Gå til innhold

sinje

Aktiv medlem
  • Innholdsteller

    374
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    1

sinje vant dagen sist September 7 2017

sinje hadde mest likt innhold!

Om sinje

  • Bursdag 19. jan. 1995

Profile Information

  • Gender
    Male
  • Sted
    Oslo

Nylige profilbesøk

1 307 profilvisninger
  1. Helt enig har virkelig vært en drøm og er heldig som får holde på med dette
  2. De siste to månedene har jeg vært så heldig å få være eventyrer for Alfa i Buskerud og på Svalbard. For å oppsummere det hele har jeg derfor laget en liten film som får frem en del av de spektakulære opplevelsene jeg har hatt. Jeg har virkelig storkost meg fra start til slutt, hvor den ene opplevelsen har overgått den nesten, og for nøyaktig to måneder siden startet det hele med at jeg hang i en hengekøye over et juv på 20 meter. Dette må definitivt kunne omtales som en spektakulær hengekøyetur. Derfra reiste jeg til Nesbyen hvor jeg sto spent med en altfor tung sekk. Jeg hadde ikke noe konkret plan fra start utenom at jeg skulle bruke over to uker til Eidsbugarden og Vinjerock. Jeg fant derfor ut at det kunne være morsomt å prøve å vinne gnagsårpisen på Vinjerock. Denne deles ut til den som går innom flest DNT hytter på veien, og etter 2,5 uke kunne jeg endelig løfte hendene i været som vinneren av denne prisen, etter å ha besøkt 24 hytter. Det var helt rått! Underveis på turen hadde jeg ikke bare gått langt, men jeg hadde også tilbrakt 4 dager i en steinbu helt nord i Buskerud. Her fikk jeg fisket sammen med tre gode kamerater, noe som resulterte i 30kg fjellørret på to dager. Det var også en fantastisk opplevelse og det gjorde godt for kroppen med noen dager med hvile i en seng da kneet hadde begynt å si ifra at sekken kanskje var litt for tung. Jeg hadde tross alt hatt en sekk på 28kg fra start, der 13kg av de var kun kamerautstyr og tilbehør. Noe av det mest spennende med hele prosjektet er at jeg ikke hadde noen bilder fra fylkene jeg skulle dele fra. Dette betydde at alle bildene måtte tas underveis. Jeg var litt redd i starten for om jeg i det hele tatt kom til å få noen fine bilder, men dette gikk som en lek. Det har også vært veldig morsomt å formidle de helt ferske opplevelsene istedenfor å dele et glansbilde av en oppsummering av hva jeg har gjort de siste årene. Da turen i Buskerud var ferdig var jeg egentlig veldig fornøyd med prosjektet og var klar for å ta fatt på neste prosjekt. Svalbard sto for tur der jeg skulle jobbe som fotograf og filmskaper på en ekspedisjon der. Jeg visste at det kom til å bli lange dager med ekstremt mye jobbing. Vi skulle dokumentere og refotografere isbreer på Svalbard så man på en enkel og visuell måte kan sammenligne utviklingen de siste 100 årene. Planen var derfor ikke å være eventyrer på denne turen, men da Alfa spurte om jeg ville ta en ekstra måned måtte jeg bare gripe sjansen. For Buskerud hadde vært helt fantastisk og jeg følte at Svalbard hadde en enda viktigere historie jeg måtte fortelle. Det hele skal derfor ende opp i en dokumentar som jeg regner med at er ferdig om 6-12 måneder, og jeg kan allerede nå si at fotoene og dokumentasjonen vi har gjort trolig er den beste i verden til å vise klimaendringer i arktisk. Det er derfor med blandede følelser jeg skal dele dette med resten av verden. Dessverre har jeg ikke fått dele noe av selve funnene vi har gjort enda, men jeg allerede nå si at dette kommer til å bli virkelig stort. Siden jeg har brukt mye tid på filming på turene mine i sommer bestemte jeg meg derfor for å sette sammen en film fra mine to måneder som eventyrer. Så har du ikke sette den enda er det bare å lene seg godt tilbake i godstolen og virkelig nyte noen fantastiske naturopplevelser.
  3. Er det snakk om kartanker til alfa skoene hadde jeg sterkt vurdert intuition liner isteden. Jeg byttet fra kartanker til dett i fjor og det økte både komfort og isolasjonsevne betraktelig.
