Gå til innhold
  • Bli medlem

Vinnerliste

Populært innhold

Viser innholdet med mest poeng fra 08. april 2017 i alle områder

  1. Huff, den kommentaren din i første setning var litt vittig å lese😜😳😂
    7 poeng
  2. TV fra Blåfjellenden Det er ikke ofte Blåfjellenden får besøk av NRK. De var innover tidligere for å lage et innslag i Norge Rundt - som vil bli vist langfredag. Litt overraskende kom det også et innslag i lokalen i dag. Selv om bestyrerinnen og jeg er med i innslaget, og for så vidt viser godt igjen, er det likevel en såpass uvanlig hendelse at det fortjener en egen post i bloggen. Innslaget er egentlig om komlemiddagen på skjærtorsdag, men viser både hytta utenfra og innvendig. Og ikke minst utsikten nedover Fidjadalen. Nå drar vi innover på søndag for å gjøre hytta klar for sesongen. Vi vil legge på nytt sengetøy, ta en grundig omgang med kost og klut, og ikke minst sørge for at komlene kommer på bordet i femtiden på torsdag. https://tv.nrk.no/serie/distriktsnyheter-rogaland 9 min ute i denne sendinga er det innslag fra Blåfjellenden. NRK TV - Se Distriktsnyheter Rogaland Distriktsnyheter fra Rogaland. tv.nrk.no
    5 poeng
  3. Har klatret Via Dolorosa på Vardåsen i dag med @Denali stas
    5 poeng
  4. Dagstur i strålende vær med herlige skiforhold. Fikk til og med øvd inn litt telemark-teknikk på nedturen, artig! Tromsdalstinden kan skimtes litt til venstre i bildet.
    5 poeng
  5. Hei hei alle sammen Min første dokumentarfilm blir sendt på beste sendetid i kveld. Hvis du liker seterdrift og naturen i Dovre og Sunndalsfjella nasjonalpark, så kan det være verdt å få med seg. Seterjentene, NRK 1 20:15 06.04.17 Den vil samtidig bli tilgjengelig på nett-tv. https://tv.nrk.no/program/DVFO30006416TOLK/seterjentene Martha og Karine har null erfaring med landbruk når de får sommerjobb på en eldgammel seter på Nordmøre. Men der møter de Aisha, som har tilbrakt mange somre i fjellet og allerede er en erfaren budeie. Det blir en sommer med hardt arbeid og lange dager, men også med vennskap og opplevelser for livet. Filmen ble laget med humor og familieglede i fokus fra starten av. Såkalt feelgood. Det var derfor viktig at vi fikk fanget ekte øyeblikk på film. For å filme så mange situasjoner som mulig, så løp jeg rundt på setra med kameraet i hendene, og det ble ikke tid til fancy smancy kameravinkler med dyrt kamerautstyr, som f.eks. drone. Jentene var så travelt opptatt med å lage ost og melke kyr at det sjelden ble tid til å gjøre ting flere ganger for kameraet skyld. Det ble langt mer hektisk enn jeg så for meg, men situasjonene i filmen er desto mer ekte og usminket. Det er jo også slik seterlivet er. Allerede i forarbeidet til filmen så hadde jeg en plan. Jeg ville finne svar på et spørsmål. Hva er det med disse unge menneskene som søker til hardt arbeid uten mobiltelefon og Netflix langt til fjells? Dette var setningen som lå over filmprosjektet fra starten av. Jeg ville forsøke å få svar på hva motivasjonen til jentene er. Dersom det var økonomisk forsvarlig å drive seter i Norge, så hadde det vært mange setrer rundt om i landet. Men det er det ikke. Inner Gammelsetra er unik. Unik fordi det er ungdom som drifter den, og lærer opp ny ungdom som igjen formidler de eldgamle kunnskapene. Så håper jeg filmen blir godt likt av medlemmene på forumet
    4 poeng
  6. Var på Mount Hector (3394m) i går, en av de høyeste i Canadian Rockies.
    3 poeng
  7. Oppå eit av dei store turistmåla i landet, Hardangervidda, har ein "alltid" kunne høyre radio. Fiskarar, telt-vandrarar, hytte-til-hytte-turistar, jegarar og lokale bu- og hytteeigarar har hatt tilgang til nyheiter, - og ikkje minst vêrmelding. Ikkje alltid krystallklart i stereo, men godt nok til praktisk bruk. Til sommaren stengjer dei FM-nettet her vestpå. NRK har ei chat-teneste som svarar på spørsmål om omlegginga frå FM til DAB. Eg spurde om korleis DAB-dekninga kom til å bli på Hardangervidda, og om dei vil rå meg til å kjøpe DAB-radio til dette formålet. Eg fekk svar utpå kvelden frå nokon som skreiv at dei skulle få ein teknikar til å svara meg. Teknikaren svarte dagen etter med å vise til kartet for områdedekning på same sida. Dersom eg har tolka dette kartet riktig, skal det det bli stille. Det er fint at det er stille i fjellet. Det er difor eg dreg dit. Men av og til, som når ein t.d. ligg vêrfast åleine i teltet, har eg hatt glede av å høyre litt på radio. Andre som har tankar om dette?
