Gå til innhold

rayun

+Støttemedlem
  • Innholdsteller

    1 008
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    9

rayun vant dagen sist Januar 1

rayun hadde mest likt innhold!

Om rayun

Profile Information

  • Gender
    Male
  • Sted
    Aurskog-Høland

Nylige profilbesøk

Blokken for nylige besøkende er slått av og vises ikke for andre medlemmer.

  1. Takk for info @uteturen, skal det væra så skal det væra. Fantastisk glad Sjusjøen og turmulighetene rundt her. Nå er jo jeg nomade som kanskje bildene antyder. Det som var ment som et par vintere på Sjusjøen er nå blitt 10 år!
  2. Etter å ha brukt store deler av gårsdagen på å måke meg fram til døra ble jeg belønnet med et herlige Perlemorskyer over Sjusjøen. Dette lovte godt for morgendagens og årets første skitur. Jeg har aldri hatt noe hell med å være familiens smører. Det eneste jeg til en viss grad hadde hell med var reint blått føre. Det er det jo ikke alltid, altså reint blått mener jeg. Så i 2014 var jeg så lei at alle alternativer skulle prøves. Ved en tilfeldighet ble det denne: Og siden har den sittet der, under skien, og gjort jobben mye bedre enn jeg klarte på en god dag. Så i 4-5 minus lå jeg i vei. Rex tapen er sjelden helt "spot On", men gir akseptabel glid og feste. Gliden var såpass at jeg kom meg til Fjellelva uten alt for mye bruk av armene. Temperaturen denne vinteren har ikke vært nok til å legge noen demper på elva og den slynger seg muntert på sin ferd mot Sjusjøen. Noen få stavtak senere må jeg ta løypevalg og etter å ha sluppet fram løypebasen følger jeg på i nylagte spor. Fine flate kilometere på myrene nord for Snørvillen og trikkeskinner i retning øst. På Midtfjell samles folk til både vaffel og toddy. Hadde jeg tatt med penger kunne jeg også vært en av de på bildet. I stedet for å stå å sutre over manglene penger setter jeg kursen nordover. Løypa tar meg over Gjesbusåsen med fin nedkjøring til myra før Kuåsen som rundes på sørsida før nedkjøring til Kroksjøen. Demningen mellom Kroksjøen og Fjellelva danner et fint vadested for biler og folk. Løypa skifter radikalt himmelretning og glidelåsen trekkes godt opp og lua ned. I fint småbølget terreng ledes jeg tilbake mot Sjusjøen og kan ta de siste stavtak. Jeg logger gode 17km når jeg tar av løypa og "hjemme" Kvelden i kveld kan ikke varte opp med Perlemorskyer, men dette kan jeg fint leve med.
  3. Ta med det du finner, eller kan få tak i. Det kan gjerne være litt størrelse på det, men dumt å kjøpe 1-2kg spiker om du ikke trenger det til noe annet. Kanskje finnes det en byggeplass i nærheten eller du kjenner en snekker som har noe å avse. Jeg har også alltid et par muttere i sidelomma. Er det noe stein / fjell der du skal telte kan en mutter av litt størrelse også være hendig. Kiles ned mellom steiner, eller i en sprekk og gir godt feste.
  4. Hentet posen min fra boden nå. Dette er som sagt en syntetpose uten glidelås, så jeg vrengte den og la den ut på gulvet. Da ble de innvendige målene 115x75x45.
  5. Nå har du jo fått gode tips allerede, men fyller på med mitt og det er som andre allerede har nevnt, spiker.
  6. Jeg har en eldre Ajungilak Tyin Elite (syntet fra begynnelsen av 80 åra) med mål 220x80x50. Dette er utvendige mål og det er en pose som passer meg og oppleves som romslig med mine 180 og 80+kg. Når posen du har, oppgir innvendig mål som er like som mine utvendige mål, vil jeg tro posen vil føles litt stor for deg.
  7. Vanskelig å svare på siden sekk er litt individuelt og mens den ene passer til deg er det ikke sikkert den passer meg osv. Jeg har fortsatt samme storsekk som den du har solgt, men har ikke brukt den etter at jeg kjøpte en Bergans Trysil 65l. Dette er en ganske enkel sekk, men har likevel justeringer for rygghøyde, belte/reimer, etc. Synes den var enkel å justere til min kropp, men siden jeg har veldig svai rygg kunne jeg ønsket litt tykkere polstring i korsrygg. Bruker sekken på alt fra dagstur til ukestur hvor typisk vekt er opp til +/- 15kg (inkl.sekkens vekt 1,2kg.)og da er den fremdeles komfortabel for meg. Tror dette er en sekk som Bergans lager for XXL og den selges i dag for ca.900,- (kjøpte på tilbud til 599,-) Har du en XXL i nærheten ville jeg prøvd i butikk med litt vekt vist sekken ellers tiltaler deg. Har skrevet litt på forumet her tidligere om denne sekken og ellers er den synlig i bruk på noen av de senere filmene mine på youtube kanalen: saktetur
  8. Det skal ligge en del om behandling av treski her på forumet. Husker dette har vært oppe for noen år siden. Prøv et søk med "treski" i søkefeltet. Jeg hadde selv et innlegg, med tekst og bilder om behandling av trepulk, som jo blir samme greia. Det er dog noe mer enn et par år siden, men lar seg sikkert søke opp. Lykke til med både preparering og turer.