  4. jeg har reist med pilgrim uten guide, og de fungerer veldig bra. Er usikker på hvordan guidene deres er da vi bare møtte de på hotellet til noen frokoster. Mitt inntrykk er at de har en veldig rimelig løsning som jeg hadde valgt om man vil ha lavest mulig kostnader. Er ikke økonomien noe problem tror jeg nok at jeg selv hadde sjekket andre selskaper da jeg har inntrykk at de norske selskapene der leverte en mye bedre opplevelse. Dette er derimot bare basert på observasjoner da vi var på fjellet på egenhånd. Turen i seg selv er veldig grei så lenge været spiller på lag og dere vil da klare dere godt med de fleste guider.
  5. Så kult at den falt i smak! Tusen takk for det! Er nok lagt ned endel tid på produksjonen ja. Har vært veldig lærerrikt og morsomt å holde med på, jeg regner også med at ting kommer til å bli bedre og lettere neste gang siden dette var min 2. film jeg har laget. Håper å kunne slippe noen flere små filmer på youtube i vinter så bare å følge med.
  6. Så kult å høre! Ja det var virkelig en drømmetur, skulle kanskje ønske at man hadde hatt en hel måned rundt kapp farvel for her var det mye kule tinder. De er også så vanskelig å nå at jeg tror flere av de kan være mulig å førstebestige. Færøyene er fantastisk så har du mulighet til å seile dit er det virkelig fint, kan også anbefale den lille øya Fair isle rett sør for Shetland også om dere tenker dere nedover dit også. Så Fantastisk å høre Ja det er bare å hoppe i det og reise ut på tur, du vil garantert ikke angre.
  7. Bare hyggelig Er veldig morsomt å få dele denne turen og etter å ha brukt ca 400 timer på filmen er det gøy og endelig få dele den med verden.
  8. Turrapport Det var tid for å sette de store seildrømmene ut i live. Den 20. juni 2017 skulle vi seile rundt den Nordlige delen av Atlanteren. Mannskapet på denne turen bestod i hovedsak av Jarl Spandow, Max Spandow og meg som skulle være med på hele turen. I tillegg hadde vi fått med oss fire til som skulle være med på mindre etapper underveis. Allerede i 2015 måtte jeg takke nei til en Atlanterhavskryssing med min gode venn og turkamerat Max Spandow. Jeg var i forsvaret og dessverre var det umulig å ta seg tre uker fri for en slik tur. Heldigvis dukket det opp en ny mulighet to år senere, som var vel så bra. Turen det nå var snakk om skulle starte i Canada, følge den Canadiske kysten nordover før kursen skulle settes mot Grønland, Færøyene og hjem til Norge. Det er ikke hver dag man får slike tilbud, så det var klart jeg måtte bli med på dette! Igjen var det Max som inviterte meg på tur. Max og jeg har vært mye på tur i yngre alder, og som 15 og 16 åringer kjøpte vi en seilbåt sammen. Vi hadde en drøm om de store eventyrene. Etter to år hadde drømmene vokst seg større enn båten kunne klare, så den ble derfor solgt. For vår del stoppet det ikke der, for vi har hatt mange turer etterpå til Skottland, Sverige og Danmark. Den største turen vi har gjennomført sammen var da vi seilte en 37 fots båt til Polen og tilbake til Oslo igjen. Dette var som 17 og 18 åringer og turen ble gjennomført så godt som uten voksene om bord. De siste to årene hadde Max fortsatt med seiling som sin store lidenskap. Det har resultert i at det meste av området rundt Atlanteren er blitt godt utforsket. For min del har det blitt mindre seiling og mer fjell, så det var på tide å komme tilbake på sjøen. 18. juni kom jeg hjem fra bestigningen av Elbrus, så det var så vidt jeg rakk å vaske klærne før flyet til Canada lettet. Optimalt sett burde jeg hatt flere dager hjemme, men jeg kan ikke klage over luksusen i de å kunne reise på slike turer! Den første uken i Canada skulle tilbringes i et bilsete, så restitusjon og hvile ville det bli nok av uansett. Høydepunktet på bilturen var besøket av L'anse Aux Meadows. Vikingbosettingen fra Leif Erikssons sin oppdagelse av Amerika. Det var den norske eventyreren og arkeologen Helge Ingstad som hadde stått for utgravingen av stedet og båndene til Norge var sterke. Nå