    2 poeng
  8. Veststupet på Hector kvelden før Mount Hector er en av de høyeste i Canadian Rockies, samt en av de enkleste av stortoppene i Canada, så det var naturlig for meg å starte våren og storfjellbestigninger med Hector. Dagen før gikk jeg opp nabofjellet Mount Andromache på 3033m, en ordentlig oppvarming til dagens forsøk på Mount Hector som byr på 1600 høydemeter fra start til topp. Etter Andromache-turen dagen før ble det en biltur ned til Lake Louise for å handle inn mer energi og proteinbarer. Kjørte opp til Hector-området igjen og parkerte i Mosquito Creek for å overnatte i bilen der. Ettersom det er høyst kriminelt å sove i bilen satset jeg på at politiet hadde tatt kvelden da jeg kom til parkeringsplassen kl 22, men lempet sekker og utstyr forran vinduer og over soveposen for sikkerhets skyld! 6 timer med god søvn senere våknet jeg i en småkjørlig bil. Værmeldingen sa -7c som minimum for natta, men termometeret viste -18c så jeg startet bilen og lot den gå på tomgang litt før jeg kom meg ut av soveposen. Jeg har lagt bak meg 140 netter i bilen nå, hvor storparten har vært dager med morgentemperaturer på -15c og videre ned til -37c, så jeg ser fram til en varmere årstid, selv om det betyr at snøen krymper litt hver dag. Huset med fire hjul! Etter en god frokost, smøring av 8 brødskiver i norsk stil og pakking av nødvendig utstyr kjørte jeg til parkeringa under Hector. Gårdagens tur var en litt krevende tur så jeg var litt spent på formen og om den kom til å holde hele veien opp. Heldigvis ankom tre andre biler parkeringa samtidig som meg, så om jeg sendte de foran meg hadde jeg iallefall oppgåtte spor. Denne gjengen hadde også mye utstyr med seg som jeg ikke hadde pluss at jeg gikk alene, noe som ikke er spesielt populært her, så jeg gav dem 10 minutters forsprang slik at jeg slapp å få høre hvem jeg var! Snøras i ned veggen på Waputik Mountain Knapt to minutter etter at jeg fikk på meg skiene hørte jeg ett drønn ned fra fjellene på motsatt side. Det var en skavl som falt ned noe som kom til å være den største risikoen med turen opp Hector. Snøskredfaren har vært vedvarende faregrad 4 og 5/5 i en hel måned, men de fleste store skredene gikk for to uker siden. Dagen før advarte Parks Canada mot store ras i områdene som ikke hadde rast ut enda, spesielt skavler høyt oppe som er eksponert for solvarme. Ruta opp til Hector går gjennom endel skredterreng. Selve ruta går ganske slakt oppover, men for ei stund er man fanget i en trang dal hvor snøras fra begge fjellsider ender i. For knapt to uker siden ble to amerikanere drept av ett snøras på ruta til Hector, 20 minutter etter start. Gammelt snøras under Andromache Passerte snørasområdet og gropene hvor de to døde ble funnet, rett under fossen. Her ble det ett kort bratt parti før ruta fortsatte oppover mot Little Hector. Både sommerrute og vinterrute følger omtrent samme trase under Little Hector og over den svært oppsprukne isbreen Hector Glacier. På isbreen falt en skigåer i døden da han rant rett ned i en bresprekk i 2013. Det året var det lite snø, samt at vedkommende kjørte på en dag med skyer og snøbyger. Denne vinteren har vært den mest snørike på 30år i store deler av Rocky Mountains, så fåtallet av bresprekene var fortsatt åpne. Kart over ruta. Bilde tok jeg fra Andromache dagen før Snart inn i solvarmen. Little Hector i bakgrunnen Mount Balfour (3272m) En liten kilometer før isbreen fikk jeg sollyset i ansiktet og temperaturen gikk fra dunjakke-tilstand til nesten t-sjorte tilværelse! Passerte snørasområdet under Little Hector hvor ett nytt stort ras hadde gått siden jeg tok bilde fra Andromache i går. Nå blåste det også opp endel, så jakka måtte ut av sekken, 10 minutter etter at jeg pakka den nederst i sekken, under mat, vann og kamerautstyr, selvsikker på at dette kom til å bli en varm tur opp! Nytt snøras under Little Hector Vinden tar tak i toppen Turen oppover isbreen ble en kaldt førnøyelse. Vinden tok til, men sola varmer såpass at det gikk an å ta en og annen pause oppover uten å miste viktige kroppsdeler. Så for meg at turen over isbreen kom til å være ganske drøy, men den gikk relativt greit unna. 4 timer etter start var jeg oppe i skaret mens de 6 foran meg kløyv de siste meterne opp til toppen. Vestsiden av Hector Kuling i kastene mens gruppa foran klyver siste biten mot toppen Hector sett fra E1 (3374m) Om man tørr, kan man renne ned på ski fra toppen, men der er ikke jeg helt enda. Kløyv opp siste meterene til toppen til en utsikt som er en av Canadian Rockies beste. Mount Assiniboine "Matterhorn of the Rockies" var synlig langt i sør mens Alberta's høyeste, Mount Columbia var såvidt synlig inni skyene i nord. Skyer og tåke var på vei inn ifra vest men Presidentene nord for Field var synlig og kanskje Selkirk Mountains bak der. Utsikt sørover fra toppen Hector South (2972m) Nedturen gikk fint, vinden hadde herjet endel med snøen øverst på breen, men det var mer en nok av godsnø å kjøre på videre ned. Med 1600 meter nedstigning er dette en klassiker jeg kan sammenligne med Dronningkrona i Sunndalen.
