Jan Erik Hansen

Helt enig med deg når det gjelder mange kurs. Typiske skredkurs blir for korte for å lære å vurdere skredfare. Da må det erfaring med ulike forhold til. Lærer nok mer om vurderinger av aktuelle forhold den dagen på en tur med guide (still spørsmål). Det beste er å være med noen med erfaring, og så lære underveis. Er ikke det mulig, så er kurs et alternativ, i tillegg til mye egentrening. Kan banne litt i toppturkirka selv, og si at jeg ofte både går alene på topptur, og dropper skredsøker når jeg går turer uten skredterreng. Har alltid med spade og søkestang. Men helt klart nyttig med en skredsøker om du observerer at andre utløser et skred.

Du er ikke avhengig av å ha samme type skredsøker for at de skal fungere sammen. Viktigste med skredsøker er at du kan å bruke den, så kurs i søk er anbefalt (sammen med kunnskap om å unngå å få bruk for den). Et annet spørsmål er om du har planer om å starte med så bratte turer at du har behov for skredsøker. Det beste er å velge trygge turer. Er ikke så nøye hvilke spade du har, så lenge den er solid nok, egnet til å flytte snø fort og får plass i sekken. Trinse er smak og behag. Har brukt både store og små trinser. Store trinser er fint når det er dyp snø på vei opp. På hardere underlag nedover subber de mer enn mindre trinser. Begge deler fungerer. Ønsker deg god tur og mye løssnø i året som kommer Ang bredde på ski: 85 vs 115 på tur opp 85 vs 115 på tur ned - stor forskjell på flyt. 95 mm kan av og til være for smalt...

Ja, kor ska vi reis?

En proff fotograf vil nok klare å ta særdeles gode bilder med en mobil ja, og enda bedre bilder med det kameraet han helst vil velge selv. Hvordan kameraet (som med alt utstyr) brukes er viktigere enn hvilke kamera. Vil si jeg ser større forskjell på bildene på skjerm enn på trykk. Men som utskrift holder jeg meg som regel til A4, så da er det ikke maks oppløsning uansett. Der mobilen kommer til kort er etter min mening bilder med detaljer (som løv, lyng, furunåler, o.l.) som har en tendens til å flyte sammen og bli litt vannmaling aktig. Er vel det som kalles difraksjon fra de små objektivene, og tette pikslene på brikken. På bilder med enklere/renere motiv, som teltbilder ved vannkanten og slikt blir resultatet bra. Er det ting i bevegelse, da blir det litt vanskeligere med mobil enn med kamera. Har selv et kamera som ikke koster mer enn at jeg kunne kjøpt både kamera og en rimelig mobil for mindre enn det toppmodellene koster i dag. Mobilen er foresten dyrere enn kameraet mitt, men får som regel bedre bilder med kamera Det viktigste for meg er uansett at det oppleves som mer moro å ta bilder med et kamera enn med mobilen.

Skriver ikke ut så mange bilder som tidligere, men blir noen i løpet av året. Helt enig i at det er null problem å se forskjell på bilder tatt med kamera eller mobil (med forbehold for noen få motiver i godt lys). Så 99 % av utskriftene er av bilder fra kamera og ikke mobil. Har helt grei mobil (Iphone 11), som tar helt greie bilder for dokumentering. Men selv om mobilen tar greie bilder har jeg bedre bilder fra speilrefleks jeg kjøpte i 2007. Små objektiv takler rett og slett ikke detaljer, så ting som furuskog blir grøtete. For den som liker å ta litt bilder, så er det også mer inspirerende å ha et skikkelig kamera mellom hendene enn en liten mobil.

Har ikke prøvd de der fra exped, men ser at sålestoffet er det samme som på de fotposene jeg har fra exped. Der har jeg irritert meg over at det lett kan sette seg litt is på sålen. Har du overtrekksposer, så er ikke det et problem. Da har du et par tøfler som også er topp om du skulle snike deg inn på en koie eller hytte. Her er foresten mine erfaringer med de exped fotposene jeg bruker (Exped down booty WB). Der er det bilde av hve jeg mener med is som fester seg i stoffet: https://www.tursiden.net/2018/01/testet-exped-down-booty-wb-dunsokk-med-fotpose/

Bytter til fotposer med varmesokker. Enten Exped fotpose med dunsokk om lav vekt er ønskelig. Er det pulk, og gjerne litt rusling utenfor teltet, tar jeg med forsvarets fotposer og dunsokker. Fordelen kontra skisko er at det er mye lettere å dra på fotposer om du skal ut av teltet en snartur. Og er skiskoene fuktige kan de stå til tørk, mens fotposene brukes ute. Tørker f.eks. med små varmeflasker i skoene. Har forøvrig forsvarets fotposer i så stor størrelse at de kan trekkes utenpå BC skoene jeg bruker. Kjekt om det er snakk om isfiske eller skal tråkkes litt rundt.

Du kan prøve å justere teltet i bredden som nevnt. Det er også mulig å stramme strikken ved å korte den inn litt ved å brette ene siden av strikken dobbel og sy i noen sting. Eventuelt bare lage en knute på ene siden av strikken for å korte inn. Digital tegning er ikke min styrke, men muligens bildet nedenfor viser hva jeg mener (Innertelt på venstre side). NB. stingene mine gikk vist helt gjennom, men mener detikke skal sys gjennom nederste del.

