Vinnerliste

Tur til Langvann i Hurum med en venninne.

Det var nok lurt! 😁

Det finnes 2 typer Ally-kanoer, den som nå kalles allround (som egentlig er mer en strykkano) og den som heter flattvann. Jeg har kunn brukt strykkanovarianten og padler den rett fram, men det krever at teknikken sitter. For det første sitter jeg midt i båten, ikke bak (når jeg padler alene). For det andre må jeg alltid ta hensyn til vinden med en strykkano. Strykkanoer er laget med byet kjøl (i lengderetningen) nettopp for at den skal være lett å styre/vri og for at man skal kunne padle sideveis (men da er du nødt til å sitte i midten). Jeg har aldri prøvet flattvannsvarianten, men vil anta at den er betydelig enklere å padle rett fram siden denne har en kjøl som er laget for å være mer retningsstabil. Jeg ville uansett ha sittet i midten av kanoen for å padle den alene. Det er mye lettere, spesielt i vind og stømmende vann. Og jeg bruker kun enkeltåre hvis du lurte på det. Dobbeltåre er for kajak og er umulig når du sitter i midten. En teknik for å få strykkanoen mer retningsstabil er å sitte litt til siden for senterlinjen (allyen er uansett så brei at du må dette) slik at kanoen blir litt skrå. Den vil da svinge litt av seg selv mot padlesiden (den laveste siden), og det blir også lettere å rekke utfor ripa med armer og åre. Dette var kjapt og gæli før ejg drar hjem fra jobb, men at du med trening skal få den til å gå rett fram uansett hvilken variant du har vlgt behøver du ikke å tvile på. Jeg har padlet mye med min DR-versjon på flattvann i både vind og bølger, og i stryk også. ;-)

Trollheimen lørdag /søndag. Masse snø og fine forhold for enkle skiturer i rasufarlig terreng

Et døgn under åpen himmel i Nordmarka under topp forhold. Syklet hjemmefra i går ettermiddag, en mil inn til Maridalen. Trasket innover et godt stykke, til en leirplass jeg hadde sett meg ut: frittliggende for å få morgensol. Det var meldt noe vind nordfra og muligens nattefrost, så jeg satte opp tarpen med ly mot nord. Middag i skumringen. Intens fuglesang som ga seg da mørket falt på. Temperaturen falt under null i titiden, men siden vinden hadde løyet, la jeg meg under åpen himmel. Himmelen var stjerneklar, kikket på stjernene før jeg sluknet. Våknet til deilig morgensol, som varmet meg og smeltet det lille rimlaget på soveposen. Rolig frokost, så sløving i leiren, det ble etterhvert veldig godt og varmt. Spiste tidlig middag før jeg pakket sammen og dro hjem.

Når man velger ståltermos så er valg av lukkeanordning veldig viktig. Om man skrur for hardt igjen kan lokket blir ødelagt. Jeg liker personlig ikke fancy lokk med alskens tømmeanordninger. Det er uhygienisk og vanskelig å holde reint. Spesielt om man bruker de med kakao, men det spørs på bruken som vanlig.

Fungerer helt fint! Jeg er en velvoksen mann, med trykk på VELVOKSEN, og padler fint denne alene, med ballast framme. Jeg sitter bak.

Jeg padler denne alene. Har en tung stein eller sekk forran i kanoen og sitter bak. Med rett teknikk, som du lærer etter noen timer, går det helt fint 😁

Jeg er nok en liten amatør når det gjelder kano padling. Har Ally 13,7 singel kanoen. Jeg bruker kajakk åre når jeg er ute å padler. Ikke særlig profft, men en begynnelse. Den åra jeg har kan deles og settes på ende stykker slik at da får du to brukbare årer. Siden du ikke har pakket den opp ennå så har du en utfordring. Spis og drikk godt hvil og be kjerring og unger holde seg innendørs. Du får det nok til slik vi andre her fikk det til til slutt. Pass på at skummatten plasseres riktig.

Mammut satte meg i kontakt med Sømhuset AS. De er svært opptatt med å sy smittefrakker. Men de tar seg tid til å sende meg et par nye dragere. Tipper dette går bra 😊

