Gå til innhold
  • Bli medlem

Vinnerliste

Populært innhold

Viser innholdet med mest poeng fra 07. okt. 2017 i alle områder

  1. Etter ukesvis med gråvær og regn her på østlandet så snudde været endelig. På Fredag så hadde jeg tatt meg fri da det var meldt strålende vær, og våknet til sol fra skyfri himmel. Da var det bare i grunn å klargjøre en dagstursekk. Jeg er såpass heldig at jeg har turterreng kort avstand fra døra slik at jeg bare kan spassere direkte ut Jeg hadde bestemt meg for å ta en langtur i dag og tste formen litt. Jeg liker å ta en lang dagstur i ny og ned for å sjekke formen. Planen denne dagen var å få med meg 4 topper og turen ble en blanding av asfalt, grus, stier og frinavigering i terreng. Første delen av turen ble en ren transport etappe opp til selve tur terrenget. En kort rapport følger per bilde nedover På vei opp til første målet, har ruslet denne mang en gang før. Høstfargene er virkelig noe for seg selv på denne tiden. Første stopp på noe som kalles Raubergkastet, her er det en turkasse med bok. Etter Raubergkastet kommer man til denne turens høyeste punkt (høyeste i kommunen) - Ruketuten! Det du ser på bildet er en stasjon for sikringsradio som står her oppe. Fra Ruketuten kan man se bort til Skrimfjella i det fjerne. Neste stopp etter Ruktetuten er Floretuten som ligger noen kilometer nord. Her er det desverre ikke opparbeidet noen tursti slik at det blir frinavigering i terrenget. Men det er vel verdt turen ut her når man får en slik utsikt. Vannet du ser heter Svartangen og er et populært firluftsområde for bygda. Her ble det en lenger stopp med mat og kaffe. Etter endel transport på grusveier etter Floretuten så kom jeg til Kinnaseter. En gammel seter som i dag drives privat og leies ut til diverse formål. Fra kinnaseter gikk turen over til Rognestulen, nok en gammel seter som er i privat eie. Ligger utrolig fint til opp i en li med utsikt ned mot bygda. Etter Rognestulen så var det på tide å bevege seg oppover i terrenget igjen til turens tredje turkasse som liger på Oppsalfjell. Her er det ingen majestetisk utsikt men terrenget er veldig fint. Når man går ned fra Oppsalfjell så komemr man til toppen av bygdas skisenter. Det har ikke vært drift her på noen år desverre. Men man får en fin utsikt ned over bygda På dette tidspunktet begynte jeg å kjenne det litt i beina så jeg var glad for at det ikke var altfor mange kilometer til turen var over... Noen kilometer rett nord for skisenteret ligger det høyeste punktet, Askjemåsen. Heller ingen utsikt her men et flott terreng. På vei ned fra Askjemåsen blir man belønnet med et flott utsiktspunkt ned i dalen. Herfra gikk turen bratt nedover og etterhvert hjem. Noe som passet slitne bein helt greit! Hele turen var en knall opplevelse og i dag nytes sofaen med sofabein
    13 poeng
  2. Dårlig kne - og klesvask Nå er det snart 2 uker siden siste fjelltur. Det tar på. Og kneet er ikke blitt spesielt mye bedre... Legg inn et par besøk hos tannlegen med rotfylling til underholdning, så begynner det å se heller svart ut. For å helle salt i såret, var min vanlige tannlege Øyvind Rønneberg på ferie. Fotur i Spania. Og jeg som omttrent ikke får på meg fjellskoa. Hva gjør man når det ser mørkest ut? Jeg tok en runde med vedlikehold på utstyr og klær. Jeg har brukt Norrøna klær i mange år. Dovre bukser og Trollveggen jakke. Den siste modellen av Trollveggen jeg prøvde, passet ikke. Large for stor og medium alt for smal. Det ble til at jeg kjøpte Dovre jakke også. Og nå er Dovre Gore-tex ute av sortimentet. Jeg kjøpte heldigvis tre-fire bukser og et par jakker før de forsvant fra markedet. Buksene holder bare ca 8 måneder, og jeg tok i bruk en bukse i desember. Juli var det stopp. Det kom regn gjennom på lårene og det var store huller nede ved ankelen. Spørsmålet var om jeg skulle ta en "ny" Dovre fra lager, eller om jeg skulle forsøke en Norrøna Recon. (Til 5 store sterke, kalt "laken", i gamle dager.) Jeg kjøpte en Norrøna Recon Gore-Tex bukse. Og har brukt den til nå - på tur... Erfaringen så langt er god. Passformen nesten lik Dovre. Litt mer dil-dall rundt anklene og en masse (unødvendige) glidelåser. Den store forskjellen ligger faktisk på lårlommene. På Dovre er det en utvendig lomme på høyre lår. På Recon er det innvendig lomme på begge lårene. Stoffet er annerledes. Hva som er best, har jeg ikke helt funnet ut av. Det virker som om Recon er noe med smidig. Dovre mer som "plast" og stivere. Nå har jeg ikke brukt Recon lenge nok til å si noe om slitestyrken, men det er (de kom kvikt) noen nugg nede ved ankelen som kan bli hull etterhvert. Det var altså tid for klesvask. En vindfleec, en Dovre jakke, Dovre bukse og Recon buksa. Alt inn i samme maskin på 40 grader, med spesial vaskemiddel - Toko. Jeg vasker ytterklærne sjeldent. De lukter svette - gammel svette, men det synes jeg er bedre enn å ødelegge den opprinnelige utvendige beskyttelsen. Dovre buksa - som er brukt 7 måneder - tenkte jeg å levere til Norrøna for reparasjon. Jeg er nesten sikker på at Norrøna vil klage på renholdet - vask buksa før innlevering , er beskjeden. Derfor tok jeg fram min skurekost - kjøpt for formålet - og virkelig brukte krefter på sorpeflekkene på innsiden av buksebeinet. De var fortsatt synlige etter tørk... Nå ja, Norrøna har ikke nektet å reparere buksene jeg har sendt inn, bare klaget på vasken. Det skal bli artig å se hva de gjør denne gangen. Det som også blir spennende er hvor godt Reconbuksa har "tålt" vasken, om ytterstoffet nå blir vasstrukket med en gang eller om vannet fortsatt perler seg. Den nye buksa er brukt 2-3 måneder, og jeg håper den holder minst like lenge som Dovre. Og så lurer jeg på om jeg ikke skulle kjøpe en til, bare sånn for sikkerhetes skyld. Det meste av "vanlige" fjellklær har jo forsvunnet fra Norrønas kolleksjon. Les hele artikkelen
    5 poeng
  3. Packraft nr 3, str small😁 Nu blir ungan fornøyd😃
    3 poeng
  4. Jeg har oppdaget at dersom man bestiller dyre, romstore ting (går ikke i postkassa) fra nettbutikker som bruker Postnord (MyPack) som distributør må du presisere at du ønsker at pakken skal ende opp på nærmeste utleveringssted (MyPack Collect) og ikke levert hjem (MyPack Home). Det er tydelig at flere og flere butikker nå har hjemlevering som default-opsjon og det betyr at pakken legges på trappa di. De ringer _ikke_ på. Og det er ditt problem dersom pakken blir borte: http://www.dinside.no/okonomi/legger-pakka-utenfor-dora-tar-ikke-ansvaret/67622090 - Jeg har egentlig syntes Postnord var skrekkelig firkantet med at kun du selv kan hente ut pakker (i motsetning til Posten der familiemedlem kan ta ansvar). Derfor blei jeg rimelig forskrekket når jeg nå to ganger på rad har funnet pakker for tusenvis av kroner på dørmatta. (Og vi som bor i ghettoen og alt!). Da tar jeg heller med meg legitimasjon og tusler ned på butikken!
