Vinnerliste

Noen bilder fra turer de siste dagene. Først ut er fra en topptur light til Finnbunuten i Voss kommune. Tok skitrekket til toppen av Kari Traa, tok på fellene og gikk til toppen 1358m. Kjørte ned til bunn av Kari Traa, tok heisen opp igjen, på med feller, gikk opp igjen og kjørte ned. Slik gikk dagen. Utsikt over Åkrafjorden og Folgefonna fra Håfjellet 937m i Etne, Hordaland på lørdag På søndag ble det en runde på Seljestad i Odda, Hordaland. Gikk fra Korlevoll skianlegg p-plass og gikk en runde via Oddavarden 938m. På mandag ble det en tur til Gråhorga 740m i Ølen, Rogaland Her er to bilder fra forrige uke tatt med 24 timers mellomrom fra Damsgårdsfjellet i Bergen

Som autorisert gretten gubbe hender det jeg blir litt matt av en del av utstyrshysteriet som herjer friluftslivet, og alle de spesialiserte supertilpassede tingene man bare MÅ HA for å driste seg til en liten tur på fjellet. Nå skal jeg være svært forsiktig med å påstå at alt var bedre før, men friluftsliv er blitt så vanvittig komplisert og kostbart, og vi blir lurt til å tro at vi ikke kan få en fin naturopplevelse uten det dyreste og "beste" utsyret på markedet. Sånn, det var litt utløp for frustrasjon Bildene viser mitt første vintertelt, kjøpt nytt i butikk for ca kr 150.-. Jeg og en kamerat kjøpte hvert vårt. Bomullsduk, ikke innertelt, ikke fortelt. Bunn av tykk plast, den ble så stiv i kulde at det nesten ikke var mulig å rulle sammen teltet. Jeg sier ikke at det var et bedre telt enn dagens høyteknologiske vidundertelt, så langt derifra! Men teltet gjorde jobben, det tålte utrolig mye, og vi sov godt der inne. De to første bildene er tatt på en ukestur langs Kungsleden i Sverige (der er det bruer over hver minste bekk). Men vindkastene var så sterke at hvis ikke vi hadde surret teltet fast til bruen, er det ikke sikkert det hadde klart seg. Legg merke til de hardpakkede snøfonnene foran teltåpningen, vi måtte bokstavelig talt sparke oss ut av teltet om morgenen. Noen år senere kjøpte jeg mitt første "ordentlige" telt, Norrøna Ravneskar førsteutgaven. Det bruker jeg ennå ved spesielle anledninger

Veien opp til Vesterålen og Lofotens tak Den årlige Møysalturen i vinterdrakt. Innmasjen tok jeg inn Forkledalen. Elvekryssing ved Storvatnet Storvatnet med E10 i bakgrunnen. Jeg går opp ved Tverrelva. Tror forsåvidt vatnet har 3 elver som heter ''Tverrelva'' Denne ligger på Nordsiden. Ferdig med stigningen opp til Forkledalen. Flater endelig litt ut. Toppen i Bakgrunnen. Enda et stykke til... Kryssinger. Alltid en undervurdert utfordring hvor mye galt kan skje. Speider på fjellet ved solnedgang. Siste toppen i Vesterålen og Lofoten som får kjenne på solstrålene. 7 Første natta ble i Forkledalen. Her sov jeg 2 netter da den ene dagen gikk på bestigning. Ikke et uvanlig syn ved klar himmel i Nord. Startet tidlig på neste dag for å rekke toppen. Benyttet meg av en ny rute denne gangen Midt i Møysalmasivet med Møyene og toppen i bakgrunnen. Hoppet over endel fotografering under mye vind og isete forhold oppover. Ble benyttet 2 isøkser og stegjern for bestige toppen forsvalig. På nedturen. Solnedgangen begynner. Her er det egenlig en bree. Men den er godt dekket med snø på vinteren. På nedturen. Kommet meg forbi det mest alpine. Måtte nyte dette vakre synet. Lofoten i bakgrunnen. Av og til kan man se tilbake på en tur. Klappe seg selv på brystet og si ''Hvis fan traff æ!'' Disse bildene er derimot fra en helt ''ok'' tur.

Gøy med is og kulde. Over en bro, bortover en sti, innover en myr ligger det et hemmelig isslott. Til og med 15-åringen synes det er morsomt å være med inn hit...