    2 poeng
  9. Endelig ble det tur her igjen! Skituren endte med tre og en halv dag på migrenemedisin, kjip opptakt til ferie. Men det gikk over før ferien, så den startet jeg i dag med en flott tur på havet. Må vurdere nøye om det blir noe mer ski i år... De har jo allerede luftet seg mer enn i fjor, men skal jo komme i markaform snart. (Kanskje til og med fjellform, om jeg er heldig.) Da må man jo gå litt. Vi får se. I dag var det i hvert fall en kajakk som ble luftet. Innlegget med bilder finner du HER i bloggen. (Det kan se ut som et fjellbilde, men det er bare et luretriks. Vi er på en flott strand.)
    2 poeng
  10. Fra den lille landsbyen Salinas de Trillo gikk jeg gjennom en glemt skog før omverdenen åpnes opp når ruten går over et åpent hei-landskap. Små grender og landsbyer, borg-ruiner med bønneflagg, bortgjemte kapeller, en forlatt landsby og til og med et buddhist-tempel vokter rundt ruten. Jeg gikk til Graus og var en anelse nervøs på hvordan møtet med en større småby ville være, med tanke på alle de tomme, forlatte landsbyene jeg hadde passert gjennom. Kirken i Trillo har for lengst gått ut på dato og store åpne sår i bygningen er godt synlige. GR1 Sendero Historico dag 32, fra Salinas de Trillo til Graus: http://tarjeiskrede.blogspot.no/2016/10/salinas-de-trillo-graus.html.
    2 poeng
  11. Treningstur før påske. Lørdag er turdag. Deter fastslått for mange år siden. Selv om det blir tur til Blåfjellenden i påsken, må dagene før utnyttes til trening. Og en tur rundt Li er god trening. Det skulle bli artig å se hvor mange andre som tar en tur rett før påske. Mange har muligens alt dratt til fjells, men noen blir jo i byen da... Og det er alltid snakk om vær. Denne lørdagen skulle det være oppholdsvær, men overskyet. for såvidt stemte det. Bortsett f ra at det må ha regnet godt om natten for alt var vått og det var sorpe i stien stort sett hele veien. Og sorpa er svinglatt. Opphold, men søkk våt. Skogen er ikke plassen om det å holde seg tørr er målet. I hvert fall ikke denne dagen. Trærne, og eineren spesielt, spredde vann over skyldige og uskyldige denne dagen. Jeg var våt. Noe av årsaken var for mye klær, det ble godt og varmt i oppoverbakkene og svetten drev. Våt, både innenfra og utenfra. Det lå en kano litt oppe på land et stykke ute langs fjorden. Uten padleåre. Noen må ha lagt den der med vilje, og siden jeg ikke så en kjeft, eller luktet bål, så får det bli et mysterie. Forklaringen på slike ting dukker som regel opp, bare det får gå litt tid. Jeg tok igjen to jenter et stykke etter toppen. De ble litt overrasket da jeg ropte og pekte til venstre. De sto av stien ett stykke og kikket til høyre... Et nederlandsk par hadde slått seg ned i strandkanten ved dalevann i selskap med en svane. Nå pleier svaner ofte å være noe agresive. Denne vandret fredelig rundt bare en meter fra folkene. Utenom disse jentene, traff jeg ikke folk før nede ved Dalevann. Og her må jeg skrive folk og en svane. April er en kjekk måned. Det kan lett være vinter tidlig i måneden, men våren kommer stort sett i løpet av denne måneden. Etter mange år med tur, er våren en årstid jeg ser fram til. Vinteren tar slutt det blir lysere og grønnere. Spesielt det at dagene blir lengre er greit. Midt på vinteren er dagene så pass korte at det liksom tar hele dagen å gå en tur på to tre timer. På våren er det fortsatt litt igjen av dagen etter turen. Ikke minst er det kjekt å sjekke hvor langt våren er kommet. På dagens tur kunne jeg se forskjell fra forrige uke. Skogbunnen var grønn. Stien lå som et brunt belt i de grønne. Forrige uke var det vanskelig å se hvor stien var. Og ute langs fjorden, var de tidlige bjørkene omtrent grønne. Jeg har opplevd år der det har vært vanskelig å finne utsprungen bjørk til 17. mai. Den globale oppvarmingen har heldigvis ordnet lengre somre. Nå er det tilbake til vinteren. Påsken skal som sedvanlig tilbringes på fjellet. Med snø og vinter - forhåpentligvis.....Les hele artikkelen
    2 poeng
  12. Noen liker lillebror og noen liker storebror. Alt kommer av at far likte mor (eller omvendt)
    2 poeng
  13. Nydelig film. Flott kameraføring og en fryd å se på. Jeg får lyst til å vite mer om jentene, hvem er de, hva gjør at de søker seg bort? Hva tenker de etterpå? Jeg lurer også på hva som ligger bak svingen i dalen, eller opp åssiden. Samtidig er jeg mettet på inntrykk av det vi ser. Da tror jeg du har klart å få med alt, både et avslappet takk, og ettertanke.
