Leaderboard


Popular Content

Showing most liked content since 23. april 2017 in all areas

  1. 35 likes
    Endelig er jeg klar - endelig er jeg ferdig med tørkeprosessen. For nå er maten i boks Hvert fall noe av den Det har tatt noen dager, men endelig var jeg ferdig. Og jeg kunne pakke vekk dehydratoren Vaske stekeovnen Og legge steketermometeret på plass Ikke minst steketermometeret var et viktig redskap. Termostatene, både i stekeovnen og dehydratoren kunne være lunefulle, men steketermometeret var til på stole på. Men før det hadde jeg tørket, potet, gulrot, rødløk, purre, kjøttdeig, kjøtt, bønner i tomatsaus og egg. Termostaten setter jeg på 50 grader og kontrollerer ved hjelp av (vha) steketermoteteret. Tørketid? ja, her strides de lærde. Etter 8 -10 timer sjekker jeg konsistensen , og er jeg i tvil putter jeg litt i en Zippose. dannes det kondens, er produktet ikke ferdig. Ofte tar det et døgn å tørke. En av grunnene til lang tørketid er at jeg denne gange skar alt opp i store biter. Tidligere har jeg fulgt rådene om å skjære opp i små biter, men fordi jeg liker å kjenne at jeg spiser, skar jeg som nevnt opp temmelig raust. Løken f eks skar jeg først i to, deretter snitte jeg den opp i skiver med ca 8 mm mellomrom. Båten som da ble dannet delte jeg kun i to. Gulrøttene kuttet jeg opp på tvers av fibrene (viktig), slik at bitene ble på 2 cm. Det samme med purreløken. Kjøttdeigen stekte jeg opp og her prøvde jeg å lage ganske små biter, før di havnet i en langpanne. Vekt før tørking. 400 gram. Ferdig tørket 101 gr Kjøttet. Hva skulle jeg velge. @Espen Ørudtipset meg om å skjære kjøttet i 1 x 1 x5 cm, og halvfryse kjøttstykket fordi det da var letter å skjære. Fant det perfekte kjøttstykket, Ytrefilet av svin, som skapt for formålet- han gav meg også oppskriften på en marinade, men da jeg fant ferdig marinade i butikkhyllen valgte jeg minste motstands vei og kjøpte 2 poser. Billige var de også. Og gode. Etter et dypdykk havnet kjøttstykkene på en rist, og så var det bare å smøre seg med tålmodighet. Men da de var ferdige oppstod et problem: Å stoppe prøvesmakingen. Deretter stod gulrøtter, løk og purreløk for turen. Gulrøttene og løken forvellet jeg siden de hadde levd et liv under jorden. Og her er det mye vekt å spare: Potene knytte det seg stor spenning til. Tidligere hadde jeg ikke fått dreisen på dem. Men gjorde denne gangen noen endringer. Kutte dem opp, som potetløv, men i 8 mm bredde. Forvellet dem i 5 minutter før de havnet på risten. 8 poteter 668 gram ble til 81 gram ferdig tørket. Deretter prøvekokte jeg noen biter, og etter å ha ventet i ca 7 minutter smakte det ok. Når man ser hvor stort svinnet blir på 14 gulrøtter og 8 poteter gjelder det å ha det i bakhodet når porsjonene skal lages. Så til slutt. Bønner og egg. Alufolie i en langpanne, ovnen på 50 grader, ovnsdøren på gløtt. Inn med bønnene. Deretter pisket jeg eggene sammen og helte blandingene på alufolien. Av og til skjøv jeg vha en stekespade litt på eggeblandingen. Eggene var ferdige når eggeblandingen var stiv - som knekk. Deretter var det å brekke den ut og lempe det hele i en hurtigmikser. Og mixe og mixe. Dette tar litt tid for jo mer pulver eggeblandingene blir, jo bedre blir resultatet når den skal spises. Det lønner seg også å helle en liten dæsj flytende smør i bunnen på alufolien hvor bønnene godgjør seg. Og her er jeg klar for prøvesmaking Litt parmesan i midten på omeletten. nam, nam Tilleggsopplysning: Bønnene trenger mer enn en time før de er klar for koking. vannmengde ca 2 dl. Eggene trenger bare max 1 - 2 dl vann Og så var det bare å fylle herlighetene over i plastposer. Grønnsakene puttet jeg i vanlige Zipposer og sugde ut så mye luft som mulig. Deretter la jeg dem i en isboks for transport og mellomlagret dem i fryseboksen. Siden det ville bli for vidløftig å pakke dem i enkeltposjoner, må jeg gjøre det på stedet. Kjøttet og kjøttdeigen fikk litt bedre behandling. En omgang i en vakumpakker, før de også delte samme skjebne som grønnsakene. Og nå er hvert fall det meste av maten ferdig, sekken er også snart klar for finpakking. Likevel, er det ett lite problem som må løses, for ikke å si kastes - og det rimelig fort om jeg skal nå målet; Det tidlige vårfiske på Hardangervidda
  2. 29 likes
    Fikk gjennomført en av de store prosjektene mine denne uka, en 4 dagers tur inn i ett avsidesliggende område i Selkirk Mountains. Det ble overnatting i tømmerhytta fra 1920-tallet, fortsatt under 2m snø, og det tikker mai. Jeg fikk også besteget Mount Dawson på 3377m, Selkirk Mountain's nest høyeste topp. Totalt 54km på randonee, 4332 høydemeter.
  3. 29 likes
    Er ikke lenger så aktiv her inne, det har sammenheng med at jeg stort sett driver med terrengsykling og teltlivet er stort sett lagt på hylla til ungen blir eldre. Det vil si: Jeg har hele tiden hatt en ambisjon om å få med treåringen mer ut på tur. Vi er mye ute på dagturer i nærområdet og Østmarka, men teltturer har det ikke blitt noe av, til tross for mange gode intensjoner. Har tidligere hatt stor glede av å lese andres rapporter fra teltturer med småbarn, så tenkte å dele noen erfaringer. I stedet for en A-Å-rapport skriver jeg litt punktvis. 1. Logistikk. Det er lett å bli rusten. Jeg hadde glemt å sjekke på forhånd at alt var der det skulle være og det viste seg at mye at utstyret lå oppbevart hos familie etter forrige flyttelass. Det er også lett å glemme andre essensielle ting. Jeg glemte både regnjakke til ungen, kontaktlinser til meg selv og sykkelhansker til regnværet på vei hjem. 0-1. 2. Å sykle med Nordic Cab, unge på rundt 13 kg og bagasje på rundt 20kg går ikke veldig fort. Men det er bare å sykle på lavt gir, så kommer man opp bakkene likevel. Jeg kommer nok likevel til å sette på frontbærer på neste tur og ta telt og sovepose på sykkelen, så får jeg fordelt vekten noe bedre, håper jeg. 1-1 til pappa. 3. Selv kanskje Østmarkas mest populære teltplass, Katisa, er lite trafikkert etter klokka 18 en lørdag, i hvert fall når det er meldt regn dagen etter. Et riktig flott sted er det også, selv om pappa ikke helt får villmaksfølelsen er vi likevel langt nok borte til at det ikke føles som å telte i hagen. Bra valg. 2-1 til pappa. 4. Selv om det er tørt og lett å fyre bål er det fint å ha med grill. Kullet fra grillen gjør det nesten litt for lett å starte bålet etterpå også. Selvsagt ikke engangsgrillskit. 3-1 til pappa. 5. Ungen foretrekker likevel kalde pølser, som alltid og blir likevel sur når han ikke kan grille pølser på bålet med pinne. 3-2 6. Uansett hvor trygg og glad ungen er i skogen vil han likevel hjem til mamma. Vi burde kanskje prøvd en telttur i hagen eller helt i nærområdet aller først. 3-3. 7. Det er da man henter frem sine pedagogiske evner og forklarer at hvis du går inn i teltet så er det ingen insekter. 4-2 til pappa. 8. Gutten kravler like mye rundt i teltet som han gjør i senga og liggende i kulden på liggeunderlaget. Pappa må finne en sovepose som kan snurres igjen litt bedre. Kanskje en av de andre vognposene kan brukes. 4-3 . 9. Når gutten vil ligge inne i soveposen til pappa er ikke livet så verst likevel. 5-3 10. Når det regner dagen etter og gutten våkner og er kald er det fint at man har et hundretalls utedøgn bak seg. Å rive leiren og pakke sykkelen tok bare ca. 15 minutter. 6-4 til pappa. 11. Når gutten sover (kl halv ti!) får pappa en time eller to foran bålet. Det er veldig kjærkomment. Nå er jeg spent på hva han sier neste gang papa vil på tur. Håpet er å få til noen hverdagseventyr der jeg henter i barnehagen på ettermiddagen og leverer rett fra skogen dagen etter. En fin helgeekspedisjon kan nok også være å prøve å gå litt selv med sekk. De fineste vannene i Østmarka er ikke helt innenfor rekkevidde, men i Nordmarka er blant annet Fagervann en mulighet. Da må nok pappa rote frem noe av lettpakkerutstyret. Gutten er også glad i å fiske, så skal det sies at han så langt har klart seg fint med en pinne uten snøre eller krok. Må kanskje kjøpe en liten fiskestang med dupp og mark, jeg så det vaket på kvelden. Bilder ja. Det blir vel ikke turrapport uten bilder. Husker ikke hvordan jeg legger de inn i innleggene, så det ligger vedlagt.
