Gå til innhold

RAS

Aktiv medlem
  • Innholdsteller

    446
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    3

RAS vant dagen sist September 11 2015

RAS hadde mest likt innhold!

Om RAS

Profile Information

  • Gender
    Not Telling
  • Sted
    Jostedalen
  1. Ark og snøskred

    Skikompis, helt klart den bedste boken i oppbygging og formidlingsevne for «novisen». Det er denne jeg anbefaler i forbindelse med skredkurs. Når du har læst den, så køp «Staying Alive in Avalanche tarrain» av Bruce Tremper. Skal du nørde mer med litteratur, så køp «Snow sense» av Fredston og Fesler. Men måske invester i et skredkurs innen ...
  2. Regner med der er andre end deg i gruppen meg ferdigheter innen brevandring, blir jo litt uheldig for deg om ingen andre kan hjelpe deg.... Meg gode rutiner og kompetanse på orienterings og brelærer kommer dere nok frem til gode vurderinger sammen . Bruker jo være mye snø oppe der på den årstid - slutten av mars - men ingen vet hva fremtiden bringer, det må dere vurderer der og da, og være forberedt på det meste... Dere kan jo sjekke med lokale guider når tiden nermer seg for beta om forholdene. Er du i tvivl, er du ikke i tvivl.
  3. Villmarksmedisinsk seminar

    Røde Kors Hjelpekorps er også et godt bud.
  4. Villmarksmedisinsk seminar

    Ta kontakt med Norsk Fjellmedisinsk SelskaP http://www.fjellmedisin.no/
  5. Stegjern til "i tilfelle"

    Jeg har den med fremdel av stål, anbefales. Lite plass i sekken og minimal med ekstra vekt. Om du utelukkende skal bruke de på snø er alu helt fin. Men kan du komme bort i is og/eller fjell hadde jeg valgt stål til fremdelen.
  6. Ortovox skredsøker sett fra xxl.no

    Det er absolutt et helt OK sett! Personlig ville jeg hatt D grep på spaden og søkestang på min. 3m, men dette sett vil helt sikkert gjøre jobben!
  7. Mine erfaringer med Storetind og low-tech bindinger er gode. Jeg bruger dem typisk som en fjellski i terreng hvor hovedparten av turen er opp eller ned, som t.d. Jostedalsbreen på langs, kryss og tvers, eller nordiske skiturer her i de indre vestlandske fjellene. Ville nok ikke ta dem med på vidda. Hovedargumentet for dette oppsett for min del var at Low-tech og lette rando sko var lettere end alternativet med samme styrke og stabilitet i BC segmentet. Det er fint at kunne kjøre "alpint", men i praksis er det faktisk ganske sjeldent at det blir slikt. Setter jo sjeldent "utfor" med tung sekk eller pulk hengende bak, og da er det like bra å kjøre uten låst hel for min del. Jeg så også for meg at nytte de på laaaange toppturer over mange fjell, som alpin turski. Men kjøre-egenskapene er så dårlige sammenlignet med lette randoski, at det bare har vert testet en gang og så var det tilbake på relativt lette randonnee ski. Brukte mye mer energi nedover, og fikk mye mindre ski-glede. Jeg har både kortfeller og langfeller. Bruker faktisk mest langfellen, da den har usannsynlig bra gli, opplever det faktisk som bedre gli end med kortfell. Smurning er dog fortsatt å foretrekke, her kan ingen fell konkurrerer.
  8. Ja, når eg sitt med tastatur, og ikke nettbret
  9. Nesten, Storetind med dyna superlight.
  10. Redningsaksjon Fidjadalen

