REJOHN

+Blogger og sponsor
  • Innholdsteller

    2 433
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Days Won

    35

REJOHN last won the day on November 12 2016

REJOHN had the most liked content!

1 følger

Om REJOHN

  • Bursdag 27. juni 1948

Profile Information

  • Gender
    Male

Nylige profilbesøk

3 699 profilvisninger
  1. Guttetur Rogaland - trenger tips!

    Det vil nok ligge en og annen fonn rundt om, men normalt er disse harde og enkle og passere. (Vådlandsnutane ligger faktisk på over 800 moh) Det er ingen stor bekker eller elver som må krysses (selvsagt ikke helt riktig, men det bør ikke være noen problemer). Været er den største utfordringen, med regn, blir det fuktig og kulse... Med sol, blir det varmt på dagen, men til gjengjeld kaldt på natten. Jeg ville valgt en pose som kan brukes ned mot null, men underlaget er nesten like viktig som posen. Sjekk Fottur.net hvor det ligger ute en god del turer. På østsiden av indra Fisketjøn er det faktisk en god teltplass.
  2. Guttetur Rogaland - trenger tips!

    Du har en liten utfordring, eller et problem - slutten av mai. Det er fortsatt vinter i heia - over 600 moh. Det betyr at å gå fra Røssdalen til Fidjadalen for eksempel, kan være vanskelig. Og det betyr at det kan være vanskelig å gå i heia i det hele tatt. Ikke bare på grunn av snø, men også på grunn av snøsmelting. Med regn og snøsmelting, blir bekkene skikkelige elver.... Så det er mulig å gå inn en av dalene, F.eks Fidjadalen eller Røssdalen (som alt foreslått.), men det kan bli svært vanskelig å komme 10 - 12 kilometer innover. Det måtte eventuelt bli en tur i lågheiene. Som i Madlandsheia.her vil det være mulig å få til en tur på 2-3 mil. (Vær klar over at 10 kilometer i terreng med tung sekk ikke er en ordinær søndagstur - det kan lett ta 5-6 timer avhengig av stigning og vær.) F. eks inn forbi Madlansvannet mot Tverromdalen og opp til Vådlandnutane, ned til Fisketjøn og rundt Maribakken og Rolighetdalen tilbake til Tverromdalen og ned til Madlansvannet og bilen.
  3. Hoggormer

    Det er som regel ikke vanskelig å finne hoggorm på våren. I steinur på solsiden. Senere på året er de mer vanskelige å få øye på. De trekker seg fort vekk fra folk. Jeg har et par ganger omtrent tatt på hoggorm på vei opp bratte urer på vårparten.
  4. Crispi VS Alfa

    Det tok et par år med balansebrett (på en fot - uten støtte...) før jeg fant ut at anklene ikke hang og slang mer.
  5. Søndagstur i godt selskap. Skikkelig bra vær, og søndagstur. Dette er en grei kombinasjon. Og med godt selskap, kan det vanskelig bli bedre. Det ble alt tidlig i uka klart at vi ville bli flere på tur søndagen. Bestyrerinnen stiller i klasse for de som trenger trening, og denne gangen ville også svoger og svigerinne bli med. Med flere deltakere på søndagsturen, og skifte til sommertid kommer spørsmålet om når vi egentlig hadde avtalt.... Vi kom oss avgårde på en rimeleig tid... Havskodda lå tett hjemme. Det letnet litt utover morgenen, men det ble først sol og klar himmel inne i landet. Vi hadde med andre ord valgt riktig tur - til Ulvarudlå. en av høydene i lågheia ut mot selve Jæren. Ikke mer enn så vidt over 400 moh, men siden det ikke er noe særlig som stenger for utsikten, så er det et virkelig flott rundskue. Vi kunne se inn til Stavanger, og inne i heia lå Vådlandsnutane og ventet på oss. Det lå fortsatt snø inne i heia, men opp mot Ulvarudla, og det er noen gode bakker oppover, var det så avgjort vår. Myrene var våte, men stien ellers var tørr. Gult tørt gras, og foreløpig ikke mye grønt til sauene. Vi valgte å gå fra en liten parkeringsplass inn av Tjåland. Her måtte vi først gå et stykke på vei. Så var det myr og hei og høy himmel. Vi var fire på tur, og vi skal alle til Østeriket i sommer for å vandre. Dette var en liten test av form og utholdenhet. Turen er ikke mer enn ca 2-3 timer, men en god del i terreng. Det er god trening.... Sigbjørn ledet ann opp bakkene. Jentene hang nok litt etter, men det var ikke behov for spesielt lange pauser for å få igjen pusten. Og det var egentlig gode grunner for å ta noen små pauser. Utsikten var skikkleig bra. Sol og blå himmel og kjølig luft gir god sikt. Jeg stoppet i hvertfall opp et par ganger bare for å få med alt. Det var ikke behov for jakke i det fine været. Selv øverst holdt det å stå i le av en stein, selv om det blåste en del. Litt under toppen inne i murene fra en liten bygning, var det greit å ta en pause. Jeg fikk aldri helt greie på hvorfor Sigbjørn tok på en regnbukse - utenpå den vanlig. Det var sol fra blå himmel.... Og noen hadde glemt en gaffel. Nedover mot Aurenes er det god traktorvei. Selv om det er mange meter ned, går det greit på god vei. Fra Aurenes til Tjåland går stien langs Tjålandsvannet. Tydelig gammel opparbeidet sti, som nok ble mye brukt. Dette var en tur over hei med myr stein og gras med sol over det hele, og med utskt over mer myr, stein og hei. Riktig noe for meg. Jeg fikk virkelig lyst på sommerturer i heia. Det er noe å se fram til.Les hele artikkelen
  6. Johnsens turloggTåketur.

