Vinnerliste
Populært innhold
Viser innholdet med mest poeng fra 26. april 2021 i alle områder
-
4 poeng
-
4 poeng
-
Etter min mening så er det at skoene kjennes tunge, et tegn på at reisefølget er i bedre form enn deg. Eller at sekken er for tung. Skoene kjennes tunge fordi du er utslitt... Kjøpe nye lettere sko kan hjelpe. Men det er sannsynligvis bedre å pakke lettere, eller komme i bedre form....4 poeng
-
Jeg har utgaven i "midten", fora men ikke full pakke - den er fremdeles 1,5 kilo. Men det jeg heller ville anbefalt om du er fryspinn er topose-system. Jerven er topp på mange måter men jeg opplever at jeg får enda mer ut av topose da det blir færre luftlommer. Og pose nummer to veier betydelig mindre. Jeg har to tilnærminger til topose. I vinterhalvåret har jeg alltid med meg en vinterpose som har T comf på ca minus 11. I tillegg har jeg enten en liten "hyttesovepose" som jeg plukket opp på finn til 500 kroner, den tror jeg veier ca 600 gram. Den har komfort-temp som er ganske høy (rundt 10 grader tror jeg) men når jeg legger den inne i vintersoveposen får jeg veldig god effekt. Alternativt har jeg en Halite Overbag, utgaven jeg har veier 900 gram. Den går utenpå vinterposen. I tillegg er følgende viktig for å holde seg varm: - ikke vær sulten når du legger deg - bruk varmeflaske inni soveposen - det gjør STOR forskjell - pass på at du er varm når du legger deg - løp litt rundt/hopp opp og ned før du går inn i posen - pass på at soveposen er "snurpa" sammen så det ikke lekker varm luft rundt halsen - varmt liggeunderlag er superviktig. Hvis du ikke har varmt liggeunderlag hjelper det ikke med resten...4 poeng
-
3 poeng
-
Det er vel ikke obligatorisk å ta med det folk kommer trekkene med som ikke er svar på oppgaven? Det er kanskje litt av sjarmen her at vi ofte kommer med det vi har kjøpt sjøl selv om det ikke er svar på spørsmål fra ts.2 poeng
-
2 poeng
-
Jeg kom hjem med et par Salomon Speedcross 5 GTX i stad, som jeg fikk kjøpt på tilbud til 1399,- . Har vært litt nysgjerrig på de Alfa Drift Advance-skoene selv, men syntes de har en litt stiv pris forløpig, og har ikke sett de i noe butikk, men skal få prøvd de så snart jeg ser de i en butikk. Kom gjerne med en tilbakemelding på hvordan du syntes Drift Advance fungerer etterhvert som du får testet de Speedcross'ene blir vel testet en tur i morgen på en lokal sti, som har alt mulig av underlag man kan forvente på de fleste fjell- og skogsstier her til lands som jeg kommer til å ferdes på2 poeng
-
Fant denne i "arkivet" : ) Litt lenger ned i kaninhullet er denne artikkelen fra Fjäderlett fin, som drar frem en god del vitenskapelige tester som er gjort på området (dog med ganske stort sprik i resultat på relativt få personer i testgrupper). http://www.fjaderlatt.se/2009/11/weight-on-your-feet.html Åpenbart er det ikke 1:1 forhold her, men mange faktorer som spiller inn om du kan gå lenger og fortere med tyngre/lettere sko. Om de superlette joggeskoene du går med også juler opp fotsålene dine vesentlig mer enn noen litt tyngre sko, så kan de tyngre og stivere skoene i lengden holde deg gående lenger, for eksempel.2 poeng
-
Jeg har et par eldre fjellstøvler som veier 1080g, dette er med originalsålen, jeg brukte andre såler i de når de var i bruk, så de veide nok mer en dette. Jeg gikk først til noen som veide 250g mindre, så til de jeg har nå som veier rundt 600g (Salomon Quest 4D 3). En såpass stor vektreduksjon merkes. 50g merker du ikke, men 250g eller merker du nok over tid. Vekten løftes tross alt hver gang du flytter beina. Men som nevnt er formen avgjørende, for lette sko kan også gjøre at de mister noen andre egensksaper enn bare vekt.2 poeng
-
