Bjørn J

Saor er et av de få enpersonsteltene jeg kunne tenkt meg å kjøpe, og da helt klart den utgaven i silnylon. Om det veier 900 gram eller 1,3 kg er uinteressant. 4-sesongsversjonen er 10 cm bredere innvendig, det liker jeg - selv om forteltet da er 10cm smalere. Smart tenkt med den lille markisen over inngangen for å beskytte mot regn. Saor er jo rett og slett et Unna med fortelt, noe mange har etterspurt. Et av de mest interessante teltene jeg har sett på en stund. Ikke noe fancy dilldall, men det virker som et gjennomtenkt og velkonstruert telt. Synd med de triste fargene, skulle gjerne hatt en varmere farge i innerteltet.

Skal du først investere i et skikkelig kompass og bruke det aktivt til navigering anbefaler jeg et speilkompass. Det gir bedre presisjon, og mer nøyaktig krysspeiling. Dessuten beskytter speilet selve kompasshuset. Mitt Suunto-kompass har også mulighet for å justere for misvisning slik at man slipper å tenke på den. Veldig praktisk i områder med stor misvisning. Jeg tror Silva Expedition også har den muligheten.

Det er samme ytterteltstoffet som er brukt i Pro og Extrem-teltene, så de skal være like sterke. Men i skikkelig ille uvær er nok stengene utsatt for brudd, så det er helt klart en fordel å kunne ha doble stenger, jeg vet ikke om det er mulig i Pro-teltene. Aller viktigst uansett er å bardunere teltet så godt som mulig. Alle barduner i bruk, ski og staver eller store snøanker som plugger. En god idé er å lage en levegg rundt teltet (eller på ene siden) dersom det er meldt sterk vind. Med slike forholdsregler ville jeg ikke nølt med å bruke Pro-telt om vinteren.

Jeg tror ikke et telt tar skade av å ligge vått nedpakket et par-tre dager, men det er så klart viktig å slå det opp så fort som mulig og la det tørke fullstendig. De syntetiske stoffene tåler fukt bedre enn de tåler sol. Problemet kan være bomullstråden som mange telt er sydd med, den kan råtne hvis den er våt/fuktig over lang tid. Jeg vet forresten ikke om det fortsatt er vanlig å sy telt med bomullstråd - fordelen er at den utvider seg og tetter sømhullene når den blir våt.

Ja, UV-stråling er det verste teltduken blir utsatt for. Noen teltprodusenter anbefaler faktisk at teltet blir tatt ned på dager med sterk sol hvis man har en slags basecamp for dagsturer. Jeg vil anta at den tynne superlett-duken i lettvektstelt ødelegges raskere enn "vanlig" ytterduk. Jeg skulle også likt å vite om det er forskjell på silikonbelagt og PU-belagt duk når det gjelder skade av UV-stråling.

En god robåt må være så spiss som mulig bak, da glir du lengre for hvert åretak. Såkalte speilbåter med tverr akterende er greie til motorbruk, men du bruker mer kraft når du ror. Av de båtene som er nevnt i tråden tipper jeg Suvi er overlegen som robåt - og den ser også ut til å være ypperlig med en liten motor.

Jeg anser det som ulogisk å bruke wash-in impregnering på membranklær. Det er kun ytterstoffet som skal impregneres, innerstoffet og membranen skal jo kunne slippe ut fuktighet, og skal ikke impregneres. Wash-in fungerer godt på bomullsklær eller blandingsstoffer uten membran, og trenger inn i stoffet og legger seg rundt fibrene. Så her tror jeg på produsentene.

Marius Nergård Pettersen er velkjent i friluftslivskretser som skribent, formidler og fotograf. Dyktig kar. https://no.wikipedia.org/wiki/Marius_Nergård_Pettersen

En av mine bråke-111 hadde o-ring, alle de andre kom med lærpakning. Den helt ubrukte har også det. Så godt som alle hundreogellevere på markedet er godt brukte, så pumpestanga kan muligens være byttet en gang. Jeg vet ikke om bråkebrennerne noensinne kom med o-ring originalt, det må i så fall være de siste årsmodellene. Den du har kan være en tidlig utgave, men jeg tror ikke alt på den er originalt .

Joda, jeg har selv stillebrennere og ser (og hører) fordelen med dem, men som 111-purist har lyden fra bråkebøtta en avslappende og harmonisk virkning på meg . Det burde være en smal sak å få tak i en pumpestang med lærpakning på finn.

Gratulerer med en ekte 111 - altså bråkebøtta de luxe! De der fisefine fislete stillebrennerene er ikke skikkelige hundreogellevere i mine øyne O-ring pumpepakning er mislikt av mange, de har en tendens til å brått slutte å fungere. Biltema har o-ringer som passer, artikkelnummer 86-823, det er lurt å ha noen i reserve. Flammen er asymmetrisk, ja. Det kan være skjevhet i flammesprederen, men ta en grundig rens gjennom hele systemet og se om det blir bedre.

Stort sett enig med deg. De fleste av mine overnattinger i sterk vind er i tunneltelt, og det har aldri vært problematisk. Men det kan ikke understrekes nok hvor viktig bardunering er hvis det er fare for vind. Og et telt til høyfjellsbruk må ha mange barduneringspunkter! Pluggene er også viktige, personlig mener jeg at de tynne, runde pluggene er ubrukelige. V-plugger tåler mye mer. Hvis jeg anser det nødvendig fester jeg noen barduner i store steiner el.l. som jeg bærer bort til teltet.

Ja, den lakken jeg referte til som ikke tåler bensin er Biltema Hobbylakk - og i den gruppen hører også Biltema hammerlakk. Med andre ord, den gir hammerslageffekten som Hammerite gir, men har neppe samme egenskapene ellers (rusthindrende, emaljelakkens slitestyrke). Men til tross for "hobbynavnet" er det en slitesterk lakk, vi sprayet føttene til et utendørs støpejernsbord for mange år siden, det holder ennå fint. Men vi brukte primer først, det er viktig.

Finnes den på sprayboks, eller må man bruke malersprøyte? Erfaringsmessig gir bruk av malerpensel ikke pent resultat på 111-kasser. Biltema har svart og grå hammerlakk på sprayboks, men de presiserer at den ikke tåler bensin. Greit nok for oss parafinbrennere Vil man bruke pensel er kanskje en to-komponent polyuretanlakk noe av det mest slitesterke man kan bruke. Jeg har en rest av en uretanalkyd emaljemaling (blank overflate, svært slitesterk) som jeg brukte i viftehuset på snefreseren - kanskje jeg skal male en primuskasse med den og se hvordan det blir. Den er knallrød, det kan bli en tøff 111

Det kan jeg bekrefte, ja Jeg skulle ta ned kuppelteltet i litt vind, og gjorde tabben med å ta opp alle pluggene først. Et vindkast løftet det opp og sendte det av gårde, som en paraply, ja, i god fart. Dette var 20 meter fra havet, men heldigvis var det ikke fralandsvind. Teltet hadde god fart, men jeg har løpt 60-meteren på 7,6 i skoletida, så jeg var raskere. Men det er helt klart et voldsomt vindfang i et oppslått kuppeltelt!