Jan Erik Hansen

Mange liker å ha kamera på brystet, selv foretrekker jeg å ha det på siden. Bruker Ortlieb kameravesker festet med små karabinere i hoftebelte på sekken, eller i buksa når sekken er av. Da er kamera alltid lett tilgjengelig, og jeg slipper å ha press mot brystet i motbakkene, og det er ikke i veien når jeg fisker underveis. Behagelig med speilløst, men kan bli litt sidetungt om det festes i buksa med større kamera. Har festet 7D i hoftebeltet, og det blir vel ikke langt fra 5D. Så lenge en tar hansyn til denne ekstra vakten på siden når en pakker er det ikke problem med sidetung sekk. Ortlieb veskene er anbefalt på tur. Rimelig vanntett (tåler pissregn, men muligens ikke badeturer). Har også lett støtdemping, slik at så lenge en ikke kaster sekk og kamera i bakken tåler det turbruk.

Linken var til en betalingsartikkel så fikk ikke lest den. Men antar det var lignende artikkel som dukker opp med ujevne mellomrom. Etterfylle i varm brenner, som enten ikke er helt slukt, eller resulterer i stikkflamme når den tennes igjen pg. spritdamp. Dette er dessverre ikke uvanlig med rødspritbrennere. Grunnen er sannsynligvis at spritbrennere er billige, og så enkle i bruk at det er svært mange uten erfaring som bruker de. F.eks. i barnehager og skoler. Av og til blir det brannskade, andre ganger litt kortere pannelugg og godt trimmede øyebryn. Bruker selv stormkjøkken med rødspritbrenner i undervisningen på leirskole. Bruker alltid å starte med opplæring i bruk, og forklare at en må være sikker på at brenneren er kald før den fylles. Lærer også elevene å holde hodet godt unna brenneren når de tenner på, om de ikke vil ende opp med samme lettstelte frisyre som meg selv (er jo ikke alle som kler den like godt ). De bruker å huske det når de selv skal tenne på En av utfordringene med spritbrenner er jo at en må beregne drivstoff før en starter for at den ikke skal slukke. Måten vi gjør det på er å ha noen ekstra brennere, slik at det alltid er et par kalde brennere om det er behov for å etterfylle. De fleste har selvsagt ikke ekstra brenner, så da må en være tålmodig. Og det er kanskje den største utfordringen med rødspritbrenner.

Det enkleste er å slippe å ha med noe ekstra, så det går i lunkent vann, mose, einer eller lyng for enkel skrubbing. Er ting brent fast skrubbes gryta med sand (ikke nonstick belegg selvsagt). Brukte gryteskrubb (svamp) tidligere, men sjeldent nå til dags. Er for lat til å dra med spisebeger eller ta dobbel oppvask når jeg er alene, så spiser selvsagt rett fra gryte eller panne.

På tur nordover etter ferien svingte jeg av E6 ved Fauske og kjørte i retning Sulitjelma og Balvatnet. Sekk, telt og fiskestang lå klar bak i bilen, og fjellskoene ble styrt inn i Junkerdalen nasjonalpark. Det angret jeg ikke på for å si det slik. Et område jeg anbefaler på det sterkeste for den som liker sprek ørret på kroken. Historien kan leses her: Med fiskestang i Junkerdalen nasjonalpark.

Begynner å bli en stund siden jeg husket å skrive her når jeg publiserte historier på bloggen. Så for å gjøre det enkelt, starter jeg med det siste først. En tur mellom Rostaelva og Svenskegrensa i Indre-Troms for å inspisere de mange små vannene i området. Resultatet av inspeksjonen er på bloggen under tittelen: Fisketur fra Rostaelva til Svenskegrensa

En pakke potemos gir ikke mye energi for en voksen mann. karbohydrat/vekt fordelingen er ok, men det skal mer til en bare karbohydrater for å oppleve metthetsfølelse og holde jevn energi over tid. Sånn rent subjektivt så er jeg like sulten etter et par timer om det er havregrøt, potemos eller annet når det i hovedsak er snakk om karbohydrater i maten. For å kjennes mett over tid og ha jevn energi foretrekker jeg en større andel fett og protein enn det som er konsensus blant mange villmarkseksperter. I havregrøten er det derfor rikelig mengde tørrmelk og et stort smørøye. Til potetmosen må det litt tilbehør til for å få en metthetsfølelse, og holde jevn energi over tid. Gjerne med en neve nøtter som dessert. Mitt motto er at alt smaker bedre med en skei meierismør

mmm, bacon... Det er turmat det Potetmos er ikke mye energi, og like sulten etter første motbakke, så må ha noe attåt ja. Har som regel noen poser i sekken, og bruker de som tilbehør til fisk, bacon eller nudler (en pakke nudler og halv pose potetmos som pausemat på kalde dager). Med en halv pakke potetmos i real turmat sine barneporsjoner blir en omtrent mett også.

