Jump to content

RAS

Aktiv medlem
  • Posts

    550
  • Joined

  • Last visited

  • Days Won

    3

RAS last won the day on September 11 2015

RAS had the most liked content!

1 Follower

About RAS

Profile Information

  • Gender
    Not Telling
  • Location
    Jostedalen

Recent Profile Visitors

3,630 profile views

RAS's Achievements

  1. Jeg kan ikke helt gjennomskue hva poenget dit er? At Frank er en dust? (Jeg kjenner bare til han som Håndballspiller, topp profesjonell og en dust?) At folk er opptatt av rekorder (og motivert for å slå slike)? At folk driver med risiko-aktiviteter og profilerer seg på det? At folk flest er idioter og gir seg i kast med ting de ikke har peiling på? (alt over?) Høydeturisme generelt, hvor vanlige folk drar deg til topps i fikserte tau, sammen med et team av guider med ekstra O2? 2022 ble jo året hvor K2 kom med i denne kategori, med en 12km løype med fikserte tau, kø på ruten og ser også der rapporteres om oppsett med 1:4 klient/guide. (Kilian satte rekord på Everest i 2017, er han også i kategorien "tidenes dårligste forbilde"?)
  2. Har dere forsøkt å få svar fra Barents?
  3. Reinheimen og Breheimen er fint, lite folk og mye terreng.
  4. RAS

