REJOHN

+Blogger og sponsor
  • Innholdsteller

    2 613
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    36

REJOHN vant dagen sist Juli 5

REJOHN hadde mest likt innhold!

1 følger

Om REJOHN

Profile Information

  • Gender
    Male

Nylige profilbesøk

4 887 profilvisninger
  1. Øvstebø ligger øverst i Øvstebødalen, som fortsetter i Hunnedalen som igjen er start sted for mange turer i mitt området. I gamle dager var det (selvsagt) ikke vei (veien gjennom Hunnedalen kom etter krigen). Fjellet var full av stier og det var også mange "leger" -overnattingsplasser. Stien mellom Hunnedalen og Blåfjellenden går for eksempel langs en gammel sti. Og stien ned til Frafjord fra Blåfjellenden er svært gammel. Jeg kjenner personlig flere som i dag bor på Øvstebø, og har hørt om de stiene som gikk mellom Øvstebø og Dirdal og Frafjord. Det er uklart om ulykken skjedde i indra eller ytra øvstebøjuvet. Jeg har hørt fra folk som har gått indra Øvstebøjuvet for noen få år siden. Jeg har sett bilder. Det er bratt....
  2. Rundt Li med vekslende vær. Desember er en vanskelig måned for turfolket. Været gir utfordringer. Det er grønt og fint den ene dagen, - fredag - og hvitt og fint neste dag - lørdag. Værmeldingen er heller ikke enkel å forholde seg til. De har nok rett i det store og hele, men detaljer kan avvike - en del. Temperatur spesielt. Jeg gikk på fredagen og så fram til en tradisjonell tur rundt Lifjell på lørdag. Nå var værmeldingen ikke helt bra. Det ble meldt om noe regn ut over dagen. Da jeg våknet på lørdagen var det hvitt i hagen. Regn i fast form.... Jeg foretrekker snø ferdig måkt. Hva var lørdagens alternativer. En tur langs strandenfra Hå til Varhaug, eller i sorpehaugen på høgjæren? Det var ikke lett å se for seg en tur i det hele tatt. På tur skulle jeg uansett. Jeg fikk følge planen så langt det gikk. Til Dale for å se på forholdene. Eventuelt en tur opp og ned bakken til Dalevann i det minste, og muligens i tillegg en tur utover langs fjorden? På vei mot Sandnes var det vinterlig. Snødekke på veiene og brøytekanter. Bilene - og jeg, kjørte forsiktig, selv om jeg hadde helt nye vinterdekk. Innover mot Sandnes ble det mer og mer bart, og på vei utover mot Dale, ble det igjen grønt. Jeg var litt overrasket. Temperaturen var imidlertid ikke stort over null, og ute i vest - over Stavanger og ute i havet, lå det mørke skyer. Værmeldingen ville nok få rett når de nevnte noe nedbør, og mer ut på ettermiddagen. Det var likevel helt greit å ta fatt på stien utover langs fjorden. Inne i skogen var det kaldt, men ikke kuldegrader. Gjennom skogen kunne jeg se litt hagel i søkkene. Det var fredelig og ikke mye som forstyrret inne i skogen - til en stor ugle fløy ut av en busk rett på siden av meg. En ugle. Det er ikke ofte jeg ser så store fugler - og denne var stor - på så kloss hold. Det holdt på å skremme livet av meg.... På svabergene utover langs sjøen, ble det klart at det ville komme nedbør, og ikke lenge etter smalt det i hetta - så det sang. Hagel i mengder, og store som erter. Det sto ikke på så lenge. Ved Einerneset va det helt greit å gå. Ikke frost og bare litt ny hagel. I bunn av bakken tok jeg av jakken og gikk i skjortearmene på til snaufjellet. Som vanlig fikk jeg det værste været på toppen. Og det ble skikkelig dårlig, med både vind og sludd som gikk over i snø. Verden ble hvit. Det var bare å snøre igjen, ta på et ekstra par tørre vanter og komme seg nedover mot sivilisasjonen. Det går senere når stien er dekket av snø. Likevel var det ikke noe egentlig problem å ta seg fram. Det var ikke is under snøen, så skoene hang, stort sett. Sorpa var glatt..... Nå ja, jeg må jo tørke av buksebaken uansett. Jeg hadde ikke sett en kjeft på hele turen. Det var et par biler uten om min, på parkeringsplassen. Det var spor i snøen på toppen og nedover mot Dale, så det hadde vært andre på tur denne dagen. For egen del hadde jeg følt meg ensom i snøkavet øverst...Les hele artikkelen
