Prebb

Det er tydeligvis ikke ikke en definisjon på høydemeter gått, men selve høydemeter er høyden på en stigning målt fra et punkt. Så hvis et toppen på en bakke er 100m over der en måler fra så er det 100 høydemeter. Det engelske ordet for dette er vel "Elevation". Ordet eksisterer nok for å skille mellom distanse bortover og distanse oppover. Strengt tatt går man de samme høydemeterne opp og ned om man følger samme rute frem og tilbake, men det nok mest vanlig å oppgi kun høydemeter opp når en snakker om antall høydemeter i en tur. Jeg er også enig at akkumulert høydemeter på en tur er en sum av alle stigningene man går uavhengig av om en går nedover i deler av ruten.

Norrøna Tamok er også ganske lang.

Jeg har en jerven extreme som er enda tyngre, og jeg har den stort sett alltid med på overnattingsturer utenom midt på sommeren. Bruker den både som soveposeforsterker og som klær jeg sitter i på kvelden eller morgenen. Er det kjølig sitter jeg i den under pauser også. Jeg synes den er verdt vekten. Den kan brukes på omtrent alle underlag tåler det meste utenom ild. Veldig vanntett, og veldig varm. Har tilbragt mange netter i den som en slags bivy. Jeg har også en jerven original. Den er brukt ekstremt lite. Da tar jeg heller med en vindsekk som veier under en tredjedel. < Vindsekk er et must på vinterfjellet, men trekker du pulk er det ingen tvil om at jervenduken er kjekkere å ha. Skal du på toppturer så velger du noe lettere.

Bør kanskje også nevnes at det meste sitter dårlig på vått fjell, men det avhenger noe av hvilken type bergart det er. En bør aldri satse livet sitt på at man får feste på vått fjell uansett sko. En bør alltid prøve seg litt frem og gå med lette steg. Dette er kanskje selvsagt for de fleste, men det er jo greit sånn dersom denne tråden dukker opp i et google-søk

Jeg klør ikke av merinoull, men jeg bruker ofte syntet-materiale innerst allikevel. Riktignok ikke polyester. Brynje sine netting-klær finnes blant annet i polypropylen. Jeg synes det fungerer rimelig bra, Det tar ikke opp noe fuktighet i seg selv, men måten trådene er laget gjør at de absorberer og frakter væske på en ganske bra måte. I tillegg tørker det veldig fort. I utgangspunktet så skal ikke bakterier trives så godt i PP, men jeg synes likevel det lukter litt fortere enn ull. Men det tørker som sagt fort, så det er ikke noe stress å vaske det på tur og få det tørt igjen. Jeg har ikke prøvd akkurat den kombinasjonen til vrtbr, men det finnes blant annet hybridprodukter som kombinerer ull og silke. Jeg har en trøye fra klättermusen som er slik. Det kan kanskje også være et alternativ.

Har vært på tur et par ganger med dårlig vær slik @mariuslarsn beskriver. Min erfaring er at jeg blir våt i gore-tex uansett. Hvis det ikke er fra nedbøren så er det fra egen svette. På topptur har jeg i de senere årene alltid hatt med meg en tørr trøye til jeg skifter til ved siste rast/toppen (litt avhengig av vind/kulde/etc). Erfaring nummer to er at dersom det regner så er føret så elendig at det nesten ikke er vits å stå på ski. Regnmettet snø = sugeføre. Dersom det er kaldere oppe så er jo det stor sjanse for at det er nysnø der, som er vesentlig bedre å kjøre på, men da får en liksom ikke utnyttet godt en dyr skallbukse. Jeg har brukt goretex-bukser for det meste, og luftet godt på vei opp, men det er ganske klamt, og de færreste goretexbukser gir meg den bevegeligheten jeg ønsker. Jeg trenger et par nye bukser i år, og jeg er veldig fristet av enten full softshell fra ME (fått anbefalinger om både epic og spectre), samt hybridbuksen i Lyngen-serien til Norrøna. Sistnevnte har avzipp-bar bib.

Jeg hadde noen salomon ett eller annet før. Skoen var god å ha på, men sålen var helt elendig på vått fjell. Det er mulig at de har en dyrere modell med en gummiblanding som har bedre grep, men det jeg lærte meg var å passe meg for sko som ikke bruker anerkjente såler F. Eks fra Vibram. Selv med Vibram bør en være oppmerksom. De billigeste skoene har ofte billige såler med dårligere grep. En vibramsåle jeg foreløpig har god erfaring med er Vibram mulaz, men det finnes nok andre som er vel så gode. Husk å spesifiser at du ønsker godt grep på stein når du leter etter sko. Typiske (fjell)klatre- og approachsko har ofte slike såler.