    2 poeng
  14. Dagens luftetur med innlagt bål og pølsespising. Noen er mer opptatt av å følge med på pølsepakken enn fotografen.
    2 poeng
  15. Jeg må ha brennhet kaffe, men har aldri brent meg ved å drikke av brettekoppen. Konklusjonen må vel derfor bli, at man bruker det man trives med. Skal fintenke på hva jeg forbinder med romantikk på tur. Muligens har det et romantisk skjær av å tenke tilbake på når jeg en sen kveld tok en pause i ly bak en stein, klissvåt, sulten, trett og sliten, frossen - men lykkelig, fordi jeg tross alt mestret situasjonen. Og kunne fortelle om barskeTom til kona - og motta hennes hyldest. Ref min første og eneste selfie tatt en sen kveld på Hardangervidda.
    2 poeng
  16. Veldig enig, det hadde stått på hele helga her i huset! Jeg trives fint med de litt stillestående programmene der man kan gjøre annet enn å glo på skjermen, for eksempel er komboen "Canada på tvers (for femtiende gang)" og turplanlegging veldig fin
    2 poeng
  17. Tenker du på Cafflano? Hario har en langt billigere reisekvern, og sammen med en aeropress så er det ikke så mye ekstra volum. Dog langt mer volumiøst enn en bare et dryppfilter.
    1 poeng
  18. Fantastisk program fra Sunnmørsalpene, med svimlende pinnakler og tinder. For dem av oss som liker klatring og alpine utfordringer er dette et utrolig flott program. Fint innblikk i historikk mht. klatring samt at man følger den første vinterbetigningen av Slogen, dronningen av Sunnmørsalpene. Anbefales! https://tv.nrk.no/serie/ut-i-naturen/DVNA50001415/15-03-2016#
    1 poeng
  19. Er dette noe du vet eller er det noe du bare tror? Når ulveforskere uttaler seg så er det ikke lett for en lekmann som meg å avgjøre om de snakker sant eller er "kjøpt og betalt" av f.eks. Foreningen våre rovdyr. Det er ulv og andre store rovdyr over størstedelen av Europa og det er bare Norge som har disse store konfliktene med husdyr. Andre land setter til og med ut rovdyr i områder der de har vert borte i generasjoner. Norge har vel heller ikke flokker av ulv som er store nok til at de utelukkende kan leve som f.eks. i Canada og Alaska og bare beite på elg og andre hjortevilt. Dessuten er vi også det eneste landet som slipper sauene ut i skog og fjell og lar dem gå på sjølstyr hele sommeren. Ulv, enslige streifdyr eller flokker, vil helt naturlig oppleve dette som en unge som slipper løs i en godtebutikk. Jeg har sagt det før og sier det gjerne igjen: Hvis de som styrer dette landet har bestemt at det skal være ulv i et spesielt område så får de pinadø ta regningen også og ikke bare la dette gå ut over folk som prøver å gjøre et levebrød av gardsdrift og husdyrhold. Eller: De kunne f.eks. bruke Kinesiske metoder og tvangsflytte de som bor her og gjøre området om til et naturreservat, men hvor lenge kan man forvente at en slik regjering ville hatt makt i landet.
    1 poeng
  20. Tusen takk for flotte tilbakemeldinger! Det er kjekt at dere sitter med følelsen av å ønske mer, heller enn å slå av tv`en midt i programmet. Jeg håper å få produsert flere programmer i årene fremover. Det mangler i hvert fall ikke på interessante mennesker som jobber i og med naturen i Norge. Vi er heldige som lever midt i en skikkelig godteskål!
