Luesveis

Vått og grått vær i hovedstaden i går, men yr.no meldte klar himmel fra kvelden og til i dag, så da ble det tur! Kortreist friluftsliv som vanlig: bussen inn til Maridalen, hoppet av på Vaggestein og gikk opp til Midtkollen. Føre: stedvis bart, sølete eller isete, brukte brodder det meste av veien. På Midtkollen var det fortsatt nok snø til å bruke snøplugger. Utpå kvelden ble det stjerneklart. Sov med åpent telt, det ble kanskje en minus eller to i løpet av natta. Fin morgenstemning kvart på åtte, kornete fanget inn av mobilkameraet; Brøt leir etterhvert. Hjemveien gikk om Svartputten og Mellomkollen: Da var årets første utenatt i boks, tiårets til og med. Da har jeg også hatt min første januar-utenatt noen sinne, og har endelig sovet ute minst en gang i måneden gjennom tolv måneder.

Prøv Ask Slegge. Fås i velassorterte dagligvarebutikker.

Teltet sto på høyden over vannet øverst til høyre i kartutsnittet her. Derfra gikk jeg forbi vann 178 (fantastisk fin teltplass der!), så ned til Tjønnmoa. Det var småbratt, men ikke noe vanskelig å finne en farbar vei, og skogen var ganske åpen. Tenker du på nok en packraft-tur i Rago?

Sommeren 2018 var jeg på dagstur/badetur ned til elva, omtrent vis-a-vis Litlverivassfossen, og det *er* virkelig fint der: Om det ikke går an å padle Storforsen, så er det nok for bratt og ulendt å ta seg forbi fossen. Fra kartet på ut.no:

Jeg har et par Salomon Toundra Pro, og er veldig fornøyd med dem til trugetur og vintertur til fots. De er såpass stive og stødige og har så god såle at de er gode å gå på bar sti med. De er veldig varme: er det ikke kuldegrader blir de for varme å gå med.

På tur i Reinheimen i fjor sommer leste jeg "Istidens oppdager" av Geir Hestmark, en bok om Jens Esmark (1762-1839), som «snublet over den største vitenskapelige oppdagelse som noensinne er gjort i norsk natur», han oppdaget at Norge hadde vært dekket av en iskappe. Boka er velskrevet, den er en tungvekter både faglig og fysisk, et imponerende arbeid som tok 12 år, og jeg kan virkelig anbefale den til dem som er interessert i naturfagshistorie og geologi. Sentralt i å forklare hvorfor Norge må ha vært dekket av is tidligere, er sporene Esmark så i landskapet: flyttblokker og morener. Det var på en tur mellom Stryn og Skjåk i 1823, sammen med de to studentene Otto Tank og Theodor Kielland, at brikkene falt på plass for ham. Under den lille istiden rundt 1750 dekket en utløper av Sikilbreen en god del av Merradalsbotn, og da Esmark, Tank og Kielland gikk der i 1823, var det fortsatt mye igjen av breutløperen, og sporene etter den var tydelige. Illustrasjonen av breens utbredelse kommer fra Hestmarks bok [1] og er kopiert fra Morten Kiellands nettside "Istida vart oppdaga i Skjåk" [2]. [1] http://www.kagge.no/index.cfm?tmpl=butikk&a=product_inline&&b_kid=1044809&b_id=1677235 [2] http://mortenkielland.blogspot.com/2017/10/istida-vart-oppdaga-i-skjak.html To ganger tidligere har jeg gått fra Stryn til Skjåk, uten å ha visst om hvor viktig dette landskapet er for norsk naturfagshistorie. Breheimen er favorittområdet mitt, jeg har vært her litt over 20 ganger, og i år var det 20 år siden jeg var på tur her første gang. Så da var det klart at jeg måtte på tur i Breheimen i sommer. Første del av turen fulgte grovt Esmarks fotspor: fra Folva i Stryn, inn Sunndalen, ta den gamle ferdselsveien over Kamperhamrene, gjennom Merradalsbotn, og forbi Ytste Leirvannet i Rauddalen. Deretter skulle jeg sørover over fjellet og ned mot Slæom, og avslutte på Sota sæter. Fra Folva, via Sunndalen, forbi Tverrelvfossen (bilde to) og Sunndalssætra (bilde tre), opp Kamperhamrene. Stien opp til Kamperhamrene er steinsatt fra gammel tid (bilde fire), og for noen år siden jobbet sherpaer her, det ble til og med laget et løp for en bekk (bilde fem). : Så, den store dagen: Fra Kamperhamrene, gjennom Merradalsbotn og forbi Ytste Leirvatnet. Første bilde: Store varder ved Kamperhamrene, for å vise vei i tåke og dårlig vær, som det ofte kan være her. Andre bilde: Utsikt mot Merradalsbotn og Ytste Leirvatnet. Var så heldig å få se reinsdyr underveis: Første bilde: Veldig redusert utløper av Sikilbreen, store flyttblokker transportert av bre. Andre bilde: Det er tydelig på vegetasjonen hvor langt breen strakte seg i 1750. Jeg fulgte dalbunnen, som er omtrent samme rute som Esmark og studentene tok over breen i 1823. Så over fjellet mot Slæom. Fulgte T-stien inn Tverrbotnen (første bilde) og opp i høyden. Tok av fra stien for å gå over Bandet og bratt ned til det nordligste Vasstverratjønn (bilde tre til sju), kom inn på stien igjen ved det sørligste Vasstverratjønn. Bratt ned mot Slæom (bilde ni). Fra Slæom til Sota er landskapet fortsatt preget av bre, men frodigere og roligere.

