Vinnerliste

Det beste med den tråden her er at jeg ser at andre er mer teltgale enn meg, samboer vil fra nå av bli henvist til denne tråden når han bemerker at jeg allerede har "et telt"

Fisket i går men fikk ikke noe, høyt vann. Nabokarene fikk en fisk på 0,5 kg og fisket også seg selv. Han måtte til legevakta for å få skjært ut kroken. Litt lite vind, men mye mygg. Burde hatt med en mygghatt Flott himmel i natt kl 02.00 Sola traff teltet og jeg våkenet kl 0456, full lufting ble igangsatt og sov til kl 8. Helt stille og varmt på morgenen, fiskekortet gikk på dato, ikke timer, og det eneste som bet var myggen, som var plagsom selv i sola

Ikke at det har noe å si, men kjenner jeg blir litt uvel av navnet - Klymit Inertia. Høres ut som noe kun en heftig runde Azitromax kan kurere. Utenom det så må jeg si at ikke er fan av å ha svære store hull i liggeunderlaget mitt. Så er skeptisk til den saken der.. Men den kan jo vise seg å være en positiv overraskelse, men det får noen andre finne ut av

Da er jeg (så godt som) pakket og klar for en tur opp til Vikbekkfjell m/omegn.. Ble ikke light sekk denne gangen heller..

Besøk i botanisk hage. Bestyrerinnen var ikke til å rikke. Hun hadde bestemt seg for at vi skulle til Stranddalen. Med en uke ferie, skulle dagene nyttes på best mulig måte. Bedre kortferie enn en dag på Stranddalen kan vanskelig tenkes. Litt lang kjøring, men det er turen så avgjort verdt. Vi startet hjemmefra rundt 11. Heldigvis er det fortsatt ferje mellom Lauvik og Oanes. Vi foretrekker å kjøre denne veien - så lenge det går. Vel i land på Oanes er det fortsatt langt igjen til øvre Moen. Noen forbedringer har det blitt opp gjennom årene. Veien er bedre, og ferja mellom Hjelmeland og Nesvik går hvert 20. minutt. Det vil si omtrent ingen ventetid. Fra Gullingen og inn til Øvre Moen er det omtrent 2 mil. Og bilen blir parkert omtrent så lang inn i heia det er mulig å komme. Fra parkeringsplassen bærer det opp, mye opp. Her er det bare å ta et steg - oppover - om gangen. Vi traff heldigvis kjentfolk halvveis i bakken. Det ga anledning til en prat og stopp. De vi traff hadde vært inne og gjort Stranddalshytta klar for årets sesong. Som de har gjort i mange år. Solfrid sa i fjor at når var det siste gang, men med andre ord ikke helt slutt. Det var skikkelig hyggelig å treffe disse flotte fjellfolkene. På hytta ble vi godt tatt i mot av vertskapet - og av jentene som ønsket oss velkommen med sang. Det var en førstegangsopplevelse. Å bli sunget inn på Stranddalen... Og Stranddalen fortsatte og overraske positivt. Hytta hadde egen kokk. Som serverte et nydelig måltid som glatt hadde kunnet serveres på de fineste steder. Det kunne sies mye om maten. For vår del holdt vi kjeft og spiste... Jordskokksuppe, laks med nye poteter og agurksalat og som punktum på et virkelig godt måltid - Stranddalsis. Vi gikk ikke sultne til sengs. Tåken var tett gjennom natten, men Stranddalen sviktet ikke. Morgenen kom med blå himmel og speilblankt vann. En virkelig drømme morgen. Etter en god frokost sto et besøk hos Bergjunkeren (Saxifraga paniculata) for tur. Vi fant noen blomster, men det var muligens litt tidlig på året for den helt store prakten. Vi tar normalt stien på nordsiden av Stranddalsvannet og opp til Smørslago, rundt Veranuten mot den vanlige stien ned mot Øvre Moen, på tilbakeveien. Denne gangen kan turen sammenliknes med en tur i en botanisk hage. eller i hvert fall hage.... Blomstene dominerte turen. Vi fant bland annet Reinrose, fjellfiol, tiriltunge, harerug og fjellsmelle i vakre tuer. Ingen av plantene spesielt uvanlige, men for oss som holder til i et område dominert av granitt, er slik blomsterprakt skikkelig fint å se. Bestyrerinnen lå langflat for å få et godt bilde. Vi stoppet opp flere plasser bare for å se oss rundt. Blomstene hang i tuer oppe i steinene, omtrent som i et steinbed. Selvsagt dukket også fjelltjæreblom opp. Midt ute på berget. Selv uten blomsterprakten er denne "alternative" veien skikkelig fin. Smørslago er verdt å få med seg. Landskapet bak helt forskjellig fra steinørkenen vi er vant med, gras-sletter og høye fjell rundt. Et typisk høyfjellslandskap tror jeg, men så ligger det også på omtrent 1000 moh. Det blir bokstavlig talt en liten nedtur da vi nådde den vanlige stien- bratt sådanne - det siste stykket mot Øvre Moen. På parkeringsplassen kunne vi oppsummere nok en virkelig fin tur fra Stranddalen og ned. Vel verdt den lange kjøreturen. Les hele artikkelen