    1 poeng
  21. Veldig bra! Skulle ønske det kom noen flere episoder.
    1 poeng
  22. @Fjellfilmeren Jeg føyer meg inn i rekken til de over her. Dette var flott TV! Begge tomlene opp, Martin! I likhet med flere hadde jeg helt fint tålt minst en halvtime til. Håper du har flere fortellinger du vil lage i tiden framover.
    1 poeng
  23. Kjempeflott film Martin! Dette kunne vi sett mer av!
    1 poeng
  24. Flott Tv! Slik vil me ha meir av
    1 poeng
  25. Problemet er der like fullt. Om hunden skal få bli med avhenger av sjåføren
    1 poeng
  26. Det var et koselig innblikk i seterlivet. Jeg fikk lyst til å bli budeie på flekke
    1 poeng
  27. 1 poeng
  28. Dette er litt av en suppe. For noen når siden tok jeg Nor-way til Seljord for så å ta drosje til Grimaren. Derfra gikk jeg over Lifjell og ringte på ny etter drosje til Bø - og tok Nor- Way hjem. Og det samme gjorde jeg flere år etter. Inntil jeg en dag ringte Nor-way om rutetider og der fikk jeg jeg klar beskjed: Nix mer hund. Allergi! Beskjedent prøvde jeg meg "at parfyme var verre enn hundehår". "Nei"!!.. "Ja, men hvis en mann kommer på bussen og jakka hans er full av hundehår, får han komme med?" "Ja", flere dumme spørsmål?" Vel hun sa ikke akkurat det siste, men det var det hun mente. ----------- Et par år gikk, samme svar - Ett nytt år gikk, da var det en liten oppmykning. Det var det opp til sjåføren? Jo, det høres greit ut, men hørte jeg meg selv si, men om får sitte på ti Bø. og sjåføren på returen sier nei? "Skuldertrekning . Og akkurat dette er praksisen bekreftet en sjåfør jeg snakket med her foreden ------------------------------ Når så @Revseggi tar opp ballen på nytt ringte jeg like godt Nor-Wayog og skulle tro det var samme dama som svarte. For nå kunne hun triumferende slynge ut: "Hunder får ikke bli med, etter vedtak fra Samferdeslsdepartementet"!1 Godt å kunne dekke seg bak noe. Likevel slo jeg opp på nettbuss og der stod det: Sykkel og hund Sykkel og hund taes med dersom det er plass. Hunder skal ikke plasseres i passasjersetet, men på gulvet og/eller der sjåføren utpeker. ---------------------------- Noe bedre, men ikke bra nok. Også her kan det stå på en lite samarbeidsvillig sjåfør #################################################################################################################################################################### Hva gjør vi nå? Etter min mening - INGENTING. og med det mener jeg INGENTING som privatpersoner. "Lille meg" har ingen gjennomslagskraft.😠 Derfor ønsker jeg å løfte dette adskillige hakk oppover og la de store organisasjonen bruke sin tyngde og kontaktnett Foreslår derfor at Ledelsen i Fjellforum tar kontakt med for eksempel: Norges Jeger og Fiskeforbund og diverse naturvernorganisasjoner. Kanskje også DNT kunne være interessert. Disse representerer 100 tusener. For her mener jeg at vi kan bruke miljøvern for alt det er verd. Ved å nekte oss å bruke buss tvinges vi til å bruke egne og forurensende biler for å komme dit vi skal. Eks; Jeg tok i sin tid Nor-Way til Tønsberg - Mæl. Der entret jeg bussen Rjukan - Mår. Retur en uke senere Forslag er herved sendt og om vi som er medlemmer her på FF kan vel la vårt engasjement komme til uttrykk her. UGH! Jeg har talt!
    1 poeng
  29. I litt lavere pris-segment enn hva mange her inne handler: En Stanley termokopp til halv pris på det lokale Felleskjøpet
    1 poeng
  30. Men er man generellt villig til å betale det det koster for å få god service? Eller er det slik at man går til butikken som har god service - prøver dingsen, for deretter å gå hjem og bestille samme dingsen 30% billigere på nettet? Jeg tror fler og fler sportsbutikker opplever akkurat det der. Det er en ekstrem konkurranse i dette markedet og de lokale og små sportsbutikkene kommer nok ofte til kort. Desverre. Og forbrukerne har ofte seg selv å takke for manglende service. For de fleste jager bare beste pris..
