REs

Aktiv medlem
  • Innholdsteller

    4 463
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    73

REs vant dagen sist Mars 15

REs hadde mest likt innhold!

2 følgere

Om REs

Profile Information

  • Gender
    Not Telling
  1. Hi REs  My name is Daniel
    I live in figgjo,I'm a fisherman and a lover of nature I want to talk to you about some fishing tips,If you have the pleasure to talk .Maybe on facebook Takk

  2. Fjerne rust på kniv

    Ser faktisk ut som at eddik kan virke ganske bra, men her var også tid en viktig faktor. Kanskje litt lenge å vente 19 måneder.
  3. Fjerne rust på kniv

    Å legge kniven i eddik vil kanskje fjerne overfladisk rust, dette er jo jernoksid, men hva skjer med stålet når det utsettes for eddik? Eddik er jo syre og vil vel angripe stålet enda mer? Sandblåsing eller tilsvarende hvor de bruker vann er vel det mest effektive, men hvis du ikke har tilgang på dette så er det mest effektive å fjerne overfladisk rust mekanisk. Bruk en roterende stålbørste på en drill, eller hvis ikke dette er nok så kan du bruke smergelpapir. Pussing eller børsting fjerner rusten og etterlater en del riper i stålet. Disse fjerner du med vannslipepapir. Du begynner med litt grovt papir og går gradvis over til finere og finere papir. Dette er et tålmodighetsarbeid, men resultatet blir som regel bra til slutt. Jeg har også en samekniv som jeg mistet, og da den kom til rette igjen var den ganske rusten. Her ser du hvordan stålet så ut etter at rusten ble fjernet. Jeg har ikke brydd meg med å polere den, men vi får se en dag hvis jeg savner noe å gjøre. Her har jeg gjort en liten test med vannslipepapir, og med litt tålmodighet så blir nok resultatet enda bedre. Jeg har en kniv som jeg kjøpte brukt. En Dyre Vaa fra Helle. Den hadde forrige eier slipt med et eller annet grovt slipemedie som hadde gjort den stripete og stygg lang hele eggen. Denne polerte jeg med vannslipepapir og nå er det så vidt det går å se spor etter mishandlingen.
  4. Ett lite intimt spørsmål!

    Det er ingen tekstiler som heter bambus. Bambus er et siv / gress som stort sett vokser i varmere strøk på kloden. Bambus brukes til mange ting. F. Eks. bygningsmateriale, flettverk, fiskestenger (Split cane.), mat (bambusskudd) og til å lage noe som heter cellulose som brukes til å lage tekstiler av, også kjent som Viskose, Rayon og Kunstsilke. Det er ikke lov å markedsføre tekstiler som bambus, det skal kalles viskose og er klassifisert som et syntetisk materiale. https://www.abcnyheter.no/livet/mote/2015/04/15/222072/bambusbloffen
  5. Ett lite intimt spørsmål!

    Og hvor glad er du for at den andre delen av befolkningen har utstyret "hengende" på utsiden? 😙
  6. Hvor har du vært på tur i dag?

    Nå fikk jeg endelig lurt meg til en liten tur i kanoen. Været var for fint til å sitte hjemme og etter alt det regnværet vi har hatt i det siste så burde det vel være mulig å finne en del kantarell. Bonden som eier naustet hvor kanoene ligger kunne fortelle at min bror hadde vert ute en tur på lørdag, så da kunne jeg nok ikke regne med å finne så mye sopp på de vanlige stedene, men jeg har noen steder som jeg ikke har fortalt ham om. Det var en fin dag med flatt vann og lettskyet pent vær. Og soppen dukket opp akkurat der jeg hadde forventet. Det stemte nok at min bror hadde vert ute i samme ærend som meg, for på de stedene det vanligvis pleier å være mye sopp var det tomt. Men jeg har jo noen andre steder som jeg ikke har fortalt noen om, og der var det sopp. Ikke så veldig mye, og noe var begynt å råtne på grunn av alt regnet, men fangsten ble sånn passe bra. På hjemturen ble det også tid til en liten kopp, og på sånne dager så er det bare bål som teller. Det var lite tørr ved, men nok til at et kvistbål sørget for varmt vann til kaffen. Det frisknet på litt med vinden på vei hjem, men det ble ikke mer enn at jeg kom meg i havn uten noen form for dramatikk. Så nå gjenstår bare rensing av fangsten. Jeg er ikke sånn proff soppmenneske som utstyrer meg med kniv, børste og soppkurv og rensker soppen ute. Jeg bruker plastpose og tar meg av fangsten når jeg kommer hjem. Det enkleste er ofte det beste.
  7. Øm lilletå

