Vinnerliste

Første telttur i dyp snø for de små. Det frister til gjentagelse. De begynner å bli gode på ski og bar sine egne sekker Ingen lang tur men god trening. Min samboer imponerte med store bålkunster - fyre bål lenge i 3-4 meter snø uten at det forsvinner nedover krever visstnok granbar - 5 våte stokker - og deretter bygges bålet som vanlig.

Fantastisk vær på Hardangervidda i går og i dag. Turrapport kommer 😃 Dette bildet beskriver gårsdagen godt 😃

Uteliggerhytta bak Grefsenkollen. Eneste gjenværende hytte på Grefsenkollen av de som ble reist "ulovlig" av bostedsløse etter andre verdenskrig. Ofte folk som hadde vært krigsseilere eller som Harald uteligger-Tysklandsbrigaden. Oslo kommune brant ned hyttene på sekstitallet, men Harald Grandes fant de aldri. Mer her.

Ja, da ble det tur igjen, barmarkstur. jeg sendte en sms, det er jo å inn for tiden, og hørte om naboen som var med på tur lang sjøen,haddelyst til å være med, men familiære årsaker hindret ham. "Ja, som man reder så ligger man" heter det visst. Da får det bli tur alene. Turen gikk til Brekko, et populært sted når det er snø, med oppkjørte flombelyste løyper, skytebane for skiskytterne og gode parkeringsmuligheter, men når snøen glimrer med sitt fravær så er det vanligvis ikke så mye folk her. Tre biler på parkeringsplassen, dette lover bra. Her var det bare å slenge sekken på ryggen og trave i vei. Det er mange fine grusveier, stort sett alle steder hvor det går skispor om vinteren, men jeg styrer unna slike ting og går heller i terrenget. Etter en halvtimes spasertur i lyng, tørt gress, glissen bjørkeskog og elgeskitt kom jeg ut på veien igjen og her begynte stien opp til Gloppenuten. Dette er et ganske populært turmål, men selv etter et kvarters tid så jeg bare tre personer på vei oppover. Dette lovet bra, og etter hvert som bjørkeskogen forsvant ble det mer og mer klart at jeg hadde valgt feil matpakke. Den bestod av et par skiver og et par pølser av den tykke gammeldagse sorten med ordentlig pølseskinn og som smaker best etter å ha blitt stekt over et bål til skinnet blir sprøtt og sprukket. Med den vinden som var og med gress og lyng så tør at sikkert en gnist fra en rasende stein kunne antent, så var utsiktene til bål ganske små. Kall meg gjerne en pyse, men det er to ting jeg ikke ville kunne leve med, og det er å fryse ihjel på fjellet og å starte en gress / lyngbrann under slike forhold. Det hadde vert for flaut for en erfaren fjellmann som meg. Et stykke innover, like ved bekken som renner ut fra Storavatnet ble tørsten for sterk og jeg svingte ned i bekken for å få meg litt vann. Jeg hadde ingen kopp, så capsen fikk duge som øse. Dette hjelper også til å holde hodet kaldt når det er varmt. Da jeg hadde fått meg vann og rettet ryggen for å gå videre oppdaget jeg at jeg ble iakttatt. En halvmeter lang brun hoggorm lå, stiv som en pinne, med løftet hode og så på meg, og med en tidligere tråd om hoggorm her på forumet i friskt minne så var det bare en ting å gjøre. Angrep er det beste forsvar heter det visst et sted, og i dag var jeg den raskeste. "Jeg kastet meg mot ormen, grep den rundt halsen med begge nevene og klemte til. Ormen kveilet seg lynraskt rundt kroppen min og åpnet det enorme gapet så de lange glinsende gifttennene glitret i solen. Her står det om livet tenkte jeg og fikk lirket den ene armen fri fra ormens kvelende grep, trakk lynraskt opp kniven som hang i beltet, og med solen rett i mot brukte jeg det blanke stålet som speil og reflekterte sollyset rett i øynene på det vesende beistet. Dette ble for mye for den blodtørstige slangen som slapp taket og kastet seg buktende inn mellom lyng og einer så raskt den bare kunne". Hva, tror du meg ikke? Selvfølgelig er dette bare sprøyt, en røverhistorie klekket ut i hodet på en som ikke hadde noe annet fornuftig å tenke på, men som var så fascinert over å ha møtt årets første hoggorm, en flott representant for artens hunnkjønn, at han bare måtte ta et bilde og til og med litt film av dette flotte dyret. Firfisler var det nok av, men bare denne ormen ble observert på denne turen. Turn videre gikk som forventet og i den første stigningen opp mot høydedraget som fører ut til toppen, møtte jeg en familie med både hund og unger på vei nedover. Fint å se at folk fremdeles drar barna sine med på tur i stedet for å tilbringe dagen på MC Donald eller andre fordervelige steder. Fremme ved varden på toppen blåste det en kald vind og jeg, i motsetning til tre andre personer som satt der, fant det lurest å gå litt tilbake og nedover i skråningen før jeg satte meg ned for å spise nista. Jeg fant en lun plass inne mellom noen store steinblokker, og i mangel av bål, stekte pølser og varm kaffe så ble det brødskive med leverpostei, kalde pølser og vann, men på tur smaker jo all mat helt fortreffelig. Det er, merkelig nok, lettere å gå nedover enn oppover og jeg tok noen short cuts ned noen bratte skråninger. Et stykke lenger nede i lia tok jeg igjen familien med unger og hund, de hadde visst ikke benyttet seg av samme utforbakkene som meg. De så litt overrasket ut da jeg passerte, men jeg hadde nok litt mer hastverk enn dem. Jeg hadde avtalt å hente min yngste sønn i Oltedal etter en overnattingstur hos kjæresten og han blir lett litt grinete hvis jeg ikke holder tiden. To timer opp til toppen og ca. en og en halv time ned, matpause inklusive, var en grei tur i et fint vårvær. Selv om bålrøyken manglet så var det akkurat nok til at pulsen ble passe høy i motbakkene og trøya passe våt av svette til at det kunne kalles en fin tur, og siden jeg til og med så en hoggorm så hadde det sikkert også vert nok opplevelse til en passe skolestil. Snøen er ikke helt borte enda, men det er ikke lenge til. Bare en dyp dal eller kanskje et gammelt krater etter en meteor eller en komet? Endelig, toppen i sikte. Utsikt fra toppen, Norge er et vakkert land med alle sine "knatter og knøs".

