Vinnerliste

Velferdssamfunnet dekker ikke redningsaksjoner, når den frivillige redningstjeneste reiser til fjells! Den kostnad dekkes ene og alene av de frivillige. Det er utelukkende de Norske Alpine Rednings Grupper som velferdssamfunnet tar højde for, og som er med i statsbudsjettet - med en vel så beskjeden sum skal siges! Bregruppene (Røde Kors), Skredgrupper, og almindelige hjelpekorps dekker alt selv av egen lomme og innsats. Mange av vi som er aktive i hjelpekorps, NARG, skredgrupper o.l.kommer med kritikk - berigtiget kritikk! Når en for n'te gang går halve natta for å guide folk ned fra fjellet, uten at det reelt er tale om fare for liv og helse begynner en å bli lei! Her skriver jeg "guide", for det er det som er tilfellet. Ikke holder de på å dø, ikke er de skadet, ikke er de i fare. De har rett og slett bare vont i viljen, og har valgt tur langt over evne - og gjerne med for lite utstyr, i total mangel på selvinnsikt og forståelse for hva de driver på med! Da går de seg "skår fast" i fjellet, finner ikke stien da det (overraskende nok) ble mørkt, blir redde da de i 3. taulengde finner ut "at her var det bratt og langt ned" og ikke klare å ta seg hverken "opp eller ned" etter å ha klyve-klatret i flere timer... - Og her snakker jeg ikke om Turister fra Asia på Trolltunga, men turister fra Norge i norske fjell! Du er velkommen til bruke fritiden din og pengene dine på 100 utrykninger for mye. Reise fra familien din og miste 100 fotballkamper til ungen din, eller 100 lørdags kvelder med sosialisering og familie kos! For å traske rundt i fjellet for åt hente folk som "burde vite bedre" - vel og merke! Redningstjeneste slik som den fungerer i Norge i dag, er 100% avhengig av frivillige som bruker tid og penge på innsats og for å spesialiserer seg på å redde liv og helse til folk fra "velferdssamfunnet". Dette gjerne unner mer eller mindre vanskelige forhold og i mer eller mindre risikofyldt terreng. Å få hjelp er en selvfølge, slikt er det og blitt fjellet. Samfunnet forventer er "noen" stiller opp når nået går galt - også i fjellet! DET ER BRA! Alle kan være uheldige, og vi som medmennesker og samfunn må hjelpe de som trenger hjelp. Vi som er med i den frivillige redningstjeneste stiller opp fordi vi mener DU fortjener alt den hjelpen du kan få - når uhellet er ute! MEN(!!!) da må og "samfunnet" kunne forvente, at DU og folk som reiser på tur i Norsk natur, har selvinnsikt, erfaring og evner til å gjennomfører de prosjekter de kaster seg ut i! Du blir ikke overrasket av mørket - ALLE vet det blir mørkt! Du blir ikke overrasket over at en lang og krevende tur er ... lang og krevende! Du holder ikke på å dø om du har vont eller ikke er 100% komfortabel slikt som hjemme i solsengen på villaveien. Legger du ut på tur informerer du de du holder av, og som holder av deg, om hva type tur du skal på. Du har gitt de en forståelse av egenarten av det du driver på med i naturen, og de konsekvenser det har å ferdes i utilregnelig og uforutsigelig natur. NÅR du legger ut på tur PLANLEGGER DU TUREN og FORBEREDER DEG PÅ AT DET OG ER EN MULIGHET AT ALT IKKE GÅR ETTER PLANEN!!! Du informerer de som bør informeres om hva du forventer og hva som kan skje - uten at det behøver å betyde at du trenger hjelp. Men går det til helvete, er uhellet ute, da springer jeg ut av døren med sekken på ryggen og blir borte fra jobben dagen etter på, om aksjonen dra seg ut. Skal den hjelpervilje overleve må samfunnet, og folk som ferdes til fjells endre holdning til naturen, det å ferdes i fjellet og det ANSVAR som følger med. Velferdssamfunnet må endre holdning til de folkene som som betaler med tid og penger, når friske, oppegående, voksne mennesker skal ha hjelp i ufarlige ikke kritiske situasjoner!

Har vært på en liten padletur i naturens eget fargekart.

