Vinnerliste

Klarte å stikke av bittelitt tidlig fra jobb og da rakk man plutselig en runde bak huset for å se etter fjærkre. Det var ingen overraskelse at dette fjellet er døpt Steinfjellet. Det var greit med solid fottøy med kurant ankelstøtte når man skulle forsere disse steinrøysene hvor det meste av hulrom osv var dekket av snø. Fjellet strekker seg til 364 moh og er dermed ikke av de aller høyeste. Jeg tok hjemturen over her og ble faktisk usikker på om det er et fjell eller om det bare er en gigantisk haug med stein Det spørs om ikke noen har hjulpet naturen bare litt med plasseringen av dette "kunstverket": Det er ofte spennende å lete etter fugl og klokken går fortere enn man hadde tenkt. Når det ble omtrent så mørkt som dette var det på tide å lete frem 1 av 3 hodelykter som ligger i sekken til slike turer. Nedstigning i mørket er ikke det gunstigste her så som sikkerhet er det minst 2 hodelykter i sekken til en hver tid...

Liten fisketur i går, selv om det var grått og til tider regn. Fisken beit, men bare 2 av 5 holdt seg på kroken så man fikk de opp, men de to ble selvsagt sluppet ut igjen. Mye vaking, og to ganger kom var det en sværing som hoppet over vannskorpa og laget kraftige plask. Spørs om ikke man må tilbake flere ganger i løpet av høsten for å se om man får lurt denne store :p Siden jeg er lei av å drasse på stor sekk med mer fotoutstyr enn det man ofte bruker, så ble det bare mobilbilder denne gang Det er ikke størrelsen det kommer an på, selv om den er liten er gleden stor

Hadde ikke så mye tid i helgen men har fått til en liten overnattingstur til Tømmerholttjern i Østmarka. Akkurat nå nyter jeg morgenkaffen og sola titter frem.

For oss hundekøyrare er hausten kanskje den viktigste tida på året. Her legges grunnlaget for alt som skal skje når det blir alvor og vinter. Det legges ned utallege timar bak hunderompane og for å halde motivasjonen oppe både hjå dei to og firebeinte, må man innimellom gjere som eg og pelsane har gjort denne veka. Da har vi laga camp ved Hornsjøen på øyerfjell og trena rundt i vakre kontrastar i haustfjellet. Det gjer godt i hjarte og sjel. Øyerfjellet er faktisk ei perle om man gjer det sjansen. Her er eit rikt dyreliv, og i morges kom ein diger elgokse spaserande rett forbi campen. Han frykta ingen av oss verka det som. Eg høyrde det smalt oppe i lia nokre timar etterpå.

Nydelig dag i Gloppen! DEN fortjente vi, etter at bøttevis med nedbørsrekorder er satt denne høsten.. En fantastisk deilig tur til Eikeneshesten (1093moh) i Gloppen, Sogn&Fjordane. Ser mot Hyeneshesten og skjerdalen på andre siden av innløpet til Hyefjorden. Hovedløpet Nordfjord til høyre. Hyefjorden. Mot snønipa (1827moh), på Myklebustbreen i horisonten. Gloppefjorden og Sandane. Ryssdalshornet til høyre bak. Helst bakerst er Myklebustbreen og Snønipa. Nordfjord mot Stryn og Loen. Hestnesstøylen nede til høyre. Skåla i horisonten, antar jeg at det er.. Kunstig vann like bak Eikenesstøylen Krysset Nordfjord og Gloppefjorden. Ser Anda-Lote, fergeforbindelsen (E-39). Anda flyplass nede til høyre.Du er hvorfor området kalles "Anda"? Nordfjord er en av verdens fineste plasser, når været spiller på lag, spør du meg!

Ute å kikker på regnet idag...

Du kan jo kjøpe en Transporter, Expert/Proace eller lignende, men norske avgiftsregler begrenser deg i hvordan du kan innrede den som turbil. For det første har du ikke lov å fjerne skilleveggen mellom varerommet og førerhuset før bilen er 10 år gammel, og du har heller ikke lov å fastmontere seng, seter, stoler og lignende. Jeg har seng i min Expert, en vanlig rammemadrass på ben (god lagringsplass under senga), men den står løst på gulvet- det er lov. Et kombinert bord/oppbevaringskasse står foran i varerommet, mot skilleveggen. En sammenleggbar campingstol eller to er det også god plass til. Tross alle begrensinger i lovverket er det fullt mulig å lage en godt brukbar turbil av en vanlig varebil. Og det anbefales topphengslet bakluke, den er fin å sitte under når det regner.

