Frihet85

@aico Ah, forstår. Neida, ull kan være vel så bra om sommeren som ellers på året. Ull både kjøler & varmer, ved rett bruk. Jeg har mye ull med meg, både sokker, undertøy, mellomlag og mer til. Men når jeg "alltid" har brukt billige bomulls-t-skjorter på tur pga dårlig økonomi, og jeg skal for første gang oppgradere tursekken. Så er det så mye rart å velge mellom, at jeg kan bli rådvill av mindre... "100% Cotton" er jo nokså enkelt å forstå. Men med ull er det mye annet som spiller inn, har jeg forstått. ;p Hjelper vel heller ikke at jeg har litt følsom hud, at det skal ikke mye til før det begynner å bli ubehagelig. Lengden er jo også litt viktig... at ikke tskjorta gnager seg oppover korsryggen mens man går.

Overraskende mange og fine svar. Takker og bukker. @aico Jeg har ullplagg som er så gode at jeg ikke klarer meg uten, og jeg har hatt ullplagg som har vært helt for j* - at jeg har brukt dem i under en time på tur, da de er statiske, klør og det som verre er. Så litt magi må det nok være. Hovedårsaken til at jeg foreslår ull, er fordi de fungerer bra mot lukt. @Peacemaker artig at du lenket til den t-skjorta fra Magasinet/Dovre. Jeg har snust litt på den. Bare synd de ikke hadde min størrelse, og i litt lysere farger. Jeg har hatt litt dårlige erfaringer med "billigmerker" tidligere, men du sier altså at Dovrefjell er like bra som alt annet... Interessant. Takk. @graham den flaska der har jeg brukt før.... hehe. Men det er så mange pilgrimer som overpakker, at de legger fra seg det ene og det andre i løpet av turen. Så det er alltid stæsj å få gratis, slik som store 500 ml flasker sjampo (som også fungerer fett til klesvask ;p). På de fleste vandrehjem er det en stor eske med "FREE", der finner man alt fra tykke ullsokker, bøker, klær og kosmetikk. @Gabs88 Paraply blir det nok ikke. Hehe. Jeg er veldig fornøyd med en Bora Bora Booney Light Raisin Bucket fra Columbia. Faktisk mistet jeg min gamle på en tur i Armenia, Colombia i fjor sommer. Vi fikk en motorsyklist uten bremser rett i fronten på bilen vår, og jeg hoppet ut for å hjelpe, og i all forfjamsing mistet jeg den flotte hatten..... som nå sannsynligvis noen kaffebønder nå bruker i plantasjen sin. Så jeg måtte kjøpe meg en ny fjong hatt. ;P @ost Vel, jeg er ikke på Facebook. Et annet "problem" er at de internasjonale sidene ofte henviser til Amazon og lignende. Her i Norge har vi så mange flotte egne merker, at jeg tenkte det var bedre å høre her inne. Men tanken er god. Hva som befinner seg på fjesboka aner jeg lite om. Takk for gode svar. Dovrefjell altså.... hmmmm.

15 april reiser jeg til Spania for å gå veie til Santiago, "Den franske veien" - 780 km. Dette blir mitt tredje forsøk. Første gang ble jeg syk, og havnet på et sykehus i Bilbao i tre uker.... andre gang; ringte Erna Solberg og sa jeg måtte reiste hjem pga Covid 12 mars 2021, etter at jeg var halvveis. Begge gangen har jeg pakket sekken så amatørmessig som du kan tenke deg. Vi snakker helt vanlige bomullsklær, alt for store crocks kjøpt på en kina-sjappe på veien, og noen litt får små slitte joggesko og en 24 liters sekk.... samt noen hullete sokker fra H&M. Med bittelitt bedre økonomi, har jeg denne gang oppgradert utstyrslista betraktelig. Men; det skal gå gjøres å ikke se ut som en svær reklameplakat der man loffer rundt på stien. Siden jeg reiser superlett, så er vaskemulighetene nokså begrensa. Så da er det en fordel med ting som ikke lukter svett tåfis og tre dager gammel deo etter 10 km. Jeg har vett nok til å forstå at ull er tingen..... kanskje sammen med en syntetblanding eller noe slikt fancy. Men jeg og polyester & co er ikke bestevenner. Jeg syns det er et særdeles ubehagelig "stoff" (ehhh, plast...) å ha på kroppen. Da føles det langt bedre ut med deilig 100% bomull. Også var det denne ulla da..... varmt? Er jo nesten sommer, eller i alle fall norsk sommer. Landskapet er veldig variert. Begynner å gå kl 6 på morgenen, og da er det en passe kjøling norsk vår.... et par plussgrader, før gradestokken kryper opp i rekordfart rundt 12-tia.... helt til det blir uholdbart å gå rundt kl 14-15. Sist jeg gikk hadde jeg dager med snø også. Men nå skal jeg gå litt senere; så regner med det er forbigående... En annen ting er prisen... fancy t-skjorter koster jo en halv tusenlapp, minst. Etter litt research - skal dette angivelig være en bra greie: https://www.fjellrevenshop.no/produkt/fjellreven-abisko-wool-classic-ss-herre/ Men 899 kr,- for en t-skjorte? Ryggsekken min koster jo mindre... Dessuten ser det ut som jeg jobber for Fjellreven dersom jeg går med denne. De skulle i grunn betalt meg for å reklamere på denne reisen... hvor er mitt honorar for å være reklameplakat ??? Også trenger jeg shorts.... helst ikke noe som napper klistrer seg på de små legghåra mine... og gjerne noe som faktisk er behagelig å gå med. Gutten på 38 år er 80 kg lett, og 185 cm.... dersom det skulle bety noe. Bredskuldra, så det som er irriterende med tskjorter i medium (som egentlig er min størrelse, i alt annet) er at de strammer som faen rundt skulder/arm-partiet. Så da foretrekker jeg XL. Men da ser jeg ut som en hip-hopper med gulltenner. Selv om det er det mest behagelige å gå med. Får vel satse på en mellomting,,,, large... Satser på å klare meg med 7 kg totalt, inkl sekk og vannflaske. Denne gangen SKAL jeg fullføre. Så..... tips om tskjorter/shorts? Samt hvor dette kan bestilles? ^^ Takk takk

