Gå til innhold

Tiur3

Aktiv medlem
  • Innholdsteller

    1 316
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    2

Tiur3 vant dagen sist Februar 25 2017

Tiur3 hadde mest likt innhold!

Om Tiur3

Profile Information

  • Gender
    Male
  • Sted
    3400 Lier, Norway

Nylige profilbesøk

1 422 profilvisninger
  1. Asdøljuvet på vinterstid

    Ser du har vært en del i Drammensområdet, også i Finnemarka. Og kartet har du også. Hvis du velger løsningen med buss 71 (sjekk! Tidligere i dag, viste den feil reiserute, men nå ok.) fra Asker, har det ingen hensikt å få taxi til å komme til de stedene du nevner. Bjørkesvingen er et sentralt sted på Tranby, hvor det ofte står taxi. Men er du på bussen 71 fra Asker, så korsponderer den med Sylling bussen, ved Lyngårkrysset. Bussen går videre ned til Lierbyen, som er hovedknutepunkt for bussene og hvor taxi har en hvilebu. Du får sjekke tidene i tabellen, men trolig er det like bra å bli med bussen til Lierbyen og reise tilbake med Sylling bussen. Skal du bestille taxi, så få den heller opp til Lyngåskrysset og Kivi butikken der. Uten å ha sjekket, anntar jeg det er minst 1 mil, fra Lyngåskrysset og opp til Asdøl og det tar tid. Du må gå i veibanen omtent hele turen og normalt er det en del trafikk. Ikke å annbefale. Det er ingen skog, mellom Tranby og Drammen. Det er en snarvei via opprinnelig Kongevei ned til Lier sykehus (nedlagt) og derfra til Lierbyen. Men det blir for knotete å forklare. Og jeg mener du har bedre løsninger.
  2. Brodder, hvilke skal man kjøpe?

    Vil jo være tullete å måle oppå "lenkene"! Det er en ca 2,5 mm tynn metaltråd, som er bøyd. Mittpunktet på den, kanskje 1 mm2, får omtrent samme flatetrykk som spissene på piggene. Det som kommer under der, blir knust. Og på de marginale sidene (av tråden), så sklir snø (selv bløt is) til sidene. Med noen cm snø oppå is, vil de aldri få noen betydning for bærevene. Dette gjelder tildels også platene, som piggene er bøyd opp fra. Uten å ha målt og regnet på det, er det trolig ikke mer enn ca 8 - 10 cm2, fordelt på flere punkter. Disse flatene får så stort flatetrykk (kanskje 5 - 6 ganger større kraft, enn det en har under hele sålen på støvel/sko), at i de fleste tilfeller er også disse uvesentlige, for hvor dypt piggene vil nå. Først ved spessielle forhold med bl.a. veldig bløt is, kan de få betydning for bæreevnen. Men da er allerede piggene presset ned 14 mm ned i underlaget, så en går nok trykt.
  3. Asdøljuvet på vinterstid

    Er du interessert i Finnemarka (Drammensmarka, er en del av Finnemarka), bør du kjøpe turkartet Finnemarka. Selv om en kan benytte Norgeskartet (div. digitale løsninger) for å navigere, så er det mye både historisk info., stedsinfo., detaljert fiskeinfo., turforslag, m.m., som er vanskelig - tildels umulig, å finne andre steder. Så, det er værdt pengene. Det er også en egen gruppe på FB.
  4. Asdøljuvet på vinterstid

