TarjeiSkrede

Aktiv medlem
  • Innholdsteller

    279
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    8

TarjeiSkrede vant dagen sist Juni 15

TarjeiSkrede hadde mest likt innhold!

Om TarjeiSkrede

Contact Methods

  • Website URL
    http://tarjeiskrede.blogspot.no

Profile Information

  • Gender
    Male

Nylige profilbesøk

1 132 profilvisninger
  1. "Jeg har oppdatert bloggen min" - tråden

    Den siste dagen på Massiv for denne gangen, jeg nådde ikke målet mitt å komme meg hele veien til Sota Sæter, tok meg til Sognefjellshytta siden det var da det greieste stedet å komme seg hjem fra. Ikke den mest spennende dagen på turen, gitt at den var ganske så kort. På veien møtte jeg en tidligere kollega, som jeg visste at også gikk Massiv. Utsikt mot Fannaråken fra Rundhaugan 1480moh. (Massiv) Dag 17: Kongsdøla - Sognefjellshytta
  2. "Jeg har oppdatert bloggen min" - tråden

    Når jeg sto opp til vanlig tid var igjen Fannaråken innhyllet av skyer. Turen nå gikk ned i retning Turtagrø, men så over og tilbake til Skogadalsbøen igjen, før jeg fortsatte videre til Kongsdøla. En fin nok dag, hvor starten ned fra Fannaråken var det beste, men også den siste turen alene opp til Kongsdøla i et lett regnvær. Bare meg, alene, og fjellene rundt. Ruten ned fra Fannaråken. (Massiv) Dag 16: Fannaråken - Kongsdøla
  3. "Jeg har oppdatert bloggen min" - tråden

    Jeg hadde ingen tro eller håp om å få oppleve soloppgangen fra Fannaråken når jeg gikk opp eller befant meg på toppen, men om morgenen etter våknet jeg tilfeldig opp tidlig om morgenen. Jeg bare måtte ut. For ute var det fantastisk, med en klar blåfarget himmel og få skyer. Jeg la meg litt igjen og sto så opp til soloppgangen, da hadde det kommet flere skyer på himmelen, men du verden for en flott soloppgang det ble likevel. Bloggen er oppdatert med bilder jeg tok fra når solen sto opp fra sin seng bak fjellene i øst. Soloppgang fra Fannaråken. (Massiv) Dag 16: Soloppgang på Fannaråken
  4. "Jeg har oppdatert bloggen min" - tråden

    På den femtende dagen gikk turen opp til Norges høyestliggende 'hotell', Fannaråken. En vannvittig flott tur opp, selv om jeg en kort stund slet med humøret da nok en regnbøtte ble helt ned over meg. Men etter det gikk alt bare oppover. Ingen blå himmel på vei opp med andre ord, men en tøff tur likevel. Toppen sto til ryktet sitt, der ble jeg møtt av tåke og snø. Tøff utsikt ned mot Keisarpasset og resten av fjellene som skyene river og sliter i, på vei opp til Fannaråken. (Massiv) Dag 15: Skogadalsbøen - Fannaråken
  5. "Jeg har oppdatert bloggen min" - tråden

    Jeg venter fortsatt på den første dagen med sol og blå himmel, nå har jeg riktignok hatt perioder hvor det har eksistert en blå himmel over meg, men så langt har det stort sett vært grått vær alle dagene. Ikke det at det fører til en dårlig tur. Noen ganger er det riktig så tøft. Fra Sløtatjernet gikk jeg over til Skogadalsbøen under en himmel som var like mektig som fjellene rundt. Kvitevatnet. (Massiv) Dag 14: Sløtatjernet - Skogadalsbøen
  6. Julekalender 2017!

    Challenge accepted.....lagt inn 8. desember.
  7. TarjeiSkrede sitt julekalenderbidrag

    Tarjei Skrede sitt bidrag til julekalenderen 2017.
  8. "Jeg har oppdatert bloggen min" - tråden

    Massiv nærmer seg hjertet av Jotunheimen med stormfart, ihvertfall med mørke skyer som inneholder sporadiske regnskurer. På den trettende dagen (eller den sjette alt ettersom) gikk jeg fra Slettningsbu til Fondsbu, hvor jeg tok meg en lengre pause før jeg fortsatte videre til Sløtatjernet hvor jeg slo opp teltet. Ikke den mest spennende dagen, hvor det gikk litt tid gjennom et hyttefelt og langs Tyin på en fryktelig våt og myrete sti. Turen forbi Trollsjøen (bildet nedenfor) var dermed fin. Og nå venter Jotunheimen... På vei ned til Trollsjøen. (Massiv) Dag 13: Slettningsbu - Sløtatjernet
  9. "Jeg har oppdatert bloggen min" - tråden

