Vinnerliste

Planen var NM leirduesti i Oppdal, deretter 4 dager i Trollheimen .. men det ble litt endring. Vi tok en dagstur i Trollheimen (rene folkevandringen der oppe, de fleste skulle på stranda) Så for oss at det der kom til å bli et mas så det ble med en liten tur innover mot Vassendsetra, men der var det heller lite utsikt så vi snudde etter en stund og tok resten av dagen på stranda vi også :P. Så bestemte vi oss for å reise å se på Atlanterhavsvegen istedet. Når vi først var på tur så tok vi med Bud, Trollstigen, Geiranger, Lom, Sognefjellet, Tindevegen og Vettisfossen i samme slengen før vi satte kursen hjemover igjen. Så ble mange mil (144), og nesten ingen til fots. Skjønt fikk jo spasert en stubb innover til Vettisfossen da. Startet med en kjapp tur opp til viewpoint Snøhetta på turen opp til Oppdal En liten tur innover mot Vassendsetra i Trollheimen torsdag, og beundret utsikten fra Gjevilvasshytta som snarest. Solnedgang ved Atlanterhavsvegen Kjapp stopp og tur opp til Berdalsfjellet fra Tindevegen (utrolig samling av høyspentmaster etter den vegen forresten) Turen inn til Vettisfossen var vel egentlig den eneste delen av turen som kvalifiserer som "tur" men men .. vi hadde da en riktig fin runde likevel og fikk da brukt teltet alle nettene

I går dro jeg til Fonna sommerskisenter. Tok trekket opp og gikk videre til topp-punktet på Nordre Folgefonna 1635m. Dette punktet ligger i de tre kommunene Kvinnherad, Ullensvang og Jondal. Gikk videre nedover mot Sørfjorden og helt til enden på breen. Bak meg i enden av fjorden på bildet skimtes Hardangerbroen. Odda Tur til Trengereidhotten på lørdag som er en liten utsiktsperle i Bergen.

Formiddagstur inn til Bjørnstokkvatna i Lomsdal Visten. Neste gang blir det med fiskestang og noen dager til rådighet.

Ikke i dag, men i går ble det årets første kanotur. Denne sommeren har ikke værgudene akkurat vert på friluftsfolkets side, men i går hadde vi vel en av sommerens fineste dager og når naboen inviterte til kanotur med min kano, så kunne jeg ikke si nei. Det ble faktisk nesten fire timer med både bål, kaffekjele, pølser og mye røykelukt i klærne. Altså en upåklagelig dag. Jeg har to Hasle kanoer som ligger i et naust ved vannet og her er det bare å låse opp døra, trekke kanoen ut og padle i vei. Nå om sommeren så ligger det ikke andre båter i naustet så det er god plass, men da vi kom tilbake og dro kanoen inn igjen så oppdaget jeg noe interessant på den ene veggen. En fluestang. Det fiskes ikke så mye med stang her, helst med garn, og helst om høsten, men her var det altså en fluestang som var hengt opp på veggen. Det var tydelig at det ikke blir fisket så mye med stang her og denne brutale mishandlingen av et nesten hellig fiskeredskap måtte bare fotograferes.

En teltpose er forsåvidt en pose, lang og "pølsete". Jeg har kun teltet inni den. Stengene og pluggene har jeg alltid i de respektive posene utenom. Med kun teltet i "pølseposen" går det fint å presse den sammen når en pakker ned for tur. Da er det også enkelt å plassere stenger og plugger hensiktsmessig ellers i oppakningen. Når det gjelder hvordan teltet pakkes ned i "pølseposen" så avhenger det av teltet. Er det et telt som en setter opp i 2 operasjoner, dvs innertelt og yttertelt hver for seg, så er det lurt å pakke den delen som skal opp først ytterst i posen, sik at du kan ta ut en del om gangen og la den andre delen bli liggende i posen til du trenger den. Er det et telt som inner og ytterteltet henger sammen kan du brette eller stappe teltet. Men som nevnt her kan det lønne seg å ha enden på teltet, dvs den enden som festes i bakken først ytterst i posen. Da vil det være enklere å få opp teltet i vind. Er det finværstur er det ikke så farlig, da drar du bare hele teltet ut av posen i en operasjon, og det er ett fett hvordan du har lagt det oppi posen.

Som eldre grinebiter så sliter jeg på ingen måte med å svare på spørsmålet til TS 🙂 Ferdigpakket telt ser slik ut

Frem og tilbake på dagen til Blåfjellenden. Med fri på fredagene, har det ikke blitt så mange dagsturer innover til Blåfjellenden de siste årene. Det kan ha blitt en eller to pr år, men flest overnattingsturer med en kort tur inn og en like kort tur tilbake. Denne uka, ble fredagskveldt tilbrakt hjemme - greit det også. Planen var å forsøke en tur frem og tilbake til Blåfjellenden på lørdagen. På grunn av veiarbeid i Dirdal, blir det lett en lengre biltur enn tidligere. Denne gangen var jeg maksimalt uhledig å sto som nummer en i køen av de som skulle oppover kvart på 11. Med ventetid og ekstra kjøring, startet jeg omtrent på normaltid, selv om jeg tok ut hjemmefra tidlig. En tur frem og tilbake til Blåfjellenden er ikke en enkel tur. Det er over 8 kilometer hver vei - 16-17 kilometer til sammen, og det er minst 400 høydemeter - hver vei. 17 kilometer og 800 høydemeter på en dag er en skikkelig fjelltur. Nå vil vekten på sekken være med på bestemme hvor tungt det egentlig er, men på dagstur har jeg lett sekk. Stien mellom Blåfjellenden og Hunnedalen har jeg gått mange ganger. Det er lite nytt å se, men naturen er likevel aldri den samme. Det er sommer i fjellet, Grønt og fint, og med småfugler på plass. Steinskvetten hopper foran og piper som vanlig. Myrene er fortsatt grønne, men alt nå - i slutten av juli - er det et lite stenkt av brunt på toppen av tuene. På vei innover hadde jeg vinden i rygggen. Det ga meg en ekstra puff opp bakkene, og siden jeg ikke hadde tatt det med ro på fredagen - bare noen timer jobbing . var overskuddet tilstede. Det gikk greit innover. Selv om jeg ikke så et menneske på vei innover, føler jeg meg ikke ensom. Denne turen har jeg gått så pass mye at det er blitt noe av en "transportetappe". Jeg er liksom ikke helt på fjellet, men på vei til "fjellet". Det er likevel alltid skikkelig kjekt å stå på toppen av bakken ned mot Blåfjellenden. Da er det bare en halv time igjen før hytta. Nedoverbakke stort sett hele veien. Bortsett fra på hjemturen - bare oppover helt til topps... På hytta gikk tiden fort. Detvar to jenter på vei mot Sandvatn, og det kom en jente fra Langavatn. Det er hyggelig å treffe folk i heia. Jeg måtte hente vann- det var ikke en dråpe i bøttene. Etter å ha spist, det ble en litt lengre pause enn jeg hadde tenk, så var det å få på sko og ta fatt på hjemturen. Motvind. Jeg fikk vinden rett i fleisen da jeg kom opp på toppen. Nå hindrer ikke vinden mye, den var ikke så sterk, men den bråkte rundt ørene... Etter en grei tur innover, ble det litt tyngre hjem. Bakken opp var overkommelig. Det ble til at jeg forsøkte å holde tempoet oppe. Motvind og et par timer i beina, gjorde det tungt. Det fikk bli en tur i "vanlig" tempo. Med pusten på plass og bare noen små bakker på tilbakeveien, så ble det likevel en grei tur. Uten nedbør og tørre steiner gjorde det lettere å holde farten opp, på tross av at ankler og bein ikke var i samme forfatning som da jeg startet. Nede på veien, kikket jeg på klokka. Og fikk det travelt. Skulle jeg nå køen fra Byrkjedalstunet, måtte jeg skynde meg. Det klarte jeg med god margin, men køen beveget seg saaakte mot E29. Les hele artikkelen

