TarjeiSkrede

Aktiv medlem
  • Innholdsteller

    221
  • Ble medlem

  • Besøkte siden sist

  • Days Won

    7

TarjeiSkrede last won the day on December 29 2015

TarjeiSkrede had the most liked content!

Om TarjeiSkrede

  • Bursdag

Contact Methods

  • Website URL
    http://tarjeiskrede.blogspot.no

Profile Information

  • Gender
    Male

Nylige profilbesøk

787 profilvisninger
  1. "Jeg har oppdatert bloggen min" - tråden

    Kort, liten og rar turrapport fra søndagens kjentmannsjakt i Nordmarka og Bærumsmarka: Ringerikstjern. Kjentmannsmerket: Tryvannsgrana og Blekkevann, Ved Rester Av Dammen
  2. Hvor har du vært på tur i dag?

    Himmelen over var fra turen på søndag. Sen lunsj ved Abbortjernet i Bærumsmarka. Startet fra Frognerseteren hvor Tryvannsgrana raskt etterpå ble tatt i øyesyn etter at den hadde blitt tatt av Urd. Oslo og omegnen rundt var dekket av tåken, men i 'høyden' over var det sol og blå himmel. Så bar det ned til Sørkedalen og tåka forbi Ringerikstjern. Fra Sørkedalen gikk ferden opp av tåke igjen til Blekketjernet og Abbortjernet. At lunsjen ble sen kan bildet ovenfor bevitne om. For når solen forsvant begynte himmelen å brenne. Himmelranden fortsatte å være rød på veien ned mot Østernvann og Fossum.
  3. I høst reiste jeg til Spania for å gå GR1 Sendero Historico, dette er en langdistanse-rute på over 1200km som strekker seg fra Puerto de Tarna i Picos de Europa til Sant Martí d'Empúries ved Middelhavet. Totalt brukte jeg 49 dager på turen og tilbakela godt over 1400km, grunnen til det skal jeg komme tilbake til om litt. Kart over ruten. Opprinnelig var ruten tenkt som en kyst-til-kyst vandring gjennom Spania, men siden Asturias og Galicia ikke ble med på visjonen, ble det til at ruten starter fra passet Puerto de Tarna på grensen mellom Asturias og Castille y Leon (på toppen av passet er det likevel merket at ruten fortsetter til Finisterre). For de som likevel ønsker å gjennomføre en slik vandring, er det fullt mulig med å kombinere GR1 med Camino Primitivo fra Oviedo til Santiago de Compostela og Camino de Finisterre fra Santiago til Finisterre. Mellom Oviedo og Puerto de Tarna kan man følge noen små lokale ruter. Ruten går ikke like høyt oppe som for eksempel Pyreneene nord for ruten, store deler av ruten går for øvrig gjennom det som kalles for Prepirineo i Spania. Men så var det heller ikke en vandring høyt oppe som var det beste med ruten. Det aller mest spennende og spesielle med ruten var alle de forlatte landsbyene som ruten gikk gjennom, noen av dem satt i fantastiske lokasjoner. Samt alle ruinene og restene, både godt bevarte og ikke godt bevarte, av borger og slott som jeg gikk forbi. Det var en vandring gjennom deler av Spania's historie. Å vandre gjennom restene av hus i en landsby hvor man vet at folk levde for lenge siden var ganske så spesielt. Mest spesielt var Bagueste, en landsby på toppen av en ås med Pyreneene som bakgrunn, hvor det i 1960 bodde 27 mennesker, i 1970 ingen. Og rundt omkring sto gamle vakttårn og skuet ned på meg. Jeg besøkte blant annet Castillo de Loarre, en fantastisk borg hvor scener fra Kingdom Of Heaven av Ridley Scott ble spilt inn i (ikke en veldig god film derimot, men likefullt artig). Det største problemet med ruten er merkingen, og da er vi tilbake til årsaken til at jeg tikket inn over 1400km. Stort sett er merkingen god nok, merket med de røde og hvite stripene til GR-rutene, men så er det deler av ruten hvor merkingen mangler totalt eller er veldig dårlig. I Cantabria blant annet er ikke ruten støttet lengre og dermed heller ikke vedlikeholdt. Dette førte til at jeg flere ganger gikk feil og måtte gå tilbake igjen. Det anbefales å ta med seg en GPS med ruten innlagt på når man går turen (hos meg hadde det skjedd en eller annen ting/feil som gjorde at jeg bare fikk opp første seksjon av ruten). Forfatteren av guideboken for ruten, John Hayes, ba meg ellers skrive en historie om vandringen min til bloggen hans. Den ble publisert både hos han og på bloggen til Cicerone og kan leses fra følgende lenker: http://www.johnhayeswalks.com/2016/12/a-walk-among-ghosts-norwegian-on-gr1.html http://blog.cicerone.co.uk/trekking-gr1-sendero-historico-trip-report/ (teksten er omtrent lik på begge, men det er flere bilder på John sin blogg).
  4. GR 10 Pyreneene ?

