Vinnerliste
Populært innhold
Viser innholdet med mest poeng fra 10. sep. 2018 i alle områder
-
For en stund siden diskuterte vi dunet i posene fra Pakklett.no og at dette dunet ikke hadde noen form for sporing sånn at man kunne sjekke hvordan det var høstet. Etter den posten sa Pakklett at de ville se seg om etter poser med dunsertifisering og det har de faktisk funnet nå, denne her: https://pakklett.no/collections/sleeping-bag/products/drape-dunpose-4-c Kult at produsenter tar diskusjonene her inne til etterretning, jeg skulle egentlig postet dette i den gamle tråden, men klarer ikke finne den igjen så da starter jeg en ny. Her er meldingen jeg fikk fra pakklett: We are happy to let you know that we finally has our first down sleeping bag with RDS certificate. We will try to continue and replace products that doesn't have the certificate. Have a look at our new Drape sleeping bag from Husky:16 poeng
-
FF- Familietreff i helga, opprinnelig planlagt til Venabygdsfjellet men etter noen vurderinger frem og tilbake flyttet til det sørligste stedet vi fant nedafor Trondheim uten varseltrekant på værmeldinga. Det ble Raudøra ved Gjevillvatnet. Trivelig gjeng, 10 voksne og 9 unger ble vi totalt. Heldig med været, 2 kvelder med fantastisk stjernehimmel, sandstrand (og sand over alt!) en liten utflukt lørdag, villmarkstv og marshmallows. Unga så ut til å storkose seg, og vi hadde det vel slett ikke ille vi voksne heller.12 poeng
-
Sitter å ser bort på sømnas høyeste knaus (lysingen)på 648 fra Bjørufjellet - 307. Skulle egentlig dit men veien var stengt på grunn av asfaltarbeid . Så det ble Mardalsfjellet i stedet som er 435 og dette på 307. Det er mye igjen av dagen så peiler meg mot et par til. Går opp GPS spor.. Så ble det ett fjell til - Ramntinden Sømna 240 flotte meter opp. Regnet kommer hvert øyeblikk.8 poeng
-
6 poeng
-
Hei. Deler en padletur fra Suldal (Blåsjø) til Grydalen (Ådneram) for de som er interessert. I blått ser dere hva vi har padlet og i rødt hva vi har bæret (grovt sett). Vi brukte tre dager på dette, fire dager hadde vært mere fornuftig. Vil anbefale å ta med kanotralle til denne turen. Dag 1 Vi tok hurtigbåt fra Stavanger, taxi fra Sand og ble satt av ved bommen på Beinelei ved Blåsjø. Rett etter bommen så er det en liten dal som leder ned til Blåsjø som vi fulgte, alternativet var å gå med tralle langs veien (som også er en god mulighet). Vi padlet Blåsjø og det sier seg selv at det skal man ikke gjøre med en kano/kajakk hvis det er mye bølger, men vi hadde nærmest vindstille så det gikk veldig greit. Ved demningen så var det å ta kano på tralle ned veien og ett stykke bort i terreget, ellers bæring bort til Djupatjørn. Muligens den mest slitsome bæringen på turen, - men det gikk greit. Så padling over Djupetjørn og ned en skrent til ett utrolig flott (ikke navngitt) vatn. Her kan man ta over en høyde til Storsteinen, men vi padlet rundt og sparte en høydekvote med bæring på dette. Dag 2 Samme rute ut av Storsteinen som inn, -så en del bæring ned mot Ytre Storevatnet (Svartevass), men stoppet og fisket en del her så det føltes ikke så ille. Bra berg å gå på nedover på. Padlet Ytre Storevatnet og kom til neddemmet del (rød strek) på den smaleste delen ned mot Store Auravatnet. Måtte bære her, - men gresset hadde faktisk grodd så det var greit feste, det gikk fint dette. Så var det en laaang og slitsom padleøkt ut Svartevatn, vi droppet å gå inn til Litle Aurådal, -men angrer i dag på at vi ikke gjorde det. Padlet da til rampen ved Svartevassdammen og videre med kanotralle ned til Grauthellervatnet og inn på hytta der. Skulle ha tatt en ekstra overnatting på denne etappen, men overmotet var uhåndterbart. Brukte vel ca 5 timer på å padle over Svartevatn (motvind). Dag 3 Padle ut Grauthellervatnet og mye forsiktig padling (grunt vann) ned til Dukefossen, så kanotralle langs anleggsveien ned til Litle Holmavatn. Mellom vannene videre nedover er det temmelig markerte områder hvor man bør bære, og litt usikker på om jeg har fått markert alle. Vi prøvde oss på ei elv hvor dårlig risikoanalyse medførte at vi nesten måtte bade, -så litt bæring er vel verd å gjøre nedover her. Dyngjanfossen må man åpenbart ikke padle inn i....., den passeres på sørsiden. Siraåna nedover var fantastisk padling i elv hvor man bare siger avgårde og trenger nesten ikke å padle. Kom ned Lyseveien og fikk transport med Haugen B&B til Lysebotn og fest på turistferga på vei ut. Vil si at denne turen er strevsom dersom man har med seg noen som sliter med bæreettappene. Mener at denne turen også kan gjennomføres med havkajakk eller lignende, det er først og fremst vinden på Blåsjø og Svartevass som er begrensende faktor. Youtube video: Vås på vidda (mere prating enn padling....) God tur, Jørgen4 poeng