  4. 27 likes
    Årets første overnattingstur i høyfjellet gikk til Finnkonnakken, helt nord i Bodø kommune, med flott utsikt mot Sjunkhatten Nasjonalpark, Steigen og Lofoten! Været var fantastisk, men det ble noen blå i løpet av natta. I påvente av ny sovepose testet jeg et toposesystem for første gang. En sommerpose med komf. +15 og en annen med komf +4. Det funket utmerket og jeg var aldri spesielt kald! Sov med ulltøy på.
  5. 24 likes
    Vi dro på en lite helgetur sist helg en god kamerat og jeg til kjente trakter. Ville bare ha en rolig helg uten mas. Ikke noe spektakulært. En liten time i en kano , så er vi langt nok vekke til at vi får ned pulsen. Det regnet litt inne i mellom så vi rigget til denne duken ved vannkanten. Og vi følte det var trygt å fyre opp ett bål.
  6. 24 likes
    Slenger inn noen stemningsbilder fra helga som var.☺️ Litt under 9 dager igjen til neste 4 dager på ski, som antageligvis blir de siste skidagene denne sesongen for min del. (Om ikke det blir noen i juni også. 🤔
  7. 24 likes
    Fantastisk vær på Hardangervidda i går og i dag. Turrapport kommer 😃 Dette bildet beskriver gårsdagen godt 😃
  8. 24 likes
    I og med jeg skulle ned til Oslotraktene og bedrive båtpuss denne helgen, men det rykket i turfoten, tenkte jeg at flere fluer i ett smekk måtte være mulig. Så da jeg dro nedover hadde jeg pakket med meg det nødvendigste for en overnatting ute. Sekken ble puttet i bilen sammen med arbeidstøy, pussemaskin samt div. verktøy. Lørdag morgen dro jeg avgårde, ned til Gyssestad Båthavn (i Asker) og båt ble vasket, pusset og polert og hatt på bunnstoff under vannlinje. Dette mens det i finværet ble lagt store planer av kaptein og fokkeslask for sommerens seilturer nedover sørkysten av Norge. Været var fint og arbeidet ble dertil fint utført. Men jeg hadde en plan, før seilturer og for den aktuelle lørdagskvelden. Jeg hadde jo pakket med meg telt, sovepose og mat (samt en liten øl), jeg hadde kommet til å tenke på et sted på Kolsås kvelden i forveien. Jeg vokste opp rett under Kolsåstoppen i ungsdomsårene. Kolsås var et sted som ble tidlig oppsøkt, for både teltturer og klatring. Senere i voksenårene brukte jeg området mye til turområde for hunden min og meg. Jeg er med andre ord lommekjent der. Jeg hadde tenkt på fredagskvelden på et spesifikt sted på Nordre Kolsåstopp, med plass til mitt lille Niak-telt og med fin utsikt utover Oslogryta og Bærum, fjorden og nærområdene på Kolsås. Kolsåstoppen omtales jo som oftest i entall, men består jo egentlig av to topper, Nordre- og Søndre Kolsåstopp. Så da båtpussen var klar kjørte jeg bilen opp til Stein Gård og parkerte. Deretter var det en kjapp tur på blåmerket sti opp 3 km for å kommet til det forutbestemte punkt. Jeg møtte få på min vei opp og da jeg kom fram var jeg alene. Etter å ha etablert leir, åpnet jeg en øl (velfortjent sådan etter rask tur opp samt båtpuss) og så utover by og bygd mens jeg følte meg som kongen på haugen. Det ble en fin kveld mens mørket senket seg og sivilisasjonen blinket der nede. I dag morgen kl. 06:30 våknet jeg til et strålende vær og mens jeg lå og nøt fuglekvitter samt en kopp kaffe var jeg enig med meg selv at man ikke skal kimse av de små turene. De gir massevis av påfyll, det skal ikke så mye til for å storkose seg en lørdagskveld om våren, selv rett i nærheten av Stor-Oslo. Morgenstemning søndag 07:00 Leirplass lørdag kveld Panorama Kolsås og Oslo lørdag kveld
  9. 23 likes
    Neste tur mens vinterføret enda varer. 14 mai og fortsatt fint å gå på ski til Breitinden (963) på Kvaløya Så vidt gåanes på sørpesny mellom tuene nederst, rimelig bratt i Bondslettskaret, så ned noen høydemeter før resten av turen på finfint vårpudder. Vindstille på toppen. Dalen opp mot Breitinden God sny å gå på. Bare å glede seg til nedfarta Fint på toppen av Breitinden. Vengsøya, Sandøya og Sørfugløya ut i havet. En flik av Tromsøya synlig bak Karl Johans nese (Store Blåmann) Fin styresny.
  10. 23 likes
    Var så godt vær at jeg tok gjemmekontor på Kattfjordeidet på Kvaløya i stedet for å sitte på jobb og trekke strøm. Dagens lekegrind. Skitntinden. Litt snø på toppen rett sør for "skitoppen". Ingen grunn til å labbe bort dit. Senja sett fra skitntinden. Flott spor ned fra Middagstinden forgrunnen til høyre.
  11. 22 likes
    I dag ble det skitur i Kaperdalen i fantastiske forhold, tur til Bøvær og natta tilbringes i Ersfjorden. 😎👍🏻Senja
  12. 22 likes
    Bor i Bergen, men er opprinnelig fra Rjukan. Under er noen bilder fra turer på Rjukan denne uka.
  13. 22 likes
    I dag begynte jeg ikke på jobb før langt på dag, så klokka 09 var jeg i gåinga opp mot Algåstind 689 på Vannøya. Ikke gått denne veien opp tidligere, så artig å prøve noe nytt. Begynte i Dalan, og gikk opp til aksla der en kan gå velge å gå mot Torstind eller Algåstind. Turen opp tok ca 2 timer og 15 minutter. Men litt tid til fotografering på tur opp ble det også. Fantastisk dag, stilla og fint og upåklagelig føre både opp og ned.