    Muligens et litt for sent svar, i tilfelle du allerede har gått ruten eller deler av den. Jeg gikk selv ruten i 2013, og har her prøvd å gi noen råd til de som ønsker å gå ruten: http://tarjeiskrede.blogspot.no/2014/02/gr10-oppsummering-tips-og-triks.html Selv opplevde jeg at teltstangen min knakk ved første teltoppsett. Det gjorde at jeg ble litt redd for å belaste teltet for mye før jeg kom til den delen av ruten hvor jeg ville trenge det (Ariegen). Så jeg endte opp med å overnatte mer på overnattingssteder enn i teltet enn det jeg ønsket. Når jeg til slutt kom dit, opplevde jeg at tingene hadde forbedret seg i henhold til det jeg hadde lest på forhånd, men ønsker man å overnatte under tak hver kveld bør man ha gjort en liten forberedelse før man ankommer området. Jeg har i linken ovenfor prøvd å sette opp et forslag til hvordan man kan gjennomføre Ariegen uten å ta med seg telt, men det fordrer minst en overnatting i en av de åpne hyttene som man finner i Pyreneene. Disse er veldig spartanske, alt de har er brisker til å sove, bord og et ildsted, alt ellers må man bringe med selv. De fleste av dem har en vannkilde i nærheten. For øvrig anbefales det å overnatte i en av dem. Jeg hadde et kjempe opphold i Cabane d'Aula, som nå har fått ett nytt tak. Å bringe med deg et telt derimot gir deg en vesentlig større fleksibilitet i henhold til å overnatte. Når et gjelder proviantering så ble dette ett mindre problem da jeg som nevnt overnattet på steder i større grad enn i teltet. Nå blir dette litt tipping, da jeg nå ikke i farten husker alle stedene og at jeg ikke ble så avhengig av å finne butikker enn opprinnelig planlagt, men vil regne med at man ikke trenger å handle mat for mer enn fire dager på det lengste.
  5. "Jeg har oppdatert bloggen min" - tråden

    Bloggen har begynt å bli oppdatert med historiene fra høstens langtur i Spania, hvor jeg gikk GR1 Sendero Historico fra Picos de Europa til Middelhavet. Det vil komme en egen turrapport for vandringen. Sist ute var dag tre på turen: Peña Espigüete. http://tarjeiskrede.blogspot.no/2016/09/besande-col-alto-de-la-varga.html
  6. "Jeg har oppdatert bloggen min" - tråden

    Beveget meg fra over tregrensa til nedenfor den. Tilbake til hverdagen ventet skogene i Oslomarka. Ble en tur til Moldkastet på kjentmannspostjakt på lørdag: Du store alpakka, du finner blogginnlegget her: http://tarjeiskrede.blogspot.no/2016/08/kjentmannsmerket-moldkastet.html.
  7. "Jeg har oppdatert bloggen min" - tråden

    Turen på Massiv over Hardangervidda har gått over i historiebøkene, som er fjernt minne ligger mine sparsommelige beretninger igjen på nettet. Den siste dagen gikk jeg fra Finnsbergvatnet til Finse under et grått teppe av vær og regn. (Massiv) Dag 7: Finnsbergvatnet - Finse
  8. "Jeg har oppdatert bloggen min" - tråden

    Så ble man til slutt ferdig med nok en dag på vidda og Massiv, hvor man startet å gå i tåke fra Stigstu til å ende opp med en flott kveldssol ved Finnsbergvatnet: (Massiv) Dag 6: Stigstu - Finnsbergvatnet
  9. Massiv Attack: En uke på Hardangervidda