Fjellrype. Ikke superskarpt men helt ok

Prøv å holde det som er tørt tørt. Det er regel nr. 1. Da tar det lengre tid før det blir vått. Vær rimelig nidkjær på dette. Vi snakker vel her om tur i vår-/sommer-/høstsesongen. I praksis betyr det å kunne holde tørt og vått adskilt i ryggsekken. En måte å få dette til på er å ha en søppelsekk av det robuste slaget i ryggsekken. Jeg har brukt vanlige sorte plastsekker, men det finnes mer robuste saker. Sleng eventuelt en ekstra i bunnen av sekken for reserve. Alt som ikke skal bli vått pakkes nedi der. Hvis det skulle bli vått under bruk pakkes det utenfor denne sekken til det er tørket. Flere mindre våtsekker gjør samme nytten og er noe mer fleksibelt. Sett av noen for våte ting (mest for å holde orden). I praksis betyr det også at hvis du ser at noe som kan utvikle seg til at noe skal være tørt inni teltet blir vått, så fikses dette med en gang. Ikke vent til det har blitt vått. Det kan for eksempel være at den våte ytterduken begynner å henge ned mot den tørre innerteltduken. Da strammes dukene før de får kontakt og blir våte. Man lar også være å legge ting mot innerteltduken slik at denne blir trykket ut mot ytterteltduken eller andre våte ting som befinner seg i ytterteltet. Og man drar ikke inn våte ting inn i innerteltet. Bruk enhver anledning til å tørke våte ting. Og skal du videre etter frokost og ser under frokosten at det er en regnskur på vei mens det tørre teltet fremdeles står oppe, så pakk ned teltet med en gang. Ikke spis ferdig brødskivene mens teltet renger ned for så å pakke det ned vått. Spis heller våte brødskiver etterpå. Du vil ikke angre på akkurat det valget når kvelden kommer. I det hele tatt, det jeg prøver å si er at man må bli litt nidkjær med å holde vannet vekk når det regner (på en fleredagers tur). Utenom det er alt stort sett bare kos hvis man går inn for det. Dra gjerne på tur akkurat den helga det skal regne som verst. Det er jo bare vann, og du er tross alt spekket til IP67, minst...

Har ikke fått prøvd det i sterk vind eller skikkelig rein enda, så skal ikke si så mye på det. Satt det opp i stad og tok ett pr bilder av fotenden og luftingen. Syntes det er god luft sirkulasjon.

Termoser isolerer til stållagene blir sammenklemt så det fungerer som en varmebro. Det varierer selvsagt mellom modeller, men de tåler en del støt før de slutter å holde på varmen. Spenstige lukkemekanismer i korken er vanligste årsak til at de ryker. Kjøp noe med kun en enkel kork man skrur igjen med gjenger, som f. eks. Thermos Work. Mye enklere å manøvrere i kulda med votter også.

Er veldig glad i ståltermos med 0.7 liter. Ikke for stor og ikke for liten bare helt perfekt i størrelse og volum. Tore

Vanndunk fungerer fint. På bildet er det en vedsekk på ca 20kg, + en sixpack med øl og en 4 pk 1,5l Solo Super I tillegg har jeg 15-20kg utstyr midt i kanoen også.

Termosen du linker til er i stål, både den innvendige kolben og utvendig. Tåler masse juling. Og fungerer like godt selv om de har fått seg noen bulker. Det finnes termoser med glasskolbe, disse tåler lite før de ryker, men det er vel ikke så vanlig med slike lenger?

Har fått lov til dem å dele kontaktinfoen deres tidligere så gjør det igjen i tilfelle flere trenger:

Her bruker Vandrefalken en Solo Stove. Disse er laget slik at aske og glør havner i en "kopp" som hindrer at noe ramler ut i bunnen. Bunnen er faktisk så kald at man kan flytte brenneren med hendene mens den brenner bare man ikke tar på oversiden av de nederste hullene. Etter bruk er bakken bare så vidt lunken. Gnist fra toppen er en annen sak, men selv det blir begrenset med en kjele på plass. Jeg har flere typer kvistbrennere, men etter min oppfatning er Solo Stove den tryggeste på denne tiden. Men uansett, tenk før du tenner. Ikke etterpå. Åpen ild er det jo uansett, og gnister er nesten som virus. De kan slå til før du aner det.

Det er teknikken og forventningene som er forskjellen. Med rett teknikk, trimming, tolmodighet og forventning til oppførsel i vind går det helt fint å padle Ally 15’ solo. Jeg ville aldri startet med 15 foteren. 15,5 er vesentlig lettere å padle rett fram og oppfører seg enklere i vind. Du burde ikke padle heftigere stryk enn det 15,5 tillater den første tiden uansett. (Jeg har hatt 15,5 og 15 og padlet alle de andre bortsett fra 14)

