Luesveis

Tror det blir vanskelig med kanotur i Marka. Det ligger is på Bjørnsjøen (ca. 330-340 moh), se Webkamera Kikutstua. Etter det jeg kunne se sist helg, hadde isen gått på Maridalsvannet (ca. 150 moh, men det er byens drikkevann så der kan du ikke padle). Så isen ligger nok fortsatt på vannene i det meste av Marka.

Hilleberg Unna er et solid helårstelt, så du er trygg med det. Jeg ville tatt det vanlige innerteltet på høyfjellstur, ikke netting-innerteltet. I høyfjellet er du lite beskyttet mot vær og vind. Om det blåser mye bør du kanskje tenke på vindretning og hvor du kan finne teltplass i le, for å få det behagelig i teltet. Jeg kjenner ikke forholdene på Saltfjellet (har lyst på telttur på Saltfjellet, men tror det ikke blir i år). Det kan være vanskelig å finne pluggfester på høyfjellet (steinete bakke og lite vegetasjon, f.eks), så jeg pleier ha med noen liner slik at pluggene kan settes ned der det er feste, ikke der hvor telthjørnene er (linene brukes som forlenger mellom festeløkka i teltet og pluggen). Hvis du skal virkelig høyt til fjells hvor det nesten ikke er festemuligheter i bakken, kan du ta med noen lange liner for å forlenge barduner o.l for å få feste rundt større steiner. (Fra teltplass på 1550-1600 moh i Breheimen)

Og du lager mat ute i høljregn med glede? Det går fint å lage mat inne i Unna, det er bare å klipse vekk litt av innerteltet for å få større fortelt.

Med Hilleberg-telt kan du sette opp innerteltet separat, i tillegg til at inner- og yttertelt normalt settes opp samlet, da slipper du at innerteltet blir vått mens teltet settes opp (amerikansk type telt). Ser ikke bort fra at det er mulig å sette opp innerteltet separat med telt fra andre nordiske teltprodusenter (Helsport, Fjällräven, mm) også.

Den regelen kan man generalisere til å gjelde telt: Plass til en person mer eller mindre, tunnel versus kuppel, helårstelt versus tresesongs telt, ... Kombinasjonsmulighetene er mange, og alle faktorene multipliseres. N+1 er for pingler!

Ja, Hilleberg Niak er et fint telt. Men det er lettvektstelt, så det har mindre slitestyrke enn et mer vanlig telt. Så det blir en avveining mellom hvor lett vekt som trengs, versus hvor slitesterkt telt man vil ha.

Hilleberg har laget en video om telt for lange folk, her kan du plukke opp noen tips uansett hvilken teltprodusent du ser på: https://hilleberg.com/eng/videos/tents-tall-people/ Hvis Hilleberg er aktuelt for deg, bør du se på Unna, som ha bra høyde og liggelengde (230, og endene skrår lite), og god lufting til å være telt med bare en dør. Det er et lite brukt Unna til salgs på finn nå: https://www.finn.no/bap/forsale/ad.html?finnkode=170557668 (Nei, det er ikke jeg som er selgeren. Jeg er bare veldig fornøyd med Hilleberg.)

To netter i telt i Lillomarka denne helgen, hvor jeg ikke har vært på overnattingstur på minst 10 år. Gikk hele veien til/fra hjemmefra. Kunne tatt turveien langs Akerselva , men der var det nok for folksomt, så det får bli en annen gang, i stedet ble det bilveien til Kjelsås. Dro hjemmefra rundt fem fredag, brukte 45-50 minutter til stien startet på Kjelsås. Tok feil av en sti jeg ikke har gått på lenge, og kom over dette originale byggverket med gløtt av Maridalsvannet: Var framme ved Fugleleiken etter litt over to timer. Måtte på med hodelykta mens jeg satte opp teltet. Stjerneklart om kvelden, men mye trær rundt teltplassen skygget for stjernene. Våknet dagen etter til sol. Brøt leir og gikk videre nordover, nå utenom stier og på steder jeg ikke hadde vært før. Fin vårstemning mot Granberget: Hadde sett meg ut en teltplass nord for Granberget i åpent landskap, for det var meldt klar himmel siste natta også. La meg halvveis utenfor teltet i ellevetiden, hørte på musikk, fikk sett et et par meteorer. Natta ble kald, det var meldt ned i minus fem. Våknet etterhvert til varmende sol og fuglekvitter, virkelig herlig. Etter te og en stor dose havregrøt var det bare gå ned til byen igjen. Holdt godt tempo, brukte litt under tre timer, god-sliten i kroppen etterpå.