Jeg har en liten knapp på at kanskje liggeunderlaget du brukte ikke hadde særlig høy isoleringsverdi om det kun var av typen som har et stort rom med kun luft, i forhold til oppblåsbare med dun eller annen syntetisk fyll. Som nevnt tidligere opp her har liggeunderlaget utrolig mye å si. En god vintersovepose uten behov for noe ekstra er ikke å kimse av heller for enkelthetens skyld, men det koster fort en del. Selv sverger jeg til et enkelt og billig skumgummiunderlag (Bergans extreme sleeping mat) som isolerer nok for meg på vinterstid i kombinasjon med vintersoveposen. Disse kan også fint kombineres med et enkelt oppblåsbart liggeunderlag for liggekomforten sin skyld. På tur i marka nå i helgen dippet temperaturen ned mot -1,-2 på nettene. Da var jeg veldig fornøyd med at jeg valgte å ta med vintersoveposen vs 3-sesongsposen som også skal "klare" den temperaturen, men med mye mer konsentrasjon lagt i å faktisk holde seg varm. Helsport Rago X-Trem er det jeg bruker og godt kan anbefale. Maksimal og "effortless" komfort med tanke på romslighet og varme, dog til sin relativt stive pris.2 poeng
-
Jeg vil tippe at den største gevinsten vil være å forbedre dette området. Det kan gjøres relativt billig og lett (to vanlige celleplast-underlag oppå hverandre, evt et celleplast over/under ditt oppblåsbare), eller relativt kostbart (oppblåsbart underlag med høy R-verdi), eller dyrt og lett (lett, oppblåsbart underlag med veldig høy R-verdi).2 poeng
-
Jeg vet ikke om du sov i telt eller hengekøye ved denne anledningen, men husk at liggeunderlag er minst like viktig som soveposen for å holde varmen. Hvilket liggeunderlag og sovepose brukte du, og hvor kaldt var det denne natta? Jeg har Jerven Fjellduken Thermo selv, og den er gull verdt. Jeg bruker den mye på dagsturer og turer der jeg ikke har med telt i vinterhalvåret, og bruker den i pauser og under/rundt/over soveposen. Men den er tung og voluminøs, så på overnattingsturer er man som regel er man bedre tjent med å velge varmere sovepose og liggeunderlag i stedet. I et telt blir fjellduken generelt sett overflødig, da teltet gjør akkurat samme nytten: holder lufta rundt deg i ro. Unntaket er midt på vinteren da fjellduken er fin å bruke som isolerende teltbunn. Den uisolerte fjellduken fra Jerven (og andre) er fin å ha i pauser og som ekstra sikkerhet i fjellet, men som @Grimner nevner så blir det mye kondens på innsiden da den er designet for å ikke slippe gjennom fuktighet. Mange gode tips fra @varmtvann ovenfor også, som kom meg i forkjøpet. +12 poeng
-
Fått testet litt med en Kindle Paperwhite 2018 (vanntett, 8 Gb). Oppløsningen er god nok og med litt fikling lar det seg gjøre å bruke kartet. Ser dette mest som et alternativ på lengre turer hvor man ellers må ha med en bunke papir. Bonus er selvsagt et halvt bibliotek på lomma. En advarsel: i rammen på disse Kindelutgavene er det magneter som er mer enn nok til å påvirke kompasset.2 poeng
-
Jerven Orginal er ikke like varm som utgavene med for, men er som dem vindtett og har et lag som reflekterer varme. Trøblet med Jerven Orginal (og lignende), til den bruken du beskriver er at de er vanntette og tynne, det vil si kondens på steder du helst ikke vil ha vann: rett på soveposen. Tror du enten må ta en foret utgave (som du har funnet at virker), eller se nøye på soveposen og underlaget du bruker. Temperaturangivelsene på sånt utstyr skal taes med en solid klype salt og det er bare å finne frem en kopp salt for kvinner. Det finnes også lakenposer i silke og fleece. De kan gi litt ekstra varme, men dersom det er en foret Jervenpose som hjalp, så er neppe lakenposer svaret.2 poeng
-
2 poeng
-
Stor-Drakstsjøen rett sør for Hommelvik er fint vann for barn. Spesielt hvis du får lånt/leid en kano. Da kan man slå opp telt på en av de mange øyene. Mange plasser du kan kjøre og starte turen fra. Grei ørretbestand og mulighet for i allefall halvkilosfisk (største jeg har fått i allefall). Mindre folk der enn Bymarka men selvfølgelig en del siden det er såpass nære byen. Foldsjøen skal også være fint, men ikke prøvd selv. Skarvan og Roltdalen er 1 time kjøring fra Trondheim og flott område. Nasjonalpark og flere vann med gode fiskemuligheter.2 poeng
-