Gratulerer med flott telt! Om du må sette opp teltet på underlag med skarpe steiner o.l, så gir bunnduk ekstra beskyttelse. Bunnduk gir mindre rusk og rask og snø i innterteltet, og kan hjelpe mot kondens pga. fuktighet fra bakken. Men bunnduken til Allak 2 veier hele 400 gram, så det er ikke alltid jeg gidder sette den på. Jeg har ikke opplevd at inngangspartiene er for små. Det går an å klipse vekk deler av innerteltet for å få mer plass til yttertelt.

Gleder meg! 👍 Men jeg finner deg ikke i kalenderen. Har du glemt å fylle inn beskrivelse av arrangementet, som @Heriks tipset om på onsdag? Jeg bomma på dette i første forsøk

Da har jeg satt opp meg selv, helt uoppfordret Oppfordrer @Miamaria / Padlemia til å sette seg opp.

Fant ut tidligere i uka at jeg måtte ha meg to netter i telt nå i helgen. Det var meldt et par plussgrader og regn på fredag, ikke veldig fristende, men turbehovet vant. Så jeg tok tre-bussen innover i Maridalen på fredag, gikk av på Skar, gikk grusveien opp til Øyungen. Tok en liten sti jeg har gått noen få ganger tidligere, som er kortere og har jevnere stigning enn alternativet (langs Øyungen, forbi Kalven, opp forbi Liggeren), mista stien i halvmørket og kom for langt opp i terrenget, men fant den igjen etter en stund. Siste drøye halvtimen gikk utenom sti og med hodelykt. Var framme ved Bikkjemyr vest for Kalvsjøen rundt halv sju, der var det kanskje 20 cm snø, litt mer enn jeg hadde regnet med, for det hadde vært regn og plussgrader noen dager nå. Men det var bare å tråkke til en flate å sette teltet på, og sparke vekk snø for å få satt barmarkspluggene i myra. Prøvde en ny variant for å få tørket vått undertøy med kroppsvarmen: tørt innerst, så et lag vått. synes det fungerte greit, men det var klamt noen timer før alt var noenlunde tørt. Med middag og varm te innabords ble det etterhvert veldig behagelig. Lørdag var sløv dag i teltet, men tok en tur ut for å hente vann og ta noen bilder. I dag var det retur til sivilisasjonen, i tåke, oppholdsvær og et par plussgrader. Ved Liggeren (ca. 330 moh) var det nesten ikke snø, til forskjell fra de kanskje 20 centimetrene med snø der jeg hadde hatt leir på 400 moh. Holdt god fart fra Øyungen ned til Skar, og rakk bussen med flere minutters margin. Var hjemme rundt halvt tre til sen lunsj, og til vasking og tørking av vått utstyr.

Nei, det legger seg lite snø på Fimbulvetr-trugene mine. Men fleksen ved bindingen gjør at snø som ligger på baksiden av trugen kan bli kastet opp og treffe leggene og lårene bakfra. Det skjer av og til i nedoverbakker med god fart og løs eller flakete snø. Med Tubbs-trugene mine (Mountaineer 36"), så sleper bakenden av trugene i snøen, altså ingen snø som blir kastet opp. Alt i alt foretrekker jeg Fimbulvetr-trugene fordi de er lettere (1/2 kilo), enklere å manøvrere (først og fremst fordi de er kortere), og sitter bedre i bakker (fordi mønsteret under trugene fester seg i snøen)

Jepp, mann på 80 kilo netto, sekk for vinterovernatting er på 20-25 kilo, altså nærmere 110 kilo totalt. Har ikke opplevd at trugene ikke har båret, unntatt den gangen det hadde falt rundt 40 cm snø i løpet av kvelden og natta, da sank trugene ganske langt ned og det var tungt å gå. Men jeg ville ikke hatt noen større truger, de skal jo ha håndterlig størrelse.

Fimbulvetr-truger flekser sideveis. Har hatt et par Fimbulvetr Rangr et par år, og sidefleksen gjør det mye bedre å gå sideveis i bakker, enn med de andre trugene mine, Tubbs Mountaineer 36". Finn.no er en mulighet for å få kjøpt godt utstyr billig.