-
Innbiller meg at om noen hadde kommet med ett forslag som omhandler noe teknisk avansert og som koster over 800 kr så hadde dette blitt stemt frem som den beste metoden 🤔🤣4 poeng
-
To makrell til middag var mer enn nok, på ny fiskeplass på Ognøy i Bokn kommune som ble besøkt i dag.4 poeng
-
I går satt jeg og kladdet testrapporten for Kipara packraften jeg har brukt i sommer. Etterhvert kom jeg til punktet om fiske. Plutselig satt jeg ute på et lite vann i Dødesskogen...4 poeng
-
Denne helgen hadde jeg tenkt Hurrungane, men når værmeldingen endret seg og ble til regn og stiv kuling, ble det endring av planene... Det ble en 11 km tur fra Mathopen til Laksevåg i stedet - og det er jo langt fra det samme, men ei heller en fryktelig erstatning med høstværet her i Bergen Tok av fra hovedveien ved Hetlevikstraumen og gikk over Straumsfjellet (med nesten skummelt god utsikt over Haakonsvern), så ned forbi Bjørdalsvatnet og videre forbi et par presenningsshelter (ikke helt sikker på hva jeg egentlig mener om dem) til idylliske Svartatjørna. Så videre over Gravdalfjellet til en matpause ved Holefjellet - så videre til Damsgårdsfjellet og ned til Laksevåg. Nå går det fort med solen, skyggen har blitt lange allerede i halv-seks-tiden Det er så forbanna godt å bo i en by der en sånn liten tur kan tas med nesten null forberedelse4 poeng
-
3 poeng
-
En av de flotteste turene jeg vet om i Nordmarka er Pershusfjellet på langs, dette var også en av 10 på toppturene i år. Den passet også med en overnatting, da det var nattinaturen den helga. Det er flere veier til Finnstad, men den over selve fjellet er den flotteste. Det er 1.4 km lenger å gå over fjellet, så det går mye opp/ned og hit/dit. Kjørte via Jevnaker og opp til Tversjøstallen hvor jeg parkerte. Jeg har bare gått over Pershusfjellet sydover, og nå bestemte jeg meg for å gå nordover denne gangen. Startet med å gå mot Holoa, og vannet Skarven. Lite vann i Skarvvatnet, og når denne drivveden dukket opp rett ved et lite nes, var plassen lett å velge. Selve Pershusfjellet i bakgrunn. Her slo jeg leir. Testet ut MSR Windburner på turen. Den funket veldig bra, og tålte vind mye bedre enn Jetboilen pleier. Drivveden av furu var 1.klasses. Frisportsaga er god å ha, beste saga i forhold til vekt og pakkevolum, dessuten kan bladet byttes for en rimelig sum. Litt gress også, så fint å slå opp teltet. Sola treffer kanten ganske tidlig, så da er det greit å ha forberedt det som trengs til et lite bål, i "fjæra". Kl 17.59 havnet jeg i skyggen. Hadde et bra lager av flott ved. Gjorde alt klart for en fin kveld ved bålet. Alltid artig å ha bedre bål enn naboen, der var det mye røyk og lite ild. Greit med litt varme, klarvær på høsten gjør at det ble kaldt, frostrøyk når jeg pustet ut. Nydelig vær også på søndag. Biffrester til frokost med egg Holoaseter, leieboer i underetasjen. Rastet ved Pershusvannet. Stien går oppå noen gamle murer På odden ved Finnstad er det en flott plass, men i skyggen på høsten, ser ryggen nordover. På ryggen bortover er det mange fine utsiktspunkter. På et sted på ryggen er de fleste furutrærne fått lynnedslag, ikke stedet og være ved fare for torden. Stien går under denne blokka, som står på halvt hold. Her hadde jeg camp. Et av flottest utsiktspunktene ligg rett overfor Holoaseter. Har du dårlig tid, kan du få med mye bare ved å gå opp hit. Har merket punktet med gult på kartet under. På tide å ta en runde med motorsaga, fem busker på kryss og tvers over stien. Rutebeskrivelse fra 10 på topp: Den blåmerka stien går fra Abrahamsvika i Tverrsjøen, over Pershusfjellet og ned til grinda ved Finnstad gård. Fra Finnstad er det behagelig å rusle veien nordover gjennom Finstadpasset og oppover Sinderdalen tilbake til Tverrsjøen. Ønsker du en litt lengre tur kan du ta den blåmerka stien over demningen ved Finntjern og Holaseter. Da får du også beundret de loddrette stupene på østsiden av Pershusfjellet som du nettopp har gått langs. Du kan også velge å følge Sinderdalen opp igjen på vestsiden av Pershusfjellet. Aller flottest er det å snu og gå tilbake stien over Pershusfjellet, og opplevelsen blir helt annderledes nordover denne lange "ryggen". Uansett hva du velger, bruk hele dagen når du først er på denne turen, og nyt den luftige utsikten. Linker: Skiforeneningen, Ut.no3 poeng
