i praksis monopol på den type innhold. Nå har vi en overflod av tilsvarende innhold, både på TV og strømming, og mye av det kan vi nok takke Monsen for, da han åpenbart har inspirert mange. Jeg trenger ikke lenger Monsen for å se Monsen. Så var det kjendiser på godt og vondt. Jeg må skrive noen ord om det også.. Siden jeg klarer meg uten TV, så klarer jeg meg helt fint uten kjendiser også. I tillegg så er jeg såpass heldig å ha unger som er interessert i natur og naturprogram, så de få gangene familien samles foran skjermen er det gjerne for å se naturprogram. Det er derimot hevet over tvil at når kjendiser som f.eks. Victor Sotberg er med i 71° Nord, så fører det til en større interesse for disse naturprogrammene. Og som forelder så synes jeg alt av naturprogram som utkonkurrerer f.eks Roblox, Minecraft og sosiale medier er ett kjempe pluss, selv om det involverer kjendiser. Så selv om disse kjendisene kanskje skremmer bort puristene og Monsens ur-publikum, så er det kanskje ett akseptabelt kompromiss og ett effektivt verktøy for å nå ut til ett nytt publikum og få flere interessert i natur og naturopplevelser? Vi andre kommer jo til å oppsøke naturen uansett. Og kanskje til og med smugtitte på programmene.. Som en personlig anekdote, litt på sidelinjen, så husker jeg fra den tida jeg selv fulgte med litt på TV at jeg ble mer interessert i 71° Nord igjen når de begynte med kjendisversjonen. Ikke fordi kjendisene interesserte meg, men fordi hele programmet endret seg fra å handle om allianser og taktisk spill, til samarbeid, samhold og naturopplevelser. Og jeg kjenner meg igjen i podcast-analogien ovenfor. Selv om kjendiser stort sett er helt irrelevante for meg i sin innarbeidede rolle, kommer de som regel positivt ut av slike program. Du kommer litt tettere innpå og bak fasaden, og kan av og til lære noe nyttig av- og om mennesker og mennesketyper med helt andre interesser og veivalg i livet. Noen har gått fra tilnærmet idiot-status til å rett ut imponere meg.
    7 points
  23. Da har jeg fått håv og skaft, så her kommer bildene dine @Snytitingen Tror jeg skal bli fornøyd med denne håven som jeg anser som en god oppgradering fra den forrige. Men som sagt, håvringen er bøyelig, så man må venne seg til hvordan den skal brukes hvis man ikke er vant til det. Vekt på de enkelte delene så du kan plusse sammen de delene du ønsker: Håven uten skaft: 169 gram Det medfølgende skaftet: 72 gram Teleskopskaftet: 137 gram Taska: 70 gram Håven kan bæres i beredskap i beltet i den medfølgende taska. Da er det bare å rive opp håven og håve i vei til man går lei. Men man trenger ikke bruke taska for at den skal holde seg sammenfoldet. Den åpner seg hvis jeg rister litt på den. Håven med det medfølgende grepet (57 cm totalt) Håven med teleskopskaftet skjøvet helt inn (76 cm totalt) Håven med teleskopskaftet fult utdratt (98 cm totalt) Som sagt trenger man ikke taska, men det kan sikkert være greit å ha en strikk eller en liten plastpose over håven når man pakker den så den ikke slår seg ut når man roter rundt i sekken. Her har jeg satt på en liten plastpose som veier 2 gram. Lengden på håven slik den er på bildet er rett under halvmetern, så den går sikkert i mange sidelommer også. Og er dette i lengste laget så kan man jo skru av skaftet og ha håven og skaftet hver for seg. Og her har jeg håvet ei djævelsk stor gjedde, eller e det ei hyse? Æ e sannelig ikke sikker...
    6 points
  24. Vårtegn i Holtålsfjella, men det går seint med snøsmeltinga, så fjellskoa må vel vente en stund enda 😥 Rundt en meter snø under tregrensa, delvis helt avsmeltet over, men også mange «renner» med mye snø. Overraskende ok føre på lørdag.