På ferie på Helgeland. Planen var tur til Vistkjerringa 1239 uten hund siden terrenget var ukjent. Planen endret da tispa fikk løpetid, og hannhunen ble veldig koko! Han fikk bli med, og det gikk overraskende greit i alt av terreng:). Fra Eitrådalen sammen med Brurskanken turlag lørdag, telting i dalen til i dag. Skjørlegda og fjellgården og litt videre i dag. Fantastisk😎

Hei, folkens! Eg har nokre ting som eg prøvar å finne ut av i samband med allemannsretten og hytte i utmark som eg vonar nokon her kan hjelpe meg å nøste opp i. Lat meg fyrst begynne med å seie at eg på ingen måte er nokon motstandar av allemannsretten – tvert imot, eg har hatt mykje glede av denne sjølv, og eg er sjeleglad for at folk heller tek ein tur ut i Guds frie natur enn å sitje inne framføre ein skjerm. Dette er ein rett me lyt hegne om og ta vare på. Når det er sagt så tykkjer eg nok stundom at det vert litt for mykje fokus på kva rettar ein har i høve til lovverket, og at det vert sagt for lite om pliktene. Eg vonar folk har tolmod til å lese alt eg skriv, då dette nok vert eit rimeleg langt innlegg. 🙂 Eg tykkjer likevel at eg lyt skrive såpass for at eg skal få fram alle aktuelle og relevante moment. Problemstillinga mi er som fylgjer: Me har ei hytte i utmark, som fram til for få år sidan låg 30-40 minutts gangtid frå næraste bilveg. Denne hytta har alltid vore «friplassen» til familien vår, der me reiser for å kople av i ro og fred. Slik har det vore heilt til for nokre år sidan, då det vart etablert eit stort hyttefelt i nærleiken. Hyttefeltet gjer at ein no kjem nærare hytta med bil, så no er det berre 10-12 minutt å gå opp dit. Vidare så er det slik at frå dette hyttefeltet så er der ein oppmerkt tursti til ein fjelltopp i nærleiken. Denne turstien er i periodar sterkt trafikkert av turgåarar. Frå turstien går der ein sidesti som går opp til hytta vår. Denne sidestien er ikkje merkt som tursti (og har ikkje tradisjonelt vore brukt som dette), men det tok ikkje så lange tida før folk begynte å ta denne i bruk. Så langt er for så vidt alt greitt. Problemet vårt er at stien som går opp til hytta vår vert brukt for å kome opp til eit fiskevatn i nærleiken (eller berre for generelt å gå tur i området). Denne stien går rett gjennom hyttetunet vårt, og på grunn av terrenget så vert folk gåande rett forbi hytta vår (og når eg seier «rett forbi» så meiner eg så nær at dei bokstaveleg tala kan leggje handa på verandarekkverket når dei går forbi). Då det i høgsesongane er veldig mykje folk som går denne vegen så har dette blitt særs sjenerande for oss. Det vert ikkje betre av at mange tykkjest meine at det er heilt greitt å stå og kikke inn vindaugo våre, fyre opp bål rett i nærleiken av hytta, forsyne seg med ved frå vedlageret vårt, bade splitter nakne i direkte utsikt frå stovevindauga vårt eller stele ei grillrist for å lage seg mat (alt dette er reelle ting me har opplevd, og noko av det skjer relativt ofte). Eg har mange gonger prøvd å prate med folk som går forbi og bede dei (på ein roleg og høfleg måte) om å i det minste gå på baksida av hytta når dei går forbi. Det svaret eg har fått frå dei fleste er at dei ikkje trudde det var folk på hytta, men dette er som oftast umogeleg å konstatere før ein er på framsida av hytta og kikkar inn stovevindauga, og då er «skaden» allereie skjedd. Etter å ha levd med dette i nokre år så ynskte me no å gjere tiltak for å prøve å avgrense denne ferdsla. Det me gjorde var å lage ein «tursti» på baksida av hytta, der me brukte eit par dagar på å rydde skog og merkje opp med blåfarge (slik som andre turstiar i området er merkte). For dei som skal til det tidlegare nemnde fiskevatnet eller berre generelt gå tur vidare innover heia så er denne nye stien eit både kortare og tørrare alternativ enn å ta vegen rundt hytta vår og vasse gjennom myra på baksida av denne. I tillegg til dette så sette me opp skilt med «privat veg» dei siste 50 meterane eller så frå hytta som ei ytterlegare bevisstgjering i høve til den nye turstien me hadde laga på baksida. (Her bør òg nemnast at hyttetomta ligg på ein plass rett attmed ein foss der det er fin badeplass og god utsikt, noko som gjer at folk trekkjer dit av dei grunnane. Me vona likevel at den nye turstien på baksida, samt dei skilta me sette opp, ville vere med på å bevisstgjere folk på vårt ynskje om privatliv på hytta vår.) Me var på hytta no i helga, og det fyrste som møtte oss var at nokon hadde rive ned det eine skiltet med «privat veg» og hiva det langt til skogs. Ikkje lenge etterpå begynte folkestraumen forbi hytta på same måte som tidlegare (inkludert dei nakenbadarane eg nemnde tidlegare). På veg ned att trefte me nokon som var på veg til å gå forbi hytta, og me spurde dei (igjen heilt roleg og høfleg) om dei kunne vere så greie å gå den nye turstien me hadde laga. Fyrst fekk me eit halvsurt svar om at det ikkje var godt å sjå denne stien (trass i at han er svært godt merkt der han begynner), og deretter ein like halvsur kommentar om at då fekk dei ikkje sett på utsikten utanfor hytta vår på vegen til fiskevatnet. Det vart likevel til at dei snudde og bruka den nye stien. (Det skal seiast at me ser at ein del har brukt den nye stien, men tydelegvis vel mange å berre ignorere han.) Eg tykkjer ikkje noko av