-
Da ble det en kveldstur til Damtjern i Nordamarka. Litt regn på veien dit. Men var helt på kanten av været, og heldigvis på rett side. Bare 2 biler i hele området! De gikk i hvitt utpå. Værmelding hadde nok skremt alle. Konemor kastet både sluk og stangtopp, jeg måtte ta en liten redningsaksjon. Gapahuk og lite bål, hjelper bra. Gikk til motsatt side for å komme unna vinden. Fikk en fin ørret også Entrecôte med bakt potet, grønnsakspakke alt laget på bål. Fisken ble forrett. Bål helt ved vannkanten. Forsatt ganske tørt, bjørkeved er fint, siden det ikke spruter. Ble veldig mørke skyer, og vi pakket sammen kl 20.30. Følte oss heldige, så bare 2 på sykkel!3 poeng
-
Fire gode kamerater ut på eventyr igjen, vi er gode på dette. Å samle vennene man har hatt siden barneårene ihvertfall en gang i året har blitt en årlig greie, noen ganger en håndfull staute karer og noen ganger hele fjorten mann. Antallet varierer fra år til år, men uansett antall så er det alltid like god stemning uansett hvor man befinner seg i det ganske land. Jotunheimen er en plass som vi har besøkt opptil flere ganger, men vi blir like overrasket hver gang over den heftige naturen og den store variasjonen. Her er det alt fra den eldste urskog til de høyeste fjell, de strieste elver til de mektigste fosser og alt imellom. Alt som finnes her inne er i de øverste grenser for hva som går, det er som om naturen har prøvd å bli best i alt. Og på mange områder så har den klart akkurat dette. Idet vi kommer opp på Valdresflya så kjenner vi det, Jotunheimen følelsen. Vi stopper opp mitt oppe på platået og går ut av bilene for å trekke inn den kalde, friske luften. Planen vår er å komme oss rundt og inn til Leirvassbu og finne leir i området. Der inne finnes det 2000 metere på alle kanter, man kan velge og vrake i en mengde av heftige topper å bestige. Mange av kjempene ligger tett på turisthytta som vakre Stetind, luftige Tverrbytthornet og den særegne Kyrkja. Og litt lenger unna Leirvassbu er det mange kjente steinkjemper som bare venter på at noen skal besøke dem. Simen kjenner på sesongens første snøfall etter en brennhet sommer Det er gråvær i lufta mens vi kjører nedover dalen på den smale veien inn mot Leirvassbu, regnet sildrer ned og tåka sniker seg rundt fjelltoppene. Det er en særegen stemning. Lufta er ganske kald og omtrent da vi kommer til turisthytta går regnet over til snø. Det lyser innbydende fra vinduene på hytta og vi rusler inn i varmen for å få oss noe godt i glasset. Vi strekker på kroppene i sofaen med noen forfriskende øl og kikker på kartet, vi får nyss om en steinbu ikke så langt unna herifra. Det kunne jo bli riktig så koselig og få innlosjert seg der fremfor å tukle med teltene i dette rufseværet. Pakning på og med jevn marsj mot mål finner vi frem til steinbua oppi lia, en flott liten sak og akkurat plass til fire mann. Vi pakker ut og hygger oss inne i bua mens snøen velter ned utenfor, det er en fin følelse å sitte inne i ly av steinveggene mens vi titter ut på Kong Vinter. Hygge i heimen Fire karer som vet å kose seg Dagen etter våkner vi til et lettere vær, skyene er spredt og sola titter frem til tider. Snøen har lagt seg som et tynt teppe utenfor vårt midlertidig hjem, vi ser opp mot toppene og ser at snøen ligger tykkere dere oppe i høyden. Vi har en vandringsplan med værforbehold, så hvis været blir kjipt så endrer vi opplegg og flytter på oss til der det er bedre forhold - vi tar en dag av gangen med andre ord. Vi nipper til morgenkaffen og retter blikket opp mot dagens tur, en høyreist majestet som har sitt snødekte kirkespir presset opp gjennom skyene. Kyrkja med sine 2032 meter over havet er et ikon som ligger på