Vinnerliste

Dro til fjells 1. juli med ett par kompiser. Fantastisk vær og knallbra fiske. 5,1kg fisk fordelt på 4 flotte og knallrøde ørreter. Største bikka akkurat 2kg. 😄 Skal opp igjen på fredag. Det er flott å bo i Finnmark. ☺️

Da har jeg klart å pakke sekken 30 kg tung for 9 dager på Hardangervidda. Den er lagt pent på plass i bagasjerommet på bilen. Starter å kjøre i morra opp til trondsbu også går turen inn til området rundt bismarvatnet og dimedalsvatnet. Så får vi se hvor stort område og vann jeg kommer over. Planen er og slappe av og prøve å få fisket i endel forskjellige vann både sør vest øst og nord for området. Så får vi se om det blir en fisk eller to som gidder å bite på metallet eller fjærene jeg kommer til å prøve å lure den med

Jeg har en liten varebil med kun setene foran. Han (buhund) liker dårlig å sitte i bur i varerommet uten utsyn til noe særlig. Derfor får han sitte i passasjersetet foran hos meg, der han storkoser seg. Følger med på trafikken uten å forstyrre meg, eller sover. Som sikring bruker jeg en sikkerhetssele for hund. Selen er strengt tatt beregnet til bruk i baksetet, men det har jeg jo ikke. Og i varerommet plages han.

Var på en ukes tur i Skjækerfjella i forrige uke. Litt dårlig vær i starten av uken men bedret seg for hver dag som gikk.

To dagers padlekurs i Oslofjorden med Mad Goats Kajakkskole. Med jallabrenner og for lav solfaktor (30 holdt ikke, så nå har jeg trailerskille ). Veldig kjekt å kombinere kurs med tur, og vi fikk god tid til å bade. Fått mye mer kontroll på kajakken og tør å leke mer og herje litt nå.

Hei Madammen og jeg har akkurat hatt noen døgn i Reinsfjell SL 2 på Hardangervidda og for et koselig telt👏 Vi har aldri hatt kuppeltelt eller 2 ytterrom før, så noen sammenligning med andre tilsvarende telt har jeg ikke. Vi boltrer oss normalt i Fjellheimen x-trem 4 camp, så det var litt uvant med så "små" ytterrom i starten, men det gikk seg fort til og funket knall. Alt innen rekkevidde og fin høyde under taket. Jeg trodde det var absolutt vindstille ute på morgenen i dag inntil jeg tuslet ut, det var ca 4-5 m/s og teltet rørte knapt nok på seg overhodet. Lufteventil rett over vannkokeren tok bra unna dampen. Vi stortrivdes og følte det passet flott til lett tur for 2 pers Nå har vi muligens bedre plass i teltet enn andre mennesker, for kjerringa mi er bitteliten😄

God tur! Kom gjerne med en liten rapport. Reiser inn til samme område om to og en halv uke

er tanken som telle, jaja humor på frysepunktet

Hei Jeg har før hen vært på adskillige ukes ++ turer i kajakk. Oslo - Gøteborg, Norske-grensen - Värmland + en god del av Vänern rundt, Sjælland Rundt, Sørfynske Øhavet mm. Pakk alt i vanntette poser for en sikkerhets skyld. Vanntett pakket klær, sovepose og liknende vil uansett virke som oppdrift om noe går feil. Tyngst i bunnen av kajakken og noenlunde tett ved cockpit. Heller litt baktung og ikke for tung i forskipet, hvis du skal gjennom grov sjø. Blir lett U-båt. Husk fersk vann kan være mangelvare ved padling langs kysten. Mitt oppsett var 5 l vanndunk rett bak ryggen, så "syltespann" med mat og Trangia + fuel , lenger akter telt. Forut: mer mat?, Sovepose, liggeunderlag klær, nyttige småting. Vanntett pose under knærne i cockpit med foto, småverktøy, sjokolade, kjeks, lommebok. Pakkes så den flyter! På toppen av den kart og kompass og drikkeflaske. Dette var før camel-bagen, så vi brukte urinposer med slange fra sykehus. Ett klubbmedlem arbeidet på urologisk avd! Intet på dekk. Etter første dag ble det litt justering av balanse - trim. Dette gikk veldig bra. Helgetur med telt medfører uansett "leir bagasje". Forskjellen til ukestur blir proviant og kanskje litt mer klær. Vann må uansett suppleres underveis. God tur Elgen