    1 poeng
  31. De fleste vann fortjener mer enn en sjanse. Og siden ingen andre åpenbare steder utpekte seg, valgte vi 1 april helga, en retur til et vann vi besøkte i fjor. Ankomsten fredag etter vanlig prosedyre: Erik hentet ved mens jeg satt opp telt og en duk mot den verste vinden. Foret et par hull før vi dykket ned i pulken til Erik og helte innpå hver vår kalde. Det ble tidlig kvelden. Lørdag begynner med en kjapp kopp kaffe før vi legger oss ned på isen fulle av forventninger. Alle hullene er rensket. Etter kort tid melder Erik om en bra fisk. Den tar etter en æresrunde rundt blinken, men havner heldigvis på vekta, 590 gram. En god start. Rett etterpå ser vi fisk samtidig, av samme kaliber. Erik sin fordufter, men min krokes. Legger for mye press på og mister den rett under iskanten. Alt er som før! Vi forer opp en ny plass, før egg og bacon glir ned på høykant. Etter 1 time er den nye plassen rensket, men vi ser ingen fisk. Tar en liten runde hvor Erik lurer en steikefisk. Jeg får bare smått. Lørdagen avsluttes i andre enden av vannet, med foring kl 20:00. Middagen består i år av biff av rådyrlår, kokte poteter, løk og rødvinssaus. Til dette serveres en knakende god rødvin, til 70 kr på bolaget.. Himmelsk! Snaut 6hg Kaffe og Cognac på isen Liten tvil om hvilken som er best. Koking av poteter og sokketørk Biff av rådyrlår Solnedgang Søndag starter noe senere, men er på isen 07:30. Ved leiren er hullene urørt så vi går til i enden. Tomt! Erik lokker inn flere fine fisk, men ingen tar. Jeg får besøk av en tre hgs som hiver innpå i rasende fart. Heldigvis inneholder en av bitene min krok. Får også en liten tass. Etter noen minutter med bare småfisk går vi i hver vår retning. Jeg får først en flott hannfisk på snaut 5hg. Skikkelig rød i kjøttet. I hullet ved siden av dukker det opp to nye 3hgs. Den ene tar ved bunnen mens den andre angriper i rasende fart i det jeg skal sveive opp. Kompisen har flyttet seg flere ganger, men lite action fra den kanten. Men så: «FAEN, Har en storing her, kom med balansen, mysk, dynamitt eller no..». Uvanlig ordlyd fra den karen så jeg småløper bort. Han har sett en kilosfisk komme og smake på maggoten, uten å gape over kroken. Var innom flere ganger, men kommer ikke tilbake, uansett hva vi slipper ned. Jaja, den viste seg i hvert fall… I påsken skal det jaktes på større fisk, et annet sted. Idyll. Min fangst.
    1 poeng
  32. Forrige uke gikk jeg "Hardangervidda på langs" fra Finse til Røldal. Turrapport er ute på bloggen. Ta en kikk da vel. Klikk her for å lese Klikk her for å lese! :-)
    1 poeng
  33. På dagsturer så blir presskanna ofte med. Og dronningen av alle vannkokere. Ingen over, ingen ved siden av! Kelly kettle, the only kettle worth watching boil 😍
    1 poeng
  34. Tenker du på denne kanskje? 😊 "Og tror du det var ensomt å ferdes slik aleneDer skog og tundra sprer seg krevende og villDa feiler du min kjære,for det er blant mennesker at ensomhet blir til."― Helge Ingstad
    1 poeng
  35. Ikke akkurat "i dag" lenger, men forrige helg ble tilbragt på Finse. Mye vind og til dels lavt skydekke medførte leir kort vei fra stasjonen, og turen opp på jøkulen ble avbrutt. Men det klarnet opp av og til:
    1 poeng
  36. Hei. Jeg lurer på å kjøpe meg nye fjellski. Samtidig kunne det vært greit med noen "bredski" (randonè). Derfor lurer jeg på om en kan slå to fluer i en smekk. Fischer har flere typer ulike brede fjellski med Easy Skin, fra 78 og helt opp i 112 mm bredde (med rocker og stålkant). Noen som vet hvordan slike ski er å gå med og også kjøre ned med? Både i forhold til randonèski, men også i forhold til mine gamle fjellski (E89 på ca 60 mm bredde). Hvis vanlige fjellski er 100 å gå bortover med, mens Randonè da er 50, og randonè er 100 å kjøre ned med, mens vanlige fjellski er f eks 40 (for syns skyld) - er det mulig å få til et greit kompromiss med slike fjellski? Jeg har lyst å prøve slike ski med 75 mm binding, og Vil uansett ikke kjøre ned de bratteste bakkene. Det hadde vært morsomt om noen vet noe om dette
    1 poeng
  37. Klart det, bare man har nok luft i båten og litt balanse, uten at jeg er noen ekspert Men det letteste er vel å entre den fra en strand eller lignende.
    1 poeng
  38. Er veldig godt fornøyd med min Warmpeace Viking 300 etter en sesongs bruk. Den er helt på kanten til nordnorske sommernetter som lett kan bikke ned mot null i høyfjellet, men til nå så har jeg berga meg veldig bra med et godt underlag (Thermarest Neoair Xtherm) og litt varme klær på de aller kaldeste nettene. Har ikke merka noen kuldepunkter til nå, men det kan muligens også skylde et varmt og godt underlag. Synes ihvertfall det er mye pose for pengene. Lett og lufte og tørke er den også.
