Gå til innhold

Omnilite

+Støttemedlem
  • Innholdsteller

    1 337
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    2

Omnilite vant dagen sist Oktober 13 2016

Omnilite hadde mest likt innhold!

Om Omnilite

Profile Information

  • Gender
    Male

Nylige profilbesøk

2 087 profilvisninger
  1. Nammatj med eller uten fortelt?

    Du må legge til 0.15kg i rep-sett til å få sammenlignbar totalvekt med Nammatj 3GT på 4.0kg. Fjellheimen har 27 plugger mot 22 på Nammatj. Omgjort til snøplugger på ca 50g/stk er dette 250g ekstra (dog litt fratrekk for 5 org.plugger). Så ca 850g forskjell med snøplugger til 3GT. I Nammatj er det lik høyde i mer enn halve lengden på innerteltet, det gjør det mer hyggelig å sitte oppreist inne i teltet. Utvendige stangkanaler og lik lengde på stengene gjør det veldig enkelt å sette opp. Den buede døra i GT er genial. Har aldri savnet stormmatter, men vært glad for at teltet ikke har det (Jeg har Keron 3GT)
  2. Feller til markabruk?

    Syntetiske 35mm Åsnes kortfeller glir omtrent som 45mm mohair på de førene de er beregnet på. De har altså litt forskjellige egenskaper på forskjellige fører. Syntet brukes på vått og hardt føre fordi de er mer slitesterke og trekker ikke vann. Mohair brukes på tørrsnø, de slites raskt på isete underlag. Hvis E99 dine ikke har easyskin systemet (Fisher kortfell) må du enten bruke langfeller eller prøve Madshus Inteligrip. De syntetiske langfellene til Åsnes har null og niks glid, det er som å gå på asfalt. Med mindre du skal trekke på noe ekstremt tungt, er ikke dette noe som er anvendbart i marka. Så mohair langfell er da beste alternativt om du må ha langfell, selv om det kanskje skulle bli vått føre. Men langfeller uansett type er overkill i marka, du dreper for mye av gliden og har feste til å gå opp unnarennet i Holmenkollen. Madshus Inteligrip er "kortfeller" som festes i tuppen av skien og har "sålemateriale" et stykke før det som utgjør fellen som er av mohair. Dette er nok beste alternativ til ski uten kortfellefeste. Finnes i to lengder for at fellen skal "havne riktig" under skien. Bakdelen med disse er at sålematerialet kan ha litt dårlig lim. Er det litt hardt og du går f.eks ikke oppi et spor men ved siden av, forsvinner litt retningsstabilitet på den den delen med "sålemateriale" litt. Bakenden på fellen bør avrundes litt, da løsner ikke fellen så lett. Er uforstålig at ikke fellene er litt avrundet fra fabrikken. Uansett, er det -1 eller kaldere og ikke skare vil smurning fungere fint og det er lett å få feste. Har du V40, V45 og V50 kommer du langt. Bruk først den som er "kaldest" i forhold til temperaturen, fungerer ikke den går du opp en variant.
  3. Her er bilder som viser hullene på Crispi Svartisen etter 1000+ kilometer, ett av hver støvel: Til slutt T4 etter ca 100km: Jeg har utelukkende gått med 3pin bindingen i første posisjon, og kun 2dre ved nedkjøringer. Vil vel ikke si at hullene har fått noe voldsomt med juling, det er også vel så viktig å passe på at støvelen er skikkelig nedpå hullene før klemjernet trykkes ned.
  4. Det kan være litt forskjell på tykkelsen på tuppen på støvlene og dermed hvor mye de må trykkes ned. Jeg har gått med Svartisen og T4 i første posisjon, da er det litt vandring i bindingen som gjør det litt mykere å gå med. De gamle Asolo Morgedal jeg har er litt tynnere, så der blir midtposisjonen den jeg har gått med. Når jeg skal nedover klemmer jeg uansett ned en posisjon til. Støvlene er på fjellet, skal prøve å få tatt et bilde hvordan hullene ser ut etter hvert. Det er forøvrig en stålforing i hullene.
  5. Prøv med siliconspray i så fall, det etterlater ikke noen "rester" som setter seg på alt mulig. Festet inne i klossen er et avlangt spor, så ved å ta ut ene skruen og løsne den andre kan klossen dreies rundt. Så kan den forhåpentligvis plasseres sånn noenlunde. Husk å ha lim i hullene igjen for å forsegle de. Mulig bøylen samler mer snø om klossen står bak frem.
  6. Det er kram snø og når det er litt "slushy" at det pakker seg på den fremoverrettede løfteren. Så forhåpentligvis opplever du det ikke før til våren. Alle Voile bindingene har nå samme patent på løfterne. Den fremoverrettede får støtte på baksiden, mens den bakoverrettede er mer avhengig av å ha godt spenn i bøylen og at den snapper riktig på plass. Er ganske godt spenn i bøylen så den burde holde, den korteste skal være bak. 20mm hælklossen som jeg har på Tind skiene er en litt eldre utgave, den er litt mindre og har kun fremoverretter bøyle (kun 1 nivå), så dette problemet er utelukket på de. Jeg har ikke brukt hælløfterne på Ingstad skiene veldig mye, men jeg har ikke opplevd at de feiler det lille jeg har brukt de. Har vært på noen turer der noen av de andre på turen har hatt Switchback eller Traverse, de har brukt løfterne aktivt uten at jeg har observert at det har vært problemer. Det skal dog definitivt ikke være sånn som du opplever det.
  7. Reserveskitupp, og bruk av den?

