Vinnerliste

Det beste med den tråden her er at jeg ser at andre er mer teltgale enn meg, samboer vil fra nå av bli henvist til denne tråden når han bemerker at jeg allerede har "et telt"

Fisket i går men fikk ikke noe, høyt vann. Nabokarene fikk en fisk på 0,5 kg og fisket også seg selv. Han måtte til legevakta for å få skjært ut kroken. Litt lite vind, men mye mygg. Burde hatt med en mygghatt Flott himmel i natt kl 02.00 Sola traff teltet og jeg våkenet kl 0456, full lufting ble igangsatt og sov til kl 8. Helt stille og varmt på morgenen, fiskekortet gikk på dato, ikke timer, og det eneste som bet var myggen, som var plagsom selv i sola

Ikke at det har noe å si, men kjenner jeg blir litt uvel av navnet - Klymit Inertia. Høres ut som noe kun en heftig runde Azitromax kan kurere. Utenom det så må jeg si at ikke er fan av å ha svære store hull i liggeunderlaget mitt. Så er skeptisk til den saken der.. Men den kan jo vise seg å være en positiv overraskelse, men det får noen andre finne ut av

Da er jeg (så godt som) pakket og klar for en tur opp til Vikbekkfjell m/omegn.. Ble ikke light sekk denne gangen heller..

Besøk i botanisk hage. Bestyrerinnen var ikke til å rikke. Hun hadde bestemt seg for at vi skulle til Stranddalen. Med en uke ferie, skulle dagene nyttes på best mulig måte. Bedre kortferie enn en dag på Stranddalen kan vanskelig tenkes. Litt lang kjøring, men det er turen så avgjort verdt. Vi startet hjemmefra rundt 11. Heldigvis er det fortsatt ferje mellom Lauvik og Oanes. Vi foretrekker å kjøre denne veien - så lenge det går. Vel i land på Oanes er det fortsatt langt igjen til øvre Moen. Noen forbedringer har det blitt opp gjennom årene. Veien er bedre, og ferja mellom Hjelmeland og Nesvik går hvert 20. minutt. Det vil si omtrent ingen ventetid. Fra Gullingen og inn til Øvre Moen er det omtrent 2 mil. Og bilen blir parkert omtrent så lang inn i heia det er mulig å komme. Fra parkeringsplassen bærer det opp, mye opp. Her er det bare å ta et steg - oppover - om gangen. Vi traff heldigvis kjentfolk halvveis i bakken. Det ga anledning til en prat og stopp. De vi traff hadde vært inne og gjort Stranddalshytta klar for årets sesong. Som de har gjort i mange år. Solfrid sa i fjor at når var det siste gang, men med andre ord ikke helt slutt. Det var skikkelig hyggelig å treffe disse flotte fjellfolkene. På hytta ble vi godt tatt i mot av vertskapet - og av jentene som ønsket oss velkommen med sang. Det var en førstegangsopplevelse. Å bli sunget inn på Stranddalen... Og Stranddalen fortsatte og overraske positivt. Hytta hadde egen kokk. Som serverte et nydelig måltid som glatt hadde kunnet serveres på de fineste steder. Det kunne sies mye om maten. For vår del holdt vi kjeft og spiste... Jordskokksuppe, laks med nye poteter og agurksalat og som punktum på et virkelig godt måltid - Stranddalsis. Vi gikk ikke sultne til sengs. Tåken var tett gjennom natten, men Stranddalen sviktet ikke. Morgenen kom med blå himmel og speilblankt vann. En virkelig drømme morgen. Etter en god frokost sto et besøk hos Bergjunkeren (Saxifraga paniculata) for tur. Vi fant noen blomster, men det var muligens litt tidlig på året for den helt store prakten. Vi tar normalt stien på nordsiden av Stranddalsvannet og opp til Smørslago, rundt Veranuten mot den vanlige stien ned mot Øvre Moen, på tilbakeveien. Denne gangen kan turen sammenliknes med en tur i en botanisk hage. eller i hvert fall hage.... Blomstene dominerte turen. Vi fant bland annet Reinrose, fjellfiol, tiriltunge, harerug og fjellsmelle i vakre tuer. Ingen av plantene spesielt uvanlige, men for oss som holder til i et område dominert av granitt, er slik blomsterprakt skikkelig fint å se. Bestyrerinnen lå langflat for å få et godt bilde. Vi stoppet opp flere plasser bare for å se oss rundt. Blomstene hang i tuer oppe i steinene, omtrent som i et steinbed. Selvsagt dukket også fjelltjæreblom opp. Midt ute på berget. Selv uten blomsterprakten er denne "alternative" veien skikkelig fin. Smørslago er verdt å få med seg. Landskapet bak helt forskjellig fra steinørkenen vi er vant med, gras-sletter og høye fjell rundt. Et typisk høyfjellslandskap tror jeg, men så ligger det også på omtrent 1000 moh. Det blir bokstavlig talt en liten nedtur da vi nådde den vanlige stien- bratt sådanne - det siste stykket mot Øvre Moen. På parkeringsplassen kunne vi oppsummere nok en virkelig fin tur fra Stranddalen og ned. Vel verdt den lange kjøreturen. Les hele artikkelen

