Vinnerliste

Flott tur til Brekketindane saman med @LeneG Eit lite utvalg frå mobil.

Tur laurdag - og kanskje ikkje ein slik som ein går kva dag som helst. I godt ver og godt selskap var det ein stor dag med Tessatroll ved Brekketindane på Sunnmøre. Har funne ein knapp som heiter "drama" på kameraet, og det vert litt kult. Dei "normale bilda frå turen ligg i bloggen, men her er eit utval av "dramabilda" Idyll ved Engesetelva Søre Brekketind og breen. Slogen bak Brevandring er kjekke saker! Smørskredtindane http://lenesintur.blogspot.no/2015/09/brekketindane-brevandring-og-bading.html

@Trine RS fikset bildene dine Jeg håper denne utfordringen er borte etter den planlagte store oppgraderingen vår i begynnelsen av neste måned. Tenk 2000 innlegg i denne tråden nå! Har gått ca 100 km i gjennom et for meg delvis nytt landskap langs Nordlansruta. (Jeg skjemmes litt over at jeg ikke har vandret mer i disse områdene!). Distansen var fra Umbukta til Tverelvnes - delvis med selskap av @graham. Underveis får jeg nyss i at mine smårollinger ønsker å telte/fjelltur. Så jeg avslutter min lange marsj og prioriterer å telte i lag med dem oppå fjellet ved Hattfjelldal. Nydelige dager i fjellet i flott sommervær - håper å skrive mer om Nordlandsruta en annen gang