Man pumper opp arbeidstrykk, og gir et par pump av og til etter behov. Ved full tank (max 2/3 av tankvolumet, det må være rom for trykk), må man pumpe litt oftere siden det er lite rom i tanken. Under bruk blir tanken varm og bidrar til å holde trykk. Brenneren kobles til tanken med gjenger og en blypakning. Når primusen skal brukes må brenneren først monteres. Under transport må brenneren tas av, blindpuggen settes på plass, og lufteskruen på tanklokket stenges. Da kan den fraktes med parafin i tanken. Primuskongen har noen gode videoer som forklarer bruken. Det finnes også en liten messingprimus som KUN skal bruke bensin. Den har reguleringsratt, og sikkerhetsventil på tanklokket. Min favoritt: Svea 123R. Slangeprimuser er praktiske de også, men med flere mulige lekkasjepunkter. Pakninger og sånt. Jeg opplever også at blypakningen sitter igjen av og til når jeg skal demontere brenneren på Manaslu. Ser ut til at det helst skjer dersom jeg demonterer mens tanken er litt varm enda, og blypakningen mykere. Dersom jeg først løsner litt på brenneren, så skrur til igjen, for så å løsne den og ta den av, følger som regel blypakningen med. Men det er lurt å ha en reservepakning.

Støttar alt som er sagt, og legg til at Fjellreven Kajka kan vere verdt ein titt, samt Norrøna sin pararanger

Det som er så balle er at de fleste produsentene ikke lager damesekker over 80l lengre. Du kan sjekke ut gregory deva på 80 liter, eller Osprey xena på 85 liter, tror Arcteryx har en modell på 80 liter også. Hvis du vil opp på 100l hvilket jeg gjetter på at du må dersom du skal ha med utstyr til både deg selv og ungene, kan du sjekke ut Bergans Alpinist, eller Bergans viking lady med rulletopp (er det flere da @Tessatroll?) Begge disse har ganske tunge bæresystemer, men jeg synes de funker bra, Bergans gjør personlige justeringer hvis du skriver inn til de (det er iallfall min erfaring). Jeg har bergans viking lady og liker den godt, har nesten aldri noe utenpå, den laster i bredden så man slipper å få et tårn med vekt over hodet. Til gjengjeld kan man bli litt utstø i bredden, men et eller annet sted må jo vekten gå. Uansett må du prøve sekken selv (med last) før du bestemmer deg, sekkene sitter forskjellig på ulike folk og du kan aldri vite hvordan den passer på deg. Jeg har flere venninner som liker gregory deva, men jeg synes den er skikkelig ubehagelig å ha på. Lykke til med sekkekjøp!

Jeg har Osprey Xena 85. Den sitter godt på meg. Alle Bergans-sekkene jeg har prøvd har blitt forkastet da de overhodet ikke sitter godt på.

Overnattingstur i Vassfaret. Kanskje den fineste utsikten over dalen er fra Raudfjell. Vakkert og storslått, ga meg en deilig euforisk følelse i kroppen. Litt ensomt også

Besøkte et bar nebber og pigger i Litldalen på årets vakreste dag (fredag). Ingenting som stekende sol kl. 21.30 på vindstille 1 640 moh. (:

Har tilbrakt de to siste dagene med å gå Verdensarv-turen i Aurland, Sogn og Fjordane. Denne turen går fra Gudvangen til Dyrdal.