  14. 22 likes
    Den årlige orrhaneleiken med friluftsklubben (10 - 13 år) i jeger- og fiskerforeningen fredag til lørdag, det starta bra men var noe som skremte fuglene før det ble såpass lys at vi kunne se dem, så to haner som fløy over myra og en nysgjerrig ugle var det eneste vi så av fugl i år. Men men, sånn er det noen ganger, var nå en hyggelig tur likevel. Ellers har helga bestått av mange timer på skytebanen med 100 skudds leirduesti både lørdag og søndag og rådyr- og elgsafari på gårdsplassen
  15. 22 likes
    De siste ukene har stått i kjøkkenfornyingens tegn! Huff og huff! Men allikevel har vi fått tatt noen fjelltrimtopper her i området. I dag gikk jeg og gutten på Torghatten. Alltid en bratt tur, uansett rute, men morsom. Det er litt artigere med guttetur og jeg ser klart verdien i at vi får oss noen turer bare oss to. Bygge litt intern turhumor er bare bra. Vi hadde ikke med mat, men mora hadde i all hemmelighet puttet en plastpose med kjeks i lomma hans.. dette panoramabildet er tatt akkurat når han rekker meg posen på toppen. Vi gikk en litt annen rute ned igjen.. som gir ganske spektakulære utsiktspunkt. Men krevende. For noen få dager siden var vi på Trælneshatten - en fin tur med 570 meter stigning. Nok for de fleste. Ungene har som mål å klare alle 18 toppene i årets fjelltrim. I fjor gikk de 11 - nå har de 8 - så det burde gå..
  16. 21 likes
    I natt ligger jeg i Skarvan og Roltdalen nasjonalpark og kikker på reinkalving. Solen står alt for høyt på himmelen, temperaturen i teltet er alt for høy og lammekoteletter smakte nydelig! Natta!
  17. 21 likes
    Ble en tur opp Ankel-biter-ryggen (Anklebiter Ridge 2131m) i ettermiddag, en liten topp helt i østenden av Rocky Mountains. Årets første flått ble børstet av arma på nedturen. Industri i Exshaw, Bow River og Highway 1.
  18. 21 likes
    Første telttur i dyp snø for de små. Det frister til gjentagelse. De begynner å bli gode på ski og bar sine egne sekker Ingen lang tur men god trening. Min samboer imponerte med store bålkunster - fyre bål lenge i 3-4 meter snø uten at det forsvinner nedover krever visstnok granbar - 5 våte stokker - og deretter bygges bålet som vanlig.
  19. 21 likes
    Ble en gåtur langs stier og elva Bow River i de timene sola sto på i dag.
  20. 20 likes
    Glacier Circle ligger tre-kvarters kjøring øst for Revelstoke i British Columbia Etter å ha snudd på ett fjell i Canadian Rockies pga. dårlig vær samt en dårlig avgjørelse fra min side kjørte jeg sørover mot Golden. Eller, først ble det østover; Veien ble stengt 10km nord for Lake Louise da ett massivt snøras som Parks Canada utløste selv stengte highway'en i tre dager. Omveien ble på 580km noe som var verdt det om været i Selkirk Mountains skulle bli så bra som værtjenestene meldte. Det var nesten på overtid at jeg gjennomførte denne turen, en relativt godt planlagt tur som har ligget på vent i hele vinter. Parkerte ved vinterparkeringa nedenfor svingen i Rogers Pass, ei parkering jeg brukte på en tur til hytta i Asulkan tidligere i vinter. Derfra gikk turen inn mot Illecillewaet Glacier, en isbre på 9 kvadratkilometer i Glacier National Park. Med meg hadde jeg med proviant for 5 hele dager. Kanskje lite, for jeg kunne gjerne ha vært her mye lengre om jeg hadde vært med flere og hatt muligheter for værmeldinger underveis i dette området som lider av generelt mye dårlig vårvær. Jeg dro alene, langt fra dekningsområder for mobil uten noen from for kommunikasjonsmuligheter til ett fjellområde med hva jeg ser på som høye verdier med risiko. Snørasfaren er fortsatt svært høy (faregrad 4 og 5) samt at store deler av turen går på isbre av den mer oppsprukne og aktive sorten. Innmarsjen til Glacier Circle er på 18km, hvor av 9km går over isbreen. Fra parkeringa blir det 1400m med stigning til rutas høyeste punkt før det bærer 750 høydemeter ned igjen til hytta. Alpine Club of Canada estimerer 8-12 timer hit alt ettersom vær og føre. Med ski i den vårvarmen som var meldt estimerte jeg selv at det kom til å ta over 10 timer. Mens snøen var hard de første par flate kilometerne gjennom skogen, ble snøen våt videre opp. At man synker 10-15cm ned i snøen og får fylt opp skiene med ett par ekstra kilo med våt snø for hver eneste tramp en tar er slitsomt og jeg brukte mange timer opp til det flatet ut på isbreen. Til høyre: Kart over ruta inn til Glacier Circle fra perkeringsplassen i Rogers Pass På tur opp mot Illecillewaet Glacier Isbrearmen ned mot nordvest var for litt over 100 år siden en av Canadas store landemerker som trakk turister fra hele verden i ett halvt hundre år. Denne brearmen er også en av Nord-Amerikas mest studerte isbreer og på 1890-tallet startet man ett omfattende arbeid med å kartlegge brearmens sammentrekning for hvert år. I dag har den trekt seg nesten 2km tilbake, og man går ikke på breen før man er 600 høydemeter høyere opp enn i 1887. Historiske bilder av isbreen fra århundreskiftet nittenhundre Bilderekke fra venstre: Bilde 1: Photochrom fra 1902 viser utbredelsen av isbreen. Mount Sir Donald tar seg godt ut fra Abbot Pass hvor bildet ble tatt. Bilde tatt av Detroit Photographic Co. Bilde 2: En kar poserer i bresprekkene på Illecillewaet. Bilde tatt i 1902 av Detroit Photographic Co. Bilde 3: Utbredelse av breen i 1887. Bilde fra Notman Archives. Bilde 4: Utbredelse av breen i 1909. Bilde fra Notman Archives. Turen over Illechillewaet var lang men langt mindre seig enn den bakken opp til det flatet ut. Etter hvert som man gikk opp på breen stakk toppen av Mount Macoun (3030m) opp over horisonten og det var greit og bruke toppen som siktemiddel til man etter hvert også fikk se Mount Fox og Dawson Range. Møtte ingen hinder på isbreen på tur opp, men det ble noe navigering mellom svære åpne sprekker på tur ned mot isbreens sørlige del. Det skal ha kommet nært 20m snø her i vinter, så man kan kanskje forvente at de fleste sprekker er relativt godt gravd ned på en såpass flat bre som dette. Klabbføre over breen, med Mt. Macoun i horisonten Mount Selwyn (t.v) og Mount Dawson (t.h.), målet for denne turen Mount Dawson/Hasler Selve nedstigninga fra breen til Glacier Circle byr på noen utfordringer. Det er tre kjente alternativer her, to går ned under Witch Tower i skredterreng mens den siste går ned litt lengre øst og er den mest brukte ruta sommerstid. Etter å ha fått sett litt på hvordan det så ut ned fra ett fint utsiktspunkt 500m over Glacier Circle bestemte jeg meg på for å dra ned den ene ruta under Witch Tower, eller rett øst for høyden P2475 på isbreen. Det viste seg å være en dårlig avgjørelse fordi da jeg rant ned knapt 100 høydemeter gikk snøen fra sånn passe kram til knallhard is i 50 graders helning. Nedenfor meg var det ett stup på 150m som jeg måtte gå på langs med. Noen dager gamle snøras ned her gjorde det heller ikke lettere med å holde balansen i havet med isklumper når man går med 20kg sekk på ryggen; faller man venter døden i det stupet! Ble til at jeg måtte ta av meg skia og bruke mye tid på å trampe meg i vei forbi det aller bratteste og mest eksponerte partiet i helninga da jeg fryktet at jeg fryktet konsekvensen av ett fall her. Jeg kom meg helberga ut fra det eksponerte partiet og kunne ta på skia videre ned til skogsområdet i Circle hvor hytta skulle ligge. Står beskrevet at hytta er noe vanskelig å finne i skogen, spesielt på våren når den ligger begravd under snømassene. Hytta er heller ikke markert inn på topografiske kart, men jeg fant hytta relativt enkelt bak noen gigantiske steinblokker inne i skogen ikke langt fra to små vann lengst øst i