I dag har jeg så vidt klart å bevege meg fra senga og ut på terrassen, men i går gikk jeg en tur i fjellet. Prøve å panorere litt

FINNMARKSVIDDA på langs. Kåret av Forbes reiseguide til en av verdens fem flotteste skiturer - med god grunn! Jeg elsker Finnmarksvidda - ferdig snakka! Bilder og kort om dagene (link til bloggen): På tur over Finnmarksvidda Neste tur der håper jeg blir den gamle postruta. Da med barn. Finnmark er unik og fantastisk vakkert. Skituren er noe alle kan gjøre Bare å legge opp til det antallet dager man ønsker og hvor tungt man vil pakke.

Tror jeg dro kjensel på isfiskerne i posten over Møtte dere en ensom pulkfarer lørdag formiddag, på vei vestover ? Uansett, en herlig tur, fikk kjent på den fantastiske frihetsfølelsen som naturen gir! Tur fra Dyranut , i retning Hadlaskard, diverse trasking i perifere daler og topper. Kald vin idag tidlig, derfor lemur på bildet under.

I dag ble det "Ull-er-tull"-dagen - for første gang i år ble det tur med shorts og kortermet t-skjorte, og vinterblek hud fikk litt sol Ikke bare er kontrasten stor til innlegget fra Troms ovenfor, men også til da jeg landet på Flesland for en uke siden (etter påskeferie i Trøndelag) i luft rundt nullpunktet, stinn av sludd. Å gå ut i shorts var mildt sagt ikke en nærliggende tanke

Noretur denne helga også, sove ute planen utgikk men men, vi har da vært på gåtur i alle fall. Topptursesongen for fjellstøvler har ikke startet enda må man nok bare fastslå, var utfordrende nok på veien (riktignok vinterstengt men vei likevel). Skal ikke så veldig langt ned da før det er vår med dertilhørende vårløsing på grusveiene. Møtte på noen skogsfugl også, riktignok mens jeg satt i bilen. Det ordentlige kamera var selvfølgelig pakket ned for anledningen ... Ikke helt fjellstøvelsesong, her på veien opp til Killingskardet. Fortsatt vinterstengt om noen var i tvil ... Skal ikke så langt ned i dalen før det er slutt på snøen, utsikt over Numedal Det ordentlige kamera lå selvfølgelig i sekken så dette var det beste jeg fikk til men men ser ut som det er det nærmeste jeg skal komme storfuglen i år så.

Stilige snøformasjoner på dagens skitur i Ålen, Sør-Trøndelag.

Hyttelivet ass Snart mai, men fortsatt silkeføre i fjellet. En iskald vår har sine fordeler, men jeg må innrømme at jeg likevel begynner å lengte etter fjellskoa mine og et tosifret antall (pluss)grader.