Tok en spansk en. Har dratt til Spania for å optimalisere kroppen Løpetur i dag med påfølgende vandring langs kysten under noen (få) furu trær. Blir mye spansk drikke for erstatte væsketapet ja

I ånd med norske fjellpionerer, Slingsby, Mohn, Boeck, Keilhau, og dere andre, ærklærer jeg meg selv som førstebestiger av denne sten. Jeg har sogar overnattet på den en stormfull og våt Octobernatt for snart et år siden. Ærede Fjellforum velges over Instagram, Facebook og NTK, for beretning om denne bragd til det norske folk. 💪😁

Jeg tok meg tredagers til Skrim tidligere i uka hvor jeg gikk inn fra nordvest siden av området, parkerte ved Ravalsjø og gikk gjennom Skrimsdalen til østsiden av Skrimsvannet hvor jeg gjorde leir. Ikke noe spesielt med det utenom at jeg ikke har vært på denne siden av naturreservatet før og skal si jeg ble overrasket over hvor flott det var akkurat her. Jeg ble vel enig med meg selv at dette må være den flotteste delen av Skrim med gammelskogen tett oppunder Skrimtoppen, Breidstulfjellet og Styggemann. Men jeg hadde en såkalt perfekt morgen den ene dagen hvor alt klaffet, det er noe av det beste jeg vet når morgenstunden er hundre prosent fullkommen på tur. Våkner opp av meg selv etter gode åtte timer sammenhengende søvn i min gode Amok Draumr, det har såvidt begynt å lysne og ikke et vindpust er å registrere på tarpen som henger duggvåt over en stram line. Jeg lirker meg ut ut av posen uten å tryne rundt og føttene finner Skarvene som står i giv akt under fotboksen på køya. Jeg rusler under tarpen uten å subbe huet borti slik at tusen duggdråper blir til en iskald foss som plasker ned i nakken min. Det er ikke for kaldt eller for varmt, bare en fuktig tåkefylt luft som oser av høst med en temperatur som er akkurat der den skal være for å vekke liv i en trøtt mannekropp. Jeg strekker på legemet og loffer bort til bålplassen hvor jeg jeg hiver på litt småkvist og et par kubber som jeg la klare i går kveld, en fyrstikk tenner kilden til liv. Blikket mitt retter seg opp utover vannet i front av bålgropa og med ett går det opp for meg at dette er i ferd med å bli en morgen av den helt spesielle. Lyset begynner å bli av den magiske sorten, tåken blir indirekte berørt av en sol som ikke har kommet seg over horisontalen ennå og vannet ligger som et vakant speilbilde av omgivelsene rundt. Eneste lyden som er å registrere er den umiskjennelige trommingen til en hakkespett i det fjerne som rytmisk lager en takt til scenen som er i ferd med å utfolde seg. Det er nesten at jeg kvier meg når jeg skal fylle kaffekjelen med vann siden det vil lage forstyrrelser i harmonien i form av bølger på speilet. Jeg setter kaffekjelen inntil flammene og finner frem kamera i håp om å fange noe av dette underverket naturen har stelt i stand. Nå danser solen og tåken en dynamisk dans uten manus med kun meg som tilskuer, jeg føler meg privilegert til å være tilstede og få oppleve en perfekt morgen. Takk for opplevelsen.