østsiden av Leirvatnet, denne skal bestiges idag og vi håper på at værgudene vil la oss gjennomføre toppturen. Det er meldt ustabilt og metrologene har helgardert seg. Gutta er klare for tur med Kyrkja ruvende i bakgrunnen Vandring i et landskap malt med nysnø, Øvre Høgvagltjønnen i forgrunnen. Det er godt å kjenne at kroppen er igang, blodet bruser i årene idet vi tråkker oss oppover. Etter noen småskader og rusk tidligere i år så er kroppen trent opp igjen og alt kjennes hundre prosent bra! Man har alltid det i bakhodet når man har opplevd kjipe opplevelser på tur før knyttet til at kroppen krangler, men nå er ting på stell. Steinrøys og motbakke vandres med stødige steg oppover fjellsiden med alle årstider rundt oss. Are som har en hvilepuls på 18 og sykler dagstur Mandal - Hammerfest på en god dag er alltid et godt stykke foran oss og spretter oppover fjellet som en røyskatt. Vi som er av den mer normalt trente typen holder et tempo som er passende for ungdommer på rundt trettifem. Thor og Simen poserer i en deilig høyfjellsol Kyrkja er et nydelig fjell I bunnen av den bratte delen der man starter oppstigningen av selve Kyrkja kommer snøværet og tåka inn for fullt. Vi stopper for en matbit før vi fortsetter oppover. Det er ikke godt å se hvor det er vanlig å gå hen blant de snødekte steinene, men vi spotter noen varder og følger disse på vår ferd. Været er grått og snøen er våt, det hadde vært en nedtur bokstavelig talt og snudd før toppen så vi satser beinhardt på at værgudene er med på notene. Humøret er det ingenting i veien med blant fjellkvartetten Det jobbes i fjellsiden Siste del av fjellet før toppen er en klyveetappe som de fleste kan klare om man ikke har for mye høydeskrekk. Det er en fordel med tørt snøfritt fjell, men så lenge man bruker hodet og finner gode steder for å plassere føtter og hender så er det en grei skuring selv med nysnø. Plutselig dukker et lite norskt flagg opp og toppen av Kyrkja er et faktum, sola kommer frem igjen og det er særs god stemning i fjellet. Toppen er besteget Undertegnede ville også være med på et bilde Smørstabbmassivet titter frem gjennom skylaget Det er tidvis påskestemning i fjellet på vei ned Etter endt tur så tar vi en titt på værmeldingen og det lover ikke godt på denne siden av Jotunheimen, det er meldt kuling og regn. Det er dårlig kombo her oppe i høyfjellet. Vi gjør en vurdering og velger å flytte oss til andre siden av heimen til skogområdene langs Sjoa, der er det meldt lite vind og opphold. Vi diskuterer hva slags fjelltur vi kan gjøre unna fra denne siden og finner ut av at Besshøe kunne vært en fin topp å bestige, det er en langdryg tur så vi klemmer inn en hviledag i skogen for å la legemet hvile seg etter Kyrkja. Leirliv er noe som settes pris på i gjengen så det blir bålkos og hygge blant store furutrær og bjørk, samt en rundtur i urskogen ved Birisjøen. Vi finner en veletablert leir med ferdig ved og bålplass klar til bruk Pølser, bacon og stappe er digg mat på tur Reinsfjellen fant seg en fin plass mellom noen bjørketrær Skogens ro Etter litt slaraffenliv skulle Dronningen av Gjende bestiges, Besshøe. En enorm kuppel av et fjell som kan ses fra store deler av østsiden av Jotunheimen, da spesielt når man kommer kjørende over Valdresflya er Besshøe et skikkelig blikkfang. Det er et godt stykke å gå med 23 km tur/retur og ca. 1200 høydemeter, så man må starte tidlig på dagen og ha gode støvler som er gode å gå langt i. Vi går fra Bessheim og rusler oppover langs elva Bessa, så holder vi nordsiden av Bessvatnet til vi tar av til høyre ved bekken Grotåe og starter oppstigningen på Besshøe. Simen på vei langs Bessa med starten av Besseggen på venstre side Den lange vandringen langs Bessvatnet med gedigne Besshøe rett imot Oppover Besshøe med Besseggen i bakgrunn og Tjønnholsmassivet lengst bak Meg selv ved porten oppi røysa speider opp mot Besshøe Simen på vei opp Brua med breen under seg over kanten Toppen til Besshøe er nådd og en velfortjent utepils på 2258 moh smaker helt utrolig Vi holder oss godt unna kanten til stupet ned mot Russvatnet som er 1000 meter rett ned Fornøyd kar med dagens topptur Nok en herlig tur til en av Norges flotteste nasjonalparker er unnagjort for denne gang, vi lengter allerede tilbake og ser frem til nye toppturer og vandringer i selveste Jotunheimen. Takk for nå2 poeng