Topptur i flott aprilvær. Det er kjekt med gode turvenner. Sigbjørn og Anne Lise har vært med på en del turer sammen med Bestyrerinnen og meg. Det er i tillegg med i en turgruppe som har gått plasser der jeg aldri har vært. De har for eksempel vært på Gloppenuten i Brekkå. Nå var jeg med til denne toppen den gangen ansvarlig for turen skulle «gå opp» denne turen. Så Gloppenuten er ikke ny for meg, men det er tilbake i 2016 jeg var der. Forslaget var i hvert fall, at vi skulle ta denne turen fredag. Det er selvsagt været som gjør at vi ville ut på tur, og helst litt utenom de vanlige turene. Sol og blå himmel og lite vind. Da får det heller være at det ikke er mange varmegradene. I finværet var vi ikke alene om å ha på turklær og ta ut. Det var mange biler da vi kom til Brekkå. Ikke så mange som sist vi var der, men mange til å være en «vanlig» fredag. Korona får folk på tur. Det var bare musikk-korpset som manglet for at det skulle minne om et 17. mai tog. - mot Gloppenuten. Vi tok det med ro oppover de første bakkene. Her går turen på «vei» hvor det er skiløype om vinteren. Det er ingen problemer med å komme opp bakkene, eller å finne fram. Gloppenuten synes veldig godt der den ligger bare et – langt – steinkast fra veien. Etter litt over en kilometer bærer det inn, eller rettere opp i terrenget. Stien går først inn mot et lite vann (på høyre side oppover) før den går opp til Storavatnet. Her går stien oppe i lia (på venstre side oppover). Nesten i enden av Storavatn er det et bratt og kronglet stykke sti, før den kommer ut av skogen og opp på snaue heia. Da ligger Gloppenuten en kilometer «bak» og 130 høydemeter lengre oppe. Det er antakelig ikke ofte det er omtrent vindstille og bra temperatur i april så pass oppe i høyden. Denne dagen var det et skikkelig flott vær, og fra toppen var det mulig å se langt, både til sjøen og innover heia. Det lå fortsatt snø fra omtrent 700 moh. Her ute mot kysten, er det ikke snødekke, men fortsatt en del fenner. Vi tråkket ikke på snø i det hele tatt, selv om det antakelig ikke er mer en en dag siden den siste fonna i stien forsvant. Det ble en lang og behagelig pause på toppen. Vi var ikke alene om det med ro på toppen. En del andre hadde også slått seg ned på toppen i finværet. Det er enklere å gå nedover enn opp. I hvert fall kjentes det slik denne dagen. Det tok ikke så veldig lang tid før vi var nede ved Storavatnet, og kunne ta fatt på det litt «vanskelige» stykket oppe i lia og med en del stein og ur. Siste kilometeren var det igjen vei. Her var det bare å tråkke på. Det var litt underlig å følge veien, som jeg helst har brukt om vinteren med ski på beina. Denne dagen var det ikke nødvendig å ploge ned bakkene for å ha kontrollen i svingene. Nesten en mil (9 kilometer omtrent) og vi brukte 3 1/2 time inklusive en god pause. En skikkelig fin tur – en fantastisk dag i april. Les hele artikkelen

Jeg vil si at det bildet i åpningsinnlegget ikke OK i det hele tatt. Her står brenneren rett på bakken, og glør ramler ned gjennom bunnen på disse brennerne. Slik skogbunnnen nå er så kan det starte ulmebrann i bakken under en sånn, også etter at brenneren er slukket. Hvis man setter den på fjell eller en litt stor stein, så er dette ganske sikre brennere. Men så kommer dette med hva slags virke man fyrer med. Brennes det med gran så spruter det gnister. Disse kan fly i lufta flere meter og antennne bakke eller trær der de lander. Brennes det for eksempel bjørk, så er det sikrere. Den opptenningen til Vandrefalken like over her er veldig fin. På stein, og med bjørk i ovnen.

Jeg har 15 og 16 fot. (Ren 16, ikke 16,5) 16 er vel en slags hybrid. Jeg opplever denne som mer retningsstabil enn 15. Jeg har ikke padlet 15 mye alene, men har mange timer med et barn i fronten, og har derfor i praksis padlet alene med «ballast». Jeg synes 15 er litt masete å padle alene, særlig i motvind. Jeg tror for øvrig at det skal være ganske heftig elv før Ally-modellen er avgjørende for resultatet. Motet svikter nok før kanoen uansett ....

Flotte greier @Terka dette er jo veldig viktig info da. De har den faktisk på salg til 7000nok nå, så jeg holdt på å kjøpe, men lar den være. Hvem har lyst på en frossen ispipe på soveposen

Fant et bilde hvor oss "småfolk" ligger på tvers i Spitsbergen 4 camp, for å ilustrere denne muligheten når man har 2 rette endevegger. (Dette er dog ikke vinter, men gir et bilde av denne muligheten)

TS. Så da var det en rådyrbukk du hørte. Så tråden din i går kveld, men hadde ikke tid til å kommentere og du virket så sikker. Men det er veldig lite hjort i vårt område (Lier, Røyken, Hurum), selv om de finnes. Viltnemdene nektet også lenge på, at det fantes hjort her området. Men da en hjort ble drept av en bil på E18 (utenfor Liertoppen kjøpesenter) for ca. 25 år siden, måtte de innse at hjorten var her. Det er nok mer vanlig med rådyr og elg i Kjekkstadmarka. Er nok ingen ekspert her, men få kjenner lydene deres. Kallesignalene til råa og rådyrkalvene, høres omtrent ut som fuglelyder, med tynne pip. Bokken har et stort register, men i brunst høres markeringslyder (for både rå og konkurrenter), til skremmelyder med grove brøl for konkurrenter. Har lokket litt på rådyr og for moro har jeg svart på brølene til en brunstig bukk. De responderer med nye brøl og kommer rykkevis fremover, så med nye brøl, da de tror det er en konkurrent, helt til de forstår de er lurt. Kommer de nære nok så en ser dem, er de ganske aggressive.