Jeg jobber for tiden med en høyst uoffisiell kyststi i Kristiansand kommune. Dette sporet (.gpx) ønsker jeg å formidle til de som er interessert. Så nå vil jeg lage en bruksanvisning for hvordan folk kan bruke det. Selv bruker jeg en app som heter GPX-viewer på iPhone. Har også prøvd Norgeskart Friluftsliv. Der er det relativt enkelt å få sporet vist i kart (enten via lenke eller laste opp via filer på mobil). Spørsmål: - Er det flere apper som gjør dette enkelt (og ikke minst på Android) - Hadde det vært mulig å lage en link som gjør at alt skjer automatisk (dele Norgeskart med sporet tegnet inn fx)? Jeg tar også gjerne andre tips for hvordan deling av spor kan gjøres så enkelt og brukervennlig som mulig.1 poeng
-
1 poeng
-
Jeg har brukt de mest til utetrening og litt diverse søndagsturer uten sekk så langt bare, men jeg liker de godt. De er ikke så myke i sålen som de kanskje gir inntrykk av på bildene. Det liker jeg forsåvidt, det gir en veldig direkte kontakt med underlaget. Veldig godt grep i også. Jeg tror jeg har litt bredere føtter enn de er beregnet for, så det er litt smågnaging nå i starten som jeg regner med går seg til greit etter hvert. Ikke noe krise. Sånn, nå skal jeg ikke kuppe tråden mer 😁1 poeng
-
Har testet litt ang dette i det siste selv, og konklusjonen min er at jeg går både raskere og lenger med lette sko. Har gått 1,1-1,2 mils turer flere ganger siste 4 ukene, og det går utrolig mye lettere med joggesko som veier 300gr enn Alfa Walk King som veier ca 860gr stk i strl 44. Ikke fikk jeg vondt under beina heller med lette sko med god demping. Så fremover nå blir det å teste terrengløpesko på stier osv, og så bruker jeg Alfa Walk King der man skal ferdes ute i terreng, for der får skoa og anklene fort juling, så der satser jeg ikke på lave sko. Evt blir begge deler med, og ser an terrenget. Eller gå til leir med Alfa-skoa og bruker de lette skoa rundt leir og dags-/fisketurer ut fra leir. Mange muligheter med to par..1 poeng
-
Jeg leste en plass at tommelfingerregelen er at for hver 100 gram man gjør skoen lettere, tilsvarer 1 kg i sekken.1 poeng
-
Vekta du har på beina suger ca 5 ganger så mye krefter ut av deg som vekta du har på ryggen. Så hvis du har sko som veier 1 kg, spiser det like mye energi fra deg som om du hadde 5 kg ekstra i ryggsekken. Dermed vil lettere sko medføre at du bruker mindre energi. https://www.cleverhiker.com/blog/ditch-boots1 poeng
-
Falkenberg underdyne fra Hekta på tur får gode anmeldelser og er et rimelig alternativ. Hvor godt den passer kan jeg ikke si så mye om da jeg ikke har testet den.1 poeng
-
1 poeng
-
Akto uten innertelt er fin løsning det da hvis man vil holde vekten så lav som mulig. God plass får man også da :). Man må ikke bruke bivy under Trailstaren, men jeg ville hatt det med på tur for ekstra kalde netter og for beskyttelse mot mygg. Min bivy er denne https://katabaticgear.com/products/bristlecone-bivy som veier ca. 220g. Gåstaver bruker jeg uansett så det er ikke ekstra vekt for meg. Jeg sjekket nettopp pakkelisten fra den gang jeg gikk Jotunheimstien med Trailstar. Der står det at tarpen (silnylon) veide 548g med barduner, og plugger 157 gram. I tillegg hadde jeg med et innertelt med netting fordi jeg visste det ville bli mye mygg, og det veide 355g. Så ja, det blir fort vekt som et lett enmannstelt. Fordelen med Trailstar-oppsettet vs. Akto uten innertelt vil jeg si er pris, mindre blafring i vinden og fleksibilitet i oppsett. Er man i skogen i fint vær kan man ha den høyere og ha masse plass. Akto-fordelen er etter min mening som du sier å ha en dør for å komme enkelt ut og inn. Med Trailstaren må man krype inn når den står lavt. Skulle til å nevne den overlegent gode duken på Akto, men silnylonen på Trailstaren er også bra, mer enn bra nok når MLD er så nøye med å teste alt stoff de får inn.1 poeng
-
Hei, det var dårlige saker og gikk fort i stykker.. Løsningen er nok garmin tempe1 poeng
-