-
2 poeng
-
Etter mye regn den siste uken og med tegn til sol og oppholdsvær i dag tok jeg med meg kvistbrenneren ut på tur i skogen for å teste den, da jeg anså det som trygt å fyre opp. Litt fuktige kvister selvsagt, men fikk nå fyrt den opp. Etter å ha varmet den godt opp så det ble litt glør i bunnen og fylt på mer kvist noen ganger satte jeg på den lille Trangia-kjelen og varmet opp nok vann til en kopp te. Raskt var det ikke, men når man ikke har hastverk og vil leke og kose seg litt så er jo dette en artig sak Skal man ha mer futt, så må man nok over på de større kvistbrennerene og større kvist. Men mer testing skal selvsagt gjøres. Feks med litt større "kubber" som blir delt opp i 4 og satt på høykant ned i kvistbrenneren med bunnen "borte" og fyr i senter.2 poeng
-
Jeg har vært på overnattingstur med min datter fra hun var 3 mnd, men de aller første årene var vi som regel på tur samme med andre voksne nettopp på grunn av logistikken. Frem til hun fyllte 3 gikk vi innimellom langs god sti/skogsbilvei og fikk på den måten med oss vogn, men som regel bar henne på magen i sjal og hadde sekk med alt utstyr på ryggen. Vinterstid gikk det selvsagt i pulk og kano var et også et fint alternativ på sommeren. Rekkevidden var åpenbart begrenset, men vi fikk mange fine turer. Jeg husker godt den første turen hun gikk hele veien alene. Hun var 2,5 år og det var helt fantastisk! Jeg har en gassbrenner (Kovea Fireball) for å varme opp inni teltet, men har kun brukt den på vinterturer og i korte perioder. Jeg hadde ikke vært komfortabel med å ha den på mens vi sover.2 poeng
-
Det ble en Emberlit på meg Ja de er ganske kjappe til å slukke, det har jeg alt erfart. Det er også helt supert tenker jeg. Det gjør at det er overkommelig å tenne seg ett bål, uten å måtte ha veldig lang tid til å sørge for at det er slukket.2 poeng
-
Jeg synes beste løsningen er å klipse av innerteltet og pakke for seg selv i sekken. Litt prakk er det selvsagt, men når en slår opp teltet har en i allefall tørt innertelt om ytterteltet er bløtt 😊2 poeng
-
"Hva slags primus er trygg å fyre i fortelt for å varme med barn i teltet. Jeg ligger da ved åpningen så han ikke kan komme seg ut uten å vekke meg. " De fleste vil nok si at å sove med primus/kokeapparat i gang ikke er noe man gjør uansett om man er alene voksen, bare voksne - uansett egentlig...2 poeng
-
2 poeng
-
2 poeng
-
Norge på langs ekspedisjonen har i år vært et utrolig eventyr som både Simon og jeg aldri kommer til å glemme! Det skal sies at denne reisen gjennom Norges villmark ikke hadde vært mulig uten hjelp. Her finner du et innlegg på bloggen med en takk til alle som har vært involvert i prosjektet For dere som ikke har lest det vanvittig lange blogginnlegget fra hele Norge på langs ekspedisjonen (70 dager på tur), så finner dere det her;)2 poeng
-
2 poeng
-
1 poeng
-
Takk for tilbudet, men har kjøpt en etrex 30x nå. Min gamle Dakota har touch som til tider har frustrert meg, så var ikke så lysten på touch igjen nå.1 poeng
-
Jeg har en Excalibur 5 brett med digital styring av tid/temp. Temp fra 35 til 74 grader og timer opp til 48 timer. Kan også stille inn slik at den forandrer temp 1 gang i løpet av tørketiden. Angrer ikke1 poeng
-
1 poeng
-
Hvis du ikke finner et passende telt for kvalitet, plass, vekt og lommebok på tarptent.com, finner du det aldri. Scarp er blant annet brukt i kastevinder på 40 m/s. Søk på Tarptent på Google og du finner alle svar. Egen hundeplass kom de med i fjor til og med. Mange her på forumet bruker dem. Meg inklusiv.1 poeng
-
1 poeng
-
Det blir nok bare gjetting for min del, men siden også gass kan sote så er det vel sannsynlig at det er gassen. Enkelte gassbrennere har et slags filter så det er vel ikke helt ukjent for konstruktørene. dsk1 poeng
-
1 poeng
-
