Gå til innhold

Anders Eriksen

+Blogger og sponsor
  • Innholdsteller

    913
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    32

Anders Eriksen vant dagen sist Mars 4

Anders Eriksen hadde mest likt innhold!

Om Anders Eriksen

Profile Information

  • Gender
    Male

Nylige profilbesøk

Blokken for nylige besøkende er slått av og vises ikke for andre medlemmer.

  1. Hvordan er det med vanntettheten, tåler de en regnskur/sludd? Så lurer jeg på hvordan de gamasjene fungerer, blir det helt tett mellom bukse og gamasje eller risikerer man at fultighet kommer inn der? Ser etter vinterbekledning og har vurdert Amundsen (peak). Bruksområde er skituer på fjellet, mest turer med pulk. Trenger derfor noe som tåler det meste av værforhold. Topptur blir det nok lite av;)
  2. Er lukkertiden som er den store forskjellen ja. Kan legge ved innstillingene.. Har redigert litt i ettertid, men det er lukkertiden som gjør det ene bildet lysere..
  3. I slutten av januar hørte jeg et aldri så lite rykte om at Jan Erik hadde gått til innkjøp av ny pulk. Dermed var jeg snar med å foreslå en skikkelig fjelltur med pulk, telt, primus og pilkestikker. Den aktuelle helgen ble satt av, og det møysommelige arbeidet med å finne ut hvor vi skulle ta turen var i gang. Det var ikke få alternativ for å si det mildt. Hamsedalen på Strynefjellet, Ulvådalen mot Pyttbua, Lesjøen i Lesja og flere andre var aktuelle destinasjoner. Som vanlig viste langtidsvarselet strålende vær, men jo nærmere vi kom startdagen desto dårligere ble meldingene. Storm er god på akkurat det! Til slutt var det ikke vi som bestemte hvor vi skulle, men været. Etter god research av Jan Erik hadde han funnet ut at prognosene var noe bedre øst for Hjerkinn på Dovrefjell, dermed var planen klar. Kompasskursen ble stilt inn mot Hemtjønna, en drøy mil fra Grønbakken. Endelig skulle jeg få prøvd vinterfriluftsliv på høyfjellet. Februartur til Dovrefjell. Da vi var fremme ved parkeringa ved Grønbakken hadde sola akkurat rukket å gå ned, heldigvis gjorde månelyset at det gikk helt fint å gå uten hodelykt, men det ble en tung start. Forholdsvis bratt stigning i tungt føre, gjorde at de første kilometerne gikk utrolig tregt. Tre timer på tre kilometer sier vel det meste. Snøen var ikke særlig kompakt der vi stampa under tregrensa, og vi tråkket gjennom titt og ofte. I et svakt øyeblikk hadde jeg nesten lyst å snu og Jan Erik måtte grave dypt i den pedagogiske verktøykassen sin for å få opp motivasjonen til undertegnede. Sånn sett har det sine fordeler å dra på tur med en som jobber på leirskole, og er vant med motiveringsarbeid. En liten pause der han stilte opp med varm kaffe, og en aldeles nydelig sigarett gjorde susen. Når jeg tenker meg om håper jeg han ikke bruker akkurat det trikset på elevene sine om han er glad i jobben sin, det hadde kanskje ikke falt i så god jord hos alle. Men for meg, som tidligere nikotinslave funka det like godt som astmamedisin gjør for langrennseliten, om det er lov å si i disse VM dager. Uansett, etter den litt tråe starten gikk det heldigvis bedre, og de siste syv, åtte kilometerne gjorde vi unna på ca tre timer. Da klokka nærmet seg midnatt var begge telta oppe, og vi kunne krype i posen etter en lang og slitsom dag. Sola har akkurat gått ned og vi skal til å gå. Camp Kaitum! Endelig fremme og som du ser er Jan Erik i strålende godt humør. Arne Brimi stilte opp med viltkaker og rotmos med eplebiter til kveldsmat. En god del av lørdagen ble brukt til fisking, og utrolig nok ble årets første ørret et faktum. En småsprek rakker på rundt halvkiloen var helt innafor. Ellers gikk egentlig dagen med på alt og ingenting. Mye fotografering, spesielt på kveldstid da vi var så heldig å få en kraftig stjernehimmel og flotte forhold for teltfoto. Om du ikke liker bilder av "lysende" telt i nattemørket er det bare å stålsette seg for en ubehagelig opplevelse om litt. Turen ned igjen ble en helt annen opplevelse enn turen opp, etter to effektive timer var vi med bilene og kunne konstatere nok en vellykket tur. Campen lå på ca 1200 moh. som er ny rekord for meg når det gjelder vintertelting. Det ga mersmak og nå er jeg i gang med å planlegge en ny tur i Dovrefjellområdet i løpet av vinteren, men denne gangen kanskje oppsøke noen av de gode fiskevanna i nærheten av Lesjafjella. Så får vi se om det lar seg gjøre å presse en sånn tur inn i timeplanen. Takk til Jan Erik for turen, og husk kaffi og røyk egner seg ikke for alle som trenger en liten motivasjonsboost. Vi prækast! Frokost på gang. Foto Jan Erik Hansen Som alltid er det viktig med en rolig start på dagen. Jan Erik har skjønt akkurat det. Så skulle det fiskes. Der nede ligger Hemtjønna. Foto Jan Erik Hansen Ivrig fisker. Snakk om latskapsfiske. Årets første. Foto Jan Erik Hansen Vintertelting under stjernene på Dovrefjell 1 Vintertelting under stjernene på Dovrefjell 2 Vintertelting under stjernene på Dovrefjell 3 På tide å vende snuten hjemover. Takk for turen Jan Erik. Se hele artikkelen