Det har vært så mye teltsnakk her i det siste og mye snakk om lette telt så jeg røk på et MLD Duomid laget av stoffet tidligere kjent som Prince (eller var det cuben?) Bestilte uten innertelt. Planen er å skaffe en bug bivy til bruk når det er plagsomme insekter og på høst/vinter bruke jervenduk som jeg gjør nå. Teltet blir egentlig mer som et alternativ til tarp da det er stor og høyt nok til å være i når det regner. Vekten er oppgitt til 400g, men med stang (ca 100g), barduner/plugger (150g) så klokker det inn godt under kiloet. Dog er dette et enduksoppsett. Egen veiing og test kommer til høsten (lang leveringstid).

Med anker 21w panelet har vi holdt liv i alle elektroniske duppeditter i snart 60 dager uten noen problemer. Ved strålende sol er det nesten som å lade fra veggen. Har også med 2 powerbanks, men de ligger omtrent bare i backup.

Litt morsomt innlegg av Magnus Devold i dag Syns det passer godt inn. Selv om det ikke var ment seriøst så fikk det meg til å reflektere litt over det å være godt forberedt. Erfaring er undervurdert. Og det å gå overkill blir i mine øyne fort et bilde på dårlig forberedelse. Selv om det er bedre enn "underkill", da.

Du bruker cirka 5 timer inn til Besso om du går jevnt og trutt.

Jeg elsker å være på dagstur alene, å samle tankene og koble ut. Men begynner fort å "kjede" meg og kjenne litt på denne ensomheten når det går flere dager. Tror jeg har startet en tråd rundt temaet her inne for et par år siden. Problemet er jo, som du sier, at man ikke kjenner så mange turfolk. For mitt vedkommende er det mer å få det til å klaffe med kompiser og familie. Enda vanskeligere blir det når alle får familietilskudd - men det er jo sånn livet er! Skal man få til fisketur så blir det derfor alene. Sitter og ser på enmannstelt nå, blir litt mye med helsport fjellheimen på kun meg. Blir jeg sosialt trengende blir det nok en svipptur innom Besso Jeg satser på mandag - fredag - det er det kabalen tillater. Er noen år siden jeg var i området nå, og da var vi en gruppe som gikk sakte. Noen som vet; Hvor lang tid bruker man fra Trondsbu inn til Besso ved godt marsjtempo? Har jo lyst til å etablere meg et par døgn i og rundt Dimmedalshøgdene - blir det for snaut med tid?

Mange fine innspill og betraktninger her. 👍 Jeg har erkjent at mitt "behov" varierer veldig. Med barna på 8 og 10 år har jeg nærturer her vi bor hvor dem får ta med venner, jeg bærer "ubegrenset" og barna "øver" på å bære allt av sine ting så lenge de orker. Vi går også lengre turer, og i sommer er en av planene å gå en 3 dagers tur i Jotunheimen på ca 34 km og med en innlagt overnatting på en totusenmeteters topp. Alle må gå med breutstyr ila en av dagene, og det må bæres med de andre dagene. >> Skal vi få til dette så forventer jeg å bære mesteparten og la ungene gå med lettest mulig sekk. Alene så går jeg på allt fra helgeturer med 45 liters sekk, til turer hvor man også har med fullt sett med klatreutstyr og utstyr for bre/is. På første type turer er det lett å holde sekken komfortabel, mens på sistnevnte turer så blir det fokus på å få ned vekten på sekken nok til at det er gjennomførbart. Noen turer er for å nyte "idyllen" og andre er for å kjenne på elementene. Ikke nødvendigvis teste utstyret, jeg stoler på det utstyret jeg har, men for å utfordre min egen komfortsone. Jeg har også en opp med fire kneoperasjoner i det ene kneet, som innimellom nå synger som Olga Marie. Da er det merkbart når jeg sparer noen kilo på ryggen. Jeg tror jeg har mye å gå på ift hva annet jeg pakker i sekken.. 🤣 Men med på tur sammen med barn så prioritertes ekstra klesskift og andre ting som gir trivsel ganske så høyt. Igjen, takk for gode kommentarer og innspill (og fortsett gjerne). Jeg ser ihvertfall at jeg kan bli mer bevisst ift hva/hvor mye jeg tar med meg på tur selv om vekt ikke kommer øverst på prioriteringslista. ☺