Årets siste tur til Blåfjellenden for broderen. Broderen ville til Blåfjellenden. Han mente det kunne passe med en siste tur innover, og vi har i noen år hatt en slik høst-tur for at broderen skal få sagt «takk for i år». En god tradisjon, som selvsagt må følges opp også i 2018. Det ble litt kikking på YR. Tidlig i uka var det klart at været ville være bra onsdag – torsdag. For egen del hadde jeg allerede en avtale for onsdagen, så planen var å gå torsdag – fredag. Værmeldingen ble ikke bedre – snarere tvert om. Det skulle blåse opp mot stiv kuling, men fortsatt ville det være sommertemperatur og sol. I det minste på torsdagen. Fredag var det meldt oppholdsvær men skyet og fortsatt varmt. Vi er i midten av oktober. Sommeren er forbi, og det har vært hvitt på toppene. Vinteren er ikke langt unna, selv om det fortsatt er grønt og fint på markene nedover Øvstebødalen. Bjørka står brunrød, men fortsatt er det et grønnskjær på enkelte trær. Spørsmålet blir lett om vi skal kle oss etter dato, noe som betyr vinterklær i heia, eller etter temperaturen hjemme – sommer med over 20 grader. For egen del valgte jeg vinterklær. Selv med vind opp mot kuling, var det helt feil. Med sola i ryggen varm vind, burde jeg gjort som broderen og hold meg til mer sommerlig bekledning. Det ble varmt med «lang under».... Det er kjekt å være på tur i flott høstvær. Jeg gikk og kikket meg rundt på vei innover heia. Det var så pass lenge siden jeg hadde gått turen uten å måtte dra hetta ned over ørene, at jeg satte pris på å kunne gå uten jakke på i det hele tatt. Det er jo ikke mye liv i heia på denne tiden. Vi så noen småfugler, og det svevet en og annen kråke forbi. Vi fikk ikke sett ørn eller annen rovfugl denne gangen, men fortsatt svinser det en og annen lemen rundt beina. Vi passerte Leitevann, og kunne greit se at vinden langt fra var av kuling styrke. Det var hvite topper enkelte plasser, men ikke mer enn det vi har sett mange ganger før. YR har nok lagt inn en og annen korreksjonsfaktor for beregning av vinden her, som slår feil ut – i hvert fall om vinden kommer fra sør. Det var en ekstra gavepakke å komme til Blåfjellenden i sol. Hyttetunet lå og badet i kveldssola. Det var røyk fra pipa, og folk utenfor. Skikkelig hyggelig velkomst. I sollyset sto bjørka utenfor gylden og var et flott syn. Utsikten fra vinduet i stua, nedover Fidjadalen, var fantastisk. Bare det, vel verd turen inn. Broderen fikk sin – vel fortjente – sigar og dram på terrassen mens sola gikk ned. Med sol i mot og i le av vinden var det varmt og godt på terrassen. Enn skikkelig hyggestund mente broderen. Vi var ikke alene på hytta, og fikk en kveld med prat og godt selskap – som vanlig. Fredagsmorgen var det opphold - en stund. Vi kom av gårde som de siste, og da var det regn. Heldigvis fikk vi opphold det første stykket opp bakken, men på toppen kom regnværet i mot. I sør var det sinte svarte skyer, og det så ut som om regnet hadde kommet for å bli. Det regnet mesteparten av turen mot Hunnedalen. Selv med regn og vind i mot, var det helt greit med «sommerklær», gore-tex bukse og jakke med bare et tynt lag under. Det ble litt surt over kantene og øverst, men det var helt greit å være på tur. Selvsagt fikk vi det verste været helt øverst – som alltid. Selv med regn på tilbakeveien, var denne turen til Blåfjellenden sa avgjort en av de kjekke turene. Så sent på året, vel verdt å ta med seg. Les hele artikkelen

I anledning av at Byggforskserien fyller 60 år (for uinnvidde er Byggforskserien en serie publikasjoner som sier noe om hvordan man kan bygge bl.a. hus) har SINTEF utgitt en jubileumsanvisning for gapahuk: Midlertidig bolig uten bruksareal Til ettertanke.

Hadde en liten tur oppe i Marnardal her på Sørlandet i dag. Var oppe ved et nytt vann jeg ikke har vært ved før. Hadde en fin tur fram til jeg labba forbi ei hytte på vei ned mot bilen. Der møtte jeg noen gretne jegere som ikke var så fornøyde med at jeg var i skogen nå som det var elgjakt. Da må jeg innrømme at jeg svarte snerpent tilbake. Jeg hadde klare gode farger på meg, så jeg var ikke akkurat vanskelig å se. Men bortsett fra det hadde jeg en fin tur

Houdini har komfortabel ull/silke. Serien heiter airborn.

Som i Banff, for å transportere turister opp opp på bre og fjell? http://www.foremost.ca/foremost-mobile-equipment/wheeled-vehicles/terra-bus/ https://www.banffjaspercollection.com/attractions/glacier-adventure/experience/

Nei, ta det rolig 😀 Normalt støyer underburn mye, flammen flytter seg inn under den perforerte kappa/lokket. Hvis det ikke soter så skal du bare glemme dette. dsk

Jeg har nu i to somre kørt på tur-ferie i Norge, hvor det har været praktisk at kunne sove i bilen nogle af nætterne. Der er ikke mange små biler at vælge i mellem. Men jeg har gjort det i en Renault Twingo III, som er en lille bil med hækmotor. I den forbindelse har jeg tilføjet i år tilføjet en krydsfinerplade på 900 x 550 x 9 mm.