Denne kjøpte jeg for 40 kr,- i Polen. Billig og enkel moka pot. Dette er "luksuskaffen" på tur. Fordi den tar litt plass i sekken. Alle andre espresso-varianter beregnet for tur syns jeg har så mange løse deler, som skal skrus sammen her og der - ofte i plast. For en vims som meg er det veldig greit med noe som ikke har mer enn tre deler. Slik kaffe gir meg det "kicket" jeg er ute etter. Noe jeg ikke føler man får av filterkaffe, med mindre man drikker en halv liter. Men siden kaffen ofte inntas før fast føde, blir det skvulp og ubehag i imagen. Derimot setter det fart på fordøyelsen - som er veldig greit, for da kan jeg planlegge den biten også. 😂 På langtur blir det kjip og sur frysetørka kaffe fra en snyltekopp. Jeg burde nok funnet en bedre løsning. Men jeg tenker at av og til er det greit å drikke noe av lav kvalitet. Da setter du i det minste pris på skikkelig kaffe når den tid kommer.

Bra du fikk en god opplevelse med CS. Det er heldigvis mye du kan gjøre i forkant, sjekke referanser - be om adressen til stedet du skal bo... m.m. Samt lese hele profilen fra topp til tå. Plutselig står det skjult i en linje. "I like to walk naked when im home. You need to be okay with that." Dessverre er flertallet av hoster på CS enslige menn. Mange har en absurd tanke om at CS er en sjekkeside, og at det nesten er en selvfølge å ha sex med de som kommer på besøk. I tillegg til stort drikkepress. Typisk at "du må drikke, det er kulturen vår - du kan ikke si nei." Noen kan dessverre være ekstremt pågående, særlig i land som har et litt dårlig kvinnesyn i utgangspunktet. Jeg har hostet alt for mange unge jenter som har hatt dårlige opplevelser. Men det kan også gå andre veien - jeg har selv hatt noen ganske ufyselige opplevelser; som mann. Når man er backpacker på budsjett og besøker en dyr storby kan man bli litt desperat. Dessverre utnytter mange det. Folk som meg selv - som genuint har den ekte "CS-spiriten" har sett seg ganske lei denne økte trenden. Så stadig flere av "oss" forsvinner fra CS; nettopp på grunn av dette. Men selvfølgelig. Mange ønsker seg en uskyldig ferieflørt - og CS er en flott måte å møte andre mennesker på. I alle storbyer arrangeres det private CS-fester ukentlig. I tillegg til en rekke aktiviteter innen det aller meste. Så her velger man selv hva man gjør det til. 😃 Jeg har over 160 positive referanser, og 0 nøytrale/negative. Så jeg nyter stor tillitt blant dette miljøet - men det tar litt tid å få en slik anerkjennelse. Men jeg tenker at "hardcore CS-folk" må være usedvanlig tolerante ovenfor nye situasjoner. Man vet aldri hva man går til. Men; man kan alltid stikke av. Noe jeg selv også har gjort ved et par anledninger. Så har jeg i det minste en morsom historie eller to og fortelle når jeg kommer hjem. 😄 Nå foretrekker allikevel å bo på hostels for voksne (jeg er 35, så jeg er ferdig med partyhostel til 5 euro natta ; i 20 dorms rom) eller Airbnb. Så møter jeg folk gjennom CS på dag eller kveldstid. Da har jeg friheten til å selv bestemme når jeg skal avslutte det sosiale og trekker meg tilbake. Så kan jeg selv velge når jeg ønsker å være sosial eller ikke. 😃 - Kirkene har stempel. Ofte ligger stempelet i en postkasse utenfor kirka. Noen gapahuk og provisoriske hytter på veien har også stempel. Du må ikke bo/sove i hyttene. Det er helt greit å stikke innom bare for å varme seg, vaske seg litt eller spise lunsj. Jeg satte veldig stor pris på disse tilbudene - som du ser på kartet. Veldig greit å vite at. Mange av disse hyttene var låst på grunn av Covid når jeg gikk i fjor sommer. Så det var alltid en liten nedtur. Men mye var også åpent. Jeg vet du har tenkt å bruke telt på store deler av turen. Men en plass jeg på det varmeste kan anbefale er dette stedet: https://pilegrimsleden.no/interessepunkter/haug-pilegrimsrast-og-herberge https://www.google.no/maps/@60.3406021,11.2887526,3a,75y,297.06h,90.42t/data=!3m6!1e1!3m4!1s8tGNABLBsVX54DWVge_TyA!2e0!7i16384!8i8192 100 kr,- for en natt. Meget hyggelige folk som eier dette huset. Koden til nøkkelboksen er 1960, så det er bare å låse deg inn og sende en SMS til eiere om at du er på besøk. 😃 Jeg anbefaler sterkt en hviledag i dette huset. De har også en utendørs dusj. (Huset er opptatt fra 13-27 juli, da bruker familien som eier huset stedet selv).