Nå og fremover med ned mot null grader på natta og kystklima på vestlandet er jo nanturen en kondensgenerator uten like. Allt er vått på morgenen. Kondens produsert fra personer og aktivitet inne i teltet eller kondens fra svært rå luft legger seg på teltduken. Litt bedre hvor man ikke er kystnær. God gjennomlufting hjelper noe (både for tørking og mens man oppholder seg/sover i teltet), men er det rå/fuktig luft så vil den legge seg på teltduken uansett (invendig eller utvendig). Fyre opp brenner og få varmet opp lusten inne i teltet på morgenen, pluss deretter gjennomlufting og varme, hjelper enda bedre. Aller best er det å ha tid før man pakker ned teltet, håpe på morgensol som tørker ut teltet mens man lufter. Samme alternativ på ettermiddag/kveld om setter opp teltet vått. Dagevis med regn er dritt, men jeg kan ikke huske at jeg har tatt ned innerteltet separat noen gang uansett fukt på "skandinaviske teltmodeller", kun på "amerikanske" telt hvor innertelt settes opp før ytterduk legges over. Tørking og lufting av telt over noen dager er bankers etter hver tur. Verste tilfellet var når jeg måtte smelte noen kg is av stormklaffene før det kunne henges til tørk. 😂1 poeng
-
Sammenligner man effekten på en multifuel (som jeg kaller bensinbrenner) og en gassbrenner er det noe bedre effekt i de. Dette tror jeg blir veldig teoretisk og lite praktisk.... Min erfaring er at gassbrenner varmer og tørker godt i teltet, det bare tar litt tid og bruker en del "drivstoff" ikke optimalt om man har med seg "akkurat" med gass på en flere dagers tur. Ja, dette er jo selvfølgelig en måte å gjøre det på. Litt merarbeid, men uendelig mye mindre enn å holde på å tørke ut teltet hver kveld. Se om jeg finner meg en egnet pakkpose til innerteltet1 poeng
-
Ny dagsturhytte på Storfjellet i Hammerfest https://hammerfest.dnt.no/artikler/nyheter/13625-turhytta-pa-storfjellet/ https://hammerfest.dnt.no/dagsturhyttene/1 poeng
-
Kjempefint at du vil ta med barna på overnattingsturer! Det kommer dere alle til å få mye tilbake for i årene som kommer! Jeg tok selv med mine to jenter på overnattingstur første gang da lillesøster var 2,5 år og storesøster var 5. Jeg bommet på mange av rådene over, hadde alt for liten sekk, måtte bære med 5 liter vann (pluss brus og lørdagsgodteri!), og overambisiøst nok drasset jeg med både klatreutstyr og alt for lite bleier. Turen endte opp med å være helt fantastisk. Barna forsto at de måtte gå selv med sine små sekker med klær - pappa hadde jo nok å bære. Det ble mange pauser for slitne små bein (vi brukte 2 timer på knappe 4 kilometer), men gleden var stor da vi kom frem. Ved et lite tjern i skogen fikk barna hjelpe til med å finne teltplass, tenne bål og spise blåbær mens de utforsket skogen. Vi timet turen til en lørdagskveld midt på sommeren, og med godt vær trengs lite klær og lette soveposer. Men sånn i ettertid ville jeg heller ha valgt en tur som var kortere å gå og tatt med en større sekk. Verdien for barna (og deg!) er der uansett så snart dere er kommet inn i skogen eller på fjella - enten det er et par hundre meter fra parkeringen eller flere mil unna. Senere den sommeren sov vi et par netter ute i regnet etter nok en 4-kilometers tur. Da gikk vi dagsturer til små topper i området, og jeg fikk bære minstejenta på nakken opp de bratte bakkene. Funka fint det også! PS - i tråd med hva de andre skriver her så har jeg aldri hatt behov for å varme opp teltet, og jeg ville aldri turt å bruke en primus inne på kvelden, selv om jeg vet det kan gjøres trygt. Varme klær og gode soveposer er en mye tryggere og koseligere løsning! Nå for tiden sover jentene helst ute i hengekøye, også på iskalde høstkvelder! Lykke til! Fjellfant, familiefar og småaktiv blogger. https://www.turfamilien.com1 poeng
-
Første bilde her og første teltur for guttungen. Var Orange flomvarsel den dagen og ikke noe problem med å finne vann, men vi var tørre å glade neste morgen. Ble litt vått mellom dukene så må finne en måte å fyre lott i forteltet eller noe for å holde det tørt, var tørt inne i teltet, men det trengte å tørke etter den natta. Var styrt regn nå på fredag så var veldog mye. Som sagt var det meldt Orange flromvarsel den natta, men guttungen sov godt. Han våknet en gang å lurte på om det var noe galt da det slutta å regne.1 poeng
-
Turen er over, hadde med en Inreach explorer og den fungerte veldig fint. Fikk sendt melding hjem og hadde mulighet for nødsignal. Valgte bort satelittelefon siden det virket litt overkill mhp situasjonen. Superartig å være på tur med veslejenta i magen, hun er 22 uker og sparker allerede ivrig når kilosharren sitter på kroken, det er jenta til mamma det😁💪1 poeng
