Prebb

Har du forsøkt aliexpress?

De 2 dørene på keron er asymmetriske. Det går helt greit å lage mat i forteltene, men på vinteren er det litt lite om man skal ha utstyr i begge fortelt og begge to skal lage mat i hvert sitt fortelt. Ulempen med gt er jo at forteltet er så stort at man ikke når ting fra innerteltet uten å sette et kne utenfor. Fordelen er at du kan grave grop for å stå. Du får nok laget grop i det lille forteltet og. Bare ikke like stor. Keron 3gt er nok et bedre telt enn keron 3,men det er tyngre.

Jeg har Keron 3 (uten GT). GT-versjonen har den smarte døren som Nammatj har. Det er det eneste jeg savner på det teltet, men jeg følte det ble litt vel stort med GT-versjonen. Den har tross alt en ekstra stang. Før hadde jeg Fjellheimen X-trem, og det hadde vesentlig flere plugger enn Keron. Jeg tror det er 18 plugger på Keron. Nammatj GT har 22. Så jeg tror ikke du trenger å bekymre deg for antallet plugger med Keron. Jeg ville uansett satset på 2 innganger og rette endevegger. Tunneltelt er enklere når du er 1 person, men kuppel har en del fordeler også. Spesielt om du bruker det utenfor snøsesongen på underlag hvor du ikke får plugget så godt. Keb endurance 4 ser jo veldig bra ut. Rette endevegger og to innganger. Egentlig er det veldig likt keron gt

Fellesbetegnelsen er vel bare "tur". Såvidt meg bekjent er det ingen spesifikk betegnelse på norsk på turer med sekk borte fra bilen. Om man slår leir et sted og går turer ut i fra den leiren kaller man det gjerne "dagsturer". Altså en tur hvor man i løpet av samme dagen returnerer til utgangspunktet. Turen trenger forsåvidt ikke å ta hele dagen for å kalles en dagstur heller.

Se på føremelding for E134 på http://www.vegvesen.no. Tipper du klarer deg uten vinterdekk, men det er jo ikke så godt å si nå om dagen.

Det er fordi kroppen vår sin energiomsetning er ganske komplisert. Per gram ren karbohydrat er det ca 4 kcal. Dvs i utgangspunktet ville 100g rent karbohydrat vært omtrent 400kcal. 100g sukker er 400kcal. Det er også forskjell i hvor fort energi tas opp. Og som en grov forenkling kan man si at raskt opptak av karbohydrater fører til at mengden karbohydrat i blodet (glukose) vil øke raskt, noe kroppen kompenserer mot ved å skille ut mer insulin som igjen bidrar til å frakte blodsukkeret inn i cellene. Energi blir lagret som glykogen eller fett. Regulering av sult og metthets-følelse er uhyre intrikat, og noe jeg kan altfor lite om i detalj til å forklare, men grovt forenklet (igjen) så vil en sånn rask stigning og deretter fall i insulin, sammen med andre hormoner gi fortere sult-følelse (hos enkelte), enn dersom opptaket hadde vært senere. Opptak av karbohydrat senkes dersom en tilsetter fiber, fett, eller proteiner. Havregryn inneholder mye fiber sammenlignet med sukker, mens potetmos, i hurtigpotetmosform, er nærmere sukker, enn havregryn. Og så kommer proteiner (i kornet) og fett, osv. Men det trenger jeg ikke å forklare. TL;DR alle karbohydrater er ikke like, og en kalori er nødvendigvis ikke en kalori når det gjelder sult/metthetsreguleringen.

Jeg dro pulk med taudrag i Finsetraktene i vinter. Høyden på pulken følte jeg påvirket hvordan det føltes å dra den mer enn vekten. Nå prøvde jeg bare med og uten telt som veide ca 4kg. Det som var virkelig tungt var å dra den opp på skrå i bratte bakker, eller traversere en skråning. Da han pulken på siden og veltet ved den minste hump. Slike forhold påvirker sterkt hvor tungt det er å dra pulken. Nå skal de sies at min pulkerfaring er mager. Før i vinter hadde jeg ikke dratt pulk på over 10 år. Og det jeg dro før var en trepulk med treski med elendige bindinger (ja du gjetter korrekt: forsvaret). På vinterturen i år dro jeg pulk og turfølget hadde para ranger-sekk. Det er langt tyngre å bære vintersekk på flaten enn det er å dra pulk, men i trå snø, skråninger og bakker så virker det som det er hipp som happ hva som er tyngst. Nedover er det helt grusomt å stå med (topp)tungsekk med mindre du er skikkelig stødig på fjellski, men det blir ikke spesielt bedre når pulken med taudrag fyker forbi deg, og når strikken er strukket strekker deg strak på baken. Det tar minst like lang tid å snu pulken som det tar å reise seg opp med sekk på ryggen. Men nå sporet pulken og jeg av. Beklager det. For å oppsummere: Jeg merket ikke spesielt stor forskjell på +/- 4kg med en pulk som veide ca 35-ish kg totalt. Den største utfordringen var dog å få pulken lav nok. Så det spiller sikkert ingen rolle om du tar med deg en kg gull eller to, men tar du med deg et kg isopor blir det fort vanskelig å få has på pulken om du trekker den i tau.

