Gå til innhold

TarjeiSkrede

Aktiv medlem
  • Innholdsteller

    395
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    10

TarjeiSkrede vant dagen sist November 11 2018

TarjeiSkrede hadde mest likt innhold!

Om TarjeiSkrede

Nylige profilbesøk

2 220 profilvisninger
  1. TarjeiSkrede

    "Jeg har oppdatert bloggen min" - tråden

    På lørdag (16.02) var det grått og trist i hovedstaden, men jaggu meg var det ikke flott nord i Nordmarka og Krokskogen. Det har jeg skrablet ned noe tull om på bloggen: Fra grått og trist i hovedstaden til blått og flott nord i Marka
  2. TarjeiSkrede

    "Jeg har oppdatert bloggen min" - tråden

    Noen ord og bilder om en lang tur på ski gjennom Østmarka, hvor snøværet dagen og kvelden før gjorde ruten tung og dyp. En kom seg til slutt i mål etter noen mil i motsnø i Østmarka
  3. TarjeiSkrede

    "Jeg har oppdatert bloggen min" - tråden

    Etterslep på bloggen igjen, har noen skiturer å vise bilder fra. Nå har jeg fått ut bilder fra en langtur gjennom Nordmarka for en liten stund siden. Det var ingen blå himmel over marka når jeg gikk, men lyset var fint det. Bilder fra skitur gjennom Nordmarka fra Grua til Sognsvann
  4. TarjeiSkrede

    "Jeg har oppdatert bloggen min" - tråden

    En av de tingene jeg hadde ønsket å gjøre på de dagene jeg hadde til rådighet i Beijing før og etter fjellturen min i Nord-Korea, var å få meg en tur på den Store Kinesiske Muren. Mutianyu-seksjonen av muren ligger i passe avstand fra Beijing, noe som gjør den til en flott dagstur. Bloggen er oppdatert med bilder og litt om vandringen der oppe og. The Great Wall: Mutianyu
  5. TarjeiSkrede

    "Jeg har oppdatert bloggen min" - tråden

    Utrolig flott lys over Oslofjorden idag. 1. Juledag så ingen stor tur på meg denne gangen, men en liten tur for å få seg litt luft. Turen gikk innom Ellefen på Nærsnes for å nyte det flotte lyset, jeg har oppdatert bloggen med noen bilder av Oslofjorden idag: Romjulslys over Oslofjorden
  6. TarjeiSkrede

    "Jeg har oppdatert bloggen min" - tråden

    Jeg har oppdatert bloggen min. Faktisk, så er det selve bloggen min jeg har oppdatert. Noe som har vært på tide, lenge. Hatt den i noen år nå, og med tiden har jo skjermene blitt bredere (hvis man ser bort ifra at folk har gått fra å se på sider på pc til smartphone) og oppløsningen bedre, så jeg har følt at bredden på innholdet har vært litt smalt. Det har jeg nå gjort noe med, så innholdet er nå bredere og dermed får bildene litt mer plass og. I tillegg har jeg endret til å bruke en hvit bakgrunn. Utover det, så er den relativ lik. Både den norske og den engelske bloggen har blitt oppdatert: https://tarjeiskrede.blogspot.com/ https://tarjeinskrede.blogspot.com/ (eng) (jeg jobber fortløpende med å øke størrelsen på visningen av bildene i de forskjellige innleggene, men det er en jobb som tar litt tid)
  7. TarjeiSkrede