var det på tide å starte seilingen nordover. På vestkysten av Newfoundland var vi tilbake i båten med kurs over til Labrador. Datoen var nå kommet til 28 juni.Vi befant oss på Labrador og skulle ta del i feiringen av 150-års dagen til Canada som nasjon. Det var både kaker og grilling på det lokale samfunnshuset, samt utlodding, parader og mye mer. Det var en fantastisk opplevelse å få ta del i. Her fikk vi virkelig sett hvor stolte canadierne er av lande sitt, til tross for en unge alderen. Vi jobbet oss gradvis lengre nord, og vi valgte å tilbringe noen dager i Battle Harbour. Dette skulle vise seg å bli et av høydepunktene i Canada. Tidligere hadde dette vært en stor fiskelandsby, som dessverre hadde gått under på grunn av overfiske av torsk. I dag er hele stedet bygget opp og restaurert som et museum og hotell, med en utrolig sterk historie. Det gjorde sterkt inntrykk å se hvordan konsekvensene ble for et samfunn der hovednæringen gikk under. Det ble sagt at dette var den eldste og største bosettingen langs hele Labradorkysten på 1800-tallet, med ca. 350 innbyggere på det meste. Etter dette besøket var det tid for å rette tankene mot Grønland. I påvente av et godt værvindu for overseilingen fikk vi tilbrakt flere dager langs kysten. Ruten langs kysten ble lagt til både en liten inuittlandsby kalt Black Tickle, og noen dager i brunbjørnens rike i området Eagel Cove. Det er noe spesielt med lange havkryssinger. Aktivitetsområdet kan regnes som svært begrenset og det er kun hav og himmel så langt øyet kan se. Dette gir en fantastisk ro over tilstedeværelsen og timene går med på lange tankesprang man ikke har tid til i den travle hverdagen hjemme. På mange måter var dette en fin måte å få bearbeidet alle inntrykk som ble skapt på land tidligere. De første dagene av en overseiling er alltid harde og brutale. Kroppen og hodet fungerer dårlig med 4 timer på og 4 timer av, men plutselig faller brikkene på plass og du kommer inn i rutinen. Jeg har vært med på en del kalde og våte seilaser tidligere, men denne turen skulle snart utvide standarden mine for vått og kaldt. Om nettene lå hav- og lufttemperatur i overkant av seks grader. Sjøsprøyten sto ofte over cockpiten i et stummende mørke. Tanken på å være varm var alltid fjern. Det eneste lyspunktet var den varme soveposen som etter hvert minutt som gikk, kom litt nærmere. Det var helst føtter og fingre som lengtet mest til en varm og ikke minst tørr sovepose. Heldigvis tar vaktene alltid slutt, og etter noen timer i soveposen er man klar for ei ny vakt. Morgningen den fjerde dagen hadde isfjellene dukket opp rundt oss da Grønland plutselig kom sigende ut av tåkehavet. Vi kunne skimte fjell ca. 60 nautiske mil (100 km) øst. Det gikk fort opp for meg hvor stor disse fjellene faktisk var. Qaqartoq ble det første stoppet på Grønland det var den 10. juli og vi skulle være her i tre dager. Dette er Grønlands tredje største by med litt over 3000 innbyggere. I norsk målestokk kan dette regnes som et tettsted, men her var dette en storby. Byen var sjarmerende med hus malt i alle regnbuens farger. Dessverre er det i denne byen et Inuittsamfunn som var preget av store alkoholproblemer. Dette var også er et gjennomgående problem andre steder på Grønland. Det er lite arbeid for menneskene som bor her og vi fikk raskt inntrykk av at subsidiene fra Danmark var hjørnestenen til landet. Etter noen dager i sivilisasjonen var det klart for Max og meg å reise på tur. Det var vanskelig å se for seg både reiserute og turmuligheter. Kart og turbeskrivelser var så godt som ikkeeksisterende. Dette vil jeg si er en del av sjarmen med Grønland, og som gjør dette til et perfekt utgangspunkt for enhver eventyrer som ønsker å oppdage skattene selv. De første dagene på tur ble både slitsomme og tunge. Regn og tåke omkranset oss den første dagen, og fiskevannet vi hadde sett for oss var helt dødt. Neste dag fikk jeg mulighet til å utforske en spesielt fin tinderekke