dette er noko moro, for både eg og kona mi er i utgangspunktet blide og folkekjære menneske, og eg har liten lyst til å verte oppfatta som «han sure hytteeigaren» (eller som «Gamle Bry’n» for dei av dykk som høyrer på Hellbillies 😉). Problemet er berre at alternativet (i alle fall for oss) er verre, og det er å misse store delar av privatlivets fred på hytta vår, samt å leve med kraftig auka slitasje og anna ugreie som den store trafikken fører med seg. Det eg lurar på er i botn og grunn kva mogelegheiter eg har til i høve til lovverket, både med tanke på kva eg kan seie til folk som argumenterer med allemannsretten i dette høvet og med tanke på kva tiltak eg kan gjere for å hindre denne ferdsla gjennom hyttetunet vårt. Eg har lese grundig gjennom «Lov om friluftslivet (friluftsloven)» utan å verte heilt klok på kva som gjeld i dette høvet og ikkje. Under her har eg lista opp utdrag av enkelte paragrafar, samt dei spørsmåla eg har i høve til desse. Vonleg er det nokon her som har noko å fare med i denne samanhengen: Frå § 1 a: «Som innmark eller like med innmark reknes i denne lov gårdsplass, hustomt, dyrket mark, engslått og kulturbeite samt liknende område hvor almenhetens ferdsel vil være til utilbørlig fortrengsel for eier eller bruker.» Kan hyttetunet vårt, når hytta ligg i utmark, definerast som «gårdsplass»/«hustomt», eller i det minste som «liknende område», og såleis gjelde som innmark? Vil det, ut frå det eg har beskrive ovanfor, vere rimeleg å seie at «almenhetens ferdsel vil være til utilbørlig fortrengsel for eier eller bruker» i dette høvet? Frå § 2: «I utmark kan enhver ferdes til fots hele året, når det skjer hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet.» Vil det vere rimeleg av meg å hevde at den trafikken og åtferda eg har beskrive ovanfor ikkje skjer «hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet» (mest relevant viss hyttetunet vårt ikkje kan definerast som innmark i høve til § 1 a)? Frå § 8: «Enhver har rett til å bade i sjøen eller i vassdrag fra strand i utmark eller fra båt når det skjer i rimelig avstand fra bebodd hus (hytte) og uten utilbørlig fortrengsel eller ulempe for andre.» Vil det ut frå denne paragrafen vere rimeleg å vise bort folk som badar i elva rett attmed hytta vår? Er i underkant av 50 meter frå hytteveggen å rekne som kortare enn det ein kan rekne som «rimeleg avstand»? Er ei hytte «bebodd» berre når der er folk, eller gjeld det så lenge hytta er i jamleg bruk (eg ville no til dømes meint at eit bustadhus framleis er «bebodd» sjølv om husfolket er bortreiste på ferie)? Frå § 11: «Enhver som ferdes eller oppholder seg på annen manns grunn eller på sjøen utenfor, skal opptre hensynsfullt og varsomt for ikke å volde skade eller ulempe for eier, bruker eller andre, eller påføre miljøet skade. Han plikter å se etter at han ikke etterlater seg stedet i en tilstand som kan virke skjemmende eller føre til skade eller ulempe for noen. Grunnens eier eller bruker har rett til å vise bort folk som opptrer hensynsløst eller ved utilbørlig atferd utsetter eiendommen eller berettigete interesser for skade eller ulempe.» Vil det vere rimeleg å seie at den framferda eg har synt til over her er som «hensynsløs» eller «utilbørlig atferd» å rekne, og at eg såleis ville kunne vise bort folk frå hyttetunet vårt på bakgrunn av dette? Frå § 13: «Eier eller bruker av grunn må ikke ved stengsel eller på annen måte vanskeliggjøre ferdsel, opphold, bading eller høsting som er tillatt i denne lov, med mindre det tjener hans berettigete interesser og ikke er til utilbørlig fortrengsel for almenhetens utøvelse av allemannsrett. Uten særskilt hjemmel er det ikke tillatt å sette opp skilt eller på annen måte kunngjøre forbud mot ferdsel, opphold, bading eller høsting som er tillatt i denne lov.» Kan nokon ut frå dette hevde at dei skilta eg sette opp på siste delen av vegen inn til hyttetunet med «privat veg» er ulovlege, trass i at eg har laga alternativ sti for turgåarar, og trass i at stien som er merkt som privat berre går til hyttetunet vårt og direkte nærliggande område? Frå § 16: «Blir en eiendom i særlig grad utsatt for almenhetens ferdsel kan kommunen med samtykke av eieren eller brukeren bestemme hel eller delvis sperring av eiendommen, når ferdselen gjør nevneverdig skade på den eller er til vesentlig hinder for den bruk som eieren eller brukeren gjør eller ønsker å gjøre av den.» Er der noko opning i denne paragrafen for at eg kan søkje kommunen om eventuelt å setje opp gjerde eller tilsvarande stengsle for å hindre ferdsle over hyttetunet vårt? Det var det i denne omgang – då lyt eg seie takk til dei som orka å lese så langt! 😃 Eg vonar verkeleg at dette ikkje berre vert oppfatta som klaging og syting frå vår side, det som går føre seg opplevast verkeleg som eit stort problem for oss, og som at hytta og hyttetunet vårt (i alle fall i store periodar av året) er mykje mindre attraktive enn før. Eg understrekar enno ein gong at eg ikkje er ute etter å hindre nokon i å nytte allemannsretten for å ferdast i området generelt, noko som skulle vere bevist av den tilrettelegging me har prøvd å få i stand. Det einaste me ynskjer er å kunne ha normalt privatliv, ro og fred på hytta vår. Ha ein flott dag vidare, og takk for alle svar! 🙂