En tur till Norefjell (Høgvarde) för att testa en paraglider-sele. En prototyp som jag håller på med. Det är inte tillåtet att flyga prototyper av selar i Norge, så därför gömmer jag mig på Norefjell med detta. Plus att det är i alla fall 400 höjdmeter ned till parkeringen så man får lite tid att känna hur selen känns + massor av extra plats att landa på om det skulle bli nödvändigt. Åkte upp efter jobbet och var på plats i vettig tid. Satte upp tältet och kokade lite kaffe. Efter att ha fotograferat lite bestämmer jag mig för att gå en tur mot toppen för att titta lite efter lämpliga startplatser och så. Det gick lätt att gå upp, och efter en timmer är jag uppe på ryggen, men klockan är 23, så jag går inte helt upp. Såg en mindre flock renar på fjället. Det är fin vind in och jag ångrar att jag inte tog med paraglidern upp. Det hade gått att flyga hang, utan vidare. Nåja, jag fick med mig en del bra bilder i alla fall. Sov ganska dåligt, som vanligt i tält. Blev väckt på natten också at får utanför tältet. "klang klang", "tugg smask" hördes det. Men dom åt inte av tältet eller linorna i alla fall. Strålande sol på morgonen. Så efter en snabb frukost går jag upp till toppen. Vind som kommer och går, uppenbart termiskt med bara svag grundvind. Såg jag startar. Första flyget med selen, som fungerar ganska bra. Dock inte helt 100, den rör sig lite för mycket och det problem med komforten för stödet i ryggen blir mer tydligt när man flyger än bara hänger i något fast objekt. Jag lyckas skrämma några renar i alla fall (säkert samma som jag såg kvällen innan), och det hade nog gått att hänga kvar. Men det var lite rörigt i luften och med en sele som behöver mer utprovning så valde jag att flyga ned. Höjden räckte med lite marginal helt fram till bron där jag hade tältet! Inte illa. Jag packde ihop och åkte hemåt. Planen var att flyga även på Eggekollen på kvällen, men en titt på vindmätaren visade att där fungerade det inte. Men på solfjellstua gjorde det kanske det. Så jag och ett par till gick upp (ca 130 höjdmeter, tar 15-20 minuter att gå). Inte SÅ bra på start, men efter en knapp timmes väntan provar jag. Såg OK ut. Inte bra, kändes som lä. Termiskt, men inte något som gick att jobba med. Packar ihop och går till bilen. Kolla vindmätaren på Egge: Ser OK ut. Så jag åker dit. Folk på plats och i luften när jag kommer upp på start. Kommer så småning om i väg. Klassika Egge-förhållanden: Ganska termiskt, lite ruffigt på dom inre kollarna, och svårt att få bra höjd. Fungerar fint upp till 600 där det är tvärtstopp. Jag hade tänkt att flyga 2 timmar och det gjorde jag också. Var helt slut nere på landnignen och funderade på hur jag skulle kunna ta mig upp till bilen... Hett som i en bastu också. Som tur var dör en annan pilot upp och erbjöd skjuts till parkeringen... Få gånger som en skjuts upp har suttit så bra. Nästa gång jag drar till Norefjell skall jag se till att övernatta på toppen, eller i toppstugan! Hilleberg Unna, vid bron. Inte den mest exotiska tältplatsen, men praktisk i det här fallet. Den lilla vattenplöen vid parkeningen. Säkert massor av folk som fotograferar här. Polarull, samma vatten som ovan. En del flugor i motljus. Flugorna fick HDR-en i kameran att fungera dåligt. Så det är en del fusk-HDR på denna, i photoshop. Solen går ned bakom Hemsedalfjällen. Jotunheimen till höger i bild. Ungefär samma som ovan... Dagen efter. Mot syd. Toppstugorna. Den nya till vänster. Och gaustatoppen i bakrunden. Ovanligt lite snö på gaustatoppen.

Takk for alle tips og tilbakemeldinger. Ble en stund i tenkeboksen og valget stod etterhvert mellom LIM strive 50 og Exos 48. I går fant jeg Strive 50 til 1200 spenn på outnorth så da knallet jeg til på den! Skal teste den på noen dagsturer snart så får vi se hvordan den oppfører seg.

Hmm.. Dersom Manaslu 96 ikke har sikkerhetsventil (SRV), mens de to større har det, kan det ha noe med størrelsen på tanken å gjøre. Med samme materiale og samme produksjonsmetoder vil en liten tank tåle høyere trykk en en stor tank. Kreftene som materiale og sammenføyninger må motstå er direkte proporsjonale med overflatearealet som trykket presser mot. Dobling av areal er dobling av krefter ved samme trykk (grovt sagt). Så det kan hende at man for sikkerhets skyld () har satt inn en sikkerhetsventil i de større tankene, men funnet det unødvendig i den minste? Bare en tanke ...

@tronn og jeg gikk fra Stekenjokk i Sverige til Tosbotn for to somre siden. Over Børgefjell og enten Tosfjellet eller Lomsdal Visten Nasjonalpark. Fin tur som kan anbefales. Logistikken er en liten utfordring, man bør vel ha skyss til Stekenjokk.. Vi hadde bilen i Tosbotn, men der går det jo busser også..

Ein ting eg har lurt litt på, skal det vera nødvendig å pumpa for å halda trykket etter at den er fyrt opp? Virke som om denne optimusbrennaren her helde trykket og ein må berre pumpa da opp dersom ein har regulert ned og vil ha da opp igjen. Hadde ein høvik brennar før. Der meine eg trykket falt sån at ein måtte pumpa avogtil, i tilegg varme optimus brennaren mykje meir. Eg like iverfall parafinbrennara mykje bedre enn moderne slangebrennara allerede og har ein slangebrennar tilsalgs.

Den type primus har ikke reguleringsratt. Effekten reguleres ved å pumpe trykk, og avlaste trykk ved å løsne på lufteskruen på påfyllingslokket. Det er livsfarlig å regulere en primus på denne måten dersom tanken inneholder bensin. Bensindamp under trykk rett opp i et brennerhode med fyr på..

Det med salt er vel kanskje litt individuelt? Min lege ba meg spise mer salt. Jeg salter aldri maten min og unngår helst ferdigmat, så jeg får i meg lite salt. Liker å trene hardt også, så jeg svetter en del. Blir svimmel om jeg ikke får i meg litt salt, men det skal ikke mye salt til. Salttablett har jeg brukt i varmere strøk med temperaturer opp mot 40 grader. Potetgull er derfor en favoritt i varmen hos meg. Eller spekemat. Mens andre igjen får i seg alt for mye salt i maten de spiser, og har nok godt av å svette ut litt.