    Første dag på turen hvor det ikke kom noe regn mens jeg brukte beina til å forflytte meg fra et sted til annet, det kom såklart om kvelden når jeg var ferdig. Ikke en dag uten regn på denne turen, men heldigvis uten noen dråper på ferden fra Nedre Skavlegiltjernet til Slettningsbu. Etter de to lange og harde dagene tidligere så jeg behovet for å roe meg ned og gikk derfor en vesentlig roligere dag denne gangen, kanskje litt for rolig. Oppholdet på Slettningsbu gjorde at jeg fikk vasket noe klær og spist yndlingsretten min av det man finner på proviantlageret på en DNT-hytte, bacalao. Flott utsikt over toppene til Jotunheimen fra passet ovenfor Øvre Årdalsvatnet, med Slettningsbu på andre sidene. Skyene kutter av toppene på fjellene i horisonten. (Massiv) Dag 12: Nedre Skavlegiltjernet - Slettningsbu
  10. Hva vil et dyrere telt gi meg?

    "Hva vil et dyrere telt gi meg?" Litt slankere lommebok?
  11. "Jeg har oppdatert bloggen min" - tråden

    Fra Breistølen går Massiv videre til Sulebu, en hyggelig hytte, men jeg gikk litt videre å fant meg en teltplass ved Nedre Skavlegiltjernet. Som igår klarte ikke været helt å bestemme seg for hva det skulle bli, så det skiftet hele dagen. En fin dag, men ikke den som utpreget seg mest på turen. Jeg fikk også mulighet til å 'syte' litt over at ruten først ville ha meg til å vade over elven nedenfor Masseringstjørni, for så å ville ha meg til å vade tilbake over elven rett ovenfor vannet igjen (til samme side som jeg kom fra). Utsikt fra en liten topp uten navn rett før Sulebu. (Massiv) Dag 11: Breistølen - Nedre Skavlegiltjernet
  12. "Jeg har oppdatert bloggen min" - tråden

    Fra Iungsdalshytta endte jeg opp med å gå til Breistølen på min tiende etappe av Massiv. En fin tur over fjellet, til tross for en lang strekning på våt ur i regn. Regnet og de mørke skyene førte uansett med seg noen fantastiske kontraster i fjellheimen. Kontrastfullt over Øvre Bjordalsvatnet. (Massiv) Dag 10: Iungsdalshytta - Breistølen
  13. "Jeg har oppdatert bloggen min" - tråden

    I sommer fortsatte jeg videre på Massiv fra Finse, første dag på denne siden av Massiv gikk til Geitryggvatnet i ett ganske så grått vær, turen var likevel fin og jeg fikk meg en liten varm pause inne i Klemsbu der en gjeng med utlendinger som jobber på Finse 1222 skulle overnatte: Utsikt fra Sankt Pål ned mot Klemsbu og videre over mot Hardangerjøkulen. (Massiv) Dag 8: Finse - Geitryggvatnet Andre dag (eller niende alt ettersom) ble en våt, sur og kald tur til Iungsdalshytta, planen var ikke å gå dit, men det dårlige været og det faktum at jeg kom tidligere til mitt planlagte teltsted ved Austre Volavatnet gjorde at det ble en overnatting på hytte istedet: Mørke skyer over Iungsdalen. (Massiv) Dag 9: Geitryggvatnet - Iungsdalshytta
  14. Mælefjell