-
Jeg kan dessverre ikke svare deg på forskjellen rent lesemessig på de forskjellige modellene. Men tror ikke det er så stor forskjell.1 poeng
-
1 poeng
-
1 poeng
-
Tur over Uranostraversen i går og til innsteget for Pionerruta opp til Falketind i dag. Summen av vått fjell etter regn i natt, tett tåke oppover Falketind og verkende kne gjorde at jeg tok valget om å snu. Noen turer er helt ok å spare til man har med godfølelsen. 😊 Sløving, lunch, og venting ved innsteget til Pionerruta i håp om at tåka over oss skulle lette slik værvarselet sa. Dert gjorde den definitivt ikke. 😜1 poeng
-
I Indre Troms er det mange små skogstjønn. Sist helg ble fiskestanga med på en tur på jakt etter skogstjønnas hemmeligheter.1 poeng
-
Da var siste dag av Massiv-vandringen min lagt ut på bloggen. En tung dag som tok meg fra min regnvåte teltplass ved Fivlemyrane til Sota Sæter i hjertet av Breheimen. Men selv om føttene min likte å klage på denne dagen var jeg godt fornøyd med den. (Massiv) Dag 20: Fivlemyrane - Sota Sæter1 poeng
-
1 poeng
-
Jeg kom meg endelig ut til slutt i dag, jeg også, på denne "Kom-deg-ut-dagen".1 poeng
-
Det ble solo-husmorferie på Lifjell for meg i helga. Ingen turvenner kunne bli med, og med det været kunne jeg ikke la muligheten gå fra meg. Så var jeg da også langt fra aleine på fjellet, nattinaturen bidro nok med flere teltere enn vanlig. Starta fra Jønnbu midt på dagen fredag, gikk opp Krinto og så over Gleksefjellet og ned i Oksladalen, opp til Mjeltetjørna og så sørover til Sautjørna hvor natta ble tilbragt. Ned til Holmen og opp på Jøronnatten lørdagen, tilbake igjen og over Nybufjellet til nattas leir ved Kloppsteintjørna, nydelig leirplass. Ned i skaret ved Falketind, forbi setra Nyhus, krysse bekken i Okslagjuvet og Anebudalen ned til parkeringsplassen. Fikk haik med en trivelig sørlending som jeg traff på Jøronnatten og fikk sitte på helt hjem til Porsgrunn. En super tur, med egg og bacon til frokost, rypekakling på kveldene, sol og vindstille og en og en halv bok lest på Kindle’n (det er sjelden vare for en småbarnsmor). Ny-teltet sto også til forventningene. Det eneste kjipe er at jeg må ha fått i meg noe sauemøkk-befengt vann, for nå har ettermiddag og kveld blitt tilbragt på ramma og det høres ut som jeg bare tisser... takk og pris for vannklosett i sivilisasjonen!1 poeng
-
Idag tok eg med kvalpen min på fyrste litt lengre tur. Urd er ein elleve veker gamal tispekvalp. Full i energi og nokså moden fysiologisk, som dei fleste alaskahuskiar. Eg hadde med ho, mora Frøya og onkelen Aslan. Vi starta fra Høvringen høgfjellshotell nederst i Rondane og målet var å komme så langt den med dei korteste beina orka. Og ho orka. Ho gav seg faktisk ikkje før ho hadde fått vafler på smuksjøseter. Enda gjekk med oppom Haukeberget, ein liten topp på vegen. Etter ein liten halvtime på auget for URD og ein kopp kaffe på meg gjekk vi tilbake til bilen på Høvringen. Eg blir stadig vekk imponert over kapasiteten til desse dyra. 12-13 km er ein vaksen distanse for ein sånn liten krabat.1 poeng
-
1 poeng
-
Planen var å ta en siste randotur til Okla, håpet var at det fortsatt lå snø i bekkedalene ned mot Storlidalen, men nei da, der var det smaltet helt opp til 900m. Etter å ha sett på kartet i noen sekunder å vurdert Sandåhøa kjørte jeg ned i Sunndalen, bestemte meg i å prøve meg på Klingfjellet til fotts. Men i farta nedover dalen ble det fattet en besluttning på å ta en retur til Hovsnebba å prøve å utforske litt mer av de småtoppene/hamrene vest for hovedtoppen. Tok 4 timer å gå/klyve opp til den første fortoppen vest for hovedtoppen, derfra ble det luftig klyving over ei egg til V3-toppen før det ble enda luftigere klyving ned til to 6-7m høye pinakkler som henger nedenfor (pinakklene Tande og Rebekka). Den øverste (Tande) av de to trengs heftigere klatreerfaring enn det jeg har + sikring, men den nederste hamren (Rebekka) passet meg perfekt! Etterpå ble det en halvtimes pause på toppen av Hovsnebba i solsteiken før returen ned til bilen. Utrolig lite snø ned her, omtrent det samme som da jeg gikk opp 20 mai 2013. Sunndalsøra sett fra 580m Posering på pinakkelen Rebekka Panorama fra Hovsnebbas høyeste topp, 1554m. Lite folk å se, men de med vinger trivdes i mitt selskap!1 poeng