skogsområdet. Glacier Circle Cabin under tung vårsnø Glacier Circle Cabin ble bygd av Mr. Fred Pepper fra Field, ett lite tettsted helt øst i British Columbia. Han tok med seg kona og spedbarnet sitt og krysset Illecillewaet med hjelp av trekkhunder. De slo seg ned i Glacier Circle året 1920 og holdt til i ett telt den sommeren mens han bygde tømmerhytta. Historien skal ha seg til at de gikk tom for mat en periode på seinhøsten 1920 så mens kona holdt teltplassen i stand tok Fred seg ned til Beaver River i jakt etter mat mens en snøstorm la ned store mengder snø. Han fikk etter flere dager skaffet mat fra en fangstmann og berget familien for ei stund. Hytta ble i resten av 1920 og 30-årene brukt av hovedsaklig Sveitsiske guider som guidet folk rundt i fjellene her og som selv åpnet nye klatreruter. Denne epoken tok slutt utover 30-årene og hytta ble lite besøkt de neste 30 årene. På slutten av 1960-årene hadde taket på hytta falt sammen og i 1972 tok Bill Putnam, Dave Jones sammen med flere andre kamerater å restaurere hytta med økonomisk støtte fra Parks Canada og American Alpine Club. Bilderekke fra venstre: Bilde 1: Historikk i veggene Bilde 2: Ett bilde jeg fant i hytta viser førstebestigerne av Mount Fox før de drar ut i august 1893. Bilde tatt av J.H. Scattergood. Bilde 3: Hytta får gjennomgå av mer enn bare vær og vind. Her tar ett ekorn ett jafs av hyttetaket! Bilde 4: Frokost før turen til Mount Dawson Første natta i hytta var bra den, sov som en stein bortsett fra rundt kl 03.00 da jeg våkna av ett spetakkel fra Osprey-sekken min. Ei mus hadde klart å klatre inn i sekken. Sekken hang forøvrig fra en knagg i taket, så det er ei ekte klatremus vi snakker om her. Nede i sekken hadde den spist hull i middagen min (type Real Turmat-pose, dog fra en annen Amerikansk produsent). Jeg tok meg rolig fram i sekken med ett klart formål, å kverke musa uten den minste sympati fra min side før den stakk av. Men musa var raskere enn en 29 år gammel Nordmann halvveis i søvne, så før jeg fikk tak i den spratt den ut av sekken og ned på gulvet. I venstrearmen min hadde jeg derimot en plan B, snøskredspaden min. Musa stakk mot venstre, og med ett kjapt sving med spaden fløy musa som en tennisball gjennom rommet, traff veggen og spratt videre oppå kjøkkenbenken. Nå var nok musa full av adrenalin i tillegg til en allerede raskere reaksjonsevne enn meg så musa forsvant umiddelbart fra mitt synsfelt. Jeg gikk til sengs, litt irritert over at musa etter alt å dømme fortsatt var i livet, men samtidig tenkte jeg at jeg gav den en real hodepine evt. kraftig hjernerystelse! Kan legge til at det ble musestilt resten av den natta. Historiske bilder fra Dawson Range Mount Fox (t.v.) med Mount Dawson (Hasler Peak og Feuz Peak som to høyeste topper) i midten. Sett fra Asulkan Pass i 1902. Photochrom fra Detroit Photographic Co. Tur opp Mount Dawson har ligget ferdig planlagt i lang tid, det var bare riktig vær som stanset meg fra å realisere prosjektet tidligere i vinter. Dawson har flere topper, den høyeste, Hasler er den nest høyeste i Selkirk Mountains med sine 3377m og over 2000m i primærfaktor. Da de Sveitsiske eventyrerne besteg fjellet for første gang i 1899 (Christian Hasler, Edward Feuz, Charles Fay, Herschel Parker) rangerte de fjellet som noe vanskeligere enn Mount Sir Donald (det mest kjente fjellet i Rogers Pass) og Matterhorn i Sveits. Hvorfor de rangerte den såpass krevende kan være på grunn av lang innmarsj samt høy risikofaktor i brevandringen og rasutsatt lende man må forsere for å nå toppen. Ruta de tok gikk fra Rogers Pass (Glacier House) over Asulkan Pass til basecampen nede i Dawson Amphitheatre for så å ta seg opp til Fox-Dawson Col på 2800m vestfra. Ruta mi gikk fra omtrent samme start, men over Illecillewaet ned til hytta i Glacier Circle for så å ta meg opp Fox Glacier til Fox-Dawson Col østfra. Denne ruta ble først gått i 1929 og ble beskrevet som noe vennligere enn den gamle normalruta opp Dawson Amphitheatre. Dette ble så normalruta for bestigninger ei stund på 30-tallet før det dabbet av med toppturer i området. Når jeg leste meg opp på denne ruta i nyere bøker blir man frarådet i å gå den og det skal ikke ha gått mange folk her de siste 50 årene. Isbreene har trekt seg mye tilbake og både Fox Glacier og isbreen videre oppover mot Selwyn og Dawson/Hasler har blitt mer krevende en tidligere på 1900-tallet. Dawson/Hasler har blir lite besøkt i nyere tid. I hytteboka i Glacier Circle fant jeg ingen beskrivelser fra folk som hadde vært på toppen de siste 10 årene. På nettet fant jeg en beskrivelse fra 2006 som hadde nådd toppen på ski via Fox Glacier. Flere har vært opp på Mount Selwyn, men da tok de klatreruta opp på østsiden av fjellet, noe som ikke egner seg for ski. Glacier Circle, skogsområdet hvor hytta befant seg var tidligere fanget mellom Illecillewaet og Deville Glacier. Området ble oppdaget i 1890 av Harold W. Topham som var førstemann til å telte i skogsområdet i den tiden han kartla området. Han tegnet kart over rutene han gikk sammen med fotografen Emil Huber og døpte området Glacier Circle. Kartet fant jeg på hytta, men navn på endel fjell har siden forandret seg, samt at høydene er feilslått med opp mot 600m. Bilde til høyre: Christian Hasler og Edward Feuz, to Sveitsiske guider som skrev mye historie i dette området. Dette er ikke ett bilde tatt på Mount Dawson. Kart over ruta jeg gikk til Dawson og Selwyn fra hytta i Glacier Circle Dagen etter innmarsjen til hytta var ikke været bra nok for å ta turen opp til Dawson, men jeg gikk ei løype opp 400 høydemeter til Fox Glacier for å se an mulighetene jeg hadde for å komme meg oppå selve Fox Glacier. Derfra så jeg to muligheter for å komme meg opp på selve breen uten å måtte klatre i fjellet på siden av breen. Derimot var jeg svært eksponert for ras fra brekanten så lenge jeg oppholdt meg under der. Rasene fra brekanten gikk 500 høydemeter ned til moreneryggene hvor Deville Glacier gikk for 100 år siden. Klokka hadde passert 07.00 om morgenen da jeg våknet, en time seinere enn planlagt da vekkerklokka ikke ringte. Jeg spekulerer i om at det var tidssone-problemer med mobilen da Glacier Circle ligger omtrent midt på centimeteren mellom tidssonene. Jeg hadde stilt vekkerklokka på 06, men etterpå flytta jeg mobilen til sengen min, 1.5m lengre øst inne i hytta, og det var nok til at mobilen justerte seg til en ny tidssone i løpet av natta! Hytta med Mount Selwyn i bakgrunnen Under Fox Glacier Bresprekker på Fox Glacier med nordsiden av Mt. Selwyn ragende bak En av mange snøras/sørperas den dagen Ettersom jeg hadde gått opp spor gikk det fort å komme seg til brekanten på Fox Glacer. Men sola sto rett på og kl 09 var temperaturen såpass høy at det gikk ras ned fra den i mot meg. Å gå under føles ikke spesielt trygt ut og det var vanskelig å si akkurat hvor det var mest sannsynlig at det neste store raset kom til å gå men så lenge det var sørpesnø som falt ned var det helt greit for meg! Jeg kom meg ganske fort ut av sonen med høyest skredfare og opp på sørsiden av brekanten selv om snøen fort ble tung og energikrevende å gå i. Fra toppen av brekanten fikk jeg også til å se ned på den sørligste brearmen på Fox Glacier. Denne går rett under Mount Selwyn og er rasutsatt i kanskje større grad enn nordenden av Fox Glacier, men samtidig kommer man seg mye raskere ut av det mest skredutsatte området så dette ble min plan for returen ned da det så ut som om det var mindre bratt med mindre berg og stein. Videre oppover Fox Glacier ble det knallvarmt så det ble t-sjorte og etter hvert baris hele veien