Fikk akkurat et par Hilleberg snøplugger i posten. Ser kjempebra ut. Gledelig overrasket at det er en metallkarabiner nå og ikkje plast som vist på alle bilda i nettbutikker. Gleder meg til å bruke de i vinter

Jadda! Oktober-overnattingen er jaggu i boks, like ved Liatårnet, den høyeste toppen i Fjell kommune: Etter 30 døgn med over 660 mm nedbør her i Bergen, fikk vi et par døgn uten nedbør og sommertemperaturer, før det er på'n igjen - denne helgen skal det visstnok komme opp mot 180 mm... Uansett, jeg fikk tatt i bruk godværsdøgnene til å ta en uteovernatting og holde utfordringen min høyst levende. I går dro jeg rett fra jobb med ferdigpakket ryggsekk (i underkant av 13 kg inkl mat og vann) til parkeringen ved Fjell festning, og la i vei oppover i firetiden. I shorts og t-skjorte 😎 I stedet for å vrenge til høyre da jeg nærmet meg toppen, tok jeg til venstre og gikk opp til toppen like nordvest for Liatårnet. Hadde en tanke om at jeg kunne få litt ly fra den sørøstlige vinden der, og satte opp Golite Shangri-La 1. Vinden økte på mens jeg satte opp, og i kastene var den såpass kraftig at jeg ble litt skeptisk - røsket skikkelig i teltet, og pluggene hadde ikke godt grep i lyngen. Tok derfor en rekognoseringsrunde for å se etter bedre alternativer ved toppen, men det ble enten våt myr eller enda mer vindutsatt. Siden værmeldingen meldte en halvering av vindstyrken mot natten, bestemte jeg meg for å gjøre det beste ut av den plassen jeg hadde - spikket noen lange "plugger" av noen greiner og sanket noen steiner på 2-4 kg for å holde plugger/fester på plass. Det holdt fint gitt og i ti-elleve-tiden begynte vinden å løye betraktelig, det ble lett dulting istedet for røsking. Jeg hadde droppet å fyre opp gassbrenneren i det knøttlille teltet mens vinden sto på, og hadde spist meg såpass mett på det medbrakte "koldtbordet" at jeg rett og slett ikke gadd å styre med det da det ble forhold for det. Da var det heller tid for litt surfing på mobil og lytting på DAB-radio, før søvnen tok meg. Natten forløp rolig, selv om jeg nok hadde god bruk for øreproppene - det var fortsatt et og annet vindkast som fikk duken til å blafre. Måtte selvsagt ut mitt på natten for å lense, det var varm luft og strålende stjernehimmel I sju-tiden brøytet lyden fra mobilalarmen seg gjennom øreproppene, og etter å ha hørt morgen-nyhetene og økende vind utenfor, rullet jeg sammen liggeunderlag og pute, og stappet de og soveposen ned i pakksekkene sine. Deretter åpnet jeg teltet og gikk ut, og kunne se over på morgenrødmen i øst. Pakket ned resten og gikk nedover mot bilen rundt soloppgang for å komme meg på jobb i rimelig tid - og måtte stoppe to ganger å ta av klær fordi det ble så forbasket varmt. Hjernen min hadde ikke skjønt at lufttemperaturen lå på 17-18°C og istedet tenkt "oktobermorgen=kaldt", og hadde følgelig insistert på mye varmere klær enn kroppen likte Var på jobb i nitiden, veldig godt fornøyd med å ha fått til en tørr og flott overnatting i denne syndeflodsperioden

Å gå med Switchback blir aldri det same som å gå med traverse. Sjøl om telemarksbindingar med gå-modus er hurra på toppturar, framstår der som eit dårleg allround-alternativ til ein slik type bruk som skissert her.

Bør kanskje også nevnes at det meste sitter dårlig på vått fjell, men det avhenger noe av hvilken type bergart det er. En bør aldri satse livet sitt på at man får feste på vått fjell uansett sko. En bør alltid prøve seg litt frem og gå med lette steg. Dette er kanskje selvsagt for de fleste, men det er jo greit sånn dersom denne tråden dukker opp i et google-søk

Gikk for en ikke kledelig oransje;) da jeg overtenker litt på synet🤳🏼 til alle instajegerne der ute🤓🙈

Har noen Salomon jeg også, kanonsko, men er på kanten til å være direkte farlig på våt stein/fjell/Berg....