    I årevis hadde fattern alltid en sånn med i sekken. Det var på den tiden det var "vedtatt" at man skulle ha med en sånn, og vi gikk på treski.. Treskiene knakk/splintret kanskje lettere i tuppen enn andre steder, med en kniv var det mulig å spikke på skia så den passet. Lurer faktisk på om den ikke ble brukt en gang også. Han kjøpte seg i alle fall et par nye Bonna smørefie ski på et tidspunkt, og det må ha vært fordi det skjedde noe med de gamle skiene. Moderne ski har gjerne stålkanter, og tuppene er kanskje for brede til å få skvist tuppen innpå, tykkelsen vil også spille inn. Det kan bli litt vanskelig med hvilket verktøy en skulle brukt for en slags field repair for å få tuppen til å passe. Som nevnt er kanskje bindingsområdet mer utsatt nå til dags. Bindinger og støvler er kraftigere, og en kjører kanskje røffere enn før. Jeg har sett et par Ingstad ski med "brist" i tuppen, det var i fjor, skiene var velbrukte og av første utgave med "dårlig oppløsning" på trykket. Dvs. de var en del år gamle, men de var fullt mulig å bruke med skaden. Selv har jeg opplevd stålkantbrudd på midtpartiet, ikke i skruehullene, men i kantene på oppbygningsplatene. Stålkantbrudd kan være litt guffent om kanten "kommer ut" og hekter tak i noe. Bindingene kan også gå fløyten, en turkamerat fikk en fatal feil på en BC binding så skoen ikke satt fast. Dette var en førsteutgave av BC, som ikke er identisk med dagens, låsemekanismen var litt anderledes. Det gikk overraskende greit å komme seg tilbake til sivilisasjonen likevel. Du gjør nok ingen fatal feil med å ha reservetuppen med deg, den veier ikke så allverdens mye heller. Men den bør kanskje flankeres med et multiverktøy og duct tape. Så kan du kanskje på brutalt vis få den til å passe, eller i værste fall greie å feste den på er vis med tape, eller bruke den som "spjelke" ved å tape den fast. Men jeg tror nok at oddsen for at du får bruk for den er noe mindre nå til dags enn det var før.
  8. Camelbak om vinteren

