Gå til innhold

Tiur3

Aktiv medlem
  • Innholdsteller

    1 499
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    2

Tiur3 vant dagen sist Februar 25 2017

Tiur3 hadde mest likt innhold!

Om Tiur3

Nylige profilbesøk

2 083 profilvisninger
  1. Tiur3

    Netting på tur

    Virker som om mange her "synser", i stedet for å teste ut selv. :) Eller kanskje de har lest naive metoder å teste forskjellene på. Test selv, det er nok det beste. Avslutter med. Er det kaldt på tur, så bør folk lære seg å "gå med vett" og ikke med hjertet. :) Å gå seg unødig svett i vinterkulde og kanskje med sno/vind, er dumskap!
  2. Tiur3

    Netting på tur

    Ull har hule hår, det har ikke syntetisk! Derfor trekker vann inn i hurommet på hårene, i tilegg til det som legger seg mellom hårene. På syntetisk materiale, vil det kun ligge vann mellom fiberne og ikke noe vann/fukt inn i materialet. Så, at de tørker like raskt er tull. Syntet alla pollypropelen, varmer også i fuktig tilstand. Fordelen med pollypropelen, er at hvis en "går med hodet", bli ALDRI pollypropelen våt, knpt lett fuktig. Og da varmer den bedre, enn godt fuktig (el. våt ull). Har aldri hatt behov for å skifte til tørrt tøy, når jeg kommer til leier de siste 35 - 40 årene, jeg har benyttet pollypropelen. Har også mindre volum med klær på kroppen, selv i minus 15 - 25 grader i fjellet. Vil føye til at jeg bruker ikke ytterjakke, alla "boblejakke" på vinterstid heller. Bruker jakt bekledning, enten jeg er på jakt, eller på tur.
  3. Litt O.T. Det er mange ledd, på det meste her i Norge. Eks. trelast. I Sverige er det 1 - 2 ledd, fra og med skogseier og til utsalg. Her i landet er det normalt 5 - 7 ledd. Og dette er nok ikke de eneste bransjene, det er mange ledd.
  4. Det er vel de færreste, som kan kjøpe "hel" fersk skrei (el. annen fisk) på et fiskbruk. Skal vi kjøpe "hel" fisk, er det frossen fisk, da normalt "edel" fisk som laks, ørret, o.l. Da til 2 - 3 ganger, den prisen du nevner. Kjøper skjelden fersk "hvitfisk", da den er urimelig dyr. Gjerne 200 - 250 % høyere pris, kontra frossen fisk. (Billigst er jo fisk i "blokk" (ofte 400g), men det passer i alle fall ikke enslige). Da blir vel valget enkelt, for de fleste. Er nok ikke bare på Frogner, fisken er dyr. :)
  5. Norsk saueull, er grov! Og den klør (mer, eller mindre) for de fleste, hvis en har den rett på kroppen. Værst er det hvis en blir litt klam/svett. Vokste opp med dette (i min barndom) og det ble brukt direkte på kroppen som undertøy vinterstid. Hos oss hadde vi også ullteppe i senga som laken og var det kaldt, hadde vi det også under dyna. Så hvis ikke den "norske" ulla er blitt bedre, med andre saueraser, er det nok det samme nå. Men "norsk" ull, er slitesterk og bør brukes som gensere, o.l. Vet ikke hvor du har det fra, at merino ull kommer fra en spessiel del av sauen. Det er en egen rase! https://no.wikipedia.org/wiki/Merinosau
  6. Tiur3

    Feltseng, hvilken er best?

    Du nevner ikke noe om hvorfor denne er vond å sove på. Men er det fordi sengen er for smal, så er det en tilsvarende her, med større bredde. 210 x 80 cm. https://www.magasinet.no/friluftsliv/soveposer-og-underlag/feltseng-og-madrass/dovrefjell-feltseng-x-large-210cm
  7. Tiur3

    hjelp til å velge tursag

    Jo - det har det! :) Fordi din forklaring er feil. Om du siterte Silky, eller ikke, er urevevant. Om du og/eller Silky oppfinner nye definisjoner er vel litt relevant, eller ikke? Tror du kan litt for lite om dette, til å kverulere. Og jeg mente det kun som en korrigering, av feil definisjoner angående begrep, om tenner på "håndsager".
  8. Tiur3

    hjelp til å velge tursag

    Hva folk har behov for, burde gå frem av deres forespørsel, samme med rådene som gies! For å kutte ned vinterved, benytter vel de fleste motorsag. Det gjør i alle fall jeg. (2,5 - 3 favner pr. år). Og har de det, bruker de vel også det på trær på egen eiendom. Men jeg har forsøkt både svans (på store trær - enhånds og tohånds) ) og andre sager for å felle, eller kutte opp trær. Også "bågesag". Hvordan Silky omtaler sine produkter, er vel mindre interessant. Jeg opplyste hva "bransjen" (produsenter og brukere) har brukt, i flere genarasjoner.
  9. Tiur3