Har hatt Salomon Ultra 3 GTX noen måneder nå, og er imponert over hvor godt de sitter på "alt", men det skal også sies at det er begrenset hvor mye jeg har å sammenligne med (har ikke eid veldig mange forskjellige sko/merker). Ellers har jeg inntrykk av at Salomon Speedcross-skoene har rykte på seg for å ha godt grep. Vet ikke om det er forskjell på gummi/grep i de forskjellige Contagrip-sålene, men mønsteret utgjør jo også en forskjell. Ganske grovt mønsker på Speedcross/Ultra X mener jeg, og da er det mindre sjanse for at sålen "clogges" med jord/gjørme, noe som i sin tur sikkert vil gi dårligere grep. Ellers er det vel slik som med bildekk: den gummien som er mykest og gir best grep er også den som slites fortest.

Good old memories. Det var ikke god plass men perfekt for klatrere som ønskte å leve «the true dirtbag travelers life” Da var man hakket yngre og hakket mer fleksibel gitt 😂

I outleten til XXL i Strømstad så jeg en Leatherman Micra til 399, som gjorde at jeg kom på at man kunne bestille den til 199 i den norske butikken om man er medlem. (Må legge i kassen og logge inn for å få prisen) Så da fikk jeg også litt ut av svenskehandelen

Eg var i same situasjon tidlegare i år. Ny sekk og større enn den eg hadde. Det viktigaste for meg var at eg hadde funne ut at den gamle sekken min var for høg og smal - ingenting i vegen med han anna enn at eg ikkje likte måten han var utforma. I tillegg var 65 liter inkludert lommer i topploket og fronten så realiteten var at sekken var ein stad mellom 55 og 60 liter. @Tessatroll testa to ulike sekker og skreiv grundig gjennomgang av dei. Osprey Xena 85 og Gregory Deva 80. Sjølv har eg ein Gregory dagstursekk og var godt nøgd med den sekken. Eldstesonen min på 12 år har Osprey (hadde 35 l og no ein 50 l). Altså hadde me positive erfaringar med begge sekkane. Eg sjekka rundt i dei vanlege sportsbutikkane, XXL, GMax og Sport1, men fann ingen sekkar som passa ryggen min og som ikkje hadde same smale og høge utforming som den gamle Arcteryxsekken. På Sportsnett i Oslo fekk eg testa begge dei to sekkane med både lite og mykje vekt i. Sjølv om eg bare hadde butikktest og ikkje turtest så var mykje av erfaringane mine dei same som Tessatroll sine. Og eg enda med å kjøpa Osprey Xena 85. I sommar hadde eg mange turar på 1,5 km og 200 høgdemeter med 30 kg i sekken (bar ting til hytta vår). Den begrensande faktoren der var beinstyrken min, ikkje sekken. Han sat godt på ryggen og hadde god berekomfort til trass for å vera tung og med ting festa på utsida. Sjølv om sekken er 20 liter større enn den gamle, så er han betre å bera. Eg fekk ein sekk som er lågare og breiare slik at han ikkje stikk opp over hovudet og skaper ubalanse. Eg er 166 cm høg forøvrig. Likevel er han ikkje så brei at eg har problem med å gå på ski eller truger med full sekk. Hovudrommet er stort og rommar mykje. Utforminga er slik at det er lett å pakka og med glidelås på sida, så er det lett å finna ting utan å tømma heile sekken. Gode stropper til å stramma med og festa ting på utsida. Har og vore på dagsturar på fjellet med sekken min. Lett å bera og fylt med ull og vottar og mat og han kjenst ikkje ut som ein svære sekk. Så eg må sei takk til @Tessatroll for den grundige sekketestinga ho gjorde. Det var til stor hjelp då eg kjøpte ny storsekk i vår.

Den perfekte turbilen ser vel slik ut?