He he, den minte meg om denne... https://www.nrk.no/nordland/turister-slar-opp-teltene-sine-pa-_verdens-vakreste-fotballbane_-1.13609158

Spør dem om hvor dem har hytte selv eller bosted. Jeg bruker å si til folk: "Siden du liker å snoke hos meg, så vil jeg VELDIG gjerne snoke hos deg. Hvor bor du forresten?" Eller... "Har du respekt for andre folk?" "Ja" "La du den igjen/mista du den underveis hit?" Stillhet... 😃

Jeg tørr, for jeg syns dere har en fin tone her inne. Er mye man lurer og tenker på som helt fersk og jeg sns dere err tålodige med meg. Så tusen takk for at dere orker svare og at dere rå hyggelige. En dag klarer jg kane ira med litt jeg også, men enn så lenge vet jeg altfor lite til å klare gi noe tilbake.

Må vel være lov å spørre om det man lurer på blir jo håpløst om folk ikke skal tørre å spørre om ting, tilfelle noen synes det var et teit spørsmål. Så jeg synes ikke det var dumt å spørre @Tittei

Du har glemt §§3 og 3a. Juridisk står du nok sterkt, men det du kjemper mot er en grunnleggende mangel på høflighet. Skilting og ny sti er utmerkede tiltak, se om du får gjort enda mer i den retningen. Husk at den jevne hyttefelteier trenger dobbeltsidig merking for hver andre meter før de føler seg trygge. En allianse med hyttefeltet (de har gjerne et vel eller noe), med dugnad for "Nepestien" kunne kanskje være noe dels for å fordele arbeidet, men først og fremst for å bevisstgjøre folk. Et lite gjerde vil antagelig hjelpe litt som ekstra påminnelse om at dette er hus med folk. Badegjestene vil jeg tro du må se på som en del av dyrelivet. Høres ut som om de er i "strandsonen". Om noen skulle være i tvil: har du ikke ærend der, så er hytter er noe man passerer på så god avstand som mulig. Overdreven nygjerrighet er ikke god tone. Minnes for øvrig en hytte som hadde et effektivt anlegg mot næregående folk. Der var bakken full av glasskår og rusten hermetikk... men det er neppe farbar vei. Navneskifte på hytta til "Ormebolet" og dertil rykter om meterlange beist og et par grufulle dødsfall...

Hadde tenkt en lengre tur i dag, men på morgenen og formiddagen ble jeg kraftig angrepet av Lazy Sunday Syndrome, og trivdes ualminnelig godt i sofaen ... På ettermiddagen ble det likevel en slentrende tur, preget av slaraffenliv i gresset med radioen på, pluss litt blåbærplukking for fryseren og kantarellsanking til kveldsmaten

Fra føringstur til Skardstinden i går, Norge's femte høyeste fjelltopp. Skardstinden sett fra Leidalen. Nåle til høyre for hovedtoppen. Begge ble besteget samt noen småtopper over 2k på Dumhøe. Fire hamrer må forseres for å nå toppen fra vest. Alle tre hamrene byr på enkel klatring, og ser langt vanskeligere ut enn hva det egentlig er. Her sees første hammer som også er den mest krevende av dem. Panorama fra toppen Skagastølsryggen lengst vest. Store Smørstabbtinden og Kniven nærmest. På tur ned under Nåle

Fisketur i Tafjordfjella er virkelig noe helst spesielt for meg. Her har jeg fisket siden jeg var en liten pjokk, og kan fortsatt huske hvor enormt mye jeg gledet meg til hver eneste tur i disse fjellene. Her har jeg opplevd både glede i form av godt fiske, og frustrasjon når man har tatt hundrevis av resultatløse kast i sur nordavind som treffer deg midt i trynet. Men til tross for noe motgang er det de gode stundene som huskes best, og hit har jeg har alltid lyst tilbake. Nå hadde jeg fått et tips om noen småvann der oppe som skulle være bra. Dermed var det bare å pakke sekken og komme seg av gårde. Fisken kan være vanskelig å lure i Tafjordfjella. Sommeren har vært seint ute i år på Sunnmøre, og jeg kunne faktisk se nysnø på toppene rundt meg da jeg begynte å traske mot dagens mål. Turen startet bratt, veldig bratt. Og jeg fikk bekreftet at turformen ikke var på topp. Da jeg hadde kommet over første kneika fulgte jeg en dnt-sti noen kilometer før jeg tok av mot et lite vatn som lå skjult noen hundre meter borti dalen. Jeg hadde hørt vage rykter om at det var satt ut fisk her for en del år siden. Da jeg endelig var fremme lå det lille fjellvatnet blikkstille uten så mye som en krusning. Jeg så instinktivt etter aktivitet, og som bestilt så jeg et vaskekte head and tail-vak. "Den var diger" tenkte jeg forsiktig for meg selv. Og for å si det sånn, den er fortsatt diger, for den svømmer uti det lille fjellvatnet den dag i dag. Og unnskyldningen denne gangen? Blikkstille vatn og slukfiske er ikke en god kombinasjon. Uansett var det virkelig flott her og ikke minst var jeg helt alene. Resten av kvelden satt jeg ved teltet, drakk kaffi og studerte den flotte naturen jeg var omgitt av. I morgen var planen å prøve noen andre småvatn i nærheten. Nysnø i Juli. Jeg fulgte en dnt-sti noen kilometer. Bak haugen der lå dagens mål. Så var jeg fremme. Her var det flott! Kveldsmat. Godt å endelig få brukt Akto-teltet igjen. Kveldskos. Det legges planer for neste dag. Det nærmer seg natt. Ingen fisk denne kvelden. Neste morgen var jeg oppe allerede kl 07.00. Nå skulle det fiskes. Årets oppgradering på fiskeutstyret, var at jeg nå brukte Nanofil multifilamentsnøre med fluorocarbon fortom. Avanserte greier for en som alltid har fisket med 0,18 vanlig mono. Ikke minst hadde jeg satt på enkeltkrok på slukene mine etter inspirasjon fra Bjarnes turblogg. Da blir det letter å bedrive catch and release, og sluken setter seg ikke så lett fast i bunn. Det kan være en stor fordel i grunne fjellvatn. Når alt var pakket sammen ruslet jeg en liten time til neste turmål. I dag hadde det blåst opp en del og solen tittet frem. Perfekte forhold for en sluk av type Spesial i farge sølv med røde prikker. Det var ikke mange kastene jeg hadde tatt før jeg kjente et skikkelig rykk i stanga, og der ute så jeg en fin ørret plaske i vatnet. Her snakket vi kilos! Jeg kjørte ørreten i sikkert fem minutter, utras på utras, og endelig fikk jeg loset den inn til land. I det jeg skulle bøye meg ned for å vippe fisken på trygg grunn kom plutselig sluken flygende uten noen fisk på, den gikk. Typisk. Etter noen saftige gloser som skremte vekk alt levende innenfor en kilometers omkrets, var det ikke annet å gjøre enn å prøve igjen. Det lønte seg. Det tok ikke lang tid før en ny fisk satt på kroken, og denne kom på land. Flott ørret dette også, og vekten viste 850 gram. Rettferdighet til slutt, og jeg kunne puste lettet ut. Årets første storfisk for min del, og den ble med hjem og servert som kveldsmat til meg og fruen. Ingen catch and release denne gangen altså. En rypefamile som følger spent med. Rettferdighet til slutt. 850 gram. Denne fikk leve videre. Sølv og rød Spesial med enkeltkrok. Bra kvalitet på fisken her. Fjellets kjøleskap. Fornøyd fisker. Det feries med kaffi. Tilbake i skogen og turen er straks ferdig. Det var virkelig godt å sikre årets første storfisk, og ikke minst årets første tur i Tafjordfjella. Håper at jeg rekker noen turer til her før sommeren er over. Etter denne turen er ikke dragningen mot disse fjellene noe mindre enn tidligere. Så er det veldig artig at man kan oppleve så godt fiske i nærheten av der man bor. Det er bare å beklage alt hemmelighetskremmeriet. Men dette er små og sårbare fjellvatn, og jeg velger derfor å holde det for meg selv. Se hele artikkelen