    6 points
  25. Jeg har lest mange ninja-triks her inne om hvordan man kan bruke gass i kaldt vær. Også trikset med å sette gassboksen oppå kjelen, så blir det litt lunk i den. Det går bra, inntil det ikke går bra: [Hidden Content] Innlegget er offentlig, og delt på facebook, så jeg deler skjermbilde av det her. Etterfylling av gassbokser er også forbundet med risiko. Dersom det er vanskelig å bruke opp en gassboks før man kobler på en ny (unngå etterfylling av engangsbokser), og dersom «godkjente» triks ikke gjør gass brukbart i kaldt vær, så vurder noe annet enn gass. Veldig glad for at det gikk bra her. Det kunne skjedd alle, vi gjør alle ting som virker lurt og trygt - men som kanskje ikke var det allikevel. Bra sånne opplevelser deles.
    6 points
  26. Hilleberg Unna. Har utrolig nok ikke prøvd det før, så det var på tide.
    6 points
  27. Utsikt fra Kampenhaug, over Ner- og Mellomdammen. Her lå det is for en uke siden. Fiskeforeningen har satt ut garn for å ta ut små-abboren, slik at ørreten kan trives bedre. Litt vanskelig å finne egnet fiskeplass da, men så fisken sprette hvertfall.
    6 points
  28. Dagens turmål var Skautuva eller Skaugtuva som den også kalles. Den er ca. 2 mil øst for Bodø sentrum. Høyde 626 moh. Turen tok litt over 3 timer. Fantastisk vær her i dag. Mot vest: Mot sør: Østover: Mot nord, Landegode:
    5 points
  29. Tarp er kjekt både i regn og sol. Jeg liker den kanskje mest om det er steikende sol på fjellet, for å kunne få skygge, for meg eller teltet. Regner det kan jeg hvertfall være tørr i teltet, uten å koke ihjel, og man kan klare seg uten tarp. Mitt aha-øyeblikk var på tur på Lifjell (Telemark) for noen år tilbake, og siden det var meldt fint vær tenkte jeg det ville være greit å droppe tarpen for å spare litt vekt og plass i sekken og lot den ligge igjen hjemme. Det ble 3 sommerdager som var så glovarme at å oppholde seg i teltet på dagtid var nærmest umulig, var man ute av teltet i sola var det også så glovarmt at man orket ikke det i lengere perioder. Men hadde litt flaks, fant en delvis ødelagt jaktbu/gapahuk der døra lå på bakken. Da ble det bestemt at der ble det camp i 2 dager kun pga den døra som ga meg skygge.. Angret ganske kraftig på at tarpen ble igjen hjemme, slik at jeg kunne heller satt den opp og hatt det luftig og fint i skyggen under den. Heretter skal alltid tarpen være med, spesielt på fjellet, der det er vanskeligere å finne skygge!
    5 points
  30. [Hidden Content] Koden winwin25 gir 25% på de nedsatte prisene. Må si outleten var ganske så full...
    5 points
  31. Jeg tenker at man kan bruke skjønn ved matlaging i marka. Altså, totalforbud er jo ment som det sterkeste budskapet om brannfare myndighetene har. Dette er beregnet på den store allmennheten. De som vet hva de driver med kan selvsagt gjøre en skjønnsmessig vurdering om hvorvidt bruk av Primus er trygt eller ei. Fyrer man eksempelvis opp en primus på berget ved et vann med flere meters avstand til lyng og mose så er det helt trygt! Blir endeløst tanketomt og lite selvstendig å spise kald grøt og drikke kald kaffe over noe slikt. Som nevnt er totalforbud mot all ild ment nettopp for å understreke viktigheten av ytterst forsiktighet i omgang med ild i marka. Tvangsmessighet og formynderiet kveler oss hver eneste dag. Marka er et fristed fra samfunnets klamme hånd. Bruk hode og gjennomfør en grundig konsekvensanalyse før bruk av Primus i skog og mark. Antenn kun dersom du kan utelukke brann 100 prosent.
    5 points
  32. Omnilite