som jeg hadde sett meg ut på forhånd. Været hadde slått om, så både solen og myggen meldte sin ankomst. Eggen skulle vise seg å bli en fantastisk fin tur og den hadde flere bratte opptak som fint kunne omgås på vei ned. Vi slo opp telt midt på denne ryggen og to kilometer lengre nede kunne vi skimte et lite vann. Det vaket kraftig der hele kvelden, noe som tente håpet om fisk hos oss! Allerede morgenen etter ble de første kastene tatt. Det var raskt klart at det var mye fiske her. Allerede etter tretti minutter med fisking, måtte vi gi oss mens leken var god. På land lå sju halvkilos røyer som skulle redd lunsjen og middagen denne dagen. Dette var et helt fantastisk sted å være på tur, og det beste var at vi hadde alt helt alene. Rundt oss var det en praktfull natur som omringet oss på alle kanter. Her snakket vi urørt natur! Den 16. juli ble vi plukket opp av båten og reiste viere til noen varme kilder rett øst for Sydprøven. Her feiret vi kapteinens Jarl Spandow sin fødselsdag med god mat og drikke. Det ble også en høytidelig gaveoverrekkelse under desserten. Vi hadde nå vært på tur i en måned og det var tide for mannskapsbytte. For min del betydde dette at sydspissen av Grønland og Cape Farvel var rett rundt hjørnet. Vi hadde på forhånd hørt at dette skulle være som Lofoten på steroider! Loddrette fjell som strekker seg 3000 meter rett opp og fjellformasjoner man ikke skulle tro man kunne oppdrive noen steder. Jeg har lenge drømt om å klatre et isfjell med stegjern og isøkser. Jeg forstod at den siste sjansen på denne turen hadde kommet. Max tok ansvar for filming med drone og Jarl ble med som gummibåtsjåfør. Med hjertet i halsen og med et altfor høyt adrenalinnivå ga jeg meg ut på min store drøm. Planen var å starte lett på noe isfjell i nærheten av båten. Dette ble en kort affære, og de var raskt besteget. Tilbake i båten ga jeg uttrykk for at jeg ønsket et større isfjell lengre ut i fjorden. Påhengsmotoren ble presset til maks i det vi hadde kursen mot isfjellet, dessverre var det loddrette vegger opp fra vannet. Vi fant et mulig startpunkt for forsøket og etter mye frem og tilbake var det bare å gå for det. Det var en rar følelse å henge etter øksene over det blå vannet på 4 grader. Jeg kunne se båten forsvinne under meg og jeg hadde passert «point of no return». Arbeidsoppgavene er heldigvis lette, men konsekvensene ved uflaks eller et feilskjær kan fort bli katastrofale. Jeg klatret rundt på isfjell i en 40 minutters tid før jeg sa meg fornøyd. Hele klatreopplevelsen var helt magisk! I ettertid angrer jeg heller ikke et sekund på en ellers «idiotiske» ideen jeg hadde hatt. Jeg fikk drømmen min i oppfyllt! Det å seile rundt på sjøen blant høye fjell fikk satt perspektiv på livet. Vi var plutselig bare en liten brikke i et stort puslespill. Sammenlignet med eksistensen hjemme, var det ro og harmoni rundt alt som ble gjort. Tanken om hvordan resten av verden gikk var fraværende. Det samme var internettilkoblingen. For min del er det en god følelse å kunne legge bort telefonen og maset hjemme. Samtidig var det viktig å informere venner på hvordan turen gikk de få gangene muligheten bød seg. Tiden på Grønland nærmet seg slutten og det var klart for å besøke vårt siste mål på fastlandet, Aappilattoq. Dette er en inuittby med 50 innbyggere. De får forsyninger til den lille matbutikken annenhver uke, og for å ta seg til andre byer bruker de som regel å sitte på med fiskebåter. Det var ingen hoteller eller noen utpreget severdigheter å se her. Da kan man skjønne hvor privilegert vi var som hadde mulighet til å besøke dette stedet. Til vår store overraskelse var det bryllup i byen når vi var der. Vi var også heldige at vi ble invitert med på festen. Her fikk vi føle på hvordan inuittkulturen kan være. Dette var en stor opplevelse! Under gudstjenesten var det enda en begivenhet som skulle skje, det ble nemlig døpt en nyfødt gutt. Jeg tror vi hadde kommet til riktig tid siden vi fikk være