  3. Et lite innlegg om fortid. I 1994 var jeg 46 år og det var noen år siden jeg - igjen - hadde begynt å gå tur. Fortsatt var det lørdag og søndag som ble benyttet. Jobben krevde at jeg var tilstede. Feriene ble brukt til gå- og sykkelturer i utlandet. Dette året begynte jeg å skrive hvor jeg gikk og noe små notater rundt turen. Dette holdt jeg på med frem til 2005. Notatene altså, jeg gikk, og går fortsatt på turer. i årene mellom da jeg var 46 år og 57 år var helgene stort sett tur dager. Bare et år (1995) ble det opphold på grunn av skade. Og bare et år var jeg ikke på tur rundt 6. desember på grunn av sykdom (2000). Kjekke og flotte år. Jeg husker egentlig mye mer av turlivet enn av arbeidsdagene og også de vanlige dagene hjemme. Det er tur som har vært lyspunktene og til en viss grad fylt livet. Selvsagt har det gått ut over andre ting - familien først og fremst, men jeg husker spesielt at bestyrerinnen kom hjem med nye fjellsko, til trøst og oppmuntring, da jeg lå på sofaen med brukket fot. Når jeg ser tilbake på alle turene opp gjennom årene, er det ikke forskjell på "gode og vonde" turdager. Uansett vær - og vind, så har de fleste turene gitt meg svært mye. Både glede, god helse, og ikke minst kondisjon. Jeg håper å kunne fortsette å gå på tur i mange år fremover. Søndag 3.12.94 Dale - Lifjell. Sammen med Bernt. Tåke og 2 til 5 grader. Lite vind. Regn og hagel på toppen da vi spiste. (16-17.09.95 Blåfjellenden Sammen med Pål og Øystein. Brakk foten på tur alene nedover Fidjadalen) Lørdag 6.12.96 - Hå til Varhaug. Alen. Frost i bakken og sleipt. 40 cm snø i Hunnedalen. Brukte 1 time og 20 minutter hver vei. Lørdag 6.12.97 - Hå til Varhaug (nessten 2 mil) Alene - 5-7 grader litt vind. Møtte en gammel bonde ved Reime som kunne fortelle om bruk av møllene under krigen. Gikk i skjortearmene. Lørdag 5.12.98 Mån (Fidjadalen) Sammen med Øyvind. Litt snø kvelden før. Glatt og snø. - 2-3 grader. Fantastisk himmel. Vi brant bål ved elva og stekte pølser. Søndag 5.12.99 Hå til Varhaug. Sammen med Øystein.Sol, men skyer ute i havet. Nesten vindstille. Litt snø og is. Skiføre i Brekkå, men vi i fleece ved sjøen. Lørdag 2.12.00 - Vådlandsnuten Sammen med Øystein. Overskyet og litt vind. Vi så sola, men temmelig vått. +10 grader nede, og -3-4 grader på toppen. Opp i morgenlys, og ned i kveldslys. Skiftet protokoll i postkassen. Søndag 6.12.01 Steinkjerringå (Tovdal til Holmavatn og Steinkjerringå) Alene - Tåke og litt yr. Ny utbedret sti mellom Synesvarfen og Holmavatn. Lørdag 7.12.02 Hå til Varaug Alene - Kuldegrader og trekk, kaldt. Sol. En hel gjeng som også var på tur. Folk ved havnen som bygget på et "stolpehus". Lørdag 6.12.03 - Lifjellet rundt (1 mil 400høydemeter) Alene - Sol og nesten vindstille, en del is. Jeg forsøkte først å gå til Bynuten, men snudde og tok til Dale. Søndag 5.12.04 - Lifjellet rundt. Sammen med Øystein. Litt regn og mye vind. Det var av og på med jakken. 2,5 timer totalt. Les hele artikkelen
  4. Jeg har den gamle modellen. Min Norrøna "Dovre" er i medium, og sånn passe stor, men litt trang med mye under. Min gamle Norrøna Trollveggen er i "large" og her får jeg plass til noe ekstra under om nødvendig. Min Norrøna "Svalbard" er i medium, og den er STOR. Lang på armene, godt under fingrene, og med plass til det meste om nødvendig. Jeg mener svalbardjakka (medium) er større på det meste i forhold til min Trollveggen (large)
  5. Fra Hå til Varhaug. Vi ble mange denne søndagen. ikke bare bestyrerinnen og broderen, men også svoger og svigerinne + et vennepar. Det ble en omgang med hvor, hvor mange og når.... Planen var å gå fra Hå gamle prestegård til Varhaug gamle kirkegård. en tur som jeg ofte benytter om været og føret er helt galt. Det vil si med snø og is og frost. Det var ikke kuldegrader denne søndagen. Ikke mange varmegrader heller, for den saks skyld. De få varmegradene vi hadde, brukte både lue og vanter i vinden. Det blåste friskt. Nå hadde vi vinden i ryggen, og det er mye mer behageglig enn å gå i mot. Værmeldingen snakket om liten kuling 11-12m/sek. Det hadde vi nok bare på de mest usatte plassene. Ellers var det helt greit. Det er i underkant av en mil mellom prestegården og kirkegården. Men med bil tar det tid å komme først ned til Kirkegården og så opp til startstedet. Det