Det var ikke noe dumt spørsmål i det hele tatt og du trenger ikke bli flau av å spørre om hva som helst her inne De fleste produsenter ruller nok selve teltet rundt posene med stenger og plugger i. Selv har jeg som oftest stengene og pluggene utenfor selve teltposen og bare stapper teltet oppi.

En liten merknad om folks frekkhet i nabolaget. Hadde problemer med gjestene til en nær nabo brukte en sidevei foran huset vårt til å parkere. Spesielt på fødselsdager til ungene Deres så var der 3-4 biler parkert. Noen stålrør og litt sveising og noe maling senere. En rød bom tvers over den sideveien sender nå et signal til naboen. Dette vil vi ikke ha noe av lenger. Stille fra den kanten, gitt.

Apropos Appalachian Trail: Hørte på radio i dag om Emma Gatewood som gikk AT i 1955, da var hun 67 år gammel. Så gikk hun turen igjen i 1960, og enda en gang i 1973, i en alder av 75 (da gikk hun riktignok etappevis). Hun var ekstremlettpakker - en sekk over skuldrene var alt hun bar, og hadde hverken telt eller sovepose. Ikke noe utstyrshysteri der, nei. https://en.wikipedia.org/wiki/Grandma_Gatewood

Kan nå melde tilbake at jeg inngikk et kompromiss og tok med Salomon XA Pro et-eller-annet skoene mine (ca 300 g per sko) jeg bruker til lettere turer i marka i sekken for å teste, men at jeg gikk første etappe i 1 kg per fot støvlene. Etter å ha besteget to 2000 meters topper uten sekk, én tur med støvler og én tur med sko så er det helt soleklart at jeg foretrekker lette sko uten ankelstøtte, selv i steinete terreng. Det var vanvittig hvor mye mer opplagt jeg var vel tilbake i leiren med turskoene på føttene, og jeg følte aldri at det var fare for å tråkke over. Med sekken på ryggen i myrete, gjørmete og vått terreng kan det hende jeg foretrakk støvlene, men til alt annet var sko helt overlegent. Ankelstøtte (for min del) virker å være overdrevet.

Fra torsdagens tur til Storhøgda (1073 moh) i Røros kommune. Fantastisk flott tur så fort grusveien gjennom et hyttefelt var tilbakelagt.

Fra treningstur over Bøverbreen samt topptur til Kalven's tre topper.

Ble jobb som fjellfører etter jeg kom hjem fra Canada, så dagene går unna med toppturer til Store Skagastølstinden, Store Austanbotntinden, Fannaråki, Kalven, Galdhøpiggen og Skardstinden så langt. Fra føringstur til Fannaråki Fra føringstur til Store Skagastølstinden, her ble det to turer opp på ei uke Fikk til en liten tur opp Litlsomrungnebba i Sunndalen for noen uker siden også med overnatting under åpen himmel.

Øyungen - Hemmelsjøen - Storbekkfjellet - Godlidalshytta - Øyungen Som vanlig ble avreisen tre til fire timer forsinket, noe som resulterte i at kombinert middag og kveldsmat måtte inntas på IKEA, med dertilhørende napoleonskake. Turen startet fra Øyungen hyttefelt i Ringsaker, hvor vi i snillt terreng gikk øst for Øyungen-vannet og opp til Svartkampen. Deretter gikk store deler av kveldsetappen i myrområder i Åmot og Stor-Elvdal, hvor vi ved flere anledninger mistet stien, før vi til slutt fant en halvtørr flekk ved nordspissen av Hemmelsjøen, hvor vi slo opp teltet. Dagen etter våknet vi til finværet. Her er vi på vei mot Gråberget og senere Storbekkfjellet, mens vi titter oss tilbake på Hemmelkampen, en liten topp som også frister. Det berømte finværet forsvant visst fort. På vei opp Storbekkfjellet så vi ei fin lita steinhytte som dessverre var låst. Er det noen som vet hvem som eier denne? Fra Storbekkfjellet på 1123 moh. har man 360 graders utsikt, og man kan se langt. Mesteparten av turen tilbake til Godlidalshytta gikk utenfor sti, og vi var spent på om vi ville havne i myra når vi krysset stiene til Hemmelkampen og Taterungskampen. Ingen ble bløte på beina denne gangen, og jeg ser helt klart fordelen ved at man kan diskutere både rutevalg og navigering underveis. To tenker visst bedre enn en. Turen ned mot Øyungen-vannet gikk raskt, og jeg fikk fisket en drøy time uten fangst, før vi ruslet ned til bilen. Jeg her en slags konkurranse med sønnen til en tidligere kollega av meg, hvor vi gjetter hvorvidt noe er knekt eller ikke knekt. Så langt har det stort sett gått i knekte kjeks og skosåler, men jeg klarte ikke å dy meg når jeg fant denne båten. Her er ruta vi gikk som er 27-33 km lang, alt etter hvem du stoler på. For de av dere som bor i nærheten og ennå ikke har vært i området så er det absolutt verdt en tur. Nordeca’s Norges-serie Øyer 10058, dekker hele området og mye mer.