Fra fosskok, til holde varm 😎

Helga tilbringes i Midt-Troms. Lørdagsturen sammen med min fru gikk fra Grønnlia ved Rørbakken i Salangen og opp til Snyfjellet på grensa mellom Dyrøy og Salangen. Variabelt føre fra slush via stål-is og til godt minus-føre. I Dyrøy og Salangen må man gjerne gå en stund før det går oppover. . Shortsføre første delen av veien. Fyren bak kameraet gikk til 700moh i kun superundertøy. Løkseskartinden, Løksetinden og Fakstinden. Fine fjell som bare venter på oss! Siste bakken opp til snyfjellet. 6-7 minusgrader og litt trekk. Bare å la det stå til nedover. Du for en dag! Våren og sommeren kommer tids nok!

Første fjellturen i år gav kilosfisk. Det skjer ikke for ofte! Nærfjellene mine fikk besøk denne langhelga.

Ble en gåtur langs stier og elva Bow River i de timene sola sto på i dag.

Jeg har nå oppdatert bloggen med forrige helgs padling. Var observatør på et teknikkurs, det ble ikke bare teknikkpadling men også mye forskjellig vær og en flott tur. Resten ser du i bloggen selvfølgelig, HER.

Var en tur på Skarven / Storskarven i Stjørdal/Meråker/Selbu kommuner og Skarvan og Roltdalen nasjonalpark. Fin tur i godværet, og jaggu hadde de et lokalt øl på matbutikken nede i bygda oppkalt etter fjellet. Det ble dagens premie.

Ble en av de faste rutene i hjemtraktene i dag. Fra omlag 400moh så er det bra med snø og på 500moh ble det vassing til godt over knærne. Overraskende at det var så mye!

Her:

Ble en kort tur langs sti her i Canmore, resultatet er en dårlig timelapse!

Turen hjem fra jobb i dag gikk først til Lyngbønipa, med fin utsikt mot Ørna- og Skjenafjellet, deretter opp den eneste biten som krevde litt klyving - opp fra nordenden av Nipetjørna til Gravdalsfjellet. På Gravdalsfjellet var det bare å finne seg litt ly for vinden og nyte solvarmen, godt tilbakelent Så gikk ferden til Holefjellet, for litt Real og kaffe på spritbrenneren. Droppet imidlertid kaffen - fikk lyst på en Irish, og da manglet jeg et par ingredienser i sekken... Det ordnet seg da jeg kom hjem Ellers begynner våren endelig å sette sine bumerker hist og pist :

Tidligere i år investerte jeg i dette teltet og er genrelt svært fornøyd med vekt, volum og funksjon. Etter å ha benyttet det både rolige sommerkvelder i lavlandet og vindfulle kalde dager på hardanger vidda har jeg gjort meg noen erfaringer som gjorde at jeg har modifisert litt på teltet. Hovedproblemet er at Helsport har spart litt vel mye på barduneringer noe som kan gjøre teltet lite fleksibelt og sette opp på varierende underlag. Shoppet derfor litt utstyr på ebay og hos helsport og tenkte kanskje dette kunne gi litt inspirasjon til andre også Det finnes jo ikke et perfekt telt men man kan fikse litt selv! 1. Det første problemet (og største), her mener jeg rett og slett Helsport må få ordnet opp til neste versjon! Ytterduken ved hodeenden kommer i kontakt med innerduken uansett hvordan man setter opp teltet. Sier seg selv at når disse klistrer seg sammen ved regn eller fuktighet så blir det ubehagelig i teltet og vått om været er skikkelig ille. Dette løses ved og feste et ekstra bardunfeste i senter på nedkanten av ytterduken, deretter fester du en stump med bardunline i denne. Så tar du rep kittet som følger med teltet og teiper de to delene fast og trer ene enden opp i bardunfestet. På denne måten løftes duken klart opp ifra innerduken og du vil også få bedre ventilering. 2. Ytterduken på sidene blir veldig ofte slappe, spesielt om det er litt varierende underlag. Jeg festet derfor totalt fire bardunfester og line til hver av dukene. På denne måten blir alle dukene stramme og finne og de vil heller ikke blafre i vinden. Samtidig får du bedre plass i forteltet. 3. Bardunlinene som "henger" sammen på hver side kan ofte være vanskelig å få satt opp optimalt, endret derfor dette slik at jeg isteden fikk 4 uavhengige bardunfester. Dette gjør teltet lettere å stramme opp riktig og ungår og trekke ytterduken ned mot innerduken når du må stramme mye. Viktig å beskytte duken med en bit sølvteip eller lignende før du setter på bardunfestene til duken! De ekstra bardunfestene brukes ved behov og kan droppes helt hvis du finner en jevn plass å sette opp teltet Legger ved endel bilder som viser resultatet av modifiseringen