Det har vært så mye teltsnakk her i det siste og mye snakk om lette telt så jeg røk på et MLD Duomid laget av stoffet tidligere kjent som Prince (eller var det cuben?) Bestilte uten innertelt. Planen er å skaffe en bug bivy til bruk når det er plagsomme insekter og på høst/vinter bruke jervenduk som jeg gjør nå. Teltet blir egentlig mer som et alternativ til tarp da det er stor og høyt nok til å være i når det regner. Vekten er oppgitt til 400g, men med stang (ca 100g), barduner/plugger (150g) så klokker det inn godt under kiloet. Dog er dette et enduksoppsett. Egen veiing og test kommer til høsten (lang leveringstid).

Med anker 21w panelet har vi holdt liv i alle elektroniske duppeditter i snart 60 dager uten noen problemer. Ved strålende sol er det nesten som å lade fra veggen. Har også med 2 powerbanks, men de ligger omtrent bare i backup.

Litt morsomt innlegg av Magnus Devold i dag Syns det passer godt inn. Selv om det ikke var ment seriøst så fikk det meg til å reflektere litt over det å være godt forberedt. Erfaring er undervurdert. Og det å gå overkill blir i mine øyne fort et bilde på dårlig forberedelse. Selv om det er bedre enn "underkill", da.

Da har jeg prøvd å pakke sammen packraft’ene for å sammenligne pakket størrelse. Største røde er av utvendig lengde 270 cm Minste røde er av utvendig lengde 220 cm Blå er en en Alpacka Denali Llama (utvendig lengde 259 cm, jeg har en tidligere modell, så kan hende den er kortere enn ny modell) Llamaen til høyre, 220’en i midten og 270’en til høyre. Ble mye mindre forskjell mellom 220 og 270’en enn hva jeg hadde trodd, og attpåtil pakket Llamaen ganske mye mere kompakt enn søsknene sine fra Kina. Kunne sikkert klemt og brettet enda hardere, men det er slik de kommer til å bli brettet når man er på tur, så er greit å ikke lure seg selv. Skal prøve å brette 220 og 270’en i dobbel lag istedenfor 3 lag i siste brett. Burde gå greit å stoppe de til sekken da. Da gjenstår det bare å komme seg ut på tur ! 🌊+🛶=🙀

Du bruker cirka 5 timer inn til Besso om du går jevnt og trutt.

Jeg elsker å være på dagstur alene, å samle tankene og koble ut. Men begynner fort å "kjede" meg og kjenne litt på denne ensomheten når det går flere dager. Tror jeg har startet en tråd rundt temaet her inne for et par år siden. Problemet er jo, som du sier, at man ikke kjenner så mange turfolk. For mitt vedkommende er det mer å få det til å klaffe med kompiser og familie. Enda vanskeligere blir det når alle får familietilskudd - men det er jo sånn livet er! Skal man få til fisketur så blir det derfor alene. Sitter og ser på enmannstelt nå, blir litt mye med helsport fjellheimen på kun meg. Blir jeg sosialt trengende blir det nok en svipptur innom Besso Jeg satser på mandag - fredag - det er det kabalen tillater. Er noen år siden jeg var i området nå, og da var vi en gruppe som gikk sakte. Noen som vet; Hvor lang tid bruker man fra Trondsbu inn til Besso ved godt marsjtempo? Har jo lyst til å etablere meg et par døgn i og rundt Dimmedalshøgdene - blir det for snaut med tid?

Mange fine innspill og betraktninger her. 👍 Jeg har erkjent at mitt "behov" varierer veldig. Med barna på 8 og 10 år har jeg nærturer her vi bor hvor dem får ta med venner, jeg bærer "ubegrenset" og barna "øver" på å bære allt av sine ting så lenge de orker. Vi går også lengre turer, og i sommer er en av planene å gå en 3 dagers tur i Jotunheimen på ca 34 km og med en innlagt overnatting på en totusenmeteters topp. Alle må gå med breutstyr ila en av dagene, og det må bæres med de andre dagene. >> Skal vi få til dette så forventer jeg å bære mesteparten og la ungene gå med lettest mulig sekk. Alene så går jeg på allt fra helgeturer med 45 liters sekk, til turer hvor man også har med fullt sett med klatreutstyr og utstyr for bre/is. På første type turer er det lett å holde sekken komfortabel, mens på sistnevnte turer så blir det fokus på å få ned vekten på sekken nok til at det er gjennomførbart. Noen turer er for å nyte "idyllen" og andre er for å kjenne på elementene. Ikke nødvendigvis teste utstyret, jeg stoler på det utstyret jeg har, men for å utfordre min egen komfortsone. Jeg har også en opp med fire kneoperasjoner i det ene kneet, som innimellom nå synger som Olga Marie. Da er det merkbart når jeg sparer noen kilo på ryggen. Jeg tror jeg har mye å gå på ift hva annet jeg pakker i sekken.. 🤣 Men med på tur sammen med barn så prioritertes ekstra klesskift og andre ting som gir trivsel ganske så høyt. Igjen, takk for gode kommentarer og innspill (og fortsett gjerne). Jeg ser ihvertfall at jeg kan bli mer bevisst ift hva/hvor mye jeg tar med meg på tur selv om vekt ikke kommer øverst på prioriteringslista. ☺