    Som etterspurt noen bilder som viser opp- og ned-stigningen fra Hårteigen: Ruten opp til toppen går opp gjennom steinuren til skaret man ser i midten. Bratt opp og mye løse steiner i skaret opp mot snøfonnen. Utsikt ned fra skaret. Seksjon som krever klyving, tau er festet for å hjelpe til. Etter å ha klyvet opp ved hjelp av tau går man på denne kanten. Her er jeg på vei ned igjen, mens en stor speiderflokk er på vei opp. Dette er den andre seksjonen på vei opp som krever litt enkel klyving. Folk på vei opp og ned seksjonen med tau. På vei ned.
  10. Massiv Attack: En uke på Hardangervidda

    Ser også nå at bildene ikke vises for enkelte browsere på mac, så legger ved bildene her (beklager at det da blir litt dobbeltposting): https://4.bp.blogspot.com/-tfEuffWrmZ8/V7Chl73exRI/AAAAAAAAMT4/5WMhqajPthoXykFoAssnHEyqQqJZW6KZgCPcB/s1600/Massiv_11_At_the_summit_of_Skaupsjoenuten.jpg">
  11. Massiv Attack: En uke på Hardangervidda

    Det gikk veldig greit å gå opp på Hårteigen. Det er brattest i starten, når man går opp uren som leder til skaret på østsiden av toppen. Oppe i skaret er det noen få høydemetere som krever klyving, men det er festet tau ovenfor som gjør klatringen enkel. Det ligger en snøfonn der, som har skapt problemer for folk før, men når jeg gikk opp nå så bød den ikke på noen problemer. Etter det er det bare en kort seksjon som krever veldig enkel klyving, med vaier festet til fjellsiden til hjelp. Jeg kan legge ut noen flere bilder fra klatringen opp senere.
  12. Massiv Attack: En uke på Hardangervidda

    Kan dere sjekke om dere får sett bildene som er på bloggen min: http://tarjeiskrede.blogspot.no/search/label/Massiv ? Hvis dere gjør det, skal jeg prøve å få endret bildene i originalinnlegget til å være likt som der, men det er i utgangspunktet rart at bilder fra Google Photos ikke vises.
  13. "Jeg har oppdatert bloggen min" - tråden

    Dag fem på Massiv over Hardangervidda har plutselig dukket opp på bloggen, denne dagen tok meg fra en våt teltplass ved Reinsmyrtjørna til en tørr overnatting på Stigstu. Hvor jeg også tok meg en tur opp på Skapsjønuten ovenfor hytta: (Massiv) Dag 5: Reinsmyrtjørna - Stigstu
  14. Massiv Attack: En uke på Hardangervidda