    Er ingen isklatrer, eller fjellklatrer, men å prøve seg på Asdøljuvet nå, så tror jeg du trenger mer utstyr enn det du har. Jeg har samme brodder og pro. versonen, men ville aldri forsøkt meg på dette området nå. Selv å gå med truger (utenfor juvet), vil nok fungere dårlig i de tildels bratte skråningene, uten helløfter på trugene. Selv om du kommer opp, et det en del kuppert terreng nord til skogsbilveien, som kommer inn mot Asdøltjen i nordenden. (ikke brøytet helt frem) Er sikkert noe reiseinnfo. i linken jeg har lagt ut tidligere, også skiforeningen i Asker, har noe. Men kan informere litt om offentlig transport i området, enten det blir brukt nå eller sommerstid. Det er ruteselskapet Brakar, som kjører bussene i Lier. Asdøl og Asdøljuvet ligger jo like før (syd) tettstedet Sylling og langs Ringeriksvegen - Riksveg 285. Fra Oslo, er nok det enkleste (og dyreste) å benytte tog til Drammen og så benytte buss derfra. Men det ser ikke ut til å direkte buss fra Drammen og opp Ringeriksveien lenger, så da er det to alteernativ. Buss 63 kjører fra Drammen, via Lierbyen og så opp Vestsideveien (innfallsport til Finnemarka) til Sylling. Vente på buss (62) sørover, eller gå ca 1,5 - 2 km, til Asdøljuvet. Alterniativ 2 er tog til Asker, buss (usikker på nummer - noe tull, så sjekk selv) videre til Tranby og Lyngås krysset, eller til knutepunktet i Lierbyen. Overgang til rute 62 (Lyngås, eller Lierbyen), opp Ringeriksveien til Asdøl. Kommer en ned skogsbilvegen fra Asdøl, så kommer en ut ved Østre Enger gård, til Ringeriksvegen. Derfra er det ca 2 - 300 meter sydover til Vikerkrysset, tar en så til høyre, så er det noen få hundre meter bort til Sylling sentrum. Der er det direkte buss tilbake til Drammen. Er nok det enkleste tilbakeveien fra engerområdet. Bussene i Vestsideveien går min. en gang i timen, mer usikker på bussruten i Ringeriksvegen. Brakar har noen busser som går helt til Oslo, men trolig er det bare "arbeidsbusser". Det går også noen Ekspressbusser, som korspongerer noen steder etter Asker. Men sjekk en ruteplanlegger, for hele strekket.
  5. Asdøljuvet på vinterstid

    Vet ikke om noen som har gått Asdøljuvet på vinterstid. https://utiskogogmark.wordpress.com/2015/08/26/asdoljuvet-lier/ Tror det kan bli utfordrende, uten utstyr for isklatring. Det er flere partier som kan bli vanskelig, spessielt en foss. Hvis du ikke har gått der før og er kjent, så ligger det mange bilder på skiforeningen.no. Tviler på om det er noen stier, som kan brukes nedover på tilbakeveien - vinterstid. Men skogsbilveien fra Viker og opp til Asdøltjern brøytes (nesten til vannet), så den kan du bruke på tilbaketuren. Kort veg nordover, til den veien. Se kart. Vil tro Kjøsterudjuvet i Drammen er enklere.
  6. Brodder, hvilke skal man kjøpe?

    Har ikke sett videoen, men forstår problemet, når du løper med disse på slikt underlag. Da må en selvfølgelig regne mer mer slitasje.
  7. Brodder, hvilke skal man kjøpe?

    Vet ikke når du kjøpe dine Pro. brodder. Er du sikker på at det er pro. versjonen? Jeg kjøpte mine for 2 år siden og målene bekreftes også av andre. Så her må det være forskjellige produksjons serier. Når kjøpte du dine? (egentlig er det vel produksjonsår, som er viktig)
  8. Brodder, hvilke skal man kjøpe?

    Nei, de blir ikke lengere. Men, ikke så mye kortere heller, kun noe redusert lenge grunnet slitasje. En filer jo ikke på toppen, men brekker sidene opp til toppen. (er hva jeg ville gjort, for å beholde mest mulig styrke). Men tror vel at mye slitasje kan unngåes, ved bruke broddene på is (islagt underlag) og ikke på asfalt og grusveger. Dette uten at jeg vet, om du gjør det.
  9. Brodder, hvilke skal man kjøpe?

    Ha...ha... De som jobber der "nåtildags", vet knapt hva 2" x 4" er, det går i mm. Samme med gamle betegnelser som tommestokk. Egentlig et eldgammet utrykk, fra "forna dar", tommer, fot, alen, o.l. Men bl.a tommer var/er et praktisk utrykk, i steden for 48 x 98 mm. Men byggevarer har også endret og feilaktig gitt nye produkter feilaktige navn, som var opptatt. Eks. stikksag (el. vippesag), men det er en vanlig håndsag, som heter egentlig stikksag! Teoretikkere uten tilknyttning til bransjen, kan komme mange ulike benevnelser. Og da forstår de ikke andre, eller tidliger etablerte betegnelser.
  10. Brodder, hvilke skal man kjøpe?

