Jan Erik Hansen

Huff huff, der fikk du meg til å føle meg som en gammel stabukk Hadde faktisk ikke tenkt tanken på at jeg kunne bruke termos. Mest fordi jeg ikke har med termos på sommeren. Men holder en knapp på gassbrenneren om sommeren når teltet er med. Eller, hadde det ikke vært for vekten hadde begge blitt med. På vinteren er termosen med, men da er det bål som gjelder.

NRK hadde foresten en Ut i Naturen episode fra survivalkurset til oppklaring på Setermoen i 1996. https://tv.nrk.no/serie/ut-i-naturen/DTRF75008096/19-12-1996 Advarsel: Inneholder kapping av trær, sanking av mose, bål, slakting, komatøse østlendinger og Flesvik.

Romeriksåsen en gang på 90-tallet. Eneste verktøy var samekniv og en bit av en trekantduk, ingen tau, ingen sovepose. Krypinnet som er avbildet litt lenger oppe har forøvrig litt tynt lag med granbar for å holde regnet ute, tror jeg. Buschcraft" er greit det så lenge det foregår på en god måte. Også fint om de lærer folk å kappe trær nede ved bakken og legge igjen minst mulig spor. Men er jo selvsagt fare for at noen blir "inspirert" og begynner å drive skammhogst på skog ved populære områder. Og gjerne etterlater seg vaklevorne reisverk som henger sammen med plasttau.

Les en gang til. Lofoten-Møring sier at skal man bruke brennere, så må en også undervise i brennere. Å skulle plukke ut ting er ikke et spørsmål. Hvilke type brennere er et spørsmål, og siden dette ikke er spesifisert i læreplanene for noen årstrinn vil det være opp til den enkelte skole. Det vil i praksis si den type brenneren som ansvarlig lærer har kompetanse til å kunne gjennomføre en trygg undervisning med. Hvilke resurser skolen har vil også spille inn. Bruk av brennere står ikke spesifisert i læreplanen etter det jeg har lest. Der er det kompetansemål om å kunne lage mat i naturen (Mat og helse på mellomtrinnet, og som kompetansemål etter 7 trinn). I kroppsøvingsfaget er et av kompetansemålene under friluftsliv å skulle planlegge og gjennomføre overnattingsturer både i løpet av mellomtrinnet og ungdomsskolen. Det gir seg da at skal elevene gjennomføre overnattingsturer må de ha mat, og der kommer bruk av brenner eller bål inn om man ikke går for matpakke. Uansett hvordan skole og ansvarlig lærer velger å nå kompetansemålene, så er det grunnleggende å gjøre det på en så sikker måte som mulig. Da bør det også stilles krav til lærer.

Så enkelt er det. For å gå tilbake til starten på tråden: ulykker med rødsprit. Det er ikke hverken stormkjøkken eller rødsprit som er problemet. Det går på manglende rutiner og kompetanse blant de som er ansvarlige for aktiviteten. Rødsprit, gass, bensin og parafin i brennere kan benyttes på forsvarlig måte. Ingen av typene er idiotsikre, og det har skjedd ulykker og nestenulykker med alle typer. Å skulle forby det ene grenser til hysteri. Det kan gjøres så enkelt som å å ha enkle klare regler for bruk av ulike typer brennere: Risikovurdering, hvordan fjerne eller redusere risiko i forbindelse med bruk, og ikke minst kompetansekrav til de som er ansvarlige for bruken.