tok en stund før vi var klar til å ta fatt på turen. Og trokket ut i myra... Det var bløtt hele veien. På en god del av plassene hadde det gått dyr. Her gikk sorpa omtrent til støvleskaftet. Stien ellers var ikke mye bedre. Bare på enkelte stykker unngikk vi sorpe og vann. Jeg har gått her i noen år, og har aldri opplevd det slik før. Litt sorpe ødela så avgjort ikke humøret til denne gjengen. Jenten hadde en del å snakke om, og tok ledelsen fra start. Det gikk unna. Omtrent halvveis, ved Reimebukta var det tid for pause. Fortsatt var humøret på topp, og i le av sjøhusene, med benker, var det helt greit å ta en kaffekopp. Broderen og jeg pleier å gå både fram og tilbake på denne turen. Jeg strever fortsatt med et kne, og så ikke egentlig syn på en langtur i tempo. Broderen er litt redd for at formen ikke er god nok til en tur frem og tilbake. Det passet godt med en halv tur denne dagen. For resten av følget var planen fra start å bare gå en vei. Den planen sto ved lag til vi kom til Bodlebekken. Brua var vekk. Og bekken var en elv.... Der sto vi og kikket ned i vannet. Det er en liten demning rett over brua. Det hadde ikke vært umulig å komme over her, men den så usedvanlig sleip ut. Ingen syntes det var en god ide å gå over her. Vi tok en runde over jorder og kom til en bru lengre oppe. Det ble en liten omvei. Det er bare kjekt å få sett litt av landet lengre inne i landet. Opp og rundt, og så kunne vi se bekken og brukarene fra andre siden. Fra Bodle til kirkegården er det bare et kort stykke. Det skyet over mot slutten, og det kom noen få dråper underveis. Ellers hold været seg bra - til å være i begynnelsen av desember. Hele gjengen var fortsatt i godt humør og fin form da vi nådde bilene. Det hadde vært en grei tur sammen med en fin gjeng.Les hele artikkelen
  6. Sammen med broderen i supervær. Supervær på en onsdag. Det måtte bli en tur. Det er så langt mellom de skikkelig fine dagene at været bare måtte benyttes. Broderen ringte. Han ville også på tur. Det vanlige spørsmålet kom . Hvor skal vi ta ut? Selv om det var skyfritt, og vimplene hang rett ned, så var det kuldegrader. Og det var glatt enkelte steder. Nå synes jeg at det fort blir for glatt og iset til å gå, men broderen er faktisk enda mer skeptisk til glatt føre enn meg. En tur langs stranden var i hvert fall uten is og glatte. Naturlig strøing... Vi ble enige om å ta til Reve havn og satse på å gå mot sør en times tid. Med sola i ansiktet. Jeg hadde fått i oppgave å ta i mot nytt kjøleskap, og dagseddelen hadde oppgaven plottet inn mellom 13:00 og 15:00. De kom klokka 2. Jeg hadde derfor ikke tid til en langtur, og i hvert fall ikke mulighet til å kjøre langt - om det skulle bli noe lengde på turen. Broderen bifalt valget av tursted, og kom litt før 11. På Reve havn var det faktisk andre biler, og også spor sørover. Litt lengre ute var det folk - i sjøen. I dette område er det en god del som er ute med surfebrett - selv om temperaturen er under null. Om det er en fordel eller ei å gå langssjøkanten, er jeg ikke helt sikker på. Det er greit å gå, men i selskap med broderen blir det lett "full fart". Nå er det en stund siden "full fart" var dekkende for farten på turene. Det har helst gått sent. Denne gangen tok det ikke lang tid før det var skikkelig trav nedover standen. Nå var det også forhold til å "trave" . Sanden var flat og frosset. Omtrent som å gå på asfalt. Som så mange ganger før, når vi først har fått opp dampen, er det vanskelig å finne roen. Det ble ingen stopp ved Friluftshuset. Vi tok fatt på tilbaketuren i sammen tempo som på vei sørover. Likevel ble det ikke akkuratt personlig rekord. Til det har vi feiret for mange fødselsdager sammen. Det var kjekt å kjenne at kroppen faktisk fungerte - i fart - en stund. Det er ikke til å legge skul på at jeg etterhvert kunne kjenne at vi hadde "dampen opp". Beina ble tunge, og det måtte litt vilje til for fortsatt å holde farten oppe. I "gamle dager" kunne vi holde tempoet i opp mot tre timer. Jeg tror vi begge var glade da vi sto ved bilen etter en time og førti minutter på en god mil.Les hele artikkelen
  7. Julekalender 2017!