    2 poeng
  5. Ny tur på tampen av høstferien med mine to vakre barn og Ulv. Stikkord: bålkos, kantareller, padling, god mat, sove under åpen himmel.. Sted: Røskestadvann/Langvann.
    2 poeng
  6. En kompis hadde lyst på selskap "Over vidden", og jeg var ikke tung å be med
    2 poeng
  7. Jepp, du må korte med ein desimal ved hjelp av vanlege matematikkreglar. Du får heller ikkje plotta minus ved plotting av desimalgrader, men må bytte E med W om du er på vestlig halvkule og N med S om du er på sørleg halvkule, for å angi koordinat lengd/breidde som til dømes i Googlemaps er angitt med ein minus framfor.
    2 poeng
  8. Denne boksen drar jeg kjensel på, har brukt Renapur i flere år nå med veldig gode resultater. Utrolig fin voks som er laget av bivoks og andre naturlige ingredienser. Gikk tom for en stund tilbake og kjøpte noe ræl på g-sport. Slik oljebasert voks som du får kjøpt på matbutikken osv, på boksen stod det bla. at man burde unngå å få det på hunden da du kan bli tørr. Trodde smøring var til for å fukte læret(aka hud)? Da merket jeg hvor mye bedre det er med et naturlig produkt som du kan smøre på ved hjelp av fingrene, og som du kan bruke i naturen uten at du slipper ut skadelige stoffer hvor enn du tramper og går. Fikk takk i Sno Seal Beeswax på en Sport1 butikk i Alta for å erstatte den andre møkkasmøringen. Dette var for meg et hittil ukjent produkt men etter litt erfaring med det så må jeg si at det har blitt en ny favoritt! Ganske fast i konsistensen og krever litt arbeid for å få den skikkelig inn i læret ved hjelp av varme osv. Men når det først er gjort så er den bunnsolid og voksen sitter utrolig godt!
    2 poeng
  9. Et par bokser øl, eller noe god fersk mat. Litt tyngre sekk, men litt mindre havregryn og tørket turmat.
    2 poeng
  10. Opplevde også en gang at jeg ikke fikk gass fra boksen i en FireMaple. Når jeg prøvde boksen neste dag fungerte det merkelig nok. Ikke godt å si om det var boksen eller brenneren som var problemet. Billige brennere fungerer bra de en stund. Men etter godt over 100 dager med en Fire Maple opplevde jeg lekasje rundt justeringsskruen. Senere har jeg opplevda at brennerhodet ramlet fra hverandre slik at lokket med hull og nettingen ramlet av. Med litt feltreparasjon fungerte det ut turen. På neste tur var det med en Optimus Vega. Kan absolutt gå god for at Vega er en god gassbrenner både om sommeren og når det blir en del minusgrader i lufta. Har brukt den ned til -18 til koking, mens bensinbrenneren varmet teltet. Ulempen med Vega er muligens at den er litt treg i justeringen av flamme. Om brenneren bare brukes 20-30 dager i året er en billigbrenner fra Biltema, Eagle eller lignende helt greie. Brukes brenneren hver helg er Optimus Vega eller tilsvarende fra MSR eller Primus er fornuftig valg. Erfaringer/test av Vega etter 10 dager - http://www.tursiden.net/2016/09/test-av-optimus-vega-gassbrenner/ (Har brukt den 1 år siden testen ble skrevet)
    2 poeng
  11. Har vært på en liten padletur i naturens eget fargekart.
    2 poeng
  12. Lenge har jeg tenkt på å pakke god mat og telt i kanoen, og padle sakte ned Målselva til den renner ut i fjorden. Med drømmehøst i nord var forholdene perfekte for en helg i kanoen. Litt tekst og en hel del bilder fra 2 dager på Målselva kan du lese på Tursiden.
    2 poeng
  13. Velferdssamfunnet dekker ikke redningsaksjoner, når den frivillige redningstjeneste reiser til fjells! Den kostnad dekkes ene og alene av de frivillige. Det er utelukkende de Norske Alpine Rednings Grupper som velferdssamfunnet tar højde for, og som er med i statsbudsjettet - med en vel så beskjeden sum skal siges! Bregruppene (Røde Kors), Skredgrupper, og almindelige hjelpekorps dekker alt selv av egen lomme og innsats. Mange av vi som er aktive i hjelpekorps, NARG, skredgrupper o.l.kommer med kritikk - berigtiget kritikk! Når en for n'te gang går halve natta for å guide folk ned fra fjellet, uten at det reelt er tale om fare for liv og helse begynner en å bli lei! Her skriver jeg "guide", for det er det som er tilfellet. Ikke holder de på å dø, ikke er de skadet, ikke er de i fare. De har rett og slett bare vont i viljen, og har valgt tur langt over evne - og gjerne med for lite utstyr, i total mangel på selvinnsikt og forståelse for hva de driver på med! Da går de seg "skår fast" i fjellet, finner ikke stien da det (overraskende nok) ble mørkt, blir redde da de i 3. taulengde finner ut "at her var det bratt og langt ned" og ikke klare å ta seg hverken "opp eller ned" etter å ha klyve-klatret i flere timer... - Og her snakker jeg ikke om Turister fra Asia på Trolltunga, men turister fra Norge i norske fjell! Du er velkommen til bruke fritiden din og pengene dine på 100 utrykninger for mye. Reise fra familien din og miste 100 fotballkamper til ungen din, eller 100 lørdags kvelder med sosialisering og familie kos! For å traske rundt i fjellet for åt hente folk som "burde vite bedre" - vel og merke! Redningstjeneste slik som den fungerer i Norge i dag, er 100% avhengig av frivillige som bruker tid og penge på innsats og for å spesialiserer seg på å redde liv og helse til folk fra "velferdssamfunnet". Dette gjerne unner mer eller mindre vanskelige forhold og i mer eller mindre risikofyldt terreng. Å få hjelp er en selvfølge, slikt er det og blitt fjellet. Samfunnet forventer er "noen" stiller opp når nået går galt - også i fjellet! DET ER BRA! Alle kan være uheldige, og vi som medmennesker og samfunn må hjelpe de som trenger hjelp. Vi som er med i den frivillige redningstjeneste stiller opp fordi vi mener DU fortjener alt den hjelpen du kan få - når uhellet er ute! MEN(!!!) da må og "samfunnet" kunne forvente, at DU og folk som reiser på tur i Norsk natur, har selvinnsikt, erfaring og evner til å gjennomfører de prosjekter de kaster seg ut i! Du blir ikke overrasket av mørket - ALLE vet det blir mørkt! Du blir ikke overrasket over at en lang og krevende tur er ... lang og krevende! Du holder ikke på å dø om du har vont eller ikke er 100% komfortabel slikt som hjemme i solsengen på villaveien. Legger du ut på tur informerer du de du holder av, og som holder av deg, om hva type tur du skal på. Du har gitt de en forståelse av egenarten av det du driver på med i naturen, og de konsekvenser det har å ferdes i utilregnelig og uforutsigelig natur. NÅR du legger ut på tur PLANLEGGER DU TUREN og FORBEREDER DEG PÅ AT DET OG ER EN MULIGHET AT ALT IKKE GÅR ETTER PLANEN!!! Du informerer de som bør informeres om hva du forventer og hva som kan skje - uten at det behøver å betyde at du trenger hjelp. Men går det til helvete, er uhellet ute, da springer jeg ut av døren med sekken på ryggen og blir borte fra jobben dagen etter på, om aksjonen dra seg ut. Skal den hjelpervilje overleve må samfunnet, og folk som ferdes til fjells endre holdning til naturen, det å ferdes i fjellet og det ANSVAR som følger med. Velferdssamfunnet må endre holdning til de folkene som som betaler med tid og penger, når friske, oppegående, voksne mennesker skal ha hjelp i ufarlige ikke kritiske situasjoner!