Skal prøve å holde tunga rett i munnen, så jeg ikke blir beskyldt for å være kald analytisk og bagatellisere de ulykkene som har vært. For en unødvendig ulykke med store personlige skader er en for mye. Det har vært noen ulykker med rødsprit, men vet ikke om det eksisterer noen statistikk. I saken fra NRK er det bare vist til ulykker med rødsprit (stormkjøkken), men ikke andre typer varmekilder. Det hadde vært nyttig med litt statistikk på antall kokeapparat med ulik type drivstoff, og skadefrekvens med de ulike typene for å kunne si noe vettugt om hva som er farligst. I Norge er det i overkant av 600.000 elever i grunnskolen. Antar vi at det eksisterer 1 stormkjøkken per 100 elev blir det 6.000 stormkjøkken som brukes i grunnskolen. Muligens et lavt tall. Ikke alle skoler er like flinke, så vi kan si at hvert stormkjøkken brukes i snitt 4 ganger i året. Det blir 24.000 bruksdager i grunnskolen. Så benyttes det en hel del stormkjøkken i barnehager og andre organiserte sammenhenger. Det blir ganske så mange årlige bruksdager i barnehage, grunnskole og andre organiserte sammenhenger. Hvor stor andel rødspritbrennere i forhold til andre brennere vil påvirke hvor mange ulykker det er med rødsprit. Hverken gass eller multifuel er ufarlig. Om tusenvis av elever med manglende erfaring skal skru i gassbokser vil det kunne skje at de skrus skeivt på gjengene, eller ødelegger kobling slik at det blir lekasje mellom gassbeholder og ventil. Bevegelige deler i ventiler blir slitt, pakninger blir slitt, og hard bruk kan ødelegge ventiler, som igjen fører til lekkasje. Har selv opplevd at ventil på brenner av samme type som Biltema og Eagle selger har fått lekkasje etter en tids bruk. Det er ikke ofte en hører om ulykker med gass, men da er de gjerne mer alvorlige. Som en ulykke for noen år siden i Salangen der to personer døde etter en gasslekasje i lavvo/telt Fra tiden i forsvaret husker jeg ganske så mange dårlige forvarmede 111 brennere som svidde både øyebryn og pannelugg. Poenget mitt er ikke å bagatellisere ulykker med rødsprit, men med tanke på antallet rødspritbrennere og bruksdøgn er det et sikkert kokeapparat, så lenge det blir brukt riktig.

Er enig i at gassbrenner vil være å foretrekke, men krever fortsatt en del opplæring for å unngå farlige situasjoner med gasslekasje(gassbokser som skrus/tvinges skeivt inn på gjengene, reguleringsventiler som får lekasje pg. røff behandling over tid som eksempel). Men du kjenner sikkert til at det ikke alltid er like lett å argumentere for den dyreste løsningen i skolen dessverre. Jobbet en gang i tiden som "innelærer", og hadde utekjøkken med elevene en gang i måneden. Forsøkte å overtale rektor om at det var en god idee å bruke 400 ekstra for å kjøpe gassbrennere til stormkjøkkenene. Det var 10 år siden, og vet ikke om det er skiftet til gassbrennere enda. Har forøvrig brukt rødspritbrenner med noen tusen leirskoleelever de siste årene, men da alltid med oppfølging og ikke bare "opplæring". Elevene får ikke fylle selv. Vi bruker nå gassbrennere for aktivitet med stormkjøkken, noe som gjør det betraktelig lettere å justere flammen på varme dager. Kan også legge til at Tromsø kommune har gitt beskjed til skoler om at det ikke er lov å benytte rødsprit i aktiviteter med elevene. (opplysning fra lærere fra Tromsø vi har på besøk denne uken).

September betyr starten på rypejakta, og som vanlig spekulerte jeg ut en slu taktikk: Å ta med teltet og gå så langt inn i fjellet at andre jegere ikke rekker dit på en dagstur. Det resulterte i at jeg fant mange kull med ryper, men begrenset meg til en på steikepanna og to i sekken hjem. En liten turrapport fra første jakthelga ble det også på bloggen.

1 kg ekstra i sekk utgjør en time ekstra på 1000 høydemeter høres ut som et tall tatt ut fra, tja, løse lufta. Da burde jeg vært fremm før jeg startet i helga. Hadde med hagle og ammo i tillegg til det som er med på andre teltturer. 4 timer på 1000 hm opp og 300 ned før teltet ble satt opp. Halge og ammo blir vel 4-5 kilo. Men til saken. Har med minst mulig, men går for varmt, tørr, mett og komfortabel under alle forhold som kan forventes for årstiden. Så er det høyt i fjellet er det med vind/skalljakke, siden det er kjedelig når vinden blåser tvers gjennom alt. Ellers stort sett samme "grunnutstyr" i sekken uavhengig av tur, og så utstyr som er nødvendig for type tur (topptur, bratt, ski, jakt, fiske, padling, osv.)