Jeg har et meget pent brukt smd solo som du kan kjøpe. Er riktignok noen år gammelt, men får ikke nok bruk hos meg. Har med karbonstang. PM hvis interesse

Anaris som en-persons (eller 1-2) for bruk med kun en (1) gåstav hadde vært ideelt for mitt bruk.....

Alle forhandlere av Hilleberg skaffer vel Anaris relativt fort Ser VPG har den på siden sin men ikke lagerført https://www.vpg.no/hilleberg/304066/hilleberg-anaris-lett-3-sesong-2-pers-1-3kg

Jeg reklamerte på til Mammut på tilsvarende problem med min Sphere Spring. De fikset reparasjon hos Sømhuset, raskt og effektivt, så det løser seg helt sikkert hos deg også. Jeg fikk en mye kraftigere glider, så det er tydelig at de kan ha brukt litt for dårlig kvalitet en periode.

Mammut bruker vel YKK. Da står det nummer på de gliderne du kan bruke for å få maken. Kontakt f.eks sydamene på Høvik som jeg tror styr for blant annet Mammut. Jeg har skrevet om dette her før med litt mer presis info om du søker...

Ja, mange som har opplevd at blodet stivner i årene når kvelds-/nattestillheten plutselig brytes av de småtassene der, jeg blant annet. Nesten så man lar buksevannet gå... 😱

Jeg tok feil, det var nok rådyr jeg har hørt. De er jo så søte og så lager de en sånn satans lyd !😅 Det hadde jeg aldri trodd. Men, det var akkurat slik den lød:

Satser på du løser det selv, om ikke er jeg sikker på at Husfliden eller lignende steder fikser alt av glidelåser 👍🏼😊

Frosk. Padda legger egg i lenker, frosken i svære klynger, som her.

Nok en solfylt dag med grei temperatur og i tillegg lite vind. Det er gøy med turforberedelser og derfor litt for lett å bli sittende inne. Men jeg må ha en testtur etter at jeg har byttet "stem" og styre fra "flat bar" til "riser bar" på DBS´en 🚲 Her fra "Linna", den gamle traseen til Tertitten. Det er lenge siden isen lå på Bjørkelangen. Det er allerede ei drøy uke siden hvitveisen viste seg og den står fint ennå. Giftig, men fin er den. Bekkeblommen står med beina i vann, men holder sitt gule hode fint over vann og smiler om kapp med sola. Om det er frosk, eller padde aner ikke jeg, men de har i alle fall gjort sitt for å sikre neste generasjon. 🐸 Og ja, styret virker greit så langt. 👌

Flott vær og flott tur. Endelig kom finværet YR hadde meldt. Fredag var det sol og blå himmel, både på framsiden av huset og på baksiden. Det var ikke mulig å sitte inne i slikt vær. Jeg måtte på tur. Nå hadde Sigbjørn og Anne Lise nevnt noe om en litt lengre tur på lørdag. Jeg kunne godt begrense meg litt på turen fredag. Hvor finnes det en «begrenset» tur? Høgjæren selvsagt. Med flott vær og mange på tur, kunne jeg finne en rute uten trengsel mon tro. Fra Holmavatn var det antakelig omtrent 17. mai tog. Det pleier ikke være fullt så mye folk fra parkeringsplassen i Tovdal. Bilturen opp mot Høgjæren gikk gjennom et landskap i full vår. Det er vårblomster langs veien, og lam på markene. Noen marker er grønne, mens andre er nypløyde og svarte. Det lukter også vår – hevdalukt. På parkeringsplassen i Tovdal var det ikke trengsel. En bil utenom min, men det kom en kar fra Karten og satte kursen mot Synesvarden. Selv med sol og blå himmel fra morgenen av, så hadde det ikke tørket opp mye i stien. Enkelte plasser er det sorpe og spesielt en plass måtte jeg ta noen lange steg. Synesvarden er et flott utsiktssted, men det er etterhvert blitt en skog av vindmøller omtrent hele horisonten rundt. Til å begynne med var det greit med møllene på Hellandsmyrane, men så mange som det nå er mulig å se fra toppen, blir det vel mye. Fra parkeringsplassen til Synesvarden hadde jeg ikke møtt et eneste menneske. Fra toppen kunne jeg se folk på vei fra Holmavatn, men ingen på stien mot Steinkjerringå. I det fine været var det fristende å ta mot Holmavatn for å gjøre en litt lengre tur ut av det. Jeg kom heldigvis på det gamle ordtaket: "hold deg til planen"... Det var flere folk enn jeg hadde ventet på vei mot Synesvarden fra Steinkjerringå. Siden det omtrent er mulig å se nedover til statuen hele veien, virket det ikke som det var mange folk der fra Synesvarde. Selv da jeg startet på det siste stykket utover mot «Mor Norge» så jeg ikke folk. Plutselig dukket det opp en hel familie. Antakelig hadde de sittet bak en stein i le for trekken og mot sola. Som så mange ganger før, hadde jeg sagt til meg selv at denne gangen – denne gangen – skulle jeg ta det med ro. Oppover bakkene mot Synesvarden gikk det greit. Jevnt bra tempo, med pust og puls under kontroll. Nedover mot Steinkjerringå gikk det i høyt tempo. Her er det så pass flatt og såpass god sti at det er mulig å presse litt. Hjemveien ble på samme måten. Det gikk i et bra tempo, ikke full fart, men i det tempoet jeg kan holde et par timer. Høgjæren er en hyggelig plass i godt vær. Denne dagen var det strålende, med nesten ikke vind og temperatur over null. Det var kjekt å gå tur denne dagen. Når sikten i tillegg er god blir det til at jeg ser meg rund også. Og får øye på vindmøllene.... To timer og omtrent en mil, begynner etter hvert å bli det vanlige, slik var det også denne gangen. Les hele artikkelen

