Jump to content

meisal

+Sponsor
  • Posts

    52
  • Joined

  • Last visited

  • Days Won

    8

meisal last won the day on September 14 2021

meisal had the most liked content!

About meisal

Profile Information

  • Gender
    Male
  • Location
    Oslo

Recent Profile Visitors

2,217 profile views

meisal's Achievements

  1. Forsinket turrapport fra august 2021. Jeg hadde lenge ønsket å ta meg en «kosetur», uten stress om å gå x kilometer, MÅ være der i dag for å nå målet i morgen osv. Mål: Padling Fiske Én eller flere gåturer/toppturer. Kjørte fra Trondheim til Sunndalsøra, opp Aursjøvegen til Reinsvatn. Parkeringsplass i enden av vannet ved demningen. Første steg var å pakke alt ekstra som ble kjøpt på butikken. Dette var en "luksustur", og det ble handlet inn en stor pakke smør - forventet jo masse fisk til frokost, middag og kveldsmat. 12 bokser(!) brus, potetgull og litt annet småtteri. Var ikke plass til alt i sekken (47 liter), derfor måtte brusen og potetgullet i en vanlig bærepose. En god del vind, men kjempeflott og god temperatur. Da jeg er litt pysete, og Reinsvatn er et stort vann, var jeg litt bekymret for å dra ut med fullastet packraft. Oppblåsing av packraft går normalt veldig raskt. Men ikke denne gangen. Ventilen på pumpesekken løsnet fra sekken. Dessverre hadde jeg nettopp byttet fra varebil til personbil, og hadde glemt verktøykassen med alt det rare i. Prøvde noen blås med munnen, men det fungerte ikke. Er turen ferdig før den har begynt, spurte jeg meg selv. Etter 5-10 min med fikling greide jeg heldigvis å mekke til noe med ventilen på pumpesekken, og fikk blåst opp packraften. Det så stille ut på vannet. Da jeg kom litt utpå, virket det som det ble mer vind, og godt med bølger. Såpass mye vind at jeg ikke trengte å padle. Brukte åren som ror, og satt ellers i båten livredd. Prøvde å holde meg nær land, i tilfelle det skulle gå gæli. Men ikke alt for nærme heller da mye av vannkanten var store steiner. Vannet deles av en utstikker av land, og jeg ville ikke ta sjansen ved å padle rundt den. Har fortsatt ikke mestret å komme meg inn/ut av packraft på en god måte. Men heldigvis var det et par fine strender, og da var det bare å få litt ekstra fart og komme så langt på land som mulig. Gikk til andre siden, og fortsatte padlingen. Litt utpå ble det igjen en del vind, og trengte bare å styre med åren. Gikk i land der Tjønnbotnelva renner ut i Reinsvatn. Deretter ble det en gåtur på litt over én km, opp til (nedre) Øksendalstjønnin. Litt slitsomt med sekk, packraft og bærepose med brus. Vet ikke hvor mange ganger jeg tenkte at det er galskap å dra med seg så mye, og håpte jeg ikke møtte noen. Rett og slett pinlig. Øksendalstjønnin var veldig flott, nesten litt syden-stemning, og fikk lyst til å bade. Men vannet var ikke så varmt, derfor ingen bading. Padlet et stykke, der (øvre eller midtre?) Øksendalstjønnin renner ut i nedre Øksendalstjønnin. Det var masse fisk som hoppet rundt der, og da måtte fiskestangen frem. Mye napp, men fikk bare en bitteliten ørret på land. Gikk opp til Øksendalstjønnin. Jeg har enda ikke greid å komme meg inn og ut av packraften på en elegant måte, og sliter veldig når det er mye stein i vannkanten. Greide etter hvert å finne en plass der jeg kom meg på vannet. Hadde planlagt å padle rett over vannet