Fra forrige ukes tur til Færøyene. Gásadalur

Denne turen er sterkt inspirert av turrapporten til Anders Eriksen. Jeg valgte å bruke packraft, og bar fra enden av veien som går inn i skytefeltet på Porsangermoen og over til Luostejohka, via Guollejavri og Guollejohka. Siden Luostejohka er grunn og steinete øverst, prøvde jeg å plotte inn tidspunktet slik vannføringa skulle være høy nok til at mest mulig kunne padles. Våren i Nord-Norge har vært ekstremt sein i år, og jeg utsatte starten på turen flere uker. Likevel var jeg nok for tidlig ute, siden isen ikke var gått på Guollejavri. Vannstanden øverst i vassdraget var egentlig grei, jeg kunne padle alt uten å måtte bære. Lenger nede i elva ble vannføringa litt vel stor etter min smak. Elva var "fylt opp", slik at det var vanskelig å finne bakevjer for å stoppe, og bortsett fra noen få km med stilleflytende vann, gikk elva i stryk og glattstrøm med ei fart på mellom 5 og 12 km/t. Et velt der båten seilte av gårde kunne fått alvorlige konsekvenser, og padlingen ble nok litt preget av dette. Utenom litt høy vannstand, svarte turen til forventningene. Padleøktene mellom overnattingene var korte, og jeg gikk mange turer til omkringliggende vann. Terrenget var mindre preget av myr enn hva jeg hadde trodd, og det var stort sett lett å ta seg fram. Fisket i vannene var tidvis eksepsjonelt godt, og enkelte steder var det tydeligvis mye stor fisk. I elva fisket jeg lite pga sterk strøm, fikk heller ikke noe, selv om det skal gå stor ørret her. Til og med myggen var lite plagsom, sannsynligvis var ikke klekkingen kommet riktig i gang. Ved å bruke elva som ferdselsvei kommer en lett til et utall av fiskemuligheter. Ved normal sommer-vannstand må man sannsynligvis regne med noen bæringer øverst i elva, og ellers mye stein og grunn elv. Nederst er det 2 partier med fosser og grove stryk som må bæres, til sammen på 6-7 km. Jeg vil likevel anbefale en tur hit, i den midtre delen av elva er det mange fine fiskeplasser og mange muligheter for godt fiske i vannene som ligger tilgjengelig fra elva. Flere bilder finnes her

Et bilde ut av hyttedøra: Bortsatt fra en smule våt a_aa, ser vi her på en "strandsone" eller en plen med en viss rett til usjenert bruk? Tillegg: På tide å fjerne mose fra murtrappen, ser jeg

Denne var bra. Etter krigen hadde mange av gutta fra Hjemmefonten mye sprengstoff i heimen. Ikke sjelden kunne en på 1950 tallet gå forbi hytter hvor det stod "Adgang forbudt selvskudd utlagt" Dette var ingen tom trussel, gikk du der du ikke skulle, så smalt det. Dette er visst ikke lov i dag.

Det er viktig at posen er så liten som mulig når teltet skal selges. Veldig mange blander vekt og volum. Så det er lettere å selge et telt som har lite volum. Derfor er det på mange telt nesten håpløst å få pakket det riktig, slik at det går lett ned i posen igjen. Dog gjelder ikke dette the north face og Hilleberg. Hilleberg selger de beste teltene som finnes bortsett fra noen veldig små produsenter som feks Zpacks. Der er funksjoner viktigst, dog er prisen på disse høy. Der er det god plass i posene.

Burde vel hjelpe på... ??? 😝

Bestefar som bor i Nord sto ofte på utsia av hytta med hagla lent mot godstolen hans når det var østlendinger som vandret rundt der. Skal sies at mannen er østlending, og det er halve familien også. Men østlendinger luskende rundt hytta skulle han søren ikke ha noe av!

Grønne linser, brune linser... 20 min. black eye beans og de hvite med sort øye. Kan bløtlegges i 20 min og deretter koke 20 min. Funker fint. Evt blande sammen disse i en pose og la det trekke i en kopp for å ekspandere. De er også gode bønner når det kommer til bønner. De sorte bønnene avgir litt i vannet du helst ikke vil ha med i gryta.. Uansett oppkok evt 10-15 min og deretter tilsette suppebasis og nytt tilført vann... Høres bankers ut. Smaker det for lite kjøtt så kan en tilsette 1 buljong terning, fond, eller noe saltet spekemat. Næringsinnholdt http://matvaretabellen.no/lentils-green-and-brown-dry-06.104 2% fett 40% karbs 10% fiber 25% protein, da dette i tørket tilstand... Så 80 gram linser burde ikke vært overkill. Kan jo bruke halv toro pose omgangen.

Er redd du bør skaffe deg advokat hjelp for tydelig å fastslå hvilken rette du har til å begrense trafikken forbi hytta di. Skal du få orden på dette må du nok gjerde inn en del av området rundt hytta. Ille at du skal plages av folk med så dårlig folkeskikk, de burde kunne bruke den veien du har laget, du får sette opp skiltet ditt med privat igjen, men lag en noe solidere variant.

Tja er det det som er spørsmålet da? For egen del det kommer litt an på hvordan jeg pakker teltet, men ofte bretter jeg sammen teltet slik at ytterteltet ligger inne i "bylten", mens bunnen på innerteltet kapsler inn bylten. Andre ganger stapper jeg det bare oppi pakkposen og komprimerer som best jeg kan. Som regel blir det aldri så pent som da teltet ble pakket for første gang etter at det er produsert, inspisert/testet. Spørsmålet står egentlig fortsatt, for det finnes flust av videoer som viser hvordan produsenten har pakket teltet. Feks så har hilleberg og tarptent mange flotte videoer.

Ikke mange meterne gått, men en flott "fjelltur" natt til i går for å telte i midnattsol mens vi enda har den. Flere bilder i bloggen HER.

Tatt med Samsung S8.