    Gilde utfordrer Real

    Da bør de kanskje endre navnet til "Trine Rein" turmat...
    5 points
  33. En liten rapport från skitur i Finnmark. Med mig på turen hade jag Martin och Majja, som är två fina och starka Alaskan huskies. Vi startade den 11 dagar långa turen i Tana (Masjok) och avslutade i Skoganvarre. Vi sov mestadels i tält, men hade också två nätter på Levajok fjellstue, när vi väntade på bättre väder. Vädret var ganska varierat. Vi hade flera riktigt fina dagar, och en del dagar med mycket vind och snöfall. Totalt hade vi tre dagar då vi inte kunde skida, på grund av dåligt väder. För det mesta följde vi skoterleder, och ett stycke följde vi Finnmarksløpets spår. Vi hade också några sträckor där vi gick ospårat. Totalt var det drygt 200 km, och vi hade en genomsnittsfart på cirka 7 km/h. Det var ett tag sedan jag gjorde en sololångtur, och nu kände jag att jag vill testa min kapacitet och komma in i min egen goda turrutin. Det fungerade bra, och jag är stolt och glad över vad jag och hundarna klarade. Att vara på solotur är för mig är mycket av en meditativ upplevelse, där jag får en djupare kontakt med mig själv och naturen, och verkligen kan finna roen. Men det är också en tid för att tänka på och sakna nära och kära. Nästa tur blir nog tillsammans med en vän. Kanske du har lust att följa med? 17.mp4
    5 points
  34. Der mottok jeg den nye Firebox Freestyle Titanium. Hendig størrelse. Litt tyngre enn jeg forventet, men drastisk reduksjon i vekt kontra G2 5” SS. Tror jeg var nr 12 i kickstarter køen 😂
    5 points
  35. Kanskje denne lille lavvoen hade vært noe for deg lavvosolberg. Tschum 2P Light SOSWA fra Tyskland. Kjøpte min ifjor å brukte den gjennom hele sommeren å litt på vintern. Lavvoen er laget i en type lett canvas som holder vann å vind ute, puster utrulig bra så det blir aldri kondens og du kan fint fyre med åpen flame uten å bekymre deg for å brenne ned lavvoen. Edit: lavvoen veier 2400g og med stanga (kjøpt fra tschum) og 6 av mine pluger er vekta oppe i 2900g [Hidden Content] [Hidden Content]
    5 points
  36. Hege P.

    hundene deres i bilder

    Jeg mistet min unge buhund Freki (som pr.nå er mitt profilbilde) på en tragisk måte for et år siden. Han kom seg usett ut av huset og møtte en lastebil. For et par uker siden kom en ny valp til gamle Nero Buhund og meg. "Kajsa" er en blanding av hvit langhåret gjeterhund og sort langhåret schæfer. Jeg er sikker på at hun blir en glimrende turkamerat! 🙂
    5 points
  37. Kanotur i går. Hadde Lundevatn (Agder/Rogaland) helt for meg selv.
    5 points
  38. De gangene jeg bruker Storm, er kun de gangene jeg skal overtale noen med "værskrekk" til å bli med på tur🙂
    5 points
  39. Nå i påsken lærte jeg guttungen på 9 år å skrape never og tenne opp med tennstålet med hans egen Bear Grylls kniv. Snakk om stolthet og mestringsfølelse! Han skrapte never og tente opp 15 ganger alene uten hjelp etter det og følte seg som Lars Monsen jr. Sitat fra min sønn "Jeg elsker denne kniven!". For han er Gerber Bear Grylls den ultimate turkniv. (Igjen takk til Kristian J. Vabø for handelen)
    5 points
  40. Jeg hadde droppet dama ...
    5 points
  41. Ble første testtur på havet i Tromsø med ny packraft på meg i dag. Lite fisk å få, men herlig å komme seg ut i sola
    4 points
  42. Nå er du veldig sårende, Skaubjønn. Nettopp tilbake fra en todagers i Østmarka og her disser du hele ekspedisjonen? Overrasket av ville dyr (rådyr), villedet av gretne innfødte (gretne innfødte) og kart fra en fremmed i en dunkel bar (Kartverket), skremt av trommer i natten (søppelgjøkene kalt "russ" (denne gjengen havner på Stortinget om ikke så mange år - takk, jeg bidrar gjerne til din deperesjon)). og desperat slitt mot målet (trefall og egen feilvurdering av form) og det skal liksom ikke være en heildundrende ekspedisjon? Om sarkasmen ikke var klar nok: ja. Når turen ikke går lengre enn en dagsmarsj fra "sivilisasjonen", da er ekspedisjonsbegrepet utenfor rekkevidde. Og jeg tror Skogens Stønn er inne på noe. Skjønt, vi lever i den dårlige ironiens verden. Kanskje det er humor når folk blåser seg opp. Jeg har aldri gått på ekspedisjon. Når jeg ser på ekspedisjoner fra tidligere tider, så skjønner jeg at jeg kommer aldri til å gå på noen ekspedisjon, med mindre ad astra.
    4 points
  43. Håkan S