til en utstikker som var planlagt campplass. Men pga. mye vind, turte jeg ikke det. Og da ble det lengre padletur rett ved land, med sterk motvind. Tenkte at det kanskje var like greit å bare gå i land og gå, men nei, fortsatte padlingen. Kom frem 16:30. Da var jeg sliten og sulten. Middag/kveldsmat ble mini-ørret til forrett, og Trek'n Eat Jegergryte m/oksekjøtt og nudler til hovedrett. Resten av dagen/kvelden ble brukt til serier på nettbrett, brus, kakao og snacks. OK, så var det likevel greit å ha med seg så mye unyttig. Neste morgen var jeg oppe i 07:30-tiden, og det var kjølig i luften. Hadde veldig lyst på fisk til frokost, derfor ble det packrafttur rundt om på Øksendalstjønnin. Veldig flott med helt vindstille vann. Ingen fisk å se eller få. Ble veldig betatt av å se bunnen i vannet, veldig dypt enkelte plasser. I 11-tiden var jeg sulten og måtte innse at det ikke ble fisk til frokost. Endte opp med havregrøt og en Real-pose. I 12-tiden var det på tide med en gåtur. Målet var Reinstiden. Hadde ikke sjekket om det var noe sti i nærheten av der jeg campet, og begynte derfor bare å gå. Startet med en bratt bakke. Jeg hadde store problemer oppover. Pustet og peset, og spurte meg selv «hva er det jeg driver med?!». Mistet rett og slett alt som var av motivasjon. Gikk et par minutter til, så var det samme greien igjen. Slik fortsatte jeg i det som virket en evighet, men når jeg ser på tid på foto, var det trolig bare 15 min. Jeg greide å komme meg opp bakken, og da ble humøret straks bedre. Passet på å drikke av bekker & vann når det var mulig, siden jeg glemte drikkeflaske. Hadde tydeligvis kommet meg over motivasjonsproblemet, og fortsatte i godt tempo til jeg kom høyere opp på en liten topp. Da viste det seg at jeg hadde bommet på hvor jeg skulle gå for å komme på Reinstiden. Kunne trolig ha kommet meg opp dit, men var litt sliten da jeg hadde hverken mat eller vann, derfor stoppet jeg på den lille toppen. Uansett var humøret på topp. Sol og fint, god temperatur, god utsikt osv. På vei ned kom jeg over en metall/jern-sak ved ca. 1360 meter høyde. Den var merket «Arnold Eilertsen, Øksendal». Det var på en plass der man normalt ikke ville gått, det var ikke noe sti eller noe sånt. Noen som vet hva det kan være? Da jeg kom tilbake til camp, ble jeg usikker på hva jeg skulle gjøre videre. Er ikke SÅ glad i å ligge i telt. Kjeder meg raskt. Kunne krysse av på alle mål, ja, til og med fisk hadde jeg fått & spist. Jeg begynte også å tenke «hva hvis det er mye vind i morgen, og det blir vanskelig å padle tilbake? Også stresset i forbindelse med jobb, og alle andre grunnet til å ikke være på fjellet. Endte med at jeg pakket sammen, og startet returen. Litt mindre å ta med tilbake, og trolig bedre pakket, så det ble bare teltet som ikke fikk plass i sekken. Ingen vind, og armene ble litt slitne av all padlingen. Ble også plagsom mygg. Brukte 2 timer og 45 min på returen. Orket ikke bilturen hjem på 3,5 timer tilbake til Trondheim. Slo opp teltet rett ved bilen, og sovnet ganske raskt. Tidlig neste morgen var det å slenge alt inn i bilen og kjøre hjem. Til tider slitsom vei å kjøre ned til Sunndal, masse hull og vaskebrett. Støtdemper på ett hjul på bilen tok kvelden på vei ned. Slet med manglende motivasjon i hele 2021, og veldig stresset med tanke på jobb. Å ligge i timevis inne i et telt, når man kunne ha vært på jobb og gjort noe «fornuftig», er veldig vanskelig. Da ødelegger det selvsagt mye av kosen av å være på tur. Det er noe jeg må prøve å «jobbe» med i 2022. Skuffet over lite fisk, men må jobbe mer med tålmodigheten også. Eller rett og slett ikke ta med fiskestangen, og unngå skuffelse med lite/ingen fisk. 