    Hastighet på bre

    Det avhenger jo av kompleksiteten av breen, om det er blåis, overgang blåis/snø eller snødekt - med eller uten taulagsvandring. Og så avhenger det av personen(e) - eneste å gjøre er å prøve seg frem, danne seg erfaring og finne ut hva som gjeller for en selv og gruppen man er på tur med. På Blåis uten tau, går jeg stort sett like fort som ellers i fjellet, i tau er tempoet vesentlig lavere, da det som regel betyr at terrenget er mer komplekst å forserer (blåis). I snø går jeg saktere en uten snø, men som gruppe i tau, ikke så veldig mye saktere end uten tau på f.eks. en snøfonn. Men hastigheten jeg kan bevege med med, betyr lite om andre i gruppen ikke beveger seg like fort - som i alle andre sammenhenger hvor man er en gruppe på tur.
  5. www.senorge.no gir et godt bilde av snømengde ulike plasser.
  6. Du bør ha minst 20cm avstand til annen elektronikk når du bærer sende/mottakeren i «send modus», og 50cm når du bruker den i «søke modus».
  7. Jeg husker mange frustrerte kunder, da jeg jobbet med å selge sports- og friluftsutstyr. Det er ikke alltid lett, når skoprodusentene kommer fra ulike tradisjoner, føtter endre seg gjennom livet og noen produsenter lager samme modell med ulike bredde. Det er ikke enklere i dag, hvor mange handler på nett uten mulighet for veiledning av fagfolk. Det hjelper så heller ikke at de fysiske butikker i liten grad har fagfolk, men hellere ansetter han/hun som "er flink og driver mye med xxx". Men, alle seriøse produsenter angir mondo-størrelsen (lengden i mm på den fot skoen er ment for) gjerne på kassen noen også i skoene, og alle seriøse forhandlere bruker også dette. Den flinke velutdannede selger taler kanskje ikke om mondo med kundene, han/hun kan trulig konverterings modellen for de produsenter som butikken har, og det er mondo han/hun jobber ut fra. Mondo er det eneste mål en skal (kan) bruke - der er en grunn til at flinke fagfolk alltid insisterer på å måle din fot, selv om du insisterer like mye på at du ALLTID har brukt str. 43. Fagfolk vil da måle lengde og bredde. Da får de din lengde (mondo) og hvilken bredde (lest) du bør ha. De vil i samme porses også oppdage om foten din "avviker" fra "normalen", unormal smal hæl, plattfot, ekstra høy svang osv. . Utfordring blir da om butikken har et sortiment som dekker DIN fot - spør hva lengde og bredde (lest) din fot har, spør der etter om hvilke modeller som dekker dette (spør gjerne etter hva lesten er når du blir presentert for en sko - fin kontroll av selger). Jeg var for mange år siden i jobbsamtale med en norsk frilufts-butikk, etter deres utsagn den ledende butikk i området. På vei til møtelokalet gikk vi forbi "sko-veggen"; Utelukkende La Spotiva og Asolo sko. Første spørsmålet til eieren var om jeg ville ha innvirkning på utvalget i butikken... Asolo og La Sportiva lager veldig gode sko! Men begge er italienske, og brukte (bruker?) stort sett identisk lester... Men selv når en har funnet rett lengde og lest, kan man få problemer - hva skal skoen brukes til? Jeg bruker ikke samme skisko til lange turer i Arktis, og på korte turer her på Vestlandet. Jeg bruker ikke samme klatresko til lange rolige klatrerturer i høyfjellet, og persing i buldre- eller klatreveggen. Jeg bruker ikke samme par med alpine skisko når jeg underviser på et skredkurs, som når jeg går alpine skiturer på fritiden. Jeg bruker m26,5 og 99-100mm i lest i skisko, men bruker m27,0 og 100-102 lest når jeg driver med kurs og vegledning (og bytter innerskoen med en mer fyldig). Foden er den samme, men jeg ønsker mer komfort når jeg er på jobb (varme ). Tradisjon og kultur... Jeg tror mange, som meg, er vokset opp med sko om er for store. Jeg spillet handball i 10-12 år, før det gikk opp for meg at mitt fotarbeid var hemmet av for store sko... Jeg klatret i 5-6 år før det gikk opp for meg, at jeg fikk en meget bedre turopplevelse om jeg brukte litt større sko på lange klatreturer i høyfjellet. Det vi driver med har gjerne en kultur for hvordan ting skal være. Hos Speideren da jeg var ungdom var mantraet du må ha plass til en kraftig ullsokk i "vandrestøvlerne" dine. Da jeg flyttet til alpene, var mantraet tettsittende presise sko. Da jeg kom til Norge møtte jeg to ulike kulturer - det tradisjonelle friluftslivet med store romslige sko og det alpine friluftslivet som var mer i samme båt som alpene. Min anbefaling er å gå i en butikk, eller en plass en kan få faglig god veiledning (og sorry, det er nok ikke internett fora og SoMe en henter slikt - ja, vet jeg skyter meg selv i foten no ). Bruk din faktiske lengde (mm), bredde (mm) og from på foten til å velge modell. Tenk i gjennom hva og hvordan du kommer til å bruke skoen - komfort eller presisjon?
  8. Der er ganske mange produsenter av slikt «luksus camping telte» og flere med mørke sovekabiner ute i Europa - uten at jeg husker merkene her og nu. Har selv ettersøkt tilsvarende, og litt kreativ googl’ing på tysk var løsningen for meg. Men ble Coleman likevel på meg til sist, men var mange gode konkurrenter til campingplassen!