    Det må være det, men jeg bruker ordet gjørme om opptråkket myr, mao dypere og tykere lag enn skorpe som kan ligge rundt pytt er som "tørker". Ut.
  7. Johnsens turloggTåketur.

    2 mil sorpe. Det regnet hjemme på lørdagsmorgen, og værmeldingen lovet mer nedbør. Hvor er det greiest med tur en regnværsdag. Litt mer nøye studie av værsituasjonen avklarte at det muligens ville være tørrere lengre sør - på høgjæren. Valget var enten rundt Li, som vanlig på lørdagene, eller en lengre men lettere tur på høgjæren. Rundt Li er omtrent en mil og 2 1/2 time, fra Tovdal til Kjerring og tilbake, ca to mil og tre timer. Det er vesentlig "tyngre" å gå rundt Li enn oppe på høgjæren. Mer rufset sti og mange flere høydemeter. Været avgjorde valget. Skog og regn er ingen god kombinasjon. Da er det bedre med et åpent landskap... Og det blåste jo ikke - nede i lavlandet. Vindusviskerne gikk hele veien opp til parkeringsplassen i Tovdal. Og det blåste.... Ikke så veldig mye, men nok til at jeg var glad for vinterklærne. Det kaldt på hendene oppover den første bakken. Sikten var minimal. Tåka lå tett. Oppover mot Synesvarden, gikk jeg i le av skogen, og da var forholdene fine. Nesten tørt på bakken og bare så vidt litt yr, og nesten ikke vind. Over Synesvarden blåste det selvsagt. Nedover mot Holmavatn forsvant nedbøren, men ikke utsikten. Den hadde jeg ikke sett noe av i det hele tatt, tåka lå tett også nedover mot Holmavatn. Selvsagt var det ikke folk ute og gikk. Det vil si at jeg tok igjen tre ungdommer ganske kjapt etter at jeg hadde passert Holmavatn. Og jeg hilste på en kar som holdt til i hytta nærmest Steinkjerringå. Ellers var det lite å se, både av folk og utsikt. Tåka lå tett.... Det ble bare en kjapp stopp ved Steinkjerringå for å ta noen bilder. Jeg tok fatt på tilbakeveien nesten med en gang. Motvind, men den var ikke så sterk at det gjorde noe. Det er litt spesielt å gå slik alene i tåkehavet. Det er ikke mye å se, og det som kan skimtes, er ofte litt annerledes enn i klarvær. Det er ikke mulighet for å gå feil. Til det er stien (veien) alt for godt markert. Nesten hele veien nedover, gikk i opphold. På tilbakeveien fikk jeg på ny litt yr fra vest. Selv om det ikke er mye nedbør som dette, så blir i hvert fall jeg våt i slikt vær. Og skitten.. Det er ikke mulig å unngå sorpa. Og for egen del blir jeg skitten til over knærne. Med regn vaskes skitten vekk, men det var for lite nedbør til å få vekk sorpa denne dagen. Jeg var rimelig svart da jeg satte meg inn i bilen. Det var likevel morsomt å være på tur, og det er forhåpentlig god trening. Det hadde tatt nokså nøyaktig 3 timer fra jeg startet til jeg igjen satte meg inn i bilene. Etter å ha skiftet bluse. Det var en kald fornøyelse i yr og vind.Les hele artikkelen
  8. Vann på tur