    Jeg fikk bildene dobbelt og får ikke "klippet ut" de underste.
  8. Julekalender 2017!

    Jeg har lagret et innlegg under "Kladder". Klar til innsats 9. (eller 1. om det er behov.) Bildene ligger under selve innlegget, er det mulig å få disse inn mellom teksten? (i mindre format)
  9. Julekalender 2017!

    Nevnte jeg "små teskjeer"? Hvor legger jeg inn taggen? og 9. blir selvsagt ok...(Trenger jeg å gjøre noe for å reservere?)
  10. Julekalender 2017!

    Jeg har da etter beste evne prøvd meg på et lite innlegg. Jeg mener å ha reservert 6. desember. Kan "noen" forklare meg hvordan jeg skal få innlegget inn på rett plass? (Med liten teskje - i små porsjoner. om mulig.) Vi har med gamle folk å gjøre...
  11. Søndagstur på tross av været. Det blir mye snakk om vær når jeg skal på tur. Og denne høsten har vi hatt mye vær - å snakke om. Bestyrerinnen ville på tur denne søndagen også. Ute var d et vått. Det regnet og blåste. Værmeldingen snakket om stiv kuling langs kysten. Vi bor tre kilometer fra sjøkanten.... Det var ikke umiddelbart klart hvor turen eventuelt skulle gå. Høgjæren ville det blåse. Langs sjøen ville set blåse bare mer. Og det ville regne overalt. Men tur måtte det bli - sa bestyrerinnen. Broderen ringte til vanlig tid. Han nevnte Bjødnalia, som i forrige uke. Også han var skeptisk til været, og da Bestyrerinnen mente vi burde ta en litt utvidet runde rundt Gruda så ble vi alle fort enige om at det i grunnen var en god ide. Nå kan en runde rundt Gruda gjøres ganske lang. Det er mulig å ta mot Kleppeloen og mot Klepp Stasjon. Vi fikk se etter hvert. Det å gå langt i regn er ikke akkurat en fornøyelse. Regnet uteble stort sett. Vi hadde egentlig fint vær. Selv om turen går over Grudavarden, uten særlig le, var vinden nesten fraværende. Det var lett å se på elva og Grudavannet at det hadde regnet mye. Vannstanden var mye høyere enn vanlig. Det ble en hyggelig søndagstur. siden vi gikk på vei for det meste, var det greit å gå ved siden av hverandre, og vi kunne holde praten gående. Bestyrerinnen er godt kjent, og kunne fortelle en del om både folk og plasser. Vi, både broderen og jeg, er fortsatt innflyttere. selv etter mer enn 40 år. Det ble omttrent en mil, og opp mot to timer. Ikke en skikkelig søndagstur, men av og til må bare hei og terreng vike for værgudene. Les hele artikkelen
  12. Jeg skal gå til anskaffelse av noen, og så får vi se om jeg prøver. Det er i hvert fall noe nytt.
  13. Det har du antakelig rett i. Jeg har aldri prøvd "kjettinger" på beina, nye ting er ikke det jeg gjør mest av....