    Velferdssamfunnet dekker ikke redningsaksjoner, når den frivillige redningstjeneste reiser til fjells! Den kostnad dekkes ene og alene av de frivillige. Det er utelukkende de Norske Alpine Rednings Grupper som velferdssamfunnet tar højde for, og som er med i statsbudsjettet - med en vel så beskjeden sum skal siges! Bregruppene (Røde Kors), Skredgrupper, og almindelige hjelpekorps dekker alt selv av egen lomme og innsats. Mange av vi som er aktive i hjelpekorps, NARG, skredgrupper o.l.kommer med kritikk - berigtiget kritikk! Når en for n'te gang går halve natta for å guide folk ned fra fjellet, uten at det reelt er tale om fare for liv og helse begynner en å bli lei! Her skriver jeg "guide", for det er det som er tilfellet. Ikke holder de på å dø, ikke er de skadet, ikke er de i fare. De har rett og slett bare vont i viljen, og har valgt tur langt over evne - og gjerne med for lite utstyr, i total mangel på selvinnsikt og forståelse for hva de driver på med! Da går de seg "skår fast" i fjellet, finner ikke stien da det (overraskende nok) ble mørkt, blir redde da de i 3. taulengde finner ut "at her var det bratt og langt ned" og ikke klare å ta seg hverken "opp eller ned" etter å ha klyve-klatret i flere timer... - Og her snakker jeg ikke om Turister fra Asia på Trolltunga, men turister fra Norge i norske fjell! Du er velkommen til bruke fritiden din og pengene dine på 100 utrykninger for mye. Reise fra familien din og miste 100 fotballkamper til ungen din, eller 100 lørdags kvelder med sosialisering og familie kos! For å traske rundt i fjellet for åt hente folk som "burde vite bedre" - vel og merke! Redningstjeneste slik som den fungerer i Norge i dag, er 100% avhengig av frivillige som bruker tid og penge på innsats og for å spesialiserer seg på å redde liv og helse til folk fra "velferdssamfunnet". Dette gjerne unner mer eller mindre vanskelige forhold og i mer eller mindre risikofyldt terreng. Å få hjelp er en selvfølge, slikt er det og blitt fjellet. Samfunnet forventer er "noen" stiller opp når nået går galt - også i fjellet! DET ER BRA! Alle kan være uheldige, og vi som medmennesker og samfunn må hjelpe de som trenger hjelp. Vi som er med i den frivillige redningstjeneste stiller opp fordi vi mener DU fortjener alt den hjelpen du kan få - når uhellet er ute! MEN(!!!) da må og "samfunnet" kunne forvente, at DU og folk som reiser på tur i Norsk natur, har selvinnsikt, erfaring og evner til å gjennomfører de prosjekter de kaster seg ut i! Du blir ikke overrasket av mørket - ALLE vet det blir mørkt! Du blir ikke overrasket over at en lang og krevende tur er ... lang og krevende! Du holder ikke på å dø om du har vont eller ikke er 100% komfortabel slikt som hjemme i solsengen på villaveien. Legger du ut på tur informerer du de du holder av, og som holder av deg, om hva type tur du skal på. Du har gitt de en forståelse av egenarten av det du driver på med i naturen, og de konsekvenser det har å ferdes i utilregnelig og uforutsigelig natur. NÅR du legger ut på tur PLANLEGGER DU TUREN og FORBEREDER DEG PÅ AT DET OG ER EN MULIGHET AT ALT IKKE GÅR ETTER PLANEN!!! Du informerer de som bør informeres om hva du forventer og hva som kan skje - uten at det behøver å betyde at du trenger hjelp. Men går det til helvete, er uhellet ute, da springer jeg ut av døren med sekken på ryggen og blir borte fra jobben dagen etter på, om aksjonen dra seg ut. Skal den hjelpervilje overleve må samfunnet, og folk som ferdes til fjells endre holdning til naturen, det å ferdes i fjellet og det ANSVAR som følger med. Velferdssamfunnet må endre holdning til de folkene som som betaler med tid og penger, når friske, oppegående, voksne mennesker skal ha hjelp i ufarlige ikke kritiske situasjoner!
  11. Det er jo et annet viktig poeng! Lite vits med knæ uten smerter, om en ligg med overtråkk eller andre skader pga. dårlig balanse. Jeg går mye i fjellet både på jobb og ellers, og med to gamle handball-knæ har jeg med staver konsekvent når turen inneholder bratte nedoverbakker på bart fjell og stein. Med det betyder og eg må trene balanse og styrke i både ankler og knæ på annen vis. Ellers blir summen av tiltaket negativ uansett...
  12. Undersøkelsen er jo som nevnt for "stavgang" eller "nordicwalking" som det hedder. Dette er en trim/motions dille som kom på 90-tallet og har ingen ting å gjøre med andre former for stavbruk - nået forskeren selv påpeker i artiklen. Der er gjort en del studier i alpene på bruk av stav ved fjellvandring o.l., som viset en betydelig reduksjon i belasting - her nyttes ikke staver som gjenstand for trim eller økt fremdrift, men utelukkende som støtte. Fint med litt kildekritikk, eller i det minste å sette seg inn i studien, innen en drar klonklusjoner fra en type bruk over på en annen type bruk.
  13. Starte vinterklatring