Min tilnærming er å teste turutstyr i nærområdet, maksimalt en time unna hjemmets lune rede (gjerne i hagen) - og de testene må være gjort før man drar på mer ordentlige turer med utstyret. Men selv om jeg eksempelvis vet at den tynne tarp-ponchoen min tåler overraskende mye vind, at soveposen tåler kuldegradene den skal og at bivybagen takler regn ypperlig - så dropper jeg turer der værmeldingen sier at det blir dårlig vær. (Egentlig er det vel omvendt; jeg drar på tur når det er meldt godt vær ) Ikke bare gir det meg ekstra margin mot å komme i nødsituasjoner, men personlig synes jeg turene blir mye mer trivelig i pent vær. Kan jo skjønne at noen vil sette stor pris på mestringsfølelsen ved å klare seg fint på langtur i stormen, men der er altså ikke jeg - jeg vil heller unngå den

Lørdagen ble brukt til å en krokete og kronglete tur gjennom Krokskogen. Gygra bød på utsikt. En mørk gang bød på litt klyving. En branntomt fra gammel av bød på en tur gjennom en rotete skog. Og selv var jeg en fornøyd vandrer etter endt tur. Kjentmannsmerket: Helt Øst På Gyrihaugflaka 604 og Elgsbrenna 485 På Krokskogen

Jeg har ofte brukt tacolefser kaldt som mat i farta. Bare fylt med ferdig salat og dressing. Da har jeg ikke trengt noe bestikk eller noe heller. Bare ett eller annet for å åpne salatposen med. Men couscous var en god ide. Høres veldig godt ut. I fjor sommer spiste jeg mye kald bulgursalat med hummus også. Veldig enkelt og kjapt. Kan bare fylle på med sånn kyllingskinkeboks også. Den holder seg jo i all evighet selv om den er lunka.

To damer vi var på tur med for litt siden hadde kjøpt noen ferske tacolefser - de var ekstra gode og trengte ingen oppvarming så anbefaltes visst veldig på tur. Couscous blir akkurat like godt med kaldtvann som med varmt. Og gode thermoser holder vannet varmt lenge nok - men veier jo litt. Spekemat og annet som ikke trenger å varmes, ferdiggrillet kylling og de boksene med ulike salater på butikken (byggrynssalat osv - veier jo også litt..)

Skitt, jeg oppdaget at jeg heller ikke har lagt her innlegget om torsdagspadlingen til Kringelskjæret. Den ligger HER.

Stakkars folk med så mye finvær, nei jeg sier som Balubaboys, vi bryr oss ikke, vi tar oss en skål, for vi har lov å tenne bål! Nuvel, i dag er det storm, men i helgen var det om ikke solskinn så i hvert fall bare middels regn og det var nærmere 10 grader enn 0 - hurra. Da ble det tur, om ikke en helt vanlig en så var det i fri luft da vi var noen padlere som ble med på strandsøk for å finne savnet person. Det eneste jeg fant var noen egg det nok aldri blir noe av, og forbausende fin natur i et område jeg bare har sett på litt avstand før. Bilder i bloggen HER.

Jeg har raska med meg et Helsport Ringstind SL 1-2 fra outleten til Helsport. Det er åpenbart dyrt å ha feriepenger på konto. Skal tenke meg om på om jeg trenger to Ringstind, eller om jeg skal selge Pro-utgaven.

Med det designet blir i hvert fall ikke knekkebrødsmulene liggende oppå.

