Lompa

Et vintertelt må ha lufting høyt oppe. Det ser ikke ut som dette har det. Når det gjelder vekt, så husk at dere er fire på hvert telt, så dere kan dele Wigloen i to pakker (inner- og yttertelt) og bytte litt på. Robens har forøvrig et firemannstelt det kan være verd å se på: https://www.outnorth.no/robens/voyager-versa-4?gclid=EAIaIQobChMIk_z8kanm4QIV1aiaCh31TQV4EAQYAiABEgKT1vD_BwE#Nocolour Dette har en relativt tung duk, men for et skoletelt så kan det være en fordel å ha noe som ikke er av det aller tynneste og skjøreste. Man bør kanskje regne med at det blir behandlet litt røft..

Jeg har skiftet til støvel med spissere vinkel fordi de er gøyere å kjøre litt aggressivt med (Scarpa Maestrale). Dette medfører litt mer "kokte lår" når jeg står ned slakke sammenhengede bakker hvor man bare står rett ned. Måten jeg løser det på er å legge inn litt sving eller hopp der jeg kan, slik at jeg får løst ut det statiske. Er underlaget godt, kan man løfte en ski av gangen til 90 grader innnimellom. Der jeg kan få kjørt skikkelige svinger så tar det mye lengre tid før problemene kommer. Utfordelen av randoturene er som regel over alt for fort, så det gjør ikke noe om man må stoppe litt her og der og nyte utsikt eller se på de andre man kjører med. Jeg går aldri tilbake til rettere leggvinkel igjen, selv om det kunne spare lårene litt..

Hadde noen netter i køya i påsken, og den funker veldig bra. Det var ned mot 15 minus, og jeg var spent på om det luftfylte underlaget ville isolere godt nok, men det gikk fint. Jeg er av typen som snur meg en del ganger i løpet av natta, og det tok litt tid å bli helt fortrolig med å "humpe rundt" i soveposen mens man dingler i køya. Køya forble oppslått utenfor hytta deler av påska, og unger og voksne har brukt den flittig til leking, soling og soving. Konstruksjonen virker solid og god. Jeg gleder meg mest til å ta den med på fisketurer til sommeren. Jeg kjøpte ikke tarpen, men tenker å bruke en av de jeg har, så får jeg et litt større leirområde under duk.

Nedre Bjørnhølen er veldig fin. Det kan også være bra fiske i Hersjøen, og i elva fra Slangen og ned til Olstappen. Fossen der Espa renner ut i Olstappen er også fin.

En teleskopstang har det ene leddet tredd inni det neste, slik at den blir gradvis tynnere for hver del. Det betyr at den ytterste delen blir svært tynn, og tar uforholdsmessig mye av flexen når man spenner opp stanga. De innerste leddene blir tilsvarende stive. Jeg har selv en sånn Shimano Exage, og den går jo greit å fiske med, men den er langt dårligere enn de nevnte 5-delte over her. Der kan aksjonen (spennet) fordeles langs hele klingen, slik at stanga kan spennes opp helt til snellefestet. Det betyr mye når man kjører fisk, og kanskje enda mer når man skal kaste med sluk opp mot øvre vektgrense for redskapen. Når tuppen tar uforholdsmessig mye av bøyen ved kast, så blir det veldig stor belastning. Skulle gjerne sett statistikk på hvor mange teleskopstenger som er knekt i ytterste ledd..

Noen som skifter på spinnere også? Her må kroken kappes og det må settes inn en splittring, men det er fullt mulig. En annen bonus vil vel sikkert være mindre kaos i slukboksen? Er litt lei av sammenfiltrede treblekroker.. Jeg bruker små bokser mens jeg fisker, men det blir allikevel ofte 2-3 sluker/spinnere i hvert "rom".

Jeg skal ha min årlige gjennomgang av slukboksene, og skifte ut de splittringer og kroker som trengs. Jeg ser her og der at folk bytter treblekroken til enkeltkrok. Jeg fisker aktivt og kjører fisk med høy stang og stramt snøre, så det burde ikke ha noe å si i forhold til å miste fisk under kjøring. Hvis man skal sette fisk ut igjen så må dette være en stor fordel, men jeg lurer på om de kroker like godt? Jeg driver ikke fiske for kun å sette ut igjen, men det hender jo ofte at jeg får fisk jeg vil sette tilbake, og da er kanskje en enkeltkrok å foretrekke?

Jepp. Det er vel ulike formuleringer her og der, men det å sette fra seg redskap som fisker, og så forlate den (eller gå og legge seg), er ofte ikke tillatt.

Fiske med stående redskap er forbudt veldig mange steder.

Tommelfingerregel er lyse sluker om dagen, mørke om natta (fordi at når man ser vannflata nedenfra fremstår den mørk om dagen og lys ut om natta, og slukene vil derfor vises i kontrast). Et par ulike sluker i litt ulike størrelser og i lys/mørk. (f.eks Sølvkroken spesial, Møresilda). Ha gjerne et par slengere i neonfarger. Det samme med spinnere. En med bredt blad som lager mye lyd i vannet (Vibrax, Mepps), og en med smalere blad som kaster litt lenger (Panter Martin f.eks). I litt ymse tyngder og farger. Nok svivler og nok sene.

Ulv?

Skisporet.no er et godt tips. Se for eksempel løypene fra Beitostølen og sørover. Når man kommer bort fra hyttebyen er det mye fint fjellterreng med skispor. Så kan man bare gå relativt kort fra løype til teltplass. Ikke vanskelig å finne fredelige og fine teltplasser kort fra løypenettet.

Ingen telt kan stå i det verste naturen har å by på. Er man flere får man jo opp teltene relativt greit i sterk vind, men det er særlig når man er alene at det er viktig. Jeg har selv satt opp tunneltelt alene i kuling, og det ble veldig mye tøffere enn i rolig vind. Hvordan det hadde vært i full storm er skummelt å tenke på. Skal man være flere på tur et vel vindargumentet relativt sett mindre.

Hva mener du med langrennsski? Hvis det da er tynne pinner for løype i Marka, så hadde jeg tenkt meg om to ganger før jeg la ut på Hardangervidda i råtten påskesnø.. Er det fjellski du mener, så er Dyranut et fint alternativ.

Tenkte det samme. Hva med å legge en tynn stripe skumgummi i spalten, og lime et mykt stoff over. Verd å prøve noe sånt, siden du uansett får et nytt belte.