Som nordhauk sier lengre oppe, hjortevilt og spesielt elgen, ser farger på en annen måte enn vi mennesker. Stort sett alle dyr gjør det pga. av at de er utstyrt med to ulike "tapper" i stedet for tre som vi mennesker har. Det er dermed ikke sagt at de er fargeblind, tvert imot. Arter med relativt godt fargesyn, som hjortedyr, kan registrere farger fra den delen av bølgespekteret som vi oppfatter som blågrønne (og gule) farger. For øvrig har jeg hørt at klær med fluor-impregnering visstnok skal synes pga. måten vilt fanger opp IR eller UV-stråler? Noen med innspill? Jeg for min del går mye på hjortejakt og rådyrjakt. Både postjakt, drivjakt og mest smygjakt. Mine erfaringer er i hvert fall at det aller viktigste er å bryte opp kontraster. Et hvitt ansikt og to hvite hender synes ekstremt godt i skogen og spesielt hvis de beveger seg. Mange sniker seg sakte rundt i skogen og tror de er usynlige i kamo-dress av ypperste klasse, men glemmer ansiktet og spesielt hendene. Hendene beveger seg ofte fortere enn resten av kroppen og kan nok kanskje se ut som om man står i mørket og vifter med to stjerneskudd(satt på spissen!) når man plukker ting ut av lommene, tar tak i ting eller klør seg i nesa. Jeg har selv kamo-dress, men med oransje skulderpartier. I tillegg bruker jeg ansiktsmaske eller i det minste caps og fingervanter. Spesielt på smygjakt. Har stått ansikt til ansikt med hjort på 4-5 meter flere ganger uten at de har sett meg og kan skrive under på at det de ser er bevegelse og kontraster, ikke signalfarger. Irriterer meg at en god del jaktbekledning er altfor mørk og i tillegg der skulderpartier og hetter er i et enda mørkere stoff enn resten av plagget.... da skaper man mer siluett enn man bryter ned. For øvrig har jeg hørt at klær med fluor-impregnering visstnok skal synes pga. måten vilt fanger opp IR eller UV-stråler? Noen med innspill? Når det gjelder signalfarger og sikkerhet så virker det som om det er en utbredt misforståelse at det er for å ikke forveksle jeger og vilt? Ser man ikke forskjell der bør man vel ikke jakte i utgangspunktet...? Det er vel først og fremst for at skytteren skal registrere at bakgrunnen/forgrunnen er trygg når skudd blir løsnet mot viltet.

Ikke tenk for mye på vekt fordeling, det meste har volum og du klarer ikke å pakke optimalt uansett. En kajakk har 250-300 kg oppdrift og om du sprer alt utover i kajakken uten å tenke vekt vil du i liten grad klare å gjøre det helt feil. Dersom du har enkelt gjenstander med stor vekt plasseres det nærmest midten, f.eks vanndunk, pils , komprimert telt/kokeutstyr, sovepose. Det viktigste er det du vil bruke ila dagen ligger nærmest lukeåpningene (mat, badeutstyr, fiskesaker, joggesko, håndkle...)

Har ikke damesekk selv men har bl.a Osprey Xenith 88, herreversjon av Xena 80. Der er det meste av volumet i hovedrom er 2 integrerte sidelommer men de tar ikke så mye. De og hovedrommet kan bruke mya av hverandres plass avhengig av hvordan man pakker. Så går det nok noen liter regnet inn i topplokket. Veldig fornlyd med den sekken så langt. God å bære. Gikk en treningstur i går som oppvarming til ferien med 18 kilo over 8km på sti lettkupert(320m stigning). Såpass behagelig å gå med at jeg ikke tok pause underveis. Er bra pris på de og ikke så høy egenvekt.

For mange år siden hørte jeg (eller så det på NRK da de viste den originale filmen om Kon-Tiki ferden første gang), at særlig en av mannskapet tørstet veldig i varmen. Pøste på med vann hele tiden, men det hjalp ikke lenge. Så ble han frustrert, og bare slurpet i seg et par munnfuller med sjøvann. Det hjalp straks. Da oppdaget de at saltmangel var problemet. Normalt er jo sjøvann farlig å drikke, nettopp på grunn av det store saltinnholdet. Men i dette tilfellet var det altså mangel på salt i kroppen som var problemet. Selv har jeg jobbet i et smelteverk, og sommervarmen i kombinasjon med arbeid ved ovnene, førte også til at jeg merket saltmangel. Kald Selters var veldig populært. Jeg har også hatt nytte av å ha et korn grovsalt å sutte på på lange, tunge vandreturer.

Har ikke lest alle her, men venninnen min som er på samme høyde har Gregory deva, Grogory har xs sekkestørrelse og det er helt knall for jenter som er litt korte. Ellers synes jeg Osprey sin 65 liter sekk er helt magisk å bære. men jeg er litt høyere..