    2 poeng
  14. Vi var egentlig seks mann som skulle ta turen inn i år, men som tidligere så reduseres antall eventyrere seg etterhvert som turen nærmer seg. Så når dagen var der for å sette kursen nordover, var vi tre karer og en hund. Som ifjord ble pensjonisten, livsnyter og villmarksveteran Tore med på turen. Han hadde skaffet seg packraft i år etter å ha hørt på meg skryte av denne gummibåten og blitt videre trigget av en viss tv serie kalt Monsen, Monsen og Mattis, så han gledet seg til å padle seg inn i nasjonalparken i forhåpentligvis medvind og godvær. Han andre karen som skulle bli med var fluefiskeentusiast, ørretelsker og bålbeundrer Christian. Han sier ikke nei takk til en mulighet for å få lagt tørrfluene sine i vakene til en prikket skjønnhet i villmarken, nytt av året for han var en valp ved navn Zelda som skulle bli med på turen. To karer klare for tur Sammen drar vi avgårde på morgenkvisten fra Sandefjord i retning Synnervika hvor vi skal gjøre første leir og ta Fæmund II klokka 0900 dagen etter. Det går fort en syv timer opp dit og vi gidder ikke kjøre om natta, vi velger heller å dra opp dagen før og heller kose oss med med god mat og drikke langs bredden til Femunden etter en lang biltur. Vi henger opp hengekøyer og setter opp telt på en sandstrand like bortenfor kaia til båten, Tore overrasker med Champagne fra sekken og bålet tennes utpå kvelden. Vi lar roen senke seg og kjenner på forventningene til turen vi har foran oss før vi kryper inn i posen og hviler ut. Morgenen tennes like fort som kvelden slukket og solen lyser inn sine varme stråler fra øst, været er med oss fra første dag. Ut av hengekøya og på med morgenkaffen, den er like viktig som frokosten - om ikke viktigere. De brente kaffebønnene nytes en stille stund til synet av MS Fæmund II som ligger til kai som en hvit svane, hun er klar for dagens runde rundt Femunden og jeg er klar for vaffel og pale ale ombord som skal nytes på fordekket på vei over til Røaoset. Vel fremme og med pakning på tar vi skrittene oppover stien mot Røvollen hvor vi skal ta en rast før dagens leirplass skal bli oppdaget oppe ved Roasten. Det er mye stein i stien og ankelene får jobbet med tung pakning på ryggen, men været er upåklagelig og temperaturen er perfekt så det går helt greit å tråkke oppover sammen med lystige sinn og eventyrlyst. Ved Roasten finner vi en flott leirplass med plass til teltet til Tore og hengekøyene våres. Hammock, eller hengekøye på godt norsk, er helt genialt å bruke her inne Femundsmarka. Passende trær til å henge i er det overalt og man slipper å lete etter en perfekt teltplass blant alle steinene og ujevnhetene som preger denne nasjonalparken. Just hanging around Planen er å komme seg videre imorgen med packraft over Roasten og trå iland nede ved innløpet, der har vi hørt og sett på kartet at det skal være en fin koie kalt Roastbua. Vi tenker å ta en natt der og har egentlig ingen videre plan etter det. Men først er det fiske og bålkos som gjelder her på denne siden av dette store vannet. Christian er ikke treg med å få på en tørrflue i enden av snøre og pisker den ut der vannet renner ut av Roasten like ved brua, han ordner snacks i stekepannen den kvelden for å si det sånn. Tore slapper av etter middagen med en dupp og mark i håp om flex i stanga Ørreten klar for steikepanna En ny dag med nok en blå himmel og strålende sol varmer opp en duggfrisk tarp som henger stramt over køya mi. Jeg har sovet som en liten unge i dunposen min mellom furutrærne gjennom en relativt kjølig natt, jeg våknet kun såvidt av noen dyrelyder i det fjerne midt på mørke natten. Morgenbålet er allerede igang og Christian koker opp ei kjele med varm havregrøt, kaffekjelen står klar med kokekaffe og jeg kjenner på en ro i kroppen som kommer med en slik nydelig start på dagen. Det er vindstille og Roasten ligger speilblank foran oss, den bare roper om å bli padlet på. Christian igang med frokost Roasten så stille som man kan få den Nå skal vi over Nedre og Øvre Roasten med packraft, Tore med sin MRS Adventure X2 og jeg med min Alpacka Mule. Christian har ikke med seg packraft så han og valpejenta Zelda skal bruke beina og gå stien som går på nordsiden av vannet, vi møter opp med dem ved Roastbua som vi skal bruke som bolig til imorgen. Verken Tore eller jeg har padlet med storsekk stroppet fast på fordekket (om man kan kalle det det) av packraften før, men at det er en smal sak finner vi fort ut av. Vi tar tilogmed en vanntett pakkpose fra Christian hver og laster den ombord så han får en mer behagelig gåtur rundt, så er det bare tut og kjør ut på en stille sjø som speiler seg i solen. Captain Packraft igang med padleetappen sin Osprey Xenith 105 med tilbehør er lastet ombord Fremme i enden av Øvre Roasten "Der er dere jo" hører vi plutselig Christian si mens han runder hjørnet på Roastbua, han kommer frem til mål rundt tyve minutter etter oss. Zelda hopper og danser og er fornøyd med å være fremme. Dette er en skikkelig idyllisk plass med en gammel koie som ble brukt under tømmerfløter tiden på 50 tallet, her har nok mange hvilt ut etter en lang og slitsom arbeidsøkt med tømmerstokkene. Etter mat og innlosjering blir det tur i området rundt