Trening og taping som nevnt kan hjelpe noe for å øke stabilitet og styrke rundt ankel. Er det nødvendig med mer ankelstøtte enn det høye fjellstøvler/jaktsko gir kan alpine sko være en mulighet. Tenker da sko som er tiltenkt bruk på høye fjell, med stegjern o.l. De er stive nok, men sålen er også stiv slik at de ikke er så komfortable å gå langt eller flatt med. En "bieffekt" jeg merker ved bruk av sko som stiver av ankel er at det øker belastning på knær. Særlig i flat steinur, der det hele tiden er ulik helling på underlaget kan det bli rykk i kneleddet.

God tur!

Re svarer bra på hvordan de første folka levde. Det som også er viktig å tenke på er at de ble fødd inn i et samfunn/gruppe, slik at de ikke plutselig skulle overleve i et område. Flere som kan samarbeide, mulighet for å oppbevare mat over noe tid og kunnskap øker mulighetene. Å blande inn kystlandskap er fordi Trådstarter spør ut fra område i blandingsskog av furu/bjørk ved havet. Hva personale i forsvaret kan og ikke kan er egentlig ikke så relevant. Det er som Re skriver en tommelfingerregel med 3 minutter uten luft, 3 dager uten vann og 3 uker uten mat. Da er vann det viktigste, og å ikke bruke mer energi enn nødvendig. Nei det er ikke enkelt å finne noe som gir energi av betydning. Som regel vil det være mer enn krevende nok bare å holde seg varm.

Helt klart ikke enkelt å få fisk når en må ha fisk, og det er sjeldent at det er på fisketur at det oppstår en situasjon der en må leve på fisk. Utstyr er som regel bare tilgjengelig på oppkonstruerte "buchcraft" turer der en har et sett regler og utstyr og så skal klare seg en uke. Som konseptet i serien alene. Edit: Uansett så er fiske og andre matkilder lettest tilgjengelig ved sjøen. Det er en av grunnene til at det bor folk på de mest ufremkommelige holmer og skjær i Norge.

Løvetann er en plante du finner i kulturlandskapet som du skriver over. Lite av den i høyfjellet. Der er det lettere å finne velsmakende harerug. Tror vi er enige om det meste her. Geografi og årstid er avgjørende. Sopp, bær og mange planter er det mest å finne av på høsten. På vinteren er det dessuten vanskelig å finne ut hvor en skal lete etter røtter siden det er snø. Lav er mulig å finne hele året. Navlelav er grei, reinlav krever kunnskap og skjegglav får du ikke ned mye av. Te av diverse er en god "trøstedrikk", selv om mengden karbo er ubetydelig. På avblåste steder eller nær hav er det ofte mulig å finne røtter (men krever kunnskap for å kjenne igjen visne planter). På våren blir ting litt enklere med nye skudd og slikt, men de blir fort beske og uspiselige. Så sommer og høst er enkleste tiden for planter. I fjæra er mulighetene åpne hele året, og gjerne litt enklere med tanke på gift i skjell om vinteren. Men som sagt, så er det de fleste steder ikke mulig å finne mengder av karbohydrater, så plantekost blir stort sett et tilbehør til fisk, snegler, frosk, skjell, og annet det er mulig å høste på lovlig vis. Overvurderer ikke forsvaret. Som du skrev lenger opp så lever en lenger enn 7 dager på bare vann. Så den viktigste kunnskapen fra kursene er hvordan man reagerer på situasjonen. Snaking og slikt er mest for å holde seg sysselsatt, for en overlevelsessituasjon er først og fremst kjedelig. Skulle det bli behov for å bruke kunnskapen i praksis for forsvarets personell, så er oppdraget/målet å overleve til de kan hentes ut eller å returnere til egne linjer. Da gjelder det å bruke midler som ikke nødvendigvis er lovlig for sivile i fredstid.

Det er mulig å finne planter hele året som gir litt kabohydrat. Med trykk på litt. Mange er så beske at du ikke greier å spise mye (som løvetann og geitrams), og de fleste gir bare litt karbo. bær er nevnt, men magen takler ikke store mengder på kort tid (En liter eller mer). Sopp gir lite energi men fyller magen. I nærheten av hav er det plenty med spiselig i fjæra, som du kan lære deg - tang, tare, snegler, skjell, krabbe, fisk, osv. Du trenger ikke mye karbohydrater for å overleve. Etter et par dager omstiller kroppen og hodet seg til fettforbrenning, og da er det mer effektivt å fylle på med energi fra fisk og spiselige skjell, snegler o.l i fjæra. Årstiden vil avgjøre hvilke muligheter som eksisterer. "Spesialsoldater" i forsvaret skal vel ikke klare seg i kun 7 dager. Kursene for soldater varer i 7 dager, men i en reell situasjon skal de klare seg så lenge det er nødvendig. Kursene gir kunnskap om slakting, sanking, ferdigheter, og ikke minst egen reaksjon på fysisk anstrengelse uten mat. Prioritering i en overlevelsessituasjon er: vann - varme - ly - hvile - mat som ikke løper fra deg. I den rekkefølgen.

Er vel til Namatj teltet du trenger da. Typisk at det er den ene man skal ha som ikke er å finne ja. Siden det er ekstra sett kan det kanskje være mulig med 9mm, om du ikke finner 10mm. Ble nysgjerrig på om Hilleberg har standard lengde på leddene, slik at det er de ytterste leddene på hver side som er forskjellig lengde. Noen som vet?