Har bestilt Nitecore NB 10000. 150 gram. (10000mah) De har også en på 20000mah, vekt 324 gram1 poeng
-
Takk for svar, dere er helt knal! Jeg sov i telt, med en lånt sovepose med T-comfort på -6 og et oppblåsbart liggeunderlag av enklere type. Skjønner på svarene her at fjellduken original ikke er det jeg bør gå for mtp mitt behov, men heller investere i en god vintersovepose. (Men det er så vanskelig! Om noen har noen tips, så sleng gjerne ut (Obs at jeg er en liten kvinne, ca. 167 høy og knapt 40 kg)) Topose-system virker veldig lurt, så det skal jeg absolutt vurdere! Men føler dere at det blir mye å drasse på? Jeg er ikke så glad i å bære tungt og mye -, men forstår at jeg ikke kan få i både pose og sekk (pun intended her)1 poeng
-
Det er mange som sier at foret Jervenduk fungerer mot kondensproblemet vs uforet. Det er bare DELVIS sant. Kondensproblemet er like reelt i en foret utgave som uforet da de er like vanntette, men all kondensen legger seg da inn i foret istedenfor rett på den glatte duken (og ned på soveposen din). Om den ikke luftes og får tørket skikkelig vil den etter nok netter på rad brukt som en "sovepose" kunne bli tung og merkbar våt. Et litt utsatt problem med andre ord, som ikke nødvendigvis er noe å bekymre seg over på korte turer. Et tips som jeg ikke har prøvd selv, men notert i bakhodet for senere: Jerven Exclusive vattering (selve foret) kan kjøpes individuelt. Dette er ment for å festes på innsiden av Jerven Exclusive duken, slik at man kan bytte på å pakke med seg foret og uforet duk. Vatteringen i seg selv er ikke vann eller vindtett, så den kan man med fordel legge inn i soveposen for ekstra god isolering som ikke har noen umiddelbare baksider annet enn å spise av romsligheten i posen din. Vatteringen finnes i to ulike utgaver (60g/m2 som tilsvarer foret i Jerven Hunter m.m. og 170g/m2 som tilsvarer foret i Jerven Extreme) https://www.fjellsport.no/jerven-80-grams-vattering-til-exclusive.html?q=jerven https://www.fjellsport.no/jerven-200-grams-vattering-til-exclusive.html?q=jerven Jeg har Exclusive + 60gm/2 vatteringen. Kun vatteringen + pakkposen for seg selv er vesentlig mindre enn en ekstra sovepose, med tanke på plass i sekken.1 poeng
-
Det var veldig gøy å høre på denne podkasten, den lå akkurat midt i min gate. Det er nok fortsatt mange som ikke er klar over at det finnes et alternativ til 30 kg sekk på overnattingstur. Men det tok langt tid før det gikk opp for meg at det var ZPacks du mente da du snakket om "settpakk". Bruker Duplex selv store deler av året, og deler din oppfatning om at dette er solide saker.1 poeng
-
Bunnen på båten min er for stiv til at jeg kan rulle/brette på tvers etter at jeg har rulla front mot bak (som i snutten).1 poeng
-
Kjentmanns-tur (med MYE attått) I Follo. Hovedmålet var gamle Kjentmannsposter som måtte besøkes. #49 i 10-12, Stunneråsen og #49 12-14, Kollåsen vest. Ble en finfintur, på 3,8 mil, med primus-middag på siste topp. Starta med Klemetsrud Kirke, og gikk mot Oppegård og Ski, landeveien bort mot Stunner og endte opp ved Vik i Enebakk. Gleder meg til jeg skal palde (og "henge meg")... borte ved Langen-Våg om ikke alt for lenge1 poeng
-
1 poeng
-
Fire nuter fra Gramstad. Etter en lang periode med flott vær og mange turer, er det litt vanskelig å finne en «ny» tur. De fleste greie og fine turene har jeg gått både en og to ganger i vår. Likevel hadde jeg bestemt meg for å ta en tur jeg, ofte sammen med andre, hadde gått noen ganger før denne våren. Jeg hadde lyst til å starte fra Gramstad å gå til Mattisrudlå, så Bjørndalsfjellet og så Fjogstadnuten. Dalsnuten ligger i løypa, men det fikk bli opp til dagsformen om den toppen blir med. Jeg hadde i utgangspunktet tenkt å gå alene. Broderen hadde andre planer, og ville ta en litt kortere tur. Jeg var innstilt på en litt lengre. Bestyrerinnen spurte meg hva jeg hadde tenkt denne dagen. Det er ikke så ofte hun vil være med på det som for meg er blitt langturer – godt over to timer og omtrent en mil