En avspaseringsdag som egentlig skulle vært reisedag ifm min fars 80-årsdag ble i stedet til en tur "Over vidden" etter at flyreisen ble korona-kansellert. Været må sies å være "hell i uhell" Middagspausen ved "Seterjenten" ble nesten to timer i solen, med Stofegryte (best før sept 2018, en fiiiin årgang) ispedd pølse, fulgt opp med pære og appelsin til dessert og til slutt kaffe og mørk sjokolade. Var til slutt så mett og fornøyd der jeg satt at det holdt på å ende med en middagslur på toppen av det hele, men jeg klarte å karre meg videre ned til byen igjen uten å sovne

«Litt off topic» Men jeg var på festival engang hvor teltplassen var et jorde, det regnet fra Torsdag til Søndag og jeg hadde det billigste festivalteltet til 199,- fra Biltema. Satte da opp pressenning over hele teltet, gravde ei lita grøft rundt for å lede vannet bort og brukte noe plastikk til bunnduk. De andre mobba meg, da det sikkert så ut som jeg skulle flytte dit permanent. Men jeg var vel den eneste som hadde det tørt inne i telte på søndag 😂🍺

Med fare for å bli halshugget av folk på dette forumet: Jeg tipper skogbrannene som oppstår i Norge er stort sett av mannen i gata (les: idioter) som fyrer stort bål, drikker seg fulle og driter i alt som heter sunn fornuft, slukker med et par tramp på bålet (i beste fall) og drar. Oppegående, friluftsinteresserte folk som er livredde for å fyre opp et liten kvistbrenner og har super dårlig samvittighet for det kommer til å være så forsiktig at jeg tviler på at det er den gruppen som starter særlig mange skogbranner. Igjen, kun synsing fra min side.

Ja ikkesant, det er dette jeg også husker å ha lest. Men så ser jeg informasjon som dette som står på Oslo kommune sine hjemmesider, og som jeg i dag fikk opp på Instagram (se under). Synes det er vanskelig å bli klok på om det er lov å bruke skjønn eller ikke...

Min absolutte favoritt til generelt friluftsliv er forsvarets vanlige M77. De er vanntette nok, lette, puster, godt grep, varer lenge og tørker fort. Skaftet er høyt nok så man ikke får barnåler og lyng i sokkene. Jeg fuget dem med Tech7 nederst mellom lær og sålen og de tåler nok vann til vanlig skogsterreng.

Turmessig (og værmessig) ble dette en skikkelig drittpåske, men i går kom jeg meg i hvert fall på havet en tur. I dag var det bare å glemme, da jeg våknet var det komplett umulig å komme ut med bil, og alt for mye vind til å padle hjemmefra. Så gårdagens tur ble siste padling denne påsken og det er like greit – nå gidder jeg ikke mer før det er vår tror jeg. HER i bloggen nå.

Roberts og Cumulus lager dunposer på bestilling til en veldig god pris hvis du vil ha noe mer ryggsekkvennlig enn Isbjørn. Jeg har 4 stk fra Roberts og er storfornøyd med kvalitet og service. Flere andre her inne har også erfaring med Cumulus(alle i XL burde være innafor for deg ser det ut til fra bildet undet).

