ArveS

Jeg har også en Whisperlite fra 90-tallet (dog International, ikke Universal). Jeg har aldri opplevd noe aldringstegn fra slangen, men fikk veldig unnvikende svar fra MSR da jeg spurte om levetid. Det er jo ikke noe trykk å snakke om i det hele tatt, så jeg sliter litt med å se hva slags feil som kan oppstå (med mindre slangen "morkner" på noe vis). Er du kjent med dette?

Det kommer an på hvor mange dager du har Jeg har brukt tre fulle dager når jeg har hatt det som telttur, men da er det lite tid til annet enn gåing. I brukbar sikt er det nesten umulig å miste stien, den er merket og greit synlig med mindre du går over sva. Landskapet går fra slette- og myrlandskap, via antydning til fjellbjørk og en del lyng, til ur og nær vulkanske omgivelser. Et par elver kan være tricky å passere tørrskodd, men det er en utrolig fin tur.

Update: Sommeren 2020 (koronaåret, anyone?) kjørte jeg til Bygdin, og gikk Bygdin-Yksendalsbu (1. dag) og Yksendalsbu-Fondsbu (2. dag). Det ble en så pass krevende tur mht vær og knær annen muskulatur at jeg avbrøt der, spiste treretters på Fondsbu og tok båten tilbake. Men jeg har fortsatt VELDIG lyst til å klare Bygdin rundt på tre dagsmarsjer. Noen som har vært i området sør for Bygdin som er så pass lokalkjent at en kan si noe om det går an å gå direkte over Skjeldrane (dvs slippe 300 høydemeter ned/opp) heller enn å gå ned til Yksendalsbu?

Jeg har fått litt erfaringer med snø etter de siste 7-8 år med turer i Skarvheimen og Jotunheimen, og konklusjonen min er at snøfonner sjelden kollapser. Unntaket er nær steiner som blir oppvarmet av sol, da kan en godt gå litt forsiktig. Dersom det renner vann under kan det også grave ut og ødelegge bæreevnen, men en kikk over og under fonnen vil jo gi en pekepinn om dette er farlig eller ei. Om det er en liten bekk blir du i verste fall våt. Men jeg ville ikke brukt en snøbro for å krysse en elv jeg ikke hadde våget å vade.

Om jeg har forstått det rett er Hallingskeid-Finse direkte Rallarveien - dvs lite sti og mye grus/kjerreveg. Du kan gå fra Hallingskeid til Rembesdal og overnatte der, eller mot Geitryggshytta og overnatte i det området. Skal du helt til Haugastøl av en spesiell grunn, eller bare fordi stasjonen ligger der? Det er ikke alle tog som stopper der, bare så du er klar over det. En konkret tur jeg har gått er Finse-Krækkja-Tuva-Ustaoset, har du tre dager til rådighet bør den turen være overkommelig. Jeg har aldri hatt med vannfilter, det er normalt god tilgang til vann overalt (unntatt akkurat innunder hyttefelt eller oppe på åsrygger).

Hei. Ville helt klart vurdert å gå fra Bygdin til Torfinnsbu. Fire lettgått timer i pent terreng. Stedet nord for galdebergstjernet du har markert husker jeg som ur, tror du må lenger ned dalen før du får trivelig teltplass. Fiskeforhold kjenner jeg ikke.

Jeg har oppfordret administratorene til å utestenge deg på livstid!

Jeg har erfaringer fra 2-mannsversjonen. Dersom vekt ikke har så mye å si, ville jeg ikke valgt akkurat dette teltet. Jeg syntes det var for trekkfullt og knotete å sette opp i typiske, norske tresesongs-situasjoner (litt vind, litt regn) og endte opp med å selge det til fordel for tyngre, men varmere alternativer. Hilleberg Allak (som ble mitt neste telt) er dobbelt så bra, men også dobbelt så tungt og dyrt (men det kommer ofte pene Allak til salgs på FINN). Dersom en ser bort fra at du trenger en del grunnflate for å sette det opp ser dette ut som et knakende bra 2-personstelt, til lite vekt og en god pris: https://www.fjellsport.no/merker/helsport/helsport-lofoten-superlight-3-camp-blue men det er sikkert mange andre gode alternativer der ute.

Utfordringene med telt som trenger "nøyaktig" pluggoppsett for å bli stående er at norsk fjellheim ofte er steinete, ujevn eller løs slik at pluggfestene ikke er solide nok. "Selvstående" (som TS' Allak) er ikke så avhengig av nok og solide pluggfester, tunneltelt havner vel et sted i mellom (men blir fort litt kompliserte de også siden vindretning og teltplass ikke alltid er enig om retningen :)). Jeg har brukt Allak til 1-mannstelt og er glad for kiloen spart med Soulo. Men det er et litt lite telt, selv for meg på 172, og inn/utgang i regn er en øvelse. Tarptent Scarp 1 kan være et reellt alternativ (med kryssende stenger).

Som andre har påpekt her, er det god varmeregulering som vil gjøre størst utslag her. Jo mer radikalt du går til verks mht å regulere temperatur, jo bedre. Det er nok også litt å gå på mht å ta det mer med ro og ikke sprenge på med alt du har av krefter. Dette er sikkert vanskeligere å regulere på en gruppetur, men fortsatt noe å ha i bakhodet.

Hei Siden bikepacking ofte fører til at en blir enda mer svett og skitten enn vanlig labbing i fjellet, ser jeg helt klart verdien av en liner i silke som lettere kan vaskes/luftes (slik at dunposen blir beskyttet). Men du vil aldri få i nærheten av samme isolasjon pr. vektenhet, så om du vil ha det lettest mulig bør du droppe liner.

Vel, det kan hende du ikke er årsaken, men det er du som plages så mye av situasjonen at du starter en tråd om det. Jeg tror du har et valg: enten blåse i hvordan andre møter deg på stiene, eller gjøre et poeng av å «vinne dem over» ved å være hyggelig og vise mer hensyn enn du egentlig synes er ok. Det er enten du eller «alle andre» som kan endre på situasjonen. Så mitt velmente råd er å fortsette å ta hensyn og være hyggelig.

Jeg tror du alt har fått svaret ditt: fordi folk helst vil ha en rolig og uforstyrret tur i skog og mark, og så kommer du med noe de opplever som et fremmedelement, som beveger seg raskere enn gangfart. Jeg tror deg når du sier at du tar hensyn. Min policy etter 30 år på sti er å ta enda litt mer hensyn enn du tror er rimelig, og hilse vennlig. Dersom de fortsatt fremstår som sure, sier jeg eller spør om noe som fordrer et svar («glatt i dag» «sett noe til solen») og så blir det ofte en liten prat og da må de liksom være hyggelige.

Og Leatherman Squirt PS!

Haha, det stemmer ikke helt. Victorinox Rambler har alt du trenger, kniv, saks, neglefil, pinsett, stjernetrekker. Ett lite problem: Knivbladet er ca tre cm langt