Gå til innhold

Þróndeimr

Aktiv medlem
  • Innholdsteller

    518
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    97

Þróndeimr vant dagen sist Desember 16 2017

Þróndeimr hadde mest likt innhold!

4 følgere

Om Þróndeimr

Contact Methods

  • Website URL
    http://www.flickr.com/photos/100443063@N08/

Profile Information

  • Gender
    Male
  • Sted
    British Columbia/Alberta, Canada

Nylige profilbesøk

2 828 profilvisninger
  1. Hvor har du vært på tur i dag?

    Topptur til Trolltinden i Nesset for nest siste dagen av 2017. Utrolig bra føre og mye snø som ellers. Gjuratinden i Romsdalen
  2. Pudder og nordlys i Smørstabbtindane

    Jeg er vel en som ser på det å måtte grave seg ned i snøen pga dårlig vær mer som en spennende utfordring enn en dårlig dag på tur!
  3. Pudder og nordlys i Smørstabbtindane

    Kunne jo ha tørket vekk fukt og vann innimellom om jeg var klar over konsekvensen, evt brukt ansiktsmaske/balaklava. Temperaturen på returen lå på rundt -15c med vind på stiv til sterkt kuling bortsett fra ett par perioder hvor det stilnet til. Flere vindkast blåste oss overende så det er klart den effektive temperaturen var veldig lav. Vi hadde mye av denne vinden som motvind også.
  4. Islandske vulkaner Kraftige jordskjelv i Bárðarbunga i dag tidlig, henholdsvis 4,1 og 4,4 på Richters skala etterfulgt av hundrevis av mindre skjelv. Under en overflyvning over kalderaet for to dager siden observerte geologer damp som stiger ut av tre store hull is isbreen. Isbreen er 800 meter tykk her så den geotermiske energien som slippes ut under isbreen regnes som svært betydelig. Bilde tatt av Tómas Guðbjartsson Bilde tatt av Tómas Guðbjartsson
  5. Pudder og nordlys i Smørstabbtindane

    Takk, det verste som kunne skje var at været ble så dårlig at vi måtte grave oss ned og ventet, det hadde vi hatt tid til da vi ikke skulle på jobb uansett de nærmeste dagene!
  6. Pudder og nordlys i Smørstabbtindane

    Det er oss som gikk i rundt med hodelykt og jobbet rundt teltet. Ja, dette er bare første grad av frostskader som reparerer seg helt selv. Men får man slike frostskader flere ganger på samme sted skal det ikke mye til før at nerver tar skade som ikke kan repareres.
  7. Dagens bilde, med muligheter for bildekritikk/tips