  9. Dessverre er bilder fra turen i stor grad tapt, men legger ved det ene som fortsatt finnes. Torsdag 4/6-09 Dag 6. Braskereidfoss - Løken Km.: 121,91 / 549,74 totalt (+36 km. i bil) Effektiv sykkeltid: 6.28 t. Snitthastighet:19,00km/t. Oppe klokka 08:00 etter en ikke altfor kald natt. Det har blåst godt med enkelte regnbyger gjennom natten, men nå er det bare vinden som holder stand. Jeg tar meg god tid med frokosten og flere kaffe trengs i en litt tung kropp nå. Teltduken blafrer hardt i kastene og jeg håper det fortsetter slik ut over dagen. Klokka 10:10 ruller jeg ut fra Støa camping og tråkker meg den snaue kilometeren opp til hovedveien. Torsdag formiddag ser ut til å være gunstig sånn trafikkmessig. Jeg setter kurs sydover på rv20 og kjenner straks at vinden skyver på. Like før Våler er det veiarbeid på gang. En kar løfter litt usikkert et stoppskilt idet jeg nærmer meg. Jeg spør om jeg kan fortsette og bare holde godt til siden om noen kommer imot. Han er tydeligvis litt i villrede på hvordan syklister skal håndteres, men mener det er tryggest å vente. Det er asfaltering som pågår forklarer han; på et godt strekke, men snart kommer følgebilen tilbake så du behøver ikke vente lenge. Følgebilen ankommer og gjør klar for ny tur. Jeg velger å la alle bilene kjøre først og henger meg så på den siste. Å sykle etter følgebil blir en ny opplevelse og jeg tråkker på det beste jeg kan. Jeg har overhodet ikke sjans til å holde følge og snart er jeg alene på veien. Etter en stund ser jeg de blinkende varsellysene på følgebilen som nå er på vei tilbake. Når kortesjen nærmer seg legger jeg meg ut i motsatt kjørebane. Det er som å plutselig punktere på begge hjulene samtidig. Ikke rart asfalten sitter godt med et sånt lag lim i bunnen. Jeg har overhodet ikke til hensikt å plassere skoene i limet så jeg holder hjulene i gang og står og trår. Endelig er siste bil forbi og jeg legger meg tilbake og nå er det om å gjøre å komme lengst mulig før kortesjen tar meg igjen. Etter at klisteret på hjulene hadde sugd til seg alt av løst materiale fra veibanen og sånn sett trillet litt lettere satte jeg farten opp. Jeg er ikke helt igjennom før de på ny er bak meg. Men jeg ligger stødig midt i veien, for ut i klisteret en gang til skal jeg definitivt ikke. I Flisa stopper jeg, men bare for å få på meg regntøy. Jeg har sett det lenge og i flere kilometer nå vært klar over at jeg kommer til å sykle inn i regnværet. Jeg er tross alt heldig for den nedbør som har kommet i løpet av turen har vært mens jeg har oppholdt meg i teltet. Ved Namnå ser jeg bensinstasjonen og siden det er lunsjtid stopper jeg her. Inne lukter det godt og jeg faller for fristelsen og kjøper 2 Baconpølser og 1 Cola som jeg tar med utenfor og nyter under taket. Det er litt småkjølig så en lett fleecegenser må på under regntøyet. Kraftig vind dytter på og fører meg raskt videre. Jeg nærmer meg Kongsvinger og har tanker om en matbit og varm kaffe, men i regnet frister det ikke å stoppe. Pølsene i Namnå hadde kort effekt og behovet for påfyll er tilstede. Litt før Kongsvinger er det en minnebauta over trefningene og de som falt her i krigens første fase. Siden regnet har tatt en liten pause vil jeg bort å kikke og ta noen bilder. Regnet har helt tydelig hatt godt av den lille pausen og med fornyede krefter setter det igang igjen mens jeg svinger meg på sykkelen og trår inn mot Kongsvinger. Her har jeg egentlig 2 valg hva videre trasé gjelder. Jeg kan ta vestover inn på rv2 mot Skarnes og Årnes og så ta returen samme vei som på første turdag. Det andre alternativet er å fortsette sydover på rv2 mot Skotterud og der dreie vestover mot Bjørkelangen og Løken. Nordavinden som i 2 dager har vært min følgesvenn gjør at det sydligere alternativet frister mest. Jeg leter etter et busskur eller en lasterampe som kan huse meg under lunsj 2, men finner ikke noe. I utkantet av byen svinger jeg inn på bensinstasjonen med tilhørende Mix-butikk. Kjøper en grov baguette og jentene bak disken legger i litt ekstra med ost og skinke til en våt stakkar. Ute regner det fortsatt, men ved å stå oppreist tett inntil husets sydvegg kan jeg stå noenlunde tørt. Opp med termosen og glovarm kaffe til maten, mums-mums det smaker fortreffelig. Det var godt med denne pausen og kroppen kjennes fin igjen der jeg forlater Kongsvinger. Vinden er fortsatt med meg og skyver godt på og plutselig er jeg ved Sigernessjøen. Her ligger jo 2 campingplasser, men jeg synes det er for tidlig å legge meg til så jeg fortsetter. Ved Skotterud ringer kona og sier hun er på vei hjem fra jobb og at de planlegger å spise ute. Om dette høres fristende ut kan hun komme meg i møte sier hun når hun hører jeg er på Skotterud. Dusj og tørt tøy og en bedre middag ute høres absolutt fristende ut nå og slik blir det. Hun må hjemom og bytte bil og jeg legger ut på turens siste etappe som bringer meg til Grasmo og den østlige kommunegrensa til Aurskog-Høland. Sykkel, bagasje og en passe våt syklist blir lempet inn i bilen og så kan jeg slappe av de siste 36 kilometerne hjem. En deilig middag sammen med familien blir en god avslutning på dagen og turen.
  10. Dessverre er bilder fra turen i stor grad tapt, men legger ved det ene som fortsatt finnes. Onsdag 3/6-09, Dag 5. Åkrestrømmen - Braskereidfoss Km.: 142,03 / 427,83 totalt Effektiv sykkeltid: 7.23 t. Snitthastighet: 19,44 km/t. Våknet 06:15 etter en kald natt. Måtte supplere bekledningen i løpet av natten og la jakka over posen. Det hjalp noe, men posen er selvfølgelig ikke beregnet på slike temperaturer og da har det lett for å bli litt kjølig. Jeg vil prøve å komme av gårde litt tidligere i dag, men må vente til butikken åpner. Jeg har spart de 4 siste brødskivene til denne frokosten og for at det skal mette blir det bananburger og varm kaffe nå på morgenkvisten. Fremgangsmåten på bananburger er enkel og er som følger: For best mulig resultat anbefales det å tilberede burgeren sittende på bakken eller teltgulvet. Skrell og del en banan i to. Legg den ene halvdelen mellom 2 skiver brød som plasseres ved din venstre hofte. Gjør tilsvarende med den andre halvparten som plasseres ved din høyre hofte. Nå strekker du armene ned mot hoften og med flate håndflater godt plassert oppå brødskivene flyttes kroppsvekten gradvis over på armene, som for å sette deg bedre til rette. Med riktig teknikk og litt øvelse vil du snart oppnå at bananen omtrentlig dekker brødskivens areal og følgelig også er klar til servering, Bon apetitt. Det ble litt drama her i morges. En av de tyske turistene som ankom i går ble brått syk og campingfatter må nå kjøre ham til lege på Koppang. Håper det ikke er noe alvorlig og at de alle kan fortsette sin Norgesferie snarest mulig. Jeg Betalte kr. 100,- i går og avtalen er å legge nøkkelen i en krukke utenfor informasjonen og så forlater jeg plassen 09:10. Det er ikke mange hundre meter inn til Åkrestrømmen og her er Jokerbutikken åpen. Det blir et ferskt brød som havner i skjæremaskinen og en klase bananer. Begge deler får plass i sideveska og så sykler jeg over brua og ut av Åkrestrømmen. Jeg kjenner den iskalde nordavinden og er bare glad for å slippe å kjempe meg mot den i dag. Nå bærer det i stedet sydover på rv30 mot Koppang. Jeg har vinden i ryggen og skuer utover vannet som piskes til hvite skumtopper der ute. Det en fryd å sykle her og når det går nesten like fort som