Grislehåen med fiskestanga, jeg har hørt mange gode ord om akkurat dette vannet og er spent om storfisken venter på oss akkurat her. Her er det også et fint lite sakteflytende elvestrekk hvor Christian kan la tørrflua glide nedover på overflaten til en forhåpentligvis sulten ørret. Så mens Christian pisker flua og sommerfuglene flyr ivrig omkring sitter jeg og nyter naturen en stille stund til suset av snøret hans. Deilig å være på tur igjen! Roastbua i all sin prakt Spenning ved vannkanten Innløpet til Grislehåen Neste dag beveger vi oss opp til Storbuddhåen og omegn, etter lite fangst i Grislehåen er vi sugne på storfisk av et eller annet slag. Vi fisker også ut fra båtene på Roasten uten det helt store resultatet. Men Christian ordner middag til pensjonisten med en våtflue på kveldsbettet i innløpet til Roasten, Tore har for anledningen basert seg på litt fisk når det gjelder å pakke med seg mat til turen, så han blir ganske fornøyd med påfyll til middagsbordet. Christian og meg selv har lært fra tidligere at å gamble med matbeholdningen er noe man ikke gjør. Vi må innrømme fisket ikke levde opp til forventningene på denne turen, men vi vet jo at det ikke er gitt at man får storfisk uansett hvor man dypper snøret hen i dette landet. "Jeg er på tur, ikke på fisketur" pleier jeg å si når det butter imot som verst på fiskefronten, og det er jo i bunn og grunn sant Koselig eventyrskog å tråkke rundt i Improvisert bro over bekken Tore gjør et forsøk på storfisken i Storbuddhåen Christian byr på en liten en Gamle furuer med ulvelav gir en stemningsfylt atmosfære inne i marka Nøtteliten er nysgjerrig Zelda krysser bekken for første gang Etter noen dager med turliv på denne siden var det på tide å komme seg videre, vi bestemmer oss for å sjekke ut noen navnløse vann nord for Roastbua og setter kursen videre mot Litlsjøen. Jeg har lest flere historier derifra og en viss turblogger kalt Bjarne har også hatt noen turer opp dit, fisken kan være stor og omgivelsene skal være vakre. Vi pakker sekkene og peiser på videre inn i naturen, reinsdyrene som holder til rundt her bukker oss farvel for denne gang. På veien går vi forbi en myr og til min store glede ser jeg at myra er dekt av modne molter, det er noe jeg syns er skikkelig snadder og det er en stund siden jeg har spist den slags. Både Tore og jeg er raskt over dem med turkoppen i henda og rompa i været, nå skal det fråtses i friske bær. Molter så langt øye kan se Herlig dessert Etter endel timer med molter, sekkebæring, fiske, tråkking og masse pauser her og der så kommer vi frem til Litlsjøen. Dette er en realtivt stor innsjø i mine øyne og den ser innbydende ut for både padling og fiske, vi ser flere vak så her er det håp tror vi. Men først må vi finne en passende leir, vi går langs sydsiden av vannet og finner flere etablerte bålplasser og tilslutt en fin plass for teltet til Tore. Til hengekøyene våre finner vi såklart trær rett i nærheten, vinden løyer til cirka null sekundmeter og det er tilrettelagt for en finfin aften her ved Litlsjøen. Packraften blåses opp, ved til bålet samles og tingene pakkes ut. Jeg må utpå med en eneste gang og får meg skikkelig fin kveldspadling rundt hele sjøen. En stor elgokse med staselig gevir viser seg også her inne ved vannkanten hvor den smasker på et eller annet i sivet, jeg padler meg rolig innpå for å ta et bilde men den oppdager meg og setter de lange beina i bruk. Fantastisk naturopplevelse! Nå ligger vannet som et speil, så jeg slenger beina over ripa og legger meg godt til rette for nyte denne perfekte stunden. Camp Litlsjøen Det nytes Et spøkelse i ei gammel furu Surf and turf Siste morgenen våkner både meg og Christian grytidlig og blir enig om å få med oss soloppgangen. Klokka viser 04:15, noe tidlig for to ungdommer i sin beste alder men vi kommer oss ut av køya og får liv i morgenbålet. Dette blir intet annet en en magisk stund som er vært å stå opp tidlig for, kaffen drikkes omhyggelig til en dag som blir til sekund for sekund. Morgenstund er gull Stille Vi koser oss lenge ved Litlsjøen og går turer utifra dette stedet, men etter en stund må vi bevege oss videre og leiren blir pakket sammen nok en gang. Turen går videre til en liten koie som er avmerket på kartet, Roastkoja. Denne må sjekkes ut siden den ligger i retningen vi tenker oss. Christian tar beina fatt og vi to andre bruker packraften til å padle på Roasten igjen. Vi møter Christian et stykke nedover og går sammen for å finne denne koia. Plutselig dukker den opp, man må nesten helt innpå for å se den! En jordgamme som tatt rett ut av eventyrboka, en vanvittig koselig liten bolig midt i skogen. Her er det så fint at vi slår oss ned og tar en natt Roastkoja er en fining Et hjem en hobbit verdig Akkurat plass til tre mann på brisken Røa på sin vei ned mot Femunden Resten av tiden går med til å utforske kulpene i Røaelva og fiske litt her og der, men ingen storfangst ala min 12 kilos gjedde fra ifjord eller 5 kilos ørreten til kollegaen min lenger oppi marka. Men turen har vært en fantastisk fin opplevelse med turhygge i fokus som vanlig, og værgudene var stort sett på vår side. En reise verdt å skrive hjem om Takk for denne gang Femundsmarka, du er fin.