Min tilnærming er å teste turutstyr i nærområdet, maksimalt en time unna hjemmets lune rede (gjerne i hagen) - og de testene må være gjort før man drar på mer ordentlige turer med utstyret. Men selv om jeg eksempelvis vet at den tynne tarp-ponchoen min tåler overraskende mye vind, at soveposen tåler kuldegradene den skal og at bivybagen takler regn ypperlig - så dropper jeg turer der værmeldingen sier at det blir dårlig vær. (Egentlig er det vel omvendt; jeg drar på tur når det er meldt godt vær ) Ikke bare gir det meg ekstra margin mot å komme i nødsituasjoner, men personlig synes jeg turene blir mye mer trivelig i pent vær. Kan jo skjønne at noen vil sette stor pris på mestringsfølelsen ved å klare seg fint på langtur i stormen, men der er altså ikke jeg - jeg vil heller unngå den

Lørdagen ble brukt til å en krokete og kronglete tur gjennom Krokskogen. Gygra bød på utsikt. En mørk gang bød på litt klyving. En branntomt fra gammel av bød på en tur gjennom en rotete skog. Og selv var jeg en fornøyd vandrer etter endt tur. Kjentmannsmerket: Helt Øst På Gyrihaugflaka 604 og Elgsbrenna 485 På Krokskogen

Jeg har ofte brukt tacolefser kaldt som mat i farta. Bare fylt med ferdig salat og dressing. Da har jeg ikke trengt noe bestikk eller noe heller. Bare ett eller annet for å åpne salatposen med. Men couscous var en god ide. Høres veldig godt ut. I fjor sommer spiste jeg mye kald bulgursalat med hummus også. Veldig enkelt og kjapt. Kan bare fylle på med sånn kyllingskinkeboks også. Den holder seg jo i all evighet selv om den er lunka.

To damer vi var på tur med for litt siden hadde kjøpt noen ferske tacolefser - de var ekstra gode og trengte ingen oppvarming så anbefaltes visst veldig på tur. Couscous blir akkurat like godt med kaldtvann som med varmt. Og gode thermoser holder vannet varmt lenge nok - men veier jo litt. Spekemat og annet som ikke trenger å varmes, ferdiggrillet kylling og de boksene med ulike salater på butikken (byggrynssalat osv - veier jo også litt..)

Skitt, jeg oppdaget at jeg heller ikke har lagt her innlegget om torsdagspadlingen til Kringelskjæret. Den ligger HER.

Stakkars folk med så mye finvær, nei jeg sier som Balubaboys, vi bryr oss ikke, vi tar oss en skål, for vi har lov å tenne bål! Nuvel, i dag er det storm, men i helgen var det om ikke solskinn så i hvert fall bare middels regn og det var nærmere 10 grader enn 0 - hurra. Da ble det tur, om ikke en helt vanlig en så var det i fri luft da vi var noen padlere som ble med på strandsøk for å finne savnet person. Det eneste jeg fant var noen egg det nok aldri blir noe av, og forbausende fin natur i et område jeg bare har sett på litt avstand før. Bilder i bloggen HER.

Jeg har raska med meg et Helsport Ringstind SL 1-2 fra outleten til Helsport. Det er åpenbart dyrt å ha feriepenger på konto. Skal tenke meg om på om jeg trenger to Ringstind, eller om jeg skal selge Pro-utgaven.

Med det designet blir i hvert fall ikke knekkebrødsmulene liggende oppå.

Hva med å ignorere fargen?

Var og testa et nytt område nå som jeg har blitt sørlending i helga. La meg ved ei lita elv og håpte på at det kunne være en god plass. Men her var det mye fisk, altfor mye fisk. Så jeg drev egentlig bare med kultivering. Dro kanskje opp 40 fisk på litt over ett døgn. Så fiske var ikke veldig bra i forhold til størrelse, men fink nå øvd på tilslagsteknikken da 😊 (fluefiske)

Samme fly Junker 52. Men var nok hardere krasj i skogområde og tillegg flyet vart ribbet av lokale etterpå for metall var mangelvare så derfor lite igjen i dag.