Det syns jeg du skal...! Hele den "klassiske" turen på 800 km tar ca fire uker. Turen blir mer og mer folketett jo nærmere Santiago du kommer. I katedralen i Santiago har de daglige messer - som et avslutningsritual (eller noe i den duren) svinger de det som skal være verdens største røkelsesovn (?) som veier 90 kg over kirkegulvet. Dette er et ganske spektakulært syn. Rykte sier at pilegrimer luktet så fælt at denne ovnen ble svingt over kirkegulvet for å kamuflere stanken. I høysesongen kommer ikke alle inn på den tradisjonelle messen, men pilegrimer som er en del av en organisert tur - får en egen "oppvisning" med denne, for 800 euro. Det er dessverre baksiden av medaljen. Ting blir mer og mer kommersielt jo nærmere Santiago du kommer. Så får du et diplom som bevis på fullført tur i Santiago. Men alt dette kan du enkelt Google deg frem til. Jeg kunne skrevet mye om denne turen... Det er helt sikkert at jeg reiser nedover til neste år. Kanskje allerede i høst. Angående leden til Trondheim er det en rekke hytter/gapahuk og tilsvarende langs veien med gjestebøker. Ut fra tidligere år virker det som 8 av 10 som går i Norge er tyskere (veldig subjektivt og litt flåsete av meg å si det...). Det er tegn etter tyskerne langs hele leden i Norge. Til og med benker utenfor kirker der det står "denne benk ble donert av den tyske pilegrimer xxx..." I fjor så jeg det var to gutter på 15 og 16 år som gikk sammen. Det syns jeg er tøft gjort når man er så ung. Det er litt artig med disse bøkene som er lagt ut langs leden. Da vet du hvem du har foran deg. Når jeg gikk i fjor sommer var det ofte flere dager mellom hver hilsen... kanskje 4-5 på en hel uke i snitt. Jeg møtte tre stk. Ei tysk dame (selvfølgelig), ei fra Nederland og ei norsk dame. Tre damer. Alle godt voksne. https://pilegrimsleden.no/regionale-pilegrimssentre/pilegrimssenter-oslo Ta deg en tur innom senteret før du går. Det kan være lurt å ringe i forkant. Der får du "siste nytt" som er verd å få med seg. Der får du også kjøpt det norske pilegrimspasset for 50 kr,-. Dette er ikke nødvendig i Norge - det er ikke så mange stempler å få på veien. Spesielt om du velger å sove i telt. Men noen finner du. Selv om jeg er ateist og absolutt ikke religiøs stakk jeg innom kirkene på veien for å få stempel (du bare spør, de har... og de blir veldig glade når du spør 😜 ). De har også et pilegrimssenteret i Hamar (jeg besøkte ikke dette) og på Dovre. I Spania er det også veldig mange Tyskere.... Men; surprise surprise.... en DRØSS av folk fra Sør-Korea. Det er noen kjendiser i Sør-Korea som har promotert "Camino de Santiago" noe voldsomt de seneste årene. Som følge av dette finner du skilt, menyer og informasjon på Spansk, Engelsk og Koreansk. Også i Spania er det et stort overtall tyskere.... Tyskerne er over alt .. hehe. Jeg er selv ganske internasjonal av meg. Er aktiv innen Couchsurfing og har vel hostet bortimot 400 besøkende på 11 år. Samt at jeg forsøker så langt jeg kan å bo hos lokale når jeg er ute å reiser. Selv om dette miljøet har tapt seg noe voldsomt de siste årene - og blitt mindre trygg, særlig for kvinner som reiser alene. Dessverre. Send meg en melding om du føler for det. Lykke til med eksamen!