    1 poeng
  15. Et område vi lenge har hatt lyst til å besøke er Aursjøen i Lesja kommune. Dette er et stort vatn som tidligere besto av tre innsjøer, før det i 1953 ble demmet opp, og Aursjømagasinet så dagens lys. Aursjøen strekker seg ca 23 km og er lett tilgjengelig om man kjører Dalsideveiene fra Lesja. Etter noen teltnetter i Eiunndalen, bestemte vi oss for å ta inn på ei hytte denne gangen. Valget falt på Grynningslibua, ei lita koie med to senger, gassbluss og en vedovn. Akkurat det vi trengte. Da vi kontaktet Lesja fjellstyre var hytta heldigvis ledig de neste dagene, og dagen etter kunne vi hente nøklene i deres lokale i Lesja. Toppers! Nå skulle de neste dagene brukes til rolig friluftsliv med fisking i og rundt Aursjøen, og dagsturer for å utforske dette området. Så var det på tide å utforske Aursjøen-området. Grynningslibua ble en skikkelig positiv overraskelse. Ei sjelfull lita koie som var akkurat så liten og koselig vi hadde håpt på. Der var også et naust med tilhørende robåt som vi kunne bruke fritt. Et veldig bra tilbud som vi dessverre ikke fikk benyttet oss av, siden det stort sett blåste kraftig de dagene vi var der. Første kvelden gikk vi langs land med fiskestangen og bare gjorde oss kjent med området. Tormund fikk leke i lyngen, og far sjøl fikk fisket. Da kan man ikke klage, til tross for at det ikke ble et eneste napp. Det var virkelig flott her, og til tross for et par høyspentlinjer som ikke helt passet inn, var det ikke vanskelig å trives. På kvelden kunne vi trekke inn i koia og fyre opp i peisen så det ble en liten lunk og minstemann kunne sove godt gjennom hele natten. Akkurat slik vi ønsket det. Så var det på tide å utforske området rundt hytten. Jaggu flott her ved Aursjøen. Liten tvil om at Aursjøen er regulert. Naust med tilgjengelig båt. Veldig greit å parkere her også. Ca 50 meter fra hytta. Kveldskos med med ekte kokekaffe. En av dagene tok vi oss en dagstur til et fjellvatnet som lå like vest for fjelltoppen Bjørnhovda. Dette ble en virkelig flott tur langs Aursjøen før vi tok av opp etter elven Skjellbreia, og tilslutt kunne nyte noen timer ved Skjellbreidvatnet. Et virkelig idyllisk lite vatn der det kokte med fiskevak, men som sikkert alle de få leserne av denne lille bloggen forventer, ikke et napp. Men vi koste oss virkelig her, og bestemte oss for at om noen år skal vi tilbake, men da med telt. Det å følge Skjellbreidalen videre oppover virker svært fristende, og er herved satt opp på den svært lange "turer som skal gjennomføres listen". Da skal Tormund få bære egen sekk, bare så det er sagt. Så var det på tide med en ny utflukt. Skjellbreia, der den renner ut i Aursjøen. En som begynner å bli trøtt. Vi passerte brue og gikk oppover langs Skjellbreia på nordvestsiden. Skjellbreidvatnet. Hit vil vi tilbake, med telt. Her "studeres" kartet flittig og nye turer planlegges. Innoset til Skjellbreidvatnet. Det gjør ingenting med en liten regnskur når man kan pakke seg inn i fjellduken. Her fiskes det i Skjellbreia og alle følger spent med. Lite fisk å få. Etter en lang dag fortjener store og små en solid middag. Akkurat stor nok plass. Til tross for at det var sommer, ble vedovnen brukt både titt og ofte. Helt greit å sitte her og speide utover. Utenom dette er det ikke så mye mer å fortelle om turen, annet enn at vi koste oss glugg ihjel. Og at kanoen som vi hadde kjørt rundt med på biltaket hele ferien, ikke ble brukt en eneste gang. Men det så jo litt tøft ut da. Ellers er det bare å takke Lesja fjellstyre for at de leier ut denne flotte koia, og tviler ikke et sekund på å anbefale den til andre. Spesielt om du ønsker lettvint friluftsliv, er dette midt i blinken. Her kjører du mer eller mindre til ytterdøren. Om man ønsker å loffe rundt i fjellområdene her med ryggsekk og fiskestang, er mulighetene mange. Vi skal ihvertfall tilbake. Se hele artikkelen
    1 poeng
  16. Falt for denne reklamen her: http://bestitest.kundebilag.no/best-i-test/prisbelønnet-utekniv ...OK4 kniven har 3 mm kraftige blad i japansk karbonstål med skandinavisk sliping. Bladet har sort EPD-belegg som beskytter effektivt mot rust. Det at den slipte ryggen er utformet for bruk av tennstål, er veldig praktisk! – Friluftsfans kommer også til å være veldig fornøyde med at hver kniv har en tang på hele 82 mm for å tåle tøff bruk, sier Nikita Golovlev. Billig er den jo også ( ca. 200,-), så da må den jo prøves..
    1 poeng
  17. Been there done that 🤣
    1 poeng
  18. Straffen kommer dagen etterpå @REJOHN
    1 poeng
  19. Jasså ja, der sparte du meg for litt hodebry! Jeg havnet langt f borti Russland eller noe slikt😂😂 her må jeg bare ta noen kjappe notater skjønner jeg! Slikt er gull å ha lett tilgjengelig som huskelapp når du står å klør deg.
    1 poeng
  20. Fant denne etter litt knoting på nettet Grader, minutter og sekunder (DMS): 41°24'12.2"N og 2°10'26.5"E Grader og desimalminutter (DMM): 41 24.2028 og 2 10.4418 Desimalgrader (DD): 41.40338 og 2.17403 får ta meg en tur ned å sjekke med GPS’en om jeg ikke finner mulighet for å enkelt legge det inn! Takk for svar
    1 poeng
  21. 35 kilometer på en dag er bra gjort. Det er ikke ofte jeg har gått så langt selv med dagsturssekk. Bra.
    1 poeng
  22. Det er ikke min erfaring med Postnord. De gangene leverandøren har valgt hjemlevering ringer alltid Postnordsjåføren og spør om vi er hjemme. Vi kan også avtale nytt leveringstidspunkt som passer oss bedre hvis vi ønsker det. Og vi må alltid signere for mottatt pakke enten det er levert hjemme eller hentet på utleveringssted. Men som det står i linken du henviser til, opererer Postnord med tre forskjellige typer pakkelevering, hvorav MyPack Home kan leveres på dørmatta uten bekreftelse på mottak. De andre to variantene utleveres bare mot signering av mottak. Hvis leverandøren velger MyPack Home (det er sikkert billigere) er det strengt tatt deres problem. Du kan si at du ikke har mottatt noen pakke, og da får leverandøren ta det opp med Postnord.
    1 poeng
  23. Superflott! Sitt på buss på veg til Polen på skuletur, og dette var finfin lesnad!
    1 poeng
  24. Her er et par gamle travere som jeg rett og slett ikke har hatt hjerte til å kaste. De representerer alt for mange gode minner. Nå har de fått avløsning og hviler seg på hylla i boden mens nye krefter har tatt over.
    1 poeng
  25. Dette har jeg også opplevd med denne typen sko. For meg skjedde dette like etter avmarsj etter en overnatting på Børsteinen. Vi hadde to dager foran oss i fjellet, men heldig vis er det kort vei fra hytta og tilbake til bilen, og der hadde jeg et par nyinnkjøpte høye Tretorn jaktstøvler, og da ble det to dager i gummistøvler.
    1 poeng
  26. Det selges mange gode pulker på finn. Det eneste de nye modellene har som mangler på noen av de eldste modellene er noen bøyler på sidene som skal hindre at den velter. Konseptet med at sol- vindskjermen beskytter ungen ved velt fungerer bra. De fleste pulker som selges er så lite brukt at de nesten fremstår som nye. Du får en god pulk fra ca. 2000,- og oppover, men kjøp den før snøen kommer. Når det nærmer seg vinterferie og påske er det nesten umulig å få tak i brukte pulker. Når du bruker pulk så kan det være lurt å ha et lite termometer festet på pulken. Det kan være flere grader kaldere nede ved bakken enn oppe der du er og puster. Små barn som sitter passivt i en pulk og puster kald vinterluft kan oppleve å bli nedkjølt fra innsiden. Her er noen tips om barn i pulk: https://www.familieverden.no/familieliv/fritid/nyt-skituren-med-barna-i-pulk/
    1 poeng
  27. Har fått såpass mange tips at nå er det egentlig bare å prøve ut med LITT mer enn høyst nødvendig og så evt skjære ned på neste tur. Men "konklusjonen" er vel at jeg klarer meg lenge med 1 sett camp - klær og 1 sett til forflytning, med ytterlag som brukes til begge deler. Ellers må jeg nevne, Tubbs, at jeg sjelden bekymrer meg for lukt på tur og dermed fort kan ende med syntetisk undertøy til forflytning
    1 poeng
  28. Forrige skopar. Meindl. Membranen gikk som vanlig til slutt, men veldig gode sko. Har gått for Crispi denne gangen. Virker veldig bra så langt. Noen ganger er det andre sko som gjelder.. Grunnen til at jeg alltid går med høye støvler med ankelstøtte. Dette bør helst ikke skje alene langt inne i fjellet uten mobildekning..