Å legge inn et bilde etter @Mørkeblå er verre enn å hoppe etter Wirkola, men here goes: Fra gårsdagens tur i nærmarka (Estenstadmarka). Elendige snøforhold i de lavereliggende deler av marka, men solnedgangen er vakker uansett.

Hva bruker du spylevæske til på tur?

Kart over gapahuker og åpne koier i Norge. Her har jeg laga en oversikt. Tror jeg har fått med meg ganske så mange både av åpne DNT-hytter, fjellstyrehytter, gammer, steinbuer osv. Har dere flere tips, kom gjerne med de.

Ble en tur kveldstur opp på Torstind i strålende måneskinn, kaldt og blikkstilla. Snyfritt til ca 400 moh, og da var snyen fin å gå på med kjettingene. Det bratteste partiet var litt på grensen å gå med hund, spesielt på nedturen, men det gikk godt 1,5 time opp, og en liten time ned.

Soto Muka er nå brukt over en viss tid og nå sist har det vært kaldt i indre troms. Å bruke denne primusen i den kalde årstiden er noe jeg setter mer pris på enn andre snøsmelteprimuser som krever forvarming med rødsprit eller forvarming etellerannet. På turer hvor jeg er ute og går i noen timer i 15-20 minusgrader på høyfjellet så blir nå ihvertfall jeg raskere kald på fingrene og kroppen generelt når det er pauser for mat/kaffe. Å starte med forvarming da er for meg unødig tidstap og her er Soto Muka genial, siden du bare pumper og fyrer opp med tennstålet, etter ca 10 sek så er den varm nok og du slår den over på "driftsmodus". Grunnet den høye effekten så bruker jeg ikke mange minuttene på snøsmelting kun med bruk av medfølgende vindskjerm. Blåser det sterk vind er den selvsagt fånyttes på lik linje med mange andre slangebrennere uten modifisering slik dsk har gjort overfor. Når jeg ser hvor mye lengre tid forvarmingsprimuser bruker så er faktisk denne Soto min absolutt foretrukne når det skal smeltes snø og varmes vann. Har ikke fyrt den opp på fjellet når det har vært kaldere enn 20 minus enda, så om den fungerer dårligere da det vet jeg ikke. Merker ikke forskjell på den i 20 pluss eller 20 minus per nå mht forvarmingstid. Men skal ærlig innrømme at jeg ikke har målt om den bruker 10sek eller 15sek i hhv plussgrader eller minusgrader. De sekundene ekstra er vel egentlig av ren akademisk verdi i praksis. Jeg har kjøpt ekstr4a flasker, og bruker nå 2 stk 1000ml og 2 stk 700ml flasker. Slipper da drive helle over for mye. Har ikke testet pinlig nøyaktig, men dette gir ca 6,5-7,5 timer med brenntid på maks guffe. Jeg har funnet ut at den bruker ca i underkant av en halv liter alkylatbensin pr time i plussgrader og drøy halv liter i 15-20 minusgrader. Ikke mer vitenskapelig enn å fylle opp 0,5 liter og ta tiden på hvor lenge den brenner på tur om vinteren. Relativt tørst brenner på full spiker mao.

Det er noe hemper i Reinsfjell 2 superlight. Kan det være det formålet med disse er? Den største utfordringen med spec-en din er mulighet til å sitte på en groundchair inne i teltet. De færreste lette telt er over 100-105cm i innerhøyde på det høyeste. Sittehøyden på en groundchair er vel nærmere 20cm, så du skal ha en ganske kort rygg om du ikke ønsker å ta oppi taket. Jeg er ikke spesielt høy (178), men jeg er nødt til å sitte på det høyeste punktet i teltenene mine på et exped dm9 om jeg skal unngå å ta oppi taket. Og da er det ikke mye om å gjøre. Hvis du i tillegg vil ha tørkeloft så senker du takhøyden med minst 5 cm, og i praksis sikkert 10. Hvis målet er å ha beina inne i teltet samtidig så tror jeg du kommer til å slite om du ikke kjøper et lengre tunneltelt hvor topphøyden er i lengderetningen. De andre kravene som plass til bagasje, god kvalitet, og ruskevær får du på alle telt i prisklassen til Fjällräven, Hilleberg og Helsport. Om det skulle være utfordringer med holdbarhet er det sannsynligvis tilfeldig og vil være dekket av reklamasjonsrett. Reklamasjonsrett hjelper deg ikke i stormen på fjellet, men uansett hva du velger så kan du ikke sikre deg 100% mot tilfeldigheter og uhell. Det beste er vel å lese værmeldingen før du drar på tur. Og ja. I langvarig regnvær så får du kondens omtrent uansett. Luftfuktigheten jevner seg ut mellom inne og ute så lenge du ikke har noe som endrer den. Som f.eks. konstant fyring i teltet.