    Tarjeis lukkede julekalenderluke

    frem til

    Da er luken åpnet:
  8. “Hey, would you be interested in doing a camping hiking tour in North Korea?” Nord-Korea. Det er ikke en telttur som er det første som slår en når en hører navnet på det lukkede landet på den andre siden av kloden. Istedet er det de lite hyggelige nyhetene om atomvåpen-trusler, arbeidsleire og en personlighetskult uten like blant annet som når oss her hjemme. Med nyhetene om den amerikanske studenten Otto Warmbier friskt i minne er det ikke uten grunn at en blir littegrann skeptisk til å besøke Nord-Korea. Warmbier ble som kjent arrestert etter sigende for å ha stjelt en propagandaposter fra hotellet han bodde på. Han døde ikke lenge etter å ha blitt sluppet fri av Nord-Korea. Hva som egentlig skjedde er det nok vanskelig å få vite. Jeg sa ja til å bli med på turen. Hva annet kunne jeg egentlig gjøre? Det virket som en opplevelse av de sjeldne. Roger Shepherd, som nå jobber som turguide i Sør-Korea, har etter flere års reiser i Nord-Korea fått såpass mye tillit at han har fått lov til å lede en gruppe med turister på telttur i høyfjellsområdet rundt Paektusan nord i landet. I Nord-Korea har han reist rundt for å fotografere fjellene og da spesielt de som befinner seg på Baekdu Daegan i nord, en god del av hans arbeider kan sees på følgende side: http://www.onekoreaphotography.com/. Shepherd, opprinnelig fra New Zealand, er også forfatteren bak guideboken til Baekdu Daegan ruten som jeg gikk høsten 2014. Ruten som hadde blitt lagt opp, skulle starte med å klatre opp til toppen av Paektusan, med et besøk til Chonji innsjøen som ligger nede i krateret til fjellet (Paektusan er en gammel vulkan), for deretter å klatre ned fra fjellet og i en seks dager gå gjennom et noenlunde uberørt område i høylandet nedenfor fjellet. Underveis skulle vi besøke hemmelige leire som partisanene ledet av Kim Il Sung brukte under den japanske okkupasjonen av landet, nesten på lik linje med Milorg-hyttene som man finner i Nordmarka utenfor Oslo (og andre steder i landet). Turen skulle gå over seks dager, med overnatting i telt fem netter. Hjemmelaget kart over området vi gikk i, laget av Roger Shepherd, hentet fra Hike Korea sin hjemmeside. På fjellturen vil vi bli ledet av lokale guider gjennom landskapet, skogene, fjellene og fjellryggene som vi vil passere over. En følgebil vil møte oss ved teltplassen på slutten dagen. I følgebilen fraktes mat til middag og frokost, samt vann, i tillegg til en del ekstra utstyr. I Pyongyang ble det bare med den første kvelden, allerede dagen etter ankomst satt vi på et fly til Samjiyon, en provins i den nordlige delen av Nord-Korea nær grensen til Kina. I Samjiyon finner man Paektusan, det høyeste fjellet i Korea med sine 2750moh. Paektusan er det hellige fjellet til koreanerne, og det er også herfra den store fjellryggen som strekker seg gjennom Korea-halvøyen begynner fra, Baektu Daegan. Å returnere hit betyr en tilbakekomst til en fjellkjede som betyr mye for meg. Foruten meg var det en annen nordmann med på turen, Jo. Og så var det to fra Australia, begge kvinner, Paula og Sinead. To australske damer og to norske menn altså, ledet av en mann fra New Zealand, en noe merkelig sammensetning egentlig. Highland Trekking Expedition of North Korea På den første dagen sto Paektusan på planen. Fra hotellet vårt i Samjiyong ble vi kjørt på en humpete grusvei til en liten parkeringsplass ved foten av fjellet, fra hvor vi klatret opp til toppen. Skyene lå tett over fjellet når vi startet, men når vi kom opp hadde det midlertidig lettet så vi fikk tatt toppen med det gamle krateret i betraktning. Jeg kan ikke gjøre annet enn å si meg enig at Paektusan er et utrolig nydelig fjell, som jeg hadde blitt lovet. Fargenyansene i fjellsidene rundt vannet er vanskelig å beskrive. Vi gikk også ned til Chonji innsjøen som ligger i bunnen av kalderaen til den gamle vulkanen, klatringen ned og opp igjen gikk på en trapp som inneholder noe sånt som 261 trappetrinn. Etter å ha klatret opp fra innsjøen igjen tok vi fart på nedstigningen fra fjellet. Nede gikk vi et lite stykke før vi kom til den første