😊 Men synes det var en kjempefin tur, og for meg fungerer det fint når man kan padle óg gå, litt mindre slitsomt for ryggen. Dette er en type tur jeg tror jeg skal satse mer på fremover.
  2. Ser ut som det var en herlig tur. Med alle disse sandstrendene; ble det noe bading? Og har du det alltid så ryddig i teltet? 😀
  3. Etter en lengre periode med manglende motivasjon, greide jeg å ta en liten & rask fjelltur i dag. Dagens tur ble til Store og Lille Gaustakne. Dette er et par småtopper 4-5 km i luftlinje fra Gaustatoppen. Lille Gaustakne på venstre side, og Store Gaustakne på høyre side. Bildet er tatt lengre ned, og er ikke startpunktet for turen. Har vært på Store Gaustakne en gang tidligere. Denne gangen tok jeg en mer direkte rute opp. Den var mer bratt og slitsom, enn der man går rundt og opp. Synes det var mer morsomt med denne *luftig* ruten. Kjempeflott å være på fjellet når det er strålende sol & lite vind. Utsikt fra Store Gaustakne. Utsikt fra Store Gaustakne mot Gaustatoppen. Etter Store Gaustakne, ble det nedover og opp til Lille Gaustakne, før den kjedelige turen tilbake til bilen. Møtte ikke én person. Alle dro trolig på Gaustatoppen.
  4. Enkelte ganger kan man føle at alt og alle står i veien for en god opplevelse. 😀 hm, dette må jeg prøve! Hadde vært herlig å kunne være på fjelltur uten å bli smågal av fluer og mygg. Dette har jeg lurt litt på: hvorfor er det enkelte som sjeldent/aldri plages av fluer, og enkelte som elskes av fluer... Har sett at enkelte personen bryr seg rett og slett ikke, og greier fint å være på tur sammen med fluer. Dette er jeg litt misunnelig på.
  5. Fredag ble en drittdag, som endte med bilproblemer. På E6 østover, til overnattingsmulighet på Lillehammer, lyste dashbordet opp med feilmeldinger. Heldigvis holdt bilen seg i toppgiret, og jeg kom meg såpass langt at jeg kom meg til en avkjøring. Der stoppet og startet jeg bilen mange ganger, ventet litt mellom hver gang osv. Etter hvert ble alle feilmeldinger borte. Kjørte gamle E6 videre, før jeg tok sjansen ut på E6 igjen. Det gikk fint, og kom meg til Lillehammer. Men helgen kunne ikke ende med det. Kikket litt på kart, og fant ut at området rundt Skeikampen virket greit for en liten dagstur, og ikke så langt fra Lillehammer i tilfelle bilen streiket igjen. Neste morgen, tidlig opp, klar for tur. En kort kjøretur fra Lillehammer til Torsdalen i Gausdal. Parkerte bilen, og joda, det var fluer her også. Det var noen sekunder der jeg tenkte på å droppe turen pga. fluer. Men tok sjansen på at i dag er det bedre. Jeg valgte å ikke gå via Skeikampen, men gikk opp Bånseterkampen og bort til toppen. Utsikt mot Skeikampen. Neste mål var Storfjellet. Gikk litt tilbake og over til Storfjellet. Det var noen fluer rundt meg hele tiden, men det var en mengde som var håndterbart. Var to-tre ganger det plutselig økte veldig, men mesteparten ble borte igjen like raskt som de kom. Fra Storfjellet mot Svartvatnet Ned til Svartvatnet. Masse småfisk ved vannkanten. Dette vannet så veldig fint ut til å bade i, det får bli en annen gang. Etterpå ble det opp via Myrsæterskardet til Prestkampen. Utsikt mot Rondane. Mot Skeikampen (igjen) Ned Prestekampråket og tilbake til parkeringsplassen. Møtte en del folk på vei ned, og det var masse biler på parkeringsplassen, og flere som kom da jeg skulle kjøre. Virker som et populært området. Glad jeg var tidlig ute og fikk ha fjellet alene. 