    Store Smørstabbtinden i blåtimen
  8. Pudder og nordlys i Smørstabbtindane

    Gammelbrua over elva Leira i Leirdalen Etter ei natt i bilen i Lom var det klart for tidlig start for tur med Vegar i Jotunheimen. Plan A var å gå oppover mot Galdhøpiggen fra Spiterstulen for så å ta oss sørover mot Tverråtinder og Bukkeholstinder. Men ett stort snøfall hadde stengt veien så vi tok sjansen å gå fra Raubergstulen, som var plan B, i stedet. Vi kom ikke langt opp i veien fra Galdesand før vi kjørte oss fast da det ikke var brøytet her heller. Endret planen, «Prøve oss mot Smørstabbtindene i stedet?» Så vi kjørte oppover Bøverdalen med håp om at veien var åpen opp til Krossbu. Det var den ikke, så Plan C gikk også i vasken. Plan D var å gå fra bommen ved Geitsætre i Leirdalen, men her var det heller ikke brøytet, så vi parkerte langs RV55 ved innkjørselen til Leirdalen. Det ble en rimelig lang innmarsj, 8 km, langs veien. Men det gikk radig opp til Sletthamn hvor vi tok av veien mot Storbrean. Prøvde å unngå de nokså store sprekkepartiene på Storbrean med å trekke under Store Smørstabbtinden og Kniven på tur opp mot målet vårt for dagen, Sauen, 2077m. Det var få sprekker å se til å være midten av november, kun noen større åpninger ganske høyt oppe i breen under Sauen. Vi gikk rett på Sauen og det ble relativt bratt de siste 20 høydemetrene, men fant oss ei fin lita renne vi kom oss opp med storsekkene og ski på ryggen. Mørket hadde kommet for lengst da vi var oppe på Sauen. Her lå det også noen utrolige mengder nysnø, mer eller mindre urørt av vind. Vi satte opp teltet 30m fra toppvarden på Sauen og der var det godt over meteren med snø på flatmark. Lodalskåpa i soloppgang Sokse, like sør for Sauen Tidlig morgen på Sauen Etter hele 7 timer med god søvn våknet vi til en strålende tirsdagsmorgen. Den var også knallblå! Målestasjonene på Sognefjellhytta og Juvass viste -20c, så det var ikke enkelt å få på seg isklossen av en randoneestøvel på morgenkvisten! Tirsdagen så ut til å bli utrolig bra med sol fra skyfri himmel gjennom hele dagen og ikke ett eneste vindpust. Derimot lå det ett ekstremværvarsel inn på Yr, prognosen viste vind på rundt 20-30m/s for onsdag og torsdag samt store mengder snø. Vi endret dermed vår plan om å være her helt til torsdag, og lot derfor teltet stå på Sauen. Vi hadde opprinnelig en liten plan om å være oppe i fjellet helt til torsdag og etablere flere heftige teltplasser underveis, men med det nye varselet var det nok bare å komme seg ned igjen ved lysning onsdag morgen, seinest! Men en ting om gangen, nå var det bare å nyte tirsdagen så vi gikk fra campen vår med Storebjørn, 2222 m, som første mål for dagen. I Bjørnskaret på tur mot Storebjørn. Vegar er en trofast fjellskibruker, jeg gikk på randonee På Bjørnbrean med Veslebjørn i bakgrunnen Jeg måtte selvsagt opp på Bjørnelabben Vegar koser seg med en kopp kaffe på Storebjørn Store Smørstabbtinden, Kniven og Sauen sett fra Storebjørn. Campen vår på Sauen kan såvidt sees Det var mye snø overalt i terrenget, men også en del vindblåst snø på tur opp til Storebjørn. Skispor i snøen tydet på at det hadde vært flere på toppen for noen dager siden. Flere av de store sprekkene oppover her var fremdeles åpne, så det gjaldt å holde seg mot vestryggen. Det ble en liten tur på Bjørnelabben, før vi var oppe på toppen. Selv om dunjakka kom på mens vi satt på toppen, var det ikke spesielt kaldt i sola. Tidvis påskestemning faktisk! Nydelig puddersnø å