Denne er lagt ut offentlig på nett (åpen face-gruppe) etter spørsmål fra et medlem. Tillater meg å dele den her. Håper det kan være oppklarende eller til info for noen. Hei. Først, takk for at du tar direkte kontakt med Hovedredningssentralen slik at vi kan gi deg førstehånds informasjon og forhåpentligvis avklart eventuelle misforståelser. I hendelsen ved Trolltunga er det mange elementer som har spilt inn og HRS avventer rapporter fra de involverte slik at vi kan gjennomføre en egen evaluering av denne. En klargjøring fra vår side. 1. En SOS fra SPOT er å anse som et hvilket som helst annet nødsignal og vil bli respondert på lik linje som ved andre nødsignaler. Det vil øyeblikkelig bli igangsatt tiltak fra HRS sin side (Det vil normalt være HRS som mottar telefon fra SPOT senteret). 2. Det er selvsagt ikke slik at det må bekreftes at det foreligger en reell nød før tiltak igangsettes. Det er reell nød inntil det motsatte er bekreftet og det skal responderes deretter. Dette blir gjort i hht det planverk og de prosedyrer som gjelder, både nasjonalt og internasjonalt. Men bare for å slå det fast, en alarm fra SPOT vil bli behandlet på lik linje med andre nødsignaler, selv om SPOT ikke er en del av det globale nød- og alarmeringssystemet GMDSS, men en tjeneste levert av en kommersiell aktør. 3. Våre erfaringer med SPOT. Det er et relativt lite antall alarmer vi har så lang, men noen er det (10-15 hittil i år). I de fleste tilfellene dreier seg om bekymring pga mangelfullt mottak av status/OK-meldinger. Når slik skjer, er det gjerne pårørende eller andre som blir bekymret ikke og melder vedkommende savnet. I alle disse tilfellene er savnede funnet i god behold uten noe form for problemer, men uten å være klar over at OK-meldinger ikke har blitt sendt fra eget utstyr. Slik sett ble det generert unødvendige søksaksjoner. 4. Når det gjelder SPOT hendelser hvor SOS (911) er utløst, så har det vært reelle hendelser med behov for bistand. Det har dessverre vært noen hendelser med «feilfunksjoner» (utsyr eller bruker relatert?), og noen SOS som ikke har vært «reell nød». Det har selvsagt vært respondert på i disse hendelsene. Litt generell informasjon som kan være greit å ta med. Det er viktig å få fram er at redningstjenesten og HRS vil reagere på ethvert nødsignal uavhengig hvor det kommer fra. Det spiller ingen rolle om det kommer fra en kommersiell aktør (som eks SPOT) eller fra et av systemene i den globale nød- og sikkerhetstjenesten. Det er også ønskelig å få fram, i forhold til de etter hvert mange kommersielle aktører, at brukeren som anskaffer seg slikt utstyr må være bevisst på hva man anskaffer seg. Man må forsikre seg at man har kjennskap til styrker og svakheter med systemet man anskaffer og ikke minst kunne utnytte all funksjonalitet. I og med at disse systemene ikke er en del av det internasjonalt godkjente globale system, vil det nødvendig vis ikke være de samme krav til robusthet, batterilevetid, oa. som det er til de «godkjente» systemene. Dette kan kanskje ha påvirkning på muligheten til å sende en nødmelding når du har behov for det. Kommersielle systemer vil ofte være knyttet opp mot ett eller flere typer abonnement, og det er da viktig for sluttbruker (du) å være klar over hva det innebærer. Hva om abonnementet er utløpt den dagen du er i nød, vil du være i stand til å benytte systemet likevel? Her vil det sikkert være flere forskjellige svar, men det er vesentlig at sluttbruker er bevisst sitt valg. Vi ser at kommersielle systemer er interessante for sluttbruker siden disse normalt tilbyr "noe i tillegg " til "bare" nød funksjon (som man jo håper aldri å ha behov for). Det er derfor forståelig og kanskje lettere å argumentere for å anskaffe et system som kan brukes til noe mere enn "bare nød" og samtidig tilby denne funksjonen. Markedsføringen av produktet fokuserer gjerne på nød-funksjonen som det primære. Noen systemer er regionale, andre globale. Noen har ett kontaktpunkt hvor alle meldinger skal gjennom (er det en mulighet for at dette i verste fall kan utgjøre en "single point of failure" ?). Hvem blir involvert etter at alarmen er mottatt, er det redningstjenesten eller andre ? Hva er responstiden fra meldingen sendes til at noen som kan respondere blir varslet ? Disse systemene tilbyr oftest at det sendes en posisjon basert på GPS mottaker i enheten, og gjerne kun det og noen med ytterligere informasjon som eier og kontaktpersoner. Dette er spørsmål man bør stille seg selv og selger. Ett eksempel på forskjellen mellom en godkjent Nødpeilesender og ett kommersielt system. En nødpeilesender, som er en del av det globale nødmeldings systemet, vil i tillegg til å kunne sende sin GPS-posisjon, også kunne posisjoneres vha. satellittene som de fanges opp på, i kombinasjon med jordstasjoner. I tillegg vil de kunne peiles fra fly/helikopter/fartøy med utstyrt for dette, som eksempelvis redningshelikopter. En aktivisering av en slik nødpeilesender vil alarmere det globale søk- og redningssystemet, og redningstjenesten/HRS blir alarmert dersom posisjonen er i vårt ansvarsområde. Det er ikke noe abonnement knyttet opp til dette, men det stilles krav i Norge (og de fleste andre land) at utstyret skal være registrert i en offentlig database, på eier/fartøy/fly, slik at man kan finne fram til hvem og ikke bare hvor alarmen kommer fra. Men disse nødpeilesenderne har ikke noen tilleggs funksjonalitet som kan benyttes «mellom hver gang du er i nød», som tracking, OK-meldinger, tekstmeldinger o.l. som gjerne de kommersielle aktørene tilbyr. Dette anser vi i redningstjenesten også som viktig tilleggsinformasjon! Vi ser nå at over tid at flere av de kommersielle aktørene (og kanskje spesielt SPOT), bla etter innspill fra redningstjenester i flere land, blir mer bevisste noen av de problemstillingene som vi påpeker, bla relatert til robusthet, batterilevetid, sikring slik at det ikke sendes ut utilsiktede alarmer osv., dette er en meget positiv utvikling og indikerer en vilje til å forbedre produktene. Vi ser heller ikke bort fra at noen av disse om noen år vil kunne bli "godkjente" systemer, dersom de internasjonale kravene, bestemt av IMO (International Maritime Organization) og ICAO (International Civil Aviation Organization) oppfylles. Mvh. Stein Solberg Redningsinspektør HRS Sør-Norge

Gikk i dag totalt 8 km tur retur til stemmelokalet og gjorde min borgerplikt. Kan røpe såpass at stemmen min ikke gikk til et av snøskuterpartiene...

Er da ikke vanskelig å finne steder på Skrim uten folk og fe @bossanova. Treffer stor sett aldri på folk når jeg er der... Men kommer jo an på hvor på Skrim du drar på tur.

Jeg vil anbefale Skrim, siden jeg selv er veldig glad i dette område. En liten perle kort reise fra Oslo Har et par turrapporter derifra om det kan inspirere og er av interresse http://www.fjellforum.no/topic/36181-jakten-på-prikkepetter/ http://www.fjellforum.no/topic/31896-en-rundtur-på-skrim-stølefjell/

Både Skrim, Norefjell og Blefjell passer til de to siste punktene på listen deres. Dog passer ikke disse stedene like godt til det første punktet dessverre...