Har vært på tur et par ganger med dårlig vær slik @mariuslarsn beskriver. Min erfaring er at jeg blir våt i gore-tex uansett. Hvis det ikke er fra nedbøren så er det fra egen svette. På topptur har jeg i de senere årene alltid hatt med meg en tørr trøye til jeg skifter til ved siste rast/toppen (litt avhengig av vind/kulde/etc). Erfaring nummer to er at dersom det regner så er føret så elendig at det nesten ikke er vits å stå på ski. Regnmettet snø = sugeføre. Dersom det er kaldere oppe så er jo det stor sjanse for at det er nysnø der, som er vesentlig bedre å kjøre på, men da får en liksom ikke utnyttet godt en dyr skallbukse. Jeg har brukt goretex-bukser for det meste, og luftet godt på vei opp, men det er ganske klamt, og de færreste goretexbukser gir meg den bevegeligheten jeg ønsker. Jeg trenger et par nye bukser i år, og jeg er veldig fristet av enten full softshell fra ME (fått anbefalinger om både epic og spectre), samt hybridbuksen i Lyngen-serien til Norrøna. Sistnevnte har avzipp-bar bib.

Så flott at gamle gode sliteren ikke trenger legehjelp Takk 👍

Seleverkstedets Togo kløv er det ingen som klarer å matche Og Jan som driver det har mer erfaring enn noen andre. http://seleverkstedet.no/Klov.html

Vel, om bil er juks eller ikke, så bor ganske mange av oss milevis unna der vi gjerne går på tur. På rundt år 2000 hadde jeg en Audi A6 varebil som var akkurat lang nok til å sove bak i for oss som er passelig korte. Etterpå var jeg innom en Glelandewagen som jeg bygde opp rimelig fra bunnen av teknisk. Noen av de turrelaterte endringer/utstyr på Glelandewagen var bytte av dynamo til ca 3 ganger original effekt, dobbelt batterioppsett med eget startbatteri og forbruksbatteri (aldri tom for startstrøm selv om kjøleboks/forbruk gikk over mange dager mens bilen stod stille), taktelt, fleksibel innredning i bagasjerommet, med kjøleboks/oppbevaring i sidene, og skuffe med hel uttrekk som tåler 100 kg i full uttrekk, pluss mye annet. Skuffen med plate/lokk over fungerte også som bord / kjøkkenbenk. Bilen ble brukt i hverdagen, for turbruk, og som skrotbil. 😄 Per nå har jeg ingen dedikert turbil. Telt og annet turutstyr til camping på utsiden av helt vanlig bil fungerer brillefint det også. 😊 Ellers så kan forumet http://turpaahjul.com anbefales for dem som er ekstra interessert i turbil.

Hei Denne diskusjonen er oppe til stadighet, men om jeg skal dømme ut fra responsen er det få ting vi liker å diskutere mer enn sekkestørrelser ! Du har fått ett tips allerede, og gitt størrelsen på utstyret du beskriver vil nok 70 ikke være mer enn akkurat stort nok dersom alt skal inni sekken. Når det er sagt, tror jeg du har tatt litt hardt i når det gjelder sovepose. Min 25 år gamle Tyin var 2,5 kg og holdt ny ca -20 grader. Hva slags sovepose veier 4 kg???? Du kommer til å få tips fra to "skoler"; enkelte som klarer seg med 50-55 liter på alt opp mot ukesturer sommerstid, og som kommer til å anbefale deg å kjøpe to sekker (en til sommer og en til vinterbruk). Den andre skolen tilhører "jeg liker å pakke med det jeg vil ha med"-skolen og da er 80 liter en fin størrelse for noe som ikke blir "overkill" på sommeren. Gitt min egen erfaring med 65l sekk er selv det litt mer enn jeg trenger på sommeren (får plass til alt inkl. 2mannstelt inni sekken), men fin til tre sesonger og når en skal ha med litt ekstra mat/drikke/komfort. Dersom 70-literssekken du ser på har gode festemuligheter for telt, sovepose (i vanntett trekk) og liggeunderlag på utsiden vil det nok fungre vinterstid, størrelsesmessig. Så blir diskusjonen om det er behagelig å bære så mye utenpå sekken neste steg. Da kommer innspillet om å kjøpe seg en paris-pulk i stedet.

Siden været hart vært dårlig så var det endelig fint vær og fikk rota meg ut en tur. Ble en topptur til en lokal topp her i bygda, ingen stier til denne lokasjonen, bare urørt natur i nydelige høstfarger Kaffen smaker ekstra godt da!

Endelig en dag uten regn! Daurmålsnibba (1135moh) i Gloppen. Mardalssøylen Gloppefjorden og Søreidsstøylen

Startet dagen med en liten padletur på Kolbotnvannet. Sol og stille vann.

Det er også min erfaring. Jo mindre klær jeg har på meg, jo færre laiks...