Snart blir det vanskelig for deg og velge hvilket telt som passer best til turene du skal på i og med at de dekker ganske like områder 😜

338 dager i strekk på den runden? Nesten 113 runder sammenhengende! Mulig for mye fisk da 🤪 (Sorry- kunne ikke dy meg)

De X-frame underlagene er visst, i følge internett, best om man ligger på ryggen og har riktig kroppslengde/proporsjoner.

Taco. Stek opp kjøttdeig på forhånd. Resten er jo kaldt uansett.

Jeg har nevnt det tidligere i en tråd, men kan gjerne nevne det igjen. Det som gjør at du må inngå masse kompromiss er at du har mange "men også" i kriteriene dine. Det fører fort til kompromiss begge veier. Min erfaring er at man blir mer happy med telt spesialtilpasset hovedbruken og så kan man heller spe på med andre telt i etterkant for de sjeldne gangene man skal på røffere turer (selv om jeg ikke liker å anbefale å kjøpe mer utstyr enn nødvendig...). That said. Nordisk Oppland 3 LW virker å passe kriteriene dine.

God tur!

Exped Synmat Hyperlite LW er min favoritt. Pakkvolum som en brusflaske, 450 gram og (nesten) like komfortabelt som Downmat 7LW. Koster jo litt, så det spørs hva du legger i allverdens

Det vanligste er vel å kjøre til Geiteryggen (2-3 dagers tur) eller til Østerbø (dagstur) og gå til Vassbygdi. Derfra går det buss opp igjen. (Ca klokken 9 og klokken 17 tror jeg det var i fjor i alle fall.) Alternativt kjøre til Vassbygdi, og starte turen med å ta bussen opp til Østerbø/Geiteryggen.) Det går også an å gå halve turen fra Østerbø til Vassbygdi, til Vetlehelvetet, og gå en alternativ rute ned opp igjen. Nederste del tror jeg det er vanskelig å gå som en runde.

Jeg ville holdt meg på sørsiden. Utover sommeren går det greit å krysse ved utløpet av Finsbergvatn, men hvis det er litt snøsmelting igjen, så kan elva bli stor. Jeg har også kryssa på oversiden av Langavatn.

Har lagt ut en egen tråd om pakklisten min for sommerens tur, som i grunn er litt talende for mitt ståsted. Jeg velger utstyr slik at det skal være trygt og komfortabelt nær sagt uavhengig av værmeldingen. For å ta det tyngste først: Jeg doblet teltvekten fra 2016 til 2017 da jeg skulle gå i omtrent samme terreng - netting og lufting under duken ble for trekkfullt en våt og blåsete sommernatt i 7 grader pluss. Jeg kunne sikkert begrenset vektøkningen til noen hundre gram dersom jeg var villig til å velge et tresesongers telt i stedet for et firesesongers telt. Men det var jeg ikke. Eller jeg kunne spart et kilo på å velge et enpersons telt. Men å utruste seg med både én, to- og trepersoners telt blir litt i meste laget for min bruksfrekvens. Så da ble det dobbelt så mye telt. Nr 2 på vekten er sekken - her bruker jeg "tungsekk" på ca 2 kg. Sikkert et kg mer enn alternativer som Helium, Exos eller Levity. Til gjengjeld er stoffet solid nok til at jeg ikke bekymrer meg for å stappe den hardt med kjeler, frysetørket mat og annet. Og den er stabil nok til å bære 20 kg + komfortabelt, når andre (som ikke bærer like mye selv) skal være med på tur. En kan jo gjerne ha flere sekker, men jeg har altså ikke nådd det antall bruksdøgn i året til at jeg synes det er på sin plass. Og ja, jeg bruker bensinbrenner i stedet for gass. Ryker på ca 400 g der. Men jeg har masse fleksibilitet, kan fylle på akkurat det jeg trenger mellom turene og trenger ikke en boks "i reserve" (min 230 g). Jeg konkluderer vel med at jeg klarer meg greit med den vekten sekken er på nå (ca 15 ink mat). Det er småting å spare på å legge igjen en termokopp (-250 g og farvel kaffe til første rast), legge igjen lokket til sekken (150 g, men må åpne hovedrom oftere), legge igjen et ekstra klesskift (450 g). Men til poenget @Memento mori drar opp - det er sikkert alt for mye synsing mht hva ting tåler. Men jeg vil heller kunne reise på tur der jeg vil, når jeg kan, enn å operere med sikkerhetsmarginer. For andre er det annerledes - og som sykkelnerd ser jeg helt klart gleden ved å oppnå lettere vekt med dyre alu-legeringer, titan, karbon og annet snacks. Dersom å komme ned i 5kg vekt før mat gir deg noe ekstra motivasjon til å stikke til skogs/fjells er det helt topp! Men inntil vekten blir et problem for meg vil det være andre prioriteringer som gjelder. (og det ironiske PS her: Jeg vurderer å benytte de 2800 jeg ikke bruker på å spare et drøyt kg på sommersekken til å kjøpe meg en vinterpose som skal erstatte min snart 30 år gamle Ajungilak Tyin - sånn at jeg får et kilo mindre å dra på vinterstid :D)