@Snutemor Fiske er noe alle kan gjøre og man trenger absolutt ikke mye utstyr og heller ei trenger det være dyrt. Jeg kjenner selvsagt til timene med å rette ut en snelle i totalt umulig knute, men min erfaring er at man ikke må ha så store forventninger som voksen, så blir det mye triveligere. Legg opp til helt enkelt utstyr - start med snøre på en pinne, dupp, krok og agn på en brygge der de kan ligge og se fisken som står... bare det i seg selv er spennende, uavhengig av om de får napp eller ikke og man får alt for 50-lappen. Så kan man jo drømme om timesvis ved elva, men i realiteten kan 10minutter være alt som skal til den dagen. Man bør gi seg før de blir møkk lei . Sånn er det også på generell tur i skog, fjell og strand. OG,- det er ikke bare fisk alt som glimrer... men det er sabla så fint - det også . Spor - dyrebæsj - konglekuer - barkbåt - bål og pinnebrød +++++ alt som hører det enkle turliv til er også fantastisk for små og store skogtroll.

Har brukt Helsport sin "vanlige" en god del og den synes jeg fungerer bra. Et par klebersteinplater tilpasset til å ha oppå og/eller noen stein til å blande med veden fungerer om du ønsker å holde lengre på varmen. Vi har holdt ca 60 grader i lavvoen uten å sprengfyre med vilje med denne ved ca 0 grader ute (du vet, vanlig Finnmarkssommer ) Stor nok topp til 1 kjele eller stekepanne. + Enkel å fyre i. Grei å strupe trekken på. Gir god varme. Pipa tilpasset lavvobruk - Overflaten kan bli drøyt varm, men dersom man ikke har veldig små unger eller fulle folk i lavvoen er dette ikke noe problem. Til lavvo med innertelt anbefaler jeg en ekstra "teltgjennomføring" - dvs det følger med ett helt og et halvt rør. Det halve røret skal gjøre at den fungerer også med innertelt osv, men dersom man ikke gjør tiltak så kan denne ramle ned om det blåser mye osv om man ikke lager en løsning så den ikke kan skli ned. Jeg har i stedet fått laget et ekstra rør makent til det som følger med. Det er mulig du kan kjøpe med fra start fra Helsport. Jeg har brukt ovnen i Helsport Finnmark.

Det er en grunn til at padleåra har vært førstevalg når det gjelder hånddrevet fremkomst til kano i årevis....

Det virker som at den sitter godt og fungerer fint. Brukte Locktite siden jeg hadde det liggende og for muligheten til å kunne få den av igjen om ønskelig, takker for tips @dsk. Og jeg var ikke så tydelig på hvor filteret skulle sitte, så takk for illustreringen @REs. Da er det nok lettere for andre å forstå hvor den skal. Kaffefilterløsningen var lur @Kjellis, jeg noterer meg den.

En skikkelig fin tur på Høgjæren. Dagseddelen for søndag var satt opp med tur - sammen med bestyrerinnen. Det burde være en tur på minst to timer og litt stigning... Bestyrerinnen trener fortsatt til sommerens turer i alpene. Jeg har ingen ting i mot å være med bestyrerinnen på tur. Det er faktisk kjekt. Vi klarer sammen holde et tempo som begge er fornøyd med, og det er jo greit å ha noen som setter pris på å bli vist utsikten av og til. Spesielt i bratte bakker... Ulvarudlå er en av de mer markerte toppene på høgjæren, over 400 moh. Utsikten en klar dag i mai, er ganske spesiell. Det er lite mellom toppen og horisonten ett stykke ute i havet. Og i mellom ligger hele flate Jæren. I tillegg betyr rundturen en hel del bakker opp - og ned, og mye tur i høghei terreng. Grass, stein og myr. I solskinn er dette terrenget en ønskeplass for meg. Det er kjekt å gå å stige mellom steiner og myr. Det var en bil i tillegg til vår på Tjåland. Og det blåste litt, en kald vind før vi fikk opp varmen. Siden det går greit oppover om trent fra start, så blir i hvert fall jeg varm temmelig fort. Etter å ha gått her et par ganger, kjenner vi veien, og det går mindre tid til å finne fram. Både bestyrerinnen og jeg følte at det gikk greit og fort å komme opp i høyden. For så å ta fatt på noen ganske bratte bakker... Denne søndagen ville det bare være oss to på tur. Helt greit, da får vi bestemme det meste... Slike bakker blir lettere å gå jo fler ganger jeg bruker de. Bakkene opp mot Ulvarudlå er egentlig helt greie, bortsett fra for de som ikke helt er venner med stup og ufser... Denne gangen klarte vi å holde et tempo som brakte oss opp med pulsen under kontroll. Det er enklere å fortsette å gå oppover om pulsen holder seg på et rimelig nivå. På toppen skrev bestyrerinnen oss inn i boka, og hun fikk stemplet boka, som bevis på at vi hadde vært der. Litt under toppen er det en mur, antakelig rester av en høyløe, eller en inngjeding for å holde dyr sammen om natta. Det var rovdyr i disse heiene i gamle dager. Vi trengte ikke beskyttelse mot rovdyr, men vinden var kald. Vi satte oss til i sola med te og kjeks. Jeg pleier ikke å ta pauser, men det er kjekt å sitte slik sammen med bestyrerinnen. Nedover mot Aurenes er det greit å gå så lenge det er sånn noenkunde tørt, men her er det en god del myrhull som kan være dype. Lengre nede begynner veien, og herfra og tilbake til bilene går stien gjennom gårdstun og langs Tjålandsvannet på gammel gårdsvei. Helt greit å gå, selv om en del grantrær har vokst nesten over veien. Tilbake til bilen var vi etter ca 2 1/2 time med grei fart. Det hadde vært en skikkelig fin tur. Det burde liksom ha vært mange flere på en så fin dag. Les hele artikkelen