Hæ? Jeg er usikker på hva du mener med at de bruker "trygdede og innvandring i profileringen", men faktum er at Stormberg er en av få kommersielle bedrifter som ansetter mennesker som ellers ville hatt problemer med å få seg jobb. Sitat fra Stormberg: "Mange mennesker opplever det som stadig vanskeligere å komme inn på arbeidsmarkedet. Stormberg ønsker at også mennesker som vanligvis har problemer med å komme i arbeid, skal kunne få seg jobb. Vi har derfor utarbeidet en handlingsplan for Inkluderende Arbeidsliv. Målsettingen er at 25% av de som rekrutteres til Stormberg skal være unge mennesker som av forskjellige grunner har møtt utfordringer i arbeidslivet. Stormberg har i dag et meget dyktig team bestående av blant annet ufaglærte arbeidstakere, straffedømte og tidligere rusmisbrukere." Sitat slutt. Jeg synes det er fantastisk at Stormberg tar et slikt samfunnsansvar, og ansetter folk som ellers sannsynligvis ville endt opp som trygdede. De siste 12 årene har forresten Stormberg gitt nesten 28 millioner til forskjellige veldedige formål: http://www.stormberg.com/no/om-stormberg/samfunnsansvar/1-prosent

Jeg syklet til og fra jobb i dag - og i en rundkjøring på tur hjemover, gjorde jeg et nesten vellykket forsøk på å sykle over en Landrover bakfra... Anbefales ikke. Sitter her med alle lårhøners mor (målte låromkretsen til vel 68 cm, kanskje jeg burde begynne med skøyter?), og tur til valglokalet utgikk med veldig lave kneløft til fordel for sofa og isposer. Tror det blir noen uker før jeg kan legge igjen spor etter meg i denne tråden - BUT I'll be back!

Bitihorn fra sør er noe brattere enn normalvarianten fra nord, men jeg har gått førstnevnte variant med ungene på 3 og 6. Tror det skulle gå bra! Flott tur, forøvrig! Edit: normalveien er helt uten bratte partier.

Der fikk jeg beskjed om at det var et skadelig nettsted - bedre å holde seg til det trygge http://fjellforum.dk http://fjellforum.se http://fjellforum.com http://fjellforum.net

Knutshøe er en fin tur som er overkommelig for de fleste: http://peakbook.org/peakbook-element/511/Knutsh%C3%B8e.html

Vi har eller, rettere sagt broderen som har gården har tatt i bruk en del gammel beitemark han har leid og vi har vel hatt storfe på den ene og sau på det andre. Sauen er langt mer effektiv på å fjerne kratt enn det kua er, jeg skal ikke si at det er en generell regel .. men sånn har det i alle fall vært hos oss. Nå er det gammelnorsk spælsau vi har og ikke "norsk kjøttsau" men vet ikke om det har så stor betydning. Vi gjerdet også inn en del gammel hage en stund, men det ble kortvarig sauebeite, de ringbarket frukttrærne og spiste bladene av bærbuskene lenge før de startet på gresset, så det ble hestebeite. Er ikke dette ganske motstridene? mens naturen tar tilbake det som var sitt når det gjelder gammel beitemark skal man være obs på naturtyper som trenger skjøtsel som slåttemyrer? Hadde ikke vært ei eneste slåttemyr/slåtteeng om ikke man trengte vinterfòr til beitedyr, naturen tar vel bare tilbake det som er sitt der også. så .. det var helt på siden av tema for tråden ... Hadde jeg sett rovdyr/spor etter rovdyr og vært sikker på hva jeg så hadde jeg meldt fra, hver gang. Til tross for at ingen er fornøyd med rovdyrforliket ser jeg det slik at skal man ha både rovdyr og beitedyr her i landet er man avhengig av en skikkelig forvaltning og da er riktig tallmateriale viktig.

Hvis du kjøper pels fra en norsk produsent så kan du være ganske trygg på at det er brukbare saker produsert på en akseptabel måte, men det finnes en del kinesisk "Ulvepels" som i virkeligheten er hund. Både sjeferhund, polarhunder og andre dyr brukes til pelsproduksjon i Kina. Sjekk opp hvordand de driver denne produksjonen så forstår du hvorfor du bør styre unna disse produktene. http://www.vg.no/nyheter/utenriks/kina/flaar-pelsdyr-levende/a/276118/ Et ofte stilt spørsmål er om du ser forskjell på syntetisk og ekte pels. Kanskje ikke så lett alltid, men under forhold hvor pelskanten rundt hetta på annorakken virkelig får vise hva den duger til så vil du helt sikkert merke forskjell.