Sasta Anton ulljakke til halv pris. Har hatt lyst på denne lenge som enten en hverdagsjakke eller båltur-jakke, men tror jeg bør ha L. Bruker du OUTLET-15 får du 150,- ekstra avslag. https://www.fjellsport.no/sasta-anton-jacket-dark-grey.html EDIT: Husk sporingslenka lederst på siden

Kom meg ut til fots i dag med kamera, men ble ikke det beste lyset. Har nå funnet en plass til morgentur og soloppgang en dag forholdene ligger til rette for det.

Jeg kunne kjenne hjerte hamre i brystet, adrenalinet strømmet gjennom kroppen og hendene begynte å skjelve. Bremsa på snella hylte, fiskestanga stod i ei stram bue, og langt der ute kunne jeg se en kilosørret kjempe for livet. Det føltes nesten som at tiden stod stille. Akkurat der og da var det ingenting annet, alt av tanker og bekymringer var som blåst bort. I denne bobla jeg befant meg i her og nå, var det kun meg og den ørreten som eksisterte. Der stod jeg langt inne i Reinheimen nasjonalpark, og etter hundrevis av resultatløse kast, var det endelig fast fisk i enden av snøret. Nå var det bare den berømte landingen som stod igjen. Men først, la oss gå tilbake noen måneder og ta det hele fra der det begynte. Som tidligere fortalt ble vinterturen i Lesjafjella avbrutt før den egentlig var skikkelig i gang. Det var en rimelig slagen kar som måtte snu etter bare noen få kilometer oppover Asbjørnsdalen, og som et såkalt plaster på såret la jeg meg til i furuskogen ikke langt unna stien. Når den siste trøstepilsa var tom og jeg var akkurat passelig bedøvet, hadde det skissert seg en ny plan i hode. Jeg skulle tilbake hit, men da skulle det bli en sommertur med fiskestang og telt. Så en dag i slutten av juli stod jeg der igjen på parkeringen i Rånå. Endelig skulle Asbjørnsdalen, og områdene Grønvatna og Dordiholet utforskes. Det gikk rykter om stor fisk der oppe, men at den skulle være vanskelig å lure, the story off my life. Uansett var det en forventningsfull kar som begynte å rusle oppover Asbjørnsdalen, med en litt for tung sekk på ryggen. Det var tid for revansj. Tid for revansje. For å slippe unna den verste varmen valgte jeg å begynne å gå i syv-tiden på kvelden. Det angret jeg ikke på. Å skulle gått på dagtid i denne varmen, hadde blitt fæle greier. Vanligvis er jeg ikke den som går så langt på sånne turer, spesielt ikke på første dagen. Men nå var jeg innstilt på å gå hele vegen opp til Nordre Grønvatnet i en smell, en etappe på i underkant av to mil. Da det etterhvert det ble mørkt hadde jeg akkurat rotet meg inn i ei enorm steinur, på et av mine dårlige forsøk på å finne en "snarvei". Det gjorde ikke saken bedre at det begynte å regne. Her gjaldt det å være forsiktig så jeg ikke gikk på tryne. Det fristet lite å bli liggende forslått i ura her. Mobildekning var det dårlig med, så da gjaldt det å være litt ekstra forsiktig. Etter en del baksing i ura var det en rimelig god følelse da jeg endelig kunne se lyset fra Grønvasshytta i det fjerne. Dette er ei koselig bu som leies ut av Lesja fjellstyre, og er et flott tilbud for de som ønsker å sove innendørs. For min del skulle de neste nettene tilbringes i telt. Da jeg endelig kunne krype i soveposen var klokken ett på natta, rimelig utslitt tok det ikke lang tid før jeg slukna. Det er ingenting som føles så godt som å endelig få lagt seg i teltet etter en lang og slitsom etappe. Jeg er villig til å vedde store penger på at de fleste fjellfolk er enig i akkurat det. For den som ikke har prøvd er det bare å kjenne si besøkelsestid å komme seg på fjellet med telt og ryggsekk. Parkering på Rånå kostet 30 kr pr døgn og kunne betales med vipps. Helt supert! Fin sti oppover Asbjørnsdalen. Rånåkollen i bakgrunn. Det var virkelig fint å gå på kveldstid. Broa over mot Herrahø. Kollvatnet. Like etter ble det et skikkelig slit i steinura. Grønvasshytta i det fjerne. Endelig fremme. Da jeg våknet neste dag var det blå himmel og en svak vind som holdt myggen borte. Perfekte forhold for å ta frokosten ute. Liggeunderlag og sovepose ble dratt med ut, og jeg kunne ta meg god tid og virkelig nyte morgenstunden. Jeg lå ved østsiden ved Nørdre Grønvatnet og herfra kunne jeg så det blåste frisk utpå vatnet. Ikke akkurat ideelle forhold for fisking. Etterhvert pakket jeg sammen og gikk til Søre Grønvatnet. Her blåste det enda mer og det var ikke lett å få kastet ut sluken. Etterhvert ga jeg opp og fant litt ly bak en stein. Jeg kjente at kroppen fortsatt var sliten etter en lang dag i går, så jeg rullet like godt ut liggeunderlaget og tok meg et par timer med søvn i soveposen. Nå snakket vi ferie. Ut på ettermiddagen begynte jeg å bevege meg rolig oppover mot vatnet, med det noe spesielle navnet, Dordiholet. Tørr ikke å tenke på hva som er opphavet til det navnet. Jeg var veldig spent på fiskeriet her oppe, men det ble dårlig med fangst. I nesten fem timer stod jeg å plaska sluken ut i vannet, uten så mye som et napp. Etter en kjapp middag og litt kaffi, ble det enda ei økt på tre timer. Da hadde jeg fisket i Søre Grønvatnet, Dordiholet, og de navnløse tjønnene 1513,1526 og 1529, uten så mye et napp. Utad sier jeg ofte at det ikke er så nøye om man får fisk, det er selve turen som er viktig, kose seg og alt det der. Men om jeg skal være helt ærlig, så har det litt mer å si enn jeg