teltplassen på turen, nede i et uttørket elveleie, hvor vi slo opp teltene våre og fikk servert middagen (ris og nudler). Den andre dagen lå himmelen klarere over oss, og vi startet dagens etappe med et besøk til Paektusan-fossen. Ikke en stor foss, men den betyr mye for koreanerne da vannet som renner i den stammer fra Paektusan, som jo er et hellig fjell. Etter besøket gikk vi over et grønt, frodig og rullende landskap. Underveis klatret vi opp til toppen av Soyeonjibong, på 2114moh. Toppen ligger omtrent midt ute i det alpine høyfjellslandskapet nedenfor Paektusan og med ingen andre topper rett ved siden av, får man en super 360 graders utsikt i alle retninger fra toppen. Nedenfor toppen bega vi oss inn i litt lavere terreng, gjennom en nydelig skog med lerketrær. Hvor vi gikk på en sti hvor gresset nådde oss til livet. Turen ble avsluttet med et besøk i Soyeonjibong secret camp, hvor vi får en omvisning i leiren av en lokal kvinnelig guide. Litt nedenfor den hemmelige leiren slo vi opp teltene for den andre kvelden, hvor vi spiste middag, fyrte opp et leirbål og hvor de lokale guidene sang for oss. Neste morgen våknet vi til regnvær og det regnet konstant hele dagen. Det var heldigvis en kortere tur, hovedsaklig gjennom en skog. Men vi hadde fått tillatelse til å klatre opp til toppen av Ganbaeksan (2162moh) for å kunne få litt mer ut av dagen. Turen opp var våt og sur, men samtidig en tøff og mystisk vandring gjennom et trollsk landskap. Hvordan utsikten ville ha vært, kunne vi bare gjette oss til, jeg var likevel fornøyd med turen opp. Før Ganbaeksan besøkte vi også den hemmelige leiren som ligger nedenfor fjellet. Vi slo opp teltene i enden av dalen bortenfor Ganbaeksan. Neste morgen var like trist og regnfull. Vi bestemte oss for å håpe på at neste dag ble bedre. Fra teltplassen skulle vi egentlig denne dagen ha klatret opp på et pass på fjellryggen ovenfor og utforsket ryggen på hver sin side av passet. Idag ville vi ikke fått sett noe som helst. Det ble en rolig dag ved campen, men om kvelden lettet det litt og vi fikk oss en liten tur til en annen del av disse skjulte leirene i nærheten. Gamblingen vår med været slo frukter og neste dag ble en fin tur, men vi ble da nødt til å gå lengre enn først planlagt for denne dagen. Fra teltplassen klatret vi opp til det lille passet, og så gikk vi opp til toppen av Beondaebong. Utsikten var over all forventning. Nedenfor lå enden av dalen som vi hadde tilbrakt to netter i teltet i, lengre bak lå Paektusan. Fra toppen fortsatte fjellryggen videre, dette er nevnte Baektu Daegan, og den vil gå videre over tidligere nevnte topp Ganbaeksan. En gang i fremtiden vil det kanskje være mulig for den vanlige fjellvandreren å gå hele veien fra Paektusan i Nord-Korea til Cheonwangbong i Sør-Korea, men nå vil det være en større ekspedisjon som krever mye penger, tid, tillatelser og anstrengelser. Etterpå krysser vi passet og går opp til Seonosan. Den sørlige delen av fjellet består av noen klippeformasjoner, men her oppe gikk vi ovenfor dem. Fra en av småtoppene som pekte var det en flott utsikt over landskapet nedenfor og vi kunne se Amrok-elven, som danner en naturlig grense mellom Nord Korea og Kina bukte seg gjennom dalen nedenfor. Ned fra fjellryggen var det en bratt og gjørmete sti, hadde vi gått ned dagen før hadde stien vært ekstrem sleip og forrædersk. Nede kom vi til Seonosan secret camp, som ligger godt skjult under klippene til fjellet. Reisen av dagen var ikke like spennende. Fra den hemmelige leiren fulgte vi en humpete skogsbilvei som i starten går langs Amrok elven ved grensen til Kina. Underveis besøkte vi Gomsan secret camp, og helt til slutt ankom vi den siste av teltplassene på turen. Som lå ikke så langt unna den mest kjente av de hemmelige leirene, Paektusan. På den siste dagen regnet det igjen, så vi hadde nok maks flaks med tanke på været (hvis det først skulle regne). Vi gjorde ikke stort mer enn å besøke nevnte hemmelige leir, som også er den største og mest kjente av disse campene og også den som turistene vanligvis besøker. Over de skjulte hyttene og bivuakkene troner Jongilbong, kalt opp etter Kim Jong Il, som etter