opp til Col på 2800m hvor jeg også tok en ordentlig lunsjpause med en veldig god pose spagetti og kjøttsaus fra produsenten Mountain House. Utsikten fra Fox-Dawson Col var formidabel og den desidert råeste vinkelen av Dawson-massivet hvor man fikk god oversikt over hele nordsiden av fjellene og ett godt stykke ned i Dawson Amphitheatre (bilde nr. to under) Som sagt tidligere gikk jeg alene og uten noen form for kommunikasjonsmulighet. I slike situasjoner mener jeg at jeg er noe mer fokusert på det jeg gjør da jeg ikke har hjelp av noe slag tilgjengelig om uhellet først er ute. På tur opp passerte jeg flere svære sprekker, og disse var lett å se og det eneste jeg måtte huske var å unngå disse på nedturen, for da er det værre å se sprekkene før det er for seint. Jeg måtte også over flere innsynkninger hvor jeg måtte ta det svært rolig og bruke tid på å finne ut om brua kom til å holde meg. Vind har hatt lite effekt på snøen her og isbreen er bratt og aktiv slik at nye sprekker dannes ofte mens breen siger nedover. Så selv om det har kommet mye snø følte jeg meg ikke trygg der jeg gikk. På ca 2900m høyde gikk jeg plutselig gjennom snøen og halve kroppen falt ned i ei bresprekk som var under utvidelse. Jeg kom meg fort ut av denne og bresprekken var ikke brei nok til at jeg hadde falt langt ned i den uansett, men her hadde jeg gjort en ganske stor feil. Da jeg reiste meg opp så jeg helt klart en innsynkning i snøen som jeg allerede hadde gått neddi i 5-10m før jeg falt gjennom løssnøen som tettet den til. Innsynkningen fortsatte i 15-20m til før snøen som lå over hadde mer bæreevne. Dette var noe jeg selv mener jeg burde sett tidligere, og noe som var en del av risikovurderinga jeg gikk med i hodet hele veien siden jeg gikk på isbreen to dager før, 20km lengre nord. Det ble en skjerpings på stedet hvil i noen minutter mens jeg byttet shortsen til bukse i tilfelle flere kalde uhell videre oppover. Ikke at jeg planla å falle nedi flere sprekker, neste sprekk kan fort være breiere! Tabbe! Ved Fox-Dawson Col på 2800m En av mange store sprekker på den svært aktive isbreen opp mot Mount Selwyn Det siste stykke opp mot ryggen mellom Selwyn og Dawson Øverst i isbreen under Selwyn var det igjen store sprekker som var noe vanskelig å forsere. Mens jeg kunne ha unngått dette ved å gå helt øst under Selwyn, noe som hadde vært en halvtimes omvei. Jeg fulgte ei stor bresprekke på langs til jeg fant et brukbart sted å forsere den opp mot en "hai-finne" som ligger mellom Selwyn og Dawson. Da det lå mye løssnø med dårlig hold øverst måtte jeg bruke ski og staver som anker for å trekke meg opp brekanten. Samme manøver måtte brukes igjen på en enda større sprekk da jeg kom meg opp nordøstsiden av Dawson på høyden 3300m. Det var to bruer over bresprekken, den ene i svært bratt lende mot nordvest (60-65 grader helning) med 800m stup rett under om man faller. Den andre på østenden av bresprekken i 50 graders helning. Brua mot øst var ganske lur, den så solid ut fra den ene siden, men da jeg slo med skia på den falt den sammen. Jeg fikk brukt deler av den brua likevel med stor forsiktighet og med stavene som toppanker for å trekke meg forsiktig opp før jeg forsatte opp til toppen. Toppen av Dawson/Hasler var ca 270m lang fra øst til vest, svært bratt mot nord og bratt nok mot sør. Det ble dermed en luftig tur videre mot det høyeste punktet som ligger helt vest på ryggen. Måtte klyve opp to skar og brukte spaden her for å grave meg ned til fjell da snøen ikke hadde noe som helst hold. Nå var det ett værskifte i gang og tåke utviklet seg på nordsiden av fjellet mens jeg var på toppen. Jeg fikk god utsikt uansett og må si at utsikten var mye bedre enn den fra Mount Hector i Canadian Rockies, en utsikt fjellet er berømt for. Etter en spisepause her gikk turen ned til skiene som jeg la igjen ved den store bresprekka. Derifra gikk turen ned og opp til en høyde mellom Dawson og Selwyn. Her kom tåka inn tykt og det ble plutselig en whiteout. Vær-prognosen jeg dannet meg da jeg enda hadde sikt mot sørvest hvor været kom fra så ikke så aller verst ut de neste timene så jeg tok en times pause før jeg fortsatte opp mot Selwyn da tåka lettet igjen. Selwyn kan man sikkert stå på ski ned fra, men det er i en "no-fall" sone på rundt 60 grader de øverste 50 høydemeterne og med de snøforholdene jeg hadde var det ikke noe for meg å starte fra toppen. La derfor igjen skiene under toppen og kløyv til topps. Helt øst på toppen av Dawson/Hasler. Topp-punktet ligger ca 200m lengre vest Det første klyvepartiet Panorama fra toppen av Dawson/Hasler Panorama fra Mount Selwyn Battle Range i sør. Høyest rager Mount Proteus på 3198m Resultatet etter nedkjøringa fra Dawson Returen ned isbreen gikk bra, de første 600 høydemeteren ble det tatt mange gode svinger i løssnøen mellom bresprekkene. Men så gikk snøen over i skare som nettopp hadde fryst. Resultatet ble en skare jeg gikk gjennom i hver eneste sving og dermed ble selve ski-kjøringa videre ned til hytta ett slitsomt stykke arbeid. I de bratte partiene nedenfor Fox Glacier var snøen såpass gjennområtten under den tynne skaren at jeg sank opptil halvmeteren ned, samt at jeg krasjet i ett titalls steinharde isbiter som hadde rast ut fra isbreen og som lå gjemt under snøen. Fikk nærkontakt med berget under den råtne snøen ved ett par anledninger også noe som virkelig satte sine spor i skiene. Før jeg var nede til hytta igjen i det mørket begynte å legge seg, 11 timer etter start hadde skia begynt å gå i oppløsning både på oversiden og undersiden. Ser ut som de snart er utenfor reparasjonens rekkevidde så nå må det investeres i nye ski til neste sesong! Dagen etterpå fortsatte retretten fra hytta opp den tryggeste ruta under Witch Tower (ei rute som er beskrevet som svært utrygg egentlig!) og videre opp Illecillewaet. Møtte en ny bresprekk som hadde delt hele breen rett nord for P2475 og som måtte unngåes via en noe tvilsom bru som jeg hoppet over på ski da det var i neddoverbakke. Føret var svært tungt opp til det høyeste punktet på breen og jeg gikk i t-sjorte og shorts hele veien opp i det som føltes som 20c. På toppen kom en skyfront inn og plutselig begynte det å snø mens jeg kjørte ned mot Rogers Pass. En knapp kilometer fra parkeringa passerte jeg ruinene av den gamle turisthytta Glacier House. Dette var i sin tid en av Canada's mest berømte hoteller sammen med Banff Springs. Glacier House åpnet i 1886 og ble utvidet de neste årene slik at de hadde 60 senger og var for ei lita tid den største i Canada før Banff Springs og Chateau Lake Louise fikk sine utvidelser tidlig på 1900-tallet. I 1910 omkommer 68 personer i ett stort snøras knapt en kilometer fra hotellet og det satte igang prosjektet med å legge togbanen i tunnel under Rogers Pass. Illecillewaet hadde også trekt seg tilbake såpass mye at den ikke var like attraktiv som før og turistene sviktet over flere år. At fjellklatrere fortsatte utforskingen av fjell og nye klatreruter i like stor grad helt til 1930-årene holdt ikke for økonomien og Glacier House stengte dørene i 1925. I 1929 ble alt av byggverk revet og bare grunnmuren av hovedbygningen står igjen i dag. Historiske bilder fra Glacier House Bilderekke fra venstre: Bilde 1: Postkort av Glacier House i 1911. Bilde tatt av S.H. Baker Bilde 2: Glacier House i 1905. Bilde av S.J. Thompson Bilde 3: Spisehallen i Glacier House. Bilde fra C.P.C. Archives. Bilde 4: Servitørene i Glacier House i 1898.Bilde av W. Vaux Noen flere bilder fra turen for spesielt interesserte! Bilderekke fra øverst venstre: Bilde 1: Kjørte forbi flere snø og jordskred som hadde stengt Highway #1 i tre døgn gjennom Rogers Pass Bilde 2: Ett skjeldent selfie fra disse trakter Bilde 3: På brua over Asulkan Brook Bilde 4: Glacier Circle sett fra Illecillewaet. Hytta ligger nede i skogen ved to små tjern. Bilde 5: Mt Donkin (2940m) helt vest i Dawson Range Bilde 6: Mt. Wheeler (3333m) Bilde 7: Purity Mountain (3169m) Bilde 8: Youngs Peak som jeg var opp på tidligere i vinter