    1 poeng
  39. En som er vant til turstøvler blir vel også litt usikker på stiletthæler.
    1 poeng
  40. Det var vel en fremstilling av hvordan det kan være når du aldri har prøvd en packraft. Alt i alt var det vel god reklame for packraft tenker jeg. Til og med kona fikk lyst på en
    1 poeng
  41. Packraft? Kult, nå var jeg rimelig lei de kanoene!
    1 poeng
  42. Herlig program som er en god erstatning til selv å koble av ute i naturen. Jeg kobler rett og slett av når jeg ser disse gutta i Canadas vakre villmark. Og jeg vil bli meeeeed.....
    1 poeng
  43. Tja, skrev nettopp litt om det på bloggen min. Kanskje noe å hente her?
    1 poeng
  44. For en del år tilbake så gikk jeg på en skikkelig smell. Jeg hadde i lange tider ledd av fenomenet "møte veggen" og mente bestemt at det bare var et tegn på dårlig selvbilde eller at personen trengte litt oppmerksomhet. Men så traff jeg denne veggen selv, og det ganske ettertrykkelig. Det kom krypende, sakte men sikkert, "som en tyv om natten". Korttidsminnet ble belagt med Teflon og alt som gikk inn gjennom ører og øyne forsvant like for ut igjen. Motstand som f.eks. små unger hjemme som var litt vrange og f.eks. ikke ville spise maten sin eller nektet å sove hadde aldri vert noe problem tidligere, men nå resulterte det bare i en eneste følelse, trang til å gråte. Psyken var helt på bånn og da kollegene på jobben lurte på hva som var galt, ble det en tur til fastlegen. Etter å ha forklart symptomene for legen så tittet han meg dypt inn i øynene og spurte hvordan jeg ellers hadde det med meg selv oppi alt dette, og svaret var "helt jævlig". Dette var noe jeg aldri hadde opplevd før og som gammel hjelpekorpsmann så fant jeg ingen forklaring eller hjelp i min egen kunnskapsbase. Dette hadde legen hørt og sett før og med en to ukers sykemelding i lommen gikk jeg hjem og så for meg et par uker med fiksing av hus, rydding av loft og kjeller og ellers alt annet som jeg ikke hadde fått tid til tidligere på grunn av mye jobb og en krevende familie. Jeg endte opp som et vrak på sofaen og etter fire dager lurte kona på om jeg bare skulle ligge der og dø eller om jeg skulle forsøke å gjøre det jeg selv alltid mente at andre bare måtte gjøre når de hadde problemer. Ta seg selv i nakken og oppføre seg som en mann. Men jeg orket jo ingen ting. Ok, er det noe du liker å gjøre og som gjør der rastløs og irritabel hvis du ikke får tid til? Ja, ut på tur, og så er sykkelen en veldig god venn. Jeg begynte med korte sykkelturer i skogen og fjellet i nærområdene og etter hvert som turene ble lengre og den fysiske formen gradvis ble bedre så kom også psyken etter. Sykkel, fjellsko og fiskestang ble medisinen min, hver eneste dag, og sykemeldingstiden som i utgangspunktet var anslått til minimum to til fire måneder ble redusert til fire uker. Det er mye god valium i en fiskestang, men den kan være ganske avhengighetsskapende.
    1 poeng
  45. Oi! Spennende prosjekt. Disse isolasjonstubene er jo rimelig myke, er de ikke? Vil den beskytte stangen mot å bli bøyd, eller spiller ikke det så stor rolle siden fiskestenger generelt er veldig fleksible? Lurer på om jeg skal ta turen til biltema og prøve noe tilsvarende. Eventuelt stive av med noe.
    1 poeng
  46. Det er ikke den ting man ikke kan spørre om - og får svar på her på FF. Likevel synes jeg dette tar kaka: "spiselige røtter fra flerårige viltgroende planter" Til og jeg ble stum. Men moro var det å lese innlegget. Og ikke minst at et fornuftig svar kom så raskt, Det nærmeste jeg kom på var å anbefale en ekspert på området: En gnager. PS: En nydelig frisyre.
    1 poeng
  47. Kan bli slik, tankene kverner, men det hjelper muligens om du gir hjernen noe annet å jobbe med. F.eks. sette hodet i "observasjonsmodus", betrakte naturen rundt deg, detaljene, beskriv for deg selv det du ser. Observere din egen kropp og gange, går jeg effektivt nå? Hvordan puster jeg? Holder jeg grei skrittlengde? Osv osv. Sette små mål som du holder fokus på (f.eks. "nå frem til der stiene krysser på under 10 min") osv. Stopp helt opp av og til og lytt til naturen, fokusert. Hva hører du? Beskriv for deg selv, gå videre. Da får du noe tenke på (har jeg hørt/ikke hørt dette før?). osv.