God tur Per Christian og Tin Tin. Med hilsen fra et kne som ennå synes 50 meter er langt å gå. Men til neste år- - - - . En pakkeliste som jeg ennå bare kan drømme om. Bare et par spørsmål. Kutter du ut mobiltelefon og kun satser på Inreach til kommunikasjon? "Matbudsjettet". Ser at du har med deg 8 stk Mountain House og du oppgir vekten til 130 gr. Er det riktig? Ser også at du har med 2 stk potetmos, hvor totalvekten er 90 gram. Er det også riktig? Tilslutt: Hvor går ferden?

Da er innlegget fra båtturen med teltovernatting og fisking på Tromlingene ute på bloggen. Tromlingene er en øy som ligger midt i Raet narsjonalpark, norges nye narsjonalpark som strekker seg langs store deler av Sørlandets kyst.

Her i Bergen trengtes ikke paraply, tørrdrakt, Gore-Tex, gummistøvler eller ullundertøy på kveldsturen

Tenkte bare å skrive en liten rapport fra ukesturen jeg hadde inn til dimedalsområdet på hardangervidda. Turen starta ved at jeg kjørte inn til Tinnhølen fra Oslo tidlig onsdag morgen. Det var nydelig vær da jeg kom fram, sola skinte selv om temperaturen var ganske lav, men i det store og det hele syns jeg dette lovet veldig bra, var jo tross alt bare meldt litt dårlig vær et par dager, resten skulle være sol og temperaturene skulle være helt ok. Så jeg gleda meg som en unge. Jeg begynte å gå innover med retning mot sandhaug. Etter i underkant av 3,5 timer lå sandhaug foran meg og jeg fant ut at det var på tide med å gå inn for å feire med en liten pils, en skal da kose seg på tur. Etter dette var det å hive på seg sekken igjen og fortsette turen innover mot Besso. Ca en time etter jeg forlot Sandhaug merka jeg som om det var noe som stakk meg i storetåa, så tok av meg skoen, og der så jeg bare en stor vannblemme, så derifra og videre gikk det ganske tregt denne dagen. Rett før ankomst besso går jeg av stien og følger elva oppover dimmedalen til jeg kommer til bessevatnet. Litt kortere enn det jeg hadde håpt å få til dag en, men beina ville ikke mer. Viste seg og at jeg hadde fått flere vannblemmer de siste par timene, hva som gjorde at det ble slik vet jeg ikke, har aldri skjedd før, så det er enda et mysterium, men det gjorde at jeg måtte passe på føttene videre mens jeg labba på denne turen. Tok noen kast i vannet men ingen kjenning med fisk så fant ut at jeg fikk ta kvelden, skulle jo videre innover dagen etter. Denne dagen hadde jeg ikke noen spesiel lang vandring foran meg og etter ca 2 timer var jeg ved min utsette teltplass. Satte opp teltet ved nøkkjatjørna. Syns dette var en strategisk fin plass med dimmedalshøgdene i ganske god nærhet, Hadde teltet her i et par dager og og fikk kasta i mange av vannene der oppe, alle vann var ikke blitt helt isfrie, men det meste var fullt fiskbart. Første dagen med forsøk oppe i disse høydene endte med en sluk mindre og 2 ørret på ca 400g. Så da ble det ørretmiddag allerede dag to. Livet så bra ut. Dag nummer to i høydene endte med en ganske fin fisk på 720g, men været hadde nå skifta til yr/regn, tåke og vind. Ikke akkurat det jeg hadde bestilt. Dag 4 på tur skulle jeg videre innover i fjellheimen var planen, sekken var pakket og skulle opp på skuldra da jeg høprte den gode lyden av plastikk som knekker. av med sekken igjen for å se hva dette kunne være....... Ble forsøkt fikset med sportsteip. Fikk da sekken på ryggen og kom meg innover fjellet og hadde en veldig fin vandring denne dagen, ikke så langt, som sagt måtte jeg justere ned avstandene litt pga endel vannblemmer. Fikk kasta litt i et par vann innover både med sluk og flue, ble til og med fisk på begge deler. Alle av typen små da det var litt overpopulasjon i de vanna jeg kasta i. Men er nå morsomt da det napper i hvert tredje kast. Fant ut etterhvert at jeg skulle komme meg til teltplassen, Her var det fint og sola viste seg fint fram denne dagen. Men fisken, ikke et napp hadde jeg i dette vannet, så om det var et bra vann eller ikke, det har jeg ingen anelse om. Planen nå var å komme meg inn på vestsida av besso-litlos stien. Inreachen min hadde gitt meg en vær mld som sa regn fra klokka 11 på formiddagen, så da ble løsningen at jeg pakket telt ned tidlig tidlig på morraen og tok beina fatt 0622. Klarte å få satt teltet opp innen regnet kom. Vandringen tok ca 3 timer. Lå ved et vann som virka å være ganske overbefolket. Fikk inn en liten halvtime med fisking før regnet kom uten et napp. Men etter en liten hvil i teltet og regnet lettet litt klarte jeg og dra 10 stk på land på kanskje 1 time. de ble alle dratt opp gitt til måkene som kultivering. Planen min nå var å bli her i et par dager å teste forskjellige vann i området. Fikk da også testa endel vann men det var lite liv å kjenne, selv om jeg fikk napp her og der, men vildig lite som ville sitte fast på kroken. Så denne dagen så ble det kanskje 10-15 napp og fisk som satt på men datt av igjen før jeg begynte å bli desperat med å få fisk på land. så at vinden løya litt og en bitteliten kullp med litt vaking, fant da fram fluestanga, monterte en mygg og lurte opp den gedigne ørreten på hele 100g kanskje, men dette måtte da bryte forbandelsen. Fant et par andre kulper som inneholdt litt større fisk, og nok en gang fungerte fluestanga som bare det, nå var jeg oppe i ca 200g, men så kom veldig mørke skyer innover og jeg rømte til teltet. Utpå kveldinga bestemte jeg meg for å komme meg opp til høgevarden for å få litt dekning å få ringt til dama men hadde med meg fiskestengene helt ttil foten av fjellet for å ha de klare sånn at jeg kunne fiske i alt jeg gikk forbi av vann. Etter å ha prata med henne en liten stund kom regnet tilbake og jeg la på og begynte på tilbaketuren til teltet. Men i det jeg går forbi et av vannene så løyer vinden og myggvaking tar til, jeg hadde en mygg klar på stanga og slenger fra meg haspel stanga og står godt inne på land fordi jeg ser at det vaker bare en 50 cm fra vannkanten, Jeg mater ut sen og treffer så og si perfekt med første kastet, ca 15 meter kast og bare de siste 30 cm av fortommen legger seg på vann, resten ligger på land, 5 sekunder senere så sitter fisken på flua. Og denne kjenner jeg at det er litt størrelse på. Fasiten blir 760g, en stykk fornøyd fjellfisker ser at det vaker enda, så jeg montere en ny mygg på og etter 30 sekunder sitter en ny fisk på 670g, bytter flue igjen og hiver ut, og får en siste på 650g etter at flua har vært på vannet i kanskje 10 sekunder. Så kom vinden og ødela hele morroa. Men dette var de morsomste 15-20 minuttene jeg har hatt med fiskestanga noengang. Neste dag er planen å gå til snero og sette opp teltet der, men 30 min før jeg ankommer området så åpner himmelen seg fullstendig og jeg bestemmer meg for å gå hele veien til bilen. Så da blir det tur hjem og turen er over for min del. Har vært en fin tur med mye kaldt vær, ikke typisk bra fiskevær, men alt i alt så har ikke fisket vært håpløst og jeg har hatt noen fine dager i fjellheimen. Hadde med meg et solcellepanel på denne turen, og det gjorde at jeg kunne holde powerbanken fulladet så og si hele tida, veldig godt og vite at strøm aldri ville bli noe problem. Jeg syns også at dette panelet ladet batteriet mye raskere enn de skrekkhistoriene jeg har hørt om sånne paneler før. Sekken som røyk har jeg fått fiksa, ringte norrøna da jeg kom hjem fra tur og de sa at jeg bare skulle komme inn med den, så skulle de fikse den på dagen. Jeg gjorde det klart at jeg trengte denne sekken videre på andre turer i sommer. Så veldig fornøyd med servicen til norrøna her.

