Jump to content

Skogens Stønn

+Sponsor
  • Posts

    1,701
  • Joined

  • Last visited

  • Days Won

    47

Skogens Stønn last won the day on May 24

Skogens Stønn had the most liked content!

1 Follower

About Skogens Stønn

  • Birthday December 26

Profile Fields

  • My blog: https://www.flangset.net/

Profile Information

  • Gender
    Male
  • Location
    Tæruddalen

Recent Profile Visitors

3,322 profile views

Skogens Stønn's Achievements

  1. Jada, jeg skjønte jo det. Men jeg pleier av gammel vane å protestere litt når jeg ser den påstanden der komme. Men flåsete synes jeg ikke du var da. Det er jo veldig mange som hevder akkurat dette med 1:5. Jeg syntes ellers du hadde et godt poeng med kombinasjonen av lette sko og vandrestaver kontra tyngere sko, selv om jeg selv ikke liker vandrestaver. Jeg synes bare de er i veien hele tiden, særlig hvis man går i bratt og ulendt terreng. Jeg ser heller ikke helt for meg herligheten med å bruke vadnrestaver når jeg går etter o-poster eller med skuddklar hagle, eller fiskestang.
  2. Jeg kan jo også nevne at da jeg gikk Jotunheimstien i 2019 traff jeg ei jente som brukte joggesko. Hun fortalte at hun hadde store problemer med våte føtter og gnagesår, så store at hun hadde måttet avbryte turen og pleie føttene, kjøpe nye sko og så fortsette turen sener da jeg traff henne. Jeg gikk hele turen uten noen form for problemer. For meg var det skovalget hennes som var helt feil. Det var etter å ha passert Kvitingmyrene at hun hadde avbrutt. Å gå over der i joggesko, selv når det var såpass tørt som det var akkurat det året, det kaller jeg risikosport, særlig når du da er på uke 2 i turen og har 1-2 uker igjen.
  3. Det er også lettvinte (les: tullete) "konklusjoner" som dette som får meg til å tvile sterkt på gyldigheten av å overføre resultatene fra disse testene til vanlige turer i skog og fjell (alle de andre studiene hadde høyere hastigheter, ingen gikk i oppoverbakker der 5 kg krever 5 ganger mer energi enn 1 kg for å bæres oppover): [Hidden Content] Men ingen må missforstå meg. Jeg skjønner selvsagt at uansett vil et par sko på 0,5 kg kreve mindre energi enn et par sko på 2 kg. Det er sammenligningen med 1 kg på beina og 5 kg på ryggen jeg ikke har noen særlig tro på. Det er vel de færreste som legger noe ekstra i ryggsekken bare fordi de tok de lette skoa, enten det nå er 1:1 eller 1:5 som er riktig. Personlig pakker jeg i sekken det jeg trenger for turen. Den får da den vekta den får. Så tar jeg de skoene som jeg trenger for turen. Her er det en rekke ting som avgjør. Hvis jeg skal ut i skauen her hjemme på tørt føre tar jeg som regel joggeskoene. Skal jeg fiske i tjernet her oppe tar jeg gummistøvlene. Selv de har blitt for korte av og til når jeg har stått i myra på en plass og kastet for lenge. Man synker nemlig ned i flytemyra etter hvert. Skal jeg noen timer ut og ta o-poster tar jeg orienteringsskoene (som er de letteste jeg har, men som jeg også garantert blir bløt i hvis de ser snurten av vann, men vannet renner lett ut igjen da). Skal jeg på tur i skog og mark der jeg må krysse myrer og bekker, kanskje kan det også bli regn, så tar jeg en av de variantene jeg har av turstøvler. Røft terreng med tung sekk krever skikkelige fjellstøvler. Skal jeg jakte i fjellet på høsten tar jeg jaktstøvlene. Jeg orker ikke å gå i en halvmeter snø med joggersene om det plutselig skulle begynne å snø. Ei heller orker jeg å vasse gjennom myrer med joggersene i høstfjellet med mindre det er supertørt. Jeg bruker også disse hvis jeg vet at jeg må krysse store myrer som da jeg gikk over Kvitingen for 3 år siden.
  4. Det må understrekes at dette er resultater fra noen tester (to tror jeg) som ble gjort der man gikk på flat vei/tredemølle temmelig fort (jeg har sett disse). Dette var vel tester som var beregnet på millitært personell som skulle forflytte seg på vei over et langt strekke. Det var i den ene testen indikasjoner på at denne fordelen ble veldig raskt redusert når tempoet sank. Den andre hadde så vidt jeg husker ikke testet ved de lave hastighetene vi bruker normalt i fjellet. I tillegg var det altså ingen stigning. En kg på ryggen i stigning betyr mye mer enn en kg på ryggen uten stigning. Så alt i alt mener jeg at det blir feil å overføre disse resultatene sem en generell regel i friluftsliv. Effekten er sterkt overdrevet og missvisende når det gjelder fotturer med ryggsekk i norske skoger og fjell. Det kommer helt an på type terreng og vekta på sekken i utgangspunktet tror jeg. Men på lange transportettapper på vei der man holder en marsfart på 6-7 km/t og raskere (!) stemmer det nok sikkert. Det var det testene viste i hvert fall.