liker å innrømme. Jeg kunne kjenne presset forplante seg som en litt vond knute i magen, hvem har sagt at fjellfiske er lett? Teltet ved Nørdre Grønvatnet Bra start på dagen. Hytte ved Søre Grønvatnet. Den er også mulig å leie. Det er lov å ta det rolig på ferie. Elva som renner ned fra Dordiholet til Søre Grønvatnet. Ingen tvil om at jeg er på høyfjellet. Teltet slått opp ved vann 1513. Man kan se deler av Storbreen flere steder rundt vatnet. Deler av isbreen som renner ut i Dordiholet. Ikke rart man blir sliten av å gå på dette. Fisking i vann 1513, mektige omgivelser med bratte fjell og isbreer. Isbre øst for Dordiholet. Her hadde det tydelig smeltet en del. Man føler seg ganske så liten når man står så tett inn til en isbre. Bågåstø ved Dordiholet. Lurer på hvor gammel denne er? Fiskemessig ble de neste dagene en frustrerende affære. Det var rett og slett ikke antydning til liv, og tro meg, det stod ikke på innsatsen. Jeg fisket i kanskje 7 – 8 timer effektivt nesten hver eneste dag. Ikke et napp, ikke så jeg et vak, det var rett og slett helt dødt. Men så skjedde det noe som jeg ikke vil glemme på lang tid. En av de siste kveldene på turen stod jeg med ett av de vatna jeg hadde fisket i både en, to og tre ganger tidligere. Klokken hadde akkurat passert ti på kvelden og jeg skulle til å pakke sammen og traske tilbake til teltet. I det jeg skulle ta det berømte siste kastet, la jeg merke til at det hadde stilnet helt. Det hadde stort sett blåst fra sør hele denne turen, men nå ble det blikk stille. Uten å tenke noe mer over det kastet jeg ut en 10 grams møresild, sluken hadde nesten ikke blitt våt før fisken var på. Nå gjaldt det! Reptilhjernen koblet inn, nå var det bare meg og ørreten i enden av snøret som eksisterte. Noen nervepirrende minutter senere lå det et flott eksemplar av en fjellørret på land, vekta viste 1,1 kg. Endelig løsnet den knuten i magen som jeg hadde kjent på litt for lenge. Fra tidenes høyeste skuldre kunne jeg nå bare slappe av, kilosfisken var i boks. Etter obligatorisk veiing av fangsten, stilte jeg meg opp på akkurat samme plass igjen. Nytt kast og nytt hugg rett etter sluken landet i vatnet. De neste 30 minuttene var det ørretbonanza fra en annen verden. I løpet av disse intense minuttene dro jeg opp fem fisker til fra akkurat samme plass, den største over kiloen, og den minste var 0,7 kg. Jeg har hørt skrøner om sånne intense bittperioder før, men har liksom aldri helt trodd på at det kunne stemme. Hvert fall ikke at jeg skulle få oppleve det, men nå stod jeg her midt i det, og opplevde fiskeskrønen selv. Jeg beholdt to fisker som skulle spises til kvelds og middag, resten fikk svømme videre. Noe forfjamset kunne jeg rusle tilbake til teltet, det der var spesielle greier. Snakk om å være på rett sted til rett tid! Endelig fast fisk! 1,1 kg Matfisk! Etter noen flotte dager her oppe var det på tide å vende snuten hjemover. Det var mange inntrykk å fordøye. En ting var den helt spesielle fiskeopplevelsen jeg hadde vært gjennom, men det som gjorde minst like sterkt inntrykk var det mektige naturen her. De krystalklare fjellvatna, med bratte mektige fjell rundt. Ikke minst synet av isbreene så tett på. På et tidspunkt stod jeg så nær en isbre at jeg kunne ta bort i den, da føler man seg ikke stor for å si det sånn. Ved Dordiholet hadde mye av breearmen smeltet bort og det hadde dukket opp ei lita tjønn som ikke var merket av på kartet. Et tydelig tegn på at isbreen har blitt mindre de siste åra. På vei ned igjen traff jeg på noen karer som var på sin årlige fisketur i området her, en tradisjon de hadde hatt i flere år. Etter å ha utveklset noen tips om gode fiskevatn var det bare å ønske dem lykke til, nesten så jeg vurderte å snu og ta noen dager til med fisking. Det får bli en annen gang. Nå ventet noen timer til med gåing før turen skulle avsluttes på vanligvis, med burger på Bjorli. Magisk morgen ved Dordiholet. Da er det lov å ta morgenkaffen ute. Utsikt mot Søre Grønvatnet. Kombinasjon av nedkjøling og fisking. Mi casa 1. Mi casa 2. Her snakker vi utedass! Starter dagen med kartlesing ved Nordre Grønvatnet. Kaffivann med ekstra proteiner. På tide å vende hjemover. Utsikt mot Asbjørnsdalen. Det kommer vel ikke som en bombe at jeg er veldig fornøyd med turen. Med så flott natur og kilosfisk, kan man ikke be om så mye mer. Lesjafjella er virkelig et spennende område, og jeg vil anbefale alle som er glad i å rusle med fiskestang og telt til å ta turen. Det finnes mange spennende områder både nord og sør for Lesja, så her er det bare å velge og vrake mellom alle perlene. For gode fisketips kan det være verdt å ta turen innom Lesja fjellstyre sin hjemmeside, her kan du også finne en oversikt over de hyttene som er mulig å låne i området. Om du vurderer å ta turen skal du få med deg et enkelt og godt fisketips. Fisk mest mulig, så du øker sjansen for å være på rett sted til rett tid. Min mening er at det ikke spiller så stor rolle hvilken sluk du bruker, om du virkelig treffer tar fisken på det meste. Om du ikke gidder å stå i timesvis og plaske med sluken, foreslår jeg at du legger deg ned på liggeunderlaget, fyrer ned en liten pjolter og bare nyter utsikten. Det er jo egentlig ikke så nøye med det fisket eller? Se hele artikkelen