..Og så en forbedret versjon Har jo en Poncho fra 3F UL Gear som veier 205g. Den har på den ene siden noen fine fester som passer utmerket til festene for sideduken. Så da er det bare å feste ponchoen i de på baksiden og trekke den over teltet. Så er det bare å feste i front med gåstavene/el. lignende. Denne ponchoen har ringer man kan sette spissen på staven i. For sikring kan man feste også barduner på siden....

Var en tur innom Synken i dag. Båten til Mårbu kom for å hente endel som skulle på dnt-tur. Alle så ut til å være med i anti-lettpakkerbevegelsen. Tunge sekker, bæreposer og bagger. Var også bortom Gvepseborg som er toppunktet på Krossobanen og tok 2 is. Syns Gaustatoppen blir veldig rar fra motsatt side. Har slått opp teltet i behagelig grader og litt vind. Satser på å få en fisk i kveld. Her ligger jeg. Drømmevær i sør, ligger egentlig på været -da plan var Brønnøysund og Lofoten. Føler med @Kjell Iver men satser på at det blir fint der også, før tia mi renner ut.

Tinnhølvegen åpnet allerede på fredag (22.06.18).

Etter 10 år som lettpakker vet jeg at lav vekt og komfort er mulig. Utstyret holder også veldig bra. Det er ikke evigvarende, men til normalt bruk holder det mange år. Men det er meget dyrt for bra utstyr og ikke spesielt populært å skrive om dette. De fleste som uttaler seg har ikke eid noe slik selv meget bra lettpakkerutstyr, og da blir det nesten håpløst å diskutere emne. Hvis du ikke tester utstyret i dårlig vær, hvordan kan du da lære noe? Bilde av Duplex som blåste ned i meget hard vind. Vinden snudde 90 grader og jeg fikk all belasting på en plugg. Den sto i tæla bakke, og måtte rettes i skrustikke, store krefter med andre ord. Ikke noe redd for vind med dette teltet på 616 gram, men det blåser gjennom pga mesh om du ikke setter det lavere på ene siden. Hvor grensa til stupid-light går, vet du først når du har vært der, ikke før.

@Terka jeg var/er der du er. Barn på tur krever tiltak. Med barna har jeg, enn så lenge, holdt meg i skogen, og da prøver jeg meg med tarp/myggnetting også med dem. Sekker blir tung nok med to eller tre små som gjerne skal ha med både det ene og det andre. MEN: Når jeg er alene prøver jeg å gjøre det så enkelt som mulig. Jeg fisker kun i fjorden og ikke på telttur, ikke er jeg særlig interessert i foto, og ikke kan jeg navnet på stort mer enn gran og furu. Sopp og bær får stå i fred (bortsett fra multer), ikke jakter jeg og jeg er heller ikke på jakt etter ekstremsporten. Derimot er jeg på jakt etter nuet. Flyten fra A til B, det å stoppe og bare være i stillheten, nyte fargespill som bare jeg får se. Kjenne at jeg er, kjenne at jeg bruker kroppen. Og hva trenger jeg til det? Ikke mye - og det er der min pakkefilosofi kommer inn. Sekken skal være slik at jeg komfortabelt kan være på tur. Samtidig så søker jeg å være så minimalistisk som mulig. Og jeg stiller spørsmål ved et par etablerte «norske» sannheter. Som at Helsport (og til nøds Hilleberg) er det eneste som duger. Eller at det er nødvendig med nordpolbrukt utstyr for å takle norske sommerfjell. Eller at telt med gåstaver som stenger er tull. Eller at osv. Sammenstilt med en slunken lommebok for personlig turutstyr (eller egoistisk som kona kanskje ville kalt det) så kjøpes kun utstyr som reduserer vekt, kommer på salg og helst ikke bør være bomkjøp. Da blir man lettpakker da.