  14. Rundt Li med hvitt på toppen. Vintertur, det betyr 3 til 5 grader hagel og regn. Og vått, over alt. ' Det blir som regel en tur eller to langs sjøkanten før jul. Om bakken er hvit, og det er kuldegrader, blir det som oftest til at turen går i lavlandet, og stort lavere enn langs nordsjøen er det vanskelig å komme. Det var hvitt i hagen på lørdagsmorgenen. Det meste var hagel. Det var ikke frost, 3-4 grader fra morgenen av. Jeg hadde planlagt en tur rundt Li. Forrige ukes tur gav mersmak. Treningsturen rundt Li er nøyaktig det jeg trenger etter to - tre måneder på lavgir. Med snø og hagel, ville det muligens bli glatt. Det er så avgjort ikke drømmeforhold for meg. Jeg skylder litt på at jeg går alene, og derfor ikke bør ta for mange sjanser. Skulle jeg ta en tur langs havet - fra Hå til Varhaug? Jeg bestemte meg for å følge planen. Inn til Dale, en runde rundt Lifjellet, med besøk på toppen. Jeg var skeptisk til hele prosjektet da jeg startet. Det var hvitt hjemme, og til og med litt snø/hagel på veien. Lengre mot Sandnes var det bart og grønne marker. Det så riktig bra ut. Det pleier å være varmere ut mot fjorden. Det ble bare mer hvitt. Og på veien helt ute mot Dale var det glatt. Jeg, med sommerdekk, tok det helt med ro. Som noen ganger før, ble det til at jeg fikk forsøke meg utover mot Eienerneset. Ble det frost og glatt, fikk jeg snu.... Nede ved fjorden var det bare litt hvitt. Det var mulig å gå uten å ta for mye hensyn til om det var glatt. Men vått var det. I bakken oppover fra Bymarka, ble det heldekkende hvitt. Selv om det ikke var frost ble det glatt. Det var liksom ikke skikkelig hold i snø/hagel over sorpe. Frem og litt tilbake, ble regelen i bakken. Det var egentlig enklest å gå der det var rennende vann i stien. På toppen var det spor av folk - en del hadde kommet opp veien, men noen ganske få hadde gått fra Dale. På toppen fikk jeg selvsagt dårlig vær. Det virker som om dette er regelen mer enn unntakene. Hagel og regn i mot. Det gikk smått ned de bratteste kneikene. Jeg satte føttene enten på toppen av steiner eller nede i mellom. På grunn av problemene med kneet, går jeg for tiden med stokk. Den kom vel med i bakkene nedover. Det er helt greit å ha ekstra støtte. Det er sjeldent jeg ikke treffer folk på turen rundt Li. Det er ikke så mange som tar hele turen rundt - nesten en mil, men på toppen og ned til Dale pleier det alltid å være folk. Denne gangen var det ingen. Det ble mer spor i snøen, men jeg verken så eller hørte en kjeft. Det var biler på parkeringsplassen og det kom folk i det jeg satte meg i bilen. Det hadde ikke gått fort rundt, omtrent tre timer, men med det føret jeg hadde denne dagen, så var jeg likevel fornøyd med farten. Jeg var ikke tørr. Jakken var på hele turen, og det blir vått under. Jeg hadde egentlig ikke lagt merke til at det vått og kaldt, men nede ved bilen kunne jeg vri underskjorta - og skjorta.Les hele artikkelen
  15. Post bilder av ditt fottøy (i bruk)

    Nesten nye.... Walk King