Tja. I seg selv er det ikke så mye. Er vel under 400kcal per pose maggi (90g). Real har vel rundt 450kcal i "lunsjene" og rundt 600kcal i middagene. I tillegg består potetmosen av primært "raske" karbohydrater. Så den fungerer, for meg, kun som tilbehør til annen mat. Og det er lurt å tilsette fett (f.eks smør) i den, både for smaken og for at energien skal bli tatt opp senere. Ev spise den til fett kjøtt som spekepølse el.l. Dog et rimelig bra produkt om man ikke orker å leve på real i mange dager i strekk.

Enig. I tillegg er det viktig å huske at meteorologiske varsel oppgir 10 minutts middelvind. Vindkastene kan avvike stort, og gjør normalt det. I luftfartens verden oppgis vindkast dersom de avviker med 10 knop (~5m/s) fra middelvinden. Hva et telt tåler med høy middelvind (som de tester med disse svære viftene) er ikke nødvendigvis representativt for hvor mye teltet tåler med stadige vindendringer i både styrke og retning. Sterk vind er alltid turbulent da de færreste telter på en perfekt flate uten friksjon. En vinddreining kan derfor påvirke hvor godt bardunene hjelper. Noen ganger vil teltet knele, andre ganger ikke, selv om man bardunerer likt og riktig.

Jeg enig at det er et gode vi må ta vare på, og at et egoistisk samfunn hvor ingen vil dele på godene er uønsket. Allikevel mener jeg det er viktig å respektere andres intimsone. Det er helt klart forskjell på å bygge et gigantisk palass med hinder for å få naturen for seg selv, og det å flytte en sti fra å gå forbi stuevinduet. Tidligere har det nok ikke vært et spesielt stort tema med gjennomgangstrafikk utenom i strandsonen, men flere og flere drar ut i naturen og det er ikke bare de lokale. Tilreisende som ikke har like stor forståelse og respekt for innbyggerne skaper friksjon, og det er bedre å regulere hvor fritt man kan ferdes enn at det blir så mye friksjon at hele loven skrotes. (Her gjelder det forsåvidt å bruke stemmeretten til høsten, og det er ingen hemmelighet at partiene på venstresiden av aksen er mer opptatt av å ta vare på naturen enn andre siden som muligens heller er opptatt av å tjene litt penger på den).

Forbrukerkjøpsloven sier at selger har rett til å reparere produktet dersom det er mulig. Hvem som reparerer er opp til butikken. Dersom du er uten produktet mer enn en uke kan du ha rett på et låneprodukt i perioden.

Jeg ville flyttet broen og siden dette er din tomt så er det vel ikke noe i veien for at du dyrker noe der den gamle stien er uten at dette kan regnes som et hinder for allemannsretten. Du har jo rett til å dyrke på egen tomt. Da vil plutselig blå sti være den korteste veien. Hvis man ser bort i fra jussen og heller fokuserer på hvorfor de går der, så er jo det naturlig å anta at det er fordi det er kortest, og lettest å finne. Endrer du ledet slik at den nye stien er lettere, og kortere (j.f. flytting av bro) så tipper jeg de fleste velger ny sti. Kombinerer du det med noen veldig stikkete bringebær eller stikkelsbærbusker så blir skogen lett førstevalget.

Rpas regnes kun som modellfly dersom det flys som fritidsaktivitet eller hobby. Om du skal bruke f.eks bildene til kommersiell virksomhet må du sette deg inn i det andre settet med regler. Husk også NSM regler for luftfoto. Hardangervidden har også villrein som ikke skal forstyrres!

Om du tar dem med hjem kan du koke kraft på dem. Det blir litt overkill om du fyrer med gass siden det tar ganske lang tid.

Spritbrenner fungerer helt ok, men det har lav effekt og bruker fryktelig lang tid på å varme vann f.eks. Den eneste fordelen med det er at det er veldig lett. Det fungerer også svært dårlig på vinteren. Spriten må varmes opp før å brenne bra, og lav temperatur gjør at den er mindre flyktig. På vinteren er det bensin eller parafin som fungerer best, men disse brennerne er også de dyreste. Jeg tviler på at sprit jager noe særlig mygg. Det gjør forsåvidt ikke gass, eller flytende drivstoff heller. Da må det nok andre remedier til. (Har du vurdert thermacell?) Jeg bruker gass på vår, sommer og høst. Disse brennerne er ikke så veldig dyre og du får en grei en for rundt 100kr. Denne er veldig billig, og lett, men den har ikke så god spredning. Mens denne er for litt større matlaging. Eller så finnes jo det løsninger fra den vestlige verden som jetboil, msr windburner, eller primus og optimus sine gassbrennere.