Gikk opp Ulriken i Bergen på fredag ettermiddag, la meg til rette og nøt etter en lang jobbuke.

Nytt forsøk på å fiske ved Stuttjern i Østmarka - huska snella denne gangen. Masse vaking, men alt jeg fikk var en liten abbor. Fin utsikt da. Gamlingen passer på peanøtter og whisky Grått fuktig i morges Ziploc fail... må finne noen bedre poser Nær matenopplevelse

Mitt friluftsliv består stort sett av å vandre rundt med fiskestang. Har derfor blitt lite toppturer i løpet av livet. I år bestemte jeg meg for å prøve å endre på dette. Allierte meg i den anledning med ei sprek fjellgeit - min 60 år gamle far! Han sa seg villig til å ta med meg og hunden - Gjøa - opp på et par vestlandsfjell. Første etappe ble Hornindalsrokken. Spektakulært, og fryktelig bratt for en som ikke er vant til slikt! Stoppet for å ta bilde gjennom Jomfrusteinen, men skydekket ville ikke samarbeide.. Stien går i den grønne leia opp til snøflekkene, ca midt på bildet. Derfra går den rundt til baksiden av toppen og opp. Var usikker på hvordan hunden kom til å takle terrenget da det er litt småklyving inne i bildet, men det viste seg selvfølgelig at hun var både smidigere og sprekere enn begge de tobeinte! Hadde i anledningen tatt med meg speilrefleksen for å ta noen skikkelig fine bilder, men det ble glemt igjen i bilen. Det samme skjedde dagen etter 🙈 Snart fremme! Prøve å få hunden til å posere sammen med meg på bildet, men hun var altfor opptatt med å kikke ned den loddrette fjellveggen ved siden av. Så sikkert en saueflokk i det fjerne! Far ville ikke posere med varden. "Har tatt bilde her før, så trenger ikke flere" På tilbaketuren kom sola for alvor frem bak skyene, så da ble det bading i Store Luka nærmest til venstre på vei nedover. Vel tilbake i bilen etter 5,5 time vendte vi nesen mot campinghytte på Urke Camping for å pleie slitne knær og lade opp til morgendagens tur over Urkeegga.

Spontantelttur til heia inn mot Oggevatn i Birkenes:

For å spore tilbake til miljøvern som trådtittelen inneholder. Jeg synes dette er viktig ift eget verdigrunnlag, uavhengig av "klimadebatten". Det kan være så enkelt som "sporløs ferdsel" i marka vs de populære teltplassene som har store område rstubber av busker og trær fordi mange nok bare skal ha "litt" ved til et bål. ..til å prøve å se hva som er mer globale utfordringer. Jeg sykler forresten tilnærmet hver arbeidsdag ifbm jobben, uten at dette argumenteres med miljøhensyn, i stedet et det praktiske årsaker. Og tilfredsstillende å kunne bruke litt av reisetiden i aktivitet. Bilen brukes på langturer, for å være enda mer aktiv det kjøreturen ender. Samtidig så er det viktig å skille mellom påstander og fakta. Jeg blir ikke overbevist av at noen tror en mann gikk på vannet for et par år siden. Jeg trenger litt mer fakta for å bli overbevist. Samtidig så er der viktig se på hva statistikk/trender av fakta sier sammenlignet med nå-situasjon og historiske data. OG det er viktig å skille mellom, og være tydelig på, argumentasjon mellom lokale milljømessige fordeler og et globalt miljøregnskap. Å kjøpe seg klimakvoter andre steder har jeg f.eks. null tro på annet en som "syndsforlatelse" for å tilfredsstille egen samvittighet samtidig som man lukker øynene for realitetene at det er lite sannsynlig at klimakvoten fører til mindre utslipp andre steder.

Det der er jo like mye bullshit som mye av de andre påstandene som fremsettes som fakta i dagens media. Har du underlag som støtter opp om dette? Er bilførere generellt mer innaktive som gruppe en alle andre og derfor har dårligere helse, eller er risikoen for å belaste samfunnsøkonomien pga sannsynlighet for ulykker større for de som kjører bil en andre grupper i samfunnet?? Hva så med alle som er passasjerer privat som offentlig/kollektivt?

Fortsatt 2m med snø uti mai her i Canada. Seint-på-kveld bilde av Glacier Circle Cabin.

Før helgens tur gjorde jeg første forsøk på produksjon av Beef Jerky. Både for å spe ut middag og som snack. Vakuummarinerte et døgn i kjøleskap og tørket i stekeovn på 50 grader med åpen dør. Laget litt forskjellige tykkelser for å lære og plukket ut etter hvert som jeg mente de var ferdig. Det reduserte ca 1 kg kjøtt til rett under 400g med snacks. Det var ikke spesielt vanskelig synes jeg. De anbefales å skjære oppkjøttet mens det er halvfrosset. Da er det enklere å styre nøyaktig tykkelse på hver bit under kutting.