Er mest sau på utmarksbeite i Norge, og sauen har minimal innvirkning på om landet gror igjen eller ikke. Den spiser stort sett grass og uurter.. Storfe og geit hjelper til slik at landet ikke gror igjen. Og de er trolig ikke like utsatt for masseslakt av rovdyr som norsk kjøttsau. Om jeg ville sagt fra? Hadde registrert det når jeg hadde kommet hjem, som jeg gjør med det meste jeg ser av dyr i naturen

Driver og strir med om jeg skal gi deg en liker fordi jeg er enig i påstanden om at jakt er bedre enn oppdrett, forutsatt etisk forsvarlig og human jakt - men jeg liker ikke jakt på mine brødre heller

Jeg har etterhvert gitt opp Goretexplagg for mitt friluftsliv. Stort sett så er det mer behagelig å satse på ull innerst og som mellomplagg, og deretter velge noe vindtett ytterst. Siden tar jeg med lette regnklær i sekken, og bytter om nødvendig. For min del oppleves goretexplaggene som klamme, men vi er forskjellige.

I dag ble det kajakk tur i nærområdet i Vegsundstranda. Grått men god temp og nesten flatt hav

Skrim. Alt jeg sier. Område taler for seg selv.

Hvis det å varsle innebærer at det settes i gang jakt på dyret, så definitivt nei, niks og absolutt ikke. Jeg ville kost meg med opplevelsen og hatt et minne for livet. Og forhåpentligvis klart å tatt et bilde av den

Litt off topic, men med varje ting vi ikke kjøper er vi med å minsker vann-nivåen ved Brygga i Bergen. Blir spontanglad hver gang jeg titter In i denne tråden.

Huldrestigen er en liten, fin rusletur i skogen ned mot Sjodalen. Ikke spesielt kupert terreng. Ellers er Bitihorn en bra "nybegynner-topp". Ikke fryktelig bratt, men krever litt klyving. Tror ikke den skal være skummel selv med sterk høydeskrekk

Herlig innlegg som nummer 2000 i denne tråden Tessa

Ad Knutshøe - det er to litt bratte partier, et med en gang stigningen begynner, og et rett før toppen. Det er overhode ikke krevende klyving - men noen vil synes at det er litt luftig. Ulykkene som har inntruffet på Knutshøe har så vidt meg bekjent heller ikke vært knyttet til disse klyvepunktene. På vei ned fra toppen går det noen sauetråkk ned i siden hvor folk har satt seg fast/falt. Vær obs på dette om det er tåke. Ellers er Brurskardsknappene også fine korte turer, enten begge på samme tur eller bare en av dem.

Gjendehøe er en veldig kort og grei tur. Ligger ved siden av Knutshøe.

Jeg har avsluttet mitt Spotabonnement og avskrevet maskinen som en feilinvestering fordi jeg ikke kunne stole på at det fungerte. Har av naturlige grunner ikke trykket på nødknappen for å se om det fungerte, men "ok-funksjonen" fungerte bare når den selv ville.

Eg skal også ha ny 80 lite. Har prøvd både Altra og Kajka. Kajkaen gav umiddelbart "godkjensle". Likevel endar eg nok opp med altra, då sekken også vil bli brukt til skiturar med breutstyr og ymse som gjer at den fort vert tyngre enn 25 kg. Då fell Kajkaen gjennom. Testa Kajkaen med 22 kg, supergod, med 27 var det "kollaps" slik eg opplevde det. Så om du stort sett ligg på kring 20 kg kan den kanskje være bra for deg om den elles passar din anatomi?

Hva med denne? http://cdon.no/b%C3%B8ker/hjeltnes,_arne/barn_ingen_hindring-849786?gclid=CMC7trDu9ccCFcPPcgodY3QMsA https://bokeksperten.no/9788248902270?gclid=CNX8-pvu9ccCFeHacgod1WIInQ Jeg har første utgaven. De er litt forskjellige på utsiden, men sikkert like på innsiden.

Her har Utejenter-boka fungert fint som høytlesing til 7åringen. Han liker fortellingene fra turene. Har også lest alle (tror jeg) Ouslands bøker om polarheltenes ekspedisjoner.

Haldenstøver? Karakteriseres som en grei blanding av familiehund og (hare-)jakthund. Dessuten ville dere bidra til å opprettholde en rase under press.

Eurasier her også. Snart 1/2 år. Tegner til å bli en ypperlig turhund til alle årstider og forhold.