vinden kjenner jeg ikke kulda heller. Til Koppang er det 25 km hvorav første del langs Storsjøen er flat og med fin utsikt over vannet. Men så, ved Burua svinger veien brått 90’ vestover og bakken starter tvert, og den er laaaang…. Jeg skal ca 190 høydemeter opp over en åsrygg og jeg bruker vekselvis første gir og trilling. Vel oppe på toppen tar jeg en pust og litt vann og ser at grusveien fra Løsset som jeg passerte i går kommer inn fra venstre. Herfra følger et flatere og etterhvert fallende terreng. Ved kjemsjøen ligger 2 rasteplasser hvorav den helt i vestenden er finest. Jeg er ivrig på å komme meg sydover så det blir ikke pause her. Nå bikker det utfor og i god fart ruller jeg inn i, og ut av Koppang. Holder til venstre før jeg er helt nede i dalbunnen og kommer inn på fv606 og følger så Glommas østre bredd. På andre siden av elva ligger rv3 med god trafikk.. Her hos meg er det lite trafikk og veldig gledelig langt mer bebyggelse enn på sideveiene de foregående dagene. Jeg synes det er hyggelig og syklingen blir litt mer vekslende når en innimellom kommer til gårder som ikke er fraflyttet. Begynner å føle for litt mat nå. Har egentlig gjort det en stund uten å finne et egnet sted. Til slutt gir jeg opp og det blir stående bufé i veikanten. Her er jeg i le for vinden og har flott utsikt over elva. Maten nytes og etter en varm kopp kaffe er jeg igjen klar. Vinden har jeg fortsatt i ryggen og på denne trivelige strekningen går milene raskt unna. Selv om det her også mangler butikker er det på denne veien flere broer langs elva som fører over til rv3 med enkelte muligheter for både camping og proviantering. Jeg når Rena og føler meg fortsatt sterk og i fin form og tar sikte på å nå Elverum snaut 40 km unna før jeg tar kvelden. Men første pri er vannflaskene som må fylles nå siden det er dårlig med muligheter videre framover. Jeg tar kjapt til høyre over nærmeste bru og den fører rett inn på campingen. Innehaveren synes nok at turen til Røros hadde gått vel fort og jeg forklarer sammenhengen og spør samtidig om jeg kan fylle vannflaskene. Det er helt i orden sier han og med fulle flasker bærer det tilbake over brua og inn på rv535, samme vei jeg syklet nordover på for 2 dager siden. Egentlig liker jeg slett ikke å sykle samme vei fram og tilbake, men den naturen jeg ser foran meg i dag hadde jeg jo bak meg i forigår. Det blir på en måte nytt landskap. En må se litt stort på det. Jeg har fortsatt vinden i ryggen og jeg nærmer meg Elverum i ekspressfart. Kommer inn på gang og sykkelvei igjen og siden min beste venn i dag heter ”medvind” beslutter jeg å utnytte vennskapet maksimalt. Fra noen tidligere bilturer kan jeg huske at rv20 har fin vei. Er relativ flat og åpen og i så måte er den ideell med hensyn til dagens vindretning og styrke. Så i stedet for å svinge inn på Elverum camping fortsetter jeg på god sykkelvei like til Jømna. Med klump i halsen passerer jeg det som engang var en høyest oppegående caravanprodusent. Men Bjølseth-vognene lages dessverre ikke mer. Her slutter også sykkelveien og jeg er henvist til hovedveien videre sydover. I dag er ikke trafikken plagsom og det er egentlig godt å sykle her. Ved Braskereidfoss ser jeg skilt til en campingplass. Det kan passe å få opp teltet og få seg litt mat nå, så jeg følger skiltet fram til Støa camping og ruller inn porten 18:00. Resepsjonen er ubetjent så jeg rusler opp til huset og ringer på. Etter noe som virker som en evighet i den kalde vinden går døra opp og jeg bes inn på kjøkkenet for registrering og innsjekk. Jeg betaler kr. 60,- for en natt og fortelles at jeg kan bruke mynter i dusjen. Campingplassen ligger fint ned mot elva og det gjør den litt vindutsatt, så jeg klemmer i stedet teltet inn mellom noen folketomme vogner. Det hjalp nok litt, men også i dag sikrer jeg med barduner og inngang på lesiden. Etter at alt er på plass i teltet og posen er rullet ut er det tid for middag. Kjøkkensjefen kan friste med viltgryte i dag. Med vinden ruskene i teltduken er det ikke mange lyder utenfra som trenger inn, men da jeg hører en bil som sakte nærmer seg oppfatter jeg straks et mulig senario. Fastliggeren ankommer vogna og oppdager et lite grønt telt der bilen deres pleier å stå, og i tillegg uforskammet nær vogna. Det lukter unnskyldning og flytting av telt lang vei, mens jeg lirker ned glidelåsen og titter i retning lyden. Det er riktignok noen som kommer, men til vogna som står litt på nedsiden av meg og avstanden dit er på den riktige siden av høflighetsgrensen. Jeg nyter varm viltgryte og enda varmere kaffe. Tar en rask spasertur rundt på plassen for å få opp tempen før jeg kryper i posen. Struper ventilen på nordsiden og går til ro 22:20 Fortsettelse følger…..
  11. Dessverre er bilder fra turen i stor grad tapt, men legger ved det ene som fortsatt finnes. Tirsdag 2/6-09 Dag 4. Rena - Åkrestrømmen Km.: 73,25 / 285,80 totalt Effektiv sykkeltid: 5.11 t. Snitthastighet: 14,26 km/t. Våkner noen ganger i løpet av natten. Dels fordi jeg syns det er litt kjølig i posen, men også av regn mot duken. Klokka er nå 07:30 og det regner ikke mer. Ute er det rett og slett bikkjekaldt med isende vind fra nord. Go´været er definitivt blåst bort og det betyr motvind i dag også. Det blir frokost og gloheit kaffe i teltet. Etter at kona og guttungen dro hjemover i går hadde jeg ikke mye å drive med. Ble til at jeg forsket litt på ulyd og vibrasjonen fra gaffelen som jeg opplevde forrige dagen. Det kan kjennes ut som en slags slark mellom inner og ytterbein i gaffelen. Jeg mangler verktøy og tenker at en tur innom sportsbutikken her på Rena er på sin plass. Mens jeg venter på kaffevann til termosen går jeg i gang med å tørke av teltet. Jeg har slått opp teltet under ei bjørk vel uvitende om at dette er nattekvisten for stedets løse fugler. Det viser seg nå at ikke alt som traff teltduken i natt var vanndråper. Heldigvis er teltet fortsatt vått og det går greit å tørke vekk skiiiten. Jeg sykler den lille omveien inn i sentrum og bort til sportsbutikken. Her forklarer jeg problemet og blir møtt med åpne armer. Ikke noe problem, trill sykkelen rundt på baksiden så skal vi se på den. En rask undersøkelse resulterer i et anbefalt bytte av demperen. Problemet lar seg ikke løse ved en reparasjon pga. manglende deler til denne type gaffel. Ny gaffel i min prisklasse, altså type billig, har de ikke. De forsikrer meg likevel at gaffelen vil holde til Røros og hjem igjen, ja sågar ennå lengre mente den serviceinnstilte betjeningen på Sport1. Jeg kjøper med meg 3 poser Real turmat siden jeg ikke betalte noe for gaffelsjekken og takker så mye for hjelpen. Tilbake og forbi campingen, krysser Glomma igjen og tar inn på rv215 østover. Det står Jordet på skiltet, men jeg skal bare følge veien i 12 km og så dreie nordover på fv706. Denne veien fører meg på østsiden av elva Rena og langs Storsjøens østre bredd og like til Åkrestrømmen i Ytre Rendalen. De første kilometerne går greit, men når jeg når demningen i sydenden av Løpsjøen er terrenget åpent og vinden tar godt. Det blir etter hvert som veien dreier mot nord stadig tyngre å holde god fremdrift i vindkastene. Jeg er godt kledd og så lenge jeg holder hjulene i gang fryser jeg heller ikke. Har bestemt meg for å ligge på ca 80 tråkk pr/min. og med moderat fart. Ja det med farten er mer bestemt av vinden, enn av meg egentlig. Poenget er imidlertid å