Har kids som er oppvokst med å ligge under open himmel, eller under presenning, i ein grad som gjer at dei føretrekk det framfor telt. Dei har lagt ute i alt frå 20 minus til midnattsol på Svalbard, i skog og på fjell. Me starta dog med å ligge i grei "retrettavstand" til bilen, og avogtil med nødtelt i pulken. Om me ikkje fyrer gjennom natta, er det ofte med ein stor fora jervenduk, som me breier over alle som ei dyne, som held soveposane noko lunde tørre. No er dei to eldste store... Og turinteressa varierar i takt med kva andre tilbud som finnast den dagen. Men får dei tilbud om ei bilnær natt på skauen under open himmel, er det definitivt det som vekkjer mest engasjement, evt minst protestar. Det er rett og slett nokre av dei finaste turstundene me har. Så det er berre å legge i veg

Et område vi lenge har hatt lyst til å besøke er Aursjøen i Lesja kommune. Dette er et stort vatn som tidligere besto av tre innsjøer, før det i 1953 ble demmet opp, og Aursjømagasinet så dagens lys. Aursjøen strekker seg ca 23 km og er lett tilgjengelig om man kjører Dalsideveiene fra Lesja. Etter noen teltnetter i Eiunndalen, bestemte vi oss for å ta inn på ei hytte denne gangen. Valget falt på Grynningslibua, ei lita koie med to senger, gassbluss og en vedovn. Akkurat det vi trengte. Da vi kontaktet Lesja fjellstyre var hytta heldigvis ledig de neste dagene, og dagen etter kunne vi hente nøklene i deres lokale i Lesja. Toppers! Nå skulle de neste dagene brukes til rolig friluftsliv med fisking i og rundt Aursjøen, og dagsturer for å utforske dette området. Så var det på tide å utforske Aursjøen-området. Grynningslibua ble en skikkelig positiv overraskelse. Ei sjelfull lita koie som var akkurat så liten og koselig vi hadde håpt på. Der var også et naust med tilhørende robåt som vi kunne bruke fritt. Et veldig bra tilbud som vi dessverre ikke fikk benyttet oss av, siden det stort sett blåste kraftig de dagene vi var der. Første kvelden gikk vi langs land med fiskestangen og bare gjorde oss kjent med området. Tormund fikk leke i lyngen, og far sjøl fikk fisket. Da kan man ikke klage, til tross for at det ikke ble et eneste napp. Det var virkelig flott her, og til tross for et par høyspentlinjer som ikke helt passet inn, var det ikke vanskelig å trives. På kvelden kunne vi trekke inn i koia og fyre opp i peisen så det ble en liten lunk og minstemann kunne sove godt gjennom hele natten. Akkurat slik vi ønsket det. Så var det på tide å utforske området rundt hytten. Jaggu flott her ved Aursjøen. Liten tvil om at Aursjøen er regulert. Naust med tilgjengelig båt. Veldig greit å parkere her også. Ca 50 meter fra hytta. Kveldskos med med ekte kokekaffe. En av dagene tok vi oss en dagstur til et fjellvatnet som lå like vest for fjelltoppen Bjørnhovda. Dette ble en virkelig flott tur langs Aursjøen før vi tok av opp etter elven Skjellbreia, og tilslutt kunne nyte noen timer ved Skjellbreidvatnet. Et virkelig idyllisk lite vatn der det kokte med fiskevak, men som sikkert alle de få leserne av denne lille bloggen forventer, ikke et napp. Men vi koste oss virkelig her, og bestemte oss for at om noen år skal vi tilbake, men da med telt. Det å følge Skjellbreidalen videre oppover virker svært fristende, og er herved satt opp på den svært lange "turer som skal gjennomføres listen". Da skal Tormund få bære egen sekk, bare så det er sagt. Så var det på tide med en ny utflukt. Skjellbreia, der den renner ut i Aursjøen. En som begynner å bli trøtt. Vi passerte brue og gikk oppover langs Skjellbreia på nordvestsiden. Skjellbreidvatnet. Hit vil vi tilbake, med telt. Her "studeres" kartet flittig og nye turer planlegges. Innoset til Skjellbreidvatnet. Det gjør ingenting med en liten regnskur når man kan pakke seg inn i fjellduken. Her fiskes det i Skjellbreia og alle følger spent med. Lite fisk å få. Etter en lang dag fortjener store og små en solid middag. Akkurat stor nok plass. Til tross for at det var sommer, ble vedovnen brukt både titt og ofte. Helt greit å sitte her og speide utover. Utenom dette er det ikke så mye mer å fortelle om turen, annet enn at vi koste oss glugg ihjel. Og at kanoen som vi hadde kjørt rundt med på biltaket hele ferien, ikke ble brukt en eneste gang. Men det så jo litt tøft ut da. Ellers er det bare å takke Lesja fjellstyre for at de leier ut denne flotte koia, og tviler ikke et sekund på å anbefale den til andre. Spesielt om du ønsker lettvint friluftsliv, er dette midt i blinken. Her kjører du mer eller mindre til ytterdøren. Om man ønsker å loffe rundt i fjellområdene her med ryggsekk og fiskestang, er mulighetene mange. Vi skal ihvertfall tilbake. Se hele artikkelen