Når jeg leser beksrivelsen din med lite "store lommer utenpå" osv, samt størrelsen du tenker, så var den første jeg tenkte på Bergans Trollhetta 95L. Synes personlig denne ser uhyre interessant ut, med gode løsninger og systemer; men har ingen personlig erfaring med den. På hjemmeseiden ser den dyr ut, 3400,- men Magasinet og Skitt Fiske / Skitt Jakt, har den til 2250,- ny. Finnes helt klart andre sekker og merker etc men dette var den første jeg tenkte på når jeg så beksrivelsen din. Er ikke så mye informasjon vedr. erfaring rundt denne som jeg har funnet, men kanskje noen her har! Edit; ser jo først nå at det var påtenkt dame-sekk. Vet de har damevarianter, men beklager det!

Det er en del å finne hvis en søker på nettet om saltmangel og symptomene som oppstår. I normalt "gjenge" (normal aktivitet og temp.) og i tempererte soner (sone vi lever i), er det normalt ikke behov for ekstra "salt" (les: Natriumklorid). Heller mindre salt. Og ja, ved normalt "gjenge" balanserer kroppen dette greit selv. Men ved unormal varme og/eller aktivitet over timer på varme dager, kanskje over flere dager, kan saltmangel oppstå, selv i vårt klima. (Mer vanlig for nordboere, som er/arbeider i tropene) Men det oppstår også her hjemme, oftere enn mange nordmenn er klar over. Tok en rask sjekk, så du/dere kan lese litt selv. Det mest relevante avsnittet er det siste avsnitt, men les også 1. og 4. avsnitt (symptomer). Det er farer også ved overdossering, men det er ikke det som diskuteres nå. Se: http://www.helsekostopplysningen.no/Innhold/Kost--Kosttilskudd/Vitamniner-og-mineraler/Mineraler-og-sporstoffer-/Natrium-Na--Engelsk-Sodium-/ Som Kjell Iver har jeg en del erfaring (også varmere plasser) fra jobb i Tropiske soner og kjenner lett igjen problemene ved saltmangel, forårsaket av mye/unormal svetting over menge timer/dager. Da kan utskilling av salt øke fra det normale på ca 1 gram, til 30 gram!

Hva med å prøve en sekk med fleksibelt hoftebelte? Så det følger hoftebevegelsene? Denne vil jo ligge mot hoftekammen hele tiden og gnisse og aldri gi den fri. Bare noen tanker herfra. Aner ikke. Man må vel nesten bare prøve seg frem.

Du finner dem litt uti denne tråden her

Fint om de som poster i røverkjøpstråden leser det som står øverst på alle sider der - om at diskusjoner/spørsmål osv tar man i denne tråden....

Nei, vasstett liten pakkpose med tennstål, fyrstikker og tørr never/knusk.

Osprey har jo damemodellen Xena i 70 og 85 liter. Ei jeg kjenner og datter på 13 år har de og er knallfornøyde. Så kansje lurt å ta en kikk på de også? Hyggelig pris skader heller ikke https://www.oslosportslager.no/produkt/osprey-xena-70-ryggsekk-dame-39167.aspx https://www.oslosportslager.no/produkt/osprey-xena-85-ryggsekk-dame-42641.aspx

Jeg har forkastet excel og gått over til Lighterpack.com

Lighterpack er populær her på forumet. Tror det funker å embedde på forumsidene også: Nix, funker ikke. Men du kan se bilde her;

Jeg har erfaring med mye svette (arbeid i 35-40° med høy luftfuktighet), og det var kun en ting som gjaldt for å klare å holde ut. Salttabletter. Der sto det også store beholdere med salttabletter ved drikkepostene. Behovet for salt var høyest i starten av slike varmeperioder - etter som man ble bedre vant så gikk behovet ned. Jeg anbefaler ellers å benytte våt bomulls tskjorte som avkjøling, eller om man har mye hår, å dyppe håret i en bekk. Det avkjøler veldig.

Jeg kan bekrefte at Norrøna har utmerket kundeservice. Jeg vet dog ikke hvilken jakke som er best på papiret da jeg ikke har prøvd noen av dem. Jeg ville også satset på den lengste da dette er praktisk på tur.

Syklet Telemarkskanalen fra Ulefoss til Dalen fredag og lørdag, med kanalbåtretur på søndagen. Anbefales!

Gabby og jeg kikket på hverandre fredag kveld: Vi drar! Tursekken ligger alltid ferdigpakket i bilen så vi kan dra på spontanturer. Vi dro til Brønnerødtjern og gamblet på at odden var ledig. Det var meldt regn på kveld/natt, så det var den. Det regnet noe på natta men lørdag morgen var nydelig! Solen skinte også søndag morgen men det blåste adskillig mere så jeg droppet å fyre morgenbålet.