Juhuu, så er jeg moderne, igjen. Det skjer omtrent hvert tiende år, uten at jeg trenger å gjøre en ting Men med friluftsklær de siste årene, og nå fjellsko begynner det å bli litt vel mye. Heldigvis er det snart topptursesong på ski... Om passform, funksjon og pris på turklær de siste årene gir en pekepinn spøker det for kvaliteten. Er jo nesten ikke mulig å få kjøpt en turbukse for "motbakke-med-sekk-lår" lenger. Glidelåser som ryker, og (mote)produsenter som lager poly/cotton bukser til 2300 som knapt holder et halvt år med aktivt bruk. Litt kjedelig også at alle butikker har de samme to modellene som tilfeldigvis er siste mote.

Har samme erfaring selv. Vedbrenner er sjarmerende tungvint på dagsturer, men på teltturer er det gassbrenneren som plukkes frem (må ha et par kaffekopper før jeg kryper ut av soveposen).

Sau, eller reinsdyr om det er litt lenger nord i landet

I går satt jeg og kladdet testrapporten for Kipara packraften jeg har brukt i sommer. Etterhvert kom jeg til punktet om fiske. Plutselig satt jeg ute på et lite vann i Dødesskogen...

Er helt klart for mange ulykker med rødspritbrennere, og ikke minst mange nestenulykker som ikke blir omtalt. Er vel ikke helt klart hva som har skjedd her, eller i de andre som omtales. Men det blir ikke mye damp av kald rødsprit, og den eksploderer ikke av seg selv, så i de fleste tilfeller vil jeg tro det er snakk om påfylling av brenner som ikke er kald som gir damp, eller for rask påfylling uten at flammen er helt slukket. Har selv brukt stormkjøkken med rødsprit i undervisning på leirskole i en del år, og kjenner problemstillingen. Senest for to dager siden hadde vi noen og 50 elever som stekte med rødsprit. Å skulle forby rødspritbrennere i skolen eller andre sammenhenger grenser til hysteri. Ingenting er ufarlig eller idiotsikkert, så det gjelder å redusere faren for uhell mest mulig. For bruk av kokeapparat, eller annet utstyr i skole og andre sammenhenger med organiserte grupper er det viktig med en god risikoanalyse, og risikoreduserende tiltak. Av tiltak vi bruker er at elever ikke selv får fylle rødsprit på grunn av faren for søl, ekstra brennere for å unngå å fylle opp varm brenner om det slukker, og alltid voksne som er med når det skal tennes opp for å passe på at de ikke har hode over brenneren. Men rødsprit er ikke idiotsikker. Det er f.eks. fortsatt mulig å velte brenneren slik at rødsprit renner ut. Vi bestemte oss også tidligere i høst for at det skal byttes til gassbrennere. Risiko er en grunn, men hovedårsaken er da mulighet for å regulere flamme og at en slipper soten som kommer av enkelte typer rødsprit. Gass har sine fordeler, særlig muligheten for å regulere effekt. Men bakdelen med gass er at både drivstoff og brenner koster en del mer. For den som bare bruker utstyret noen ganger i året med en klasse eller to er gass helt fint. For den som bruker det ukentlig med 50-60 elever kan gassbrennere vise seg å ha noen svake sider. Gjenger i kobling kan skrus skeivt på og bli slitte, reguleringsventiler som blir behandlet tøft kan få lekasjer, flammespreder som løsner. Rødspritbrenneren er fin på den måten at det ikke er bevegelige deler som kan svikte. På skoleturer er en reell fare med bruk av gass at noen åpner brenneren og somler med å tenne på. F.eks. på grunn av fyrstikker som knekker. Kan ende med høy gasskonsentrasjon og et stort poff ved påtenning. Lekasje av gass var også årsaken til en meget alvorlig ulykke med en familie i en lavvo for noen år siden. Gassbrenner er nok å foretrekke, men er fortsatt like viktig med opplæring og oppfølging under bruk, og litt ekstra inspeksjon før/etter bruk for å sjekke at utstyret er i orden. Parafinbrennere/multifuel er jeg skeptisk til for grupper uten erfaring. Fare for søl ved påfylling og dårlig forvarming som resulterer i høye flammer kan skje. Minst en av sakene @Memento mori linker til er ved forvarming av parafinbrenner med rødsprit. Konklusjonen min er vel at uansett om det brukes multifuel, gassbrenner eller rødsprit så er det mulig med brukerfeil.

Høsten kommer fort i Nord-Norge. Etter måneder med lyst hele døgnet, tar det bare et par uker før naturen skifter farge og natta er mørk. På slike netter frister det å ligge på en fjelltopp og se nordlyset danse.