«Pass på! Her har man ikke råd til å trø feil! Hvis man faller ned til høyre eller venstre blir man flat som en pannekake!» Jeg og pappa pakket dagstursekene tidlig, og dro av gårde fra Fjellsætra ved Nysætervatnet i skumringen på morgenkvisten. Været så ikke særlig lovende ut da vi kjørte mot parkeringsplassen ved Liasætra som var utgangspunktet for turen. Det var lavt skydekke og regnet pøset ned! Engsetelva Likevel bestemte vi oss for å gå opp til Patchellhytta, det er tross alt en fin tur opp dit. Yr hintet jo og om bra vær senere på dagen. Vi tok på oss fullt regntøy og steget av gårde. Bilde med sein lukker-tid Stien mot Patchellhytta fulgte Engsetelva oppover Liadalen, en dal med vakker natur! Drikkevann var ikke noe problem, vannet i elva smakte herlig, så jeg stoppet flere ganger for påfyll. Snart fremme ved Patchellhytta Da vi nærmet oss DNT – hytta begynte vært å lette, YESS! Kanskje det er en mulighet for å gå helt opp? Matpause Vi gikk inn på hytta, men det var ikke et eneste menneske å se, det ble en stille og fredfull lunsjpause. Vi hadde gått to timer opp hit, og kjente det allerede litt i beina, men det kunne ikke stoppe oss, vi hadde bare gått ¼ av turen, det er langt! Faktisk så er hele turen to mil hvis man går fra Engset. To mil er langt i seg selv, men når man må gå 1100 høydemeter opp og ned blir turen ekstra krevende! Nå begynner det å bli bratt! Toppen oppe til høyre i bilde Etter Patchellhytta begynte den bratte stigningen! Herifra skulle vi gå opp 750 høydemeter! Klatring med alle fire! Trærne var vekk, og det minket på mose og gress, vi måtte klatre i store steinrøyser. Etter en times tid i gjevnt tempo fra hytta var vi oppe på første «pukkel». Her var utsikten ganske vanvittig, men bedre skulle den utrolig nok bli! Jeg har ikke klatret mye i fjellet før, så dette var spennende! Har gått på mange bratte toppturer, men her måtte jeg bruke alle fire aktivt! For en utsikt! De siste femti høydemetrene var brattest, det var nærmest en loddrett vegg! Det var viktig å ta det rolig, puste og finne sikre tak til både armer og bein. Sikring og tau var ikke noe vi hadde, så vi måtte være forsiktige! YESS!!! Jeg kom meg opp på toppen! FY SØREN! Se på den utsikten da! Det er helt vilt! Jeg satt en liten stund på toppen for å nyte utsikten og hvile armene. Hendene mine ble skikkelig slitte etter mye klatring. Så var det å klatre ned igjen, jeg har hørt at mange sier det er aller verst. Jeg var litt skjelven de første meterne, men så fikk jeg teken på det. Jeg tok det rolig og kontrollert ned igjennom. Jeg syntes det var kjempegøy! Det bratteste partiet var unnagjort (litt synd spør du meg), og vi skulle gå tilbake på eggen vi kom opp. Ned til Patchelhytta brukte vi mellom en og to timer. Der tok vi, som på vei opp, en liten matpause før vi gikk videre nedover Liadalen langs Engsetelva hvor vi kom fra. Vinden ble sterkere på vei nedover, tror vi traff et godt tidspunkt på dagen å være på toppen! Vi brukte under to timer ned til bilen igjen, og da var beina sånn passe gåene! Jeg kan bekrefta at man kjenner 20 kilometer totalt og 1100 meters høydeforskjell hver vei! Å bestige Slogen har vært en super tur, kanskje min aller råeste topptur. Så hvis du er i området så anbefaler jeg turen, selvfølgelig bør du ikke ha høydeskrekk. Flere innlegg fra turen min i sunnmørsalpene finner du her: Flotte høstfarger og iskaldt vann i Sunnmørsalpene! Luftig på Roaldshorn 1230moh!