1 min etter jeg begynte å kjøre, poppet det opp feilmelding i bilen igjen. Denne gangen girkasse feil. Feilen ble borte etter få sekunder, og jeg kom meg tilbake til Lillehammer. Kjempefornøyd med denne korte turen, fint og lettgått området.
  6. Sist helg hadde jeg planlagt en overnattingstur og gå innom en del småtopper på Fagerlifjellet(?) (Sør-Fron og Nord-Fron). Kjørte fra Oslo, var allerede begynt å bli noe kø nordover. Løste seg litt opp, og da jeg passerte avkjøringen til Jessheim, ble det full fart. Men bare noen få minutter etterpå, lyste dashbordet i bilen opp med tilhørende alarmer. Da var det girkasse feil, motorfeil, ABS-feil, ESP/ASR-feil. Tok første avkjøringen fra E6, kom opp til en rundkjøring, og da ville ikke bilen gå over 1. giret. Heldigvis en bensinstasjon rett ved. Startet og stoppet bilen noen ganger, og etter hvert ville bilen gire. Da fikk jeg kjørt den til et verksted. Heldigvis var de snille og tok en full systemskann. Ikke så lett å få hjelp kl. 15:00 på en fredag. De slettet feilkodene, og jeg kunne kjøre bilen hjem (måtte ta "bakveier", ikke E6). Veldig skuffet over å ikke komme meg på tur. Måtte vente til torsdag før verksted kunne se på bilen. De fant ingen feil. Fredag tok jeg sjansen på nytt, plan var fortsatt samme turområdet. Heldigvis ingen bilproblemer. Da jeg kom til Dalseter, kjørte jeg opp Lomsetervegen/Peer Gynt vegen (bomvei). Kjørte et stykke, og parkerte bilen. Umiddelbart etter jeg parkerte, var det fullt av fluer og annet rundt bilen, og det før jeg hadde åpnet bildøren. Så ble det 10-15 min på å pakke sekken. Valgte også bukser pga. fluene. Mot første delmål (Rundhø). Første del er gjennom litt skog. Fluene var svært plagsomme helt fra starten. Helt vindstille i skogen. Når fluene plager meg, ender jeg opp med å gå raskere (for å komme over tregrensen). Da begynner jeg også å svette mer, noe som trolig gjør ting mye verre. Da jeg kom meg over tregrensen, ble det litt vind. Men de forbaska fluene ville ikke gi seg. Fortsatte oppover, og det ble bare verre. Flere ganger tenkte jeg på å avbryte, og gå ned igjen. Men viljen til å endelig komme meg på tur var stor. Da jeg var 5 min fra første topp (Rundhø), var det en dame som vinket til meg fra toppen. Men jeg tror hun vinket til meg, fordi hun trodde jeg vinket til henne. Sannheten var at jeg gikk og viftet med armene som en tulling pga. fluene. Kom meg endelig opp, og det ble litt mer vind. Kikket misunnelig over på det som var to damer med to små barn. Ikke en flue rundt de. Er det mulig?! Satte meg ned i 5-10 min. Men fluesituasjonen ble ikke bedre. Gikk litt frem og tilbake, usikker på hva jeg skulle gjøre: gå videre med potensielt fluer som vil gjøre meg gal, eller evakuerer ned til bilen. Utsikt mot dit jeg egentlig ville. Mot Rondane Utsikt mot Heidalsmuen (midt i bildet). Veldig skuffet, innså jeg at