Boggabogg

Aktiv medlem
  • Innholdsteller

    45
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    1

Boggabogg vant dagen sist September 12

Boggabogg hadde mest likt innhold!

Om Boggabogg

Profile Information

  • Gender
    Female
  • Sted
    Tromsø
  1. Multifuelbrenner og støy

    For ei stund sida dreiv gubben og eksperimenterte med primus på kjøkkenet (av typen med og uten filter og/eller stillebrenner). Jeg tenkte jeg skulle være raus og la ham holde på. Det var før jeg kom opp i stua i 2. etasje og kom på at det var parafin han fyrte med. Det luktet Nato-øvelse i fleire timer. Etter det må man gjerne leke med telt inne, men jeg setter foten ned for fyring.
  2. Godt poeng. Utleie finnes mange steder i landet (og de har gjerne har billigsalg på vinterens ski når sesongen er over). Du kan også finne mye fint på Finn. Men start med egne sko. Også når det gjelder randoutstyr kommer vekt inn som en faktor. Her gjelder det å finne et passende nivå på pris kontra vekt og hva utstyret skal brukes til. (Konkurransekjørerne bruker vel i praksis vanlige løypeski og har erstattet bindingene med dobbelsidig tape...)
  3. Mer erfarne folk kan få greie ut i detalj. Min egen nybegynnerfeil var å starte karrieren med for breie ski. Antall dager med superpudder er relativt få i forhold til dagene med variert/vanskelig føre, så du ønsker ski som er enkle å kante også på skare. Når du i tillegg er lita og lett trenger du ikke en millimeter breiere enn 96. Ellers er mitt mantra å legge pengene i gode sko som passer til foten din. (Og en binding det er lett å justere hælløfteren på slik at du får brukt denne aktivt og variert.)
  4. Turdamer, sjå her! Hvilke kniv har du?

    I gamle dager var det Helle Nying jeg brukte. På vinterturer er en Leatherman-variant i sekken siden den har skrujern. I det siste er det en superlett Gerber foldekniv (Bear Grylls edition - uten at kniven nødvendigvis er dårlig av den grunn...) som har fått være med. Mine bruksområder er dog begrenset til å drepe pølsepakker, smi pølsespidd og sløye fisk. (Er som regel på tur med gubben som elsker å fyre bål. Det blir meir ro i leiren dersom han får svinge bushcraft-redskapene sine og bedrive pyromani i fred, så da velger jeg å finne på noe annet i mens...)
  5. Grønland / Utstyr

    Amen til det! Ingenting er som å ligge velta overende i djupsnyen med en stav som blir kortere og kortere når du legger full kroppsvekt på den...
  6. Gjemsel med fjellduk

    Utrolig god kamuflasje i en fjellduk. Pakket en gang guttungen inn i en slik for deretter å tråkke på ham fordi jeg ikke så hvor han hadde beina...
  7. Vær forsiktig med PostNord

    Utfordringen som jeg forsøker å peke på i originalinnlegget er at dette nødvendigvis ikke går klart fram i nettbutikken! Det står Postnord, ja, men ikke at det er Home-varianten som gjelder. Jeg mistenker også at flere butikker som tidligere har hatt Posten eller Postnord til butikk har endret dette til Mypack Home. Jeg fikk i dag min tredje(!) pakke slengt utfor døra, så man kan notere seg at De norske bokklubbene, CDON og Northern Playground alle bruker Mypack Home.
  8. Vær forsiktig med PostNord

    Det er klart, men det er med en gang en masse heft og prakk med telefoner/papirarbeid og ny leveringstid som man gjerne skulle slippe. Det minste nettbutikkene burde gjøre er å opplyse om hvilken leveringsvariant man risikerer.
  9. Jeg har oppdaget at dersom man bestiller dyre, romstore ting (går ikke i postkassa) fra nettbutikker som bruker Postnord (MyPack) som distributør må du presisere at du ønsker at pakken skal ende opp på nærmeste utleveringssted (MyPack Collect) og ikke levert hjem (MyPack Home). Det er tydelig at flere og flere butikker nå har hjemlevering som default-opsjon og det betyr at pakken legges på trappa di. De ringer _ikke_ på. Og det er ditt problem dersom pakken blir borte: http://www.dinside.no/okonomi/legger-pakka-utenfor-dora-tar-ikke-ansvaret/67622090 - Jeg har egentlig syntes Postnord var skrekkelig firkantet med at kun du selv kan hente ut pakker (i motsetning til Posten der familiemedlem kan ta ansvar). Derfor blei jeg rimelig forskrekket når jeg nå to ganger på rad har funnet pakker for tusenvis av kroner på dørmatta. (Og vi som bor i ghettoen og alt!). Da tar jeg heller med meg legitimasjon og tusler ned på butikken!
  10. Hvor har du vært på tur i dag?