Er på tur med min sønn ved Graveråsen på Hurum. Ser dere Satan sjøl i bålet?

Gaustatoppen

Her:

Ble bare to timer søvn i natt, alarmen ringte kl 01.00, og jeg kjørte til Sunndalen for å bestige Trollheimen's nest høyeste fjell, Tåga (1840m) det vind-og værvinduet som var meldt i dag. Flott topp med ganske så spektakulær utsikt over hele Trollheimen. 19km tur/retur, 1900 høydemeter, 9 timer totalt. Sunndalen Store Trolla (1850m) Skarfjellet Snøhetta i tåka Skjorta i Øksendalen Alpine delen av Trollheimen, fjellene mellom Sunndalen og Innerdalen

«Pass på! Her har man ikke råd til å trø feil! Hvis man faller ned til høyre eller venstre blir man flat som en pannekake!» Endelig tar jeg turen til en av sunnmørsalpenes råeste topper - Slogen 1564moh! Les litt tekst og se noen luftige bilder på bloggen her!

Fine dager her inne ved grensen til Børgefjell. Enormt med tyttebær. Vi plukket 16 liter på under en time.. Ungene hadde sin aller første teltnatt helt alene - noe vi er imponerte over. De hadde med seg en telefon og ringte inn 0640 når de våknet. I dag gikk turen til gapahuken ved Antons plass.. en forholdsvis vindstille plass i denne for tiden så vindfulle dalen. Det blæs fra alle kanter..

Sommeren 2016 sykla jeg en 5360 kilometer lang rundtur i Norge. Basert på opplevelsene på den 76 dager lange turen har jeg laga en høyst subjektiv rangering av de 25 beste strekningene å sykle. Lista har jeg lagt ut på bloggen min: https://www.sirasverden.no/blog/2017/10/5/norges-25-beste-sykkelturer Har du meninger eller synspunkter på lista?

Ei flott beskriving av di vitjing av Sunnmørsalpane. Habostaddalen og omkringliggande områder husar mange flotte klassikerar. Har du klatrekyndige folk rundt deg, tilrår eg også å avlegge Brekketindane eit besøk, anten det er store eller lille. Flotte turar med ei vanvittig utsikt. Ikkje spesielt klatreteknisk vanskeleg, men greit/naudsynt etter mitt syn, med sikring i eksponerte parti. Her ser du SLogen og Jakta heilt til venstre i bilete.

Forrige skopar. Meindl. Membranen gikk som vanlig til slutt, men veldig gode sko. Har gått for Crispi denne gangen. Virker veldig bra så langt. Noen ganger er det andre sko som gjelder.. Grunnen til at jeg alltid går med høye støvler med ankelstøtte. Dette bør helst ikke skje alene langt inne i fjellet uten mobildekning..

Lenge har jeg tenkt på å pakke god mat og telt i kanoen, og padle sakte ned Målselva til den renner ut i fjorden. Med drømmehøst i nord var forholdene perfekte for en helg i kanoen. Litt tekst og en hel del bilder fra 2 dager på Målselva kan du lese på Tursiden.

Fire dager høst i Jotunheimen forrige uke, masse vær og tåke og god stemning rundt bålet i leiren med ni karer - akkurat slik det skal være Knutsøe, Leirungsdalen, Griningdalskampen og skogen rundt Birisjøen var områdene som ble bevandret.

Siden det var meldt svært mye vær i hytteområdet, ble det byhelg på oss. Den ble benyttet til tur i Malvikmarka. Lørdag i området rundt Vulusjøhytta, søndag langs Homlastien (inntil regnet tok oss). Pga regnet kom vi oss ikke opp til fossene, så det får vi ha tilgode.