slippe svetting. Blir jeg svett nå vil jeg snart komme i frysning under pausene så jeg prøver heller å holde meg god og varm, og tørr. Jeg legger Løpsjøen bak meg og forlater rv215 og har nå elva på min venstre side. Det er merkbart mindre av både fastboende og trafikk på dagens etappe. Her i begynnelsen er det militært område og varselskilt på høyre side av veien i flere kilometer. Jeg er en forsiktig kar og slår lens på venstre side. I de fleste tidsskrifter hva sykling angår, anbefales det å legge sykkelturen til de mindre trafikkerte sideveiene. Vi er heldige i Norge og kan finne slike alternative sideveier mange steder. Det er helt klart deilig å sykle på lite trafikkerte veier. De kalles ofte østsideveien, vestsideveien, eller baksideveien, og ja, det kan være en «bakside» med slike veier. Disse veiene har som regel ikke bensinstasjoner, butikker, rasteplasser eller campingplasser. I tillegg er de oftere enn hovedveien svært kuperte. Bruker du kroppen som motor har du behov for energi i form av mat og drikke. Det betyr at det du trenger av mat fram til neste proviantering må medbringes. Vann kan det være lettere med. Jeg vil i den sammenheng slå et slag for Den Norske Kirke som ulikt andre «service» -bedrifter, ofte er plassert ved en sidevei. I tillegg til åndelig føde tilbys ofte en benk og som regel rent vann til en farende fant. Det er heller ikke sjenerende mange campingplasser på sideveiene og er de der kan det være svært begrenset vareutvalg i kiosken. Fysisk aktivitet og mye frisk luft kjennetegner en sykkeltur og gjør at matinntaket er høyere enn til daglig. Problemet på sykkeltur er at vi har begrenset lastekapasitet og derfor helst bør praktisere innkjøp under kategorien: lite og ofte. Er du da som jeg på fv706 eller andre liknende steder må du kanskje tenke deg om før du etter endt rast gir de gjenværende smulene til småfuglene. Det kan nemlig hende du trenger dem selv. Nei, nå er det på tide med en rast og her ved Løsset får jeg muligheten. Her har historien satt sine spor. Krigen var i sitt andre år og våren 1942 opprettet tyskerne en fangeleir for russiske krigsfanger på Løsset i Åmot kommune. Fangene arbeidet i skogen ledet av norske skogsarbeidere, under tyske soldaters vakthold. Det er usikkert hvor mange russiske fanger som levde her under fangenskap, men det anslås å ha vært mellom 200 og 250 mann. I dag kan man via en hengebro komme over på andre siden av elva og til området der leiren lå og likeledes en russergrav inne i skogen der en ung russisk soldat ble gravlagt. I dag er en minnestein og oppslagstavle satt opp her og er pent pyntet med blomster. Sykkelen trilles ned til elvebredden og jeg finner en plass i le for vinden. I dag er det heldigvis fred og ro som preger denne plassen og jeg nyter både mat og drikke mens jeg ser utover elva som driver forbi. Etter lunsjen kommer jeg litt senere forbi nok en minnestein og denne er over en Normann som falt i krigens første fase. Også denne pent pyntet med friske blomster. Ved sydenden av Storsjøen er det slutt på de flate partiene. Fra nå av blir det litt mer kupert. Her går også en grusvei av mot venstre, over elva og på vestsiden av Storsjøen. Følger du denne kan du komme deg til Koppang. Jeg holder meg på østsiden og sykler langs Storsjøen, men ser i grunnen ikke så mye til den. Her er godt bevokst og jeg sykler mest i egne tanker mens jeg fordriver tiden med å sjekke hvilke og hvor mange døde dyr som ligger i veikanten. Ved Skaret er det en rasteplass med en kjempemessig stein. En gang i tiden må den ha løsnet fra fjellet som reiser seg stupbratt i bakkant. Det blir en pause her med litt kjeks og en varm kaffe og så ringer jeg guttungen å ber han sjekke ut campingplasser og telefonnummer i nærheten. Jeg får straks etter en tekstmelding med alle opplysninger jeg trenger. Det er ennå litt fram, men for sikkerhets skyld ringer jeg for å sjekke om Åkrestrømmen camping er åpnet for sesongen. Jeg blir ønsket velkommen og at det nok skal bli ei råd med en teltplass når jeg etter hvert kommer dit. Det er heldigvis bare en mil igjen og jeg ser fram til å slippe den kalde nordavinden for resten av dagen. I det jeg ruller inn på campingen kommer jeg samtidig som et tysk reisefølge på 10 –12 vogner og bobiler. Det er ikke et dedikert område for telt så innehaveren ba meg om rigge meg til på en valgfri plass. En av bobilene ville plutselig ikke starte og på de smale veiene kom de bakenfor ikke forbi, bortsett fra meg he-he. Jeg valgte meg en flat og fin plass med kort vei til sanitær og god utsikt over plassen. Sykkelen måtte lenes mot et tre for ikke å blåse overende og liggeunderlaget forsvant idet pakkstrikken ble løsnet. Jeg bruker en billig grønn plastpressenning under teltet for å beskytte mot råslaget fra bakken. Denne er litt mindre enn teltets yttermål og med maljer er den lett å sikre enten teltet nå skal opp eller ned. Pluggene jeg bruker til denne sikringen blir flyttet til / fra teltets fester under reising eller riving. Jeg sikrer pressenningen og bardunerer teltet før resten av reisingen kan fortsette. Vanligvis trenger jeg ikke mange plugger for at teltet skal stå, men i dag bruker jeg plugger i alle fester og likeledes sikrer jeg med 4 stormbarduner. Det er mye kraft i kastene og med sand og grusholdig bakke vil jeg være sikker på å kunne tilbringe natten uavbrutt i soveposen. På menyen i dag står viltgryte og varm kaffe. Det smaker fortreffelig. Alt nytes innendørs med glidelåsene godt lukket og etterpå rusler jeg en tur rundt på plassen. Det er kaldt og jeg har på meg lue og votter og nesten alt jeg har av klær som får plass under vind/regn jakke/bukse. Vel tilbake i teltet skalker jeg ventilen på nordsiden og effekten merkes umiddelbart. Det blir mye lunere og mens nok en varm kaffe nytes er det fram med kartet for planlegging av neste dags etappe. Den opprinnelige planen er å ta rv217 herfra og over mot Femunden. Videre mot Røros er det både høyt og med til dels åpent landskap og jeg mener motvinden nok vil ta for mye av kreftene i forhold til framdriften. Jeg bestemmer meg i stedet for å følge rv30 mot Tynset og videre mot Røros. På den måten håper jeg å være litt mer beskyttet for den isende vinden. Etter ett grovt anslag vedrørende avstanden kommer jeg fram til at Røros er innen rekkevidde og kun 1 ½ dag unna. Jeg er opprømt og i godt humør og gleder meg til morgendagens tur. Jeg skifter til superundertøy og gode sokker i Ullfrotté som er det jeg bruker i posen. Jeg supplerer med en fleecegenser og kryper i posen. Det er sen kveld og jeg er i ferd med å gli inn i søvnen når kona ringer. Hun har i motsetning til meg fått med seg værmeldingen. Det er gått ut spesialvarsel for nordlige del av Hedmark, altså her jeg er nå og det går ut på sludd og snø og vanskelige kjøreforhold kommende døgn. Jeg sjekker tempen inne i teltet og den viser +10. På med jakka og ut. Jeg har termometer også på sykkelen og det viser +3 og med denne iskalde vinden skjønner jeg at eventuell nedbør ville kommet som snø. Himmelen ser ganske grå ut men foreløpig er det opphold. Tilbake i teltet trekkes kartet fram igjen og etter litt fram og tilbake meddeler jeg kona at jeg snur her. Jeg er på tur for å ha det gøy og er ikke utrustet for å ha det komfortabelt i sludd og snø. Jeg legger meg igjen og forbereder meg nå på de endrede planer for morgendagen. Fortsettelse følger….