stå i på nedturen, til tider på breen nedenfor Bjørnelabben. Etter nedkjøringa fra Storebjørn tok vi turen opp på Veslebjørn på 2150m. Der var snøen svært hardt mot toppen, så vi satte igjen skiene rundt 60 høydemeter under toppen og spaserte opp. Oppe på Veslebjørn Posering her med Skeie og Kalven i vest Tilbake i Bjørnskardet begynner sola å bli lav (kl 15.00). Visbreatind, Kyrkja og Hellstugutinder i bildet Returen ble lagt med en omvei via Kniven. På tur opp mot Kniven. Ser tilbake på Sauen her Tilbake i campen ble det en solid middag med noe godteri til dessert. For å holde varmen ble det iverksatt hard jobbing! Det er mye som kan gjøres med slike mengder snø, så vi satte igang med å grave ett nettverk av ganger i snøen som gikk i retning morgendagens uværsflukt, samt ganger opp til snøvardene jeg bygde for å ta nattbilder av campen. Siste værvarsel viste til ett enda mer aggresivt uvær enn da vi så ekstremværvarselet i dag tidlig. Uværet hadde også fått navnet Ylva. Vinden skulle ta godt tak fra cirka kl. 03:00 om natta, så vi bygde solide levegger og forberedte oss på å gå ned umiddelbart når dagslyset kom på onsdag morgen. Det kom garantert til å bli whiteout, så vi slo av telefoner for å spare alt av strøm slik at de heller kunne brukes hvis vi trengte GPS. Aktivitet i leiren, nordlys på gang i nord for andre natt på rad Kniven og nordlyset Sauen HighCamp Utgravinger rundt teltplassen Vi fikk lagt oss rundt midnatt. Da hadde en liten, men nokså vedvarende, sørlig vind holdt på en times tid. Jeg sovnet men våknet mellom 02:00 og 03:00 av at vinden virkelig slet i teltet. Selv med ørepropper hadde jeg ikke sjanse til å sovne. Det ble litt roligere i et par timer fra 04:00 - 06:00, men etter 06:00 var det umulig å sove. Jeg kom meg opp rundt 07:00 da teltet var i ferd med å bli begravd i fokksnø. Den solide leveggen vår hadde blåst bort og det var rimelig hardt å få pust utenfor teltet. Vi spiste en solid frokost og målet var at den skulle holde hele veien ned til bilen. Det var ikke vær til å ta matpauser i nå. Leiren ble tatt ned og vi startet nedturen. Nokså lite sikt, men akkurat nok til at vi enkelt kunne navigere oss et godt stykke ned på Storbrean mens vi holdt oss inn til Kniven og Store Smørstabbtinden som vi kunne se i snøføyken ett stykke. Så ble det navigering med GPS for å treffe på en trygg nedstigning til nedre del av breen. Det var sikt fra én til tre meter mye av tiden før vi fikk se steinene igjen lengre ned. Fra bretunga gikk det radig ned til veien i Leirdalen og videre til bilen. Vi hadde såpass til medvind i dalen at vinden dro oss omtrent hele veien ned til brua. Der møtte vi også en stakkars rødrev som lå sammenkrøllet bak en stor stein. Det ble noen frostskader etter returen. Jeg brukte skibriller siden jeg gikk ut av teltet tidlig på dagen, men fokksnøen som la seg på brillene hadde naturligvis smeltet langs kanten av brillene i kontakt med huden. Det hadde rent rundt brillene til undersiden hvor det hadde fryst til is. Når jeg skulle ta av meg brillene nede ved bilen var skibrillene frosset fast til ansiktet. Resultatet ble to 1-2cm lange, 5mm brede områder med svart hud på begge kinnene. Distanse: 37.7km | Høydemeter: 2140m | Starthøyde: 916m ved RV55 Bestigninger: Storebjørn (2222m), Bjørnelabben (2153m), Veslebjørn (2150m), Kniven (2133m), Sauen (2077m), Veslebjørn Sørøst (2075m) Rutevalget vårt. Fra veien i Leirdalen og ned til bilen, ca 9km.
  9. Hvor har du vært på tur i dag?