Det er nesten umoralsk å legge ut vakre høstbilder fra Troms, samtidig som sørvestlandet blir skylt på havet, men vi prøver likevel. Rekkeviddeangst pga vakttelefon var fortsatt tilstede på søndag, så @TerjeH og jeg testet en ny rundtur i nærområdet. Startet ved Slettaelva skole og fulgte anleggsveien til Mellomvatnet. Deretter brukte vi kart og linjal og skar direkte opp mot Finnlandsfjellet. Derfra var det god sti ned mot Slaktarhaugen og videre ned til veien. Det er tydelig at stisyklistene koser seg i området fra Slaktarhaugen og ned. Det var bygd opp både doserte svinger og spretne hopp. Velbekomme. Mellomvatnet med Kjølen bak. Vatnet er en del av vannforsyninga til Kvaløysletta, derfor anleggsveien. Stien til Kjølen går til høyre for vatnet. Ingen sti i retninga vi skulle, men greit å gå. Utsikt mot Tromsdalstinden og Hamperokken. Uvant å være her oppe uten ski på beina. Vi hadde egentlig tatt noen fine bilder av Tromsøya, men når vi kom heim viste det seg at det vi håpte var hissig bråtebrenning var husbrann nær sentrum, så de bildene var ikke så koselige likevel. Kitti sine rein er turistvante: "Fotograf i sikte! Pensida fram, inn med magen, geviret i relieff mot Bentsjortinden! - Hold! Hold! - Puh, der gikk de"

I dag ble det først en tur med hundene til fjells, deretter merke/tracke tur til Tvinnaren 757. Vanna i Troms. Tok 6 timer, men så vel anvendte timer da😎

Ble lysning i været over Bergen i 16-tiden, så da benyttet jeg sjansen til en liten vandring (med enkelte blåbærstopp) igjen - her er "standardbildet" mot Askøy tatt fra Olsokfjellet i stedet for Holefjellet Ser et par på vei over Damsgårdsfjellet til høyre, jeg møtte faktisk 8-9 personer på turen, overraskende mange mtp været. Selv om regnet hadde tatt en pause, var det skikkelig kraftige og viltre vindkast på toppene - det trives jeg med

Fryktelig fint vær i Trøndelag da !! Men dog svært vindfult. Så derfor ble det en kombinasjon av bare tur og jakt på rype..... Fikk med meg gamlingen på 75 år i dette ulendte terrenget. Vi konkluderte med at dette var hans siste tur her ja-Dessverre. ( Det ble litt over 400 høydemeter) Forøvrig så har jeg en ny opplevelse på turen. Jeg tok med spring vann for å være sikker på at vi kunne lage oss kaffe/te !! ( Det har jeg aldri opplevd før i Trøndelag)

Det er bare å hive seg ut i det. Under #nattinaturen denne høsten så tok jeg natta under stjernene i soveposen (flere år siden sist). Masse kondens og nattdugg, men uforglemmelig. Friskt og godt! Tett på naturen!

Det er ikke nevneverdig kaldere å ligge under åpen himmel enn i telt. Det eneste teltet hjelper med er å holde vinden ute. Hvis du kommer i le for vinden så er nattdugg det eneste du bør tenke på. Dugg kan gjøre soveposen ganske våt, men hvis du f.eks. ligger under greinene på et stort grantre så reduseres duggen ganske mye. Ellers så kan du spenne opp en tarp eller bruke et vanntett trekk på soveposen. Jeg har ligget ute ganske mye, og en av de fineste opplevelsene var en natt på høyfjellet midt på vinteren. Jeg la meg i et vindhull ved en stor stein og natten var stjerneklar, -7 til -10 grader og nesten fullmåne. Det finnes vel ikke bedre medisin mot stress og mas enn dette.

Eg vakna opp slik i dag: Har alltid med meg telt, men under enkelte værforhold syns eg det er bedre å køyre cowboy-stil. I natt var det mild temperatur, skyfri himmel og ein del vind som held myggen unna. Perfekt for ei natt under stjernehimmelen! Når det i tillegg er vanskeleg å finne ein god teltplass i ly for vinden så er valget enkelt. Eg orkar ikkje kave med å sette opp telt i vinden berre for å kunne høyre på blafring i teltveggen heile natta, hehe.

... var litt i tvil på hva du egentlig mente. Antar at organisasjonene har egne operative ledere som sender ut til lister når HRS ber om hjelp, etter gjeldene interne rutiner. Det blir opp til mannskapet og ildsjelene til slutt om det faktisk er noen som kan stille.