    Det er nesten umoralsk å legge ut vakre høstbilder fra Troms, samtidig som sørvestlandet blir skylt på havet, men vi prøver likevel. Rekkeviddeangst pga vakttelefon var fortsatt tilstede på søndag, så @TerjeH og jeg testet en ny rundtur i nærområdet. Startet ved Slettaelva skole og fulgte anleggsveien til Mellomvatnet. Deretter brukte vi kart og linjal og skar direkte opp mot Finnlandsfjellet. Derfra var det god sti ned mot Slaktarhaugen og videre ned til veien. Det er tydelig at stisyklistene koser seg i området fra Slaktarhaugen og ned. Det var bygd opp både doserte svinger og spretne hopp. Velbekomme. Mellomvatnet med Kjølen bak. Vatnet er en del av vannforsyninga til Kvaløysletta, derfor anleggsveien. Stien til Kjølen går til høyre for vatnet. Ingen sti i retninga vi skulle, men greit å gå. Utsikt mot Tromsdalstinden og Hamperokken. Uvant å være her oppe uten ski på beina. Vi hadde egentlig tatt noen fine bilder av Tromsøya, men når vi kom heim viste det seg at det vi håpte var hissig bråtebrenning var husbrann nær sentrum, så de bildene var ikke så koselige likevel. Kitti sine rein er turistvante: "Fotograf i sikte! Pensida fram, inn med magen, geviret i relieff mot Bentsjortinden! - Hold! Hold! - Puh, der gikk de"
  11. Siste dag i september og nesten sydentemperaturer i Tromsø. Jeg er fortsatt innehaver av vakttelefon med responstid pluss at heimen ropte etter litt kjærlig omsorg, så langtur var utelukket. Etter et par timer hissig husarbeid holdt vi ikke ut å være inne lenger. Den mest populære stien fra nedre fjellheisstasjon opp til øvre stasjon ved Storsteinen hadde etterhvert blitt veldig slitt. Kombinasjonen av fottrafikk, terrengsykler og nedbør gjorde den nesten uframkommelig. Derfor leide Tromsø kommune i fjor inn fire sherpaer fra Nepal for å bygge trapp. I fjor kom de halvveis og i år blei de nesten ferdig med resten. Stien har vært stengt under arbeidet, men blei åpnet for få dager siden til publikums store glede. Så jeg og @TerjeH var ikke aleine. Nydelig handtverk. Med jevne mellomrom vil det bli anlagt bålplasser med benker. Pustepause oppe i lia. Midt i bildet ser vi Kløftbakken der vi sleit oss opp tidligere i uka. Sherpaer i ettermiddagssol. Offisielt er sherpaene ferdig med årets arbeid, men det er tydelig at de jobber litt mens de venter på flyet heim. Her kommer det til å bli bra flott. - Den store bøtta med et pålimt blått liggeunderlag fyller de med stein og hiver på ryggen med bæretau over panna. Deretter vandrer de nedover lia kjappere enn norske arbeidere ville rukket å rope "HMS og AMU!" Typisk turistbilde fra Fjellstua. Vi greide ikke å gå forbi uten å kjøpe en kopp kaffe og nyte medbrakt hvetebakst fra formiddagens produksjon. Trappa er fin, men hard for knærne på nedtur, så vi svingte sørover og tok Dalheimstien tilbake. Det er en nydelig tur å svinge opp til Fløya, men det gadd vi ikke i dag. Tilbake ved bilen. Der oppe har vi vært. Nesten 5,5 km, 440 høydemeter og 1,5 time gåing. Legg merke til at løypa svinger innom kaféen. Det kan ta ekstra tid.
  12. Hvor har du vært på tur i dag?