  12. Dessverre er bilder fra turen i stor grad tapt, men legger ved de få som fortsatt finns. Mandag 1/6-09 Dag 3. Elverum - Rena 
Km.: 38,5 / 212,5 totalt Effektiv sykkeltid: 2.42 t. Snitthastighet: 14,47 km/t. Opp 07:00 denne første dag i juni. Merker allerede i teltet at det har skjedd noe på temperaturfronten. Sola skinner uten at det er spesielt varmt.
 Vinden som har pågått gjennom natten har sørget for kondensfritt telt. Jeg trekker litt i glidelåsen og stikker handa ut. Ganske riktig, jeg kjenner et kaldt drag fra nord. Ja – ja, det positive er at det ikke går like mye vann når tempen faller og da blir jo sykkelen litt lettere. Det er viktig å fokusere på det positive. Trøya og buksa jeg tok inn i går kveld blir hengt ut igjen og så er det morgenstell og varm kaffe. Det er fortsatt stille på plassen mens jeg sitter med frokosten. Fra teltåpningen har jeg fint utsyn mot elva som går ganske stor. Kanskje er det siste rest av snøsmelting den bringer med seg. Det bruser fra et lite stryk rett nedenfor og det danner den fineste bakgrunns musikk til frokosten. Vi er tidlig på både Günther og jeg, og når han er ferdig pakket kommer han over en tur. Han lurer litt på rutevalg og mitt mål for dagen. Jeg begynner å forklare og trekker fram kartet. Det tar imidlertid ikke lang tid før han høflig stanser meg og ber meg vente til han har hentet sitt eget kart. Jeg berømmer Günther for hans gode kart, tar av meg brillene og peker ut Rena som dagens mål. Han synes nok ikke det er spesielt ambisiøst, samtidig som han selv peker ut Koppang. Jeg sier som sant er at jeg kjenner gårsdagen i kroppen og at en kort dag vil gjøre meg godt. Han nikker samtykkende og vi er begge klar over at dette kan være siste gang vi ses. Vi ønsker hverandre lykke til og 09:30 vinker jeg ham avsted. 
Jeg fyller opp en ny kaffe og går i gang med en liten sjekk av sykkelen. Gårsdagens smell mot hjulene har satt spor etter seg. Her trengs en rettejobb på bakhjulet og siden klærne ikke er tørre passer det godt å ta det nå. Hjulet rettes, kjedet smøres og skruer etterstrammes. Klokka 11:00 ruller jeg av sted og kjenner straks at dette blir en tung dag. Godt Rena ikke er langt unna. Jeg sykler på flott sykkelvei langs elva, passerer Skogbruksmuseet hvor allerede noen biler har ankommet parkeringsplassen. Videre gjennom sentrum og fortsatt på gang og sykkelvei et godt stykke. Jeg tar ut fra Elverum på østsiden av Glomma og på motsatt side av elva kan jeg nå og da se trafikken på rv3. Her på 235´en er det imidlertid lite biltrafikk, men til gjengjeld mange syklister og de passerer meg i godt driv nordover. Etter et par mil tar jeg en rast i en åpen furuskog. En sånn skog som har høye rette stammer og hvor du kan se langt innover der bakken er dekket av den fine lyse reinmosen. Her mellom trærne blåser det heller ikke og det er godt og varmt. Ikke andre insekter enn maur som kravler rundt og på stubben som jeg har slått meg ned på. Det blir en deilig lunsj og jeg lar solas varme stråler bake ansiktet.
 Pausen har gjort meg skikkelig godt og etter inntak av mat og drikke føler jeg at det løsner litt. Tilbake på sykkelen merker jeg forandringen og vurderer derfor å forlenge dagens etappe. Nå møter jeg fler og flere syklister og skjønner at jeg nærmer meg Rena. Mange av disse har nok syklet forbi meg tidligere i dag og er nå på retur mot Elverum. Hele dette strekket mellom Elverum og Rena er relativt flatt og lettsyklet og sikkert en fin treningsarena. For meg føles en stadig tiltagende nordavind at det likevel er tungt på åpne strekk. Nederst i en bakke skal jeg veldig skarpt til venstre og inn mot Rena og jeg bremser ned. Med forbremsen inne ser jeg at gaffelbeina vibrerer ganske kraftig og det forplanter seg gjennom sykkelen. På separat sykkel og gangbru ruller jeg over Glomma og inn i Rena. Det er 2’dre Pinsedag og det meste virker stengt. Dumt, jeg kunne trengt å proviantere litt. Vil helst ha det på plass siden neste strekk også går på sidevei med litt usikker butikktetthet.
Jeg kan selvfølgelig legge meg til på Rena camping og handle i morgen. men det går mot dårligere vær og kroppen føles bedre så noen mil til hadde virkelig gjort seg. Jeg søker råd om veivalg videre nordover av en kar som lufter bikkja. Han svarer meg velvillig og tipser meg også om 7/11 butikk på bensinstasjonen.
Vi avslutter samtalen når telefonen min ringer. Det er guttungen som forteller at han og mamma skal ut på en liten sykkeltur. Han lurer også på hvor langt jeg har kommet og jeg forteller villig vekk. Avslutningsvis ønsker jeg dem god tur og sykler selv av gårde for å finne bensinstasjonen. Jeg når ikke langt før det ringer igjen og nå er det kona som sier hun og guttungen nærmer seg Elverum. Jeg skjønner et øyeblikk ingen ting og tror hun tuller. Hun holder imidlertid på sitt og gradvis synker det inn hos meg. Guttungen lurte meg skikkelig, men nå er de her begge to.