sigende skal være født i en av hyttene vi får se her. En kan for øvrig si mye rart om minnesmerkene og monumentene her, men flotte er dem. Når besøket var slutt var også fjellturen vår over. Våte, men fornøyde, satte vi oss i bussen igjen og kjørte tilbake til det merkelige hotellet vårt i Samjiyon. Underveis stoppet vi i den lille landsbyen Rimyongsu som er kjent for en flott foss. Det blir en slags feiring av fullført fjelltur på hotellet. Varmtvannet på hotellet slås ikke på før klokken ni om kvelden. Neste dag fløy vi tilbake til Pyongyang for tre dager med sightseeing der. Hvordan var så opplevelsen min av å gå på telttur i Nord-Korea? Naturmessig var det en veldig fin tur. Landskapet er et flott alpint høyfjellslandskap, og på turen gikk vi gjennom frodige rullende enger, opp på fjelltopper med panoramautsikt, gjennom trivelig skog med lerketrær og grønne rygger med vennlige kanter. Det er område som er velegnet for hiking. Paektusan i seg selv er et fjell som ser fint ut, men litt ordinært ut når man står rett nedenfor det. Men når man kommer opp til kanten av krateret åpenbarer det seg et skikkelig tøft fjell, og fra lengre avstand er det et nydelig fjell. Å gå fritt rundt kan man jo som kjent ikke gjøre i Nord-Korea. Inne på hotellene vi overnattet i kunne vi få gå fritt, men skulle vi bevege oss utenfor var vi nødt til å ha med oss guider. Så også når vi var på fjelltur, så vi hadde med oss to guider fra Pyongyang som fulgte oss under hele oppholdet, samt to lokale guider fra Samjiyon for å vise vei underveis på turen. Dette kan nok føles som noe begrensende på opplevelsen, men er bare noe man må lære seg å forholde seg til. Og det gjorde seg nok mest merkbart på den ene dagen vi befant oss avgrenset til teltleiren vår. Gitt at det er militære i området som ikke nødvendigvis var klar over at vi var i området, kunne vi heller ikke gå for langt unna resten av gruppen. I tillegg til guidene var det også med to sjåfører og en hjelpemann, ett ganske så stort team igrunn for bare fem gjester. Men på den andre siden, så ble forholdet og stemningen mellom oss og guidene godt. De møtene vi hadde med Nord-Koreanere var stort sett korte møter som viste et folkeslag som var smilende og nysgjerrige på oss, spesielt de vi møtte på turen. I Pyongyang var de litt mer avmålte og nervøse på hvordan de skulle forholde seg til oss. For å komme tilbake til historien om Warmbier, så var det heller ikke det jeg var mest bekymret for med å bli med på denne turen for. Så lenge man holder seg innenfor de rammene man har, så vil det gå bra, altså ikke gjøre noe man vet de vil reagere på. Det jeg mest var bekymret for, var hvis noe skulle skje under turen. Hva var prosedyren hvis noe gikk galt, om man brakk beinet, ble veldig syk eller ble bitt av en slange feks. Det sies jo at helsetilbudet i landet er svært begrenset. Roger Shepherd ga et svar som ihvertfall sa at dette var noe han hadde tenkt på, og det skal visstnok være et Røde Kors sykehus for utlendinger i Pyongyang. En annerledes fjelltur som jeg var veldig glad for å ha fått vært med på. Jeg er godt igang med å skrive om turen på bloggen min og vil der skrive mer utfyllende om fjellturen. En finner en oversikt over turen her: https://tarjeinskrede.blogspot.com/2018/08/north-korea-dprk-paektusan-highland.html (alternativt: https://tarjeinskrede.blogspot.com/search/label/North-Korea). Ps. Jeg har grunnet tid valgt å bare skrive om langturene mine på min engelske blogg, for bare å lenke til innleggene der fra min norske blogg. Fotogalleri fra fjellturen finnes her: https://photos.app.goo.gl/KQutLQT3fGr3xCJv8 Fotogalleri fra resten av turen finnes her: https://photos.app.goo.gl/fviMpTonvwygseSr5 Ps. På den første dagen ble vi fulgt av et team fra Associated Press (AP), som lagde en sak for både aviser og tv om fjellturen. Saken de lagde kan blant annet leses på deres egne sider her: https://apnews.com/4040e7e7b13a41efbe70fdc10e4b6a60 -- Frister det å gjøre det samme? Roger Shepherd, via firmaet sitt Hike Korea, planlegger flere turer og de neste vil bli arrangert neste år. Sjekk ut www.hikekorea.com for mer informasjon.
  9. TarjeiSkrede