Helgetur til Drivdalens lengre klassiske isfosser som ligger i fjellterreng. Dag1 Tøftefossen, Dag 2 Kongsvollfossen. Mye is, lite snø, noen bratte taulengder, saftig spindrift og fin utsikt krydret opplevelsen. 6 taulengde strekkes ut på Kongsvollfossen. Siste taulengde på Tøftefossen

Ja den gjør det. Bildet jeg la inn var også ett bilde jeg fant til på nett. Husker virkelig ikke hva den kostet heller. Leste om den i en test en gang. Mem den hadde da ett spesifikt navn mener jeg. Kan godt hende den billige er like bra og produsert på samme sted 😊

Har glemt kopper før også, mest vanlig å dele en flaske i to.... fint å sette toppen i snøen. Kona fikk bunndelen. Viktig å lage ting fra bunn av!

Har et stort tynt skumunderlag (type: byggeplassisolasjon) som er like stort som gulvet i Svea 4. Dette er noen ganger med som fellesunderlag dersom vi er mange i teltet. Ta trenger alle bare ett vanlig vinterunderlag etter ønske i tillegg. Ellers bruker jeg følgende til meg selv når jeg er alene og skal isfiske: Tynt skumunderlag (type byggeplass) og Exped Syntmat 7LW. Har våknet god og varm med dette selv om det har vært -24 i teltet om morgenen. (Men har sovepose for iskalde netter også da...) Byggplassunderlaget er skåret ut som en T med et hull midt i krysset fordi jeg bruker dette på isen også slik at man kan kikkefiske med albuene ut til siden uten at de er i slushen eller vannet eller snøen. Ungene bruker gjerne dobbel bamse på vinteren. Arctic Bedding redder pakkeplassen. Her trekker junior pulken siste stykket - der inneholder Arctic Beddingen: En stor sovepose type Mammut Denali 5 Season -32, 1 stk 3 sesongspose + en juniorpose, to bamseunderlag, et tynt skumunderlag, en stk fjellduken Hunter og et halvoppblåst Exped Syntmat 7LW

Rødsprit til kjøtt og white sprit til fisk her i gården 🙂

Du må ha hatt utrolig intelligente bikkjer, siden du klarer å lære dem å ikke bli kuttet av stålkanter... Bruker man stålkanter på tur med hund, er det å regne som en søknad om å skamfere bikkja, så enkelt er det. Jeg kjøpte øyeblikkelig et par ski uten stålkant etter at ei av bikkjene som var med på tur klarte å kutte seg på skia mi mens jeg sto bom stille i sporet. I mitt hode tok jeg alle forholdsregler, men man kan faktisk ikke gardere seg mot alt. Det var griseflaks at det "bare" ble et par centimeters kutt, og ingen sener ble skadet - og at vi nesten var nede ved bilen igjen. Jeg tok konsekvensen av at jeg hadde vært idiot, og endret atferd. Så får heller den firbeinte bli igjen hjemme når randoskia blir med på topptur. Spør en hvilken som helst veterinær om hva h*n mener om stålkanter og hund, og jeg garanterer at du får et engasjert partsinnlegg om emnet.

Han har vel sin egen rett-i-kroppen blanding. Ellers går den vel til opptenning/forvarming.