 Rena camping er med ett et krystallklart mål for dagen og vi blir enige om å møtes der.
Jeg snur sykkelen og tar inn på campingen og setter siste teltplugg i bakken idet de svinger inn på plassen. Stor gledelig overraskelse og ut av bilen kommer mine kjære og med seg har de både grill og grillmat. Vi koser oss i noen fine ettermiddagstimer før de må reise hjemover til jobb og skole i morgen. Utrolig hyggelig med besøk, men også veldig tungt å se dem reise. I det hele tatt reiser nesten alle herfra og plassen blir etter hvert stille og folketom. Er jo arbeidsdag i morgen må vite.
 Nå er klokka 21:30 og guttungen har nettopp ringt og fortalt at de er vel hjemme. Tar meg en runde på plassen og så er det kvelden for meg også. Fortsettelse følger….
  13. Dessverre er bilder fra turen i stor grad tapt, men legger ved de som fortsatt finns. Søndag 31/5-09 Dag 2 Oppakermoen – Elverum Km.: 110,5 / 174 totalt Effektiv sykkeltid: 6.08 t. Snitthastighet: 18,21 km/t. Plutselig ringer mobilen og helt i ørska famler jeg rundt etter den. Det er guttungen som vil ønske pappa en god morgen. Godt han ringer i grunn, for nå er solen alt på teltduken og en blir helt groggy av den kvelende heten i teltet. Jeg hører svake lyder og skjønner at Günther allerede har startet dagen og er i gang med frokosten. Ellers er det helt stille og ikke tegn til liv rundt på plassen. Med tanke på gårsdagens lange kveld og lyse natt har vel de fleste en hard morgen framfor seg skulle jeg tro. Jeg drar ned glidelåsen og trekker pusten dypt. Luften er klar og den kjennes kjølig og frisk sammenlignet med varmen i teltet. Tipper det blir nok en fin og varm dag. Morgenstellet går raskt unna og snart er jeg i gang med frokosten jeg også. Jeg passer på å klirre litt ekstra med kopper og kar som takk til mine naboer som til tross for dårlig gitarspill og ditto sang, gjorde sitt beste for å underholde meg til kl. 04:15.
Min litt skjødesløse omgang med stormkjøkkenet traff nok ikke målgruppen helt, men det må ha fanget interessen i små barneører. Ikke lenge etter oppdager barnas faderlige opphav at månen og solen har byttet plass og jeg føler meg straks bedre og hilser et muntert; God morgen ! Jeg sitter fortsatt med frokosten når jeg vinker Günther av sted kl 08:30. Vi vekslet noen ord nå på morgenen og uten å planlegge noe håper vi å ses igjen. Det er slik at ennå er vår reiserute sammenfallende, så hvem vet. 
Rundt 10 er jeg også pakket og klar og tar fatt på grusveien opp mot rv2 som jeg skal følge videre. Det er ikke veldig mye trafikk nå på formiddagen og etter 50 min. grei sykling er jeg på Skarnes. En kort stopp på Esso´n for påfyll av vann. Det er greit å fylle når en kan. Og så inn i rundkjøringa og ut på nordsiden og jeg tar fatt på rv24 og skal holde meg på den noen timer framover. Jeg har vel syklet 1.5 t når en fin rasteplass ved elva kommer til syne. Har ikke sett veldig mange rasteplasser hittil og griper muligheten til å sitte på en sivilisert måte mens mat og kaffe nytes. Jeg veksler noen ord med en kar som fisker av elva rett nedenfor rasteplassen. Han lar mark og dupp ligge og setter seg ned for en felles kaffetår. Det er lett å komme i kontakt med folk når en er på sykkeltur og særlig når en reiser alene. Vi deler en hyggelig halvtime og så er koppen tom og sykkelen pakket. Mitt nye bekjentskap ønsker meg god tur videre og forbereder meg også på noen bakker litt lengre fremme. Dagens første lunsj er over og jeg tråkker i gang. Veien er flat og fin og med svak vind i ryggen går kilometerne unna. Etter en halv times tid tutes det og vinkes fra en bil som kommer opp på siden av meg. Jammen er det ikke søster og svoger som kommer kjørende. De roper et eller annet jeg ikke får tak i når de passerer. Noe senere har de stoppet og venter på meg i ei busslomme. Dette var overraskende og veldig hyggelig. Det blir nok en pause, men ikke av det langvarige slaget. De har litt snau tid for de skal til Elverum og hente vogna så de vil snart videre. De lurer selvfølgelig på om jeg vil sitte på, men sykler man, så sykler man, så jeg takker pent nei. På´n igjen og etter hvert får jeg øye på Storsjøen og sykler så forbi Songnabben camping som var mitt egentlige mål i går. Veien fortsetter flat og fin og hele tiden har jeg Storsjøen til høyre selv om den ikke alltid er synlig. Passerer Sand i godt driv og etter noen lange sletter legger jeg merke til at vinden nå har dreid og kommer fra nord. Ved Bruvoll møter jeg bakkene min fiskende «venn» varslet meg om. Leter fram et lettere gir, men når det jeg først trodde var ei kneik viste seg å være mer enn det, blir det vekselvis både sykling og trilling. Termometeret viser 30 varme og både rygg og nakke stekes. Selv om det er varmt nå, er den kommet brått på og insektene har ikke rukket å klekke. Jeg slipper derfor unna de mest plagsomme og er svært fornøyd med det. Jeg tråkker og går, jeg drikker og svetter og drikker igjen. Det flater litt ut og jeg koser meg på sykkelen. Sauer i veikanten og mye natur rundt meg og ikke for mye trafikk gjør dette til en trivelig dag. Langs Sætersjøen ligger en kjempefin rasteplass. Den er nærmest stapp full i det gode været så jeg sykler derfor forbi. Det går hele tiden oppover, men stigningen er også avbrutt av flatere partier. I nordenden av Harasjøen krysses en ferist og litt senere elva og jeg tar fatt på siste bakke opp mot Haraset. Jeg føler meg helt utslitt i varmen og kroppen føles like tom som vannflaska. Endelig er jeg på toppen og et skilt i veikanten forteller at bakken framfor meg har 7% fall. Rett etterpå ”faller” først forhjulet så bakhjulet oppi et realt hull i asfalten. Det smeller hardt i dempegaffelen og fra et tungt lastet bakhjul. Jeg er så sliten og med svetten rennene i fjeset og ned i øynene så jeg ikke hullet og greide å treffe oppi med begge hjulene. Bakken viser seg å være skikkelig bratt og jeg holder igjen på farten så godt jeg kan. Subbelyd fra bakhjulet tyder på at det fikk seg en klem. En dame tar meg igjen og så en til og de suser videre ned bakken. Selv holder jeg langt lavere hastighet, men ruller likevel nesten helt inn i Gata, altså stedet Gata, for det heter så. Gata er ikke stor, men den har bensinstasjon og jeg tar sikte på den. Vakler inn etter 2 Cola og drikker den ene før jeg når disken. Den andre skal jeg ta utenfor og der står de 2 spreke sykkeldamene som suste forbi meg i sta. De gir meg gode råd om veivalget videre mot Løten for å unngå den trafikkerte rv3. Jeg takker for tipsene og går for å fylle flaskene, også de 2 nye. Skal ikke slippe opp for vann en gang til nei. Når jeg kommer ut igjen er damene borte og mens jeg ruller videre prøver jeg å huske høyre, venstre over eller under rv3. Litt lengre framme får jeg se den ene av damene stående ved siden av sykkelen og tenker hun kanskje har trøbbel med sykkelen. Men nei da, hun har bare ventet på meg her i krysset for å se til at jeg tok av på rett sted. Utrolig, tusen takk ukjente dame!! Jeg ruller over rv3 og mot Romedal som visstnok er gamleveien mot Elverum. Det er svært lite trafikk og jeg har en følelse av å ha syklet feil. Mener jeg for lengst burde ha vært mer mot øst så jeg stopper og kartet sjekkes igjen. Nå er det sånn at bilkart i 1:335 000 kan gjøre navigeringen utfordrende fra tid til annen. En globus hadde gitt deg bedre oversikt mente bror min sist vi snakket sammen. Vel vel, etter en tid kommer jeg til et skilt som peker mot Løten og det er ikke langt heller. Usikkerheten skifter nå til lettelse der jeg følger rv3 det siste stykket. Et skilt viser vei til Rokosjøen camping og sliten som jeg er frister det å ta kvelden der.