Kan skrive under på at erfaringene varierer etter hvor i landet du bor. På Nord-Vestlandet var skalljakke det som fungerte best, og en jakke holdt 1-2 sesonger. Etter at jeg flyttet til Indre-Troms ligger jakka stort sett i sekken av gammel vane, og ser nesten ny ut etter 2 år (Var fortsatt vanntett i helga da den en sjelden gang måtte frem).

Stemmer det @Kjellis , møresilda kan brukes til så mangt http://www.tursiden.net/2013/07/dyktige-fjellfolk-ma-kunne-improvisere/

I følge forklaringen du viser fra Exped kan duna fortsatt flytte seg, bare ikke sideveis mellom kammer. Har downmat og der flytter duna seg litt når det legges sammen, slik at det blir mer dun ved hodeenden/ventilsiden på underlaget når det rulles ut neste gang. Har ikke opplevd dette som noe problem når underlaget blåses opp på nytt.

Fungerte greit på gamle telefonen. Itunes opprettet egen mappe med bilder fra PC, og behold bilder på tlf. Det er vel muligens endret på nyere oppdateringer. For den som har Lightroom, så er det den enkleste metoden. Lager bare en samling som synkroniseres. Fungerer mellom alle enheter.

Tidligere var det mulig å gjøre dette med Itunes. Vet ikke om dette er fjernet, men valgte en bildemappe som skulle synkroniseres i Itunes, og koblet telefonen til pc med kabel. Bruker selv stort sett Lightroom mobile og velger bilder som skal synkroniseres på mobil, nettbrett og pc/mac. Går også å bruke Dropbox, Icloud, eller lignende skytjenester.

Å krympe 5 cm på lengde er muligens litt mye, men kroppen komprimeres litt med slike vekter på ryggen over tid. Ble selv en god cm lengre etter at jeg sluttet som oppklaringsmann i forsvaret. Ble noen timer med tung sekk på den tiden. Gjerne 40-45 i sekken + utstyr, så et sted mellom 50-60 kilo pakning på oppdrag. Husker jeg krysset Hardangervidda på vinteren sammen med en kollega. Da gikk vi med drømmelette sekker og koste oss på tur. Fremme på Rjukan veide sekkene 29 kilo på vekta... Muligens ikke så rart foten gikk opp 2 skostørrelser og knærne knirket en gang i blant. Så i dag er det lettpakking som gjelder

Variant 37/52 er en solid sekk som passer bra til det du nevner. Har brukt Varaiant 52 til alt fra toppturer til ukestur på sommer med telt. 37 vil muligens bli litt liten for teltturer om du ikke pakker særdeles lett og har utstyr som tar liten plass. Noterte ned mine erfaringer på bloggen for et par år siden, og har ikke endret mening etter det: http://www.tursiden.net/2014/05/osprey-variant-52-test/. På den "nye" modellen av Variant savner jeg lomme bak på sekken (kjekk for slukboks o.l.). Kestrel er et godt alternativ. Ikke fult så solid og tilpasset toppturer, men har litt bedre løsninger for vandreturer. F.eks. smålommer på hoftebeltet og tilgang nederst i sekken. Støtter også rådet om å prøve i butikk, og finne den sekken som passer best på ryggen.

Hvilke begrensninger er det med et tunneltelt på fjellet? Kuppel og tunnel har sine fordeler og ulemper, men begge fungerer helt fint på fjellet. Kuppel kan gi litt mindre støy og tåle mer om vinden forandrer retning, men tunell takler vind godt. Kommer også helt an på type kuppeltelt. Kuppel kan være greiere å sette opp om det er lite å feste plugger i. Men der det er vanskelig å få ned plugger er det muligens mest "instagramteltplasser" uansett. Tunell har ofte bedre plass i fortelt enn kuppel, og med camp versjon... Liker kuppel selv, og er mange å velge mellom etter smak og behag, alt etter hvilken farge du ønsker, om du vil ha to innganger, størrelse på fortelt, osv. Orion Extreme har jo luksuriøs takhøyde om vekt ikke spiller noen rolle.