jeg ikke ville ta sjansen på å gå videre med disse fluene rundt meg. Det ble like forferdelig ned som det var opp: fluer, fluer, fluer. Gleden av å komme tilbake til bilen var veldig stor. Fortsatt halve dagen igjen, og jeg lurte på hva jeg skulle finne på. Kjørte til Skåbu og kjøpte en kald brus og litt frukt. Kikket litt på kart for å avgjøre hva neste valg skulle være. Kjørte til Vinstra og opp Per Gynt Seterveg (bomvei), opp, opp og opp. Stoppet på parkeringsplassen Steingrim. Flott utsikt. Jeg orket ikke noe mer for dagen. Hadde lyst til å overnatte, men å ligge i teltet i en halv dag i solen fristet ikke. Bilen var bedre alternativ, men da bakdøren må være litt åpen for luft og det var ekstremt mye mygg, og selvsagt fluer, ga jeg opp den idéen. Skulle lage meg mat (koke egg), tok frem alt, men jeg måtte gi opp pga. mygg. Veldig irritert over at jeg er så svak for mygg og fluer, var jeg en slått mann som måtte ned fra fjellet, igjen. Da jeg kom ned til Vinstra og 1 min etter jeg hadde kommet meg på E6 sørover: PIIIIP og et dashbord som lyste opp, igjen: girkasse feil, motorfeil, ABS-feil, ESP/ASR-feil. Huff altså. 😀
  7. Ja. Det er ikke bare solskinnsturer i fjellet, men det kan være like fine turer likevell om det ikke blir helt som planlagt. Rundturen står fortsatt høyt på listen, håper å kunne krysse av den på listen i løpet av året. Det er vell en populær tur som mange tar?
  8. Kjørte til Tustna (Aure) på kvelden, og overnattet. Lørdag var målet Knubben, kanskje lengre og flere topper hvis formen sier det går greit. Dessverre var det meldt litt regn fra ca. 12:00, men sekk ble pakket med skikkelig regnjakke. Da jeg kom opp på Vettan og Vettalivatnet, la oss si 1/3 av lengden, var Knubben dekt i skyer. Og med muligens regn på vei, tok jeg avgjørelsen om å ikke gå videre. I stede ble det spist frokost, før jeg gikk ned. Var nede ved bilen 09:25, og så å si hele dagen ledig. Kjørte til en fast fiskeplass, men det var veldig mye vind, og vanskelig, om ikke umulig å fiske i sjøen. Kjørte derfor videre, parkerte ved et vann som ligger rett ved veien, som jeg har kjørt forbi mange ganger. Tenkte at nå skal jeg ta meg tid til å prøve fiske. Gikk fra veien, bort en liten sti, snakk om noen få meter, var det fugl som skrek og fløy i vei. Måtte gjennom en sauegrind. Men rett før grinden, var det veldig vått, og skulle gå litt på siden. Rett før jeg satte ned foten, så jeg noe som skilte seg ut litt. Stoppet, og kikket litt nærmere. Da var fugleunger og et egg som lå der. Ungene laget ikke et pip, og lå helt stille. Og der skulle den store, skumle og farlige foten min tråkke. Trakk meg raskt tilbake. Har som oftest fotoapparat lett tilgjengelig, og tok et raskt bilde med zoom før jeg tok en liten omvei videre til vannet. Ingen fisk å få, men også vanskelig å fiske, pga. mye gress/planter i vannkanten. Kjørte videre til Dovrefjell, og overnattet. Da jeg våknet på morgenen, hadde jeg lite lyst på tur. Tenkte det er like greit å bare kjøre hjem, og slappe av resten av søndagen. Etter en halvtime ekstra under dynen, fikk jeg kledd på meg, pakket sekken og kom meg av gårde. Hadde planlagt en laaaang tur. Jeg gikk i ganske rett linje rett opp fra der jeg parkerte, ingen sti. Ble raskt klissvåt på beina. Jeg hadde tatt på meg feil sko i hvert fall. Kjedelig å gå når