Hadde en liten tur inn til holken på vidda øst som trening for sommerens turer som snart skal igang. Så da ble det inn en dag og tilbake neste. Labba inn i regnvær og fikk nyte litt sol på veien tilbake dagen etter. Prøvde å fiske litt, men det var helt dødt på sluken som ble delja i noen timer. Hadde et lite kvarter hvor vinden løyet og fluestanga kunne komme fram, det resulterte i en liten pinne

Fjelltur i nærområdet for å få trening før de lengre turene utover sommeren og høsten 😊

Lårings er suverene til gange, enten det er for fot-turister, eller jegere. Og det kan bukes i kombinasjon, med flere typer lange jakker og poncho typer. Jeg tok det i bruk på 80-tallet, etter å ha sett "jaktkompisser" bruke det. Så jeg kjøpe lårings fra Jerven (pustende) og en lang, tynn og pustende regnjakke fra Peter Storm. Det settet er brukt til turer og jakt, både i fjellet og i skogen, frem til for ca 3 år siden. Hvor mange regnværsdager det har vært benyttet vet jeg ikke, men med ca. 30 - 40 hele dager (og noen 1/2 dager i nærområdet) per år, har det nok vært en del regnværsdager også. Og da jeg foretrekker å gå i ytterklær av bommull (de fleste er impregnert), er tynt regntøy med i sekken. Så noe slitasje blir det av det også, Og hvis en reiser 55 - 250 mil, EN vei på jakt, går en også når det regner. Anbefaler selvsagt en lang regnjakke (15 - 20 cm på nedsiden av hofteleddet) og det er det jeg har mest erfaring med. Og settet har fått prøvd seg i kraftig regn. Også når det har regnet tilnærmet vannrett, så en må bøye hodet fremover, samt til siden og se ut av øyekroken, for å se hvor en går. En ting er regn, som pisker i ansiktet, men i øynene er litt værre. Da jeg oftest har med 1, eller 2 hunder (både jakt og tur), har det hendt jeg har latt jakken være hjemme (eller i camp) og benyttet Jerven Orginal i stedet. Da som både regnskydd under gange og for hvile-/matpauser, med både meg og hundene inne i ponchoen. Men en slik tynn jakke tar liten plass og veier lite, så normalt har den vært med. Samme med lårings, av litt kvalitet. Min poncho (fra Jerven) veier en del, men det finnes lettere alternativer, selv om de har færre bruksområder. Samme jakke har også vært med på de fleste kanoturer (7 - 14 d/per år) fra begynnelsen av 90-tallet. Tok sjansen på å bruke låringsene på en 7 dagers tur et år og var klar over, at jeg kunne bli våt i rumpa ved padling i regnvær. Men det var en varm periode, så jeg så ikke helt problemet. Fikk noen regnskurer, under padlig. Og ja, ble litt bløt, men ikke kliss bløt ennå et regnet bra i perioder. Hadde kanskje blitt noe våtere, hvis jeg hadde sittet vanlig på setet. Men jeg sto på knærne og hadde rumpa delvis inne på setet. Da fungerte det brukbart, selv med lårings. Men dette er litt på kanten, av hva lårings egner seg til. Lårings slipper ut kroppssvette greit, selv med gjensnøring nederst rundt støvlene. Men går en i vegitasjon hvor det er liten fare for, at låringsen blir dyttet opp over øvre støvelkant av vegitasjonen (eller av vind), annbefaler jeg å ha de relativt lett tilsnøret nederst. Blir ennå mer luftig. Og for folk som går mest på stier, tror jeg det sjelden er behove for tett tilstramming mot støvlene. Og hvis ikke sekken er for tung, er det raskt å justere. Kan også nevne at jeg har brukt kun lårings, når høy vegitasjon er våt, både etter egnvær og på morgenen hvor det er mye fukt i langt grass, vier, m.m. Og noen ganger som "vindskydd", nå været har endret seg og jeg har har luftige bukser på. Så lårings har flere bruksområder og er også etter min mening, det beste å bruke under gange. Kan nevne, at det også er regnbukser å få med noe lufting under linning (beltested), både forran og bak, som kan brukes med vanlig kort "regnjakke". Jeg har en fra Dovre, men har ikke fått testet den godt ennå, Har ikke målt luftespalten, men det er ca 5 x 20 cm og består av et nett. Sikkert brukbart, spessielt på områder lårings ikke egner seg.