    Tidligere i uka gikk turen til Grøvelnebba i Sunndalen. Gikk fra Viromdalen en time før sola sto opp og rakk oss akkurat ned igjen idet mørket senket seg. 1400 høydemeter, litt over 12 km tur/retur. Fantastisk pudderføre under tregrensa og i østhellingen fra 1300m ned til 1100m. Ellers noe vindblåst. Og som ellers i fjellet denne vinteren, mye snø! Grøvelnebba ser grei ut å bestige herfra, men en krevende hammer gjør det værre enn det ser ut til. Vi gikk ei litt mindre krevende rute og besteg toppen vestfra. Vestruta opp med ca 80 høydemeter lett klyving.
  10. Dagens bilde, med muligheter for bildekritikk/tips

    Ett bilde, 30 sekunder eksponering på f4,5 med ISO 1600. Kraftig opplyst i Lightroom etterpå hvor jeg måtte dele inn bildet i tre, opplysing av stjernehimmelen, ett annet for landskapet og ett for nordlyset. Dermed satte jeg de sammen i Phototshop hvor jeg brukte Historikkpenselverktøyet (History Brush) for å få fram det lyset jeg ønsket.
  11. Dagens bilde, med muligheter for bildekritikk/tips

    Fra teltplassen på Sauen (2077m) i Jotunheimen denne uka. Fikk nordlys og stjerneklar himmel to netter på rad.
  12. Islandske vulkaner For spesielt interesserte, her er en beskrivelse av utbruddet i 1727 skrevet av Jon Thorlaksson, prest i kirka på Sandfell, men bosatt i Hof. Begge landsbyene ble ødelagt i utbruddet. Kilde: http://utgafa.ni.is/Acta-Naturalia-Islandica/Acta-Naturalia-Islandica-II-2.pdf "In the year 1727, on the 7th of August, which was the tenth Sunday after Trinity, after the commencement of divine service in the church of Sandfell, as I stood before the altar, I was conscious of a gentle concussion under my feet, which I did not mind at first; but during the delivery of the sermon, the rocking continued to increase so as to alarm the whole congregation; yet they remarked that the like had often happened before. One of them, a very aged man, went to a spring, a little below the house, where he prostrated himself on the ground, and was laughed at by the rest for his pains; but, on his return, I asked him what it was he wished to ascertain, to which he replied: "Be on your guard, Sir; the earth is on fire!" Turning at the same time towards the churchdoor, it appeared to me, and all who were present, as if the house contracted and drew itself tog·ether. I now left the church, necessarily ruminating on what the old man had said; and as I came opposite to Mount Flaga,2) and looked up towards its summit, it appeared alternately to expand and be heaved up and fall again to its former state. Nor was I mistaken in this, as the event shewed; for on the morning of Monday the 8th, we not only felt frequent and frightful earthquakes, but also heard dreadful reports, in no respect inferior to thunder. Everything that was standing in the houses was thrown down by these shocks; and thel'e was every reason to apprehend, that mountains as well as houses would be overturned in the catastrophe. However the houses did not fall over. What most augmented the terror of the people was, that nobody could divine in what place the diaster would originate, or where it would end. After 9 o'clock, three particularly loud reports were heard, which were almost instantaneously followed by several floods of water that gushed out, the last of which was the greatest, and completely carried away the horses and other animals that it overtook in its course. When these floods were over the glacier itself slid forwards over the plane ground, just like melted metal poured out of a crucible, and so settling was of such a height, that I could not discover more of the well known mountain Lomagmlpur, than about the size of a bird. 'the water now rushed down on the earth side without intermission, and destroyed what little of the pasture grounds remained. It was a most pitiable sight to behold the females agony, and my neighbours destitute both of counsel and courage; however as I observed that the current directed its course towards my house, I removed my family up to the top of a high rock, on the side of the mountain, called Dalskardstorfa, where I caused a tent to be pitched, and all the church utensils, together with our food, clothes and other things that were most necessary, to be conveyed thither; drawing the conclusion that should the eruption break forth at some other place, this height would escape the longest, if it were the will of God, to whom we committed ourselves, and remained there. Things now assumed quite a different appearance. The glacier itself burst and many icebergs were run down quite to the sea, but the thickest remained on the plain at a short distance from the foot of the mountain. The noise and reports continuing, the atmosphere was so completely filled with fire and ashes, that the day could scarcely be distinguished from night, by reason of the darkness which followed, and which was only lighted up by the glowing of the fire that had broken through five or six fissures