  4. Haha, kjenner meg igjen i det. Ikke den med størst fantasi når det gjelder turmat selv. Kjøpte et sånt Eagle toastjern, funker som bare juling som pizzaovn. Brukte den på primus med svak varme, inspirert av forskjellige turkokker på Instagram. Ananas på pizza er helt konge:) Vi får starte en avstemming her på fjellforum:)
  5. Som du sikkert skjønner av overskriften ble januarturen av den svært enkle sorten, en vaskekte lavterskeltur. I ånden av dette orker jeg ikke å legge ut i det vide og brede, det skjedde egentlig ingenting spesielt på denne turen, heldigvis. Når jeg tenker meg om gjør det kanskje ikke det på noen av mine turer, heldigvis for det også. Kort oppsummert kan jeg si at sekken var tung, formen var dårlig og turen var akkurat så kjedelig som jeg håpte på. Kvelden gikk med på å glane i bålet, drikke et par pils og spise pizza. Det å kjede seg er sterkt undervurdert og noe alle burde prøve innimellom. Etter ei natt der jeg sov bare sånn passe godt, pakket jeg sammen og gikk hjem. Enkelt og greit. Jeg lover at det skal komme litt flere bilder, og kanskje litt mer tekst på de kommende turhistoriene. Fram til da, husk å kjede deg litt og ha en fisefin dag! En kjedelig kveld foran bålet. Pizza er helt super turmat på lavterskeltur. Se hele artikkelen
  6. Type utlending-butikk (i mangel på et bedre ord), jeg kjøpe på scan asian shop.
  7. Hallaien! Satser på å ta en overnattingstur i helga. Bare på gøy vil jeg bruke tarpen. Det har kommet en del snø de siste dagene og det er meldt at det skal snø en del på aktuell turdag/natt. Noen forslag til gode oppsett for tarp under sånne forhold? Har en DD tarp superlight 3 x 2,9 m som jeg skal bruke.
  8. "Skal du på ekspedisjon eller?" Det tok et par sekunder før jeg skjønte at det var meg han snakket til. Jeg hadde akkurat peset meg inn på toget med en fullpakket storsekk og en minst like stor dufflebag. Det var nok den drøye oppakning karen på toget hadde lagt merke til, og som seg hør og bør slått fast at med en så stor sekk skulle jeg på langtur. "Neida, skal bare på en helgetur" svarte jeg med et forsiktig smil. Planen var å ta toget helt til Steinkjer, der jeg hadde en avtale med Jarle om en skikkelig fisketur på fjellet. Men for å ta det hele fra begynnelsen. Jarle som jeg har vært på flere turer med siste åra har nå av alle ting flyttet til Steinkjer, der han har blitt student. Titt og ofte har han sendt meldinger om spennende turmuligheter og storfisk, dermed måtte det bli en tur nordover til "det forjettede land". Dette viste seg å koste en del i form av reisetid, for å si det mildt. Bare togturen til Steinkjer tok nærmere åtte timer, og da jeg endelig var fremme ventet et par timer til med kjøring nordover før vi kunne parkere bilen og spenne på oss skia. Da hadde klokka blitt ca 06.00 på morgenen, søvn er oppskrytt. Det var i hvert fall det Jarle prøvde å overbevise meg til å tro da jeg spente på meg skia i halvveis i koma. Klar for tur til det forjettede land. Kulda hadde virkelig meldt seg denne natten og hadde lagt seg som et lokk over terrenget. Vi hadde nesten ingen sikt, grunnet en kuldedis/tåke som var så tett at vi ikke så annet en hvitt og atter hvitt rundt oss. Det var meldt nærmere 25 minusgrader og det kjentes som at det stemte bra, alt frøs til is. Det la seg et tynt islag på skalljakka, sekken, speilrefleksen og barten, for de som har sånt. Vi befant oss nå midt på det islagte vatnet som var turens mål. Bare tanken på at under isen her svømte det rundt både røye og ørret i kilosklassen, gjorde at pulsen steg noen hakk mens den velkjente fiskefeberskjelven satte inn. Dermed ble det boret et par hull i isen sporenstreks, å finne leirplass fikk vente noen timer til. Dagslyset var på vei og vi ønsket å utnytte lyset til å få fisket mest mulig. Dette var i følge oss selv en fryktelig god plan i teorien, men i praksis førte det ikke til den store