 Jeg stopper i stedet på bensinstasjonen rett ved og legger meg ned i gresset en stund.
 Henter meg litt inn og så er det fram med mat og drikke. Kartet sjekkes igjen og jeg finner ut at Elverum er ca 15 km. unna og det er bare litt lenger enn inn til Rokosjøen camping.
 Mat og drikke samt oppløftende fakta er rene vitaminbomben og lett til sinns er jeg snart på veien igjen. Og her sitter jeg nå, på Elverum camping, mett, ren og sliten. Jeg tok inn de milene jeg ikke greide i går. Nå er jeg på skjema igjen og det liker jeg.
 Det hyggelige er at mens jeg sitter og spiser middag ankommer en glad Günther. Gøy at han også valgte å slå seg til her ved Glommas bredder. Han slår opp teltet straks bortenfor mitt og vi er igjen 2 glade syklister blant vogner og bobiler.
 Elverum camping er et svært godt valg for oss teltere. Her ligger fine teltplasser ned mot elva og kr. 65,- inkl. dusj er nok til å lokke fram smilet hos meg. Ønsker du avveksling fra syklingen, eller har en hviledag her er Skogbruksmuseet nærmeste nabo og kan virkelig anbefales. Det er også gangavstand inn til sentrum med godt utvalg av forretninger. Har nettopp snakket med Günther om dagens etappe og det viser seg at vi har syklet samme vei uten å ha sett hverandre. Mens jeg synes dagen har vært krevende hadde Günther en helt annen oppfatning av dagens etappe. Hmmmm... Nå er klokka 21:45 og jeg sitter fortsatt i T-shirt, men dagens varme er i ferd med å svinne. Vasket sykkeltrøye og bukse litt tidligere i dag, men er i tvil om de tørker til start i morgen. Fortsettelse følger…
  14. 2019 går mot sin slutt og har av forskjellige grunner vært et turfattig år for undertegnede. Følgelig har jeg ikke noe nytt å skrive om, men jeg har noe gammelt. Har du noe fornuftig å gjøre, så gjør det. I motsatt fall skal jeg med glede ta deg 10 år tilbake i tid. Dette er året da det skal vise seg at over 900.000 mennesker her i Norge smittes av Svineinfluensa og 29 av disse dør. Det er også året Alexander Rybak vinner Melodi Grand Prix med låten Fairytale. Ellers preges nyhetene av finanskrise og arbeidsledighet og trøbbel i NAV. Men det er også året jeg skal legge ut på min første lengre sykkeltur på mange år. Fortellingen er et utdrag fra dette årets turdagbok og den lyder så her og starter nå: Det hender jeg går rundt i det daglige og tenker; «Om jeg bare hadde fri, frihet til å gjøre hva jeg vil, når jeg vil» ja da kunne jeg ha dratt på fjellet, eller skauen, eller sykkeltur, ja jeg kunne reist både hit og både dit. Ja det er akkurat slik det er. Noen ganger så går det slik man "håpet" det skulle gå. Til Røros på sykkel. Fredag 29/5-09 Forberedelse. Forberedelsene til denne sykkelturen startet ved en tilfeldighet for 2 dager siden. Jeg sier tilfeldighet, for riktignok hadde jeg i lengre tid gått og syslet med tanken om en litt lengre sykkeltur, men det var altså mest i tankene.
 Men så klaffet altså alt, eller nesten alt. Kona jobbet og guttungen hadde sin skole, men jeg hadde fri, så det måtte bli en tur alene.
 Nå måtte ting skje fort for jeg hadde sjekket været og ville utnytte finværet som var varslet for Pinsen. Jeg hadde for et par uker siden foretatt full service inklusive bytte av hele drivlinja. Sykkelen var perfekt og kjentes nesten ny ut. Etter flere år med familieorientert fokus og lite tid for egne prioriteringer manglet det meste av helt elementært sykkelutstyr for langtur. Siste sykkeltur med litt lengde var for over 25 år siden og mye måtte nå oppdateres og dette måtte rett og slett på plass før avreise. Så jeg gikk til innkjøp av bagasjebrett og sykkelvesker på onsdag. Dette ble behørig montert og testet på torsdag. Maten ble kjøpt inn på fredag, altså nå i dag. Nå utover kvelden finner jeg fram alt jeg vil ha med. Formiddagen i morgen skal jeg bruke til å pakke det jeg må ha med. Jeg må tenke nøye gjennom hva som trengs på turen. For eksempel er det jo kjempevarmt i dag, men for bare 2 dager siden var det iskaldt. Været skifter fort så tidlig på sommeren og det gjelder å være forberedt samtidig som lav vekt må prioriteres. Det er ganske utrolig hvor mye du kan få med deg på en sykkel og det er helt utrolig hvor tungt det blir i bakkene. Forberedelsene går sin gang og jeg har tenkt litt på forskjellige alternativer. Det har gått på å ta tog, buss eller fly til et startsted for så og sykle hjem. Men etter litt fram og tilbake er dette forkastet og valget har falt på avreise hjemmefra. Først og fremst har det sammenheng med en litt irriterende kneplage. Skulle dette bli et problem er returen enklere om avstanden er kort. Man bør jo også ha et mål med turen og med tiden har Røros utpekt seg som et fornuftig sted å besøke. Klokka har nå passert midnatt og det er allerede blitt lørdag. Jeg burde vært i seng, men jeg er oppspilt og mange tanker surrer rundt. Legger meg likevel, natti-natti. Lørdag 30/5-09 Dag 1. Løken – Oppakermoen Km.: 63,5/ 63,5 totalt Effektiv sykkeltid: 3.52 t. Snitthastighet: 16,65 km/t. Var oppe veldig tidlig i morges etter en kort og dårlig natt.