    Tarp over telt...

    Tarp 5x3 m över ett MSR HH nx2 Man kan ju öka VP på ett tält med 1200 vp till dubbla och tex elda ved kök eller samlas ute från andra mindre tält Jag har en 2x 1.8 över små tält för att kunna laga mat. Har 2st Keepack billiga men håller ej så länge men ok beg till div bl footprint. Väntar nu på ett xxl hängmatta med tarp trol lika ´kvallitet´ska man anv mkt köp i Silnylon från HS el HB. Gåt ju anv innertältet utan ytter och ha en tarp över och få ett ´större´tält till låg vikt, oftast krävs då extra utr som stånghållare men om man anv lite korta snören går det anv det mesta. Nedan kommer div exp på tarp + tarp och tält sist bruna bilderna från en som sytt egen tarp har instr för den som önskar. En bra lösning med tarp och ett tält som börjar bli utslitet är ju ett extra regnskydd över av en tarp. Men att anv tarp på kalfjäll kan ju gå vid fint väder och med stavar men mest fär lågland och skog. PS många HB unna här men då behöver man oftast ej tarp koppla bara av några fästen i taket till innertältet så räcker det gott för div sysslor som ev rep av utr eller matlagning(som förövrigt går även bra org med stängt tält om man är lite försiktig och har stabilt kök som Trangia)
    4 points
  44. Og slik ser godt brukte Impact's ut med helt nye såler 😁👌
    4 points
  45. Kan melde om at Setten er isfri 🙂 Flott fasilitert med parkeringsplass rett ved vannet og flytebrygge for sjøsetting. Litt mere vind en jeg hadde håpet på så da ble Trolløya første stopp. Satser på litt bedre vær i morgen og fredag, som det iflg yr skal bli, slik at vi får padlet litt mere av Setten. Køya til prinsessa er oppe
    4 points
  46. Min eldgamle Ajungilak-pose har vel aldri levd helt opp til sin komforttemperatur på rundt 0° (mener jeg det var), og det spørs vel om den noensinne har veid de oppgitte 1,1 kg. Nå veier den hvertfall ca 1,4 og holder ikke mer enn til lune sommernetter. Og etter 25+ år i tjeneste er det egentlig ikke noe å si på det. Så nå har jeg omsider investert i ny 3-sesongs, en Rago SL Long. Den er jo faktisk lang nok (noe den gamle Ajungilak'en aldri har vært, tross sin 195cm-merking), den er en drøy halvkilo lettere - og forhåpentligvis noe varmere. Tror ikke ca 3500 er så gal pris, heller. Så får det heller være at den neppe tåler like mye juling som den gamle fiberposen.
    4 points
  47. 25 % på det meste på XXL i helgen. (Mot at du selger sjelen, og melder deg på nyhetsbrev.)
    4 points
  48. Blåfjell, Bjødnali og Sjelset. Broderen er usikker om han er klar for sommeren og turer inn til Blåfjellenden, og mener han trenger noen turer for å komme tilbake i god gammel form. Hvor «gammel form» er jeg usikker på, men jeg håper vi sammen kan dra innover også dette året. Siden jeg ofte går litt lengre turer, og broderen holder litt igjen, har det ikke blitt så mange utflukter sammen i det siste. Vi må i hvert fall få til en tur i uka sammen. Broderen foreslo å gå rundt Engjavatnet. Det bestyr en tur opp bakken til Blåfjell (som på lokalnamn.no heter Håfjell) og videre ned