  21. 20 likes
    Flott føre på Songa i helga. På Berunuten var det full innsats med restaurering av den ene hytta. Imponerende av Vinje Kommune å bruke så mye penger på almenningshyttene sine. Utedoen ved jakthytta opp mot Stokkholmen har en imponerende utsikt. Merkelig at den ikke kom med på Lonely Planets liste over verdens fineste utsiktsdasser. Og her er utsikten! EirikW
  22. 19 likes
    I går bestemte jeg meg for å utforske løypenettet litt øst i hjem-kommunen min Lardal. Et område jeg er lite kjent i men som har et rikt løypenett og veldig variert terreng. Siden jeg sjelden detalj planlegger veldig på dagsturer så gjorde jeg et kjapt estimat i kartet over en mulig rute som jeg antok var i overkant av 20km totalt. Ruta går fra døra hjemme og opp til Linsverkvannet-Hannevoldhytta-Lyngfjell-Trollsvann-Åletjønn-Åletjønnkollen-Brånafjell-Linverksetra-Svarstad Totalt så brukte jeg rett i overkant av 6 timer på hele turen. Jeg bomma litt på distansen da gps til slutt viste litt over 28km når jeg var hjemme igjen Kombinert med endel høydemeter og opp/ned stigninger så begynte beina å bli litt seige etter 20km, ved 25km var det ganske tomt og mye syre Til tross for endel regn og relativt våte forhold så er det garantert et område som skal utforskes mer fremover! I dag viles og heles legeme og tur utstyret vaskes og ordnes til neste tur!
  23. 18 likes
    Etter en heller grå og regntung helg her på østlandet så var det gledelig når skyene endelig sprakk opp og sola titta frem nå i kveld. Da var det jo bare å smette inn i turutstyret og nyte en kveldstur opp til en av Lardals fineste utsikter og topp; Liåsen. Veien opp er ikke så lang men det er nesten 300 høydemeter på en kort distanse uten flate partier slik at den føles alltid tyngre en man tror Belløningen når man først kommer opp er en flott panorama utsikt over Svarstad!
  24. 18 likes
    Selv om det er flotte skiforhold i fjellet er jo også turorienteringssesongen i gang. Kjekk måte å utnytte nærmarka og samtidig omtrent ikke møte folk.
  25. 18 likes
    Ja, da ble det tur igjen, barmarkstur. jeg sendte en sms, det er jo å inn for tiden, og hørte om naboen som var med på tur lang sjøen,haddelyst til å være med, men familiære årsaker hindret ham. "Ja, som man reder så ligger man" heter det visst. Da får det bli tur alene. Turen gikk til Brekko, et populært sted når det er snø, med oppkjørte flombelyste løyper, skytebane for skiskytterne og gode parkeringsmuligheter, men når snøen glimrer med sitt fravær så er det vanligvis ikke så mye folk her. Tre biler på parkeringsplassen, dette lover bra. Her var det bare å slenge sekken på ryggen og trave i vei. Det er mange fine grusveier, stort sett alle steder hvor det går skispor om vinteren, men jeg styrer unna slike ting og går heller i terrenget. Etter en halvtimes spasertur i lyng, tørt gress, glissen bjørkeskog og elgeskitt kom jeg ut på veien igjen og her begynte stien opp til Gloppenuten. Dette er et ganske populært turmål, men selv etter et kvarters tid så jeg bare tre personer på vei oppover. Dette lovet bra, og etter hvert som bjørkeskogen forsvant ble det mer og mer klart at jeg hadde valgt feil matpakke. Den bestod av et par skiver og et par pølser av den tykke gammeldagse sorten med ordentlig pølseskinn og som smaker best etter å ha blitt stekt over et bål til skinnet blir sprøtt og sprukket. Med den vinden som var og med gress og lyng så tør at sikkert en gnist fra en rasende stein kunne antent, så var utsiktene til bål ganske små. Kall meg gjerne en pyse, men det er to ting jeg ikke ville kunne leve med, og det er å fryse ihjel på fjellet og å starte en gress / lyngbrann under slike forhold. Det hadde vert for flaut for en erfaren fjellmann som meg. Et stykke innover, like ved bekken som renner ut fra Storavatnet ble tørsten for sterk og jeg svingte ned i bekken for å få meg litt vann. Jeg hadde ingen kopp, så capsen fikk duge som øse. Dette hjelper også til å holde hodet kaldt når det er varmt. Da jeg hadde fått meg vann og rettet ryggen for å gå videre oppdaget jeg at jeg ble iakttatt. En halvmeter lang brun hoggorm lå, stiv som en pinne, med løftet hode og så på meg, og med en tidligere tråd om hoggorm her på forumet i friskt minne så var det bare en ting å gjøre. Angrep er det beste forsvar heter det visst et sted, og i dag var jeg den raskeste. "Jeg kastet meg mot ormen, grep den rundt halsen med begge nevene og klemte til. Ormen kveilet seg lynraskt rundt kroppen min og åpnet det enorme gapet så de lange glinsende gifttennene glitret i solen. Her står det om livet tenkte jeg og fikk lirket den ene armen fri fra ormens kvelende grep, trakk lynraskt opp kniven som hang i beltet, og med solen rett i mot brukte jeg det blanke stålet som speil og reflekterte sollyset rett i øynene på det vesende beistet. Dette ble for mye for den blodtørstige slangen som slapp taket og kastet seg buktende inn mellom lyng og einer så raskt den bare kunne". Hva, tror du meg ikke? Selvfølgelig er dette bare sprøyt, en røverhistorie klekket ut i hodet på en som ikke hadde noe annet fornuftig å tenke på, men som var så fascinert over å ha møtt årets første hoggorm, en flott representant for artens hunnkjønn, at han bare måtte ta et bilde og til og med litt film av dette flotte dyret. Firfisler var det nok av, men bare denne ormen ble observert på denne turen. Turn videre gikk som forventet og i den første stigningen opp mot høydedraget som fører ut til toppen, møtte jeg en familie med både hund og unger på vei nedover. Fint å se at folk fremdeles drar barna sine med på tur i stedet for å tilbringe dagen på MC Donald eller andre fordervelige steder. Fremme ved varden på toppen blåste det en kald vind og jeg, i motsetning til tre andre personer som satt der, fant det lurest å gå litt tilbake og nedover i skråningen før jeg satte meg ned for å spise nista. Jeg fant en lun plass inne mellom noen store steinblokker, og i mangel av bål, stekte pølser og varm kaffe så ble det brødskive med leverpostei, kalde pølser og vann, men på tur smaker jo all mat helt fortreffelig. Det er, merkelig nok, lettere å gå nedover enn oppover og jeg tok noen short cuts ned noen bratte skråninger. Et stykke lenger nede i lia tok jeg igjen familien med unger og hund, de hadde visst ikke benyttet seg av samme utforbakkene som meg. De så litt overrasket ut da jeg passerte, men jeg hadde nok litt mer hastverk enn dem. Jeg hadde avtalt å hente min yngste sønn i Oltedal etter en overnattingstur hos kjæresten og han blir lett litt grinete hvis jeg ikke holder tiden. To timer opp til toppen og ca. en og en halv time ned, matpause inklusive, var en grei tur i et fint vårvær. Selv om bålrøyken manglet så var det akkurat nok til at pulsen ble passe høy i motbakkene og trøya passe våt av svette til at det kunne kalles en fin tur, og siden jeg til og med så en hoggorm så hadde det sikkert også vert nok opplevelse til en passe skolestil. Snøen er ikke helt borte enda, men det er ikke lenge til. Bare en dyp dal eller kanskje et gammelt krater etter en meteor eller en komet? Endelig, toppen i sikte. Utsikt fra toppen, Norge er et vakkert land med alle sine "knatter og knøs".