  9. Hvorfor ikke bare bruke et vanlig solid belte da? Evt. belte til pulk? Men der er kommet et nytt "marked" for enkle seler til ski-touring og Brevandring, de er alle med lårløkker som kan demonteres fx: [Hidden Content]
  10. Jeg tar som utgangspunkt, at dette er korte ruter hvor en normalt vil bli firt ned fra toppen, og tauet derfor er langt nok til å bli firt ned hvor som helst i ruten. Som det blir nevnt over, det er ikke så vanskelig. Du må ofre utstyr, og bare snur der du er kommet til. Det er jo akkurat samme senario om du faller på led. Da bør en jo ikke klarte på led, men mindre alle mellomforankringer er utlignet standplasser med låsekarabiner. Vurdering av tilstanden på den rute en vil klatre, må man gjøre uansett etter beste evne - før klatringen. Er nok ikke mange som har med utstyr til å borer og monterer en ny bolt midt i en sportsrute, i tilfelle en ikke klare å komme opp. Må en gi opp, har man gjerne tatt x antall fall i øverste karabin+Sikring så den er nok testet. Uansett er det stor forskjell på hvilke krefter et sikringspunkt må tåle ved nedfiring/rappell og ved et fall. En kan jo belaste sikringen, hoppe å herje litt, før en la seg fire ned å plukker resten med seg, er du usikker kan du la mer utstyr stå i veggen ned over, men er man usikker på tilstanden av en rute/klatrefelt skal man kanskje i utgangspunktet finne en annen plass å klatre... Klatre man på naturlige sikringer, er alternativene naturligvis flere for å bygge nået nytt å fire seg ned på, men no var det snak om sportsklatring på korte ruter.
  11. [Hidden Content],lf_ui:2&tbm=lcl&sxsrf=ALeKk02c5IJZREPvj_qagOjUrdT3ZQ6Giw:1626903831851&q=camping+geiranger&rflfq=1&num=10&ved=2ahUKEwj4g-yHkfXxAhXcgf0HHTk4BEcQtgN6BAgGEAQ#rlfi=hd:;si:;mv:[[62.12657286837642,7.374058416040032],[62.062944126270644,7.116566350610345],null,[62.09477517573003,7.245312383325189],13]
  12. Jeg har hatt WM og Cumulus poser i 10-20 år. Jeg vil sige at hos Cumulus får du mye for pengene, mens hos WM får du akkurat det en kan forvente av investerer av den kaliber - verken mer eller mindre. Begge produsenter nytter materialer fra beste hylle, og på papiret er nok Cumulus er klar vinder når man ser på prisen i tillegg! Men, og det er for meg personlig et stort men. WM har mye bedre detaljer i posene sine, som øker brukeropplevelsen mye. Som t.d. glidelåsen; 95% av gangene jeg skal lukke cumulus posen og ikke er fokusert, fanger den stoffet og låser seg. Det forekommer vel i 5% av forsøkene med WM. Velcro/borrelåsen som skal samle kragen(e) er enklere å betjene på WM posene og betjeningen har et bedre "flow". Ditto med snoren som strammer inn kragen(e). Da jeg måtte skifte pose til sommer-høy-fjellet kjøpte jeg Cumulus (3-sesong), høy faktor på "value for money", fremragende på materialvalg og kvalitet. Sommer fjellet er trossalt et miljø hvor en har masser av overskudd, og om man må knote litt med å komme inn og/eller ut av posen er det ikke krise. Jeg må snart skifte vinterposen og, da er ikke Cumulus i spill for meg personlig. Når en sitter i en snøstorm midt på Svalbard, skal jeg ikke bruke ekstra 30 sekunder på å lukke posen fordi glidelåsen igjen nappet i stoffet, eller etter justerer kragen fordi jeg har ligget litt urolig. Da vil jeg at slike "prosesser" skal gå tilnærmelsesvis sømløst i et slikt miljø. I mine øyne er det vanskelig å ikke anbefale Cumulus. Som sagt er kvaliteten i materialene de bruker er svært bra, og passform er perfekt (for meg) og de har et godt og bredt utvalg av poser til ulike naturmiljø. Prisen er svært gunstig, for slik kvalitet. WM har det lille ekstra, men prisforskjellen er da alt annet end lille... men for noen kan det være vert det.
  13. I "gamle dage" kunne man sende en SMS til seg selv, og når man så hørte "pling'et" var der dekning, og en kunne ringe etter hjelp. Men da må man ha dumtelefon, smarttelefoner prøver bare x antall tid, så blir sms'en parkert.
  14. På skiturer har jeg øks med for at dekke to behov: 1. Det er bratt og jeg må klyve/klatre i bratt snø og da blir det ofte i kombinasjon med litt stein og fjell som kan være mer eller mindre nediset. Da bruker jeg alpine klatre øks(er). 2. Jeg er på bre, og trenger kanskje snøsikring. Da bruker jeg av og til en lettere øsk (gjerne med tverrblad - men har jo spade med), enten som den faktiske sikring, eller for å grave ned snøsikringer slikt en nu gjør på snødekt bre. Men alpin-øksen fungerer også helt ypperlig her, faktisk er det ofte de eneste som er godkjent som sikring (T-merket). Det viktigste for mig er egentlig at den ikke er for lang - det er alpinøkser ikke Jeg har flere lette økser, men min "go to" øks er den gamle utgaven av Petzl sin Sum'tec. Go' å klatre med, T-merket skaft, 43cm - dessverre kom 43cm bare med hammer. De lette økser er stort sett landet i bunken med økser som gjestene/kurs-deltagerne kan låne, når jeg er på jobb.
×
×
  • Create New...

Important Information

By using this site, you agree to our Terms of Use, and privacy rules Privacy Policy