i terreng. En liten trøst er det jo at mine langturer ofte blir beskrevet som turer på både 4 og 5 timer – av andre. Da Bestyrerinnen fikk høre hva jeg hadde tenkt, ville hun være med. Hun hadde gått denne turen før og var klar over at det ville være en god del bakker – både opp og ned. Denne våre har det blitt en omlegging av ruta jeg benytter for å komme opp til Mattisrudlå. Den vanlige veien – og merkede stien, går fra Gramstad og inn mot Paradisskaret og opp Rinda til toppen. En bratt og litt eksponert rute, som jeg ikke går i vått vær, når det kan være glatt. Jeg skylder på litt høydeskrekk. I alle fall, så kommer jeg ikke opp Rinda uten at pulsen går i rød sone, og det skyldes ikke bare den bratte bakken. Nå går vi den vanlige stien opp mot Bjørndalsfjellet og tar i stedet inn Bjørndalsmyra og opp til skaret under Mattisrudlå. Derfra er det bare noen få høydemeter og ikke langt til toppen. Fra gangveiene over Bjørndalmyra og til Mattisrudlå går det en nesten usynlig sti (i hvert fall fra enden av myra) til skaret. Det er ikke mulig å gå feil, men det er klart en mulighet for å bli våt på beina... Vi fikk med oss Mattisrudlå og Bjørndalsfjellet og fortsatte tilbake til veien. Det var andre på tur, og vi møtte folk ganske ofte. De fleste opp og ned Bjørndalsfjellet, men også en del som var på rundturen. Forrige gang vi gikk turen hadde vi en stopp nede i bakken mot Fjogstadnuten. Det ble til at vi satte oss ned på samme plassen denne gangen også. Tradisjon? Vi får se. Bestyrerinnen hadde med «frokost» og det virket som om litt energi ga nye krefter. Vi fortsatte i hvert fall oppover bakken mot Fjogstadnuten i god fart. Det ble full stopp et stykke under toppen. Bestyrerinnen møtte kjentfolk – og ikke «veggen». Kjentfolk tar tid. Men vi hadde det ikke travelt denne dagen, og etter en stund var vi igjen på gang oppover. Fjogstadnuten ble passert i god stil og med utsikt til Dalsnuten. Jeg forklarte hvordan jeg pleier å gå til topps her, og Bestyrerinnen spurte om hvor lang tid det ville ta. Vi ble enige om å gjøre en skikkelig tur ut av det denne dagen og satte kursen mot Dalsnuten da vi kom ned på Kvitemyr. Opp trappen gikk geit. Jeg tar over til den andre og slakere stien vanligvis, og slik gjorde vi også denne dagen. Vi kom enkelt til topps på Dalsnuten. Det ble fire nuter denne dagen. Flott gjort av Bestyrerinnen, men vi var jo ikke ferdig med turen, og det var litt nedoverbakke før vi var tilbake til bilen. Etter en «lang dag» var trappene ned fra Dalsnuten ikke helt greie å ha med å gjøre. Det ble noen forsiktige steg på det bratteste. Det er ikke like lett å holde balansen på slutten av en litt strevsom tur. Vi kom ned og brukte ikke lange tiden på stykket mellom Revholstjørn og Gramstad. Ved bilen kunne vi se på klokka at det hadde gått omtrent fire timer, selv om vi ikke hadde gått stor med enn en mil. Det er noen meter opp og ned på denne turen.1 poeng
-
1 poeng
-
Kjøpte dette teltet forrige uke, og vi kjørte en overnatting i hagen som test. Virker veldig lovende. Lett å sette opp og ta ned, og skikkelig romslig innvending for meg og mine to barn. Gleder meg til å ta det med ut i marka neste helg. Takk for fint innlegg (dog 2 år gammelt), det hjalp meg i min vurdering for hvilket telt jeg skulle ha.1 poeng
-
Man skulle jo tro at man ble lei av å fotografere de samme fjellsidene dag ut og dag inn .. men nei, alltid noe nytt å finne selv i ting man har sett tusen ganger før. Nytter ikke å utsette til i morgen, da ser det helt annerledes ut. Og skulle man bli lei fjellsider så kan man jo alltids variere med et reinsdyr ... eller for en kort periode en solnedgang i ny og ne, midnattssol om ei uke nå så da er det slutt på den morroa....1 poeng
-
Her er mitt bidrag til denne tråden. På bildet ser dere sekk(Sierra Designs Flex Capacitor ), liggeunderlag(Exped Synmat UL M), telt(Six Moons Design Lunar Solo) og sovepose(Rab Neutrino 400) for 3-sesongsbruk. Totalt 3.3 kg. Med litt annet utstyr og mat for 3 dager ender dette opp på behagelige 8 kg. Kan sende hele pakkelista mi hvis noen er interessert.1 poeng