Sjekk ut Eurasier vi har en tispe på 22kg som bærer 7kg kløv uten å tenke over det. Rolig i kanoen, vært med på flere 2000 meters toppturer såvel som ukesmarsjer. Vokst opp på 40kvm midt i sentrum uten hage. Tåler kulde, tjukk underull. Ikke kjempeglad i å trekke, men suser unna til tider. Merk: selvstendig rase, ikke så veldig førerorientert, men det er førstegangs hund for oss, så vi er ikke mestere på trening

Det drives tradisjonell ulvejakt i Canada. Jeg ville heller valgt pels fra jakt enn oppdrett. En ulv som skytes på åte dør vel normalt rimelig kjapt om jegeren gjør det han/hun skal. Heller det enn et dyr som kun lever livet i et bur.

Hva er en sterk leder for en hund og hva gjør den lederen for at hunden skal gjøre som lederen vil? Jeg er fan av å ikke bruke makt, verbal irettesettelse og vold for å få hunden til å gjøre som man vil. Belønning, belønning, belønning. Det er et språk hundene forstår. En handling som etterfølges av en belønning blir raskt forstått, enten den er negativ eller positiv. Men selvfølgelig skal man ikke gi hunden belønning når den gjør negative ting! Men, for å ta et eksempel. Da9, du nevnte at du pleier å ta hunden inn når han bjeffer og knurrer på andre, og så gir du ham en kraftig irettesettelse. I mine øyne er dette for sent, da har du kalt inn hunden, og når hunden kommer til deg så får han kjeft. Da tenker jeg at en konsekvens kan være at hunden ikke får så lyst til å komme til deg neste gang. DET er atferden hunden forbinder med irettesettelsen, ikke at han knurret mot noen mennesker. Min bestemor opplevde akkurat det samme med sin hund. Hun kjeftet på hunden hver gang, og det hjalp ikke det grann. Ros -hver- gang hunden gjør noe positivt. Drar han når han skal hilse på andre hunder og mennesker, hold oppmerksomheten rettet mot -deg- ved å gi ham godbiter så fort dere får øye på andre. Etterfølg med godbit hver gang han ser på deg, gjerne 8-9 ganger til dere kommer til hunden/mennesket og dere går forbi....slik trening kan overføres til alt annet, og det er også viktig at du hele tiden roser hunden verbalt. Hvis du sier "flink gutt!" hver gang, vil hunden fort forstå at "flink gutt!" betyr at nå kommer det snart en godbit. Du kan bruke klikker for å forenkle dette.

Ei venninne og jeg tok impulstur til Innerdalstårnet fredag. Strålende værmelding, mulighet for en fridag og hyggelig selskap....da drar man bare faktisk. Like fantastisk som sist, og svetta litt ekstra på akkurat samme plass som sist Iver på Innerdalshytta prøvde forgjeves å overbevise oss om at å dra hjem var tull fordi det var gammeldans der hele helga. Vi sa at vi kommer tilbake til saken om 10- 15 år Innerdalen må være Norges vakreste dal. Og jeg skal garantert tilbake. Legger ved noen bilder, og håper igjen at noen kan fortelle meg hvorfor de legger seg på tvers her når de ligger rett vei i albumet mitt på pc?

Oppklarande og godt!

Mye jakt på coyote/prærieulv er inhuman med bruk av fotsaks og derfor ikke noe jeg ville ha brukt. Dyrene får knust beina i saksa og står å lider i dagesvis. Og selvsagt ikke pels fra pelsdyroppdrett ville jeg brukt. Som forbrukere er det veldig mye vi må sette oss inn i og være bevisste. Pelskanten kan også komme fra levende flådd Schäferhund i Kina! Selv om pels varmer bra rundt nakken så er det så mye dyrevelferd som står på spill at jeg ikke ville ha brukt pels i det hele tatt. Pelskant fra norsk rødrev skutt ved lovlig jakt kunne vært et alternativ, men er vel både vanskelig og enda dyrere å få tak i. Jeg ville funnet anna alternativ med å varme nakken, mye fint i ull også. Dog er det tilfeller av dyremishandling ved ullproduksjon også. Hadde det vært flere alternativer med etisk produksjon og mer bevissthet og info rundt detta ville det vært lettere for oss forbrukere å påvirke produsenter til å bli mer etisk korrekte. Du ser vel hvor jeg vil med det jeg har skrevet..

Bra innlegg! Og bra at noen tok initiativ for å få forklart det der mht til HRS. Forresten, ser at det er bare HRS Nord-Norge som har FB gruppe..hvor fant du denne?

Jeg endte opp med en opprinnelig ganske dyr jakke på salg som skulle være vind- og vanntett, men som ikke en gang er vannavvisende. Det er nesten som trekkpapir, mer. Skulle ønske jeg hadde kjøpt gass isteden... I går kjøpte jeg forresten ikke en brynje arctic suit igjen. Det skjer stadig at jeg ikke kjøper en sånn.

