Gå til innhold

Prebb

+Blogger og sponsor
  • Innholdsteller

    861
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    1

Prebb vant dagen sist Mars 29 2016

Prebb hadde mest likt innhold!

Om Prebb

Nylige profilbesøk

Blokken for nylige besøkende er slått av og vises ikke for andre medlemmer.

  1. Jeg kjøpte på XXL for kanskje et halvt år siden. Har de sluttet å selge den?
  2. Prebb

    Hvilke votter for vinterfjellet?

    Det som funker i de fleste forhold er 2-lagssystemet kjent fra blant annet Forsvaret. Vindvott + innervott i ull. Jeg har brukt en rekke varianter opp gjennom årene. Både i bomull, polyester+skinn, og med membran. Akkurat nå bruker jeg en vindvott (faktisk vanntett) fra Black Diamond og hjemmestrikkede votter à la Selbuvott. Vindvotten kan brukes med tynnere hansker inni i den varmere delen av sesongen eller dunvotter den kaldere. Uansett hvilken vott jeg velger kan jeg justere med å velge å ha på eller av yttervotten. Bruksområde for meg er alt fra topptur til pulktur. Står også en del på alpinski generelt. Derfor har jeg valgt vanntett. Om du ikke er så mye borti snøen eller ikke opplever sludd så ofte så kan du gå for en i bomull. Så må en velge om en vil ha en svær størrelse for å få plass til dunvott i om man skal bruke den når det er veldig kaldt, eller en mindre som passer best med noen softshellhansker. En fordel med tolags-system er at det ikke blir så kaldt å ta av yttervotten når man skal drive med fiklearbeid. Skibinding, primus, etc Det som trekker litt ned med vottene fra BD er at de ikke har noe system for å kunne feste votten i deg selv slik at den ikke blåser bort om du tar den av.
  3. Tja. Det er den vanligste måten å bruke det. Ordet betyr bokstavelig "under vakuum", antakelig fordi det tradisjonelt ble gjort i vakuumposer. Egentlig er fordelen med teknikken at en kan få mer nøyaktig kontroll over temperaturen i lengre tid. Posen vil forhindre uttørring, men det betyr ikke at kjøttstykket slipper vesentlig mindre væske. Den bare fordamper ikke. Temperaturen for at kjøttet skal være trygg er ikke én fast temperatur, men en kurve. Jo lengre tid, jo lavere temperatur (inntil en grense). Dette kan leses av i tabeller. På den måten kan en trygt spise svinekjøtt som er både 55 og 60 grader bare det har fått tilstrekkelig tid. Temperaturen 71 grader er antakeligvis den temperaturen hvor kjøttet akkurat er trygt på få sekunder. Temperatur vil også forandre konsistensen på kjøttet. Svinekjøtt vil med lav temperatur få en mer elastisk tekstur, og antageligvis seig når tørket. 75-80 grader vil gi en mer "pulled pork" konsistens på kjøttet, og gjøre det lettere å tygge når tørket. Dette vil selvfølgelig variere med hvilket stykke det er snakk om. Konsistens-eksemplene mine er basert på svinenakke. Som er et stykke med en del bindevev i. Høyere temperatur vil bryte ned bindevevet bedre.
  4. Prebb

    Alternativ til tykk dunjakke

    Det er ikke fryktelig mange av de relativt lette isolasjonsjakkene med høy isolasjonsevne. Hvis du ikke finner noe så kan en kombinasjon av 2 jakker være en grei løsning. Feks en lodden fleece, og en primaloftjakke. Jeg har Houdini mr.dunfri og er veldig fornøyd med den. Relativt varm og fluffy, men den er ikke i nærheten av like varm og fluffy som en større dunjakke jeg har.
  5. Prebb