Har brukt Osprey Exos 58 i cirka et og et halvt år og synes det er en bra sekk. Det beste med sekken er at den tar mye volum med en temmelig lav egenvekt samt bæresystemet med meis/ avstivet netting som gir stabilitet og relativt god kjøling på ryggen. Bæremessig så fungerer den vel fint opp mot femten kilo. Det som er mindre bra er kanskje at den blir litt "slamsete" og at innstrammingsstroppene/systemet til sekken er litt puslete. Den har også kun toppåpning. Alt i alt så syns jeg den gir bra valuta for pengene. Synes Bergans nydesignede Helium-sekk ser bra ut med veldig smarte og gjennomtenkte løsninger så tror jeg ville gått for denne i dag. Helsports Lifjell ser også spennende ut med at man kan flytte noe av vekta over på brystet og ha noe av innholdet lett tilgjengelig der.

I høstferien skulle jeg etter planen endelig gjennomføre turen jeg så lenge har drømt om, nemlig tur til Yngsdalen i Indre Sogn. Men det skjer alltid noe som man ikke regner med, plutselig bestemte min kjære ektemann seg for å bli med, og dermed ble turen annerledes enn planlagt. Vi nådde ikke frem til Yngsdalen, så drømmen står fortsatt der, og skal gjennomføres, men vi fikk en utrolig flott tur likevel. Vi bilte, rv 7 til Gol og over Hemsedal, ned vakre, ville Lærdal, og en tur over med den gode gamle ferja. Jeg har bodd flere år i Sogn, og det var veldig rart å komme tilbake til gamle trakter etter ikke å ha vært der på nesten ti år. Her møter vi ferja på ferja over Sognefjorden, til Mannheller. Klokka halv seks var vi fremme ved Soget i Hafslo. Her går den gamle stølsveien fra, og her er jeg kjent. Men jeg vet at det blir mørkt om et par timer. Tør vi begynne oppstigningen? Vi bestemte oss for at ja, det gjorde vi. Jeg vet at turen opp til første brukbare teltplass tar ca en time...så vi tok sjansen! Vi hadde jo lykt. Start! Soget er vakkert, denne trange passasjen mellom Veitastrondsvatnet og Hafslovatnet, hvor vannet er så fascinerende grønt, har alltid trollbundet meg. Her står de innbitte fiskerne fra Hafslo og jakter på Hafslobesten, myyyyser ned i vannet etter det de mener å se er en diger duvende fjellørret... Vi vandrer oppover i taktfast tempo, stien er nokså bratt et sted, ellers går den slakt oppover. Vi tok ikke noen bilder her da vi hadde nokså knapt med tid. Jeg husker godt stien, og syns det er utrolig trivelig. Vi kom frem til Simosete omtrent klokken åtte, og da var det nokså skumring. Måtte finne en teltplass, og det så ut som en utfordring, for det var rimelig vått overalt. Men idet vi måtte se oss om etter en omvei pga veldig våt og glatt stein som måtte passeres, kom vi forbi et gammelt steingjerde, og innenfor der var det tørre og fine partier, skjult fra stien og trimmerne som dagen etterpå sannsynligvis ville passere oss. Vi fikk opp teltet i en fart, fyr på stormkjøkkenet og mat i skrotten, vi frøs og lengtet veldig etter posene. Som den frøsapinnen jeg er, gruet jeg meg fælt og med tidligere mislykkede netter i friskt minne, var jeg spent på hvordan det skulle gå. Men byttet til rene ullsokker og kokte vann og tok på flaska mi og tredde en ullsokk pent på den..la nederst i soveposen og lot føttene mine riktig koooose seg med den flaska. Da ble Maria god og varm ja. Vi var tidlig på plass i posene, ca halv ti. Da var det mørkt ute. Koste oss med litt godis før vi sovnet, og sov til syv-halvåtte dagen etterpå. Da våknet vi opp til dette: Mitt elskede Helsporttelt. Kjøpte det nytt ca 2002, det er med andre ord 11 år gammelt og godt brukt! Flere av stengene er bøyde nå, og det er et par smårifter i det. Vet at jeg nok må ha et nytt telt snart, men jeg skal bruke dette til det ikke kan brukes lenger. Et glimt at de karakteristiske steingjerdene. Disse skulle holde feet ute, slik at de fikk høste gresset og bringe det hjem som vinterfõr. Et par glimt av Simosete, en travel støl i sin tid. Mange er flinke og holder de gamle selene i hevd som fritidshytter. Etterhvert fikk vi dratt de trøtte kroppene våre ut av teltet, og oppdaget rimfrost overalt. Vakker soloppgang fikk vi. Vi pakket sammen etter en varm og deilig frokost. Måtte ta et par bilder før vi duret videre. Veien går vannrett bortover fjellsiden fra Simosete. En nylaget traktorvei gjorde stor glede. Passerte en utrolig diger furu på veien. Så tar vi av opp mot Turrli, og her er det bratt. Rett opp, stien er smal og tydelig utgravd