    Hadde jo lyst til å ta hele i ett strekk jeg og, det bor en purist i meg, men jeg hadde ikke tid til å gjøre dette og valgte heller ikke å vente. Det er også en artig måte å se hvordan landskapet endrer seg gjennom landet. Når det gjelder været den uken så var det omtrent like spennende å se hva som ventet av vær rundt neste sving som av landskap. Tar nok en stund før neste rapport, blir minst ett år å vente ;). Det ligger vel og noen andre rapporter ute om denne uten, du finner ihvertfall en link på siden deres. Jeg begynte å gå mandag 1. august, så bildet er tatt tirsdag 2. Jeg burde kanskje ha oppgitt tidsrommet når jeg gikk, men det var fra mandag 01.08 til søndag 07.08. Tror ikke det vil være store forskjellen der når det gjelder snø, har vært snø der hver gang jeg har gått der. Du gjorde meg nysgjerrig på Viglesdalen, hvor ligger den? Tror Mac og Safari er bedre til å svare på dette enn meg, bildene ligger på Google photos, vet ikke om du får se dem bedre herfra: https://photos.google.com/share/AF1QipM4wjN4xFP7UhojCmYRCiiJeTUTZT0tstoB1JWjvDAm6JYrMNDwZf6Zt2cINUyILA?key=b21DQmFqQVNJNWYtQlc2U1NxQ2ZaRDlRaVVCVlV3 Takk (og til alle andre som liker rapporten), godt å høre at noen liker det jeg skriver.
  15. Sommerferien på fjellet nærmer seg, jeg har en uke til rådighet etter å ha 'kastet' bort de to andre på pilegrimsferd i Spania (Camino Ingles / Muxia, fra Ferrol til Santiago og videre til Muxia). Ny sommer, nytt fjellområde, som vanlig, men jeg ender alltid opp med å returnere til Hardangervidda. Så tanken var egentlig bare surre litt rundt, med et spikret mål bare, å komme meg opp til toppen av Hårteigen. Nå har den 'jævelen' av et fjell ligget der og lokket meg omtrent hver gang jeg har vært på vidda. Men så begynte tanken om Massiv å gjøre tankegodset mitt forvirret. For de som ikke har fått med seg det, så er Massiv en ny rute som DNT har opprettet. Den starter på Sota Sæter og ender på Haukeliseter. På veien sørover går den gjennom fire massive fjellområder, Breheimen, Jotunheimen, Skarvheimen og Hardangervidda. Derav navnet, fire massive fjellområder. Noen her har kanskje forstått at undertegnede er svak for langdistanse-ruter. Så er det derimot sånn at det å komme seg til starten ikke er gjort i en fei. Ihvertfall ikke når bussen man tenker å ta er full og å utsette avreisen med en dag gjør tidsskjemaet litt for pressende. Så hva med å nattbussen istedet? Kan vel klare det en gang, selv om jeg totalt mangler søvn ved å gjøre det. Bussen stopper jo ikke ved Sota Sæter, som ligger rundt 3 mil unna. Kan gå, men på bilvei? Det går taxi, som på enkelte dager tar busstakst. Selvfølgelig ikke denne dagen, vanlig takst, en tusenlapp pluss minus. Nattbuss og tusen spenn? Nei takk. Løsningen? Snu ruten. Med det blir begge tankene iverksatt. Jeg har bare en uke til rådighet, men det burde være nok tid til at jeg klarer å komme meg til Finse. På vei fra Haukeliseter på den første dagen, klokken har passert fire på ettermiddagen. Første dagen starter sent på mandagen, bussturen fra Oslo til Haukeliseter stjeler en del av timene til dagen, men etter en matbit og øl på fjellstuen er jeg avgårde. Værmeldingen var ikke det man kan kalle lys, men i starten er det et behagelig turvær. Det kunne derimot ikke vare, i passet ovenfor Mannevatn blir det surt, vått og vindfullt. Ved Holmasjøen blåser det mye. Når klokken nærmer seg halv ni gir jeg meg, da har jeg gått i litt over fire timer. Etter Holmasjøen går man over en kolle, den gir god ly for vinden og jeg finner en grei teltplass ovenfor Sandflofossen. Regnet har gitt meg et lite vindu til å sette opp teltet i. Kjølig om kvelden. Jeg spiser middag ute før jeg trekker meg inn og får varmen tilbake, mens det begynner å regne lett utenfor. Noen ord om mat på turen. Denne gangen har jeg latt pakkene med real turmat ligge igjen hjemme. Istedet har jeg lekt meg litt med vakuumpakker-maskinen jeg har fått. Til middagene på turen har jeg stekt og tørket kjøttdeig, fordelt på fire pakker som jeg har vakuum-pakket sammen med mais og ananas. Laget fire poser med byggrynssalat i vakuum