vitner til en så stor begivenhet i denne lille byen. Mannskapet på båten var enige om at dette var det koseligste stedet på hele turen etter å ha vært med på både bryllup og dåp. Dagen ble avsluttet med et fantastisk fyrverkeri. Tidlig neste morgen starten hverdagen brutalt igjen, fra fest og glede til problematikk blant innbyggerne. Alkoholproblemene var igjen synlig for oss og en realitet for menneskene i byen. Ut over denne mandagen begynte skytteltrafikken fra alkoholhyllene og ut på gatene for fullt. Vi var sjokkerte og triste over hvordan nok en inuittby hadde store problemer med å funger. For oss ventet den største utfordringen så lagt på turen, den siste fjordarmen Prins Christian Sund, rett ved Kapp Farvel. Denne fjorden regnes som en av verdens fineste fjorder å seile i. Dette var derfor et av de store målene vi hadde på turen. Dessverre hadde drivisen pakket seg godt i hele sundet. Bare noen dager før vi skulle prøve, så vi måtte ventet noen dager i håp om å få bedre forhold ut fjorden. Vi la planer om isbjørnsafari til en av nabofjordene, her hadde en han isbjørn drevet ned med havisen tidligere i år. Jeg gledet meg som en unge på julaften. Endelig skulle jeg få se isbjørn! Før vi skulle dra inn i denne fjorden fikk vi siste oppdatering på iskartene over området. Isen hadde sluppet taket i Prins Christian Sund og plutselig var det håp om å kunne seile gjennom. Vi droppet planene våre om isbjørn for å kunne ha sjanse på å komme ut denne fjordarmen. Her fikk vi oppleve mer is enn vi noen gang hadde gjort på denne turen. Det lå tett i tett og det var så vidt vi kunne snike oss ut i nærheten av land der isen var tynnere. Vinden var heldig vis også fraværende, noe som gjør drivisen mer forutsigbar. Det gikk sakte, men sikkert framover og vi jobbet oss i riktig retning. En sveitsisk stålbåt hadde tatt følge med oss i håp om å komme seg gjennom Prins Christian Sund. Etter en stund måtte vi få stålbåten i front for å brøyte vei. Isen lå tett i tett, og vår glassfiberbåt kunne ikke klare dette alene. Ti timer hadde vi brukt gjennom sundet, og nå kunne vi si oss fornøyde med å være første norske båt som seilte gjennom Prins Christian Sund denne sesongen. I ettertid har vi fått vite at vi var en liten håndfull båter som klarte å komme gjennom denne fjorden i 2017. Grønland forsvant bak oss i det fjerne, og om noen dagers til skulle vi få Island i sikte. Seilaset over til Island var av den enkle typen. Vinden var fraværende og det ble mye motortøffing. Det ble en veldig behagelig overfart. Dessverre meldte rastløsheten seg raskt hos meg. Mange dager med dette kunne bli tøft for kropp og sinn. Det var derfor viktig å aktivisere seg så godt som mulig. Det hele stod derimot i sterk kontrast til forrige kryssing, her var det plutselig lett å holde seg varm og tørr. Gradestokken viste flere dager 12 grader. Dette kjentes ut som Syden i forhold temperaturene vi hadde hatt på Grønland. For Max og meg begynte tiden å renne ut til skolestart. Dette gjorde at oppholdet på Island ble kort. Etter kun en dag satte vi kursen mot Færøyene. Her ventet tre dager med mye vind og sjø. Dette resulterte i at farten til tider var svært høyt og loggen var stabil på over 9 knop. Det gikk opp for oss at turen sang på det siste verset. Vi måtte fokusere de siste dagene på å nyte den siste tiden på Færøyene så godt vi kunne. Heldigvis ble det to fantastiske dager for vår del, før vi måtte komme oss tilbake til Norge. Kalenderen kunne nå informere oss om at det nesten hadde gått to måneder siden vi startet i Canada. Det var dette som hadde blitt livet, og det sosiale livet i sivilisasjonen var en fjern tanke for oss. Det pleier alltid være godt å komme hjem etter sånne turer, men samtidig skulle jeg gjerne ha fortsatt videre mot et nytt eventyr. Dette hadde virkelig vært en fantastisk tur. Vi hadde fått sett steder og truffet mennesker som kun et fåtall har muligheten til å gjøre. Dette hadde vært med på å sette livet mitt i perspektiv, og jeg er sikker på at jeg har kommet ut med en større raushet etter denne turen. Det har også gått opp for meg at det er de store turen og øyeblikkene som jeg virkelig brenner for her i livet. Dette er derfor jeg med stor trygghet kan si at dette ikke var min siste store ekspedisjon, men heller en begynnelse på noe enda større.