    Tarjeis lukkede julekalenderluke

    frem til
    Tarjeis bidrag til årets julekalender på Fjellforum.
  10. TarjeiSkrede

    "Jeg har oppdatert bloggen min" - tråden

    Jeg fikk en ekstra dag i 'fjellet' da det ikke var noen ledige billetter på bussen hjem igjen fra Skjolden. Den ble brukt til å besøke Fuglesteg, en kort beskrivelse av min siste dag kan nå leses på bloggen: Skjolden og veien hjem
  11. TarjeiSkrede

    "Jeg har oppdatert bloggen min" - tråden

    Da etter en lang tids pause fra en pc, har jeg til slutt fått kommet meg videre i Breheimen turen på bloggen. På siste dagen i fjellheimen gikk jeg ned til Skjolden gjennom Mørkrisdalen. En super tur, som bød på et uventet møte med en jeg ikke hadde sett på en lang tid: Tilbake til omverdenen ned gjennom en mørk dal
  12. TarjeiSkrede

    "Jeg har oppdatert bloggen min" - tråden

    I mangel på tid ble det et mere hurtig sammenfattet innlegg om turen videre fra Sprongdalen mot Arentzbu i Breheimen, som jo ble gått i juli men er publisert i dag i september. Turen var uansett fin den, enn så lenge etterpå beskrivelsen av den dukket opp. En rolig dag gjennom Breheimen
  13. TarjeiSkrede

    "Jeg har oppdatert bloggen min" - tråden

    Jeg er ferdig med Massiv, men turen er ikke ferdig for det. Det var helt greit å ha to dager igjen av ruten å gå i Breheimen, slik at jeg kunne få noen dager til på å oppdage denne delen av fjellheimen i Norge som jeg ikke hadde gått i før. Bloggen er oppdatert med første dag på fjellturen etter Massiv, hvor jeg gikk fra Sota Sæter og opp til Sprongdalshytta hvor jeg fant meg en super teltplass. Fra Massiv og inn i isbreenes rike
  14. TarjeiSkrede

    "Jeg har oppdatert bloggen min" - tråden

    Da var siste dag av Massiv-vandringen min lagt ut på bloggen. En tung dag som tok meg fra min regnvåte teltplass ved Fivlemyrane til Sota Sæter i hjertet av Breheimen. Men selv om føttene min likte å klage på denne dagen var jeg godt fornøyd med den. (Massiv) Dag 20: Fivlemyrane - Sota Sæter
  15. TarjeiSkrede

    "Jeg har oppdatert bloggen min" - tråden

    Dag to på denne turen, men den nittende dagen på Massiv, er ute på bloggen. Jeg gikk fra et vann til et annet, fra Aurkvee til Fivlemyrane. En flott tur, men og tung. Det var ikke mye av det varme været fra tidligere på sommeren å spore på denne dagen, det ble etterhvert en lettere regnfull dag. (Massiv) Dag 19: Aurkvee - Fivlemyrane Utsikt mot Harbardsbreen fra ruten som går sør for Kjerringhetta.
×

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.