Og tyngre...

Kveldstur i Sørmarka i dag, kjentmannspost min nr 3 av 50. Flott vær nesten 20 grader og klamt. Gikk via Viertjern ene veien, flott plass, med do og benker. Bra tårnet stod rett vei, litt høyre venstre problematikk er kjent for oss som har merket. Her ble tårnet en rake... men bra merket om ikke helt etter standarden. Litt opplæring også. Nærbilde av skiltet under. Stod på flere steder. Det betyr at Sørmarka er ferdig. Kikkert og 100% klarvær er nok en fordel på denne turen.

Turen hjem fra jobb gikk i dag over Lyderhorn, Skjenafjellet, Ørnafjellet og Kvarven - og jeg var langtfra den eneste som som hadde tatt turen oppom Lyderhorn, viste det seg. Det var skikkelig vind, og skyene filtret seg etterhvert tettere og tettere sammen foran solen, men temperaturen gjorde det likevel ganske så lunt - det var shorts og t-skjorte-vær Flott hjemtur

Helgen ble benyttet til fjellturer i nærområdet. I motsetning til andre har vi ikke lagt fjellturene til perioder med opphold, men lagt avgårde i øsende regn. Kan jo hende det blir opphold underveis! Fjelltrimmens gamle topp Mardalsfjellet 435 ble besøkt på Lørdag. øsende regn (og da mener jeg styrtregn) når vi skulle ha pause, men det gikk bra! Haggelvær når vi gikk ned, så det går den veien.. Bratt tur, med en del myr.. (gutten gikk hele veien med småsko - på slutten var han ikke nøye med å gå utenom myrene for å si det sånn) Søndag var ikke alle skoene og klærne tørre, men vi rasket med oss det vi fant og gikk på en annen liten topp i samme området som jeg var på tidligere i uken. Bekkene var blitt til elver og veien til en grushaug.. Å gå på tur i skiftende vær har sin egen sjarm, og blir til turer man aldri glemmer!

På lørdag var vi hele 11 personer fra familien som la av gårde mot Elgpiggen (1604 moh). Flertallet av oss hadde ikke vært der tidligere, men alle hadde ett stort ønske om å komme oss opp. Elgpiggen var en av de store fjellene for morfar, det var derfor ekstra stas at alle slentsgrenene var representert med barn, eller barnebarn. Vi gikk fra Orvdalssetra i fint høstvær og nydelige farger. Til å begynne med gikk jeg fremst med følges yngste deltaker på 8 år. Jeg hadde ett stort ønske om at alle skulle klare å komme seg til toppen og hadde bestemt meg for å legge meg bakerst når det begynte å bli bratt. Drøye 7 km er turen og den er ganske hard for utrente, med endel store steiner og løse partier. Vi klarte å komme oss opp alle sammen og både latteren og tårene satt løst på toppen. En fantastisk tur med familien, og ett av årets store mål er gjennomført. Elgpiggen =check!!

Innimellom to regntunge dager var lørdag en perfekt turdag. @TerjeH og jeg satset på en kortreist tur: Kyle (505 moh) mellom Medfjordvær og Senjahopen. Over 30 grader bratt heile vegen til topps gjør at man får trimmet blodpumpa. Stien er merket og fin og uten vanskelige passasjer, men toppeggen med stup på begge sider gjør at de som er høyderedde godt kan finne seg en annen tur. Litt andpusten, men ved godt mot. Toppeggen i bakgrunnen. Det er like bratt ned på andre sida. Fint å gå bortover eggen mot kassen. Mykjetinden i bakgrunnen. Vi møtte på en fastboende og to turister underveis. Man har etterhvert så mye fint utstyr. I dag var det den gode gamle spritbrenneren som fikk luftet seg i et trekanstativ fra Trangia. Der lyngen stopper går det forresten 200 meter rett ned. Se, alle de fine fjellene innover fjorden med Breitinden innerst! Vi ser ned på hustaket til svigers også. Med flaks så vinner de ei kake i Helselagets lotteri mens vi sitter her.

Dagens planlagte tur var til Prestaksla over Eidsvågtraversen i Nesset kommune. Parkerte ved Meisalvatnet. Etter å ha gått i litt over et par timer, måtte jeg snu, da det var mye lengre enn jeg antok. Men uansett mye fin utsikt på alle kanter. Slo på GPS på vei tilbake, som viste 6,3 km (én vei). Det var trolig litt over én km igjen til Prestaksla før jeg snudde. Bildet viser Blånebu-hytta på Blåfjellet. Mye opp og ned. Én av mange varder som ble passert. Utsikt mot Eresfjorden.