I dag stod jeg på loftet og hengte til tørk en Ringstind II light og en gjennomvåt Hel Sport tarp som jeg har fått så alt for liten tid til å bruke i år. Men I går kom mine to sønner hjem fra tur. Trette og slitne men kjempefornøyde med mange gode opplevelser. Turen dere var ikke full av fiskestang og fuglesang, men de brukte i hvert fall pappas telt. Det begynte med at min yngste sønn hadde planlagt å låne pappas bil, og med 5 dager gammelt førerkort skulle han og kompiser en snartur fra Stavanger til Halden for å oppleve Ozzy Osbornes avskjedskonsert + mye mer på Tons of Rock 2017. Stemningen stod ikke akkurat i taket da pappa sa nei. Billetter var innkjøpt og planen var klar, men når han, to dager etter at han hadde fått førerkort, kjørte mammas bil ned i en sporsluse og herpet hele venstre side, så forstod han visst at man ikke er utlært sjåfør selv om man har fått et førerkort. Det er lov å gjøre feil, og da pappa var glad for at slike nybegynnerfeil ikke skjedde i 100 km/t på vei mot Halden, forstod han visst at det kanskje ikke var så lurt det han hadde planlagt. Men hvordan nå alt ting var så betalte pappa turen for to brødre som dro til Halden med ryggsekk, sovepose, liggeunderlag og pappas Ringstind II light pluss en tarp fra Hel Sport i tilfelle dårlig vær, og det var det visst gode utsikter til. Og i går var de hjemme igjen. Trette og slitne men med mange gode minner. Det er litt rart med slike telt. Nå stod jeg bare der og hang opp et vått telt, men like vel strømmet minnene fra en masse turer gjennom hodet mitt, nesten som på kino. Kanskje det er en smule turabstinens som er i ferd med å ramme meg. Ja ja, det er enda tidlig på sommeren og det blir nok en tur eller to i år også.

Gorilla tape finnes også i klar utgave, ikke så sterk som den sorte, men blir penere. Link Skalltøy Feks er den fint til. Fikk en slik til jul, så den er en fin gave til de som holder på med friluftsliv og må fikse litt etterhvert.

Jeg har nevnt disse på forumet før, men ettersom de har blitt fast inventar på de fleste av turene mine følte jeg de fortjente en egen post. Hjemmelaget energibarer er utrolig gode og enkle å lage. Oppskriften 3 egg 150 g brunt sukker(hvitt funker fint også) 200 g Bjørns store havregryn 80g tranebær 80g mango 50 g hasselnøtter 50 g valnøtter 200 g mørk kokesjokolade En dæsj honning En dæsj sesam frø En dæsj salt Fremgangsmåte Varm ovnen til 175 grader Bland sammen egg og sukker i en bolle Hakk opp hasselnøttene, valnøttene og sjokolade i små biter. Bruk gjerne en blender. Ta nøttene, sjokoladen, tørka frukt og havregrynen i en stor bolle sammen med egg og sukker blandingen, rør godt. Smør en ildfastform og hell over blandingen. Prøv å smør blandingen utover til den har så jevn tykkelse som mulig over hele formen. Mine barer er ca 1-1,5 cm høye. Tilpass etter ønske. Energibarene stekes i 25 minutter La blandingen kjøles ned i noen timer før de kuttes opp i passende størrelse. Putt gjerne i kjøleskapet noen timer før du deler opp. Jeg plotta ingrediensene inn i en kostholdsplanlegger som kom tilbake med dette. Den hadde ikke tørket mango og tranebær på lista, så måtte finne det selv, men til sammen så utgjør hele batchen 4500 kcal, med ca 450 kcal per bar, på ca 115g per bar.

Rett etter isen gikk i innlandet dro jeg avgårde på kanotur i Mykland i Sør-Norge. Denne gangen sov jeg ikke i telt, men i hengekøyer! Sjekk ut ny video fra denne turen her:

Søren klype. Da var det jammen meg bestilt et Big Sky Chinook 2P for sesongen.

Oboy-kulene så jammen gode ut, så det blir fort litt snacks på turer fremover. Jeg har til Narvik gått ned ca 5 kilo, så jeg tror jeg har klart å ta meg litt inn igjen. Løsningen viste seg å være å bite tennene sammen og innse at mer mat, og dermed mer vekt de første dagene, resulterer i en bedre tur for meg hvor jeg ikke ender opp med å tære på meg selv :) Nå er det et års pause til jeg har anledning til å fullføre og dermed lang tid til å teste alle tips og triks ;)

Jakt på storrøya!