    Bok ønskes kjøpt

    Satte meg på listen jeg og.
  6. Kroppsvekt spiller ikke så stor rolle for alpinski som det gjør for langrennski. Det som spiller en rolle (med tanke på brukeren) er lengden på skien, og bindingen som sitter på. Svært forenklet kan man si at en lang ski er mer retningsstabil, og derfor vanskeligere å svinge, og motsatt: kort ski svinger lettere. For nybegynnere så er det vanlig å ha en ski som er litt kortere enn kroppshøyde. 180-185 er nok lengden du skal se etter. 179 kan nok gå, men du må nesten se an skien hvordan den er. Det er ikke en standard på hvordan skien måles så det kan være at 179 er for kort i en modell, og passelig i en annen. Twin tip, "jibbeski", som er laget for kjøring i park bør du unngå. Disse har ofte bindingen plassert i senter av skien slik at den skal bli lettere å kjøre baklengs. Det trenger ikke du. For kjøring i løypene er det normalt carvingski som anbefales. Disse har god innsving som hjelper deg med å svinge. Twintip som er laget for off piste trenger du forsåvidt heller ikke. Det er sjelden nybegynnere kjører baklengs første sesong. Det viktigste er dog at bindingen ikke er plassert på midten av skien. Det er kun for dem som skal kjøre i park. Randonnee-ski er laget for å gå toppturer. Her er bindingene enklere i den forstand at de fleste ikke har noe avansert system for utløsning, og ikke alle har skistoppere, slik at det fall vil føre til at skien løsner og henger fast via stropp, eller seiler til bunnen av bakken. Det er også vesentlig dyrere ski og støvler, og bortkastet om du bare skal ta heis. Rocker og camber (normalt spenn) er også noe som brukes på alpinski. Rocker er rett og slett at skien er formet mer som en banan. Det gjør at den flyter lettere på løst føre. Samtidig gjør det skien mindre fartstabil og mer krevende å svinge (uten skrens) i fart. Carvingski har som oftest normalt spenn. Da vil spennet trykke i mot i svingene og man mister ikke fart mens man svinger like lett. Bindingen er også et viktig moment for deg. 115kg betyr at du bør ha en binding som kan stilles høyere enn DIN 12. Dette angir for lett bindingen løser ut dersom fall. Man vil at bindingen skal løse ut før en skader seg, men man vil ikke at den skal falle av i fart pga et slag. Jo hardere du kjører, og jo tyngre du er, jo høyere DIN. Du kan sikkert klare deg med en binding som går til DIN12 den første sesongen, men etterhvert som ferdighetene stiger bør du sannsynligvis ha noe som går høyere. Men det er jo litt relativt. Nybegynner kan være så mangt. Jeg ville faktisk anbefalt deg å leie ski første sesongen i stedet for å kjøpe ski som du bytter neste år. Hvis du etterhvert finner ut at du vil kjøre mer utenfor løypen så vil du gjerne ha en bredere ski, med gåbinding, eller fullt randonnee-utstyr. Jeg kjøpte selv ski første sesongen og solgte det sesongen etter. Jeg kunne like godt leid ski og tapt eksakt den samme summen. Fordelen med å leie er at du får prøvd flere modeller, og flere utleiesteder har også forskjellig type ski. Både nybegynnerski og mer avanserte. I tillegg vil du få erfaring med hvilken lengde du trenger. Om du er sikker på at du ikke skal ha randonneeski på et par år så kan det være lurt å kjøpe støvler selv. Leiestøvler er ikke alltid helt optimale, og en får ikke tilpasset innerstøvelen til din fot. Jeg anbefaler også å bruke skiinstruktør. Det er langt artigere å stå på ski når du vet hvordan du skal gjøre det. Lykke til!
  7. Prebb

    Røverkjøpstråden og tilbud hos Finn.no.

    "Funn på Finn". Det trenger jo ikke være røverkjøp. Kan jo være sjeldent, interessant, eller på annen måte tiltrekkende foruten pris. Jeg er dog tilhenger at et av vilkårene for å poste i tråden er at det ikke er ens egen annonse. Vi har allerede kjøp, salg og bytte-forum.
  8. Prebb

    Alternativ til Norrøna svalbard bukse

    Jeg er veldig fornøyd med Mountain Equipment sine bukser. Om du skal ha en like kraftig softshell som Svalbard HD så er det "Mission pant" som er modellen som er likest. Om du vil ha noe enda kraftigere så er det "G2", men den har innebygde bukseseler. Disse buksene er laget for å klare alpin klatring så de gir helt uovertruffen bevegelsesfrihet, samtidig som de har windstopper-stoff. De blir våte i regn, men tørker veldig fort. De har en litt tynnere kalt Kinesis som er lett isolert, og en tynnere kalt Ibex. Buksene har innebygget belte som ikke feiler like lett som Norrøna sin talentløse borrelås (Har svalbard HD selv, og sliter med at borrelåsen i livet løsner).
  9. Prebb

    Høydemeter

    Det er tydeligvis ikke ikke en definisjon på høydemeter gått, men selve høydemeter er høyden på en stigning målt fra et punkt. Så hvis et toppen på en bakke er 100m over der en måler fra så er det 100 høydemeter. Det engelske ordet for dette er vel "Elevation". Ordet eksisterer nok for å skille mellom distanse bortover og distanse oppover. Strengt tatt går man de samme høydemeterne opp og ned om man følger samme rute frem og tilbake, men det nok mest vanlig å oppgi kun høydemeter opp når en snakker om antall høydemeter i en tur. Jeg er også enig at akkumulert høydemeter på en tur er en sum av alle stigningene man går uavhengig av om en går nedover i deler av ruten.
  10. Prebb

    Skalljakke med forlenget ryggparti

    Norrøna Tamok er også ganske lang.
  11. Prebb

    Jerven fjellduk med eller uten for?