til Bjødnali. Fra Bjødnali følger vi veien videre mot «Skogen» og Breilia. Der er det slutt på veien, og videre rundt Engjavatnet er det en liten kilometer med flott natur. Siste delen av denne turen på omtrent 10 kilometer går på vei mot Sjelset og Kleiva, og sa langs ånå tilbake til Parkeringsplassen i Sælandsskogen. En flott og grei tur, som det er mulig å gå selv om det andre plasser blåser stikker og strå. Det har vært en periode med skikkelig flott vær. Kaldt, men sol og blå himmel, og ikke for mye vind. Flotte forhold for tur. Vi startet på parkeringsplassen med å hive av jakkene. Vi ville forsøke å gå turen i bare ullblusen. Det ville i så fall være første turen i ullblusen for broderen dette året. Vi regnet med å måtte ta på klær i høyden, men opp bakken ville det være bedre med bare blusen. Det er en grei bakke opp mot Stølsletta og Ragnhildstølen. Her blir det nesen alltid en liten pust i bakken før vi fortsatte videre opp mot Vindskaret. Denne gangen tok vi også opp mot Blåfjell. En liten avstikker på nesten en halv kilometer – opp og ned. Nesten helt nede i Olstilia, i siste bakken ned mot Moldtjørn, fant vi en hel masse skogsfiol. De lyste flott opp, og det er skikkelig kjekt å se blomstene komme. Nå hadde de fleste bjørkene fått grønne bader. Det er ikke mange dagene bjørka har den lyse, litt sarte, grønnfargen, men den fikk vi med oss på denne turen. Broderen har fortsatt treet, som han må ta bilde av. Derfor ble det også en avstikker til Bjødnali, før vi fortsatte på veien mot Skogen og Breilia. Som vanlig kikket vi etter dyra, og også denne gangen sto de på marka ned mot vannet, og var ikke til hinder for oss. Vi kom oss over Skogsånå og videre over sletta under Solkjen, og over myra mot traktorveien. Mye av turen videre er litt trist Veien over Jærbuskaret og ned til Sjelset er grei å gå men det er kjekkere å gå i marka. På vei nedover fikk vi se to ørner som svevde oppe i lufta. Det er en del ørn i området,men jeg har ikke sett ørn her før. Nede ved ånå, på vei mot Sælandsskogen, var det også blomster. Hvitveis i mengder. Det var nesten hvitt enkelte plasser. Det er flott å få med seg slike ting. Våren går fort. Broderen var mer en godt fornøyd med turen. Han hadde hatt en litt lengre tur enn vanlig og hadde ikke hatt problemer med knær eller ankler. En grei vårtur for oss begge.
    4 points
  49. EMM

    hundene deres i bilder

    Hermine, irsksetter tispe, født sep 2017.
    4 points
  50. Piggsko sliter mye mer på terrenget enn vanlige tursko. Det er flott at brodder og piggsko gjør at folk kommer seg på tur på glatta, men merkene etter denne ferdselen er stor. I tillegg gnages vegetasjonen og røtter fortere i stykker og gir mer erosjon. Så å gå med piggsko på somrene vil være omtrent det samme som å kjøre med piggdekk på sommerføre. Grepet på tørt fjell er dårligere, og slitasjen øker..
    4 points
This leaderboard is set to Oslo/GMT+02:00
×
×
  • Create New...

Important Information

By using this site, you agree to our Terms of Use, and privacy rules Privacy Policy