  5. Hele poenget med voks er vel at den skal ligge utenpå som en forsegling. Voks er for tyktflytende til at den trekker inn. Skal man behandle selve læret må man bruke en eller annen form for olje som trekker inn. Det mener nå i alle fall jeg. Voksen kan inneholde olje/fett som trekker inn i læret da.
  6. 👍 Da gjenstår bare det viktigste, nemlig å forsere dørstokkmila! God tur! 😄
  7. Jeg tror de færreste av dem lyver, altså uttaler seg mot bedre vitende, men tror nok heller at de er uinformerte om og uinteresserte i naturens prosesser og kompleksitet og om konsekvensene av det som skjer når man stadig bygger ned mer natur og ikke minst fragmenterer naturen slik at habitatene ikke lenger er bærekraftige for de som lever der. (en del politikere er faktisk også ganske kunnskapsrike, men når ofte ikke gjennom all "støyen" med sin kunnskap). Jeg synes punktene dine er et godt utgangspunkt for noe som vil kunne gå i riktig retning, men de 200 metrene bør økes til en veiløse kilometer eller to. 👍 Men du vil sikkert få tilbakemelding om at du er udemokratisk, for alle skal jo ha samme mulighet til å komme seg på hytta, om du nå er 1 år eller 101 år gammel, avhengig av helikopter eller rullestol, har dårlig form eller helse eller er ultraløper eller vektløfter. Det ligger jo ellers en stor motsetning i det at man bygger ut store områder i håp om å få oppleve den naturen som var der før man bygget ut. Bruk av lys burde ellers være mer eller mindre forbudt når man ikke er til stede på hytta. Jeg ser også at det er lysløyper som nå kjører lys hele året når det er litt mørkere enn dagslys fordi ledpærer har gjort det nærmest kostnadsfritt. Det burde også være forbudt. Et enkelt eksempel for å illustrere hvorfor: Flaggermus er avhengig av insekter. Insekter dras mot lyset. Flaggermus liker ikke lyset, ergo mister de maten sin i områdene rundt der det er lys og forsvinner. Et annet eksempel på hva lys kan gjøre er "ground zero"-monumentet i New York: [Hidden Content]. Det er ingen grunn til å tvile på at den enormt økende lysbruken i "villmarka" i Norge også påvirker faunaen, og indirekte kanskje også floraen.
  8. Ja. Voks trekker ikke inn (med mindre du varmer den opp til den er flytende, men det er vanligvis ikke meningen på lær og skinn). Det lær kan trenge i tillegg er en vask og en god lærolje som man smører med (den trekker inn) før voksing for å holde læret i god stand (gjør at det ikke tørker ut og sprekker). Ellers er kanskje det @REJOHN sier om å ikke tørke vått lær med varme det viktigste. Jeg er også enig i at det nok er membranen som vanligvis ryker først på sko som har dette (de fleste?). Goretex (og lignende membraner) er noe herk i sko mener jeg. Jeg unngår det også i andre klær hvis jeg kan (jeg går i hvert fall ikke etter dem, men ser heller an andre egenskaper ved produktene). Problemet er at det er vanskelig å finne sko og jakker som ikke har dette tullet. Du kan jo høre på hva Nils Faarlund mener om Goretex i siste episoden av podkasten Uteliv. Jeg har lenge vært enig med ham uten at jeg visste hva han mente om det. (Men jeg forsto det slik at han mener at EU har forbudt Goretex og lignende membraner i klær i framtiden. Det har de så vidt jeg vet ikke. De har forbudt bruk av PFC i klær, noe som i dag brukes for å framstille Goretex og dette må de altså finne et alternativ til. Det er i hvert fall det jeg har oppfattet) Selv bruker jeg mye produkter fra Otter Wax til skinn og lær, blant annet MC-dress (og har også prøvd en voks de har til å vokse stoff faktisk). De har noen videoer så vidt jeg husker som viser fremgangsmåten for å ta vare på lær og skinn med deres produkter. Blant annet pleier jeg av og til å vaske læret før så jeg behandler det (prøver å få det gjort en gang i året på det mest dyrebare). De kan være greie å se selv om man bruker produkter fra andre produsenter. Det er selvsagt viktig å sette seg inn i hva produsenten av skoene sier også.