    Dette kommer enten av at skoen er for trang/smal eller at tåa klemmer mot, eller blir klemt av den tåa som er på siden av lilletåa. Jeg har samme problemet med den nest ytterste tåa på venstre fot. Tåa til høyre for denne legger seg litt over denne tåa og ligger og klemmer. Dette har flere ganger endt med en blå negl som faller av etter en tid. Jeg løser problemet ved å tape sammen de to ytterste tærne, lilletåa og den ved siden av, men en tape bit og tærne til høyre for disse med en annen bit med tape. Jeg tror du kanskje bør prøve deg litt frem. Prøv først å tape sammen tærne, ikke lilletåa, med en bit sportstape. (Den du får på apoteket er best. Den som koster en femmer eller en tier på XXL, holder ingen ting.) Legg tapen både over og under tærne, gjerne rundt alle, og sørg for at den sitter bra. Dette skal hindre at tåa ved siden av lilletåa ligger og trykker på lilletåa eller presser denne ut mot kanten av skoen. Kanskje det hjelper. Hvis ikke dette hjelper så tror jeg du bør sjekke om skoen kan være litt trang/smal helt fremme. Noen sko er litt spisse foran og hvis du har litt bred fot så kan dette være et problem. Ellers så kan det også være at skoen bøyer seg akkurat over lilletåa, dette er det ikke så mye å gjøre ved, men hvis dette er problemet så kan du prøve å tape godt rundt lilletåa og et par av tærne på siden av.
  8. Ett lite intimt spørsmål!

    Dette og gnagsår i omliggende område er et velkjent fenomen hos syklister, men de bruker ofte en krem som skal redusere dette problemet. Stikk innom en sykkelbutikk og hør hva de har å si.
  9. Hvor har du vært på tur i dag?

    Denne sesongen er, på grunn av et elendig vær, sterkt preget av alt for lite tur og jeg blir stresset og rastløs av å se på bilder og lese om alle de fine turene som medlemmer av dette forumet er ute på. Men i går ble det like vel en rask tur fra Dale og rundt Li. Måtte hjem for å lage "komlemiddag" med salt lammekjøtt til familien så det ble en ganske rask tur. (Det er vel litt i det groveste laget når kona inviterer gjester til middag uten selv å kunne lage den, og så på en dag med så fint vær som i går. Vel vel, hva gjør mann ikke for husfreden.)
  10.  Skrantesyke og forvaltning

    Dette kom nettopp frem i et program på radioen. Jeg tror det var på P2. En forsker fortalte hvor avhengige de som forsket på fiskeoppdrett var av penger fra næringslivet, og med feil konklusjon eller resultater i en forskningsrapport som ble publisert så kunne de miste den økonomiske støtten og til og med jobben. Dette var det flere eksempler på.
  11.  Skrantesyke og forvaltning

    Nå mener jeg å ha lest et sted at man ikke kan utelukke 100% at sykdommen kan smitte f.eks. fra sau på utmarksbeite og til ville dyr, og at den forholdsvis lave nordiske interessen for forskning og håndtering overrasker tilsvarende miljøer i resten av Europa. Kan det være at visse krefter eller miljøer her er litt redde for å få bekreftet at dette kan komme fra husdyr, med de konsekvenser dette kan få for den måten vi f.eks. driver saueholdet vårt. Underkommunikasjon av problemer og konsekvenser er ikke ukjent i norsk forvaltning. Men det er ikke det eneste jeg er litt skeptisk til. Ofte blir det iverksatt tiltak som lett kan oppfattes som "et spill for galleriet". Under det siste stor utbruddet av kugalskap i UK så vi blant annet bønder som selv skulle destruere syke dyr. De døde dyra ble bare lagt på et bål, ute i det fri, og så lå de der og stekte i timevis. Hva som fulgte med damp og røyk som steg opp var det visst ingen som brydde seg om. Vann fordamper lenge før mann oppnår de temperaturene som skal til før bakterier og virus dør og vanndamp tar også med seg ganske mye fett som blir liggende igjen når vannet forsvinner. Et velkjent fenomen i de fleste kjøkken. Under siste verdenskrig så gjorde tyskerne beregninger på hvor mye trevirke som måtte til for å kremere en menneskekropp ute i det fri, og det er faktisk ganske mye mer enn man skulle tro, og en ku er gjerne litt større enn et menneske. Men jeg gjør meg bare noen tanker rundt denne saken, foreløpig sikkert basert på litt lite kunnskap. Men jeg regner med at, hvis dette skulle bli et reelt problem, enten i landbruke eller i naturen, så må jeg nok lese meg opp betydelig mer før jeg kan mene noe sikkert.
  12. Hvor får man kjøpt tisseflaske?