Veit ikkje noko førebels, men reiser inn neste veke og kan seie noko om kåpa Fredagen vil eg tru. Så om de då ikkje alt har vore der kan du sende meg ein Pm. For opplysninger om Bødals kan det vere at du får info ved å ringe Loen active eller bre og fjell eller nokon andre aktørar i området

YES! Trengte bare 30 min etter dusjingen før de gikk inn.

Vet ikke enda om det har blitt noen multifuelbrenner på trådskaper. Vil bare tileggge at den trangiabrennern jeg har er basert på optimus nova, orginalt, og som dere ser på bildet er der både justering og finjustering. Den duger på bensin/parafin på samme dysa. Hvor bra det er med kompromiss er jo en annen sak. Det har iallefall fungert utmerket til meg, med både småkoking steking å oppvarming. På parafin ka jeg finjustere ned til telys flamme. På bensin vil den gjerne slukke. Men det tror jeg gjelder alle multifuelbrennere, før det samme skjer på omnifueln også med bensin. Til teltvarme tar jeg førøvrig av toppdelen på stormkjøkkenet 😎 en annen BRA grei med optimus er at du kan koble av brennern uten å søle fuel, selv med trykk i tanken. Det pga hurtigkoplinga på slangen, pluss kranen på flaska. Er litt usikker på trangismultifuel X2, men på omnifuel blir det fort litt søl... Så, siden trangia har gått over til en annen brenner til sine kjøkken før noen år siden, som tydeligvis ikke fungerer optimalt, anbefaler jeg å kjøpe ombyggningssettet til optimus Nova nova+ eller bygge om en omnifuel 😎 Måtte førøvrig file hullet litt større på Stormkjøkkenet der slangen går igjennom, men det var gort på et par minutt med en sagkjedefil

Stemmer og for skumplast i tillegg. Apropos skumplast; Har noen butikker i trondheim Exped Multimat eller doublemat? 1x2m utbrettet frister, og det gir ganske sjelefred mtp punktering når skumplasten er større enn svanemadrassen.

Blanding mellom griffon og west highland white terrier på 2,5 år. Elsker å springe på fjellet, joggeturer og å dra guttungen på sparksykkel. Sprek liten tass. Gleder oss til å begynne å ta han med på lavvoturer

Har en Baltoro 85 som jeg endte opp med etter å ha prøvd atskillige sekker. Det sto mellom denne og Arcteryx Altra, men etter å ha båret rundt på begge med mye vekt (over 20kg) ble det klart at Baltoro passet ryggen min best. Det må prøves.