Endelig var det tid for tur og opplevelser. Det ble ekstra kjekk tur denne tirsdagen. Været var selvsagt bra. Forholdene eller perfekte. Tørt, sol, blå himmel og ikke minst hyggelig selskap. og en skikkelig fin tur. For meg er turen mellom Mogan og Veneguera den fineste jeg går her på Grand Canaria. Den har det meste. Oppoverbakker, sol og varme - helst vel varmt, opplevelser, skikkelig fint landskap med grønne planter og fargerike blomster. Med en hyggelig lunch halvveis.... Vi ble fler og fler på turen. I tillegg til den faste gjengen Sigbjørn, Annelise, Kjell, Ingrid, Edvin og Anne Margrete pluss bestyrerinnen og jeg, ble også Olav og fruen med. Min yngste bror ankom også Grand Canari denne uken. Vi møttes tilfeldig på mandagen, og avtalte at de også kunne melde seg på turen tirsdag. Vi var et helt følge - 12 stykk - som satte oss på bussen i Puerto Rico for å dra til Puerto de Mogan. Vi nådde bussen videre til Mogan med et nødskrik. Sol og sommer? I det vi gikk av bussen på Mogan - i skyggen, var det ikke direkte sommertemperatur. Ikke stort mer enn 10 grader. Men bare et lite stykke oppe i bakken - i sola, ble det adskillig varmere. Og opp mot toppen ble det hett... Vi var så pass mange at det var litt forskjell på formen. Noen holdt god fart. Jeg halset bak de første, mens andre brukte noe mer tid opp bakken. Passet er 424 moh, så det er noen høydemeter oppover. Fra toppen er det god utsikt over både Mogan og Veneguera. Det er litt spesielt å kunne se både start og endepunkt på en tur fra samme sted. I forhold til området rundt Norskeplassen, er terrenget her oppe mye mer grønt og med flere planter og busker - og palmer. Det er ganske tett med gras og busker, og det dukker opp gamle kjente planter som lavendel. Nede mot Venguera blir det nesten oaseaktig. Palmer og planter står tett. På veien nedover mot landsbyen hører vi bikjer som bjeffer og haner som galer, det lukter høy og det er mulig å kjenne at det fyres med ved. Kjente og koselige lyder og lukter. Det er kun en ting som kan minne oss på årstiden - kalenderen. ellers er det sommer. Både lyktene og lydene er minner om sommerferier på landet. godt selskap gjør en kjekk tur enda hyggeligere. Denne dagen var vi så mange at det var lett å finne en og snakke med. Det var bare greit å friske opp gamle minner fra forrige tur samme sted med noen, eller vise andre, på sin første tur i løypa, noen av severdighetene. En av de tingene som det greit å få med seg, er en lang og fredelig lunch. Ute på plazaen i Venguera. Sammen med andre på tur og lokale som også skulle ha sin lunch. Det å sitte fredelig og rolig med god mat, godt selskap, i sol og sommertemperatur, kan det ikke bli for mye av. Det kom stadig fler som ville ha lunch. Det er tydelig at denne turen er blitt mer kjent i løpet av det siste året. Og det fortjener turen, som er en virkelig perle. Vi, som hadde ankommet før kokken, måtte vente på maten før vi overlot bordene til nye gjester og tok fatt på turen tilbake - samme vei som vi kom. Bakken opp er selvsagt både lang og noe bratt, men den er lagt lik at det egentlig er helt greit å gå. Stien er en gammel ferdselsvei og det viss delvis ved at den er fint steinsatt. Slitasjen viser dessverre også på steinsettingen, som er vekk deler av turen. Dette er ingen lang og tung tur. Avstanden i luftlinje mellom Venguera og Mogan er ikke mange kilometrene. Høyden og alle svingene oppover gjør den lengre og tyngre enn den tilsynelatede kan være. Dette er en tur som får min anbefaling. Bedre tur enn dette må det være vanskelig å finne. Tilsasmmen 300 høydemeter - omtrent 10 kilometer og vi brukte nesten 1,5 time hver vei - og 1,5 timer på lunchen... Les hele artikkelen

En liten forklaring anngående "Firesteel": Det finnes mange forskjellige legeringer, men i hovedsak er det to hovedgrupper. Begge ser utseende messig helt like ut. De med høy andel av Ferro (Jern) og de med høyere andel Magnesium. Ofte kalt Ferrorod og Mischmetal rod. Mischmetal betyr egentlig kun blandingsmetall noe begge brannstålene er, men har blitt en betegnelse på brannstål med høyere andel magnesium. Dere har sikkert sett at "gnistregnet" er litt forskjellig på brennstålene, og det er en grunn til dette. Så hva er egentlig forskjellen i teori og praksis? Ferro rod (typisk Light my fire o.l) - Består av Serium, ferro og magnesium, men en høyere andel Jern en mischmetal stengene. - Ferro rod stengene vi derfor gi MER og VARMERE gnister. - Gnistregnet er kortvarig, og gnistene brenner opp nesten like raskt som de kommer - Krever godt forarbeid av det som skal tennes. - Lengre levetid på stanga, da mindre andel av den skrapes bort hver gang Michmetal rod - Serium, ferro og magnesium, men mindre jern og mer magnesium. - Skaper STØRRE gnister som brenner LENGER (Magnesium som brenner) - Gnistene brenner såpass lenge at det ikke kreves like stort forarbeid av det som skal antennes. - Er enfordel hvis du skal tenne overflater som er litt fuktige - Blir oppbrukt fortere ettersom man skraper av en større andel av stanga hver gang Hva hver og en av oss velger er individuelt. Skal jeg ha stanga til å antenne rødsprit eller gassbrenner er en ferro rod med i sekken. Skal jeg benytte den til å lage bål syns jeg en mischmetal stang er det beste. Begge stengene kan man kjøpe i løsvekt uten håndtak på nett. Husk å kjøp med ferdig borret hull hvis du skal ha en tråd i den, da det gnister noe inni H.... å borre i disse. Det finnes forskjellige betegnelser på de forskjellige typene, men navnene jeg har nevt er ofte brukt.