 Jobber nå på spreng med utvelgelse av det jeg må ha med på turen. 
I all hovedsak dreier det seg om mat og klær da ting som telt, sovepose, underlag og stormkjøkken er helt nødvendige basiselementer. Jeg foretar kontrollveiing underveis og gjør nye valg ut fra det. Endelig er sykkelen pakket og jeg er drivende våt av svette. Jeg tar en rask dusj og så triller jeg ut av tunet kl.12:30. Kona og guttungen vinket jeg av sted for et par timer siden da de skulle til Nebbursvollen i Lillestrøm for å bade. Jeg dreier nordover, ut fra Løken og følger Linna som en gang var traseen til den smalsporede jernbanen Tertitten. I dag er dette gang og sykkelvei mot Bjørkelangen.
 Været er skikkelig sommer med vindstille og 25 – 27’C. Fra Bjørkelangen og videre mot Aursmoen velger jeg hovedveien rv170 og tar første stopp ved Binderssteinen på Lierfoss. Binders steinen. Binderssteinen på Lierfoss kan friste med mer enn en stein. Her er i tillegg en fin plass å ta en rast, eller kanskje som overnattingsplass om kvelden er i anmars. Det er selvfølgelig også litt historie knyttet til steinen.... Johan Vaaler søker i 1899 patent i Tyskland på ei papirklemme han hadde utviklet, og patentet blir da også godkjent 2 år senere. I 1920 årene er en norsk ingeniør på besøk i et Tysk patentarkiv og han finner tegningene til Vaaler. Han ser ikke spesielt nøye på ”Binders”-tegningene, men gledes over at det er en nordmann som står bak oppfinnelsen. Misforståelsen er dermed opprettet og lever så videre i beste velgående. Imidlertid er det engelske firmaet Gem Manufacturing Company opphavet til bindersen slik vi kjenner den idag. Deres produksjon hadde allerede vært igang noen år på den tiden da Vaaler søkte sitt patent. Binders-steinen på Lierfoss viser et innriss av den originale papirklemmen til Vaaler og prøver således ikke å utgi seg for å være noe som helst annet enn nettopp det Vaaler fikk patent på. Ved Aursmoen tar jeg til høyre og følger rv171 til Snippen. Der tar jeg til høyre igjen og i landlige omgivelser fører rv175 meg til Årnes. Neste delmål er Skarnes og helst ville jeg holdt meg på denne siden av Glomma, men mangelen på campingplasser tvinger meg over elva mot Vormsund og trafikkerte rv2.
 Jeg tar inn på rv177 og sykler over brua og ser folk bade fra noen flytebrygger og båtplasser. Det ser kaldt ut, men samtidig også deilig tenker jeg, der jeg svetter meg fram. Framfor meg, i bakkene etter brua ser jeg en syklist som går og triller sykkelen. Av oppakningen ser jeg at vedkommende er ute i samme ærend som meg selv. I det jeg nærmer meg har han stoppet og står å lener seg mot sykkelen. Jeg triller sakte opp på siden og ser at han antakelig er noen år eldre enn meg. Jeg spør om alt er vel; Jo da, alt er bra sier han og forklarer at han startet fra Ekeberg camping i Oslo i dag tidlig og at han følger kroppens tempo. Jeg sier meg enig i viktigheten av å lytte til kroppens signaler og forteller videre at min tur startet hjemmefra. Günther ankom med Kielferga i går og er fra Tyskland. Nå er han på vei nordover og har akkurat så mye tid på seg som det tar å nå målet. Vi ønsker hverandre god tur videre og så setter jeg sykkelen i bevegelse igjen. På rv2 er trafikken gjerne tett, men i dag er det ikke så ille. Det første stykket sykler jeg også på gang og sykkelvei før den tar slutt. Etter 5–6 km får jeg se skilt til Frognerstranda camping og finner ut at dette er langt nok i dag. Det er lurt å ta det litt med ro de første dagene så jeg svinger av og følger grusveien nedover mot elva og campingen. De tar vel imot meg og jeg betaler kr.110,- for en teltplass og da er dusj inkludert. Det er mye folk på plassen og det skyldes vel Pinsehelg og godt vær. Jeg finner meg en plass mot elva mellom bobiler og vogner og slår opp teltet. Litt senere i bakken ned mot campingen får jeg se det kommer en syklist og jeg gjenkjenner Günther. Vel, om han heter Günther vet jeg ikke, men jeg kaller ham det for meg selv. Tror han også synes det er hyggelig å se meg igjen og han reiser teltet sitt rett i nærheten, så da er vi i hvert fall 2 teltere her. Rundt om på plassen sitter folk i skyggen, noen soler seg og andre bader. Selv tar jeg en dusj og så er det middag. Litt senere kommer vi i prat igjen Günther og jeg, og han forteller at hans mål er Trondheim og kanskje helt til Bodø om kroppen holder. Jeg forteller om mitt mål, men passer samtidig på å tipse ham om rv17, Kystriksveien, om han velger å fortsette mot Bodø. Strekket har mange ferger som gir et koselige avbrekk, vakker natur og relativt liten trafikk , i hvertfall sammenlignet med E6. Pinseaften og klokka er blitt 21:00 og det begynner å bli mange lystige sjeler her denne varme og gode kvelden.
Jeg trekker meg tilbake i teltet og legger meg oppå soveposen. Skjenker opp en kaffe og studerer kartet og morgendagens etappe. Det er jo sånn at jeg i grove trekk har sett meg ut campingplasser og provianteringsmuligheter, mens traseene har vært mer løselig planlagt. Det gir meg mulighet til å velge veien mellom delmålene ut fra dagsform, vær og vind. I dag var jo egentlig målet å overnatte på Sognnabben camping ved Storsjøen i Odalen.
Siden jeg startet så sent på dagen viste det seg fort at det var et urealistisk mål. Så i stedet for å fortsette på rv175 fra Årnes mot Skarnes ble det i stedet rv2 og overnatting her. Jeg liker å ha et mål, men elsker fleksibiliteten i et ikke alt for stramt opplegg. Er jeg heldig med vinden i morgen håper jeg å kunne ta inn litt av dagens tapte distanse. Nei, nå får jeg ta kvelden og håper sannelig det blir stille på plassen etter hvert. Fortsettelse følger….
  15. Ingen kosefyring her heller. Bruker primus i yttertelt og sitter jeg i døråpningen er det greit nok. Tempen faller likevel til der den skal være, et par minutter etter at primusen er slukket. Og det bør den nok være, altså slukket, før en kryper i posen.
Kommersielt samarbeid: Rabattkoder og sporingslenker

Fjellsport Fjellsport sporing

Outnorth.no Skittfiske
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.