    1 poeng
  29. I løpet av mer enn 20 år med aktivt medlemskap i Røde Kors Hjelpekorps har jeg vert med på utallige leteaksjoner og felles for alle er at vi som er ute og leter går med et håp om at de som er savnet sitter i god behold på en hytte eller lignende. Gleden er stor når vi finner folk i god behold, men dessverre er ikke dette alltid tilfelle. De som kommer med sur kritikk etter slike lete- eller redningsaksjoner der de savnede, heldig vis, har det bra, burde kanskje heller tatt seg noen år som frivillig mannskap i et Hjelpekorps eller Norsk Folkehjelp, så hadde de kanskje forstått hvor meningsløs slik kritikk er.
    1 poeng
  30. Er på tur med min sønn ved Graveråsen på Hurum. Ser dere Satan sjøl i bålet?
    1 poeng
  31. Ble bare to timer søvn i natt, alarmen ringte kl 01.00, og jeg kjørte til Sunndalen for å bestige Trollheimen's nest høyeste fjell, Tåga (1840m) det vind-og værvinduet som var meldt i dag. Flott topp med ganske så spektakulær utsikt over hele Trollheimen. 19km tur/retur, 1900 høydemeter, 9 timer totalt. Sunndalen Store Trolla (1850m) Skarfjellet Snøhetta i tåka Skjorta i Øksendalen Alpine delen av Trollheimen, fjellene mellom Sunndalen og Innerdalen
    1 poeng
  32. Hadde en flott tur i Sunnmørsalpene med mektig utsikt! Hoppet uti en kulp i løpet av turen, merket på temperaturen at årstiden er på vei mot vinter, det var iskaldt! Du kan lese om turen på bloggen her!
    1 poeng
  33. En kompis lagde en smart løsning med to pvc rør til meg. Funker som bare det og passer i pakkposen til stolen. Lag to hull i hvert rør, så trykker du beina inn i hvert hull og du har en slags truge til stolen.
    1 poeng
  34. Driver å tetter lekkasjer, spesielle plasser er der hvor skjøtene mellom tubestykkene sammenføyer med gulvet. Har nå fått blåst den opp for andre gang, sånn umiddelbart så er jeg ikke helt 100% fornøyd med denne packraften. Nå synes jeg ikke fargene var SÅ bra...men men. Også skulle jeg gått for det svarte gulvet som jeg opprinnelig hadde planer om. Synes ikke tubene ligger riktig mot gulvet og det skaper ujevnheter i gulvet og rundt sammenføyningene. Stoffet er stivere og coatingen er tykkere. Dvs at mere varme må til for å få dette sveiset sammen, plages endel nå på slutten. Vel, jeg har en til packraft jeg skal lage i denne omgang. Tenker jeg følger oppskrifta til diypackraft slik jeg gjorde på den første packraften. Denne blir blå og kom som KIT fra diypackraft en av de siste dagen.
    1 poeng
  35. Du ofrer heller "litt for miljøet". Disse membranene (som GTX, for eksempel) forurenser veldig i produksjonen, som da legges til Langtvekkistan. Greit å sitte her å la fattige på andre siden av kloden ofre litt... Etter at membranen er laget så forurenser ikke disse plaggene mer enn andre. Man har altså nå klart å lage pustende membraner uten disse fluorkarbonforbindelsene. Klättermusen, Fjällräven og Houdini har for eksempel slike. (Heia Sverige) De holder deg like tørr. Det er litt som med myggolja, noen tror ikke at den beskytter uten at den inneholder en del gift..
    1 poeng
  36. Hei Eg er ny her på forumet, men vil gjerne vere aktiv. Eg har ein blogg som brukast til veldig mykje turblogging - får mange positive tilbakemeldingar på han. Her kan de lese siste historia: https://ladyingunn.blogspot.no/2017/09/turblogg-no-veit-eg-kva-eg-kunne-sja.html. Eg bur i Sunndal på Nordmøre, og turen gjekk opp lia her i bygda eg bur. Der er det mange mektige fjell på opp mot 1800 meter som dei mest vågale kan gå. Det kjem nok ikkje eg til å gjere nei
    1 poeng
  37. Dette om snørr var forsåvidt et forsøk på humor da Det er jo ingen som har tatt til orde for å slutte å vaske hendene og normal hygiene så vidt jeg kan se. Og ingen ønsker å få infeksjoner. Jeg forsøkte å påpeke at immunforsvaret behøver å trigges av mikrober i omgivelsene for å fungere optimalt som a_aa skriver over her og at overdreven hygiene kan hindre dette. I tillegg til å gi mer resistente bakterier. Vi overlever jo selv om vi ikke desinfiserer tannbørsten daglig... Fun fact: Kroppsvekten til en normal person består av ett til to kilo bakterier (i tarmene) Tror jeg med det har skrevet nok om renhold og bakterier for i dag
    1 poeng
  38. Før helga klekket jeg ut en slu taktikk. Jeg valgte et av områdene hvor det blir aktivert færrest jaktkort. Så kikket jeg på kartet, og fant et sted langt inne på fjellet en jeger ikke rekker på en dagstur. Det resulterte i en drømmetur etter fjellrypa i Indre-Troms.