Da er teltet testet 2 netter i Veodalen i Jotunheimen. Været var variert fra sol til regn og fra vindstille til 5-7 sekundmeter. Positivt: Meget raskt å sette opp Jeg får akkurat til å sitte inne i teltet (jeg er 175 (ikke 185 som tidligere nevnt)) uten å kakke hue i taket. Det er viktig at den lengste teltstanga står rett. Ekstremt deilig med 2 innganger/fortelt som betyr at utstyr kan hives ut fra innerteltet. Det betyr: Bedre rom-følelse Lett Lite klasking av yttertelt mot innertelt Negativt: Teltet er latterlig glatt. Sklir til alle kanter inni og det er ikke lett å pakke ned Flaps som dekker glidelåsene på ytterteltet burde vært andre veien hvis meningen er at hodeenden skal mot vinden, fordi: Det er kun 1 borrelås nederst som sikrer at glidelåsene ikke går opp Korte barduner er et reelt problem, jeg måtte forlenge 2 stk for å få festet teltet, det betyr: Man må bruke mer tid på å finne en egnet teltplass Lommenene til stæsj i innerteltet drar sideveggene ned mot bakken Hva hadde jeg endret: Ekstra borrelås på inngangene, dropp 2 glidelåser på innerteltet om nødvendig for å holde vekten nede Flapsene på inngangene andre vei Finn en løsning på de korte bardunene. Legg med ekstra i pakken med en smart måte å koble de på uten å knyte? Irritasjonsmoment fra Ringstinden jeg har fra før: Det øverste festet som holder døren til innerteltet (og ytterteltet) oppe må lenger ..opp. De sklir alltid ned og man må drive kontinuerlig justering. MÅ det være så glatt? Konklusjon: Trivdes bedre i 2019 modellen enn det jeg har (pluss for Superlight). Såpass godt at 4 sesongs-varianten er et mulig kjøp til bruk på vinteren. Bilder: Burde andre vei og en borrelås til Stæsj i lomma kan bety innertelt i bakken Forlengelse av bardun. Dette heiser ytterteltet, men om det er negativt vet jeg ikke Ytterteltet sægger litt når det blir vått Opphenget til dørene burde lenger opp Noen flere bilder:

Har funnet noen som lager fine kopper nå, har bestilt fra Kautokeino.Her er noen inspirasjonsbilder

Har hatt relativt mange fisketurar med betydelege misforståingar. Svært fornøyelege misforståingar; ser fram til fleir av dei. Elles er Islaywhisky ofte å finne i sekken på turar. Lagavulin har små 20 centiliters turflaskar. Passar perfekt til ein liten klunk på toppen. På polet finn ein også Talisker i same format, den er heller ikkje å forakte.