  9. Ja, men jeg bruker hodet. (oppkommer, rennende vann i bekker, tjern må være viss størrelse, altså ikke små myrkulper, vann der jeg tror det bor fisk for å si det sånn). Jeg unngår vann der det er mye saue-/kutråkk, eller hvis jeg ser opplagte forurensingskilder (døde dyr, gruver,...). Jeg unngår også elver som renner gjennom tettbebyggelse like nedenfor tettbebyggelsen/gårder (eneste gangen i mitt 62-årige liv jeg har blitt syk av vann var når jeg drakk vann like nedenfor et uoppdaget kloakkrør som kom ut i Trysilelva like nedenfor Jordet, ellers har jeg drukket mye vann fra Trysilelva/Klaraälven).
  10. Når vekt betyr noe (i løpet av et år betyr vekt lite, så da er jeg ikke så nøye): Jeg har alltid klart meg uten. Minst mulig. For å ta eksemplene dine: Har du tenkt igjennom hva du skal bruke dem til? Hvis ikke ville jeg lagt det igjen hjemme. Hva skal du for eksempel med mikrofiberhåndkleet? Har det en tiltenkt bruk, eller har du det bare med i tilfelle det skulle dukke opp ett eller annet som du ikke hadde tenkt på? Samme med regnpocho. Har du en dedikert funksjon for den, eller er det bare i tilfelle en bjørn kommer og spiser opp regntøyet ditt? Og hva skal du med paracorden? Har du tenkt å bruke regnponchoen som tarp og paracorden til å henge den opp med? Hvis jeg ikke har spesifikke planer om å sove eller raste under tarp ville jeg heller ikke tatt det med. Har jeg tenkt at jeg vil gjøre det, så tar jeg det med. Stikkordet er altså at jeg kun tar med ting som jeg har tenkt å ta i bruk eller som vil være viktig å ha i situasjoner jeg gjerne vil dekke opp for. Jeg ønsker jo ikke å dø bare fordi jeg snublet og brakk foten for eksempel, så derfor har jeg med moe jeg kan få tak i hjelp med hvis jeg er alene (for meg er det en inReach eller en nødpeilesender, mobil hvis jeg vet det er dekning). Det du skal tenke på er at det du putter oppi som du ikke trenger å ha med, det tar opp plassen og vekten til for eksempel like mye snikkers. Så se om du ikke har lyst å bytte ut noe av det du har tatt med med snikkers, eller noe annet du synes er kos å ha med. Ingen ting hvis jeg ikke ser et behov for det (kanskje ei lita flaske på 0,25-0,5 liter i lomma for å kunne ta seg en slurk i varmen). Hvis jeg skal gå på steder hvor det vil ta mye over en time mellom hver gang jeg kan få tilgang til drikke, så regner jeg med at jeg trenger ca. 0,5 liter pr time, mer hvis det er varmt, mindre hvis det er kaldt. Jeg bærer altså med meg det jeg tror jeg vil trenge fram til neste mulighet for å få tak i vann. Flaskene er tomme på de strekningene jeg ikke trenger å bære vann. Jeg bruker de lette juice-flaskene man får juice i. De veier kun noen få gram. Jeg hadde ikke hatt problemer med det, men sekken ser smekkfull ut. Har du plass til maten?
  11. Jeg har jo helt andre bensinapparater (2 kowea-er og en Optimus), men jeg pleier alltid å pumpe til jeg kjenner en markant motstand mot pumpingen. Får jeg for høyt trykk ser jeg tydelig at flammene reier seg vekk fra brennerhodet, men dette er sjelden og det skal mye pumping til, i hvert fall på mine apparater. På de to Kowea-ene som jo har flasker senker jeg da trykket ved å vende flaska slik at det kommer luft ut i stedet for bensin, samme teknikk som jeg bruker for å stoppe apparatet når jeg er ferdig med kokinga. Det blir mindre søl med det siden slangen tømmes helt for bensin og jeg får trykket ut av flaska før jeg eventuelt åpner korken hvis jeg trenger det (det siste gir i motsatt fall alltid en liten dusj bensin, ikke mye, men nok til at jeg får det på henda) Jeg kjenner jo ikke brenneren din, men jeg hadde ikke hatt noe problem for min del med å bruke den slik den vises på videoen din.