    Jeg skal prøve å legge noe i tomrommet i lokket for å se om den holder lengre på varmen. Jeg hadde forøvrig 2 Lifeventure kopper der lokket "poppet av" med litt trykk, eller hvis jeg skrudde for hardt gikk gjengene over. Det så ut som det manglet en omdreining på gjengene. Sendte en melding fra hjemmsiden til Lifeventure og de sendte meg 2 nye lokk.
  9. Camelbak om vinteren

    Det er nok forskjell på termokopper, men jeg syntes ikke Lifeventure koppene mine holdt lenge nok på varmen på vinteren. Jeg har derfor "konvertert" til Thermos Light&Compact 0.35l. Jeg har testet hvor godt den holder på varmen. Vannet var 72° etter 5 timer liggende ute i -6. Noe som er meget bra. Jeg har funnet en kopp som fungerer fint sammen med den. Det er Sea to Summit Delta Mug, det er kun en "enveggs" kopp i litt tykk plast, men den har akkurat passe varmetap siden vannet strengt tatt er for varmt når det helles i koppen. Siste skvetten synes jeg ikke blir for kald heller. Det som er greit er at koppen er finfin til å varme fingrene på samtidig.
  10. Endelig ferdig med Real turmat!

    Vet ikke om det er en "idiotsikker" metode, men riper i et titanmateriale vil ha/få samme farge som overflaten. Titan oksyderer på en måte så det gjenvinner farge. Jeg har en klokke som fikk hard medfart etter et uhell på sykkel, alle hakk og riper vises, men har samme farge som resten. Mulig alu legeringer har forskjellig grunnfarge, men når det "behandles" er det vel bare på overflaten. Så hvis ikke jeg er helt på jordet skulle en ripe avsløre hvilket materiale det er.
  11. Fjellskisko

    Jeg har visst 6par skisko: Asolo Morgedal, 75mm Binding og gamle travere kjøpt sent på 80 tallet, brukt senest for en uke siden. Crispi Svartisen, 75mm Binding. De desidert mest komfortable skoene jeg har vært borti. Har jeg fått gigantiske gnagsår av hvilken som helst av de andre støvlene mine inkludert rando, kan jeg sette på et vanlig plaster og gå neste dag med disse uten å merke noe som helst. Men sålen er litt myk, det gir god flex og gåkomfort, men totalt blir ikke stivheten så god som en skulle tro selv med plastspenne strammet, men de blir merkbsrt stivere med plastspennene strammet. Scarpa T4, 75mm Binding. Dette er lave støvler i plast, og egentlig en telemarkstøvel. Den har "pin hull", det betyr at den går på telemarkbindingen din også. Den er kjempestiv sammenlignet med de to andre, det gjør at den føles litt anderledes å gå med enn skinnstøvler, men har definitivt en helt annen stivhet enn de andre, så det er en bra kjørestøvel. Alfa Skarvet, BC Binding, komfortabel men alt-alt for myk såle som gjør den ubrukelig til annet enn islagte vann. Stivere innleggsåle hjalp ikke, så denne bruker jeg ikke. Crispi Stetind, BC Binding, komfortabel støvel som har god stivhet, natt og dag i forhold til Skarvet så denne går å kjøre med. Får gnagsår på hælen av den. Crispi Svartisen, BC Binding, komfortabel støvel, men hakket under 75mm varianten på komfort. Blir stivere enn Stetind med plastspennene på. Brukt også til turskøyter, til det er den super. Får gnagsår på hælen. Jeg får altså gnagsår av Svartisen BC, men definitivt ikke av 75mm varianten. Det ligger i en forskjell i høyden på hælen. BC støvelene generelt virker å være lavere bak, så hælen trykkes ned! Det er umulig å stamme støvlene nok til å hindre bevegelsen nedover. Jeg har derfor bygget opp hælpartiet 3-5 millimeter med noen gummibiter på 1mm tykkelse limt oppå hverandre på en måte som ikke lager bratt kant fremover. Dette kurerer problemet med gnagsår! Med utstyret du har er det Svartisen og T4 som passer bindingen din. Selv med en superstiv støvel vil du ha en begrensning i bindingen. Før leverte Rottefella en samme variant med kabel bak. Ved å klemme tåjernet max ned strammer litt, men mer stabilitet får du ikke før du får kabel bak. Volie 3pin Cable passer i skruehullene, 3pins Traverse (med plater) også. Eventuelt kan du se om du får tak i et par brukte Rottefella Riva3, de har kabel, men kabelen må være der hele tiden. (Volie 3pin kan brukes uten kabel) Et tips om du er i butikken og prøver skisko: Er det en trapp der prøv å gå ned den, de som er dårligst i trapper er stivest. Skisko skal føles god på foten, men skal ikke nødvendigvis føles gode å gå med som en vanlig sko. Det bilr straks noe helt annet når de kommer på en ski, da er det et helt annet gåmønster hvor også bindingen spiller inn.
  12. @Mareng Et lite tips angående montering av 3pin Traverse. Vurder å ikke montere den foroverrettede hælløfterbøylen på hælklossen. På enkelte fører pakker det seg snø mellom den og hælklossen slik at du tråkker på en issvull som legger seg på klossen. Det kan noen ganger være sinnsykt irriterende og hele tiden måtte pikke bort isen med staven.
  13. Feil feller eller dårlig føre?