    Denne funker helt greit for meg. Vri av lokker, bare ca. en kvart til en halv omdreining, gjør det du skal og sett lokket på igjen. Er tett og fungerer like bra i telt, en seng eller når du går oppreist. Bør bare merkes tydelig så du ikke risikerer å resirkulere det som er i flaska.
  13. Sko til asfalt m tung sekk

    Hvis du går for en løpesko så må du passe på at de ser på ganglaget ditt og ikke hvordan du løper. Her kan det være store forskjeller. Noen løper på fremre del av foten og noen lander som en hest på hælen. Noen har hovedbelastningen på yttersiden og noen på innsiden av foten. Når du går så kan belastningen på foten være helt annerledes. Det største problemet når du går på asfalt med fjellsko er at hard såle og stort trykk under fotsålene kan gi både varmgang og trykkskader. En ny innleggssåle vil nok kunne gi økt trykk på områder som tidligere har vert spart for dette siden noen såler hovedsaklig fordeler trykket under foten til et større område. Jeg vil tro at det du trenger er en stødig sko, tilpasset ditt ganglag og som har god demping i hele solen.
  14.  Skrantesyke og forvaltning

    Nå har jeg nok store huller i kunnskapen om denne sykdommen, men hvis det er riktig som jeg har lest så kan dette smittestoffet overleve i naturen i mange år. Hvor mange år regner man så med at man må ha disse områdene frie for rein før det er trygt å etablere en ny stamme. Og så er det husdyr. Hvis det er riktig som jeg også leser at husdyr kan være både smittebærer og smittekilde, men hvorfor overvåkes da ikke sau som beiter i de aktuelle områdene? Å fortie sannheten kan være like galt som å lyve, og det kan se ut som at det her er noen som vil skjule noe eller forsøke å bagatellisere farene for landbruket. Resultatet av at smitte blir påvist hos husdyr blir vel en langt større katastrofe enn at man skyter noen hundre rein. Jeg håper virkelig at alle fakta kommer på bordet før det blir tatt en avgjørelse her. Vi har alt for mange eksempler på at særinteresserer og pressgrupper får alt for stor innflytelse. Hvis man skal ta ut reinen så kan man vel ikke gjøre dette i form av vanlig jakt med økte kvoter? Jegeren er jo ikke akkurat kjent for å gå etter svake og syke dyr? Jeg husker for en del år siden at reinstammen på Hardangervidda var i svært dårlig kondisjon på grunn av lite mat og mye dyr. Mange dyr sultet i hjel og andre var svært magre. (Etter syv fete kommer det jo ofte syv magre år.) Det ble da tatt til orde for økte kvoter og reduksjon av reinstammen. Heldig vis ble det, tross stort press fra en del interessegrupper, bestemt at jakttrykket skulle reduseres og at naturen skulle gå sin gang. Dette resulterte i en, litt mindre, men styrket reinstamme noen år senere.
  15. Kallaliklumpen og Kallaligjelet

    Jeg har ikke gått denne turen, men det skal være sti opp til Kallelistølen og hvis du går videre østover så treffer du stien som går til Flørlistølen og videre ned til Flørli. Hvis det er Kalleliklumpen som ligger like ved stølen, H=554, så burde det være helt greit å bestige denne fra sørsiden.