Enorm overgang fra gårsdagens gråtykke øseregn og vind til dagens blankstille, sol og godvær. Rundt null grader. Innsamling og bytting av turbøker er lett arbeid under sånne forhold. Ramtind Sør og Nord

Var en tur på Finse, møtte han her som syklet rallarvegen på fatbike. Han snakket bra engelsk og hadde startet på Geilo. Lager en liten turrapport senere. Ekstremt lite snø på Geilo Stasjon

Vært 2 uker på besøk på Helgelandskysten. Utrolig mye fine skjær, fjell og daler. Bildet er tatt på øya Dønna med Dønnamannen i bakgrunnen.

Ble jo fint vær utover dagen i Bergen Hadde kommet meg tidlig på jobb, og kunne dra derfra tidsnok til å rekke en kort tur på vante fjell - prøver å holde vedlike et kondisnivå som ikke er all verden i utgangspunktet. På dagens tur merket jeg godt at siste halvannen måneds reduserte aktivitet gjorde at pulsen ble høyere og jeg ble varmere enn når kroppen er i godlune. Det må bli en balanse mellom å bremse forfall i kondis, samtidig som hæl og kne må få hvile nok til å lege seg selv På turen opp kunne jeg se tvers over byen, der så å si hele ruten over vidden lå innhyllet i skyer - vil tro at eventuelle vandrere der ville ha god bruk for alle vardene. Selv hadde jeg såpass flaks at jeg fikk en kvarter med sol over de laveste skyene like før jeg gikk ned i skaret for å komme meg fra Damsgårde- til Holefjellt, det passet ypperlig med en appelsinspisepause akkurat der. Mot slutten av turen var jeg fornøyd med å ha på ankelhøye sko, stien nedover Holefjellet var mildt sagt fuktig. Fin tur, med passende labert tempo OG DETTE ER SVAR NUMMER 3000 I DENNE TRÅDEN, FOLKENS ! Gratulerer til alle med en flott tråd!

Jeg flyttet til Tvedestrand, 2017. Med mer en +8 grader i januar er den beste tid til utforske området. Hva er med Geocaching? I skogen 30 km omkrets er mer en 3000 caches. Beboer gjør sjenerøs forarbeid. Dere vet å finne greit steder og gi meg viktige informasjoner til min nye frilufts distrikt. Takk 😅

Fortsetter å lure med meg folk og fe på tur. I dag ble blant annet naboens labrador lurt med på tur. Hunden har aldri vært på en skikkelig skogstur noen gang så det var et stykk lykkelig labbe gitt. Og veldig sliten 😂 Hønefoten - Turter - Fagervann. Opp Turter gikk det fint, men merka blåsti ned var en latterlig lang og bratt skøytebane. Følte meg som Jane der jeg kasta med fra tre til tre nedover. Jeg må skaffe meg nye brodder.

Kan jo slenge inn et ferskt bidrag fra denne helgen:

https://www.fjellsport.no/merker/n-z/soto/soto-muka-stove.html Soto Muka stove ble innkjøpt på tilbud hos Fjellsport. Benyttet på et par turer hvor man ikke bare skulle varme vann. Jeg mener at dette er en god primus for å smelte snø og varme vann, men direkte uegnet for å lage mat både om vår, sommer og høst. Fordelen er vel først og fremst det enormt effektive varmeuttaket samt at du slipper forvarming på denne, men det fordrer slik jeg har brukt den et par ting å være klar over. Må vel også nevne den infanterisikre justeringsmekanismen for "slå på, drifte og slå av". Flammen er særdeles høy og voldsom (etter min mening). Jeg sammenlikner her med Optimus 111, MSR Dragonfly, Coleman 445 og MSR Windpro 2. Flammen er såpass høy at jeg vurderer det som direkte farlig å fyre opp denne i innerteltet (er ikke å anbefale uansett for uerfarne) og ikke minst så er mitt Hilleberg Akto helt uegnet for denne type flamme på primusen. Man må i såfall grave en relativt brukbar snøgrop og da kan man fyre den opp. Dette gjelder selvsagt på full guffe. Halverer man fresen så leverer den fremdeles mye varme og flammen blir mindre, men fremdeles vesentlig høyere enn de nevnte primuser. En annen ting som er verdt å tenke på er hvilke kjeler du bruker. Siden flammen er såpass voldsom og høy så egner den seg best med store kjeler, typisk 3-4 liter, gjerne større for å unngå å fyre for kråkene. Med en 2 ltr kjele (MSR, GSI, Primus) uten varmeveksler så går veldig mye varme til spille på sidene. Det optimale for meg var å bruke 3-4ltr kjeler typisk 25cm bunn, gjerne i kombinasjon med en varmeveksler (ála MSR sin monterbare). Da får man utnyttet den høye flammen på full guffe og du smelter snø og koker vann raskere enn du klarer smøre en brødskive med klaket smør. Dvs du bruker et par minutter pluss på en liter vann. Min erfaring er at du bør bruke denne i telt med romslige fortelt med god plass og høyde. Jeg bruker et Hilleberg Keron 3 GT på vinterstid og der er primusen eksemplarisk. Pittesmå enmannstelt synes jeg blir for små i forteltene rett og slett. Å kokkelere med denne er så si fånyttes etter min mening. Du må iallefall holde gryten og passe på hele tiden da denne i praksis enten er på eller av. Jeg har merket av på justeringsrattet hvor mye jeg skal skru for ca 80%, 50% og 25% effekt, så jeg slipper gjette. Men selv på 25% effekt, så leverer den heftig varme. Steke fisk, pannekaker, bacon, egg er noe jeg fant lite hensiktsmessig, selv med en GSI stekepanne.Ting går jo, du må bare holde pannen hele tiden for å varmeregulere med å ta den av flammen og på igjen. Slikt er unødig tullete for min del og da bruker jeg heller Windpro 2 eller Dragonfly med god varmeregulering. Mange påpeker også at man ikke kan bruke andre brennstofflasker, men jeg synes ikke dette er noe stort problem, men så er jeg ikke en ekspedisjonsfarer heller. Det mest optimale er å bruke den lille flasken på 700ml (ca 500ml til disp) til primusen og heller bruke andre flasker som oppbevaringsflaske. Denne lille holder til ca 1 times fyring. En annen klar fordel med en liten flaske er at du ikke trenger pumpe deg halvt ihjel for å skape nok trykk til oppfyring når det er lite brennstoff igjen i flasken. Skal ikke stikkes under en stol at du opparbeider deg en viss grunnvarme bare ved å pumpe de påkrevde 40-50-60 pumpetrykkene du må gasse inn for å få den røde indikatoren synlig. Ut over dette er det en fantastisk primus som gjør jobben på mindre tid av hva de andre primusene klarer. For meg er dette en ren vinterprimus hvor fokuset er å smelte snø og vann, samt koke vann i et typisk stort vintertelt med bra fortelt. Det blir faktisk så varmt inni Keron 3 GT teltet av å fyre på full guffe i forteltet at det går fint an å kle av seg I mindre telt finnes det bedre alternativer med lavere flamme og rundt 3000w effekt (Soto leverer 4650w) Kan ikke skryte av at jeg har 100+ feltdøgn med denne primusen, til det har jeg for mange andre primuser som egner seg for ulike formål og årstider. Har egentlig funnet ut at primus er noe man velger ta med avhengig av hva man skal lage på tur.