-
Det er veeeldig av og på. Bare få meter kan skille landskapet fra å være helt tørt og bart til å være en del snø og is fremdeles. Daler, skyggepartier og skyggesider av åser er spesielt utsatt for treg snøsmelting, noe jeg fikk irritert meg bra over et par ganger der jeg gikk og tråkket igjennom råtten snø Her er noen kontrastbilder, alle fra samme tur1 poeng
-
1 poeng
-
1 poeng
-
Kom inn døra for en drøy time siden etter en herlig 6-dagers alenetur i Østmarka. Startet ved Ellingsrudåsen og jobbet meg nedover og rundt Børtervanna, helt opp til Marikollen igjen Ruten ble på ca. 60km totalt. Første natta ble spontant tatt i en tilfeldig gapahuk litt nord for Skålsjøen, resten ble i det nye Abisko Shape 2-teltet1 poeng
-
1 poeng
-
Ja, papiret er en fin lekkasjeindikator og har du det rundt punktet som lekker vil det suge opp bensinen som så fordamper før den når andre ting i bagasjen din (hvis ikke lekkasjen er stor). Har du pulk er sikkert en bensinkanne like greit. Men det er lite sannsynlig at du får lekkasje fra en bensinkanne hvis du bare passer på å skru til lokket ordentlig. Her ser du hvordan jeg gjør det med vanlig drivstofflaske. Jeg har kuttet av toppen på to brusflasker som har forskjellig diameter slik at de går oppi hverandre. Så plasserer jeg flaska i den minste og den andre som lokk over.1 poeng
-
1 poeng
-
Bakgrunn: Ønske om tur, kom rundt juletider. Han hadde vært med på en del turer i marka helt siden han var liten, så telting og fiske var han vant til. Men skulle vi gå en ukestur, måtte vekta på mat og utstyr ned. Når han kunne bære 7 kg, betydde det at jeg måtte ta resten. Jeg hadde ikke lyst til å bære 35-40 kg, har prøvde det, når kompisen i sin tid ikke greide å bære sin sekk, og vi måtte bytte. Det var første gangen jeg var i Jotunheimen. Jeg begynte å søke på nettet og fant fjellforum. Der laget jeg meg en bruker og leste mye i tråden om «Drømmelett sekk på sommeren». For å få vekta ned, betydde det at det meste av utstyr vi hadde måtte byttes ut. Heldigvis var dollaren lav i 2008 - nesten ned i 5 kr, så det ble ikke så dyrt å få handla utstyret vi trengte. I USA var det et miljø for lettpakking og en del små leverandører av slikt utstyr. Nå begynner vi å komme etter her i Norge. Oppsettet med utstyr/mat ble slik etter mye vurderinger Telt: Hilleberg Rajd 2 personers 880 gram, ekstra tau til barduner og tørkesnor. Soveposer: Sir Joseph Koteka 290 long (+1 C) på 550 g og Marmot Hydrogen long (-1 C) på 770 gram Liggeunderlag fra Jysk på 128 gram Sekk: Golite Jam 2 (50 liter) på 620 gram og Golite Guest (69 liter) 1450 gram Kniv: Gerber LST på 34 gram Lykt: Petzl E-Lite på 27 gram Drikkeflaske: Playtypus drikkepose 1L på 30 gram Kokesett: Primus ekspess Stove på 69 gram, 2 x gassboks, kjele MSR Titan 0,8 liter på 118 gram Maten ble feltrasjoner fra Drytech 3500 kcal om dagen med vekt 0.9 kg pr døgn pr person. Vi hadde mat for 14 døgn DVS 12.6 kg med mat. Totalvekt på begge sekker var 22.5 kg når vi startet inkl ytterjakker. Det er veldig bra pakket og lett utstyr. Utstyrslista ligger som pdf i bunn av artikkelen, for de som ønsker å se den. Mye av utstyret er fortsatt i bruk den dag i dag, slik som kaffekjele, gryte, kniv, lykt, Platypus og brenner. Teltet og soveposene har blitt skiftet ut for å få et oppsett som passer dagens bruk bedre, men er et meget bra oppsett, som ville fungere 100% i dag også. Det som er skiftet ut er solgt på finn.no . Kvalitetsprodukt lønner seg i lengden. Alt utstyret ble også testet på en egen Vårtur til Kjekstadmarka, ikke noe måtte forandres etter den turen. Dag 0: Vi tok bussen fra Sundvollen til Øvre Årdal, bussbytte på Fagernes. Tips fra fjellforum «Hvordan komme seg rundt Jotunheimen» . Dnt hadde også rabatt på bussen det året, så det ble billig . Da vi kom seint til Øvre Årdal, hadde vi i