Ikke for å kuppe tråden, men jeg er i letemodus selv. Jeg har brukt et Sony RX100 iii og synes det tar bra bilder, men jeg har fått indikasjoner på at mitt bruk av det spesifikke kameraet skal nå opphøre så jeg lurer litt på det samme selv. Vurderte å spandere på meg Sony rx100 V, men jeg tenker også at det er ikke veldig stor størrelses-forskjell opp til et speilløst systemkamera? Vil en større bildebrikke som APS-C gjøre de samme bildene (tenkt at man tar bort faktorer som fotograf/innstillinger/motiv etc) kvalitativ bedre til å forsvare prisforskjellen når primærbruken er friluftsliv/ski/sport/etc?

Da er det også viktig å huske at LT har definert droner som modellfly. Så om det står nevnt modellfly i vernebestemmelsen så omfatter det også droner. Seriøse RPAS operatører som opererer kommersielt ber om tillatelse dersom det ikke er helt tydelig at det er tillatt. En kan jo selvsagt hevde sin rett med den konsekvens at man risikerer lisensen inndratt. Det kan være dumt hvis det er det man lever av til vanlig. Legger man da ut videoer på internett så stiller man seg også laglig til for hogg. Når det gjelder regelverk for droner/RPAS etc så forholder de seg til EASA. Mener det har vært en høring om det nylig som vil ev bli tatt inn i forskriften når det er klart.

Folka i VPG har jeg bare gode erfaringer med. De har også veldig mye kunnskap om produktene de selger.

Dette er jo bare en form for "tu quoque"-argumentasjon. Er det greit med litt sovevoldtekt fordi man kjører 10 over og da? (Og det er forresten ikke ulovlig å kjøre på gult lys.)

Det bør jo også presiseres at disse som "brenner av iver etter å dele naturopplevelsene" ofte bryter de generelle bestemmelsene ved å ikke ta hensyn til at maksimal høyde over terrenget er 120M (der annet ikke er angitt). Flyr du ut fra en fjelltopp. F.eks. Slogen (som det finnes eksempler på overalt) så må dronen senkes i takt med terrenget. Ofte flyr den horisontalt ut fra toppen og er således langt over 120M fra terrenget. En skal også holde seg 150M fra personer. Det er ikke lett om det er mange andre i området. Forøvrig bør det henvises til https://luftfartstilsynet.no/dronelek/ for fremtidige lesere av tråden.

At annet problem som såvidt nevnes er sikkerhet for dem som er ombord i et luftfartøy. Jeg er ansatt i en virksomhet som stadig får kjenne dette på kroppen fordi regelverket er utydelig. Jeg kan ta et eksempel. Forbud mot å operere RPAS (remotely piloted aircraft system) gjelder innenfor 5KM fra lufthavn. Maksimal flygehøyde alle andre steder (utenom definerte forbudssoner) er 120M AGL (above ground level). I tillegg kommer bestemmelsene med flygning i nærheten av bygninger, personer, folkemasser, etc. Akkurat det er ikke relevant for det jeg tar opp. Innenfor disse bestemmelsene kan man altså fly 120M over enhver fjelltopp dersom den ikke er dekket av en annen vernebestemmelse (j.f det over). Dersom man stiller seg på f.eks. Bergens stolthet Ulriken og flyr 120M over høyeste punkt i området så berører man det som defineres som "kontrollert luftrom". Dette er luftrom hvor alle andre som ferdes må ha en klarering fra lufttrafikktjenesten. I dette spesifikke tilfellet er det innflygningskontrollen til Flesland. Nå er dette såpass nært bakken at rutefly sjeldent ferdes akkurat 120M over høyeste punkt her, men det hender rett som det er dersom det er pent vær. Og når det er pent vær så er det gjerne RPAS-operatører ute og ferdes. I tillegg er Ulriken svært nær Haukeland sykehus som har en del operasjoner med både redningshelikopter og legehelikopter. Hvorfor skal det da være en RPAS-operatør sin rett til å kunne ferdes der alle andre må ha tillatelse? Det er for meg veldig merkelig. Nå er ikke akkurat dette punktet unikt for Bergen. Rundt her er det flere fjelltopper som er så nært kontrollert luft at 120M over penetrerer denne grensen. Jeg vil tippe at dette er vel så vanlig rundt f.eks. Tromsø og andre byer med flyplass og fjell.

Droner er av Luftfartstilsynet definert som "modellfly" dersom de flys som hobby, eller fritidsaktivitet. Dersom det flys i virksomhet er det delt i flere kategorier basert på vekt og størrelse. Kameradrone defineres ikke som a). Hvis du leser forskriften, som er utgitt i 2015 så ser du at dette ikke spesifikt nevnes. Det er kun delt i to: Kommersielt, eller fritid/sport/etc https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2015-11-30-1404 At de er støyfri er nok ikke helt riktig heller. Støyen kommer ikke fra motorene. Den kommer fra (tuppen av) rotorbladene. Jeg kan sitte inne i boligen min og høre når naboen 50-100m unna flyr sin flunkende nye DJI-drone. Det er ikke vanskelig å høre.

Mulig det skyldes kroppsbygning, eller at jeg hadde på meg en størrelse for liten. Jeg prøvde ikke L. Følte uansett at M var mer enn lang nok. Nå er det skibaluba til helgen så jeg får se hva som dukker opp der.