Tja, er ikke det en ganske presis beskrivelse av virkeligheten?

Har hytte på Fjellsætra ved Nysætervatnet (et fint utgangspunkt), så jeg har muligheten til å bestige mange flotte topper derfra. Skal se nærmere på Brekktindane, høres spennende ut! Elsker følelsen av å komme opp på en flott topp etter en lang tur og se en fantastisk utsikt, slike muligheter har man på Sunnmøre! Et vakkert område, særlig i klarvær:)

Der er jeg enig i. Og noe av min "forvirring" gikk ut på hvor lurt det er å sende en mengde folk ut i uværet som fem godt voksne fant det vanskelig å gå ut i. Om det var "farlig" for fem voksne mannfolk (Det er omtrent umulig) må det være tilsvarende mer farlig for så mange flere.... Og veien fra Blåfjellenden til Hunnedalen har jeg aldri oppfattet som farlig - etter mer en 30 år og 1000 ganger på denne stien. Våt og kald og til og med vind som har blåst meg overende, men aldri redd....

Et bra tips er å ha med et par Zpacks™ Trekking Pole Cup veier 2,5 gram pr stk, og gjør det enkelt å bruke staver, staur, rajer etc for å løfte opp tarpen. Bruker en lett karabin mellom og bardun på andre side. Noen trer de bare gjennom. Har du tilfeldig med et par Carbonstenger i sekken, kan du spenne opp de fleste steder.

Nå går aldri jeg med staver, men klarer å sette opp en tarp allikevel. Man finner en stein eller utspring i fjellet som en fester tarpen til, og steiner ned i andre enden. Sekken kan brukes som "stang". Blir greit det. Ellers er det greit med en "grevling", et soveposetrekk.

Alt det @RAS sa! 👍🏼👏🏻

Jeg har også god erfaring med å bruke jervenduk som dyne over soveposen. Det beskytter både mot kulde og regn. Men det har vært i skog. Er høyere sannsynlighet for mer vind på fjellet. Når det kommer til liggeunderlag, så vil et ekstra skumplastunderlag sammen med Synmat hjelpe på en del. Men jeg tror at den totale isoleringsevnen blir best om du legger skumplast underlaget oppå det synmaten. Selv bruker jeg alltid skumplast i tillegg til Synmat, men da under for å beskytte madrassen mot punktering, da jeg er en matglad tjukkas

lighterpack.com

Dette er noe av det jeg tror er problemet, de får ikke bygge noe, dvs at de ikke skal lage mer spor enn det som er nødvendig. Men helt klart noe av det jeg hadde gjort også. Prøvd å få til noe litt permanent og solid.

Det blir fort krangling når noen begynner å lage definisjoner om hva som er rett og galt. Så jeg sluttet like godt å være lettpakker, og kalte meg komfortpakker Det handler jo i bunn og grunn om å finne ut hva en selv liker på tur. Til T.S.: Å gi råd om størrelse på sekk er vanskelig uten å vite hva DU vil putte i sekken. Startet selv med en sekk på 90 liter, og har brukt alt fra 50 - 125 liter på ukesturer. Siden du nevner både helgeturer på 2 dager, og langtur på 14 dager (tenker da uten etterforsyninger) blir det stor forskjell på mengde mat. For en helgetur er en sekk på 50-60 liter. For 2 uker med mat i sekken passer det bedre med en sekk på 80-100 liter (med "normalutrustning"). En sekk med gode komprimeringsmuligheter kan fungere til det bruket du nevner, men er også en del som ikke er gode å pakke og bære med lite utstyr i sekken. Om du bare vil ha en sekk er mitt tips å låne et par sekker av ulik størrelse, og så pakke de med det utstyret du har og ca. volumet av mat og drivstoff du vil bruke på ulike turer. Da får du et inntrykk av hvor mye plass du trenger, og hvordan det er å pakke en stor sekk med lite utstyr.

Fant noen Salomon sko på en outlet i Polen for gi bort pris. Så sinnsykt fornøyd! Her fra Ahornspitze 2973moh i Østerrike i 2015.