sko & sokker lager "slush"-lyd for hvert steg. Utsikt mot det som opprinnelig var målet (på høyre-siden). Gikk forbi 3 elg som stod og stirret på meg. Den ene gjemte seg litt bak et tre, mens de to andre var mer synlig. Innså raskt at det var bare å glemme langtur. Men kom meg opp på et par "topper". Kan nesten ikke kalle det topper, mer som noen små forhøyelser i terrenget. Utsikt fra Gråhøranden, retning Dombås/Lesja. Straks på Gråhøi. En heilo som står og passer på. Foksådalen, med topper rundt om (som man ikke kan se). Etter frokost på Gråhøi, gikk jeg rett ned til E6, og tilbake til bilen. Hva skal man finne på resten av dagen?
  9. I dag ble det padle- og fisketur på Kvikneskogen. Begynte selvsagt å regne da jeg skulle ut på vannet, men det måtte jeg tåle. Ble litt sol etter hvert. Fisket meg opp en kanal ca. 2 km. For første gang, fikk jeg endelig en *stor* ferskvannsfisk. Da jeg fikk den opp i packraften, var jeg nesten litt skjelven. Fikk masse småfisk som jeg slapp ut igjen. På vei tilbake, fikk jeg flere fisk med grei størrelse. Veldig morsomt med så mye aktivitet i vannet. Frister til gjentakelse.
  10. Ankom på kveld. Det ble skikkelig regnvær, glad jeg valgte å overnatte i bilen. Greit med varebil med hjemmebygd seng i de tilfellene det er dårlig vær, eller jeg rett og slett ikke orker å sette opp teltet. Dagen etter var planen en rundtur over mange topper. Blekkstille på Muvatnet. Utsikt tilbake mot Flåtjønnet, Muvatnet og fjelltoppen Muen. På Midtre Bølhøgda innså jeg at jeg måtte kutte litt av planlagt rute, hoppet derfor over Nørdre Bølhøgda, og gikk ned til Flåtjønnglupen. Neste mål var Ramstindan. Det hadde trolig vært lettere å gå til venstre og gå opp "bak", men jeg valgte en mer direkte rute, sånn cirka midt på bildet. Ser flatere ut på bildet enn det faktisk var. Her ble det fryktelig til pusting og pesing for en person i dårlig fysisk form. Men kom meg etter hvert opp. Utsikt mot Rondane. Veien videre, og hovedmålet Store Ramshøgda. Venstre kne begynte å bli litt ubehagelig på dette tidspunktet. Viktig å se tilbake også. Og fremover igjen. Kom meg etter hvert på toppen av Store Ramshøgda. Dette tror jeg er utsikt mot Sølen, mulig jeg tar feil. Rondane (igjen) Ser tilbake på store deler av ruten som allerede er gått. Muen som største topp. Muvatnet til høyre for den. Og der borte står bilen parkert, på høyresiden av vannet... Det ble slitsom tur tilbake, med et kne som gjorde vondt på vei ned, men OK på flaten fra Ramshytta bort til bilen. Men kjente også ut som det var litt problemer med hoftene(?), måtte stoppe noen ganger og vente litt før jeg kunne gå videre. En forsiktig beregning viser at jeg brukte ca. 6 timer og 15 min (inkl. pauser) på turen som var ca. 15 km. Spiste ingen mat før turen, og svært lite på turen, da jeg for tiden har mistet all matlyst etter siste dose coronavaksine. Det gjorde nok turen ekstra slitsom. Kjempegod følelse å komme tilbake til bilen, ta av sko og sokker, sitte i god stol og drikke en kald brus.
