PTG

Om du ser på videoen din akkurat ved overgangen fra forvarming til blå flamme så pulserer den ikke, det er positivt da det indikerer at flyten siste biten opp igjennom brenneren er grei og at forvarminga er ok. Men forøvrig viser videoen at det ikke er i nærheten av maks når du har fullt oppskrudd. Da skal det være mye større blå flamme og skåla skal bli rødglødende. Så jeg tipper at feilen ligger før brenneren, og at det er noe med trykket fra flaska. Siden dette er nytt og du får samme feil på begge to er det mest sannsynlig ikke feil på skruing, pakninger, pumpelær, tett filter eller rør, men kanskje "brukerfeil" . Hvor mye bensin har du i flaska??

wow

Hva som gjøres og hva som er anbefalt er nok ulikt ja. Det skal finnes et nyere sammenslått (bre og fjell) metodesett som anbefaler innbindingstau mellom bryst- og sittesele. Da sikres det mer riktig tyngdepunkt og at sekk kan frigjøres enklere. Om du velger kun ei reim eller tau rundt ryggsekkselene så burde det også gå, men da må det kanskje sikres på en eller annen måte sånn at de ikke sklir når du roterer i fallet og havner nede ved innbindings løkka til sitteselen. Kanskje teste på nærmeste klatresenter?

Om det er meldt kaldt så avtar nytten veldig (om du unngår vann). I våt/kram snø f.eks ved sol i renner så bør de være med.

Fin båt Jeg har bygget en Najad fra samme konstruktør og Njord/Najad har dels samme profil under. Jeg valgte med ror for å holde retning/styring, den er helt umulig uten. Fra samme konstruktør har jeg prøvepadlet Black Pearl som rent konstruksjonsmessig er det jeg tenker en SOF vil bygges etter: lavvolum, tilpasset padler og veldig markert "knekkspant" skrog. Dette gir jo bra egenskaper ved at den sitter mye lavere i vannet, bra på kanting, gir en del motstand mot sidepåvirkning fra vind. For strøm eller sidebølger derimot vil jeg tro den blir lettere påvirket. Rulling (ikke av meg) så ut til å gå som en lek. For langfart i moderat tempo virket den lettdrevet, men du må være i ett med båten på en annen måte, orke sitteposisjon, men til gjengjeld får du da både kursstabilitet og mye mestringsfølelse med på kjøpet. Entusiastkajakker dette.. .

Nei, jeg lagde kun ei enkel rute med få veipunkt fra den som lå på UT.no da, og vi gikk med pulk+telt så vi hadde ikke rutevalg innom hyttene om det ble omvei. Det eneste som jeg brukte tid på var å lese etappebeskrivelsene på ut.no og planlegge på kart ut fra det. (mulig bratt terreng og hvor vi krysset bekkedaler/vann/bekk i tilfelle sikten skulle være dårlig.) Grunnen til at jeg på vintern ikke bruker detaljerte GPS spor fra andre er at jeg ikke kjenner til forholda som det ble laget under... har den personen gått i fint være i påsken, mens jeg kommer på samme sted i februar og det da kan være rasfare, digre skavler, fonner etc over som jeg da ikke vet om og kanskje ikke ser i dårlig sikt. Da er det bedre å ha ei grov rute man vet i utgangspunktet har beste trase gjennom terrenget og så velge trase ut fra forholda og sikt når man er der.

Har gått turen og den på UT ser bra ut. Og man må jo uansett velge noen trasevalg ut fra forholda. Skal dere gå når det er kvista så blir det enda enklere. Fra Rondvassbu er det nesten bare skiløyper videre eller permanente stolperuter videre. Det er kun på Venabygdsfjellet at GPX ikke stemmer, der må dere ta en mer direkte linje sørover, da Gråhøgdbu er fjernet. F.eks Eldåbu-Veslefjellbu-Jammerdalsbu.

Imponerende Stå på

Vill nok ha hentet inn litt oppdatert info. f.eks hørt med Krossbu om det blir kvistet i år og hva de anbefaler. Breene har endret seg mye de siste åra og i vinter har det ihvertfall i store deler av Jotunheimen vært veldig lite snø (dårligere snøbruer..).

Stort sett på spiker/kroker når de ikke brukes aktivt. Men for aktuell sesong kjøres det "temabasert", inklusive hjelmer og da i store plastbokser. F.eks kiting - alt i en boks + kiter. Klatring alt i en boks + tau. Når man er ofte på tur så er min erfaring at da slipper man å tenke igjennom hvor ting er hver gang og færre ting å glemme ☺️.

Mustagh ATA ligger vel fortsatt i den lette enden av vektskalaen for en god all-round toppturski. Kan hende du burde ta en titt på rando konkurranseski, da kan du vel krabbe ned mot 8-900 gram, men fortsatt ha noe som tar deg ned brukbart?

Om du skal ha ansvar for en gruppe, så er det hva gruppa ønsker, har av utstyr og kompetanse som du må vurdere. Om alle er innstilt på å baske i løsnø med joggerpinner 1 km/t eller om de vil skli gjennom terrenget i løyper eller langs skooterspor 3-5km/t bør du sjekke ut. Joggepinner er helt greie på hardt føre, og de tåler mye, men bortimot ubrukelige i løssnø.

Hei. Jeg har erfaring med begge deler både BC og 75mm, både med sekk og pulketurer. Jeg vil si at begge deler er holdbare, men har sine fordeler og ulemper. Men det aller viktigste er at du ser på både type sko, binding og ski sammensatt. Her en liten intro : [Hidden Content]

Fra Hjerkinn følger du sommersti enten fra togstasjon og langs jernbanen ett stykke eller direkte fra Hjerkinn Fjellstue til Hageseter Camping (litt langs E6). Som ellers utenfor kvistesesong blir det å brøye eget spor. Mellom Bjørnhollia og Eldåbu er det ikke vinterruter pga rein, Gikk der for mange år siden når et var kvistet og greit terreng. Ikke så majestetisk videre sørover, mer lavfjell/bjørkeskog men mer skiftende og bølgende så fint på sin måte

Litt innspill rundt kortfeller: Kortfell med integrert feste i skien og lav høyde ved innfesting fungerer bra. Kortfell av type 'Intelligrip' fungerer bra (se link over) Kortfell med stålplate eller lignende og reim rundt skia fungerer kun optimalt på et smalt føreområde og med riktig skispenn. På myke ski eller hardt underlag bremser de mye og lett for å legge seg snø under som løsner fellen over tid. Kortfell bør være smale for å bedre glid i lett terreng. man kan da på hardt underlag tilte skiene noe for mindre friksjon, de kan da også benyttes nedover uten å ripe for mye når man ploger. Stor andel mohair og korte hår gir best glid. Under alle snøforhold hvor snøen ikke evner å pakke seg (myk snø, tørr snø, gjennomslag, vindblåst) under skien vil langfeller være bedre.