    1 poeng
  48. Her fant jeg et bilde av den berømte atombørsten. Vi hadde den blå utgaven. Jeg tror det er den som er mest effektiv mot radioaktivt nedfall. For de som ikke har opplevd den kalde krigen så kan jeg informere om at denne børsten skulle ligge i den ene lommen på feltjakken og skulle brukes til å børste bort snø før soldaten krøp inni knappeteltet. Men den viktigste funksjonen til denne børsten var som en del av beskyttelsen mot atomangrep. Ved atomangrep så skulle soldaten ta på seg votter og solbriller/stormbriller og så skulle teltduken brukes som en ponsjo. Etter angrepet skulle børsten brukes til å børste bort radioaktivt nedfall og støv fra uniform og våpen. Etter denne renseprosedyren skulle soldaten igjen være klar til strid. Og så kan man bare lure på hvem man skulle slåss mot etter at "storebror i øst" hadde sluppet en atombombe i hodet på oss. Og her er de berømte stormbrillene som faktisk enda kan kjøpes på nettet.
    1 poeng
  49. Blåser litt liv i denne tråden. Siden sist har jeg teltet ved flere vann, og jeg har følgende kriterier for at jeg skal få lyst til å telte ved vannet: - Helst ikke for vanskelig adkomst med sykkel med oppakning, men kan godt trille noen hundre meter på sti. - Vannet bør ligge et lite stykke unna grusvei hvor folk sykler eller går forbi, dvs. ingen eller lite innsyn fra nysgjerrige turgåere eller syklister. - Teltplassen bør være stor nok til å sette opp et tomannstelt og ikke være for ujevn. - Vannet bør ha fisk, men det er ikke et must. - Vannet bør ikke være for stort (f.eks. Bjørnsjøen). Det blir ofte mere intimt med et mindre vann. - Vannet bør helst ikke være lenger enn fem mil unna Oslo sentrum. - Sist, men ikke minst, bør det ikke ligge hytter i umiddelbar nærhet, men å se en hytte noen hundre meter unna går fint. Disse fem vannene liker jeg til nå best: 1. Steffenstjern. Passe langt unna blåsti og helt nydelig teltplass og akkurat passe stort vann. Litt klønete å trille sykkel med full oppakning dit. Abbor biter villig, ørreten er vanskeligere å få has på. 2. Øyvannet. Stor, hardpakket og flat teltplass på nordenden, og to fine, men litt mindre teltplasser på østsiden. Forholdsvis enkel adkomst med sykkel. Her har jeg også fått en halvkilos ørret på kroken. 3. Mellom Store og Vesle Sandungen. Veldig fine små strender og ofte sauer som breker i lia ovenfor. Kan være en og annen padler som stryker forbi, ellers ganske usjenert. Ved Vesle Sandungen er det flere teltplasser, spesielt nordøst for vannet, men jeg har bare overnattet mellom de to vannene pga enkel tilgjengelighet med sykkel. Innbiller meg at det må være veldig fint å telte på flere av de mange øynene der. Har ikke fisket i vannene. 4. Manntjernet (må ikke forveksles med Manntjern nord for Tømte). Enkel adkomst fra grusvei, men bløtt fram til teltplassen på nordenden, så regn med å bli litt våt på beina hvis du har med sykkel. Godt tilrettelagt teltplass med benk satt opp av OFA. Bålplass nære vannet. Syklister og turgåere kan observeres på grusveien, men det er såpass langt unna og endel trær dekker innsyn, så det er ikke spesielt sjenerende. Det er plass til to, maks tre telt på leirplassen, evt. ett tomannstelt og ett enmannstelt. Fisket har jeg ikke prøvd, men endel småvak i vannet. 5. Setervann. Fin teltplass ca. midtveis på vestsiden, men dessverre mye maur. For lang adkomst på sti med sykkel, så tohjulingen bør etterlates, og man bør helst gå dit med kun sekk på ryggen. Har ikke gått rundt hele vannet, men mener å huske at det var en teltplass til på sørenden. Mye småfisk, både abbor og ørret som biter villig. I dag syklet jeg til flere vann ganske langt nord i marka (tok sykkelbussen til Ringkollen), men de fleste vannene hadde ikke teltplasser pga myrer og/eller bratte fjell som omkranser vannene. Men ved Langtjern klarte jeg å spore opp en teltplass, dog ligger den dessverre ganske nær en hytte og det var ganske åpent rundt (se bilde). Og adkomsten dit med sykkel med full oppakning ser jeg blir for klønete pga myrene rundt teltplassen. Da var det mere idyllisk ved Skamrek (se bilde), men jeg syntes teltplassen lå litt for nærme grusveien, dog kan det hende jeg telter der en dag. Det lå også en fin teltplass ikke mange meterne bortenfor der jeg tok bildet, noe som er genialt hvis man er to stykker med hvert sitt enmannstelt. Så nei, jeg synes fremdeles det ikke er enkelt å finne egnede teltplasser i nordmarka, men mulig jeg er for kresen på hvor jeg vil sette opp vinylboligen... Langtjern Skamrek
    1 poeng
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+02:00
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.