har jeg og. Og så har jeg delt opp to poser med Toro gryteposer i fire. Frokost og lunsj er kjedeligere, knekkebrød med pålegg (syltetøy og baconost). Har man regnet etter forstår man fort at dette ikke holder til hele uken, jeg har beregnet to dager på hytte for å slippe å bære for mye (som om jeg ikke gjør det fra før). Utsikt over Loftdokktjønn. Hjemmelaget real turmat, Toro pastagryte med vakuumpakket kjøttdeig, mais, ananas og byggrynssalat. Ovenfor Sandflofossen. Andre dagen bringer med seg noe lysere vær, fortsatt vekslende, men ikke like mye regn som gårsdagen. Dette blir en lang dag, jeg går til Grøndalsvatni, omtrent to timer etter Litlos i retning Hårteigen og Torehytten. Først en fin tur forbi Hellevassbu (andre stempel i det såkalt Massiv-passet, les mer om det på siden til Massiv) og så over til Litlos. Vakre områder å gå i, jeg har alltid likt meg i denne delen av vidda. På Litlos tok jeg meg en øl og slappet av i peisestuen før jeg gikk videre. Hvor jeg gikk videre var avhengig av værmeldingen, men på Litlos sa de at i morgen var det meldt samme vær som idag, bare varmere. Det kan bety muligheter for utsikt fra Hårteigen, så jeg avviker litt fra Massiv-ruten og setter kurs i retning det karakteristiske landemerket på vidda. Det er også en fin tur, stien er enklere å gå på her enn fra Haukeliseter til Litlos. Regnet kom først idet jeg slenger fra meg sekken for å sette opp teltet, typisk planlagt fra værgudenes sin side. Fortsatt kjølig ute, så etter middag føles det best å krype ned i soveposen og slappe av. På vei ned på snøen ved Årmoteggi. Teltplassen ved Grøndalsvatni. Når tredje dagen opprinner er ikke utsikten til en topptur lystig, den er relativ grå og mørk, skylaget ligger tungt rundt Grøndalsvatni. Nå har jeg allerede beveget meg i retning av Hårteigen, så å snu er det ikke snakk om. Noen timer senere står jeg på toppen av Hårteigen med et stort og bredt glis om munnen, timingen kunne nesten ikke vært bedre. Rundt meg kan jeg se Hardangervidda i alle retninger, skyene lettet såpass mye at over meg er det nå mye blå himmel og solen skinner. I horisontene er det mørkere derimot, men herfra kan de være så mørke de vil. Jeg får toppen litt for meg selv i starten, før flesteparten av de som sov på en overbefolket Torehytte dukker opp. Gitt været de siste dagene føler jeg meg heldig som får oppleve toppen på denne måten, så skiftende som det er og har vært, kunne toppen like fullt vært innhyllet i skyer nå. Etter noen timer er min tunge sekk på ryggen igjen og retningen satt tilbake til Litlos. Litlos blir min første av to planlagte overnattinger på hytte på turen. Overgangen fra å være mutters alene i teltet mitt til en folksom peisestue er stor, men maten er god (reinsdyrkarbonader) og kvelden blir hyggelig den. Litlos er en trivelig hytte som får litt ekstra kudos for å være den hytta som ligger lengst unna vei i Nord-Europa. Grytevatnet. Hårteigen. Utsikt fra toppen av Hårteigen, Hardangerjøkulen til venstre. På toppen av Hårteigen, strålende fornøyd. For min fjerde dag er planen ganske så lik som for den andre dagen. Jeg går til en betjent hytte og tar meg en pause der før jeg fortsetter videre for å finne et sted å telte. Idag sto Sandhaug for pause underholdningen. Denne dagen markerer også et skille på ruten, da man etter Besso kommer inn i det mer flatere og åpnere landskapet på øst-vidda. Også denne dagen var været vekslende. I starten var det et dust slør over landskapet, som ga det et eventyr-aktig preg. Det var færre folk enn jeg trudde på Sandhaug, jeg blir i peisestuen en god stund med noen kalde øl før jeg begir meg ut i et dystert landskap. Denne gangen går jeg ikke like lenge, startet og senere, etter litt under en time er jeg ved Reinsmyrtjørna hvor jeg sier meg fornøyd. Her har jeg knapt fått slått opp teltet, slengt inn sekken og satt meg inn i teltet før det begynner å høljregne utenfor. Jeg sitter jo tørt og godt inne i teltet, så jeg gjør ikke annet enn å smile. Smiler ikke like bra da jeg senere, etter et lite opphold i regnet, søler ut basisen for gryteretten til middag. Heldigvis