Da har jeg prøvd å pakke sammen packraft’ene for å sammenligne pakket størrelse. Største røde er av utvendig lengde 270 cm Minste røde er av utvendig lengde 220 cm Blå er en en Alpacka Denali Llama (utvendig lengde 259 cm, jeg har en tidligere modell, så kan hende den er kortere enn ny modell) Llamaen til høyre, 220’en i midten og 270’en til høyre. Ble mye mindre forskjell mellom 220 og 270’en enn hva jeg hadde trodd, og attpåtil pakket Llamaen ganske mye mere kompakt enn søsknene sine fra Kina. Kunne sikkert klemt og brettet enda hardere, men det er slik de kommer til å bli brettet når man er på tur, så er greit å ikke lure seg selv. Skal prøve å brette 220 og 270’en i dobbel lag istedenfor 3 lag i siste brett. Burde gå greit å stoppe de til sekken da. Da gjenstår det bare å komme seg ut på tur ! 🌊+🛶=🙀

Hva med å ignorere fargen?

Var og testa et nytt område nå som jeg har blitt sørlending i helga. La meg ved ei lita elv og håpte på at det kunne være en god plass. Men her var det mye fisk, altfor mye fisk. Så jeg drev egentlig bare med kultivering. Dro kanskje opp 40 fisk på litt over ett døgn. Så fiske var ikke veldig bra i forhold til størrelse, men fink nå øvd på tilslagsteknikken da 😊 (fluefiske)

Samme fly Junker 52. Men var nok hardere krasj i skogområde og tillegg flyet vart ribbet av lokale etterpå for metall var mangelvare så derfor lite igjen i dag.

Hvis du ikke vil ha et langt telt, og ikke stort fortelt, men vil ha god høyde etc. hvorfor da ikke kjøpe et kuppeltelt hvor man setter opp innertelt og yttertelt samtidig? Fjällräven abisko dome f.eks. Kuppeltelt er vel mer vindstabilt enn tunneltelt hvis det var et moment, men alle telt må vel forøvrig barduneres skikkelig om det skal stå i vind og alle teltbarduner blir bare krøll om man ikke tar seg tid til å gjøre jobben med å rulle de sammen, samme hvor dyrt teltet er.

338 dager i strekk på den runden? Nesten 113 runder sammenhengende! Mulig for mye fisk da 🤪 (Sorry- kunne ikke dy meg)

Da har Sierra Leone fått seg en lillebror. 😄

Noen som har testet disse? Skal ikke kjøpe selv men et nyskjerrig på om komforten er like bra som dem skriver. 😄 Og vil ikke disse isolere særs dårlig mot kaldt underlag som vi har en del av her ila året? https://www.klymit.com/inertia-x-frame-recon-ultralight-sleeping-pad.html

De X-frame underlagene er visst, i følge internett, best om man ligger på ryggen og har riktig kroppslengde/proporsjoner.

Taco. Stek opp kjøttdeig på forhånd. Resten er jo kaldt uansett.

Litt for ekstremt for min del 😅 Men ser at klymit også har en annen type som er mer fristende. Så raskt at den har endel bruker erfaringer som er positive og kan brukes for sidesovere også... https://www.klymit.com/inertia-ozone-ultralight-sleeping-pad.html

Fjellheimen superlight er ikke ett telt jeg ville brukt i høststormer, spesielt ikke over tregrensa. I lavlandet kunne det kanskje fungert.

Ja har blitt klar over det, enten er det lett, eller så er det robust osv. Det er vanskelig om ikke umulig å treffe på alle punktene man vil. Men det er lov å håpe og få en pekepin på hva som kanskje er det lureste kjøpet oppland ser forøvrig veldig fint ut, 190 i bredden på innerteltet høres svært ut! Ja det er attraktive telt. Ser nå det ligger ett fjellheimen 3 SL på finn til grei pris, så er fristende å slå til. Akkurat nå har jeg vært å hentet vapor teltet til marmot hjem for prøving, ettersom det var lett tilgjengelig. Det pakker utrolig stort men virker forsåvidt solid. Romslig 2 personstelt. Må tenke litt mer på det. Har heldigvis ikke "kjempe" behov før om 4 uker.

God tur!

Det vanligste er vel å kjøre til Geiteryggen (2-3 dagers tur) eller til Østerbø (dagstur) og gå til Vassbygdi. Derfra går det buss opp igjen. (Ca klokken 9 og klokken 17 tror jeg det var i fjor i alle fall.) Alternativt kjøre til Vassbygdi, og starte turen med å ta bussen opp til Østerbø/Geiteryggen.) Det går også an å gå halve turen fra Østerbø til Vassbygdi, til Vetlehelvetet, og gå en alternativ rute ned opp igjen. Nederste del tror jeg det er vanskelig å gå som en runde.