fangsten. Men men, uansett var det en flott å sitte her på isen i bitende kulde og bare nyte stillheten som en sjelden gang ble avbrutt av rypekakling fra land og Jarle som med med jevne mellomrom ropte ut "Der var han så vidt bortpå å lukta på agnet!". Til tross for at det bryter med de fleste fysiske lover er det er faktisk mulig å kjenne når fisken lukter på agnet, bare så du vet det. Dårlig med sikt denne natten. Det la seg et tynt islagt på det meste av utstyr, Så var endelig fiskingen i gang. Is i barten. Etter en del fisking fikk jeg skikkelig frosten i meg og måtte komme meg i bevegelse. Det hadde lettet opp en del og sikten var betraktelig bedre. Jarle pekte mot land der vi skulle etablere leir. Her kunne han fortelle at han hadde sett jervespor på en av sine turer hit sist vinter. Nå så vi ikke andre spor enn fra fjellrypa som tydeligvis likte seg godt her oppe. Etter en drøy time var teltet oppe og jeg hadde gravd ei solid kuldegrop i forteltet. Nå var det bare å fyre opp multifuelbrenneren og få i seg noe varmt. Etter hvert kom også Jarle tuslende, han hadde blitt igjen for å fiske mer da jeg satt kursen mot land. Den mannen blir aldri lei. Nå fikk også han slått opp teltet, og akkurat i det det ble mørkt kunne vi fyre opp et lite bål og diske opp med svenske kjøttboller av type Fjordland. Kanskje ikke en kulinarisk opplevelse i det siviliserte liv, men der og da kunne det nesten ikke bli bedre. Etter et såpass solid måltid tok det ikke lang tid før begge gikk rett i koma. Kanskje ikke søvn er så oppskrytt likevel? Teltet er oppe. Ei kuldegrop gir god plass til å fyre primus i forteltet. Teltet til Jarle. En liten kveldstur på isen for å sjekke pilkestikkene. En kopp med noe varmt å drikke før jeg skulle krype i posen. Planen var at vi skulle opp seks på morgenen, for det skulle visst være den beste bittperioden i løpet av døgnet her oppe. Sånn ble det ikke. Da jeg stakk trynet ut av dunposen, var klokka allerede 0900. Jeg kunne høre at Jarle fortsatt lå å purka i sitt telt, den snorkinga kan flytte fjell. Jeg gadd ikke å stresse, og lå en drøy time og sprengfyrte primusen mens jeg supet kaffi og kunne nyte at teltet fikk en behagelig lunk. Ganske utrolig hvor kjapt MSR-brenneren får varmet opp teltet. Da klokken var nærmere 11.00 stakk snorkekongen trynet ut av teltåpningen. Ca to min etter var han ute av teltet og fullt påkledd. "Drit i frokost, no skal det fiskes" var det siste ha sa før han stormet ut på isen klar for å lure storrøya. I dag var fiskelykken betraktelig bedre, og i løpet av dagen fikk undertegnede dra to halvkilosfisker opp på land. Kanskje ikke så store som vi hadde håpet på, men fisk er da for fanken fisk, og da er det ikke lov å klage. Typisk nok da røya hadde begynt å bite måtte vi pakke sammen og ta turen tilbake til bilen. Vi hadde et strengt tidsskjema som måtte følges hvis jeg skulle rekke toget tilbake sørover. Til tross for kort tid, fikk jeg mer enn nok bekreftet at Jarle ikke hadde overdrevet når han snakket om turmulighetene her oppe. Mektige fjell, bitende kulde og (angivelig) smellfeit røye. Det blir ikke så mye bedre enn det. Jeg kommer nok tilbake Jarle! En rolig start på dagen med kaffi og fyring i teltet. God plass i tremannsteltet. Det er lov med luksus på tur. Klar for ny fiskeøkt. Fast fisk. En god del bedre sikt denne dagen. Det ble en lang reise i løpet av kort tid for å få til denne turen, men alt i alt var det absolutt verdt det. For noen områder de har der oppe i Trøndelagen, det frister til gjentagelse. Når det gjelder turåret 2018 har jeg oppnådd målet med minst ei utenatt hver eneste måned gjennom hele året. Skal jeg være litt streng med meg selv, så er vel natten i hytte på Septemberturen kanskje ikke helt innafor. Men som dere vet er jeg er en mann uten prinsipper, og det gikk derfor veldig fint å godkjenne det som en utenatt, under litt tvil da. Å sette seg et sånt mål har vært såpass vellykket at jeg vurderer sterkt å gjøre akkurat samme opplegget det kommende året også. Minst en utenatt hver eneste måned i 2019, og da er det ikke godkjent med hytte. Eller kanskje om været er skikkelig, skikkelig dårlig. Jeg er jo tross alt ingen regelrytter, godt nyttår! Se hele artikkelen
  9. Veldig inspirerende dette. Et flott bidrag! Fin motvekt til «bruk og kast» og utstyrshysteriet vi kan se i dag. Jeg har absolutt en lang vei å gå selv, bare så det er sagt:)
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.