av tidligere føtters trinn, av mennesker og dyr og ikke minst regn. Hvordan de har dratt med seg kuer, griser og alskens fe hit i gamle dager, er beundringsverdig. Vi nøt natur, og etterhvert tok bjørk over for granskog. Bjørk i flotte lysende høstfarger. Måtte stå og beundre. Blåbær ble fortært jevnt og trutt Etter en times tid kom vi frem til Turrli. Stølen har formidabel utsikt utover Hafslo og Hafslovatnet, som er en vakker fjellbygd i Indre Sogn. Fra Hafslo kommer man også til Veitastrond, en avsidesliggende bygd ved foten av Jostedalsbreen. Det er veldig vakkert der. Få fastboende, og veien blir ofte stengt av snøras vinterstid. Ørreten i vannet er hvit i kjøttet! Og nå får vi flott utsikt mot de fascinerende toppene i Hurrungane Så går veien litt videre igjen, denne gangen til stølen Nos. Der bestemmer vi oss for å tilbringe natten, der er flatt og tørt, tilgang til friskt vann, flott utsikt og noe tørr ved av einer kan vi også se. Camp Nos! Dagen etter bestemmer vi oss for ikke å gå lenger av hensyn til mannens bein. (Han har en skade og han er redd vi kan bli sittende fast på fjellet om vi går lenger.) Men vi tar en liten tur opp på en tusenmeterstopp ikke langt ved, og får enda bedre utsikt til fjellNorge rundt oss. Nydelig, er det. Etter et par netter her, starter vi på nedturen igjen. Vi bruker minst dobbelt så lang tid nedover som oppover, og kjenner det GODT i beina dagen etterpå. Jeg syns det er en god følelse å kjenne at man har brukt kroppen. Her er noen bilder av nedturen. Mange partier med store steinblokker som er strategisk plassert for at folk og fe skulle komme seg til støls. Dette arbeidet står det STOR respekt av! Alt i alt; en nydelig høsttur. Var fantastisk deilig for en småbarnsmor med en stressende og masete hverdag å komme seg vekk fra alt og til fjells. Jeg kjenner på en stor ærefrykt og respekt for arbeidet våre forfedre nedla da de skulle til fjells for å gjøre nytte av fjellets grøde, både i form av å finne frem til disse gode beitene, å tilrettelegge stølsveien så den ble god nok, og alt de gjorde på stølen, og alle turene frem og tilbake...alle burde vi stoppe opp og vise dem den ærefrykt og respekt de fortjener. Spesielt nå som vi lever i en tid hvor veldig mange er opptatt av å ha best mulig utstyr og å ha det mest mulig komfortabelt på tur. Kjenn litt på slitet. Man har ikke vondt av å ligge litt hardt om natten...eller fryse litt...du våkner om morgenen og er stiv og støl, men etterhvert tør du opp og du kjenner at du har en levende og sprek kropp...eller spikke seg en visp, ta med den hjem og bruke den hver dag..kjenne gleden over å bruke den, tilfredsheten ved å vite at denne har du laget selv, den forurenser ikke miljøet noe og ved å lage og bruke denne har du ikke bidratt til det materialistiske overforbruk som preger dagens samfunn.. Neste år skal turen gjentas, da med meg og snuppa på 6, og da skal vi komme oss til Yngsdalen. På bilturen gjennom Lærdalsdalen måtte vi ta gamleveien. Jeg vet ikke om mange av dere har kjørt gamleveien før de nye tunnellene kom, men da jeg var gift på Vestlandet og ofte tok bussen hjem til øst for å besøke familien, kjørte bussen på de gamle veiene. Stor var spenningen da vi møtte lastebiler og vogntog i de smale svingene. Så jeg måtte bare stoppe og lunsje her, ved Galden, Lærdalsdalens mest beryktede sted. På andre siden her går gamleveien, og den var viden kjent for sin strekning akkurat her. Her er gården Galden med flere gamle hus bevart. Å gå denne gamleveien er en av mine turdrømmer, ikke akkurat noe villmarkseventyr, men likevel et eventyr for meg. Til sist, avslutter jeg rapporten med dette bildet av undertegnede, hutrende i kald soloppgang!

Støtter Bjarnehs, jeg har også med sekken inn i mitt Ringstind 2 (fra 2008, ikke light). Bruker også forteltet til matlaging i dårlig vær... Angående vind - teltet tåler mer enn en tror, som jeg har beskrevet tidligere på forumet. Har ligget på høyfjellet i kraftig vind med helt sikkert storm i kastene. Var redd for at stanga skulle knekke, men den er fremdeles like fin Kort fortalt er jeg knallfornøyd med teltet!

Man får fint plass til sekken i et Ringstind light 2, men da er det ikke mye plass til annet der. Jeg hiver sekken inn i teltet ved siden av meg og bruker den lille plassen i forteltet til kokkelering: Flere bilder av teltet i bruk finnes på bloggen min