Spør UTE depot, det er de som er leverandør av Exped i Norge.

Uten tverrstanga, blir det samme konstruksjon som Trolltind. Ønsket å se hvordan det så ut. Satte den inn etterhvert. Den utgjør en utrolig forskjell på luftinga.

Noen ganger kommer stormen mens en er på langtur og ikke får inn noen værmld feks. Tenker ikke så mye på mestringsfølelsen når det kommer dårlig vær, men når det kommer så vil jeg heller kunne tåle været som kommer enn å gi opp en tur som en kanskje har venta på i mange mnd. Prøver selvfølgelig å få så gode værutsikter som mulig pga sikkerhet og den slags, men er ikke alltid mulig. Også er det nå sånn i dette landet at om en ikke kan ta en lengre tur bare fordi det er meldt litt ruskevær, så kan en risikere at det ikke blir noen tur den sommeren, bare siden værmld sa at det ikke blir godvær. Setter det selvfølgelig litt på spissen her. Men jeg tar heller en tur og håper værmeldinga er feil om det er en tur over flere dager i fjellterreng, enn å droppe turen

Skal du på dagstur? Uansett, god tur - selv om ikke jeg er ved Holken når du kommer

Etter 10 år som lettpakker vet jeg at lav vekt og komfort er mulig. Utstyret holder også veldig bra. Det er ikke evigvarende, men til normalt bruk holder det mange år. Men det er meget dyrt for bra utstyr og ikke spesielt populært å skrive om dette. De fleste som uttaler seg har ikke eid noe slik selv meget bra lettpakkerutstyr, og da blir det nesten håpløst å diskutere emne. Hvis du ikke tester utstyret i dårlig vær, hvordan kan du da lære noe? Bilde av Duplex som blåste ned i meget hard vind. Vinden snudde 90 grader og jeg fikk all belasting på en plugg. Den sto i tæla bakke, og måtte rettes i skrustikke, store krefter med andre ord. Ikke noe redd for vind med dette teltet på 616 gram, men det blåser gjennom pga mesh om du ikke setter det lavere på ene siden. Hvor grensa til stupid-light går, vet du først når du har vært der, ikke før.

Et søskenbarn i Sørreisa påsto at han måtte bruke napalm for å få fyr i bålpanna i går, på sankthansaften. I Tromsø gadd vi ikke prøve oss med fyrstikker ute, men inntok biffen på restaurant. I dag hadde vi dog håp om at vi skulle få oss en liten trimtur mellom elingene. Første plan var en litt kortere sak, men jeg greide å lure @TerjeH til å ta turen til Straumsbukt og Rundheia. Dette er en ti-på-topp vi ikke har gått på før. Passe bratt og fint opp gjennom skogen, men når vi kom over skoggrensa fikk vinden god tak. Og så kom regnet. Heldigvis hadde vi vinden på skrå bakfra oppe på snaufjellet, så det gikk radig oppover. Halvveis møtte vi en svenske som var og gikk av seg frustrasjonen etter gårdagens fotballtap. Han snakket seg etterhvert så ilter igjen at han nesten måtte gå seg en tur til. På toppen var det ikke snakk om å nyte noen matpakke. Jeg fikk bare huket meg ned bak varden og rotet fram genser og hansker, mens jeg tenkte på ulltrusa og ziplongsen som burde befunnet seg henholdsvis på kropp og i sekk. Mens vi småjogget nedover fikk jeg beskjed om at dette var årets hittil beste ide. Er usikker på om det var sarkasmen eller nesedråpen som dryppet mest. Matpakke og kakao blei nytt i bilen med setevarme og varmeapparat på fullt. Og alle var enige om osv. Frisk bris og regn. Ikke snakk om å skrive i noen bok, nei. Og Dermizaxen min er forresten ikke vanntett lenger. Karakterbygging. Inne i skydekket ligger Gråtind, en av Kvaløyas mange fine skitopper. Et lite opplett på vei ned ga utsikt mot Straumsbukt og Ryøya. Kan rapportere om fersk nysny i Bentsjordtinden.