    T-skjorteføre en tirsdag i slutten av september! Her er det bare å pakke sammen på jobb, heim og hive i seg litt mat og ut og avgårde i lag med @TerjeH . Vi havna selvfølgelig midt i rushtrafikken og brukte heile fem minutter ekstra fram til startstedet i Tromsdalen (tygg litt på den Oslobeboere...). Jeg er den lykkelige innehaver av vakttelefon med responstid denne uka, så turen måtte legges opp deretter. Kløftebakken går rett opp fra Tromstun skole. Her kan man få både puls, melkesyre og blodsmak dersom man liker sånt. På ca 400 meters høyde svinger man østover en liten kilometer før man kravler seg ned til lysløypa og tilbake til start. 5 kilometer og 470 høydemeter. Heime i god tid før mørkets frambrudd. E det 'kje vakkert? Og bratt. Vi ser bilen. Tromsdalstinden i ettermiddagssol
  13. Roalden på Senja

    Selv om jeg i over 25 år har tilbragt helger og ferier hos svigers i Senjahopen har jeg vært på forbausende få fjelltopper i området. Enten har man hatt andre ting å gjøre (kaker å spise) eller så har skodda hengt sid i fjellveggene. Men lørdag klaffet endelig alt og vi satte kursen mot sjefen sjølv innerst i Senjahopen, Roalden (862moh). Stien starter inne ved kirkegården og etter et par hundre meter med bortovermyr starter vegen oppover. Først intenst bratt, deretter bare bratt. Fram til 400 moh er føret preget av det som best kan beskrives som brattmyr: Blaut og sleip mose løselig festet på flåg. Roalden er en del av Midt-Troms friluftsråds TellTur-kampanje og stien er godt merket med blått. Det viser seg å være lurt å følge merkinga heller enn "den brede sti" på tur ned, ellers risikerer du plutselig å stå på kanten av et sted det er litt vanskelig å klyve opp og enda verre å komme seg ned... Opp til høyeste piggen skal vi. Lett skydekke, 10 grader i lufta og vindstille nede ved havet. Stigning ca 30 grader. Første bananpause etter en time. Senjahopen med Medfjorden og Nordlandet. Det er nok best å gå rundt for å komme til toppen. Lett å se hvordan isen har jobbet. Lagdelinga i fjellet er stort sett vertikal. Dette skapte store problemer under bygginga av tunnelen r gjennom Roalden som binder sammen Senjahopen og Ersfjordne. Arbeiderne støtte stadig på sjakter med råttfjell. Her har vi kommet oss opp Middagsskardet og har krysset bort til stien som kommer fra Bergsbotn. Studenten blei med på tur i dag og bærer kaffevann for sin mor. Fra venstre ser vi Burstindsvatnet, Lomvatnet og Indre Hestevatnet. Snart framme? Familien har en regel om at turen ikke har begynt på ordentlig så lenge man fortsatt ser bilen. Der nede ser vi kirkegården, parkeringsplassen og ... dritt, dette kommer til å bli en lang dag! Bortover egga mot Roalden. I et område stort sett befolket av fiskerbønder kan man la seg fascinere av deres fokus på husdyr når det kommer til å navngi fjell. Vi kan i bakgrunnern skimte Bratthesten, Litjehesten, Storehesten, Hestpiken, Innhesten og ikke minst Hesten. Snur vi oss mot høyre vil vi kunne se minst tre Purker. Endelig på toppen! Ingen sprell rundt toppvarden, for her går det beint ned på tre sider. Mellom "piggtoppen" og toppvarden er det ei stilig renne. Setter du utfor her ender du i fjæra. Stor toppvarde på trigonometrisk punkt. Varde og postkasse på "piggtoppen" litt bak. På toppen var det litt sniktrekk, men i dag var fjelldukene med. Siden herrene bar tungt blei det både Drytec-lunsj, sjokolade og kaffe med utsikt over Roaldsvatnet og heile fjellrekka. @TerjeH var også med og leder an nedigjennom bakkene. Bildet greier ikke å få fram hvor bratt det egentlig var. Vel tilbake på "Lodgen" blei vi møtt med nystekte anguskarbonader og kakebord. Helt grei dag. Knappe 4 km en vei, 900 høydemetre og 2,5 time oppover.
  14. Alpinbukse til dame

    Jeg har ei Bergans Stranda Lady bukse som jeg er veldig fornøyd med. Lange lufteglidelåser på sidene (et must) og isolasjonsplater på knærne (nyttig, kan tas ut). I tillegg var den å få i kort modell for oss som er vertikalt utfordret. Dessverre kan det se ut som om den ikke er i produksjon lenger. Styr unna modeller med for lite luftemuligheter!
  15. Forskning: Stavgang avlaster ikke knærne.

    Det han (@Tor-Erik-L-77) sa! Og så er det så godt å ha noe å henge på når man er riktig sliten På flatmark med lett sekk er stavene bare i veien.