Broderen på tur rundt Li igjen. Broderen mener han trenger trening. Rundt Li er en skikkelig treningstur. Så avgjort ingen lett tur. Den krever god kondisjon og gode bein. Det mener broderen han mangler, og har derfor ligget unna "langturer" på mer enn 2 timer. Det har helst blitt nok så enkle turer på høgjæren. Broderen mente det var en god stund siden vi hadde tatt turen rundt Li sammen. Et dykk i arkivet ga kjapt svaret. November, 5 måneder siden, var siste gang vi gikk turen sammen. Ikke rart broderen har litt problemer med både lengden på turen - og kondisjonen. Hvor tørt det egentlig var, gjensto og se... Broderen hadde et hallingkast oppe i henget tidligere. Han ble skeptisk til hele turen. Noe han egentlig ikke er alene om. Bestyrerinnen har heller ikke særlig lyst til å være med her. Hun hadde også en episode ned en trestige... Det var likevel dagen for en tur langs fjorden og over toppen på Lifjellet. Været var meldt strålende. Sol og noe varme, og helst lite vind. Perfekte forhold for en lørdagstur. Det gikk nå godt med begge, men skepsisen henger igjen. Det var en fin dag for tur, og siden vi alt hadde bestemt hvor turen skulle gå, var det bare å komme i gang. På Dale var gjengen med hunder i full gang, med prat og kaffe. De pleier å være på parkeringsplassen minst til vi er tilbake. Vi får se om det stemmer denne gangen. Det var også andre folk på tur denne dagen. Vi hadde et par foran oss omtrent hele veien. Og det kom noen som for forbi. Vi tok det med ro... Sol og varme gir tørre svaberg, og da er det er egentlig greit å komme fram den vanlige stien langs fjorden. Det var oppe i henget broderen hadde sin traumatisk opplevelse, og det var med en viss spenning vi tok oss over berget og ned langs hjelpeståltråden. Selvsagt uten det minste uhell. Det gikk likevel forsiktig nedover mot Revesdal og vidre utover mot Einerneset. Vi hadde hatt skyer tidlig på dagen. Ikke mldt av yr, men... Det klaret opp da vi startet på bakken opp mot toppen, og de plassene sola kom igjennom varmte den godt. Den måtte av igjen ikke langt under toppen. Da steikte sola... Over skogen overtok vinden, heldigvis kom den bakfra. Det ble ikke kaldt, men da vi tok en liten pause øverst, kom jakken på. Det var kjekt å være med broderen på tur rundt Li igjen. Selv om dette er en tung tur, blir det tid til litt prat. Og i godt vær, er det egentlig helt greit å ta det med ro. Nå syntes muligens broderen at vi ikke tok det med ro. Det er forskjellen på å trene og å gå tur 5 ganger i uka mot en. Det blir litt forskjell på kondisjonen. Nedover bakkene gikk det greit. Broderen var ikke sikker på om han var i stand til å "jogge" ned siste bakken. Selvsagt gikk det greit - vi kom ned i god stil. Til en parkeeringsplasse omtrent full - en lørdag. Les hele artikkelen

Hyperlite har vel R3,3. Jeg ville tatt med celleskumunderlag. Veier lite og det er alltid kjipt å fryse.

Denne dagen var en av de mest fantastiske opplevelsene på turen, når GR1 gikk gjennom Congost de Mont-Rebei. Dette er en kløft som går mellom Montsec d'Ares og Montsec de l'Estall, hvor det bare er tyve meter mellom klippeveggene på det smaleste, som man går gjennom på en rute hugget ut i klippeveggene. Området rundt hadde også mer å by på, som en hengende trapp som går loddrett opp en klippevegg. "På den andre siden av dalen kan jeg se en fantastisk konstruksjon, opp en loddrett klippevegg er det oppført en trapp av tre som praktisk talt henger i ‘løse luften’ ut fra klippen." GR1 Sendero Historico, dag 36, fra Puente de Montañana til Àger: http://tarjeiskrede.blogspot.no/2016/10/puente-de-montanana-ager.html.

Ligger akkurat nå på Altevatn et sted. Trener rios med fuglehunden og isfisker litt. Bruker Hilleberg Staika, WP Viking 600 , Exped Synmat UL 9LW og en MSR XGK EX.

Del 2 av påsketuren er nå kommet i bloggen HER. En noe ambisiøs start på overnattingspadlesesongen, men ikke så ambisiøst at ikke planer kunne endres etter vær og værvarsel. Virkelig en flott tur, selv om værgudene var litt i det køddne humøret. Sist torsdag ble det en drøy mils tur også direkte etter jobb, herlig at det er blitt den tiden nå. Bilder finner du HER i bloggen. Vi tok med oss en blanksekk hver for strandrydding, den fikk vi så absolutt bruk for. Trasig å se hvor mye dritt som ligger rundt i fjæra, men godt å kunne gjøre LITT i hvert fall.

