REJOHN

+Blogger og sponsor
  • Innholdsteller

    2 552
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    36

REJOHN vant dagen sist Juli 5

REJOHN hadde mest likt innhold!

1 følger

Om REJOHN

  • Bursdag 27. juni 1948

Profile Information

  • Gender
    Male

Nylige profilbesøk

4 429 profilvisninger
  1. Syden og varme. Det blir vanligvis tur mens vi er i Markarska, selv om det ikke akkurat er hei og fjell. Nå mangler ikke fjell helt. Rett bak Markarska, ligger Biokovo med topp på over 1800 moh. Vi - i denne sammenheng - vil si Bestyrerinnen, eldste sønn og meg selv. Vi har bestilt for 14 dager, og for at abstinensen ikke skal bli for stor. må det bli noen turer. En av grunnene til at vi velger å feriere i Markarska, er turmulighetene. Ikke for å gå ekstreme turer, men mer for å kunne gå litt. Det blir tur omtrent hver dag. Vi går normalt til en strand 5 kilometer fra hotellet. Årsaken - trengsel.... Både ved bassenget og på stranden rett ved hotellinngangen, er det tett med folk. Den private komfortsonen blir utfordret. Det er folk til høyre, til venstre, foran og bak. Folk over alt. Ved å bevege oss 5 kilometer, blir det vesentlig bedre plass. Ulempen er selvsagt at vi må tilbake samme vei på slutten av dagen. I varmen. Vi kom på lørdags ettermiddag. Det ble ikke tur den dagen. En runde i treningsrommet fikk gjøre nytten. Innendørs trening med over 30 grader utendørs, høres ikke spesielt morsomt ut, men det er egentlig helt greit. Søndagsmorgen bestemte vi - det vil si bestyrerinnen - at det måtte bli den faste turen til Baska Voda. Omtrent 10 kilometer en vei. Mot nord begynner turen rett utenfor hotellet, og vi følger strandpromenaden. En liten bakke, resten rimelig flatt. Det er normalt ikke mange folk ute, så tidlig som vi starter. Vi tar ut rundt halv ni. Etter en liten time går stien ut i terreng. Hele tiden med sjøen og strand til venstre. Selv om det er få folk ute, er de beste plassene ofte alt opptatt så tidlig. Den første plassen vi kommer til, er et lite sted med fin stand og noen få huser. Men med egen konoba - kneipe. Hvor det er mulig å få mat og drikke. Stedet heter Bratus, og vil helt sikkert utvikle seg til et turiststed i løpet av få år. Nå er det fortsatt lite vestlige turister i Bratus. Jeg synes det er kjekt å bli gjenkjent og hilst med "dobar dan" når jeg kommer inn i butikken... For oss er det alt for tidlig med en stopp her. Etter en solid frokost på hotellet tar det litt tid før det er plass til påfyll. Det neste stedet er Promajna , Tidligere var dette et sted med noen få utleieleiligheter, men de siste årene har det ballet på seg, og i dag er det et feriested med masse folk og mange spisesteder. En vanlig turistplass, hvor vi også treffer norske. Mot Basko Polje går det en strandvei med fast dekke. Det er lett å gå, og bare varmen setter grenser for farten - et stykke- Nærmere Baska Voda, blir det tett med folk og mye turister. Et område mellom Basko Polje og Baska Voda er mye brukt av badende - uten klær - så turen passer ikke for folk med fobier... Baska Voda er et feriested som mange andre, men fortsatt med et vist snev av den opprinnelige landsbyen. Store hoteller har dratt mange folk til plassen, og også her vil det bli mer etter som årene går. Vi tok en pause. snudde og vendte nesen sørover, tilbake samme vei som vi kom. Turen er på nesten 20 kilometer, men på god vei eller sti, og uten særlig med bakker. En fin tur i varmen. Les hele artikkelen
  2. Impregnering av turstøver/sko

    Jeg vasker ikke bilen heller....
  3. Impregnering av turstøver/sko

    Det har du helt rett i. Jeg har ikke prøvd tøysko med Gore tex.
  4. Impregnering av turstøver/sko

    Det første bekymrer meg ikke så veldig mye.. Det. Andre var riktig, men stemmer ikke helt nå lenger, Gore tex'en varer omtrent like lenge som skoene...
  5. Impregnering av turstøver/sko