prinsipp 3 valg, ta taxi til Turtagrø, starte i Utladalen (men gir mye oppover for dårlige knær), eller som vi valgt - å ligge over på Hotellet der. Dag 1 (24 juli 2008): Vi tok minibussen fra Øvre Årdal som gikk på Tindeveien til Turtagrø. En magisk vei, en av de flotteste veiene i Norge. Nydelig vær og Turtagrø lyste mot oss. Vi startet på å gå i ti-tiden vestover på veien inn Helgedalen. Litt kuer rundt Helgedalen seter, så gikk det over i sti innerst i dalen. Stien følger Helgedalselvi, og den steingås nedfor Eikrehytta. Så bratt oppover til Eikrehyta hvor vi slo første leir. Bekken som går ned ved Turtagrø er nok kjent for mange, klart vann og bare synet av den gir den gode følelsen. Mange har nok campet like ved denne. Turtagrø en flott plass, som gir gode assosiasjoner. Det varmer hjertet å se dette stedet, om en kommer på stien eller på veien. På vei i Helgedalen. Kl 12 pause med varm mat. Første feltmåltid med Real, titan i skje, kopp og kjele. Naturlig vindskjerm. Ellers pleier jeg å bruke liggeunderlaget som vindskjerm hvis vi er to stk. Har bare brent hull i et så langt. Krysset opp til Fannaråkhytta. Kl 15. Vi hadde hver vår gåstav, som også ble brukt til teltstenger. Snøen ligger i nordhellingene, slik det pleier i høye områder. Breene i Hurrungane. Ekrehytta kl 18 Det var varmt vær og vi teltet på en plass noen har ryddet for stein. Like ved en bekk og flott utsikt. Topp leirplass. Dag 2: Vi fortsatte østover mot Skautehaugane og gjennom Keisarpasset, forbi Gjertvatnet og ned Gjertvassdalen, helt til vi nådde Storebrui. Her er det litt lavere og bjørkeskog. Vi svingte inn i Storutladalen hvor vi slo leir ved elva, like ved brua som fører til Olavsbu. Teltet Hilleberg Rajd vekt 880 gram inkl plugger, trolig en prototype, siden det var så lett, og ble kjøpt rett på fabrikken i Sverige. Et av de beste teltene jeg har hatt. God plass til to voksne og 115 cm under taket på midten. Er nå byttet ut med Zpacks Duplex, som har samme konstruksjon og som veier ca 616 gram uten plugger. Snøbru med bekken under, litt små skummelt og gå på. Kl 20 blir det fort mye kjøligere når vi havnet i skyggen. Klart norsk fjellvann Et grønt telt her hadde ikke syns i det hele tatt. Rødt telt er den beste fargen på fjellet syns jeg, mye lettere å finne igjen. Behøver ikke å langt unna stien for å campe. Lite trafikk på kvelden. Varmt fint vær. Dag 3: Vi fortsatte i Gravdalen i stein og ur, og videre til vi traff veien ved Gravdalstjørnene. Det var helt nydelig å gå på vei etter å ha gått så mye på stein og i ur. Fortsatt hadde vi varmt og fint vær. Fangstbua Store Hilleren i Storutladalen, som ble restaurert i 1996. Ikke alle steder det går å få ned plugger, og da er store steiner bra å feste barduner i. Vi hadde med et par ekstra barduner til å skjøte med. Veldig lett å gå på veien i bakgrunn, etter å ha steingått lenge. Om kvelden var det flott fiske! Må være helt på grensa over hvor høyt det går an å få fisk, med mindre det blir satt ut fisk her. Gravdalstjørnene ligger på 1395 moh. Dag 4: Denne dagen gikk vi i steinete, men lett terreng. Vi så Leirvassbu, men var ikke innom. Flott forbi Langvatnet og fulgte Storåe inn i Storåedalen. Tørking av soveposer og annet utstyr. Viktig å tørke soveposer når det blir mange dager på tur. Alt av regntøy etc ble brukt til å ha under de tynne liggeunderlagene fra Jysk på 128 gram og ikke veldig tykke.... Leirvassbu i det fjerne, vi svingte av på stien, så vi var ikke innom. Steinete rute som krever gode sko. Langevatnet - kaldt å bade den 27 juli selv om ettermiddagen. Mere og flott fiske, den største ble lagt i folie med salt og pepper. Lengden på fisken er 41 cm. Kl 18.31: et lite bål og fisken ble akkurat passe, bra med et avbrekk fra Real. Lurt å pakke litt salt og pepper og litt aluminiumfolie for å varme fisk på bål. Ikke mye å fyre med på nesten 1400 MOH. Guttungen som skulle finne ved til bålet, sa: "det er jo ikke noe å fyre med her". Uvant for