    Jeg har brukt 35mm syntet og 45mm mohair på Amundsen og Ingstad i 3 sesonger. Har egentlig ikke følt behov for noen andre bredder i forhold til feste. Men på Tind 76 gikk en tur fint med 35mm syntet, men en annen måtte jeg opp i 60mm. Det var på vårparten, forskjellen var at når det var relativt bra hold i snøen fungerte 35mm, men når den ble litt rotten ble det mindre hold og jeg måtte opp i bredde. Har nylig prøvd 35mm mohair på Amundsen, de glir godt og har greit feste på flatene. Har ikke gått i brattere terreng ennå, men merker at de glipper litt opp "fonnkanter" når snøen er løs. Altså fellene sitter bedre når det er litt hold i snøen, er det mykt gjør for mye redusert bredde at de sitter dårligere. Kan hende 45mm i begge er det greieste. 35 syntet glir noenlunde som en 45mm mohair. Så en 45mm syntet vil gli dårligere, den sitter også bedre, så kanskje det vil kompansere litt å ta på de om det glipper med mohair, men er ikke helt tid for langfellene.
  14. Feil feller eller dårlig føre?

    Greier du å vippe opp skien kan du kanskje få fisket tak i fellen. MEN, fellefestet bør tas litt forsiktig ut av skien, og ikke røskes løs. Jeg har opplevd at det gikk en bit av foringen gjennom skien så kjernen i skien ble synlig. Jeg reklamerte, men Åsnes sa "feil bruk", selv om jeg er sikker på at jeg ikke hadde vært uvøren i behandlingen når jeg tok fellene av/på. Dog fikk jeg ny løs foring av Åsnes så jeg fikset det selv. Til randoskiene bruker jeg "G3 Love glove" når jeg er på tur. Dette er to dyre tøy-tuber, men gjør det lettere å håndtere fellene i vind. http://www.fjellsport.no/g3-love-glove-1.html?gclid=EAIaIQobChMIs9S5ubLz1wIVzFQYCh1CZg8xEAQYBCABEgK_1PD_BwE
  15. Feil feller eller dårlig føre?

    Det var en ting han ikke nevnte i videoen: Det er å runde av enden på fellen når en har funnet den lengden den skal ha. På arket i felleboksen er det en mal, den avklippede enden kan også brukes som mal. Er fellen avrundet i enden, er det mindre sjanse for at den løsner fra skien bakerst.
×