    Hva er galt med å kjøpe Gore tex sko, og droppe hele pussen? Jeg spare mye skopustimer på den måten...
  6. I bare ullblusen - selv om det var nedbør. I et par uker fremover vil jeg ikke kunne dra til Blåfjellenden. Bestyrerinnen har bestemt.... Da måtte det bli en tur fra torsdag til fredag. Og kjekt var det. Været er et tema som til stadighet blir dratt fram. Det har vært dårlig vær denne sommeren - så langt. Det har ikke hindret meg i å dra innover mot Blåfjellenden, men det har gjort at jeg ikke har kommet på andre langturer. Nå blir det en stund til jeg igjen kan dra til heis, og jeg håper været på slutten av sommeren vil være bedre enn det vi har hatt til nå. Det må jo omsider bli vær til den vanlige sommerturen fra Langavatn via Blåfjellenden til Flørli. Det var bedre vær i vente denne torsdagen enn det jeg har hatt de siste gangene. Nå slo ikke værmeldingen helt til , men jeg gikk turen uten å ta i bruk jakken. Bare det er verdt å nevne. Nedbøren, eller helst det som fly i lufta, var helst tåkeyr. Nok til å bli bløt på framsiden, men ikke så våt at det ble nødvendig med jakke. Trekken og tåka kom forfra - fra nordvest. Det var bare å håpe at vinden ville snu på tilbakeveien.... Og helt riktig vinden snudde, og kom fra sør på fredagen. Rett i mot som dagen før. Like våt helt øverst, men kaldere. Temperaturen var nok noen grader lavere på fredagen enn på torsdagen. Litt yr er ingen hindring for å få en kjekk tur innover heia. Jeg møtte også en del folk som kom fra hytta, og ble fortalt at det hadde gått folk innover mot Blåfjellenden. Det var forholdsvis tørt i marka. Nedbøren fløy i lufta og gjorde ikke steinene våte og glatte. Det var forhold til å gå raskt innover. Jeg prøvde å holde farten oppe. Og etter min mening så gikk det greit- forholdene og alder tatt i betraktning. I hvert fall var jeg inne på hytta noe kjappere enn jeg hadde tenkt. På hytta var alle rommene nede opptatt. Jeg måtte ta tilflukt på hemsen. Ulempen - og fordelen med hemsen, er at der viser himmelen ganske godt. Og sola står inn tidlig på morgenen. Denne natta var det stjerner inne i mellom skyene. Godvær om natta - du snakker om sløseri... Dagslyset vekket meg klokka 6 - klokka seks? Og jeg fikk ikke sove etter det. De var bare og komme seg opp og starte på frokost, vask, rydding og pakking av sekk. Alt ferdig i god tid før 10. Det startet noen før meg opp bakken. Og tempoet blir alltid preget av å se noen foran. Oppe på toppen måtte jeg jo holde tempoet oppe. Det ble en tur mot Hunnedalen i bra tempo. Ikke skikkelig fort - som er under to timer, men bra tempo. Da jeg nådde parkeringsplassen var klokka ennå ikke 12... Les hele artikkelen
  7. Kallaliklumpen og Kallaligjelet

    Har aldri gått der, men slik jeg husker det er stien opp fra Kallali til stølen merket på kartet. (sjekket på norgeskartet, og der viser stien.)
  8. Arc`teryx alpha AR

    Før i verden for 30 år siden - det føles som i forgårs - gikk vi nettopp i myk lett og vanntett nylon. Og var gjennomvåte av svette på null niks. Uansett om Gore-Tex ikke holder hva de lover, så er det bedre enn det vi hadde på oss da.
  9. Jeg sendte nettopp en melding til Norrøna, send en kopi av ditt innlegg til Bergans, og hør hva de sier. (jeg mener dette er en reklamasjonssak.)
  10. Arc`teryx alpha AR

    I midten av juli kjøpte jeg en Norrøna Recon bukse (kostet skjorta...). Den viser alt tegn på slitasje nederst på buksebeina. Mine mange (over 10) Norrøna Dovre bukser ble også hullet på samme plass, men holdt vesentlig lengre.... Jeg er ikke sikker på om Norrøna Recon er vesentlig bedre enn andre dyre merker.
  11. Løse skolisseøyne. Hva ville dere gjort?

