Jump to content

Mase

+Sponsor
  • Posts

    215
  • Joined

  • Last visited

About Mase

Profile Information

  • Gender
    Not Telling

Recent Profile Visitors

4,130 profile views

Mase's Achievements

  1. Det går greit å kjøre vanlig personbil til Cunovuopmi . Ingen bom og som oftest godt vedlikeholdt vei. Oftest er det kjørbart fra begynnelsen av juni, avhengig av om/når kraftselskapet brøyter og snøforhold. I slutten av juni bør det være greit. Turistforeningen bygde ny bru over Steinelva for noen år siden, etter at den gamle bura ble tatt av flom. Nybrua står rett før elva renner ut i Cunojohka og den stod der fortsatt i fjor. Brua over Cunjohka er det flere år siden jeg har gått over, den var da skrøpelig og falleferdig, men det gikk med et nødskrik å komme over. Begge disse elvene kan vades hvis den verste snøsmeltinga er over. Jeg har ikke gått brua over Caihnajohka på mange år, men det virker som om var i orden i fjor, se her.
  2. Har padlet packraft (Alpackaraft) siden 2007, utallige elver i Nord Norge, Sverige og Finnland. Har 2 ganger fått en liten rift i bunnduken, aldri punktert selve tuben, til tross for utallige grunnstøtinger. Den ene riften fikk jeg da jeg padlet ned ei laksetrapp av delvis tørr og grov betong. Hadde da bygd opp setet med en ryggsekk, og hadde et brilleetui i sekken, som etterpå var nesten helt flattrykt. Metall mot betong med bunnstoffet i mellom var sannsynligvis det som forårsaket hullet på ca 0,5x0,5 cm . Packraftguru Roman Dial advarer også mot dette, f. eks å pakke kokekar i sekken slik at de ligger ytterst/nederst mot båten. Den andre riften fikk jeg i ei grunn og bratt elv, med tung sekk pakket i baugen, og der jeg gjentatte ganger brukt åra som stake og braut meg løs over steiner. Fikk da en liten L-formet rift på 1x0,5 cm. De siste åra har jeg også begynt å dra raften langs bakken gjennom lyng og delvis stein i stedet for å bære. Den ene raften min har sannsynligvis gått igjennom 3-4 mil på denne måten, har fått noen riper i tubene uten at det ser ut til å innvirke på funksjonen. Vil likevel ikke anbefale dette til de som gjerne vil ta vare på båten i mange år.
  3. Legger ved et bilde over ruta. A 23/8 viser overnatting ved Stabbursvatnet (23. august), svart indikerer padling, hvitt bæring. Jeg brukte altså 5 døgn fra Stabbursvatnet og ned til Stabbursnes. Jeg tok det med ro, fisket og tok avstikkere. Dere skal likevel ikke undervurdere tidsbruken, elva er vanskelig med mange vanskelige stryk og farlige fosser. Mye tid går med på å inspisere stryk i tildels vanskelig terreng, og jeg hadde rundt 25 bæringer på strekningen (merket hvitt på kartet) .
  4. Jeg opplevde det som villmark helt ned til lombolaene nedenfor Stabbursfossen. Kan ikke huske at jeg registrerte reingjerdet, men det er kanskje bygde etter at jeg padlet i 2008?
  5. Noen nidkjære fuglevoktere finnes dog. På begynnelsen av 1990-tallet hjalp jeg ei venninne med flyttelasset fra Tromsø til Trondheim, og på veien hadde vi planlagt en kanotur i Børgefjell. Da vi la ut på Namsvatnet, var det tydelig at våren ikke hadde kommet så langt som vi hadde håpet. På kaia var det noen folk som var lite snakkesalige, og skula litt på oss. Storfossen i Storelva var et imponerende skue med voldsomme kaskader av vann, og i Djupvannet lå isen enda, slik at vi fikk lite bruk for kanoen som vi hadde båret opp. Vi koste oss likevel med turer til fots. Vel tilbake ved bilen etter noen dager skula de samme folkene om mulig enda mer. Da vi stoppa på Grong for å spise, ble vi tilsnakket av en person som presenterte seg som politi. Han hadde ligget bak oss i flere mil før vi stoppet, og lurte på om han kunne ransake bilen. Etter litt nøling innrømte han at det var folkene på Namsvatnet som hadde varslet. Eieren av bilen hadde også blitt sjekket opp, og vi fikk vite at han hadde plettfri vandel! Etter å ha snakket med oss, minsket lysten på ransakelse, men vi insiterte på at han gikk gjennom turutstyret i det minste, vi hadde lite lyst til å ha mistanken hengende over oss.
  6. Fine filmer fra Finnmark, med hovedvekt på fiske. Turliv, leirliv og natur blir også skildret fint synes jeg. De avslører ikke hvor de har vært, men det går an å finne det ut med hjelp av kart og mye tålmodighet.
  7. Jeg har i mange år brukt kvistbrenner som eneste ovn på soloturer. Den første jeg hadde var en Bushbuddy som veide 340 g. Laget etter hvert min egen brenner av Ikea sin Ordning bestikkbeholder. Min andre versjon veier 100 g og passer perfekt opp i ei gammel Eagle Titaniumsgryte på 1,8 liter. Den har plass til mer ved og avgir mer varme enn Bushbuddy'en Brukte Dremel med skive for å skjære Bunnen er laget av rista i en engangsgrill.
  8. Bestilte nå nettopp denne: [Hidden Content] Tilbudet varer bare ut 3. september. Det virker som om jeg slipper å betale frakt til Norge, så da blir prisen ca 2000 + evt mva.
  9. Finnes det et eget norsk forum for packraftere? Har noen i så fall en link?
  10. Har du sjekket at riktig kartdatum er innstilt? Norske kart bruker WGS 84. Hvis den tidligere eieren har brukt GPS - en i f. eks. Sverige, kan det hende at datumet er forandret til RT 90, og du vil typisk få en slik forskyvning som du beskriver. På min Etrex stilles datum i System-Posisjonsformat-Kartdatum
  11. Jeg har en beskrivelse av Stabburselva her. Jeg padlet Loustejohka i midten av juni i år, og da var vannstanden omtrent som vanlig på ettersommeren, dvs veldig lav. Vårflommen i Porsangerområdet kom i år allerede i mai. På senorge.no kan du også få opp historiske vannføringsdata. Trykk Punkt/Lijedata og huk av for "Vannføring siste obs", velg målestasjon og trykk på "Vis grafside" i vinduet som dukker opp. På grafsiden kan du velge tidsperioden du vil se vannføringen for.
  12. Problemstillingen om hvilken Ally man skal velge, er diskutert flere ganger tidligere på forumet, bl. a. her og her Valget er ikke enkelt, lykke til!
×
×
  • Create New...

Important Information

By using this site, you agree to our Terms of Use, and privacy rules Privacy Policy