oss som er vant til marka og mye greiner på bakken. Ny skala på hva som kan fyres. Var nok ikke første fisken som ble tilberedt på den lille bålplassen. Dag 5: Vi gikk i Storåedalen, til vi svinge inn på stien som går opp og forbi Høgtunga/Memurutunga. Vi slapp dermed den harde stigningen i Bukkelægret. Videre gikk vi litt nordøst mot Lågtunga. Krysset i Storådalen. Røde T'er og varder er fint å navigere etter, men det var steder hvor vi mistet stien. Skimter Gjende med sitt blåe vann, ikke rart stien i Bukkelægret er bratt. Kl16.15 Hvile og nyte sola på en gang. Viktig å ta av skoa og tørke sokker hvis mulig. Første og eneste måltid på turen som måtte tas inni teltet. Det blir alltid litt rart lys inni røde telt, og med bare en-duks telt blir det enda rarere på bilder Jeg begynner å bli skjeggete,og barbersaker var ikke med. Litt villmarks "look" hører med på slike turer. Regndråper på teltduken, bra duk når dråpene blir slik form. Dag 6: Ruta vi valgte var over Sjugurdtinden, den var brattere enn jeg hadde trodd ned, og vi burde nok ha valgt å gå via Memuruddalen. Jeg sklei og knakk en gåstav på vei ned. Videre lurte vi på å ta båten inn, men siden vi hadde gått så langt og hadde god tid, gikk vi langs vannet. Men det går opp og ned flere steder og mye ras/trær som ikke var rensket enda når vi gikk. kl 6.21 Vi våknet tidlig, så da startet vi også tidlig med å gå denne dagen. kl 0724 Vi ser ned i Memurudalen. Litt bekymret om hvor bratt det blir ned, men vi blir enige om å forsette valget vi har tatt, da det er et stykke å gå tilbake. Det blå brevannet er et flott skue, helt vindstille. Det går opp før det igjen går bratt ned Memurubu sett fra Sjugurdtinden Gjende, i retning mot Gjendesheim. Tjønnholåe Står nede og ser opp på stien vi har gått ned fra Gjendetunga. Kl 8.37 Ruta vi gikk - kart er tegnet på Lommekjent.no 29 juli kl 14.42 var på Gjendesheim. Magellan Explorist 100 Gps uten kart, men en flott sak, samme som Lars Monsen i sin tid brukte. 29 juli kl 1925 hjemme igjen. Tensoplast på beina som har vært brukt i en uke, og sitter like fint, ingen gnagsår på turen. Nok et tips fra et fjellforum innlegg tilbake i 2004! Tanker etter turen Det er gode merker i DNT sitt system, også i Jotunheimen. Det gjør at navigering stort sett er greti i fint vær, men veldig krevende i dårlig sikt. Kart og kompass må være med selv om du kan greie deg med et oversiktskart når været er bra. Det er stort sett sorte ruter vi gikk, som er de mest krevende i DNT sitt systemet. Mange partier med mye stein, så gode sko er et must. De oppgitte tider og distanser stemte rimelig bra. Det var også mere vann i terrenget mange plasser enn vi hadde trodd og det ble noen bekker som måtte passeres. Vi hadde nok mat og med så mye kalorier pr dag, var det faktisk igjen godteri når vi kom hjem. Hva kunne vært gjort annerledes? Ikke mye, eneste jeg kommer på var at siste dag ble litt for lang, men sønnen ville gjerne hjem og han fikk bestemme. På utstyrsfronten gikk det bra, men har i ettertid funnet ut at underlagene fra Jysk trekker vann, hvis de blir veldig våte. Men ikke noe vi opplevde som et problem på turen. Gpx fil og pakkliste: Turtagø_til_Gjendesheim.gpx Huskeliste sommer Jotunheimen 1 uke.pdf1 poeng
-
Jeg har leeeeenge vært på utkikk etter en analog (les: trenger ikke batteri) som viser min/max. Utrolig hvor vanskelig det skal være å finne en sånn, men enn så lenge bruker jeg den som er i posten til @kmgrime rett over.1 poeng
-
http://www.rei.com/product/408047/rei-zip-o-gauge-thermometer Billig dings som alltid sitter på godsekken. Har også liste med effektive kuldegrader på baksiden. Er nøyaktig nok for min bruk.1 poeng
-
fikk et sånn pittelite silva kompass til jul som du kan feste i en karabiner, er et lite kvikksølv termometer på det. vet ikke hvor nøyaktig det er da, og det har komt en luftboble i kvikksølvet som er mega plagsomt.1 poeng
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+02:00