    Etter mer enn 25 år i heia, og det er sau hos oss, har jeg aldri blitt dårlig av å drikke vann... (Jeg holder fortsatt på at dårlig håndhygiene er årsak til mer magesjau enn dårlig vann.) Men jeg har brukket foten alene på tur.... En gang opplevde jeg at det ble funnet et sauekadaver i bekken der vi hentet vann. Ikke mer enn 30-40 meter ovenfor, og vannet rant ikke så veldig fort. Ingen ble dårlige - og vi var en del på STF hytta den kvelden, men hentet vannet i elva etter oppdagelsen.
  9. Finvær og sorpe. Onsdag er blitt turdag. Helts ikke de lengste turene. De bør fortsatt gå i helgen, lørdag og søndag. Av erfaring vet jeg at det ikke skal øke mengden med "trening" spesielt mye før det kommer en eller annen "skade". Jeg har så langt unngått ubehageligheter, men.... Og siden turen normalt ikke er over 2 timer, så har jeg ikke alltid notert turen i loggen. Da går de selvsagt i glemmeboken, men en plass må det settes en grense. Dagens tur var omtrent på to timer, og derfor et lite innlegg for å huske utflukten. Værmeldingen var bra. Det skulle bli sol og litt varmere. Litt vind, men ikke sjenerende. Værmeldingen var grunnen til at jeg valgte en litt lengre tur enn normalt på onsdagene. Jeg valgte å ta turen til Bjørndalsnuten, og så fikk jeg se om jeg utvidet turen. Det var andre biler på parkeringplassen ved Gramstad, og det var spor innover mot Bjørndalsnuten. Ikke mange, et eller to menesker som hadde gått før meg. Nå er turen opp og ned ikke stort mer enn 2n god time, så det kunne godt være at noen hadde vært på toppen og kommet ned før jeg startet. Det var faktisk mørke skyer i det jeg startet, og jeg hadde ikke blit spesielt overrasket om det h adde kommet noen dråper, men det hold seg tørt. Det som ikke var tørt, var stien. Det regnet på tirsdagen og stien var ofte dekket av rennede vann. Og var det ikke vann, så var det i hvert fall sorpe. I mengder. Det gikk likevel ganske greit oppover bakkene. Formen må være noenlunde grei, og siden jeg har gått her noen ganger etter hvert, så trenger jeg heller ikke å gå så veldig forsiktig. Selv de bratteste partiene, går nå greit. De hadde jeg litt problemer med de første gangene jeg klatret oppover.... Jeg møtte to personer på stien mot Bjørndalsnuten. En på vei opp og en på vei ned. Begge jenter (eller hva skal jeg kalle voksne damer?). Det er flere jenter som gå alene nå en tidligere. Jeg syntes det er greit at jenten ikke holder seg hjemme - på grunn av frykt for oss gamle menn... Som en av de jeg traff sa: "det er ingen farlige menn på heia". Det er jo ikke en lang omvei mot bilene, men det går tre kvarter eller noe sånt. Øverst er det et stykke med hei. Gul og brun, og fortsatt vinter, men med håp om vår og grønne marker. Sola skinte og det var høy himmel. Det var kjekt å være på tur. Nede på veien, måtte jeg ta en avgjørelse. Rett ned til bilen eller over Fjogstadnuten. Det var klarvær og blå himmel. Litt (mye) sorpe skulle ikke hindre meg i å gå en lengre tur denne onsdagen. På veien mellom Revholstjørn og Gramstad, traff jeg på et skikkelig vårtegn. En voksen mann med spann og rødmaling. På dugnad for å friske opp T'ene mot Dalsnuten. Det er vel egentlig ikke helt nødvendig med røde T'er, men ungene synes det er kjekt å finne frem, og springer ofte fra T til T. Våren er på gang og STF har folk på dugnad for å male T'er. Det er bra. Les hele artikkelen
  10. Crispi VS Alfa

    Jeg har brukt begge merkene. Alfa er noe bredere i formen og passer min for bedre enn Crispi. Jeg har ikke funnet noen vesentlig forskjell når det gjelder slitestyrke og såle. (Begge er svinglatte på vått berg enkelte plasser...) Når det gjelder støtte til ankler anbefaler jeg - sterkt - balansebrett. Bruk dette noen minutter hver uke og anklene vil tåle mye mer. (Egen erfaring.)
  11. Om du spør meg, så betaler jeg helt vanlige priser hos Norsk Satelittelefon - ingen spesialpris. Hva jeg betaler fremgår nok av faktura, men jeg kan ikke huske prisen fra siste betaling, prisen endres med kursen.
  12. Jeg hadde GLOBALSTAR, men måtte skifte til IRIDIUM. Globalstar kunne jeg ikke stole på.
  13. Jeg har jo hatt satelitt-telefon i noen år. Og betaler 55 dollar pr måned. Effektivt har dette blitt omtrent 6000 i året (1500 pr 3. måned.). Det henger jo selvsagt sammen med at jeg ikke bruker telefonen mer enn 8-10 ganger i året. Dyrt, selvsagt, men bestyrerinnen setter stor pris på sikkerheten - som før telefonen ble anskaffet gikk på at "intet nytt er godt nytt". Virket helt bra inntil jeg ringte fra sykehuset og sa at jeg nok ikke kom hjem på noen dager.... Jeg har opplevd å ikke få kontakt i dype vestvendte daler.
  14. La først merke til din kommentar i dag. Det er vel din bemerkning "i sin beste alder" som dekker situasjonen, Jeg, i hvert fall, har litt problemer med å akseptere at årene går. (Det minner litt om han som datt fra 17. etasje og sa til seg selv, i det han passerte 9. etasje på vei ned, "det har gått bra så langt"...)
  15. Det er en gjerdeklyver og en veiviser på nordsiden av ånå. Stien går langs jordet og over et gjerde til en vei som kan følges tilbake til parkeringsplassen. jeg har ikke gått der med grønt grass og blader på trærne. Det håper jeg å få til litt senere på våren. Denne lille delen av rundturen vil da være en perle . Tror jeg. så du har rett, det er sti langs ånå tilbake.