  9. Jeg har brukt både teltet i sl, pro og vanlig og min mening er at bunnduken på sl er for svak. Er det plutselig endel stein/ kvist der du skal sette opp teltet går det fort hull på bunnduken. Dette skjedde flere ganger med meg på en tur på Grønland forrige sommer. Luftingen er også for dårlig på sl etter min mening. Poenget med lett vekt ser jeg veldig godt, men jeg synes det går veldig på bekostning av slitestyrke. Så er planen å bruke telte en del over lengre tid ville jeg ha kjøpt PRO. Teltet i seg selv er fantastisk og jeg har brukt det på flere lengre ekspedisjoner både i inn og utland. Big sky chinook som nevnes over er nok helt sikkert et godt telt, men fordelen til ringstind er at du setter det opp ekstremt raskt alene siden det bare er en stang. Dette har gjort teltet til min favoritt på det norske høyfjellet sommerstid.
  10. Kan nok hende du har helt rett i det på smak, men tror NAN 3 er mest næringsrik om jeg ikke husker feil. Jeg vet at ullvang og co gjennom Nordvestpassasjen brukt NAN 2.
  11. Kjør morsmelkerstatning i havregrøten. Dette selges på vanlig butikk, jeg bruker som regel type 3 om jeg ikke husker helt feil. Vet det har blitt brukt på flere større polare ekspedisjoner med godt hell.
  12. Jeg har brukt spot tidligere men har nå kvittet meg med den. Spoten i seg selv funker veldig bra og har vært en god trygghet for familien hjemme, den har også funket som den skal hele tiden. Problemet mitt med spot var at jeg er på ca 1 ekspedisjon i året (2-4 uker på tur) der jeg føler det kan være greit med spot. På alle kortere turer har jeg som regel aldri lengre tid uten telefondekning. Det betyr at jeg bare trenger spot for en tur i året og jeg synes da prisen på ca 1600kr/år er litt for stivt for bruken. Her kan jeg heller få satellittabonnement til telefonen for en måned for billigere penge som sammenligning. Jeg vil derimot gå over til Garmin in Reach da dette har en abonnementssystem som passer mine turer mye bedre. Har også sett på denne som virker som en veldig god og rimelig løsning, med priser ned i 15 $/ måneden. Den har ikke kommet på markedet så er vanskelig å si noe om hvordan den funker. Det er også litt dumt å være avhengig av strøm på telefonen. https://www.kickstarter.com/projects/124657937/somewear-limitless-communication-built-for-adventu?ref=discovery
  13. Det er sikkert mulig ja, men er i utgangspunktet mer interessert i å gå til fots. Ideen er å klare og lure seg ned i Holedalen så fort som mulig. Det er da snakk om et par topper rygger som må bestiges, men det er egentlig greit så lenge jeg slipper bre og klatring. Jeg vil også trolig være sammen med en til over dette fjellområdet.
  14. Hei! Jeg har planer om å gå Norge på tvers på det bredeste i sommer, og i den forbindelse lurer jeg på om noen her inne vet om det er mulig å komme over fra Djupvatnet (Geiranger) til Hellesylt på en fornuftig måte uten å ta fergen. Alle jeg har snakket med til nå har brukt ferge, men jeg vil helst unngå dette om det er mulig. Ser på kartet at det er endel breer og rimelig bratt på enkelte plasser. Så har du noe info som kan være til hjelp hadde det vært helt fantastisk.
  15. Jeg pleier å høre med den lokale bonden om jeg kan få lamme/kalvegodt eller sagt på en annen måte, kunstig morsmelkerstatning til disse dyrene. Det funker helt perfekt og jeg synes smaken det gir er mye bedre enn tørrmelk. Nå bruker jeg det på alt fra ekspedisjoner til kortere turer da det både er billig fra bonden(kan kjøper på felleskjøpet i større mengder også) og smaker bedre.
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.