Veidemannsblod

Har gått med "gamle" Ringstind 2 Light (grønn utgave, kjøpt 2010) fram til i fjor da det møtte sitt endelikt etter 13 års hardt bruk året rundt. Etter å ha kommet over en idé om modifisering (tror det var her på forumet), sendte jeg teltet inn og fikk påsydd tre ekstra pluggfester. Ett på kortsiden i hodeenden og ett midt på hver langside. Da fikk jeg strammet teltet langt bedre, og strukket ut duken slik at den nevnte problematikk ble sterkt redusert. I den nye utgaven av Ringstind som jeg tror kom i 2019, har de tatt tak i denne problematikken og levert teltet med de nevnte pluggfester. Samt er det en ekstra liten stang i fotenden som gjør at det er lettere å få et stramt og godt oppsett. Jeg har det nye Ringstind 2 Pro og er sålangt svært godt fornøyd med både konstruksjon og farge.

Alaska husky er en blandingshund som kan ha vel så mye fuglehund eller greyhound i seg, som polarhund. Så der er det nok store variasjoner i pelsing og generell robusthet mot såvel kulde som insekter. Noen "rambo" kan den nok neppe kalles. Grønlandshund, sibirsk husky, malamute, yakutian laika eller samojed er nok hakket vassere i så måte. Kanskje ikke like gode å løpe raskt lenge da, men. Alt til sitt bruk.

"Det er sommerkveld i en øde fjelldal i Finnmark. Mellom vindvridde bjørker strekker jeg ut bena og kveiker pipen. Som et vakkert maleri gjort med nennsom pensel ligger det blikkstille vannet med vakende fisk foran meg. Hildringen fra varmen i det vesle bjørkebålet skaper den eneste vesle rørelse. Noen fluer surrer forbi, og elven bakom leirplassen lager den perfekte lydharmoni i de sene timer." "Støvelspor og fotefar over Laksefjordvidda" nå ute på veidemannsblod.no

Takk for det! Likka ble hentet som omplasseringshund fra en herremann ved navn Kjell Harald Myrseth. Han la ifm Covid-19 ned sin virksomhet "Trappers Farm" der han brukte grønlandshunder ifm småskala reiselivsvirksomhet. Samboeren overtok da Likka. Valpen Skodde kjøpte vi fra den vesle oppdretteren Tesca Arctica Polar på Valdres. Kjempegod erfaring, seriøs drift, gode linjer. Bare godord å si. Han har både FB og Instagram-side.

Et par fotos av våre to grønlandshunder som holder hus med oss i Målselv, indre Troms. Den 7 år gamle tispen Likka og den nå 14 uker gamle Skodde. Vi har valgt grønlandshund pga dens robusthet, evne til å kløve, trekke og at de takler og trives å være ute under absolutt alle slags forhold norsk vær og klima har å by på. I tillegg har de et flott gemytt og er svært glade i folk.

"Røyefeber II" er nå ute, med god barrabb-stemning og røyebett i de nordlige deler av Troms.

Verdens beste fjellduk? Unigear Hammock Rain Fly. I alle fall etter min mening en "gamechanger" i Nord-Norge sommerstid. Har brukt andre duker fra Red Fox og Hilleberg - ikke i nærheten av solblokkeringsegenskapene denne har. Belagt med sølvfolie på ene siden. Med korrekt oppsett blokkerer denne stort sett all solenergi, og du kan ligge svalt og godt selv når solen står opp i 3-4 tiden på natta. Sikrer god søvn. Veier litt, men stor, kraftig duk og solid konstruksjon med gode maljer, tåler ekstremt mye regn og gir et fint tørt område utenfor teltinngangen. Et par vandrestaver eller tilkappede raier gjør susen for et mesterlig oppsett. Bruker den også som et rent shelter uten telt om høsten på jaktturer.

Det har vært et par interessante fremstøt på våris etter velvoksen røye i fjellene i Troms den siste tid. "Røyefeber I" er nå ute.

Takk for det! Áirojohka, Návkajohka og Njáhkajohka måtte vades med stav og støvler av. Var brunt vann og høy vannstand etter noen saftige lokale regnskyll da vi forserte især de første to. Ellers er det bekker og elver av mindre format ned fra østsiden av Stabburselven. Ut over dét er det nok litt vannstandavhengig om du må av med støvlene for å krysse Gaskajohka mellom Øvre og Nedre Stabbursdalsvann, dersom du tar den ruten. På vestsiden av dalen har jeg ikke oversikt.

I fjor sommer vandret jeg og min samboer fra Jotka (innenfor Alta) østover og nordover langsmed Stabbursvassdraget, helt til parkeringen ved porten til nasjonalparken nederst mot Stabbursnes. Dette brukte vi 10 døgn på. Vi hadde i alt seks leirplasser i løpet av turen, og holdt noen av dem i over to døgn. Marsjetappene varierte fra 6-7 kilometer og opp i drøyt 15 kilometer. Deler av turen benyttet vi reindriftens ATV-veier, men også betydelige deler av turen gikk utenfor vei og sti. Det er i all hovedsak lett terreng å forflytte seg i, om en er nøye på å lese kart og terreng. Vi opplevde intet forflytningsstress på de 10 døgn. Samtidig hadde vi også forflytning som et fokus, da vi ønsket å se mest mulig terreng og landskap. Men det ble også rikelig tid til fiske, leirliv og bålfyring underveis. Du kan besøke min side veidemannsblod.no og lese/se bilder fra turen her (2 deler): https://veidemannsblod.no/2023/09/17/vandring-gjennom-ovre-stabbursdal-del-1/ https://veidemannsblod.no/2023/10/02/vandring-gjennom-ovre-stabbursdal-del-2/

"Atter et bål", min hyllest til ildstedet under himmelen.

Tanker om vern av norsk natur. Foto: La Naturen Leve / G.Sundlisæter

Noen ord og fotos av GAMLE SPOR man finner etter menneskelig virksomhet inn over fjell og vidde.

Intet er uberørt, og intet er lenger hellig. Profittjaget har fjernet ærefrykten for naturen, arven og miljøet. H.Ingstad, 1965. Fantastisk bra arbeid av NRK og Tufte Johansen, for øvrig. Dystert og forhåpentlig tankevekkende for mange.

Vil anta at Forsvaret ikke vurderer joggesko som sitt nye stridsfottøy for helårsbruk. Nytt fottøy skal tilstrebe "GODT NOK" til hele Hæren, Luftforsvaret, Sjøforsvaret og Heimevernet. Spesialstyrkene er trolig noe mer fleksible. Tenker den største gevinsten med å erstatte den gamle traver M77, vil være en mer "ferdig inngått" støvel. Den må være uten membran, være robust i materialene, lett å vedlikeholde, tørke raskt og ha en såle med bedre grep enn M77. I tillegg må fasong være kompatibel med bruk av fotposer. Blir spennende å se hva de ender med.