@Terka jeg var/er der du er. Barn på tur krever tiltak. Med barna har jeg, enn så lenge, holdt meg i skogen, og da prøver jeg meg med tarp/myggnetting også med dem. Sekker blir tung nok med to eller tre små som gjerne skal ha med både det ene og det andre. MEN: Når jeg er alene prøver jeg å gjøre det så enkelt som mulig. Jeg fisker kun i fjorden og ikke på telttur, ikke er jeg særlig interessert i foto, og ikke kan jeg navnet på stort mer enn gran og furu. Sopp og bær får stå i fred (bortsett fra multer), ikke jakter jeg og jeg er heller ikke på jakt etter ekstremsporten. Derimot er jeg på jakt etter nuet. Flyten fra A til B, det å stoppe og bare være i stillheten, nyte fargespill som bare jeg får se. Kjenne at jeg er, kjenne at jeg bruker kroppen. Og hva trenger jeg til det? Ikke mye - og det er der min pakkefilosofi kommer inn. Sekken skal være slik at jeg komfortabelt kan være på tur. Samtidig så søker jeg å være så minimalistisk som mulig. Og jeg stiller spørsmål ved et par etablerte «norske» sannheter. Som at Helsport (og til nøds Hilleberg) er det eneste som duger. Eller at det er nødvendig med nordpolbrukt utstyr for å takle norske sommerfjell. Eller at telt med gåstaver som stenger er tull. Eller at osv. Sammenstilt med en slunken lommebok for personlig turutstyr (eller egoistisk som kona kanskje ville kalt det) så kjøpes kun utstyr som reduserer vekt, kommer på salg og helst ikke bør være bomkjøp. Da blir man lettpakker da.

Takk for innspill og kommentarer. Vektbesparelser som nå vurderes: bytte ut whisperlite med Pocket Rocket, ca 400 g spart legge igjen ett sett ullundertøy, ca 450 g spart bytte ut Atmos mot f.eks. Exos, ca 800 g spart (Levity blir for dumt, og Bergans Helium ser hakket for simpelt ut i min bok. droppe termokopp og heller lage kaffe fra grunn når jeg vil drikke, ca 250 g spart bytte ut multitool med noe lettere: spare 200g Tradeoff: Må ha to sekker i stedet for én. Må ha to brennere i stedet for én (ok, jeg har to bensinbrennere). Unødig forbruk av gassbeholdere og restgass du aldri får brukt. Må stoppe og koke opp vann når jeg vil ha en slurk kaffe. Kostnad på alle tiltakene: 2700,- ca. Resultat: sparer ca 15 % av sekkens vekt, dvs bærer 13,2 kg i stedet for 15,2 kg ved turens start. 🤔

Oboy-kulene så jammen gode ut, så det blir fort litt snacks på turer fremover. Jeg har til Narvik gått ned ca 5 kilo, så jeg tror jeg har klart å ta meg litt inn igjen. Løsningen viste seg å være å bite tennene sammen og innse at mer mat, og dermed mer vekt de første dagene, resulterer i en bedre tur for meg hvor jeg ikke ender opp med å tære på meg selv :) Nå er det et års pause til jeg har anledning til å fullføre og dermed lang tid til å teste alle tips og triks ;)

Laksefiske er kjedelig. Ja kjedelig, helt til det brått, og helt uten forvarsel så absolutt ikke er kjedelig lenger... Slik ble det også da jeg tok med meg stanga ned til elvekanten for å gjøre noen kast på åpningshelga i Målselva. (Ps. Fisken på bildet var litt mager, så den ble satt ut).

Jakt på storrøya!

Optimal bardunering aner jeg ikke noe om, men barduner brukes jo for å uligne de kreftene som virker på teltet. For de telt som har en V-løkke inn mot teltet må man se på fordelingen av kreftene på denne måten: Jeg har to telt fra Helsport med slik løkke som fordeler kreftene, Fjellheimen SL og Spritsbergen. Per nå så har jeg ikke hatt noen problemer med forflyttning av øyet i løkka. F.eks. eldre Exped Orion (Usikker på alder) har også slike løkker, men de ser ut til å mulgens ha endret på disse. Utfordringen med Y-bardunering er når løkka inn mot teltet blir for liten, da kan ringen på løkka inn mot teltet lett forflytte seg når man ikke har en spiss-v På Salewa's Sierra Leone telt så går V'en helt til bakken, og forflyting av punkt inn på telt er helt eliminert. Jeg har som nevnt ikke hatt noen problemer med Helsport teltene pr nå, men vurderer likevel å bytte løkkene på teltene i noen lenger, som da gir en spissere V og mindre tjangs for forlflytning. Jeg har også allltid med ekstra barduner, disse brukes enten til å forlenge bardunene fordi det er dårlig grunn (dårlig feste i bakken for teltplugg) innenfor der den orginale bardunen rekker ut fra teltet, eller for å forlenge bardunene slik at de virker mer direkte på vindrentningen, se første figur.