Tja, ditt spor ble feil også i min Basecamp, men det er ingen av mine spor som har blitt feil i Basecamp. Når det gjelder Mapsource så er det overføring av spor/veipunkter FRA gps til Mapsource som er problemet. Filsystemene er ikke kompatible. Det unngår du lett ved å rett og slett bare kopiere sporet fra gps direkte til ønsket mappe på PC. Jeg bruker Basecamp som et arkiv og når jeg laster ned fra gps. Mapsource til planlegging og annen morro

Det finnes en thermos i liten størrelse som faktisk fungerer: Thermos Light & Compact 0.35. Den er i en veldig praktisk størrelse på til dagsturer alene. Jeg la min på terrassen i dag, det var -5 ute ved start og -6 avsluttet test. Forvarmet den i 2minutt med vann fra vannkokeren, hellte ut vannet og fyllte på nytt. Helte til halsen på thermosen og skrudde på korken så det overskytende vannet rant ut. Startet stoppeklokka og la thermosen på terrassen (altså liggende) Etter 5 timer tok jeg inn thermosen og stappet steketermometeret nedi vannet. Det viste 72°, det må være godkjent resultat. Selv om koppen er liten og knuslete må den altid være på, den er en del av isolasjonssystemet og forhindrer noe av varmetapet i korken.

det finnes mere alpine terreng som inneholder mye fjell/løssten - sikkert andre områder også. Poenget mitt er uansett at du har mer fleksibilitet med klaffer en uten.

Har biltema sitt tennstål. Har aldri hatt problemer med dette og det gnistrer fint.

Størrelsesmessig er i hvertfall LMF FireSteel 2.0 Army en ganske pen mellomting mellom den svære ½'' X 5'' fra eBay (den er faktisk litt større enn oppgitt), og den mye mer beskjedne som står i skjeftet på LMF FireKnife :

Har brukt litt forskjellig merker. Varierer litt på hvor mye gnist de gir. Det viktigste er å kjøpe et som er stort nok hvis du skal lage bål med det. Finnes stål som er tynne og korte. Veier lite så klart men gir lite gnist, fungerer til å tenne brennere da.

Første gang på telttur alene... Lørdag morgen, litt hark og rust i maskineriet, småregn i lufta og sofatjeneste med en bok eller strikketøyet virket som en mye bedre idé enn et døgn utendørs. Da måtte jeg snakke litt hardt til meg selv og minne meg på hvor mye jeg egentlig hadde lyst til å komme meg ut. Og det ble skikkelig deilig! Gikk fra Kjærnsmo og inn til Tresjømåsan. Var helt alene der, ingen andre mennesker. Da jeg våknet hadde det snødd! Frokost var rundstykker med hjemmelaget blåbærsyltetøy, plukket i sommer i de samme skogene.

Plussgrader, lite vind og ikke noe snø. Ikke noe som minner om vinter her annet enn hvor tidlig det blir mørkt.

Fin tur til Tydalsnebba (1272 moh) iTrollheimen i går. Hardt og isete føre i skogen men overraskende fint over tregrensa. Trenger påfyll med snø!

Tok meg en tur opp til Elgshøgda like utenfor Trondheim for å teste nye ski. Var hardt og isete føre men var snø og preppet løype helt til topps. Fikk med meg en fin solnedgang på turen opp og en stjerneklar himmel på tur tilbake.

5 topper i styggværet i dag. Ikke helt lett å holde seg på bena i den kraftige vinden. Selv om toppene ikke er de største blir det litt opp og ned. Kameraet mitt insisterer på å ta en film hver gang jeg tar et bilde. IMG_0112[1].MOV

Ble impulstur i løypene i skogen i dag. Skulle egentlig ikke gjøre noe. Bestemte meg for en liten tur, men ble en mil til slutt. Hadde løyper og skogen helt for meg selv, og snøen knitra og blinka og lufta var kald og deilig. 3/4lang stillongs er satt på ønskelista etter rimelig frosne lår på en ellers varm kropp på slutten av turen.

Fikk meg en skitur på fjellet før jobb i dag tidlig, og en tur samme ruta med hodelykt i kveld. Ble vel rundt 14 km, så er godt fornøyd. Måtte utnytte det kalde fine været her nord, spesielt når mildværet og regnet kommer fra onsdag. Ble sånn passelig Donald Duck tur i kveld..når båndet til hunden kom borti skiene på toppen, skiene for i hver sin retning, og jeg halsende etter hunden og skiene!! Den ene fauk utenfor fjellkanten. Va sikker at den skien etter hvert lå fint å duppa noen kilometer lenger ned i fjorden, men noen ganger skal en ha flaks. Skien fant jeg i det siste bjørkeriset like før den bar rett ned. Det ble mye latter etter hvert, og det føltes nesten som å ha vunnet en flott premie Kommer jeg til å gjøre samme tabben igjen, jada helt sikkert Bildet er tatt mens hunden fikk seg litt spesialfor, like før skiene tok seg en tur på egenhånd:)

Jeg er mer:

Hatt en fin tur nord i Finnemarka ved Breiliflaka lørdag - søndag. Synd det er litt dårlig med snø, men kom frem selv med en pulk .