    1 poeng
  39. En litt kjedelig dag på jobben på forsommeren i år ble jeg invitert til Finnmark av en kollega. Han skulle ta seg to måneder permisjon og tilbringe en del tid på hytta ved Stabbursdalen og lurte på om jeg, som var så glad i å gå i fjellet, ville komme en tur? Selvfølgelig ville jeg det og før dagen var omme hadde ryktet spredd seg og to til slang seg på. Jeg er egentlig ganske konservativ i turkameratporteføljen min og nå skulle jeg altså på tur med tre kolleger, gode kolleger riktignok, men jeg skal innrømme at jeg var litt spent, jeg hadde jo aldri vært på tur med disse før! En fjerde god kollega, en Lakselvværing i Oslo, ble invitert til lunsj"møte" for å gi oss litt tips og jeg spurte også om han kunne tenke seg å bli med, men det måtte han tenke på, han hadde tross alt ikke så mye ferie til gode. Onsdag 30. august fløy jeg til Lakselv med to kolleger hvor vi ble plukket opp av sistemann som hadde vært på hytta alene i en ukes tid og etter en kort stopp for å kjøpe litt gass, øl og knekkebrød stod vi på parkeringen ved Stabbursnes. Planen var at ruta skulle bli til mens vi gikk så lenge vi endte opp ved parkeringen på søndag. Omtrent 100m inn i skogen kom vi til en lavvo og ut av skogen kom Lakselvværingen. Selvfølgelig skulle han være med på tur! Men det hadde han holdt hemmelig for det skulle jo være en overraskelse! Han hadde allerede planlagt en rute som skulle ta oss innom gode fiskevann og spektakulær natur og som endte i barndomshjemmet hans der vi kunne få lunsj på søndag. Med fryktelig tunge sekker gikk vi av sted oppover langs vestsiden av Dilljohka og planen var å krysse denne senere. Hele onsdagen fulgte vi et ATV-spor som også var merket på kartet. Praten gikk løst og selv om sekkene var tunge av altfor mye godsaker var vi ved godt mot og vi slo leir i sjutiden. Fra starten av ATV-sporet, i det fjerne sees Lombola et populært sted å fiske laks. ATV-sporet var lett å følge, men også tidvis tung å gå i så vi gikk ofte ved siden av. Vi fulgte Dilljohka oppover på vestsiden, en kald og vill elv som kastet seg nedover i bratte stryk og fosser. Dilljohka gikk tidvis i dype daler langt under oss. Første kveld og vi var fremdeles nedenfor tregrensen så det ble bålbreik og øl så fort teltene var slått opp. Terningkast seks. Torsdag morgen våknet jeg 0830 og det ble morgenkaffe og skriving i turdagboka. Jeg hadde med eget telt og var glad for det! Dette var første turen jeg hadde med et gjenbrukbart kaffefilter. En titankopp med et slags varmetrekk fungerte som kolbe og det var ganske koselig å helle vann i filteret med jevne mellomrom. Kaffen ble helt herlig! Planen for dagen var å komme oss oppover Dilljohka og så få krysset denne ved et passende sted. Det skulle vise seg å være vanskeligere enn antatt, særlig med tanke på litt varierende fjellerfaring blant turfølget. Vi kom oss langt oppover elva, men aldri til noe sted hvor alle følte seg komfortable med å krysse. Dermed ble det endring i planene og en ny rute for hele turen ble lagt mens vi knasket litt nøtter og sjokolade. Vi fulgte ATV-sporet opp på snaufjellet og tok av sporet ganske raskt og skulle krysse fjellet og komme oss til Njahkajohka og etterhvert Stabburselva. Så fort vi kom opp på fjellet så vi ATV-sporet gå en annen retning og det var i grunnen ganske deilig. Endelig kunne vi gå våre egne veier uten å se dype spor og ødelagt grunn. Det ble avstikkere og småturer i alle retninger før vi bestemte oss for å slå leir i 19-tiden ved et fint lite fjellvann. Vi hadde vekslende vær, her langs reingjerdet ved Dilljohka. Endelig vekk fra ATV-sporet. Ingunjohka slynger seg nede i den grønne dalen. Glade vandrere på tur. Det er blå himmel, men det var kraftig vind og regnbyger. Vi passerte flere store og små vann på vår vei over fjellet. Utenfor ATV-sporet var det lite spor av mennesker. Etterhvert som vi kom opp i høyden fikk vi god utsikt! Grønne fjell gikk over i grå steinørken i det fjerne. Fredag morgen våknet jeg ekstra tidlig til tåke og et vær som fristet mer til telttilværelse enn vandring. Til frokost ble det en herlig omelett med paprika, bacon, soltørkede tomater og noen småtomater. Eggene fra omeletten kom fra mattørkeren til @Tom42 og smakte helt herlig Takk for maten Tom! Til min store fortvilelse hadde jeg glemt parmesanen hjemme og det lot jeg de andre få høre mens de spiste sin havregrøt. Vi kom raskt i gang med å vandre og fulgte etterhvert en vardesti ned fra fjellet. Vardene var tidvis fryktelig vanskelige å se, men vi visste hvor vi skulle så det var ikke noe problem. Vi kom oss ned til Njahkajohka, en sideelv til Stabburselva som også markerer laksens stoppestasjon. Helt inn hit kommer den altså, men ikke lenger. Det ble tid til avstikkere og pauser også denne dagen og på en avstikker fikk vi fisket nok mat til hele gjengen før vi på kvelden startet turen nedover Stabburselva på leting etter en leirplass. Ettersom det var blitt september var fisken i Stabburselva fredet, så fiskestanga kunne ryddes bort. På vei nedover elva passerte vi flere flotte kulper hvor jeg gjerne kunne tenkt meg å svinge sluken, så hvis jeg skal tilbake hit blir det definitivt i periode hvor det er lov å fiske. Vi møtte ingen folk og sporene etter folk var få og gamle, så helt her inne ved Njahkagorzi er det nok ikke mange laksefiskere som gidder å gå. Omelett fra tørkede egg og et stk Tom Spesial-tresleiv. God utsikt nordover - Stabburselva renner nede i dalen der et sted. Njahkagorzi - Stabburselva faller mange meter her. En av Stabburselvas mange rolige kulper - neste gang skal jeg fiske her! Når ditt største problem er at stekepannene er for små har det vært en god dag Lørdag våknet vi til strålende sol og planen var å følge elva lenger nedover til vi kom til en leirplass. Fra før hadde jeg lest her på Fjellforum at det skulle være mulig å gå langs Stabburselvas sørside, riktignok med litt klyving. Det viste seg å stemme bra, man kan følge elva, men det er ingen tydelig sti og vi måtte ofte høyt opp i terrenget for å komme videre og gjerne nedover igjen rett etter. Det ble klyving over steinrøyser og mange høydemetere opp og ned langs elva. Men for en natur! Stabburselva er virkelig en flott elv! Vi holdt godt tempo og etterhvert som vi nærmet oss Stabbursfossen ble stiene flere og mer tydelige. Det første partiet var det knapt et reintråkk, mens fra Stabbursfossen og nedover var det rene motorveien. Før vi visste ordet av det var vi nede i furuskogen ved Lombola. Vi hadde ikke møtt folk siden turens start ved parkeringsplassen, men her ved Lombola er det mye dagsturister og snart så vi de første. I det vi skulle til å lete etter en leirplass i 16-tiden fikk flere av oss den samme tanken: "Øl-salget stenger om 2 timer og vi er 1 time unna bilen. Vi kan rekke det!" - i stedet for å slå leir her bare 4-5 kilometer fra parkeringen ble planene endret igjen; vi handler øl og tar den siste natta på hytta ved Stabbursnes! Dermed ble det litt luksus siste natta, men det var det ingen som klaget på. Selv om turen var kort følte jeg at vi fikk sett mye av nasjonalparkens nordlige områder, dype canyons, ville elver, snaufjell og steinørken og frodige sletter. Før turen hadde jeg vært litt redd for mye ATV-spor og søppel etter å ha lest her på Fjellforum, dette så vi heldigvis lite til, det kan nok ha med områdene vi beveget oss i. Og det beste av alt? Turkameratporteføljen har blitt utvidet med fire nye personer! Litt nedenfor Njahkagorzi, vi måtte høyt opp for å kunne følge elva her. Dype kulper i Stabburselva. Turens første furutre - det så litt ensomt ut. Nede ved elva igjen, her kunne jeg også tenkt meg å fiske Bratte vegger markerte Stabburselvas nordside. Fra de mer lettgåtte partiene, her var det også litt sti. Selv om vi "fulgte" elva nedover så vi ikke så mye til den. Stabbursfossen, en siste utsikt ved turens slutt. Takk for turen og takk for at du leste