  11. På vei hjem stoppet jeg i Alvdal, og gjorde et forsøk på å komme meg på toppen Blåvola. Burde ikke være noe sak, da det er hverken langt å gå, noe særlig høy topp eller vanskelig. Parkerte ved veien, og gikk rett opp i skogen. Kom etter hvert inn på en sti, som gikk den veien jeg skulle. På vei opp var det noe mørkt som plutselig rørte på seg. En elg. Overrasket over å se elg så høyt oppe. Noen hundre meter lengre bort, stod det to stk til (en liten, en stor). Alle kikket på meg. Var sikkert ikke vanskelig å se/høre meg med den pustingen og pesingen fra meg. Etter noen minutter, gikk den ene elgen bort til de to andre og de gikk videre opp over fjellet. Jeg fortsatte oppover. Det begynte å snø, og det ble en del vind. Jeg var ikke så langt fra toppen, men bestemte meg for å gå ned igjen. Liker ikke slikt vær. Dette var trolig årets siste tur.
  12. I dag ble det en tur til Sørbølfjellet i Flå (Buskerud). Har slitt veldig med motivasjonen den siste 1,5 mnd, og derfor ikke blitt noe særlig med turer. Denne gangen inviterte jeg med min mor, slik at jeg ikke hadde mulighet til å ombestemme meg og bare sitte hjemme. Det var en del snø, og derfor gikk det mye tregere enn forventet. Fikk ikke tatt rundturen som var planlagt. De fleste vannene var fortsatt åpne, ikke noe is. Turen ble ikke så lang som ønsket, men uansett en fin vandretur - i sterk vind. Her på vei ned igjen, parkering var rett ved snøgrensen.
  13. I dag ble det en tur til Ruten i Heim kommune. Hadde ikke sjekket turen så godt før start, gikk ut i fra at det var enkelt å gå eller merket rute. Tok ikke med meg sekk (ingen mat, drikke eller annet), men tok med meg kamera. Det var godt brukt sti og bra merket. Det var mye, mye lengre enn jeg trodde, men greide å komme meg på toppen. Gikk hele veien opp og ned uten sittepauser, bare noen korte pustepauser av og til. På vei nedover møtte jeg mye folk, trolig mellom 30-40 personer. Tydelig at jeg kjørte på for hardt, da ryggen og knær er helt ødelagt.
  14. Målet var Sandgroveggen (i Molde kommune). Kjørte av ved E136, mot Brue, og over på anleggsvei (grusvei) som går opp til fjellet. Det var tett tåke, med 4-5 meters sikt. Kjørte i sneglefart i lang tid. Det åpnet seg litt da jeg kom godt opp i høyden. Siden jeg kom frem sent og det var dårlig vær/sikt, valgte jeg å slå opp telt rett ved bilen. Fryktelig mye mygg! I fjor kjøpte jeg inn et stort og billig telt i forbindelse med en overnattingstur med en nevø. Hadde en overnattingstur med han sist helg, og teltet lå derfor i bilen. Fint med stort telt, gir luksusfølelse. Neste morgen var det kjempeflott vær. Utsikt mot målet. Kastet telt og alt annet i bilen, tok på meg den lille dagstursekken, og startet gåturen. På andre siden av fjellet, mot målet. Ganske bratt med en gang. Dårlig form og stekende sol gjorde at svetten begynte å renne med en gang. Utsikt mot Børa. Ett stykke opp, var det plutselig en liten hare som hoppet ut få meter fra meg. Tok frem kameraet, i håp om å få se den igjen. Var klar til å ta bilde. Litt lengre opp, satt den plutselig på en stein. Veldig vanskelig å se. Ett sekund etterpå hoppet den bort. Jeg var ikke rask nok til å ta foto. Etter hvert som jeg kom lengre opp, og fikk se videre fremover, tenkte jeg at det går ikke an å komme seg opp der. Ved Sandgrovsnyta, tenkt jeg igjen at det går ikke an komme seg opp der. Men fortsatte likevel, for å se hvor langt jeg kunne komme. Før jeg begynte på det bratteste, og underveis, hadde jeg hele tiden i tankene om alle nyhetene om folk som sitter fast i fjellet, ikke finner veien opp/ned og må ha hjelp. Enkelte ganger kan det være