Med overskriften Barn og fiskelykke må jeg bare fortelle om hvordan min sønn (nå snart ni) startet sin fiskekarriere. Påsken 2011 var vi hos svigers på Hitra, og junior som da var to og tre kvart år, og ville være med ned på bryggen. For å få fisket litt selv gav jeg ham en fiskestang med på en enkel gummimark, sånn at han kunne tro at han fisket litt han også. Før jeg rakk å ta i min egen fiskestang hadde han fått napp. Skikkelig napp. Noe dro ut snøret flere ganger, og det var ikke lett for en ivrig pappa å la vær å overta hele greien. Etter litt kjemping for ikke knekke den enkle barnestangen fikk vi (eller dessverre mest jeg) landet en laks på 1.3 kilo. Det var litt av en start. Det tok ikke lang tid før nok en laks beit på! Og det ble etterhver rene fiskebonansa på flytebryggen. Junior trodde i årevis etter dette at fiske var å slippe ned et snøre med en krok, og dra opp laks. Begreper som venting og fiskelykke var helt ukjent. Laksebonansaen var forresten sponset av Marine Harvest, som "slapp ut" 13 000 laks i starten av påsken. Kjedelig for miljøet, men det endrer jo ikke fiskeopplevelsen til en gutt på snart 3! https://www.nrk.no/trondelag/ny-lakseromming-pa-hitra-1.7593819

Tja, alt er enkelt når man kan det. For de som ikke har vokst opp i en fiskehåv og ikke vet venstre og høyre på en fiskestang, kan det være utfordrende nok å vite hvor man skal plassere seg for i det hele tatt å ha en minimal sjanse for å få fisk. For ikke snakke om å skulle lære bort riktig kasteteknikk når snøret er surret 15 ganger rundt nærmeste grantre. Eller å vise tilstrekkelig entusiasme til at junior ikke går lei når det viser seg at det var elvebunnen på kroken, ikke fisk. Denne gangen også. Jeg kan underholde og sysselsette et tosifret antall treåringer samtidig med mark, blader, kongler og maur, men med én femåring og en fiskestang er sjansen stor for at det ender i krampegråt, fiskekrok i leppa og sammenbrudd for oss begge. Nei, gi meg forsvarets matkontainer, hjemmelaget kjøttsuppe, femteklassen til sønnen min, et hemmelig tursted, leirbål og dyrebæsj-quizz. Stas og snakkis i lange tider etterpå. Det er ikke fisk alt som glimrer...

Anner ikke om dette går under røverkjøp, men her er Hilleberg Keron 4 GT i svenske farger (😄) til ca 30% (kr 4305,-) avslag ift standard pris. (Brukt 2 uker i 2015).

Tok min lille valp med på hennes første telttur fra i går til i dag. Hun har lært to nye regler: 1. Du skal ikke være i nærheten av bålet og 2. Du skal gå over, under eller rundt bardunene, ikke forsøke å gnage deg igjennom Kjempestas, mye nytt å se på og oppleve og ender og gjess er alltid fin underholdning for en liten tass.

Siden Tommy er et vanlig navn både i Sverige og Norge, så ble jeg, i et forsøk på å finne igjen en barndomskamerat på Facebook, venn med en svenske med samme navn. Han var også en ivrig storviltjeger og ble, etter å ha lagt ut en liten jaktrapport, truet med at hans skjebne snart ville bli den samme som skjebnen til den elgen han nettopp hadde gjort om til mat. Det er med noen jaktmotstandere som med amerikanske abortmotstandere. Å skade eller drepe dyr eller ufødte barn er, i deres øyne, en uhyrlighet, men å skade eller drepe mennesker er helt greit. Forstå det den som kan. Hvorfor er det helt greit å jakte kråke når bestanden blir stor, men helt utenkelig å jakte svane når de blir så mange at de er en pest og en plage for landbruket? Å være jeger handler ikke om å være en kaldblodig morder, men å ha respekt for naturen og høste av dens overskudd. Jeg var, i en periode av mitt liv, en ivrig småviltjeger og jeg innrømmer gjerne at jeg ofte, når den døde rypa lå der, tenkte på hvor fine de var når de levde rundt i naturen og hvor unødvendig det ofte er å skyte dem. Men når du går der og trasker og rypene plutselig flyr opp så er du 100% styrt av et urgammelt jaktinstinkt som får adrenalinet til å strømme ut i kroppen, pulsen til å øke og sansene til å være fokusert kun på en ting. I tidenes morgen var dette en forutsetning for å overleve, men i dag kan kanskje dette sammenlignes med f.eks. fallskjermhopping, fjellklatring eller andre utgaver av ekstremsport. Adrenalin er et ganske populært dop. Noen finner rekreasjon i å gå i teater, se en film, gå på tur eller drive med diverse hobbyer, andre fisker eller går på jakt. Så lenge jakt blir drevet i kontrollerte former og jegerne innehar de nødvendige kvalifikasjonene så burde ikke dette vær noe problem. Vi spiser kjøtt fra ku og gris som er produsert i digre fabrikklignende produksjonsanlegg og noen dyr er avlet så langt bort fra deres naturlige form at de ikke lenger er i stand til å reprodusere seg på normal måte. De slaktes og prosesseres i stor industrianlegg og havner i hylla på supermarkedet innpakket i plast og det er ikke langer noe som minner om kjøttets opphav. En sommer mens jeg var student så jobbet jeg hos et firma som handlet med "landmannsvarer". Jeg kjørte lastebil og en av oppgavene var å hente kyllinger og kjøre dem til fjørfeslakteriet. Opplevelsen med henting, transport og prosessen og lukten inne på slakteriet førte faktisk til at jeg, etter et besøk, måtte stoppe bilen og ta meg en luftetur for å få bort kvalmen og trangen til å kaste opp. Fremdeles spiser jeg helst ikke kylling av den enkle grunn at jeg vet hvordan de lever og jeg vet hvordan de dør. Hva er så mye bedre med denne måten å produsere mat på. En elg som har levd et fritt og naturlig liv ute i skogen faller for en kule og er borte i løpet av sekunder eller minutter mens våre husdyr opplever en helt annen virkelighet. (Jeg har vert dreng i landbruket på Jæren og har en viss erfaring.) Selv om du er jeger så er det helt naturlig at du også har evnen til å glede deg over synet av en hjort eller en "elg i solnedgang", en hauk som slår en trost eller en svarttrost som synger fra et tre en stille sommerkveld. Det er ingen motsetning i å være både jeger eller sportsfisker og samtidig være opptatt av naturvern. Dette er bare helt naturlig i dag når uberørt natur er i ferd med å bli en mangelvare.

