Bjørn J

De er laget av såkalt fallskjermnylon, altså et plaststoff. Så en reparasjonslapp av typen Gear-aid, eller Tear-aid el.l. skal nok fungere bra. Og de er tynne og gjennomsiktige så reparasjonen vises nesten ikke. Finnes på de fleste sportsbutikker.

På Senja har du masse muligheter, og nærmere kysten kommer du ikke. Det er et par-tre timers kjøring fra Tromsø, enten via Finnsnes, eller kortere tid med ferga fra Brensholmen til Senja. Tips her: http://www.senjavandrer.no/

Fordelen med Marmot-teltet er at dere får hver deres inngang og hvert deres fortelt. Konstruksjonen gjør at det mest sannsynlig vil føles mer romslig enn Sydvang-teltet. Det er to ganske forskjellige typer telt, så det er vanskelig sammenligne dem.

Enig i at du bør vurdere Hilleberg Unna. Meget romslig for én pluss ei middels bikkje. Én person og et barn går også greit, men skal du ha 2 hunder i tillegg begynner det å bli trangt. Unna er lett å sette opp, og trenger få plugger så det kan stå på steder med dårlig pluggfeste. Det er et robust og gjennomtenkt telt. Mange reagerer på at det nesten ikke har fortelt, men det er fordi de ikke har prøvd det. Søk på Unna her på forumet.

På min nye og lynraske Huawei er zoom og panorering for tregt. Med Geoviewer tegner den opp kartet omtrent øyeblikkelig, med Hvor tar det flere sekunder. Dessuten krasjet Hvor etter ett minutt, og måtte restartes. Dette kan sikkert bli en grei kart-app etter hvert, men jeg sletter ikke Geoviewer ennå. Jeg ser forresten ingen forskjell på skarpheten.

Jeg mener å ha lest at Kartverket etterhvert skal utfase de .sid-filene når appen er tilgjengelig. Og ja, de går litt inn i Sverige ( ihvert fall i Nord-Norge.) Det er riktig at Geoviewer ikke laster ned oppdaterte kart selv, det må man gjøre på egen hånd. Jeg klarer ikke å finne .sid- filer hos Kartverket nå, de linkene jeg brukte virker ikke lengre.

Jeg kjøpte ny sykkel i sommer, og prøvde noen forskjellige i flere butikker. Det som overrasket meg var hvor stor forskjell det var i ergonomi mellom forskjellige merker/typer sykkel, selv med samme størrelse. Noen sykler passet meg dårlig (selv om de var satt opp til meg, 187 høy), men sittestillingen ble ikke helt riktig. Den jeg endte opp med kjente jeg med én gang at den passet meg perfekt, og etter en del mil viser det seg at det stemmer fortsatt. Så mitt råd er at du bør oppsøke en kompetent sykkelbutikk og få hjelp til å finne riktig sykkel. Fortell at du skal på langtur med bagasje, da skal en god forhandler kunne hjelpe deg med å finne en passende sykkel til slikt bruk. Å dra på langtur med en sykkel som ikke gir en komfortabel sittestilling kan være irriterende og plagsomt.

Jeg har tidligere lastet ned Norge-serien 1:50 000 i .sid-format fra Kartverket, og bruker Geoviewer for å se dem på skjermen. Dette har fungert feilfritt i flere år. Jeg tror ikke det lengre er mulig å laste ned de kartene, men at man nå må bruke deres egen hvor-app. Det ser ikke ut som denne appen tilbyr mere funksjonalitet enn tidligere, det er mulig det er noe lisens- eller rettighetsproblematikk som gjør at Kartverket har utviklet en egen løsning. Det kan godt hende dette fungerer helt greit når de får rettet opp de uunngåelige feil og bugs som alltid er i nyutviklede apper.

Jeg kjøpte nylig elsykkel (Haibike) med Yamaha PW-ST motor, 70-80 Nm (med 500Wh batteri). Yamaha-motorer er skikkelig god kvalitet. Elsykkel er en genial oppfinnelse!

En liten lapp med tynn reparasjonstape av typen tear-aid eller gear-aid eller hva de nå heter. Det blir nesten usynlig.

Papirkart, Norge-serien i 1:50.000. Jeg er fascinert av kart, og har alltid vært det. Som barn lå jeg på gulvet i stua og studerte Det Bestes Store Verdensatlas i timesvis, det ble nesten utslitt etter hvert. På fjellturer kan jeg sitte lenge å se på terrenget rundt meg og sammenligne med kartet (og omvendt.) På reiser rundt i verden kjøper jeg lokale kart og studerer dem grundig. Om det er derfor vet jeg ikke, men jeg tør påstå at jeg har en godt over snittet velutviklet stedsans. På en lengre reise i Kina for mange år siden hadde jeg en morsom øvelse når jeg kom til middels store byer: Fra gjestehuset gikk jeg på en tilfeldig buss og satt på den noen kilometer inn i byen, og da jeg gikk av var øvelsen å finne veien tilbake til fots. Dette var steder der absolutt ingen snakket annet enn kinesisk, og bykartet var med kinesiske navn. Det gikk stort sett alltid bra, og jeg hadde stor glede av det Så på fjelltur er det kun papirkart og et skikkelig kompass for meg. Under vandring bruker jeg kartet flittig og ser på terrenget rundt meg så jeg hele tiden har oversikt.

Flettet snøre tåler mindre mekanisk slitasje enn mono. Gnissing på steiner f.eks sliter på multifilament. Derfor bruker noen mono som fortom. Jeg har aldri brydd meg med det, og har heller aldri opplevd snørebrudd pga. slitasje. Men jeg inspiserer den ytterste meteren av snøret av og til, og kapper det hvis jeg ser slitasjeskader.

Til lette sluker og spinnere er tynn multifilament helt overlegent. Synes jeg, men jeg vet at andre sverger til standard monofilament. Det finnes som vanlig ingen fasit. Jeg anbefaler ca 0,12 mm god multifilament av type Fireline eller lignende flertrådig sene. (Scene er forresten noe annet, som i teaterscene eller konsertscene.)

Forsinket og galvanisert er stort sett det samme, det dannes et sinkbelegg utenpå stålet. Galvanisering er en kjemisk prosess, forsinking er dypping i sink. Uansett vil jeg tro at etter noen fyringer med høy flamme vil sinkbelegget forsvinne. Jeg ville ikke vært så veldig bekymret. Den bestikkholderen fra Ikea er i rustfritt stål, koster kr 39.- . Nesten så jeg synes det er synd at vi ikke har Ikea her i nord.

En av de finere kvistbrennerne! Vanlige spikerplater/byggbeslag som kjelestøtte?