I løpet av mer enn 20 år med aktivt medlemskap i Røde Kors Hjelpekorps har jeg vert med på utallige leteaksjoner og felles for alle er at vi som er ute og leter går med et håp om at de som er savnet sitter i god behold på en hytte eller lignende. Gleden er stor når vi finner folk i god behold, men dessverre er ikke dette alltid tilfelle. De som kommer med sur kritikk etter slike lete- eller redningsaksjoner der de savnede, heldig vis, har det bra, burde kanskje heller tatt seg noen år som frivillig mannskap i et Hjelpekorps eller Norsk Folkehjelp, så hadde de kanskje forstått hvor meningsløs slik kritikk er.

Cs og CSx har kompass ihht spec, Cx har ikkje kompass angitt i spec iflg Garmin.

Jeg følger heller ikke slavisk med. Synes konseptet, foruten om psyken du nevner @JanRH , er rett og slett for kjedelig. De har rein som går og vandrer rett ved uten at de jakter. Og det når de er ut sultet. Jeg tror det ligger for store begrensninger på hva de kan og ikke kan gjøre. Tenker vinneren er den som er hardest i nøtta og holder ut kjedsomheten.

Ble en tur til Bingsbu. Bikkja ville inn, jeg ville ikke.

Som @AK74 sier er forholdene i Troms av typen som gjør det umulig å holde seg inne. Så helgas første tur ble med telt og kano et par dager på Målselva. Og etter å ha sittet på ræva i to dager skriker beina etter en fjelltur i morgen. Her er et kjapt redigert klipp fra kanoturen. Kanskje kommer et lengre klipp sammen med historie og bilder på bloggen til uka (må bare lære redigering først...)

Pia, en gjeterhund.

Nuna, snart en trekkhund.

Kikket på filmen din, RoyN, og mimret tilbake til i sommer da jeg gikk omtrent samme rute! Fantastiske Femundsmarka!

Kort busstur fra Kringsjå til Solheimsviken like etter at jeg kom fra jobb, så startet vandringen Var på Løvstakkens topp etter 1 time etter jeg satte meg på bussen, deretter over til Damsgårdsfjellet og et tilbakeblikk mot samme topp: Så ble det en kjapp matpause på Olsokfjellet, og deretter over til Holefjellet for å knipse "Standardbildet" : Kom ned på bussholdeplassen ved Kringsjå knappe tre timer etter at jeg dro derfra GPSen sier 9 km og 900 høydemeter - litt usikker på den sistnevnte, har skrudd opp filteret som skal begrense overestimering men det kan tenkes at det bør settes helt på max? Uansett nok en flott tur i finværsperioden! På lørdag er høsten her med regn og vind og dugnadstimer i båtforeningen - men nå er batteriene ladet

Prøvde meg på det der i sommer å ligge under åpen himmel. Det var jo strålende sol, godt og varmt, så jeg gadd ikke sette opp tarpen... Våkna til dette....

Navn: Forsvarets stridsrasjon Kategori: Medlemmenes egne videoer (friluftsliv) Dato lagt til: 2017-09-27 Innsendt av: UTE avdelingen På militærutsalget Tynset kjøpte vi to dagsrasjoner fra Forsvaret. Vi testet ut innholdet en av dagene vi var i Langsua Nasjonalpark. Se videoen, og abonner gjerne på vår YouTube kanal! Forsvarets stridsrasjon

Ligger ute nå ved Atlanterhavsveien under tarpen og ser på flott Nordlys. iphone sliter😂

Jeg er litt usikker på om du helt har skjønt konseptet her. For det første; om ikke alle så er i hvert fall en del av deltagerne håndplukket av programmet, de har neppe søkt selv. Jeg tviler på at produksjonsteamet ønsker 10 deltagere som virkelig kan overlevelse. Da vil programmet aldri ta slutt. For det andre; skal deltagerne være alene, så må de også filme selv. Da avgjøres kvaliteten på serien ut fra deltagernes evner. Jeg tror også at vi kommer nærmere inn på de enkelte, mindre skuespill, mindre påtatt seriøsitet. Fire-fem dager uten mat og sminke gjøre noe med en hver. Og så sparer de kostnader til produksjon. Alternativt blir 10 små Bear Gylls look-a-like. Personlig syns jeg det er synd at ikke alle har like forutsetninger. Ta Jostein og Stian. Den ene sitter midt på en strand, den andre i en vik med en elv som renner ut. Hva er sannsynligheten for at Stian ryker først?