PTG

En ting er at vi genererer veldig forskjellig med varme ut fra kjønn, alder og kroppskonstitusjon, men kan det være at oppsettet ditt bør sjekkes. Dunposer er generelt mer sårbare for kuldebroer iom at fyllet komprimeres lettere. Alt som da trykker mot overflaten vil påvirke dette. Med godt liggeunderlag tar man bort den aller største kuldebroen (mot bakken), men ligger du med armene utvendig og oppå eller med jervenduk som presser litt er det nok til å skape kuldebroer . Skal du ligge med jervenduk bør også den være tettet så varmetransport ut reduseres. Og når du sier at du ikke liker trange poser, betyr det også at du ikke drar igjen åpningen på posen så den er helt tett (både ved skulder og hode). Om ikke så har du en betydelig varmetrasnport der også. Skal du ligge med noe åpning for å redusere klaus er veldig varm lue og tykke klær på overkroppen ett must. Når posene max testes så er soveposedunen veldig "fluffy". Om man lagrer posen noe komprimert eller tar den ut av sekken for kort tid før natt vil duna allerede ha en god del mindre spenst enn under ideelle testa forhold. Min erfaring (som også ligger litt urolig og hvor hode og armer kryper ut av posen ila natta er at balaklava, tykk romslig nattlue og ullgenser så holder man varmen mye lengre. Og varmeflaske og sokker på beina så klart når det nærmer seg limit

+1 på svarene over. Med 60m og rundt 10mm har du ett godt all-round tau, som tåler flere fall, flere rappeller, mer topptauing, tar godt i "vanlige bremser", bedre å håndtere. Tynnere og lengre kan du betrakte som mer spesialisert.

Stilig @esw . Artigt å følge med på prosjektene dine .

Kan anbefale liguisole. Av det som blir hardest belastet er isklatrehansker i grepet og her holder limet lappene på plass gjennom sesongen. Men viktig at det limes med godt press, god varme (over ovn) og ett døgn. Jeg bruker tvinger og trebiter for trykk.

Om du ikke er godt trent, skal du ikke se etter aggressive ski, men ski som tar deg trygt ned bakken under forskjellige forhold og som ikke er for teknikkrevende. Jeg anbefaler ikke å leie, men heller kjøpe ett billig par som du lærer å blir kjent med. Å veksle mellom forskjellige ski (ved leie) betyr at om du kjører lite så blir du heller ikke fortrolig med egenskapene og ferdighetene som behøves. Om du har tenkt å kjøre mye (100 timer eller mer i sesongen), kan leie i starten være greit så du får sammenliknet egenskaper og kan ta ett valg. Velg ski med svingradius 15-20 m, disse tillater både litt kjappe svinger og litt større roligere svinger. Kortere svingradius er mer ustabile i fart rett frem, krever mer aktiv kjøring og gir høyere belastning på kne. Lengre radius er stabile ved fart, men gir lite rom for småsvinging. Velg midtbredde som er så bred som mulig f.eks 70 mm, da flyter du lettere over ujevnt terreng og skiene blir mer stabile. Da kan du på dager med nysnø i løypa også få litt "flyt". Velg lengde som er 10-20 cm mindre enn kroppslengde, da blir de lettere å kontrollere, lettere å svinge og mer lekne. Din12 bindinger er mer enn nok på rolig kjøring, om du ikke bryter skiene for mye, men lar skia jobbe og underlaget ikke er for røft så løser de ikke ut med betydelig mindre din. Jeg kjører alltid med din en god del under anbefaling, og vil heller ha en ski som løser lett ut enn vridd kne. Mange ski kommer nå med "rocker tupp" eller early riser, som er greit også i bakken da skia blir mindre aggressive ved inngangen i sving og når underlaget blir oppkjørt. Du vil oppleve dem som lettere å kjøre og mer tilgivende om du ikke er helt i balanse og trykker når svingen settes, men om det er isete vil skia også skrense mer. Ikke velg for stive ski, jeg vil tro at du fint kan velge ski som klarer 100 kg. Du har ikke nevnt sko, men der anbefaler jeg å gå litt opp i pris for kvalitet og helst formbaking til fot, men også her gjelder det at fleksen ikke skal være for stiv så lenge du stiller i nybegynner segmentet. Eksempel på ski som kan være passende: https://www.oslosportslager.no/produkt/dynastar-speed-zone-7-1819-carvingski-mbindinger-49191.aspx

Interessant konsept og vil sikkert være en løsning for de som trenger ekstra grep en sjelden gang, om det ellers har de egenskaper som et godt vinterdekk bør ha. Sjøl kjører jeg litt overkill på commuter'n med Suomi WCX r312 da det blir mest vei, men på ruglete is gir det stor trygghet mot sideveis slipp. Mulighet til å ta ned trykket litt på snø er også bra.

Alt til sitt bruk. Foret duk for vinterturer om ikke telt er med, for jakt, bålkos og for turer hvor man skal sitte en del stille. Disse stiller i helt egen klasse for sikkerhet, komfort og varme. Skal du ha ett reelt nødly alternativ som også tåler røft bruk og hund er nok dette ett godt valg, men det kommer med en volum- og vektpris, og vekta gjør at ett lettvektstelt kan være et alternativ for mange. Så ellers foretrekker jeg minimalistiske duker som alltid blir med i sekken uansett, som denne 270 grammer'n nå http://www.exped.com/switzerland/en/product-category/bivybags/bivybag-duo-ul Den går til pauser for 3 stk, (da er det trangt ), men er nok ikke noe for hundeklør.