En nesten perfekt tur. Enkelte ganger, av og til, veldig sjeldent, stemmer det meste på tur, men det var ikke opplagt at det skulle bli en skikkelig tur i det hele tatt på lørdag. Bestyrerinnen har sviktet gamlelandet til fordel for sydlige strender en ukes tid, og det var min oppgave å sørge for transport fra flyplassen og hjem - på lørdagsettermiddag. Og det la en viss demper på humøret - og turmulighetene på lørdagen. Nå var det noen flyledere eller liknende i Frankrike, som åpenbart syntes dette var for galt, og sørget for at flyet hjemover ble forsinket med en del timer... Plutselig åpnet det seg mulighet for en skikkelig tur i heia. Sandvatn er normalt tur nummer to innover heia - og det så snart snøen sånn noenlunde har forsvunnet. Og nå hadde jeg muligheten til å ta avgårde. Turen til Sandvatn tar opp mot to timer å gå, men først en god times kjøring. Selvsagt tilsvarende tilbake... Når pausetid legges til blir det opp mot 6-8 timer totalt. Her ble det full klaff for det meste. Værmeldingen var fortsatt svært optimistisk, sol og sommer og lite vind. Og det kunne virke som om lørdag ville være siste dagen med sommer - i denne omgangen. Her var det bare å kjøre på. Det var masse biler ved Lortabu. Kunne det være så mange på vei mot hytta? Det var i hvert fall folk på vei tilbake. Jeg traff "tilsynet" Guro og Atle som hadde vært innover og jobbet litt. Det var mange innover - sauer og folk. Jeg tok igjen driften akkurat ved "kirkegadå" Sauedriften var en ting, men det var en hel gjeng som var med å drev sauene innover. Jeg pleier å hilse på folkene som driver sauene, her var det folk som var i gang med å ta over som "heiasjef". Ungdom med interesse for sau. Det var kjekt å snakke med folkene, og det gjør dagen bare bedre å vite at sauene er på vei. Jeg skulle et stykke lengre innover heia enn sauene og folkene, og fortsatte videre. Det normale på første turen innover mot Sandvatn, er å gå på snø over lange fenner. Sommeren er kommet og det var snaut fenner igjen i det hele tatt. Kjempefine forhold. Dagen ble bare bedre. Det er en fonn, jeg spesielt sjekker opp. Jeg har bilde av denne fonna tatt 5. oktober 2015. Da var den mindre enn nå, men ikke mye mindre. På Sandvatn var det ikke folk, det ble ingen lang pause, men tid til mat og en kopp te. På tilbakeveien gikk jeg og lurte på når de første folkene ville komme i mot. Jeg traff en gjeng. De hadde tatt en stopp for å bade - i vann med snøfonna på andre siden. Jeg tok igjen sauefolkene, og vi tok følge et stykke nedover. Selvagt fant vi ut at vi hadde felles kjente. Sauefolkene tok et bad mens vi pratet. Da de fortsatte mot bilen, var det min tur til å hoppe ut i vannet. sola kom fram. Det ble varmt og helt greit å sitte i sola en stund. Et bad i Lysebekken er liksom den beste avslutningen jeg kan tenke meg på en fjelltur. Bedre enn turen denne lørdagen er det vanskelig å tenke seg - nesten perfekt. Les hele artikkelen

Med en kreftdiagnose som dominerte tankevirksomheten totalt, dro jeg en gang i desperasjon ut på tur for å oppleve litt av det jeg var livredd for å miste, men det eneste jeg fikk ut av det var et brukket leggbein. En gang, med et kne som hindret meg i å gå på tur, vurderte jeg å selge både telt og fluestenger. Bare en sprukket menisk, en bagatell, men nok til at man begynner å tenke negative tanker. Slike tanker kan lett bli som en spiral som skrur deg lenger og lenger nedover mot et evig mentalt mørke, men en slik spiral går det an å snu. Leggbeinet mitt grodde, kreftsykdommen ble helbredet og kneet ble reparert av en dyktig dansk kirurg i Bergen, og en dag var jeg ute på tur igjen. Min kone spurte meg en gang hva jeg ville gjort hvis jeg ble sittende i en rullestol, men for meg var problemet heller hva hun ville gjort når jeg hadde kjørt meg fast i en myr i Ryfylkeheiene et sted uten telefondekning og bilvei. Jeg har to gutter som både i forbindelse med fødsel og senere oppvekst, i perioder, har tatt både nattesøvnen og matlysten fra meg, men like vel har jeg kjempet mange slag for dem, både de jeg kunne, og de jeg ikke kunne vinne, og i dag ser jeg resultatet av slit og bekymring og det er virkelig noe å glede seg over. Livet er fullt av oppturer og nedturer og ofte fortoner nedturene seg som om livet, enten fysisk eller mentalt, går mot slutten. Men like sikkert som at ingen ting vokser inn i himmelen så er det ingen nedturer som ender i ruin. Tilbaketuren kan være lang og tung, men der det er liv er det håp. Man kommer ovenpå igjen og nok en seier kan settes på premiehylla. Aldri gi opp på forhånd, uansett hvor mørkt det kan se ut. Jeg stod en gang ved frokostbordet på pasienthotellet på Radiumhospitalet og lente meg på en krykke. Matlysten var på bunn og tankene surret kun rundt neste dags operasjon. En dame, en del yngre enn meg, spurte plutselig hvorfor jeg ikke tok for meg av all den gode maten, og jeg svarte at neste dags operasjon tok opp all plassen i hodet og magen. Hun mente at det vel måtte være noe positivt å se frem til. Jo, jeg hadde fått meg ny ryggsekk, en sekk som var brukt bare en gang og da kom jeg hjem med bruket fot. "Ja da har du i hvert fall en god tanke i hodet. Det er mye god optimisme i en ny ryggsekk." Prognosene for mine medisinske plager var gode, men hun, som hadde langt dårligere utsikter til å bli frisk hadde allerede planlagt sine fotturer i både Alpene og Dolomittene i flere år fremover. Hun sa, aldri la sykdom og andre problemer få ta styringen over livet ditt, uansett hvor svart det ser ut. Så lenge det eksisterer liv på jorden så vil solen stå opp til en ny dag med nye muligheter og det er kun deg selv som kan bestemme hva dagen vil bringe. Dette har jeg ofte tenkt på og sannelig fikk hun rett. Jo eldre man blir jo flere plager blir man utsatt for, men uansett hva som skjer så finnes det alltid et lys i tunnelen, og tro meg, det er ikke et møtende tog.