-
Så var årets "fjelluke" over for denne sommeren. Lå i telt ved Spiterstulen fra søndag til onsdag og håpet på godvær, men kontakten med værgudene er tydeligvis ikke av de beste for min del.... Tanken var å gå Urdadalstindene den fineste dagen, og søndag kveld var det tirsdag eller onsdag som så best ut. Det ble onsdag, med ikke så fint vær som jeg hadde ønsket. Mandag og tirsdag benyttet jeg til å gå på Styggehøe og Leirhøe. Var mye vann i elvene bortover til Styggehøe, men jeg kom da over på et vis... Er virkelig glad for at det var relativt mye snø, spesielt ned fra Styggehøe, det var virkelig godt for bena å skli snøbakkene i stedenfor å trampe i stein. Men det var Urdadalstindene jeg skulle skrive om. Mandag snakket jeg med guidene på Spiterstulen om turen og de fortalte villig vekk. Leste også i boka til Helgesen for å være best mulig forberedt. Planen var å starte tidlig for å rekke mest mulig av finværet (skulle være finest fra morningen av), men da jeg sto opp kl 0700 regnet det. Drøyde da til rundt kl 0930 (pakket ned telt osv så jeg var reiseklar når jeg kom tilbake i mellomtiden da) og da så det lettere ut. Det er vel ca 7 km mer eller mindre flatt bortover til Urdadalen, gikk rimelig raskt innover og tok igjen en som skulle over samme ryggen. Planen var for oss begge å gå så mye av ryggen som vi syntes vi mestret. Jeg holdt min "kjappe" marsjfart og krysset elven som renner ned Urdadalen etter ca 1 time tenker jeg. Da jeg kikket oppover ryggen, syntes jeg det så vrient ut å følge selve ryggen helt fra starten av, og gikk et stykke på østsiden av ryggen i starten. Det var i alle fall en tabbe, var helt sikkert enklere å gå selve ryggen helt fra starten av. Men jeg kom jo greit opp på ryggen og gikk oppover. Alt gikk helt fint til jeg kom til et veeeeldig smalt parti (husket ikke å ha lest eller hørt noe om dette). Vel, jeg stoppet opp et lite øyeblikk før jeg akte meg forsiktig over. I tillegg til at det var smalt var det veldig glatt pga tåke og regn, så for meg var det nervepirrende. Like etter var det et enda smalere parti som jeg også akte meg over. Og like etter det kom jeg til et parti hvor man måtte gå ned til høyre. Det hadde jeg lest om/hørt så det gikk greit. Resten av turen opp var uproblematisk, men tåkete.... så ikke spesielt mange meter forran meg. Vel opp på toppen var det tid for mat, og etter en stund kom karen jeg hadde tatt igjen. Vi ble enige om å gå sammen videre. Jeg vurderte å nøye meg med hovedtoppen på midtre i tillegg og så gå tilbake og ned fra skaret. Dette mest pga klatrepartiet mot sørtoppen. Videre bortover eggen var det enkelte partier som kilte en del i magen. For det første var det ganske så luftig på de to "piggene" rett før midtoppen, måtte jo innom dem. Fra midttoppen og videre mot sør var det temmelig luftig med en gang. Vi gikk ned til venstre selv om det sikkert er mulig å gå over for de som er trygger enn meg på slikt. Og når vi var kommet forbi den hindringen kom vi til renna som må klatres (2 + i følge boka til Helgesen). Renna var enkel å klatre (selv for meg som er så godt som helt uten erfaring i klatring) med gode tak og fotfester. Vi brukte ikke noen form for sikring opp der, og følte ikke noe ubehag ved det. Når vi først var oppe der var resten av ryggen mer eller mindre spasertur, selv om glatta gjorde at jeg var ganske forsiktig noen steder. Det var deilig å sette seg ned på siste toppen og plutselig se sola, ja for da dukket den opp en liten stund Tilbake til Spiterstulen gikk jeg ryggen et lite stykke nedover før vi dreide ned mot Urdadalen så fort det lot seg gjøre, fant noen fine snøbakker ogskle på skrå nordover ned lia slik at jeg kom ned mellom de to vannene. Det var virkelig godt å få gress under føttene igjen, og de ca 10 km tilbake til Spiterstulen gikk greit. Reinsdyr så jeg også For meg ble dette en bra utfordring og jeg lærte det er klart best å gå slike rygger sammen med minst en annen. For de av dere som har gått mange slike rygger/traverser, tar jeg gjerene imot tips om hvilke som er på samme nivå som denne og som er de neste jeg kan prøve meg på. Har lagt ved noen bilder fra turen1 poeng
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+02:00