    hjelp til å velge tursag

    Ja - kanskje det. Men da er det vel litt spesielle behov som bør oppgis, enten av den som spør, eller den som gir råd!
  10. Tiur3

    hjelp til å velge tursag

    Undrer på hvem som har bruk for den lange Silky saga, eller ekte "bågesag" (buesag). :) Må vel være de som har camp, i lavvo på vinteren og benytter vedovn. Folk har forskjellige behov, både når det kommer til sager og alt annet utstyr. Så det at TS og andre oppgir hva de ønsker å bruke utstyret til og på hvilke turer, er ofte nyttig å vite når det gjelder råd fra andre. Ellers er det vel ikke så lange bladet som trengs, verken til vandring med telt, eller til dagsturer med bål. Har til og med kuttet trestammer/stokker, som er lengere enn bladet, på den sammenleggbare sagen jeg har hatt med. Men type blad (les; tanning, størrelse og kvalitet) har betydning. Det finnes nå mye bra på markedet, men også en del dritt. Men grenerelt, så er Silky sagene bra. At noen er så uerfarne, at de bruker makt fremover på sager, er ganske naivt. Selv på sager med andre type tanning (tenner). Da kniper veden mot saga og da kan det føre til permanent vridning av bladet og det kan brekke. Det ofte er tilfelle, på slike små tursager. Og jeg tror det når folk er opptatt av, å sage raskt og med stor kraft og ikke fører sagbladet med redusert kraft fremover. Med redusert kraft vil bare saga sette seg fast og ikke knekke. Definisjonen på antall tenner, på sager, har aldri vær pr. cm, eller for hver 3. cm! :( Men - pr. tomme! Så, det annonsen skriver er tull. Men ellers har du rett, desto færre tenner pr. tomme, desto større tenner. :) På håndsager (opprinnelig stikksag - men byggevareindustrien har jo stjålet det begrepet) har det vært normalt å oppgi både antall tenner pr. tomme og antall spisser/tupper pr. tomme.
  11. Selvfølgelig er dette noe en må trene spesifikt på, for å få hunden til å (vende seg til) å holde seg på høyre side. Men, jeg starte ikke der. Starter med god dressur, som så mye annet. Og det første jeg lærer en valp, er NEI! (En fortsettelse av hundemors (tispa) knurring. Nei er veldig praktisk både i oppdragelsen av en valp/unghund og til resten av levetiden. (Ikke bare ros, som eneste "tilbakemelding" til hunden, som noen miljøer hevder). Jeg begynner med inntrening av høyre og venstre, allerede i valpestadiet, som en del av alle aktiviteter jeg ønsker å trene hunden på og for å forberede "voksenlivet". (men dette kan selvfølgelig gjøres senere). Etter god Grunndressur, er hunden godt kjent med å "gå på plass" (el. "fot", som Brukshund folket sier). Da skal hundens hals/hode, være ved mitt venstre ben/kne. Når dette er på plass, er det lett å trene inn venstre og høyre ved å gi kommando, i samme øyeblikk en endrer retning. I begynnelsen endrer jeg 90 grader. Etter hvert vareierer jeg gradene, bare så hunden forstår at det er en dreining til ønsket side og ikke konsekvent 90 grader. Sitter dette ved gående "Lineføring", går jeg over til å trene dette løpende. (legger også inn "Sitt" løpende og deretter innkalling ). Kan hunden dette og det repiteres noe hele hundelivet (som andre kommandoer), er det lett å overføre dette til skisporet. Også praktisk når det går fort (30 - 50 km/t) og løypa deler seg. Og til sykling med hund, m.m. Så er Nei og "høyre/penstre" inndrillet, har en to verktøy å "spille på". En starter jo med å kommando høyre. Ved minste antydling til at hunden trekker til venstre, kommander en "nei" og eventuelt med påfølgende "høyre" - om nødvendig.
  12. Tiur3

    Suunto 9 fordeler/ulemper

    Har ikke svar på spørmsålet ditt. :( Men da jeg ser det drøyer med svar (enda det er flere her som har slike klokker), så ønsker jeg å få litt "liv" i tråden din. Og jeg er undrende til, at ikke en vanlig gps ikke gir det det du trenger og mer til, med rett innstilling. De gir også riktig fart, både i "øyeblikket" og gjennomsnittsfart, selv om du krabber. Også ankomst tid, hvis det er et forhåndslagret punkt. Er flere her som har rotet med både spor , o.l., på grunn av at de ikke kan justere gpsén til sitt bruk.
  13. Tiur3