Den famlende friluftsmann furter igjen. http://www.hengut.no/2018/06/14/feit-fyr-pa-flukt-fra-varmen-del-3/

Med en kreftdiagnose som dominerte tankevirksomheten totalt, dro jeg en gang i desperasjon ut på tur for å oppleve litt av det jeg var livredd for å miste, men det eneste jeg fikk ut av det var et brukket leggbein. En gang, med et kne som hindret meg i å gå på tur, vurderte jeg å selge både telt og fluestenger. Bare en sprukket menisk, en bagatell, men nok til at man begynner å tenke negative tanker. Slike tanker kan lett bli som en spiral som skrur deg lenger og lenger nedover mot et evig mentalt mørke, men en slik spiral går det an å snu. Leggbeinet mitt grodde, kreftsykdommen ble helbredet og kneet ble reparert av en dyktig dansk kirurg i Bergen, og en dag var jeg ute på tur igjen. Min kone spurte meg en gang hva jeg ville gjort hvis jeg ble sittende i en rullestol, men for meg var problemet heller hva hun ville gjort når jeg hadde kjørt meg fast i en myr i Ryfylkeheiene et sted uten telefondekning og bilvei. Jeg har to gutter som både i forbindelse med fødsel og senere oppvekst, i perioder, har tatt både nattesøvnen og matlysten fra meg, men like vel har jeg kjempet mange slag for dem, både de jeg kunne, og de jeg ikke kunne vinne, og i dag ser jeg resultatet av slit og bekymring og det er virkelig noe å glede seg over. Livet er fullt av oppturer og nedturer og ofte fortoner nedturene seg som om livet, enten fysisk eller mentalt, går mot slutten. Men like sikkert som at ingen ting vokser inn i himmelen så er det ingen nedturer som ender i ruin. Tilbaketuren kan være lang og tung, men der det er liv er det håp. Man kommer ovenpå igjen og nok en seier kan settes på premiehylla. Aldri gi opp på forhånd, uansett hvor mørkt det kan se ut. Jeg stod en gang ved frokostbordet på pasienthotellet på Radiumhospitalet og lente meg på en krykke. Matlysten var på bunn og tankene surret kun rundt neste dags operasjon. En dame, en del yngre enn meg, spurte plutselig hvorfor jeg ikke tok for meg av all den gode maten, og jeg svarte at neste dags operasjon tok opp all plassen i hodet og magen. Hun mente at det vel måtte være noe positivt å se frem til. Jo, jeg hadde fått meg ny ryggsekk, en sekk som var brukt bare en gang og da kom jeg hjem med bruket fot. "Ja da har du i hvert fall en god tanke i hodet. Det er mye god optimisme i en ny ryggsekk." Prognosene for mine medisinske plager var gode, men hun, som hadde langt dårligere utsikter til å bli frisk hadde allerede planlagt sine fotturer i både Alpene og Dolomittene i flere år fremover. Hun sa, aldri la sykdom og andre problemer få ta styringen over livet ditt, uansett hvor svart det ser ut. Så lenge det eksisterer liv på jorden så vil solen stå opp til en ny dag med nye muligheter og det er kun deg selv som kan bestemme hva dagen vil bringe. Dette har jeg ofte tenkt på og sannelig fikk hun rett. Jo eldre man blir jo flere plager blir man utsatt for, men uansett hva som skjer så finnes det alltid et lys i tunnelen, og tro meg, det er ikke et møtende tog.

Sjefa og jeg trives veldig godt på Therm-a-rest underlag, knitrer litt, men ikke plagsomt mye, synes vi. Jeg trodde str. regular mumie skulle gå greit, men det ble litt lite for meg. Armene sklir på utsiden og ned på bunnduken. Fordi Fjellsport nå har et ok tilbud på Therm-a-Rest NeoAir XthermMax - Large ble det handlet inn ett igår. Passer tipp topp i Reinsfjell😊 Gleder meg til tur