    Jeg har en jerven extreme som er enda tyngre, og jeg har den stort sett alltid med på overnattingsturer utenom midt på sommeren. Bruker den både som soveposeforsterker og som klær jeg sitter i på kvelden eller morgenen. Er det kjølig sitter jeg i den under pauser også. Jeg synes den er verdt vekten. Den kan brukes på omtrent alle underlag tåler det meste utenom ild. Veldig vanntett, og veldig varm. Har tilbragt mange netter i den som en slags bivy. Jeg har også en jerven original. Den er brukt ekstremt lite. Da tar jeg heller med en vindsekk som veier under en tredjedel. < Vindsekk er et must på vinterfjellet, men trekker du pulk er det ingen tvil om at jervenduken er kjekkere å ha. Skal du på toppturer så velger du noe lettere.
  12. Bør kanskje også nevnes at det meste sitter dårlig på vått fjell, men det avhenger noe av hvilken type bergart det er. En bør aldri satse livet sitt på at man får feste på vått fjell uansett sko. En bør alltid prøve seg litt frem og gå med lette steg. Dette er kanskje selvsagt for de fleste, men det er jo greit sånn dersom denne tråden dukker opp i et google-søk
  13. Prebb

    For deg som klør av merinoull

    Jeg klør ikke av merinoull, men jeg bruker ofte syntet-materiale innerst allikevel. Riktignok ikke polyester. Brynje sine netting-klær finnes blant annet i polypropylen. Jeg synes det fungerer rimelig bra, Det tar ikke opp noe fuktighet i seg selv, men måten trådene er laget gjør at de absorberer og frakter væske på en ganske bra måte. I tillegg tørker det veldig fort. I utgangspunktet så skal ikke bakterier trives så godt i PP, men jeg synes likevel det lukter litt fortere enn ull. Men det tørker som sagt fort, så det er ikke noe stress å vaske det på tur og få det tørt igjen. Jeg har ikke prøvd akkurat den kombinasjonen til vrtbr, men det finnes blant annet hybridprodukter som kombinerer ull og silke. Jeg har en trøye fra klättermusen som er slik. Det kan kanskje også være et alternativ.
  14. Prebb

    Skallbukse til topptur

    Har vært på tur et par ganger med dårlig vær slik @mariuslarsn beskriver. Min erfaring er at jeg blir våt i gore-tex uansett. Hvis det ikke er fra nedbøren så er det fra egen svette. På topptur har jeg i de senere årene alltid hatt med meg en tørr trøye til jeg skifter til ved siste rast/toppen (litt avhengig av vind/kulde/etc). Erfaring nummer to er at dersom det regner så er føret så elendig at det nesten ikke er vits å stå på ski. Regnmettet snø = sugeføre. Dersom det er kaldere oppe så er jo det stor sjanse for at det er nysnø der, som er vesentlig bedre å kjøre på, men da får en liksom ikke utnyttet godt en dyr skallbukse. Jeg har brukt goretex-bukser for det meste, og luftet godt på vei opp, men det er ganske klamt, og de færreste goretexbukser gir meg den bevegeligheten jeg ønsker. Jeg trenger et par nye bukser i år, og jeg er veldig fristet av enten full softshell fra ME (fått anbefalinger om både epic og spectre), samt hybridbuksen i Lyngen-serien til Norrøna. Sistnevnte har avzipp-bar bib.
  15. Jeg hadde noen salomon ett eller annet før. Skoen var god å ha på, men sålen var helt elendig på vått fjell. Det er mulig at de har en dyrere modell med en gummiblanding som har bedre grep, men det jeg lærte meg var å passe meg for sko som ikke bruker anerkjente såler F. Eks fra Vibram. Selv med Vibram bør en være oppmerksom. De billigeste skoene har ofte billige såler med dårligere grep. En vibramsåle jeg foreløpig har god erfaring med er Vibram mulaz, men det finnes nok andre som er vel så gode. Husk å spesifiser at du ønsker godt grep på stein når du leter etter sko. Typiske (fjell)klatre- og approachsko har ofte slike såler.
×

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.