Nei eg har ingen kjennskap til ventilasjon i teltet ser ut som det er vanleg høg og låg ventil i endane ut frå bilete? Teltet er verkeleg bra med omsyn til vekt og storleik, eit komfortabelt telt for få kg. Men eg ville ikkje tenkt at eg skulle bruke det vinterstid i eksponert terreng. I skogen ville eg ikkje stussa. Om det dei eigentleg meinar i teksten over er "Finse vinterstid og Svalbard og Alaska i barmarksesong" kan eg forstå det. På Finse har du retrettmoglegheiter. Testinga på Svalbard kan sjølsagt ha vore gjort av fleire, men tipper det kanskje var ho som eg reiste saman med. Ho hadde det til testing under ein tolvdagers fottur på Prins Karls Forland der.

Liker man ikke dyr, så bør man i hvert fall ikke jakte. Da jager man på helt feil grunnlag. Alle jegere jeg kjenner har stor respekt for dyr, og er helt klart dyremennesker. Man skal jo ha respekt for liv man tar. Og jakt er forvaltning. Ikke en krig mot dyr. Så jeg synes nå du har helt riktig innstilling jeg.

Huff, den kommentaren din i første setning var litt vittig å lese😜😳😂

Nydelige bilder, jeg får riktignok hjertebank bare av å se på dem og lese turbeskrivelsen .. men likevel, ser ut som du har en fantastisk tur i alle fall.

Man kan også ferdigsteke/halvsteke ingredienser til "pytt i panne" - Her kan du sette sammen akkurat det du selv har lyst til. Har ofte laget ferdig endel porsjoner med dette hjemme kvelden før. Pleier å bli skikkelig "lukus" pytt i panner Når du halvsteker mye av dette på forhånd så tar det utrolig mye mindre plass, veier mindre og er meget letvint og bare varme i panna når du er på tur.

Jeg tørker mye mat til turbruk, hovedsakelig middager og snacks. Jeg foretrekker stort sett å tørke de ulike ingrediensene separat i tillegg til at jeg tørker sauser ( tomatsaus, sursøt osv). Blander passende ingredienser til en middag i ziplock-poser, har middagen i kokende vann. Avhengig av årstid og hvor sulten jeg er lar jeg enten maten trekke en stund og koker opp hot kort når jeg skal spise, eller jeg koker alt til det er klart. Avhenger av innhold og størrelse på biter, men 10 min holder lenge. Viktigste tips er å skjære tynne og jevnstore biter på tvers av fingrene hvis det er relevant. Mang grønnsaker blir best hvis de forvelles, det gjelder vel særlig rotgrønnsaker. Av snacks tørker jeg ymse frukt. Epleskiver, mango, melon og ananas har jeg med akkurat nå. Liker også å lage smoothie av f eks jordbær og banan og tørke sånn at det fortsatt er litt mykt. Ruller det til en pølse og skjærer skiver. Nam!