    Piggene kan du jo slipe/file opp igjen. (egentlig synes jeg du skulle gjøre det nå, etter å ha sett bildet av dine). Holdbarheten går vel mer på gummien.
  11. Brodder, hvilke skal man kjøpe?

    Tror det er flere her, som må frem med tommestokken.
  12. Brodder, hvilke skal man kjøpe?

    Ser du annta mye her. Jeg har målt de, det gjorde jeg før jeg skrev innlegget. Mine Pro. Sowline måler 14 mm! Det er kun målt med tommestokk, men jeg ser greit forskjell på +/- 0, 2 mm, som bla. a. tidligere tømrer. Kan selvfølgelig måle med skyvelær, men jeg tviler på om jeg bommer med mange tiendeler. Har også micrometer som måler tusendeler. Jeg har kun pro. versonen og kan ikke uttale med om forskjellene på de to. Reklame bryr jeg meg mindre om, det er kun en hentydning og noe en altid må være skeptisk til.
  13. Brodder, hvilke skal man kjøpe?

    Har en eldre bror (passert 72 år), som skaffet seg slike sko med pigger. Og han er godt fornøyd med dem til løping/jogging. Han er vel ikke den typiske friluftskar, mer en tidligere idrettsmann, som liker å holde kroppen i gang. Men når han ikke kan løpe på ski (min. 3 ganger i uken) av div. årsaker i nærmiljøet, løper han på brøytede bygdeveier. Og da er nok sko, med tynne 9 mm pigger bra nok. Å løpe med Snowline, er nok ikke behagelig, uannsett type. Jeg har bare pro. versjonen, men bruker dem ikke til løping. De har 14 mm pigger og når det er noen cm med snø oppå isen, så klemmes vel også montasjen på 2 mm ned i snøen, noe som gir 16 mm "pigger". Samtidig bruker jeg dem på sko (og fjellstøvler), med grov såle, som gjør at piggene kommer ennå lengere ned i snøengrunnet større flatetrykk mot pigger og knaster på skoa/støvlene. Dette gjør at de tåler en del snø, før det glipper. De er også greie å ta av og på (etter behov), med litt styrke i fingerene. Så til sitt bruk, tviler jeg at det finnes noe bedre i dag. Bra på is uten snø, på is med en del snø over, også bra isete snø, hvor tynne pigger ikke får tak og sko/støver vil glppe. Men er en utsatt for en del isete forhold gjennom vinteren (eller enklete vintere), bør en vel ha noen alternativer. Det har jeg, selv om de kan være lite brukt enkete år. Jeg har aldri opplend dem som værken klompete, eller ustabilt når en går.
  14. Hva slags reptil er dette?

    Ser jeg glemte Slettsnoken, men den har jeg nok aldri sett heller. Men den har vel både et stort brunt merke oppå hodet og to rader med brune flekker bakover på ryggen. https://no.wikipedia.org/wiki/Slettsnok Så jeg vet ikke om TS så hodet, før den forsøke å gjemme seg? Bildet er jo også tatt på litt avstand, så alle detaljer er ikke så tydelige. På mørke snoker/bueormer, er det jo vanskelig å se tegninger. Men den avbildede er jo lys og den gir kanskje også litt motlys (refleksjon), så her burde jo flekkene på ryggen synes godt. Ser ikke noe av dette, når jeg "klikker" på bildet til TS og zoomer inn. Mulig det er en snok, men jeg heller fremdeles til at dette kan være en Bueorm. Bueormen er også i snokfamilien og den største av dem. Vannsnoker finnes vel ikke i Norge, men i syden. Men slettsnoken skal trives godt i fuktige omgivelser også i vann.
  15. Hva slags reptil er dette?

    Vet ikke om det finnes Bueorm, uten de gule flekkene. Men det er kun 2 store reptiler her i landet og dette er ikke hoggorm. Stålormen har til forveksling ganske lik i farge som Bueormen, men bare halvparten så stor og tynnere. Blir vel skjelden mer enn ca 40 - 45 cm lang, men fargene er vel stålgrå og brunaktig.
×