  26. 18 likes
    Fortsatt liten huggormfare på Sennalandet.... (Den nye turspaden av året leverte varene når det ble behov for å spa litt snø...)
  27. 18 likes
    Påska tok slutt på mandag, så i dag var det på tide å trå i gang nærturene på barmark igjen. Og for å gjøre det litt mer krevende for "oss" med konstante turabstinenser kjørte eg oppakning i tungpakkartur-klassen og heiv oppi eit par 10 kg vektskiver, i tillegg til 2l varmtvann 3l kaldt vann, mat, +++. Vekta enda på ca 30 kg. Godt med litt trening var tanken, og då var det jo fornuftig å gi barna litt tilvenning med bæring også så dei fekk sekker på nær 4 kg hver. Men etter dei første svaberga oppover havna begge sekkene deres fort hengende på min sekk. Enda meir trening tenkte jeg der jeg gikk og svetta og pesa oppover, ganske signalrød i ansiktet, nå med nærmere 38 kg på ryggen, mens vi møte folk på vei nedover thigts og vindjakke med en flaske i hånden. (Følte jeg fikk noen rare blikk på oppakning eller tungt ganglag i dag! 😁). Denne turen har forøvrig noen bratte partier som gir god trening for låretmusklene med litt vekt i sekken. Et slikt alternativ kan absolutt anbefales som en ekstra utfordring når man er på tur med barn og selve turen i seg selv er lett. Mer beskrivelse av selve turen til Knabben her: https://www.ut.no/tur/2.8814/ https://www.ut.no/tur/2.16878/ Turburger er forøvrig verdens beste burger! 🌞
  28. 17 likes
    Nettopp kommet hjem fra et døgn på 'Vidden' i Bergen. Hele vidden fra Fløyen til Ulriken er nedbørfelt til drikkevann og dermed ikke tillatt å telte. Har spurt Grønn Etat om tillatelse, men fikk nei. Mange som telter her likevel. Speidere, turister og andre. Kanskje av uvitenhet, kanskje de blåser i det. Er fristet til å gjøre det selv. Anyway, la meg ved et vann rett utenfor grensen og fikk tillatelse av grunneier til å fiske. Han glemte visst å gi meg tillatelse til å få fisk. Uansett et herlig døgn
  29. 17 likes
    Nytt prosjekt på gang: allværsjakke i Goretex. Min gamle Nørrona Trollveggen begynner å få ganske store områder med delaminering. Mønsteret på den nye jakken er i store trekk basert på denne, men med noen modifikasjoner mht lommer mm. Stoff og glidelåser fra Extremtextil.
  30. 17 likes
    Sen fredagslunsj i dag Glemte minnekortet i kameraet hjemme, så det ble mobilsnap: Ingredienser: 1 liter ferske reker, 1 liter IPA, majones og 5 tynne skiver nuka søtpotet - legg til en halvtime i oppoverbakke, strålende sol og og et par timer avslapning.
  31. 17 likes
    Som over, i helga. Camp ved Leirvassbu og dagsturer ut derfra. Perfekt vær og bra snøforhold. Supert utgangspunkt for mange turer med topper over to tusen høydemeter (noen med litt anmarsj før stigning). Siden vi hadde to særs ivrige hobbyfotografer med på tur ble det bare noen få mobiltelefonbilder for min del, men de er antagelig beskrivende nok mtp hvor bra helgen var? 🌞
  32. 17 likes
    Ikke i dag, men i helga: Fellestur med Kongsberg & O.Tf. Upsete- Kaldavasshytta - Skorafjell- Raundalsryggen - Voss. Fantastisk tur med veldig dyktige og hyggelige deltagere. Turlederen følte alderen presse på i noen av stigningene, mens utforkjøringene virket mer foryngende! EirikW
  33. 17 likes
    Mount Chephren midt i mellom Columbia Icefields of Wapta Icefields i går kveld.
  34. 17 likes
    Columbia Icefields har ligget på vent ei god stund og med ei lovende værmelding kjørte jeg opp for å prøve meg på Mount Athabasca (3491m). Spennende tur da ett snødump dagen før sendte snøskredfaren opp på faregrad 5 og med det måtte jeg ta en annen vei opp en først planlagt, ei rute som bydde på 500 høydemeter bæring av ski opp ett brefall og videre opp ei bratt fjellside. For det meste fin nedkjøring, men mye stein den øverste delen, samt en svært bratt (50 grader) og eksponert del da jeg rant ned isbreen under vesttoppen. Selve toppen av Athabasca Hovedtoppen til venstre, vesttoppen (50m lavere) midt i bildet. Ruta ned gikk ned høyre side av vesttoppen før den svingte seg til venstre over det 100m høyte isbrestupet i bildet.
  35. 17 likes
    Tok min lille valp med på hennes første telttur fra i går til i dag. Hun har lært to nye regler: 1. Du skal ikke være i nærheten av bålet og 2. Du skal gå over, under eller rundt bardunene, ikke forsøke å gnage deg igjennom Kjempestas, mye nytt å se på og oppleve og ender og gjess er alltid fin underholdning for en liten tass.
  36. 16 likes
    Hadde en fin tur på hjemlige trakter søndag med gamlingen ( = Fatteren på 75 år ). Vi gikk inn på Karl Johans vei fra Verdals siden. http://visitinnherred.com/karl-johans-veg/ NYDELIG VÆR. Så det ble flere stopp for å nyte medbrakt og naturen. ( Noen dager før var jeg på Geilo/Dagali i snø...) Utrolig hvor godt snurring kan smake da Når jeg kommer tilbake i sommer blir det noe denne turen: https://aat.dntfjellsport.no/aktiviteter/61056/817433/
  37. 16 likes
    Dro til med to turer i dag. Den første en ren solotur der Garmin Fenix Hr belønnet meg med en trenings score på 3.0 Tur to ble meget avslappet. Tok med Junior til et nærliggende vann. Han ville fiske med håv Jeg og (en del av) kjæledyra observerte teknikken til junior. Det ble mye vann i støvlene ja !!! (og ingen fisk...)
  38. 16 likes
    Vi benyttet muligheten barnevakt ga oss - og gikk en tur på en lokal fjelltopp i går kveld. Den har tidligere vært med i den lokale fjelltrimmen. Skogmofjellet -451. Jeg tracker opp GPS spor også. Stien opp er fantastisk flott, med skikkelige klyvepartier og man kommer kjapt opp. Dette er en gammel vandringssti som ble benyttet fra gammelt av, og spesielt mye under bygging av vanndammen for vannforsyningen til kommunen. Som vanlig kom vi litt tidlig opp - burde vært der et par timer senere for det lå an til å bli en flott solnedgang.. Det ligger litt is igjen på dammen. Nordavinden er kald, men vi går opp i le og det er varmt nok - med + 5°. Toppvarden - med overraskende mye besøk innskrevet i boka.