enklere å komme seg opp, enn ned. Det å måtte få hjelp av noen kan trolig være litt ekkelt/pinlig. Men når det ikke var og ikke hadde vært mobildekning siden jeg kjørte opp, ville det heller ikke være mulig å tilkalle hjelp skulle behovet oppstå. Jeg var, som alltid, veldig OBS på at jeg måtte være 100% sikker på at jeg også kom meg ned uten hjelp. Ingen sti eller andre merker som viste hvor jeg skulle gå. Det så ut som det var bedre å gå litt på høyre-siden. Men mulig jeg valgte helt feil. Etter hvert som jeg kom lengre opp, ble jeg mer og mer ukomfortabel. Det ble brattere, glattere og mer vanskelig. Kjente at jeg begynte å få problemer med nervøsitet, alt for bratt for meg. Tok noen bilder, og startet turen ned. Her skulle jeg trolig ha sett Eikesdalsvatnet. Måtte sette meg på ræva og skli/krabbe for å komme ned et par plasser. Var en lettelse når jeg kom ned fra det bratteste. Kikket tilbake, for å se etter en bedre rute opp, men var ikke noe som var veldig tydelig bedre rute. Dette er trolig en enkel tur for noen som er vant til brattere terreng. Men for meg, alt for usikkert. Kjenner at det jeg blir "ekkel" i kroppen bare å se på noen av bildene som jeg tok på det verste/bratteste. Valgte en annen rute videre ned. Utsikt mot Børtjønnin. Gikk en tur innom Geitsida på vei tilbake, en "omvei" på ca. 6 km. Ble litt tåke. Utsikt fra Geitsida. Skuffet over at det ikke ble noe utsikt mot Eikesdalen/Eikesdalsvatnet. Fra Geitsida mot Sandgroveggen. Litt fugleliv på vei tilbake. Etter gåturen, ble det tid for en tur på et vann med packraften og litt fiske. Men å fiske midt på dagen i stekende sol, har aldri gitt noe resultat for meg. Men fint å være ute på vannet i et par timer. Da klokken var 17, var det på tide å slå opp telt. Valgte å bruke det store teltet igjen for litt luksus. Camp ble bare 150 meter bilen. Hadde luftmadrass og en vanlig overmadrass, bedre enn min egen seng. Siden det ikke ble noe fisk, måtte jeg åpne matkassen i bilen. Ble potetmos og joikakaker. Kjempegodt når man er veldig sulten. I 23-tiden begynte det å bli litt vindt. Teltet bråkte ganske mye. Ca. en time senere våknet jeg av kraftig vind, og teltet hadde problemer med å stå. Da var det ikke så mye valg. Pakket sammen, tok ned teltet i mørket. Det var ikke SÅ mye vind, bare elendig telt. Fint å se stjernehimmelen i mørket. Valget var å slå opp mitt vanlige telt som tåler vind, eller å kjøre lengre ned og slå opp telt. Valgte det siste. Men det var lengre å kjøre enn jeg husket, så brukte 40 min. Akkurat da angret jeg. Tidlig neste morgen var jeg sliten, og det ble ikke noe mer tur. Kjørte til Dovrefjell, der ble det frokost og rydding/organisering av en stappfull bil med turutstyr, før jeg kjørte hjemover. Alt i alt en fin tur. Blir trolig flere turer til dette området.
  15. Det høres ut som en herlig løsning å kunne starte en plass, uten noen spesifikke planer/mål, og bare se hvor/hva man ender opp med å gjøre. Selv så er jeg for stresset til å kunne gjøre noe slikt. Har også funnet ut at jeg må legge opp en rute/plan, for at jeg i det hele tatt skal komme meg på tur. Det er sjeldent jeg greier eller holder meg til planlagt rute, men det er en annen sak.
×
×
  • Create New...

Important Information

By using this site, you agree to our Terms of Use, and privacy rules Privacy Policy