Om du vil ha noe av det bedre innen vanntette votter bør du se til de som lager hansker / votter for isklatring. En god del bra system der. For isklatring er jakten på de perfekte hansker/votter alltid et hot tema. Sjøl har jeg funnet mine fra produsenter som Outdoor Research (formsydde goretex skallvotter med fantastisk lær for grep). Har hatt dem i 15 år nå og de er fortsatt helt vanntette, f.eks disse https://www.outdoorresearch.com/us/en/mens/mens-gloves/mens-alti-mitts/p/2432840415007 eller disse https://www.outdoorresearch.com/us/en/mens/mens-gloves/mt-baker-modular-mitts/p/2432530001008. Fra Black Diamond bruker jeg https://eu.blackdiamondequipment.com/en_NO/punisher-glove-BD801659_cfg.html . Fra ArcTeryx https://arcteryx.com/us/en/shop/alpha-ar-glove#clickcode=281-335-5201 eller Alpha SV Glove som jeg bruker når taulengdene er dryppende våte. For de aller fleste med liners, så bytter jeg de ut med ullvanter/-votter. Hestra bruker jeg kun når det er tørt, men kaldt, f.eks i skibakken. Er det veldig kalde forhold på skitur i terreng så liker jeg best vindvotter i bomull.

Men er det ikke bare stoffet og ikke selve votten som er vanntett på disse, eller er sømmene tapet?

Det er slitsomt med mye vind over lang tid, så @REJOHN's tips om rundt 15 m/s synes jeg er bra, da har man litt margin om varselet skulle være feil, og styrken i kastevindene vil sannsynligvis ikke slenge deg av gårde, man kan fortsatt kommunisere på litt avstand og gjennomføre turer uten at det tærer for hardt på kreftene. Personlig kan jeg strekke strikken en del mer på kortere turer og i antatt trygge forhold, men har da også opplevd situasjoner pga det. På generell basis vil jeg si at på topper, nær kanter, på egger i rasutsatt eller steinete terreng o.l. må man være obs på at kastevinder kan være fatalt. Og vinden kan bli betydelig sterkere enn varslet, så vindretning og om du er lo eller le er meget viktig å ta hensyn til.

Anbefaler det som @Terka og @kimH sier, posen du har kjøpt virker bra. For å få mindre volum og samme temperaturområde så snakker man fort 8-10 000 kr og da er det bedre å oppgradere til en god "vintersekk", som også gir plass for andre "vintersaker". Kan nevne at jeg for helgetur i sommerfjellet med telt klarer meg med 46 liters sekk, mens på vintern tar jeg frem 110 litern for å gi ett lite innspill på forskjell for en som ikke er lett-pakker. Alternativt investere i pulk, som jeg personlig foretrekker på alle "flate" turer. Mer robust telt + lange plugger. Bensinbrenner i stedet for gass, mer bensin for "komfort" fyring. Tykkere ligge underlag Større sovepose. Mere klær og bivuakk utstyr. Ski utstyr/smørning/feller Spade/skredsøker utstyr Luer, ekstra votter, slalombriller osv....

Har brukt staver i sikkert 15 år nå, ikke fordi jeg egentlig trenger det (fortsatt bra knær - bank i bordet), men fordi jeg helt ifra starten av har følt at det fordeler belastninga bra, særlig i lange motbakker. Også kan de jo brukes til vading, teltoppsett, bardunering m.m. Jeg har de også med på tinderangling på sekken uten problem. Ville vektlagt følgende: - 3 delt med klikklås og/eller flick lock som kan etterstrammes. - må ha tungsten pigger for å holde og sitte på stein. helst den som er koneformet så den virker alle veier. - helst med litt vinklet håndtak og justerbar reim for votter. - lengde +/- ift albue. Jeg kjøper ikke for dyre staver, da de som regel knekker nå og da i ura, og går gjerne for de av alu.

Flott rapport og bilder! Alltid noe spesielt å komme til Jotunheimen

Om du klatrer sporadisk ville jeg gått opp en størrelse. Skoene går seg nok noe til og vil føles bedre etter litt bruk, men de har mye gummi så ikke regn med at de vil utvide seg mye. Aggressive sko vil hjelp deg en god del på bratt og overhengende, men ikke nødvendigvis veldig på små tak. Her kommer et par innspill: Styrke i stortå er svært avgjørende, de med stor styrke og god stabilisering kan dermed også benytte myke sko med god følsomhet. Sko som sitter veldig godt rundt stortåa (så skoen ikke vrir seg) er avgjørende og veldig fotavhengig. Sko som er litt stivere og/eller har litt rand kant vil ofte føles bedre for de fleste på små tak, da de krever mindre tåstyrke, har bedre torsjonsstivhet og da lettere med stabil posisjon. Jeg er mosjonsklatrer som på gode dager går grad 7 ute og i år har jeg brukt La Sportiva TC pro og funnet disse veldig bra, særlig på små tak (de skal jo være best på riss). Meget stabile både med og uten sokker i :-), disse kan jeg fint stå ett par timer i.

Vil tro at utviklingen av dempesystem på sykler beskriver bra hva som må til for å få det praktisk: -En fjær (elastisitet) som må tilpasses en vekt (justering av denne - "sag") for å ha ett mest mulig gunstig "midtpunkt". - Ett dempesystem (olje/gass/gummi) for å stoppe sving og hindre "bunning", spesielt om egenresonans oppstår. -Kunne endre returhastighet for å kunne tilpasse systemet til fart og underlag. - Og låsing av system ved stigning eller når man står å tråkker... . Så legg til litt biomekanikk, varierende sekkevekt, bevegelse og frekvens så kommer i hvert fall ikke jeg til å kjøpe første generasjon som kommer på markedet