in the mountain. In this manner the parish of Onefi was tormented for three days together, by fire, water and falling ashes; yet it is not easy to describe the disaster as it was in reality; for the surface of the ground was entirely covered with pitchblack pumice-sand and it was impossible to go out in the open air with safety, on account of the red hot stones that fell from the atmosphere, and many who ventured out covered their heads with buckets and other such utensils. On the 11th it cleared up a little in the neighbourhood, but the ice-mountains still continued to send forth smoke and flames. The same day I rode, in company with three others, to see how matters stood with the parsonage, as it was most exposed; but we could only proceed with the utmost danger, as there was no other way except between the ice-mountain and the glacier that had slid forwards over the plain, where the water was so hot that the horses almost got immanageable; and just as we entertained the hope of getting through by this passage, I happened to look behind me, when I descried a fresh deluge of hot water descending from above, which, had it reached us, must inevitably have swept us before it. Contriving, of a sudden, to get on the ice I called to my companions to make the utmost expedition in following me; and be those means we reached Sandfell in safety. The whole of the farm, together with the cottages of two tenants, had been destroyed; only the dwelling houses remained, and a few spots of the tuns. The people stood crying in the church. The cows which, contrary to all expectation, both here and elsewhere, had escaped the disaster, were lowing besides a few hay-stacks that had been damaged. At the time the jokulhlaup broke forth the half of the people belonging to the parsonage, were in four newly-constructed sheep cots belonging to the chalet, where two women and a boy took refuge on roof of the highest; but they had hardly reached it, when, being unable to resist the force of mud that was forced against it, it was carried away by the deluge of water, and as far as the eye could reach, the three unfortunate persons were seen clinging to the roof. One of the women was afterwards found among the mud of the jokulhlaup, but burnt, and as it were parboild; her body was so damaged and tender but it could scarcely be touched. Everything was in the most deplorable condition. The sheep were lost; some of which were washed up dead from the sea in the third parish from Orm/i. The hay that was saved was found insufficient for the cows, so that only a fifth part of them could be fed. The mountain continued to burn night and day, from the 8th of August, as already mentioned, till the beginning of spring, in the month of April the following year, at which time the stones were still so hot, that they could not be touched; and it did not cease to emit smoke till the near end of the summer. Some of them had been completely burnt and calcined; some were black and full of holes; and others were so loose in their contexture that one could blow through them. The most of the horses, which had not been swept into the ocean, were afterwards found completely mangled. On the first day of summer 1728, I went with a person of quality to examine the rifts in the mountain, along which it was for the most part possible to creep. I found here a quantity of salpetre, and could have collected it, but did not choose to stay long in the excessive heat. At one place a heavy outburnt stone lay across a large fissure; and as it rested on a small basis we easily dislodged it into the chasm, but could not observe the least signs of its having reached the bottom. These are the more remarkable particulars that have occurred to me with respect to this mountain; however I must add that one tenant told me that he had, before the fire broke out, heard a sound in the mountain like a moan or chatter, but trying to hear it more clearly it disappeared. I took notice of this, being not less curious about it, and I can not deny that I observed the same. This is also said to have happened in connection with other eruptions of this kind
  13. Islandske vulkaner Farenivået ved Öræfajökull på Island ble for noen dager siden hevet til gul etter en ny jøkullaup og flere nye jordskjelv. Under overflyvning ble det observert en 1km bred innsynkning. Breens tykkelse på stedet der innsynkningen er observert er over 500m. https://www.nrk.no/urix/fryktar-utbrot-i-sovande-vulkan-pa-island-1.13787345
  14. Hvor har du vært på tur i dag?

    Tre bilder fra en tredagerstur til Smørstabbtindene i Jotunheimen denne uka sammen med en kompis av meg. To netter i highcamp på Sauen (2077m) med bestigninger av blandt annet Storebjørn, Veslebjørn og Kniven. Avsluttet turen umiddelbart i går morrest da uværet slo til.
  15. Sant det, jeg kvikner til av bittesmå 'rystelser' eller lyder fra før av, hadde nok syntes at ett jordskjelv på 2-3 skalaen hadde vært spennende!
×