  12. Jeg tenker også liten flamme på grunn av lavt trykk i flaska. Hypotesen min er at kokingen av bensin i forvarmingsrøret da fører til at bensin som ennå ikke er forgasset trykkes tilbake mot flaska (bensindampen vil skape et trykk som vil øke gassvolumeet begge veier, både mot dysa og mot flaska) og du får ujevn tilførsel ab bensin. Dette tipper jeg vil arte seg som en slags pulsering. Lite drivstoff i flaska vil kreve flere pump. Lekkasje kan være en annen mulighet. En måte å teste for lekkasje på er å pumpe opp trykk og la det stå over natta for å se om trykket holder seg. Men dette er altså bare en hypotese (gjetning). Jeg har ingen erfaring med denne brenneren.
  13. De jeg har testet er disse to på bildet nederst. Oppe til høyre ligger GPSen min med ett garmin-batteri og et standard AA-batteri oppå skjermen for målestokk. Jeg kjøpte først det minste som jeg tror er dette på 12W: [Hidden Content] Det fant jeg ut ikke dugde på noen måte til mitt bruk (lade en powerbank som hørte til panelet pluss lade GPSen). Så kjøpte jeg det store som ligner på dette, men som jeg mener å huske er på 28W (men minst 25W da): [Hidden Content] Heller ikke dette duger til mitt bruk. Grunnen til at jeg sier tror er at det er en stund siden jeg kjøpte disse. De har ligget ubrukt begge to da de som sagt ikke duger. Jeg klarer nok å lade GPSen med disse, men ikke på en måte som ville fungert på en fottur i skog og varierende terreng der panelet vil være mer i skygge enn i sol om man skulle henge det på sekken. Jeg måtte ha vært stasjonær i mange timer, selv på en veldig fin og solrik dag. I overskyet vær tror jeg det er bare å glemme helt. De testene jeg kjørte i hagen viste at selv den lyseste og minste sky strupet ladingen til nær null. Det svære panelet ville heller antakelig ikke tåle særlig lenge å henge bakpå sekken da de ikke tåler særlig mye bank før de gir seg. Solceller er nokså skjøre greier. Dette er nå min erfaring da. Andre kan ha andre behov og derfor andre erfaringer. For meg vil disse bli stasjonert på hytta som ekstra lademuligheter (hadde helt glemt at jeg hadde dem faktisk). Er strømforbruket lite og man er stasjonær er solcellelading absolutt en fin mulighet. Jeg lader for eksempel et viltkamera med et veldig lite solcellepanel med innebygget lader og batterikasse for 6 NiMH AA-batterier ([Hidden Content]), noe som fungerer veldig bra. Men et viltkamera (uten GSM) bruker normalt veldig lite strøm pr døgn og tiden med sol på panelet er ved gunstig plassering veldig mange timer pr døgn. Som en kuriositet kan jeg nevne at det store panelet i vekt tilsvarer 17,5 Garmin-batterier til GPSen. Jeg pleier å bytte batteri hver dag i GPSen på lengere turer, så på turer opp til 17,5 dager blir det meningsløst å drasse med seg dette panelet pluss lader + en powerbank som den skal lade, uansett hvordan jeg ser på det. I tillegg pleier det i snitt å være igjen ca. 1/3 av batterikapasiteten i hvert GPS-batteri etter en dag, så vi kan legge på 5-6 dager og er da oppe i over 3 uker. Som en kuriositet nr. 2: Går jeg over til papirkart og kompass kan jeg legge igjen alt av batterier og powerbanker, bortsett fra til hodelykta, men der holder ett 18650 LiIon-batteri veldig lenge, og jeg kan ha med ett i tillegg siden jeg kan skifte ut batteriet i lykta (i tillegg til å lade i lykta med USB om jeg heller vil det) Jadda jadda. Dettane e Vadsø batteriradio. Sendinga vare så længe batterian vare.
  14. Er dette bare når du kjører den på lav varme (simmer)? Synes det ser ut som veldig lav varme på videoen.
  15. Det fine med det er jo at hvis man forsøker å finne ut hvor disse stedebne kan være ved hjelp av boka, kart og bilder, så kommer man fort over steder man får lyst til å dra, selv om det ikke skulle være det "riktige" stedet. Og så får man kanskje lyst til å finne seg sitt eget hemmelige sted der ingen skulle tru at nokon kunne finne. Men bare husk at folk er nyskjerrige. De følger gjerne et fotspor/trugespor/skispor du har gått opp for å finne ut hvor du har gått. Jeg har selv opplevd det og også prøvd å utmanøvrere dem ved å gjøre lure ting. En gang var det en som kom syklende i trugesporet mitt som var hardt og godt trampet etter mange turer. Jeg så aldri han komme syklende mer. Jeg tipper han gispet litt når han fikk se stupene han måtte sykle ned etter å ha passert meg. 😆
×
×
  • Create New...

Important Information

By using this site, you agree to our Terms of Use, and privacy rules Privacy Policy