3 dager på Nilsebu. Naturen er lunefull. Etter en trist, kald og våt vår og sommer - med enkelte hederlige unntak, så vartes det opp med skikkelig sommer i september. Sol, 20 grader og nesten ikke vind - og det i heia. Vi, det vil si min eldste bror og meg, har de siste årene hatt en ukestur til Nilsebu. Mest som hyttevakt, men også for å fiske og ta en tur eller to. Dette året var det ikke mulig å komme opp til hytta å den vanlige tiden. Det så lenge ut som om vi ikke fikk besøkt området i år. Det meste ordner seg. Etter igjen å ha hatt en runde for å skaffe nøkkel til bommen, (det er ikkehelt enkelt å ordne for oss sivilister..) så ble det til at vi kunne ta en tur likevel. Værmeldingen var en pådriver i så måte. Sol og helst sommer. Og for en gang skyldt hold de hva de hadde lovet. Fra vi startet hjemme til et stykke på tilbakeveien, var det knapt en sky på himmelen. Da vi kjøret over heia fra Sirdal til Lysebotn, viste termometeret over 20 grader enkelte plasser. På 1000 moh i september. De neste to dagene var ikke dårligere, Nå var det kalde morgener, men så snart sola nådde terrassen uten for Nilsebu, steg temperaturen. Etter noen år på samme plass, har det selvsagt blitt noen “tradisjoner”. Selv om turen i år ble vesentlig kortere enn vanlig måtte de faste programpostene gjennomføres. Det ble komlemiddag. En gang i løpet av uketuren vår, lager vi komler og serverer de gjestene som vil ha. Slik også på denne turen, selv om det bare var to utenom oss som syntes komlene fristet. Det ble tur til Stakken. Min eldste bror har fått litt problemer, han ser ikke helt syn på tur i terrenget. Derfor ble det en alene tur til Stakken. Det er ikke en lang og krevende tur, men i det fine været vi hadde, så var det så avgjort riktig å ta ut. Kjekt å gå i slikt fint vær, og kjekt å se igjen Stakkenhytta. Det ble raddel, lått og løye med andre fjellfolk. Første kvelden var vi alene på hytta. Dagen etter kom det en masse folk. De fleste fra “dammen” i båt, men også far og sønn på tur fra Grautheller til Melands-grøna-hei. Det er to dager med 9 timers tur. Selv om været var kjempefint, så er det en drøy tur. Det ble fisket, og denne gang med godt resultat. Siden vi fisker for å få fisk, og helst mange, uten å bruke for mye tid, blir det med garn. Vi satte ut garnet første kvelden og da vi trakk det m morgenen var det temmelig fullt med fisk - 30 til sammen. Vi sto tidlig opp - rundt 7. Det ble frokost og en liten pause før vi tok ut får å trekke garnet. Vel inne på hytta med to bøtter garn og fisk, måtte vi først få løs fisken før vi kunne rense fangsten. Alt dette tar tid. Først i tolvtiden kunne vi rette ryggen og avslutte arbeidet. Selvsagt ble det også grundig vask og generell rengjøring av hytta. Det tar også tid å ta en grundig omgang av hele hytta. Vi hadde ingen planer for siste dagen, og da passet det godt å ta en runde rengjøring. 　 På dammen, der vi to egentlig skulle dra båten opp en lang bakke, møtte vi en gjeng sauefolk. De spurte om vi hadde sett dyr. Vi kunne fortelle om dyr både rundt hytta og lengre ute. Det ble til at Sverre kjørte to inn til hytta for at de skulle få med seg de sauene som sto der, og fikk vist de andre hvor dyrene ellers sto. De var takknemlige for hjelpen, og til gjengjeld var de med og fikk båt og motor på plass. Det sparte oss for en god del slit. En skikkelig fin avslutning på en skikkelig fin tur. 　 　 Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Det er mange hundeeiere som, i beste mening, tenker som et menneske og handler som om hunden er et menneske. Hunden har stukket av og kommer tilbake til deg etter en tid med roping, så vil det være naturlig, hvis det var et menneske, at du kjefter litt for at dette ikke skal gjenta seg. Hunden vil i dette tilfellet oppleve at den får kjeft for å være lydig og komme når du roper. Det samme skjer hvis du henter hunden inn når den bjeffer. Hunden vil da lett finne ut at hvis den bjeffer så får den komme inn. Min fetter var en gang på tur i skogen med en vorstehhund og en golden retriver. Begge var store hanhunder og begge var løse. Så mødte han en dame med en annen stor hund, husker ikke rase, men da han så henne så ropte han på sine hunder og de gikk pent en på hver side av ham. Damen som kom i mot hadde store problemer med å holde sin hund som gikk i bånd, og hun lurte veldig på hva han hadde gjort med sine hunder som gikk så pent uten bånn. "Mye ros og enda mer juling" var svaret hans. Nå skal ikke jeg være dommer over hans måte å dressere hunder på, men det var tydelig at han hadde fått et bedre resultat enn damen han mødte. Jeg opplevde ogå en gang en pike som kom gående med en sjeferhund som hun ikke hadde kontroll på for fem øre. Jeg foreslo dresurkurs. "Den har vert på dresurkurs" var svaret. Jeg mente ikke hunden, men eieren. Hva med å kjøpe denne boken hvis du ikke allerede har den. https://www.ark.no/ark/boker/Nordenstam-Geir-R-Nye-Du-er-sjefen-om-valpeoppdragelse-og-hundeforstaelse-9788299518628?simpleSearchString=NYE+DU+ER+SJEFEN+Nordenstam%2C+Geir+R.&gclid=CM6Un-et7scCFeLFcgodNd8PlA#.VfJ1OBGqpBc Kanskje du kan få noen nyttige tips her. Flere av mine bekjentskaper har brukt denne boken, eller en tidligere utgave, som veiledning når de skaffet seg sin første hund.