    Jeg hadde spurt butikken om å få "teste" skoene litt lengre før de - eventuelt - blir sendt i retur. Jeg hadde som butikkansatt i hvert fall gått for en slik løsning. Om alt var i orden, ingen problemer, om de måtte byttes eller tilbakebetale beløpet, samme problem som nå, men en gang i framtiden...
  12. Saltebukta og Skeiestranden. Bestyrerinnen har i det siste vært med på en del søndagsturer. Egentlig fra tidlig i vår, men da helst for å komme i form til vår utflukt i Østeriket. Nå er det bare for å holde på formen. Værmeldingen var ikke "snill". Det var snakk om store nedbørsmengder. Ikke vær for en langtur, men bestyrerinnen mente vi burde komme oss ut uansett. Erfaringen er jo at været skjeldent hindrer en tur, selv om det kan bli skikkelig vått inne i mellom. Ingen av oss hadde lyst på en tur i heia, helst burde vi gå på god sti. Med det været vi har hatt er det sorpe og vått over alt. Muligens ikke helt ute langs kysten? Da bestyrerinnen gjennomførte sitt opplegg med å gå fra Tungenes til Egersund, ble det "oppdaget" flere fine steder langs sjøen. For egen del har jeg brukt å gå fra Hå gamle prestegård og til Varhaug gamle kirkegård, Da helst på vinteren... Kunne vi finne en rute utenom "vinterruta"? Vi har vært fra Orre til Hå en gang, med frost i bakken og sol. Hva med å gå deler av den turen, men snu når det passer. Ute langs kysten kommer det ofte mindre nedbør enn bare et lite stykke lengre inne i landet. Med dårlig værmelding kunne det kansje være greit å gå i strandkanten. Vi tok til Hå gamle Prestegård og startet nordover - på vei. Etter vel en kilometer bar det ut i terrenget. Det er mange sandstrender langs Jærkysten. Her fikk vi gå på en av disse. Løs-sand er tungt... "Det er god trening" mente bestyrerinnen. Og hun har helt rett. Det er tungt å gå i løs sand, selv om stranden er flat som en pannekake. Det kom noen skikkelige bøyer av og til, men regnet skremte verken oss eller andre. Det var folk på tur utenonm oss. Vi hadde følge med to andre både fram og tilbake. Nesten helt framme stoppet de andre for å tørke av skoene, og vi vekslet noen ord. Vi gikk nesten til Skeiekanalen - litt under 5 kilometer, og det på omtrent en time. Bestyrerinnen mente det fikk holde, og for å komme videre måtte vi ha gått et stykke inn i landet for å krysse kanalen. Det fikk holde med en time, vi skulle jo også tilbake, På tilbakeveien, over den nedlagte flystripa, fikk vi skikkelig regn. Det plasket i bakken en stund. Nå kom det helst bakfra, og gjorde ikke så mye. Det kjedelige var at hjemme regnet det omtrent ikke i det hele tatt - ble vi fortalt i ettertid. Inne i landet hang det mørke skyer, og vi kunne se det regnet. Her kom nok den nedbøren YR advarte mot. Da var det likevel bra at vi holdt oss ute ved kysten. 8-9 kilometer og to timer - en helt grei søndagstur. Les hele artikkelen
  13. Hunder i fjellet. Et problem?

    Vil det si at du er helt sikker på at din hund ikke tar ut om den treffer vilt eller sau - sammen med andre løshunder? Jeg har opplevd at hundeiere som mener de har FULL kontroll på hunden likevel må innrømme at det hadde de ikke - med skadde dyr som følge...
  14. Tips og triks ved kryssing av elv?

    i min tid i på Blåfjellenden har jeg opplevd to dødsulykker ved kryssing av elv. En omkom da han hoppet mot en stein og gled, slo hodet og forsvant nedover elva. Hun andre vadet over og ble tatt av vannet.(Vannet var ekstremt høyt...) Elvekryssing er blant det farligste du kan gjøre i heia. 1 For å minke risikoen - spenn opp sekken - gå med reimene åpne... (Jeg kan ikke se noen andre har nevnt dette. 2 Gå tilbake om vannet kommer så høyt at det går over buksebeina. Med andre ord: vannet skal være lavere enn buksebaken... 3 Bruk stav om mulig - med flere enn en kan det lønne seg å gå med armene over nakken på de andre. og at bare en omgangen beveger seg. (omtrent som en krabbe...) Før i tiden var det vanlig å vade med ullragger på beina, både for ikke å gli, men også for å beskytte føttene. (Skoene knyttet rundt halsen.)
  15. Den store drikke myten!

    I følge det jeg har lest, skal det vesentlig mer til før det går ut over prestasjonen. Se for øvrig det som blir skrevet her:http://sportsscientists.com/2007/10/fluid-intake-dehydration-and-exercise-part-i-history-of-fluid-intake-and-a-conflict-of-interest/ http://sportsscientists.com/2013/01/dangerous-exercise-the-hype-of-dehydration-heat-stroke/ I følge min lege er forskerne bak dette nettstedet blant de beste på nettopp sportsmedisin. Og for egen del virker det som fremkommer som meget sannsynlig og riktig.