    1 poeng
  40. Man blir fort kald på føtter om man ikke er i aktivitet. Derfor er fotposer/bivauc veldig kjekt og kunne tre på seg etter man har slått leir. Jeg pleier også å ha et sett med skikkelikg tjukke og lange ullsokker i tillegg - disse brukes i leir i kombinasjon med bivauc sko. Jeg har også noen rab dun "tøfler" som kan brukes i kombinasjon med fotposene om det skulle bli riktig kaldt. Bivauc sko er også kjekt å benytte i den perioden man bryter leir og så bytte til skisko rett før avmars. Hvis man tar på iskalde skisko før man bryter leir så blir man fort veldig kald på bena og det tar mye lenger tid å tine opp frosne tær. Når det gjelder hender så kan det være greit å ha med litt flere alternativer til forskjellig bruk. Når man går aktivt holder det ofte med noen litt tynnere og vindtette hansker, kan kombineres med noen tynne ull vanter/liners. Skal man fikle med telt oppsett så brukes hansker eller bare de tynne ull-vantene. I tillegg har jeg med noen skikkelig tykke, forede og gode votter, gjerne i skinn slik at de ikke blir så lett våte. Vottene bør også ha en stor, lang og romslig del som går et stykke opp på armen. For hodet så er en ull bøff eller lignende utrolig fleksibel å ha med. Er det surt og mye vind så kan bøffen brukes i kombinasjon med lue og briller - da vil du kunne dekke til store deler av ansikt og andre utsatte områder. Eventuelt fungerer den også som halskrage eller pannebånd om det er ekstra varmt og du ikke vil bruke lue. I tillegg har jeg ofte med en slik ekstra tykk og god ull lue med lange klaffer ned over ørene til bruk i leir og eventuelt når jeg somver om det er ekstra kaldt.
    1 poeng
  41. Det er en slik en: Det står jo bare "dyrefett, voks og tjære", så ikke godt å si hva slags dyr fettet kommer fra. På den oppgitte nettadressen finner jeg bare info om syltetøy og leie av selskapslokaler... Fant det på en sportsbutikk på Røros, kan ikke huske å ha sett det andre steder. PS: det lukter ganske kraftig, omtrent som en slags beef jerky.
    1 poeng
  42. Herlig ujålete prosjekt. Her var det ikke mye dyrt turutstyr å spore. Nærturer kan også være morsomme og spennende!
    1 poeng
  43. Ikke akkurat packrafts nei.. Det enkle er det beste? http://www.adressa.no/nyheter/nordtrondelag/2017/08/13/Disse-kameratene-padler-Norge-på-tvers-i-gummibåt-15145908.ece
    1 poeng
  44. Da har jeg fått brukt pulken jeg endte opp med endel og kan gi litt feedback... Jeg kjøpte Fjellpulken sin barnepulk på XXL til 4299,- Monteringa til Fjellpulken tar noe tid, men er helt greit... Er man en knotpung så går det kanskje også.. Hvordan den er å dra: Jeg har brukt pulken primært i oppkjørte løyper og scooterspor... Har gått litt i løssnø, men det er ikke mye. Når jeg går hvor det er spor så ligger pulken glimrende i sporet uten å ødelegge disse og den er veldig lett å fin å dra. Fjæringene på pulkdraget gjør det behagelig å dra pulken... Med påskeføre i anmarsj og rød voks under skia så glei pulken faktisk utrolig bra idag... Kunne lange ut i skikkelig diagonalgang med bra tempo uten problem og nedover så gikk det så det susa.... Pulken er veldig retningsstabil og skeiner lite i svingene selv i stor fart. Ift. Norpulken Mini som en kompis har så er Fjellpulken mer retningsstabil. Den virker også som at den er endel lettere å dra.. Det lille jeg har brukt den i løssnø så er den selvsagt mye tyngre å slite etter seg, men den flyter godt... Det havner alikevel noe snø oppå foran... Har kjørt noen bakker i dyp løssnø og pulken er kjempegod i unnabakkene... Iflg. vitner så var den heftig over på sida i en sving i dypsnøen, men retta seg fint inn igjen og var ikke nær å velte. Innhold, sete, trekk, vindu etc. Setet er fjærbelasta noe som er veldig behagelig for ungen når det humper endel som det naturlignok gjør på hardt underlag. Ett belte over magen er nok tilstrekkelig sikring virker det for meg. Blir heller ikke så mange hull ta i voksiposen. Pulken leveres med et underlag (ca tilsv. bamse) i bunnen... Har også et saueskinn + dunpose som lillejenta sitter i. Skjermen er god å justere og har en veldig behagelig solskjerming. Jeg trenger sjeldent å ha på solbriller i tillegg på lillejenta. Seteryggen er veldig lett å jusetere opp og ned... Jeg har ikke vært nødt til å justere "stramminga" i bunnen av pulken da seteryggen har holdt seg der jeg vil på tur. Draget til fjellpulken har fjæring noe som gjør jobben med å dra pulken svært behagelig.. Hovedgrunnen til at jeg vurderte Norpulken istedet for Fjellpulken en stund var pga stormtrekket til Norpulken... Fjellpulken har en løsning som er like bra ved at det er 2 hemper som man huker på stramme-hjulene til skjermen også legger hele trekket over.. Brukte det idag på Blefjell med skikkelig blåst og snøføyk og inni var det veldig bra for barnet. Det at skjermen kan både stå opp og legges ganske langt ned ser jeg på som et ubetinget fortrinn til Fjellpulken vs. Norpulken.. Plassmessig har nok Norpulken Comfort et fortrinn da den er noe større... Hvordan disse er oppimot hverandre i løssnø vet jeg ikke.. Konklusjon Svært godt fornøyd med pulken og har hatt flere fine skiturer i vinter... Lillejenta på 8mnd har det veldig godt baki der og den er fin å dra både når vi labber avgårde med fjellskia og når jeg spenner på meg treningsskia for å ta en liten tur i skiløypene... Skulle jeg kjøpt ny pulk idag ville jeg ikke vurdert Norpulken fordi at fjellpulken ligger så enormt bra i sporet og er så lett å dra, og har i tillegg en like god løsning for stormtrekk som Norpulken har... I tillegg har fjellpulken etter min mening et bedre drag...
    1 poeng
  45. Jeg sverger til ull på ull på ull (stopp når det er varmt nok) og skall til det meste av uteaktiviteter. Hadde en gang en heldress (skall) fra Norrøna. Den gjorde nytta si, men jeg så ut som en refleksbrikke og følte meg som en toåring.
    0 poeng
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+02:00
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.