1. Helsport Finnmark lavvo 4-6. Vekten tilsier at dette er til camp-bruk, men jeg har fraktet den uforholdsmessig langt innpå vidda. Brukes stort sett de gangene der komfort/tørking osv er prioritert slik at det ofte brukes sammen med Helsport lavvo ovn når flere personer er på tur over tid: 2. Helsport Rondane 4 Camp. 20 år gammelt snart, men holder fortsatt koken. Prioriteres brukt når jeg er på tur med begge ungene. Vurderes byttet ut med noe lettere, men det er utsatt da ungene nuh er såpass gamle at de tar unna noe av bæringen av tursaker selv så da er det ikke krise at man kunne spart en kilo eller to på teltet. 3. Helsport Svea 4 Camp X-trem. Både solo- og flermannsturer vinterstid. Fraktes hovedsaklig med pulk. Foreløpig ikke benyttet sommerstid. (Ny og enda litt forbedret utgave heter nuh Spitsbergen): 4. 2 Stk Backpacker 1 Gapahuk. Benyttes hovedsaklig som "dayshelter" under laksefiske og noen ganger som le ved isfiske. Overnattet i et par ganger: 5. Finnmark Iglo Gapahuk. Noe større enn Backpacker slik at overnatting er mer behaglig. Hovedsaklig brukt som isfisketelt og le på isen. Overnattet i på laksefiske flere ganger. Har fordelen av å ha 2 dører hvorav den ene er myggnett: 6. Helsport Ly Gapahuk 2 stk. Begge vunnet i konkurranse sent 2017, ingen benyttet enda av samme grunn, men ser for meg de vil bli testet til laksesesongen 2018 blant annet. Kun det ene oppslått innendør foreløpig. 7. Helsport Fjellheimen 2 Camp SL. Soloturer. Benyttet vår/sommer/høst til solo fiske- og fototurer. Har overnattet 2 i det ved et par anledninger da jeg har fått besøk. Grei plass til både 1 som roter og tørker i teltet og 2 litt ryddigere: 8. DD SuperLight Tarp 3 x 2,9 meter fra DD Hammocks: 9. DD Tarp XL 4,5 x 3 meter fra DD Hammocks: Tar med tarpene i denne da de tidvis benyttes som telt/overnatting/shelter på lik linje med teltene, i kombinasjon med telt eller med hengekøye Da mangler det vel bare ett...?

Bare et lite tips. Jeg sykler til jobben nesten hver dag. Ca 16km hver vei. Været her hos oss er ofte dårlig og det brukes en del salt på veiene vinterstid. Når jeg kommer frem, jobb eller hjemme, spyler jeg hele sykkelen med vann. Ramme, hjul og drivverk. Det er utrolig hvor mye dritt som legger seg på sykkelen. Hvis støv og sand får stå på sykkelen i noen timer så tørker vannet bort og sand og støv blir sittende igjen. Ved videre bruk av sykkelen ligger dette og sliter på drivverk og lager (hvis disse skulle være litt utette). Jeg smører kjede og girsystem med teflonsprey. Den holder ikke så lenge som olje, men binder ikke opp skitt og sand på samme måten som oljen gjør, og så holder drivverket seg blankt og fint. Med olje så blir dette svart og skittent i løpet av en liten sykkeltur. Jeg vasker sykkelen ofte og da bruker jeg enten voksshampo fra Biltema eller hvis det er tomt, vanlig Zalo oppvask. Etter vask med zalo går jeg over alle blanke og lakkerte deler med vanlig bonevoks for bil. Dette hindrer støv og skitt fra å feste seg til sykkelen og dette forsvinner lettere ved spyling. Slik vasking og gnikking kan kanskje virke noe i overkant, men dette har jeg også gjort med min gamle hybrid som nå nermer seg 10 år og er nesten like fin som da den var ny. Etter vask og når det regner vil du kanskje reagere på støy fra bremsene, men dette kommer bare av vann på bremseskiver og klosser og er helt normalt.