    Mælefjell. I alle årene jeg har vært i Seljord har dette fjellet ligget der uten at jeg har vært på toppen av det. Jeg har vært på Skorve (Gøysen), Ordalssåta, Hattefjell, Seljordsheiene, Bjørgefjellet, Lifjell, Skuggelinuten, Ubyfjell og Hestnutane. Men aldri Mælefjell. Det har ligget der, defiant, ubeseiret, i alle disse årene. Stirret ned på meg, nesten litt hånende. Det har lokket meg nesten så lenge jeg vet, men aldri har jeg kommet meg dit. Inntil jeg og fetteren min, Kjetil, gjør et forsøk på å komme oss opp til toppen denne sommerdagen (22. juli). Det skal være en krevende tur opp til toppen av fjellet, ihvertfall hvis man skal gå ut ifra turforslaget som ligger på ut.no. En trenger ikke lese turforslaget for å forstå at det kan bli en krevende tur, det holder å se på topografien til fjellet på avstand. Det går bratt oppover, og en vet at sidene av fjellet består av store stein en må forsere. De fleste ser ut til å ta turen opp til Mælefjell fra Grunningsdalen eller Slåka, også ut.no sitt turforslag angir den ruten (og de innleggene jeg har lest her på fjellforum.no), men jeg og Kjetil kjører istedet inn til Natadal og derfra inn på en skogsvei som snirkler seg sakte bratt oppover og innover fjellet fra nordvest. Vi kjører så langt vi kan før skogsbilveien blir for bratt. Herfra kan vi følge skogsveien litt videre, til vi kommer til Sundbø og Mælestaul, liggende tett under fjellet. Følger vi sporene av skogsdrift oppover finner vi fort en sti som bærer oss opp til fjellet. Vi kommer opp til Rustjønnan, som ligger som to øyner som titter opp mot himmelen. Fra øynene er det en grei stigning og tur for å komme opp til den golde steinørkenen som Mælefjell består av. For dine egne øyne, er det heller ikke noe å klage på, de to tjernene er hyggelige og når man går oppover blir utsikten enda bedre. Skorve viser seg nå fra en annen side enn jeg har sett før. Fargen og underlaget på fjellet er grønt i det vi begir oss videre oppover Mælefjell mot toppen, forbi Langetjønnan, men etter en stund begynner underlaget å anta en annen form. Toppen av Mælefjell er som en annen planet å regne. Her tynnes grønnfargen kraftig ut og erstattes av en solid gråfarge, hvor grønnfargen holdes i live av all kartlaven som vokser på steinene. Mælefjell er en steinørken, men fra avstand ser toppen grønn ut, nesten selvlysende (men bare nesten). Over alt ligger det stein i forskjellige størrelser og former, hulter til bulter. Karrig og goldt. Over meg speiles det golde månelandskapet seg på himmelen, det er like grått der som på bakken, men ingen grønnfarge. Skyene driver sakte inn over fjellene. Små vann krydrer opp i steinlandskapet. La gå at det ikke er blå himmel og en lysende sol over oss, dette er tøft uansett. Hadde det derimot regnet, hadde nok saken vært annerledes, da blir uren under føttene våre forrædersk og sleip. Nå, har vi ikke problemer med å gå over steinene, men i lengden ville det blitt slitsomt. Mellom to små tjern uten navn starter vi på den siste stigningen opp mot toppen av Mælefjell, samtidig med skyene. Det ligger an til å bli et lite race til toppen, men jeg vet at skylaget ikke vil forbli på toppen, det er tynt. Jeg når akkurat toppen med varden på 1413moh akkurat før skyene, denne gangen vinner jeg racet til toppen. I bakhodet minnes jeg kappløpet mot skyene opp mot Pic du Canigou når jeg gikk GR10, den gangen gikk jeg på et forsmedelig tap og måtte se utsikten forsvinne før jeg nådde toppen. Det ville ikke føltes så ille nå, men det gjorde det den gangen. Det tar ikke så lang tid før omverdenen kommer fram igjen her. Vi spiser lunsj ved toppen, i ly for vinden. Nedover tar vi så kursen i retning Steinfjellet, ett passende navn, skjønt noe ironisk all den tid det er snakk om et fjell uansett. I horisonten kan vi etterhvert se ned mot Seljord og teltene på Korsvei-festivalen (nei, det er ikke en rockefestival). Og etterhvert blir det til og med blå himmel over oss. Fargen på steinørkenen lyser opp. Vi passerer en liten oase i miniatyr på veien, en liten busk som speiler seg i en vanndamn midt blant alle steinene. Forbi Langetjønnan fra en annen vinkel, tilbake fra den andre planeten på toppen. Og så en bratt nedstigning mot Rustjønnan igjen, med Skorve majestetisk på andre siden av dalen under dramatiske skyer, de to øynene i tjernene skuende opp på oss. Det vaker fra flere fisk på det ene tjernet, men hvor stor fisken er der vet vi ikke. Vi må ha en pause for å nyte utsikten før vi begir oss ned mot bilen igjen, da på samme vei som vi kom opp. Skulle det være noen tvil, så er det vel verdt (og mer til) å ta turen opp til Mælefjell. Det karrige steinlandskapet på toppen er litt som å være på en annen planet. Jeg tror ruten vi tok opp på fjellet er enklere enn ruten opp fra Grunningsdalen eller Slåka, selv om man ikke får muligheten til å kjøre like langt inn som vi gjorde (det er en bom ved inngangen til grusveien som kan bli lukket uten varsel). Turrapporten er en omtrent direkte avskrivning av innlegget jeg har skrevet på bloggen min: Seljordsommer: Mælefjell. Går du inn på blogginnlegget vil du i tillegg få se flere bilder fra turen.
  15. "Jeg har oppdatert bloggen min" - tråden

    Sen oppdatering av turene i sommer rundt Seljord fortsetter, nå fra en fin tur opp til Ordsalssåta og videre over til Hattefjell i et kronglete terreng, hvor det er få stier å følge. Seljordsommer: Opp Ordalssåta og videre over Ubyfjell til Hattefjell