Jeg har denne og er svært fornøyd. (skartind dunjakke med 690+ cuin dun) http://www.stormberg.com/media/catalog/product/cache/1/image/9df78eab33525d08d6e5fb8d27136e95/1/9/19628_21.jpg Som posteren over har jeg heller ikke prøvd jakke fra fra de dyreste merkene. Det finnes kanskje bedre jakker om du vil punge ut, men jakken gir mye for pengene gjør det den er laget for. God bevegelighet, lett, komfortabel og har lite slitasje selv etter mye bruk. Den holder til mitt bruk med unntak av kanskje de aller kaldeste dagene i året.

Mogleg eg er inhabil, ettersom det er bilete av meg i alle fall ei av bøkene, men Drømmelandet og Frøya av Jan Grønseth kan anbefalast. https://www.tanum.no/_barn-og-ungdom/faktab%C3%B8ker-6---9-%C3%A5r/dr%C3%B8mmelandet-jan-gr%C3%B8nseth-9788299605632 https://www.tanum.no/_barn-og-ungdom/faktab%C3%B8ker-6---9-%C3%A5r/fr%C3%B8ya-jan-gr%C3%B8nseth-9788299605618

Flere som har kommentert dette med endring i farge tidligere, se fx i denne tråden http://www.fjellforum.no/topic/35442-valgets-kvaler-nallo-eller-unna/page-3 Omnilite skrev i : http://www.fjellforum.no/topic/35442-valgets-kvaler-nallo-eller-unna/page-3#entry323893 at han "mener å ha lest at Hilleberg har endret litt på materialene på grunn av miljøkrav, og dette også har gitt utslag i at enkelte modeller har/har hatt lang leveringstid. Kanskje dette også har resultert i endring av fargenyanse." Men det blir jo litt gjetting dette da. Edit: He he, Omnilite postet nå et par sekunder før meg her

Hvis jeg ikke tar feil så er det nye miljøkrav i forhold til stoffene i imprigneringen av duken som kan være årsaken. Altså det er endring i imprigneringe som gjør det.

Det er ikke noen automatikk i at et tynt stoff er mindre robust enn et tykkere stoff. Jeg har en Norrøna Lyngen 750 dunjakke, ytterstoffet på den er særdeles tynt, og jeg var skeptisk til hvor mye det kunne tåle. Men en dag gikk jeg meg fast i ei rosebuske av typen med massevis av torner på greinene. Jeg vil tro at rundt 20-30 torner festet seg i jakken - som var splitter ny. Heldigvis prøvde jeg ikke å rive meg løs, men jeg tok hver grein for seg og trakk tornene ut til jeg var fri. Jakken har ikke en skramme, og ikke et eneste dun er lekket ut. Jeg ble imponert over kvaliteten.