  39. 16 likes
  40. 16 likes
    ...måtte bare. Tok beina fatt fra Skansebakken, med skiene på skulderen, hvor en føler seg litt som en fisk på land. Men fra Smedmyrkoia omtrent kunne jeg spenne på meg skiene og gå (nesten) videre uten å måtte ta av meg skiene (til da hadde det blitt mye av og på med skiene). Det ligger alltid mye snø rundt Oppkuven. Gikk opp Stuevassdalen til enden av skogsbilveien, før jeg snudde og fant meg en plass i solen, mer påskestemning enn i påsken. Etter en time i solen med bok, te, mat og sjokolade, bar det oppover mot Store Oppkuvvatnet i strålende vær. Nede ved Lysedammene måtte skiene av og på igjen, og etterhvert bare av. Fin tur og så kan man ihvertfall si at man har gått på ski marka i mai. Møtte en annen optimist på vei opp Kjaglidalen. Og nede igjen kom det en som hadde gått fra Grua, men hadde gått/løpt fra Kikutstua. For de sære, så er det fortsatt muligheter i marka for en skitur for å si det sånn.
  41. 16 likes
    Fikk en "skitur" på Ustaoset i helgen. Mye knall og fall og gøy. Og sol, pølser og Kvikk-Lunsj så klart. Vårsnø altså ❤️
  42. 16 likes
    Tror jeg dro kjensel på isfiskerne i posten over Møtte dere en ensom pulkfarer lørdag formiddag, på vei vestover ? Uansett, en herlig tur, fikk kjent på den fantastiske frihetsfølelsen som naturen gir! Tur fra Dyranut , i retning Hadlaskard, diverse trasking i perifere daler og topper. Kald vin idag tidlig, derfor lemur på bildet under.
  43. 16 likes
    Noretur denne helga også, sove ute planen utgikk men men, vi har da vært på gåtur i alle fall. Topptursesongen for fjellstøvler har ikke startet enda må man nok bare fastslå, var utfordrende nok på veien (riktignok vinterstengt men vei likevel). Skal ikke så veldig langt ned da før det er vår med dertilhørende vårløsing på grusveiene. Møtte på noen skogsfugl også, riktignok mens jeg satt i bilen. Det ordentlige kamera var selvfølgelig pakket ned for anledningen ... Ikke helt fjellstøvelsesong, her på veien opp til Killingskardet. Fortsatt vinterstengt om noen var i tvil ... Skal ikke så langt ned i dalen før det er slutt på snøen, utsikt over Numedal Det ordentlige kamera lå selvfølgelig i sekken så dette var det beste jeg fikk til men men ser ut som det er det nærmeste jeg skal komme storfuglen i år så.
  44. 16 likes
    Var en tur på Skarven / Storskarven i Stjørdal/Meråker/Selbu kommuner og Skarvan og Roltdalen nasjonalpark. Fin tur i godværet, og jaggu hadde de et lokalt øl på matbutikken nede i bygda oppkalt etter fjellet. Det ble dagens premie.
  45. 16 likes
    En dagligdags tur i dag - standardturen min Men nå er det jo blitt over to uker siden jeg har ferdes på disse stiene. Her er varden på Olsokfjellet, med Løvstakken til venstre og jeg tror vi skimter kritthvite Folgefonna bak til høyre: Har vært lite vårutvikling siden sist - kuldebølgen har nok sørget for at løvspretten blir litt forskjøvet. Men deilig med lengre dager Rakk jo både jobb, middag, tur, Dagsrevy (måtte stresse kneet med litt jogging for å rekke den) og en tur på nærbutikken - og ennå var solen oppe Me like!
  46. 16 likes
    Da ble det en liten tur i går like vel. En nabo ringte og ville ha meg med på en liten søndagstur rundt Store Stokkavann utenfor Stavanger, en tur på ca. to timer, men finnes det noe mer kjedelig enn å gå på en grusvei, rundt et vann, sammen med en mengde barnevogner, joggere, pensjonister, sykler etc. etc.? Han skulle ha med seg hunden sin, en gammel springer spaniel og da måtte det bli en lett tur. Våren har bitt seg godt fast her vest og jeg foreslo Tungenes, Jærens nordligste punkt. Her er det lett å gå for en gammel hund, stort sett svaberg og kulturbeite og i vest ligger Nordsjøen ned sine rolige ettertenksomme dønninger. Sånn ble det og jeg tok med en kaffekjele og litt opptenningsremedier, kaffe og et par pølser av den gammeldagse sorten med ekte pølseskinn og masse smak. Langs veien fra parkeringsplassen og nordover langs østsiden av tungenes gikk det bra, men når vi passerte fyret og kom ut på svaberget i nord så gikk det heller smått med hunden. I følge eieren så skulle den nå, etter hundens kalender, være ca. 90 år og da er det ikke så rart at den er litt stiv i bevegelsene, hører og ser litt dårlig og sikkert heller ville ha ligget hjemme i korga si. Så etter en liten time så syntes jeg så synd på det gamle dyret at jeg fant en grei plass nede ved vannkanten, tente bål av litt rekved, som det alltid er mer enn nok av her, og fikk satt over kaffekjelen. Da var det slutt på finværet. Det kom noen kraftige byger med vind og regn, men det er bare sånn det skal være her. Det sies at hvis du ikke liker været på Jæren så bare vent et kvarter. Det ble varm svart kaffe og pølser med sprøstekt pølseskinn, godt med lukt av bålrøyk i klærne og da var vel det meste på plass for å ha hatt en fin tur. Vi pakket sammen og begynte på turen tilbake til bilen, men da hunden stod og klynket og nektet å hoppe opp en liten kant på under en halv meter så innså jeg at dette var i ferd med å utvikle seg til dyreplageri. Jeg tok en rask beslutning og vi tok snarveien over golfbanen og gikk veien tilbake til parkeringsplassen. Ikke mye tur i forhold til det jeg er vandt til, men mye frisk vårluft, årets første møte med en del trekkfugler på vei nordover og sikkert mer enn nok tur for hunden. På parkeringsplassen, som var ganske full da vi kom, stod det igjen en bil, vår bil. Vi var altså de siste, de som hadde holdt ut uværet bare hjulpet av et lite bål til å holde varmen og kaffe og en pølse til å opprettholde livet og krefter nok til å komme seg hjem. Uten tvil, VI VAR DE TØFFESTE ! Tungenes fyr med øya Bru i bakgrunnen. Jærens nordligste punkt med Alstein og Kvitsøy i bakgrunnen.
  47. 16 likes
    Overnattingstur til Mørkgonga, Migartjern og Gyrihaugen. Litt snø i høyereliggende områder og i ikke solvendte helninger, men helt ok å gå på beina. Mange artige skapninger i skogen
  48. 15 likes
    Uteliggerhytta bak Grefsenkollen. Eneste gjenværende hytte på Grefsenkollen av de som ble reist "ulovlig" av bostedsløse etter andre verdenskrig. Ofte folk som hadde vært krigsseilere eller som Harald uteligger-Tysklandsbrigaden. Oslo kommune brant ned hyttene på sekstitallet, men Harald Grandes fant de aldri. Mer her.
  49. 15 likes
    I dag ble det "Ull-er-tull"-dagen - for første gang i år ble det tur med shorts og kortermet t-skjorte, og vinterblek hud fikk litt sol Ikke bare er kontrasten stor til innlegget fra Troms ovenfor, men også til da jeg landet på Flesland for en uke siden (etter påskeferie i Trøndelag) i luft rundt nullpunktet, stinn av sludd. Å gå ut i shorts var mildt sagt ikke en nærliggende tanke
  50. 15 likes
    Hyttelivet ass Snart mai, men fortsatt silkeføre i fjellet. En iskald vår har sine fordeler, men jeg må innrømme at jeg likevel begynner å lengte etter fjellskoa mine og et tosifret antall (pluss)grader.
This leaderboard is set to Oslo/GMT+02:00