hadde jeg fått tak i en pakke med spaghetti på Litlos (jeg så at jeg hadde vært for grådig med frokost og lunsj rasjonene), så det blir spaghetti med mye kjøttdeig istedet. Gikk opp til en ikke navngitt topp på 1445moh ved Bismarhei, fin utsikt, Hårteigen nå i horisonten. Neste dag går jeg til Stigstu, jeg finner ut at det vil gjøre siste dagen på turen mindre stressende hvis jeg slipper å tenke på om jeg kommer til å nå toget hjem eller ikke. Så jeg velger å ta min andre overnatting her istedet for på Krækkja. Denne dagen er litt kjedeligere, jeg liker meg bedre på vest-vidda enn her i øst, selv om det er fint nok her. Været har ellers blitt varmere. Flatere, enklere å gå, så jeg kommer relativt tidlig til den hyggelige private hytta Stigstu. Med god tid igjen av dagen går jeg opp på Skaupsjønuten (1414moh) som ligger bak hytta. Det blåser fint på toppen, men utsikten er tøff. Mørke skyer, mye regn, sol, men alt i horisontene. Det serveres fjellørret til middag. På toppen av Skaupsjønuten. Tåken dekker vidda om morgenen på den sjette dagen, den gled forresten inn kvelden før. Den ligger over heiene en stund, før utsikt titter fram fra skyene. Riksveien krysses og med det begynner fjellene å bli mer kuperte og steinete igjen. Halnekongen lokker, men jeg lar den få ligge i fred, for mye skyer som også har blitt lokket til toppen. Ved Krækkja bygges det på, jeg blir sittende å snakke sammen med en annen vandrer en stund, som viser seg å være gift med bestyrerinnen på Fagerheim Fjellstugu. Noen øl i peisestuen senere er jeg på vei igjen. Det er grått og overskyet, jeg går i omlag to timer og dumper sekken i østenden av Finnsbergvatnet. Kvelden blir den fineste på hele turen, det føles litt magisk når hele skylaget sprekker opp og åpner seg opp for blå himmel og kveldssol som stråler rett inn på teltplassen. Der og da føles det synd at det er siste kveld på turen, jeg kan sitte med ryggen til en stein mens middagen putrer på kokeren, etterhvert forsvinner solen med varme farger ned bak Helveteshorga. Tåke og ett lett regn lå tett om Stigstu om morgenen. Middagstilberedning i kveldssolen ved Finnsbergvatnet. Kveld ved Finnsbergvatnet. Teltet ligger i le for soloppgangen, men morgenen på den sjuende og siste dagen er det heller ingen himmel som innbyr til noen sikt mot solens oppvåkning. Fra Finnsbergvatnet går turen opp til Finse, i ett steinete og røft landskap med Hardangerjøkulen ved min side. Rett før der stiene fra Krækkja og Kjeldebu møtes kommer regnet, det er det kraftigste regnværet jeg har hatt mens jeg har gått. Men hva gjør vel det når jeg kommer til Finse og kan ta en varm dusj og sitte inne til toget går. Jeg kommer fram i god tid før toget går, det ruller faktisk et tog til Oslo ut fra perrongen idet jeg går opp til den. Nydusjet (slik at de andre togpassasjerne slipper svett vandrerlukt) og med tørre klær slapper jeg av på Finsehytta, snakker med en tysker som jeg møtte når regnet kom. Prøver de forskjellige mikrobryggene fra hytta. En eller annen stjeler sitteunderlaget mitt. Så tar jeg toget hjem igjen. Det har vært en fin tur. Været ble bedre enn ventet og meldt. Første gangen jeg omtrent har gått en 'pub' til 'pub' runde på fjellet. Hardangerjøkulen. Noen få ord til om Massiv. Ruten er spennende lagt opp og byr unektelig på flott natur. For meg gjenstår nå resten av Skarvheimen, så Jotunheimen og Breheimen. Tanken er nå å fortsette på ruten til neste år, fra Finse og oppover. Mitt største ankepunkt mot ruten er (dessverre) at den er for rettet mot de betjente hyttene. Det er vel og bra, luksus igrunn, men for meg og andre som kanskje ønsker å gå ruten med telt er det få plasser å proviantere på langs ruten. Skal man selge ruten til utlendinger, er dette noe man burde ha tenkt på. Å spise og overnatte på de betjente hyttene blir fort veldig dyrt, når man regner med at det tar rundt tre uker å gå hele ruten. Det sagt, så liker jeg tanken på ruten, for den går unektelig gjennom noen flotte, mektige og massive fjellområder. Les om hele turen på bloggen: http://tarjeiskrede.blogspot.no/search/label/Massiv