Det kommer vel an på hvor stort fortelt man har i tunnel- eller kuppelteltet sitt? Om forteltet er trangt, går det an å klipse vekk innerteltet mens man skifter, om teltet ikke er av amerikansk type der innerteltet settes opp først.

Corona har en latenstid på fire dager, så det kan gå fire dager fra man er smittet til man merker symptomer. Så du risikerer å smitte noen f.eks på bussen/toget til fjells, selv om du har følt deg i fin form for å dra på tur.

Jeg ville også valgt Hilleberg. Nallo skrår i fotenden, så reell liggelengde er mindre enn 220 cm, kanskje så lite som ned mot 185 cm. Helsport-teltet kjenner jeg ikke, men fra tegninger på nett så er innerteltet der 225 langt og skrår mindre i fotenden enn Nallo, så det har nok lengre effektiv liggelengde.

Det høres ut som en fantastisk ferie! Hyttene i de andre områdene kjenner jeg dårlig/ikke, men jeg er ikke i tvil om at jeg ville valgt Arentzbu i Breheimen. Det er masse muligheter for dagsturer, f.eks til Leirbotnen (bilde), oppover Rausdalshalsene, til Austratjønna, ... Det går an å bade i Rausdøla eller i småvann. Det er ikke så veldig mye trafikk i Breheimen, og Arentzbu har eget rom til hyttevakta.

Du har helt rett, jeg lente meg for mye på dårlig hukommelse og svak forståelse. Fra "Hvorfor er det så kaldt å være våt?" av Randulf Valle (samme mann som står bak Uteliv-podcasten): 72. Hvor sterke krefter utsettes teltet for i vind? Å beregne kraften et telt utsettes for i sterk vind, er en vanskelig øvelse. Men som alltid er det nyttig å se til fysikken for å få et rent kvalitativt bilde av hvilke faktorer som påvirker den totale kraften. Da er formelen for luftmotstand et godt utgangspunkt. Den sier følgende: F(D) = 1/2 * p * V^2 * A * C(D) F(D) er kraften teltet utsettes for, p er tettheten til lufta, V er vindhastigheten, A er projisert areal for teltet i vindretningen, og C(D) er motstandstallet for teltet. Motstandstallet C(D): Motstandstallet sier noe om hvor godt teltet er konstruert, rent aerodynamisk. Et telt med helt loddrett vegg mot vinden vil utsettes for sterkere krefter enn et telt hvor duken stiger gradvis fra bakken til toppunktet. [...] Dette betyr at det for teltkonstruktørene er svært mye å hente på å tenke aerodynamikk under utvikling av telt. Det projiserte arealet vil være det samme sett rett forfra og rett bakfra, som du sier. Men siden teltet er spissere i fotenden enn hodeenden, lurer jeg på om motstandstallet er lavere med vinden mot fotenden (eller bedre aerodynamisk profil den veien), slik at luftmotstanden (som er proporsjonal med motstandstallet) blir mindre, og at det er bakgrunnen for Hillebergs anbefaling? Er det en fysiker i salen?

De holder sikkert, om det ikke er veldig dårlige snøforhold og mye vind. Du må ha skikkelig feste for både teltet og bardunene: minimum 12 fester på Allak 2. Du trenger ikke bruke bare plugger, du kan bruke ski, staver, grener, o.l Og med Allak (og Soulo) så har du muligheten til å feste de parvise bardunene separat.

Du må jo forankre teltet skikkelig, uansett hvilken vei som er mot vinden Hodeenden er litt bredere enn fotenden, så jeg tipper at de anbefaler fotenden mot vinden fordi vindens kraft mot teltet er proporsjonal med teltdukens projiserte areal mot vinden (eller: mindre areal mot vinden, mindre krefter fra vinden som påvirker teltet.) Det er en anbefaling for ekstremforhold, men man skal jo alltid forankre som for storm. (Jeg lærte en lekse da jeg var på tur med Allak-teltet for noen uker siden i Maridalsalpene, på en myr mellom to koller. Det var meldt liten kuling, men som vanlig nøyde jeg med med å ta med snøplugger bare til bardunene, for det blåser jo ikke skikkelig i skogen i lavlandet. Snøpluggene ble satt skrått ned i snølaget på ca 40 cm (ikke gravd ned), jeg regnet med det ville holde. Utpå morgenen kom det en skikkelig vindkule som tok tak i teltet nedenfra, og flyttet teltet med meg inni en meter. Tre av snøpluggene mot vinden hadde blitt dratt opp. Teltet hadde vinden skrått inn mot hodeenden, forøvrig, men det spilte nok liten rolle, når forankringen uansett var for dårlig.)