Flott ettermiddagtur til Spåkevatnet utanfor Bergen. Temperaturen hadde idag falle frå +11 til kjølige +8. Flotte vinterdagar i januar..... Saknar -8.

Lørdagstur til Øyungen I dag var det den minste og ei venninne som bestemte turen, og da falt valget på Øyungen i Nordmarka. Det er mye som skal utforskes når man går langs en elv med rennende vann og noe is. Her skulle vi selvfølgelig ha tatt med oss skøyter, men det får bli en annen dag.

Påskestemning på Steinsfjorden, gikk et stykke på beina, så turskøyter. Rast med testing av Satelittelefon. Nykokt kaffe på @Tom42 sin vedovn, testet med litt rå ved i dag og det gikk fint. Spiste siste ringen av kransekaka og nøt ☀. Det er forbud mot bål på øya, så jeg satt på isen like ved. Snakket med et par fiskere, og der de fisket var isen 40 cm. Gode dager som må nytes til fulle.

Crisp is på Sprenabekken, Espedal. Vintern er fin 👍

Fantastisk skøyteis på Mjøsa ved Lillehammer om dagen. Var sikkert 300-400 stykker utpå igår. Var fine forhold rundt 18 km sørover 😊

En skikkelig solskinnsdag på Blefjell i dag! Mye folk i oppkjørte spor, utenfor disse kan du gå langt uten å treffe noen. Vi startet fra Høgda på VesleBle (650moh) og hadde fine forhold opp til ca 850 moh. Høyere enn dette var det veldig avblåst og lite snø, men fullt mulig å gå. EirikW

Jeg fikk meg en turstekepanne denne uka og ville ut og prøve den. Nå har også valpen vokst seg litt større og jeg tørr å ha den med på litt lengre tur (og med lengre mener jeg et par tre kilometer og god tid). Så når jeg følte vi hadde kommet langt nok prøvde jeg å finne en grei plass å gjøre opp bål i solen og i ly for vinden. Det var enklere sagt enn gjort, fordi det blåste litt for godt overalt og solen gikk plutselig ned. Men jeg fikk nå fyr på bålet etter hvert og peanøttkylling i wraps ble tilberedt mens jeg så på en fin himmel over fjellene. Galileo slo seg sånn halvveis til ro med sekken til hodepute. Ellers lå han strak ut resten av dagen og jeg var fornøyd med stekepanna mi!

DÆNGGG! Dusinet er fullt - 12 turer "over vidden" i 2016 er gjennomført. Værvarselet i går meldte at dagens vær skulle bli sol fra skyfri himmel, dog med en kald nordavind - og da bestemte jeg meg for å ta en tur over, tross den vonde hælen min. Regnet med å måtte ta det mye roligere enn vanlig både pga hæl og antatt isete føre, så jeg planla å ta bussen hjemmefra ikke lenge etter soloppgang og være nede til solnedgang. Og sånn ble det, både vær, føre og turtempo ble som planlagt Jukset med banen opp til Fløyen, og tuslet oppover til Rundemanen - har er nærbilde av en liten del av masten på Rundemanen, og "fjernbilde" av masten på Ulriken: Tåka skal være tett om man skal miste stien. I dette bildet er det 12 store varder: Selv om det slett ikke ser sånn ut, er det jo første søndag i advent, og da skal man jo tenne et lys. Jeg tente en Svea istedet - jeg tente den for varme ... pølser og kaffe. På denne stoppen måtte også fleecejakken (Powerhoudi) på plass mellom nettingtrøye og vindjakke, nordavinden bet godt når muskelbruken gikk ned. Rundemanen til venstre, kjøkkenbenken og middagsbord til høyre: Etter middagsstoppet ruslet jeg vider mot Ulriken, og hadde tenkt å jukse der også med å ta banen ned. Der hadde jeg forregnet meg, gitt - banen stengte 13 november for vedlikehold, og åpner ikke før 3 januar neste år. Så da var det bare å forberede seg på turen ned med å knipse noen av paragliderne som boltret seg i luften like ved: Turen ned gikk rolig og fint, tok en liten pause godt over halvveis i nedstigningen for å nyte siste rest av solen og litt frukt, før jeg gikk ned i solskyggen ved Haukeland og tok bussen hjemover derfra. Regner med at hælen vil hevne seg i morgen tidlig, men turen var så fin at det er verdt det