    Du kan jo passende starte med en rute i høyfjellet du har klatret med god margin og solid overskudd unner "sommer forhold".
  14. Erfaring for klatring i Jotunheimen

    På alpine turer er klatringen bare en liten del av turen, det er viktig å huske på! 3+ er vanskelig om du er utslitt ved innsteget, og blir ikke enklere når du klatre i støvler, og linjen er nediset eller nedsnødd og du må gjøre klatrehåndverket med store hansker. Ikke dumt å være komfortabel en god grad over det du planlegger å klatre - og da selvsagt klatre dette i fjellstøvler. Jeg ville anbefalt korte turer til å starte med, bli vant med klatring høyfjellet med god margin. Det går ikke å sammenligne svaklatring i lavlandet på Hægefjell og Vardåsen med alpint høyfjell. Alt er vanskeligere i høyfjellet og bare det å finne beste linje kan være vanskelig og tidskrevende. Der er mange vennlige klatretopper med relativ kort inn- og ut marsj som kan gjøres på unner 10 timer og relativt enkle å baile fra om det viser seg å bli for mye. St. Austabotntind, Veslepiggen og Skeia bare for å nevne noen. (tips: ofte finner jeg det enklere å klatre korte taulengder i høyfjellet, og nytter da halvtau på 30-40m. Med korte taulengder blir kommunikasjon enklere og eg opplever at flowet blir bedre.)
  15. Betale for bruk av klatrefelt

    Allemannsretten sin rett til fri ferdsel er overalt i utmark, hvor ikke myndighetene har bestemt nået annet. Nået annet er da de installasjoner som private gjør på sin eiendom - også i utmark. Jeg har aldri hørt om klatrefelt, etablert i utmark, hvor "eieren av boltene" nekter andre å nytte dei. Eieren i den sammen heng er da ofte det lokale klatremiljø/klubb. Det vil også være svært vanskelig å håndheve... Via Ferrata der i mot, vet jeg om plasser hvor utbygger ikke vil la offentligheten nytte installasjonen uten betaling, og har fått tillatelse til å oppføre anlegget på de betingelser. Der er vel ingen som kan nekte deg å klatre på egne sikringer, eller friklatre rett ved anlegget, men du trenger nok tillatelse for å nytte det. Her har ofte utbygger kommersielle interesser, og akkurat som når du nytter en hytte noen har bygd i utmark, krever de betaling. I prinsippet er det vel rett om rimelig, alt den stund at der er store kostnader forbundet med bygging og vedlikehold av slike anlegg, og at det er private interesser som har valgt å skjemme naturen på slikt måte. Andre plasser vet jeg at kommunen har hatt som krav at anlegget skal være offentlig tilgjengelig - som i Loen.
×