Skrim - Stølefjell Våknet til en noe hektisk start på dagen med en samboer som forsov seg til jobb og som hiver seg rundt på soverommet for å finne frem klær med tannkremfråden stående ut av gapet mens hun gjentar seg selv at hun har sovet for lenge, jeg derimot har sovet akkurat passe. Men han lille 115 cm lange sneipen som har sneket seg inn iløpet av natten har sovet for lite og trekker dyna godt under haka - "Bare gå ned litt dere, jeg kan bli her så lenge jeg" mumler han med sin snart 5 år gamle tynne gjespende røst. Nei her er det ikke tid for noe latmannsliv, jeg skal ha meg en dagstur på fjellet idag og trenger å komme igang. Fruen er ute av huset før jeg har fått på den andre sokken, havregrøten er ferdig før guttungen har fått på seg den første sokken og tilslutt har dagstursekken funnet plassen i baksete på Ford`en etter barnehagelevering og hade kos - endelig på vei bare to timer for sent ifølge min plan, det er alltid rom for forsinkelser.. Så etter en times tid så ruller jeg endelig inn på parkeringen. Skrim var målet for dagen, nærmere sagt en sving innom Ivarsbu og så rett opp på Stølefjell for en god rundtur oppe på fjellplatået. På den korte koselig veien inn til Ivarsbu som går langs Vesle Stølevann synger fuglene og hvitveisen blomster, det er som å gå en årstid tilbake iforhold til hvordan sommeren har tatt tak i lavlandet ved kysten - herlig! Våren er favoritt årstiden med alt det gode foran seg etter en kald og lang vinter, så tar gjerne litt vårstemning om igjen. Ivarsbu ligger fint til ved Store Stølevann med en flott skue utover vannet. Den består av tre hus kalt Smia, Båthuset og Hovedhuset som varierer i størrelse. Fine uteplasser med bålfyringsmuligheter, lagt opp for kos og hygge for gjester og besøkende. Etter en liten matbit så er det dags å bevege seg videre, rett bak Ivarsbu går stien som leder opp til Stølefjell. Den starter bratt rett opp og kjenner det i låra etter kort tid, det er ganske ulendt med løse steiner og trær som har falt for de voldsomme snømassene i vinter. Spesielt mye toppknekk av bartrærne i år. Her bukter stien seg oppover i lia et stykke opp, det er greit å følge med littegrann hvor man plasserer føttene og gode fjellsko er et must. Etter ei lita beite er jeg oppe på selve fjellet, svetten renner og sola steiker for det er helt blå himmel. Rett og slett et nydelig vær som er verdt å nevne, en perfekt liten bris som er akkurat nok til å kjøle behaglig av den varme svettpolerte kroppen min. Gølver nedpå en halv ei med vann og trasker videre. Merker det er særdeles trivlig å være på tur idag, er nesten alltid trivlig men det er noe ekstra idag. Smilende rusler jeg gjennom myr, tørt fjell, fjellskog og fyller lungene med frisk luft - og ikke et menneske å se. Jeg kommer frem til det største vannet på dette fjellet, Hesteskoen. Et nydelig vann litt nordvest på Stølefjell, døgnfluene ønsker meg velkommen og minner meg på at jeg lot fiskestanga være hjemme. Merker Ørretsuget kom momentant, men får heller bare nyte synet av lekende insekter og forsiktige vak med en kopp nykokt kaffe i hånda. "Selfie" av meg selv i enden av Hesteskoen, herlig plass dette. Etter en stund ved vannbredden tråkker jeg videre østover for å se meg litt rundt, er noen små daler bortover som deler inn fjellet i et litt kupert terreng og nede i disse søkkene er det fremdeles snørenner. Kontrast til den varmen og vårsommer formen som er rundt i området ellers, deilig å kjøle seg ned med et lite ansiktsbad i snøen. Flotte gamle trær med artige formasjoner gir et livlig bilde i landskapet. Utsikt østover fra en liten høyde. Jeg runder av sørover igjen etter en hel dag med turkos i deilig natur, og vender nesa mot Ivarsbu. Klarte å gå ned i feil skar på vei ned til Ivarsbu, ble lurt av en bekk så ble en dose ekstra trim siden jeg måtte opp igjen og ned i neste skar som ledet ned til der jeg kom fra - kjekt med trim Her er utsikten over Store Stølevann fra toppen rett før man detter ned til Ivarsbu. Godt med en runde i naturens egen vaskemaskin iform av et ministryk for skitne fjellstøvler. Neste gang jeg skal besøke Skrim så går jeg opp fra Sørmyrseter og tar meg opp til Styggemann en tur, da tenker jeg at jeg tar med telt og tarpen for noen dager overnatting. Og ikke minst fiskestanga, for der skal det være noen gode Ørretvann

Klart jeg varsler når det er gitt fellingstilatelse.

Bjørnen kan gå i fred for meg om det bare er et tilfeldig spor i skauen, men hvis jeg skulle ha god grunn til å anta at dette er en slagbjørn - det ville være spor OG sauekadaver - så ville jeg sagt fra.