    Hjelp til Garmin 62s

    Ser du har lastet ned BaceCamp, men hvor? :) Er nok meningen at program som BC (og MC) skal lasten ned på en pc, nettbrett, o.l. De programmene er installasjons programmer for både gps-enhet, overføring av kart til gps- enheten, turplanlegging, redigering av turer/kart og mye mer. Undrer på om du ikke fikk med Brukerveiledning, når du kjøpte denne gpsén på finn? Jeg ville ikke ha kjøpt noe slikt brukt, uten Brukerveiledning! Det er uante muligheter på gpsér og en mengde innstillings muligheter ut fra ønske og behov. Har du ikke Brukerveiledning, kan du jo sjekke hos Garmin. De har tidligere hatt det for alle modeller, så en kunne lasten ned gratis. Hvis ikke, så hjelper sikkert Support deg. :) Garmin har vel også veilednings videoer. Vil likevel annbefale å lære deg kart og kompass. Det er tryggere og gir en annen forståelse av dette med kart og navigering i terreng, samt raskere og bedre overasikt. Og bruke gps som en ekstra sikkerhet, samt i spesielle tilfeller. Eks. veldig dårlig sikt, behov for koordinater, haastighet, m.o.h., o.l.
  14. Bare et par? :) Jeg har 6 -7 stykker og da regner jeg ikke radione hjemme og i bilen. Har ennå ikke kastet dem. Håper i det lengste, at myndighetere tar til fornuft og snur.
  15. Tiur3

    Den ultimate turkniv finnes den

    Mye bra å få kjøpt, men da kommer det ann på, om det er "øyet" (og fantasinen), eller erfaring som avgjør. En ulitmat kniv, for både hugging/batonering og praktrisk bruk finnes vel ikke. Det kommer vel frem i tråden. (Selv om alt skarpt, kan brukes). Det er jo derfor de med erfaring, har flere kniver. Samme gjelder klær og annet turutstyr. Ser en bort fra hugging/batonering, blir det noe enklere. Men størrelse og stålkvalitet, kommer da sterkere inn. Har knivfokuserte folk her, virkelig erfaring med kniv, eller later de som de har det. :) Etter min mening er alle som har behov for "søringsperre" (eller annen form for fingerbeskyttelse), liten erfaring med kniv. :( Og slike kniver trenger stropper, reimer, o.l., for å sitte i slira. Og slikt er det lett å skade, eller kutte av. Tradisjonelle norske/Nordiske kniver har ikke det. De sitter dypt, i en fleksende slire og har ikke behov for annnet feste. Tar en vare på læret, sitter kniven, selv om en "stuper kråke". :) Kniver er ikke ment som hverken brekkjern, krafse (i jord/stein), eller spett, men som et skjære/spikkeredskap! (Lengere utgaver også som egnet for hugging/batonering, men da mindre egnet for det de fleste turfolk har bruk for). Selv ikke jegerere, i alle fall ikke småviltjergere. Ser noen her er opptatt av rust, på kniver. Tja... de fleste gidder vel ikke å vedlikeholde kniv, bil og andre "ting", alt skal være vedlikeholdsfritt! :( Er det noe som er det? Ønsker folk en kniv, som er tilnærmet vedlikeholdsfri (rustffri ???) og har et bra og skarpt/holdbart stål, koster det unødige tusenlapper. Da får en det en betaler for, hvis form og funksjon er ok. Selv gidder jeg ikke å betale de ekstra kronene, da jeg finner andre kniver som oppfyller alle mine ønsker og behov. Godt karbonstål, koster brøkdelen av tilnærmet "rustfritt" stål. Min erfaring (også det jeg ser), er at erfarne friluftsfolk, bruker stort sett kniver med kort blad. :) Og det er normalt det jeg bruker, etter nesten 60 år med aktivt knivbruk, både i jobb og for friluftsliv, samt jakt. Når har turfolk (også småvilt jegere), behov for lengere knivblad enn 6,5 - 9,5 cm? Vil også nevne, at siden det er stadig avbildet kniver med "heltange" og påmonterte sideplater til skaft. Da har dere ikke brukt mye kniv, når det er kaldt. D.v.s. - uten hansker/votter. :( Slikt er noe dritt, når en bruker redskap som kniv, bør brukes med bare fingere, selv i noen minusgrader. (samme med øks). Et treskaft, er ikke kaldt å holde i, selv om det er -10 til -20 grader, i utetemperatur. Men det er skaft med tykt stål, både mot håndflater og fingere, som holder - 10 til 20 graders kaldt stål og det blir raskt veldig kaldt i hånda. :( Og hva skal dere ha den "solide" kniven til? Som brekkjern, eller noe annet jorbruksredskap? :( Lattelig! Som nevnt, så er en kniv primært et redskap for å skjære med. Til knivfantastene. Det er kanskje en grunn til, at gjennomgående tanger (klinket/skrudd), eller innstøpt tange i tradisjonelle nordiske kniver er brukt. Kanskje nordisk tradisjon, har noe å lære dere. He...he.. Men smak og behag (les; erfaring, bruk og behov), er noe annet.
×

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.