Mange innlegg fra meg i disse tider, men nå er jeg kommet i siget Stien opp til Torghatten har et parti som er svært bratt. Fall her vil være fatalt, og derfor har vi det ikke med i den lokale fjelltrimmen. Men folk går her på dette unike fjellet. Ikke bare på somrene, men på vintrene og i mørket med snø og is. Men denne bøygen har alltid vært en utfordring..Det har vært et rykte som sa at fjellet var så hardt at det var vanskelig å få en vanlig borremaskin til å ta, men jeg har lenge fundert på å gjøre et forsøk. Så i morges var jeg i gang opp dit med en ekstremt tung sekk med boremaskinen vår. Heldigvis gikk borret godt ned i fjellet, og jeg valgte steder der det var sprekker i granitten for å komme ned. Det ble 3 turer opp på fjellet, med tyngre enn tung sekk, med kjetting og jern, men sluttresultatet ble veldig bra. Der nede i venstre bildekant ligger feriestedet vårt (bildet under), og en gang jeg holdt på der kom Professor Arne Næss forbi (han var der i forbindelse med et bokprosjekt). Jeg viste han rundt i huset vårt, og jeg husker han nevnte at det ikke burde vært lyspåler opp dette fjellet.. Vel, jeg var enig med han, men nå er det kommet enda flere påler og mer tilrettelegging fra meg Mens jeg holdt på der i dag kom det en kar forbi på vei nedover i tøysko - han hadde gått fjellsiden rett opp fra parkeringen og var glad det var en annen løype ned.. Tydelig at trimmerne satte pris på denne oppgraderingen - 130 Likes på en fb post på et par timer.. jeje.. Skjønner ikke hvorfor noen ikke har gjort det der før, når en mann kunne fikse det på en dag - 3 tunge turer:)

Sitter å ser bort på sømnas høyeste knaus (lysingen)på 648 fra Bjørufjellet - 307. Skulle egentlig dit men veien var stengt på grunn av asfaltarbeid . Så det ble Mardalsfjellet i stedet som er 435 og dette på 307. Det er mye igjen av dagen så peiler meg mot et par til. Går opp GPS spor.. Så ble det ett fjell til - Ramntinden Sømna 240 flotte meter opp. Regnet kommer hvert øyeblikk.

Da ble det en kveldstur til Damtjern i Nordamarka. Litt regn på veien dit. Men var helt på kanten av været, og heldigvis på rett side. Bare 2 biler i hele området! De gikk i hvitt utpå. Værmelding hadde nok skremt alle. Konemor kastet både sluk og stangtopp, jeg måtte ta en liten redningsaksjon. Gapahuk og lite bål, hjelper bra. Gikk til motsatt side for å komme unna vinden. Fikk en fin ørret også Entrecôte med bakt potet, grønnsakspakke alt laget på bål. Fisken ble forrett. Bål helt ved vannkanten. Forsatt ganske tørt, bjørkeved er fint, siden det ikke spruter. Ble veldig mørke skyer, og vi pakket sammen kl 20.30. Følte oss heldige, så bare 2 på sykkel!

Her er et par bilder der du ser litt av soulo innenfra. Det er rikelig med plass i yttertelt til sekk på 100l i ene enden og matlaging/bikkjekosing i andre enden. Pleier legge reinsfellen over sekken så det blir litt større romfølelse i ytterteltet. Bikkja er 10kilo og sover fint i sen ekstra trekanten i innerteltet, jeg har god plass til alt jeg pleier ha med i innertelt (sovegreier, klær, toalettsaker, bok, osv) i innerteltet, maten og matlagingsutstyr får være i ytterteltet. Koser meg både i uvær og finvær. @ArveS Allaken er jo bredere, men for meg ble allak for stort for alenetur og litt lite for tomanns så jeg liker soulo bedre. Når det er snø bruker jeg imidlertid et større telt.

Min påstand er at Brynje sin syntetiske utgave er mer fleksibel og holder lenger. Jeg har brukt syntetisk i mange år både sommer/vinter og til hverdags. Holder fortsatt meget bra. Driter fint i om det lukter noe mer en ull. På tur kan den dyppes i bekken, henges opp og tørker sikkert på 30min 😉