Gode minner

Først; jeg har noen meget spesielle føtter. Så jeg har slitt med dette i mange år. Er en lengre tråd her på Fjellforum der jeg forsøker å "løse koden". Dette med sko er ganske så individuelt - men vanligvis har jeg med meg noen åpne sandaler i tillegg til tursko på slike langturer. Jeg liker forklaringen din på hvorfor du ønsker å gå. Med en slik innstilling vil jeg anbefale deg å gå den opprinnelige leden så godt det lar seg gjøre. Ja, det blir noen tunge asfaltdager. Den første uken er i grunn den tøffeste. Deretter kommer man inn i en rutine. Nå fullførte jeg ikke denne turen, men i Spania så er det nesten så jeg "gruer meg" til å komme i mål - for da er hele eventyret over. Du spør om "Camino de Santiago" - jeg har gått "den klassiske ruten" to ganger: Faktisk har jeg aldri møtt en eneste nordmann på disse turene. Mitt inntrykk er at pilegrimsturene i Europa ikke er så kjent blant nordmenn flest. I Europa finnes det en rekke turer fra nærmest alle kroker og hjørner, der "alle" ender i Santiago. "Camino de Santiago" er turen til Santiago på norsk. Enkelt forklart. Dette er de mest tradisjonelle rutene. Der den mest bruke er fra Paris til Santiago. Men det finnes også et hav av andre ruter du kan følge: Her er de største "åreknutene". Men kartet lyver litt. Det er mange flere enn dette. Også utenfor kartet, i blant annet Ungarn og Italia. Det er en ganske ny rute som er tilrettelagt helt nord i Spania, langs kystlinjen. I tillegg kan du gå helt fra Faro til Lisboa i Portugal nå. Også helt syd i landet, helt fra Gibraltar kan du følge kystlinjen opp til Barcelona. Men for å ta "den klassiske" ruten jeg har gått et par ganger fra Jean-Pied-de-Port, Fankrike: Du møter opp på et pilegrimskontor og registrerer deg. Der får du kart og pass. Det er en misforståelse at pilegrimsturer er kun for kristne og religiøse. Rent historisk er det selvfølgelig det - men det er aldri noe religiøst press på deg. Når du ankommer religiøse herberge så får du en lapp der du må krysse av om du er på besøk av "religiøse, spirituelle eller personlige" årsaker. Ingen dømmer deg ut fra hva du velger. På kontoret får du også en lang liste over mulige overnattingssteder. Jeg tror det var over 700 steder man kan sove på - fordelt over 800 km. På vinteren er det ikke så mye åpent, men fra og med 1. april åpner det meste. Du kan bo primitivt og gratis i kirkebygg (eller mot en liten sum, som regel 5 euro) - eller privat i tilrettelagte hus med litt høyere standard. (10-15 euro). Hele stien er ekstremt godt tilrettelagt - både med sikkerhet (du ser politiet patruljere på enkelte områder sent og tidlig), mat og overnatting. Landskapet er ekstremt enkelt å gå i. Det er flatt - noen høyrepartier er det. Men du går stort sett på grusvei. Noe skog og gjennom hundrevis av vingårder. Spanjoler respekterer pilegrimer høyt. Så du ser at de lokale ofte har lagt ut vann/frukt til pilegrimer. Og det er skilt over alt på private bygg og det som er med "buen camino" - til og med vitser som er skrevet på skilt som en ekstra motivator. Veldig mange har lagt ut lapper, minner eller bilde av noe som betyr noe for dem som går. Du ser mange minneord dedikert til døde - der pårørende har gått turen for ettertanke og sorg. På herbergene møter du absolutt alt av mennesker. Fra hele verden. Det er utrolig sosialt, og det føles nesten ut som en familie der dere lager mat sammen, prater om dagen, etappene videre og hvorfor dere valgte å gå. Du kan velge å gå alene, men mange finner sammen i en gruppe - som regel går du litt alene, litt sammen med folk. Alt etter hva som passer deg. Leden i Norge føles på mange måter mye mer ensom ut. Den er mer brutal, fordi veier og moderne bygg har "tatt over" det historiske preget du ser i Spania. Ja, det er veldig mye religiøst du møter på veien i Spania. En gang møter jeg tre svenske søstre (!) som hadde slått seg ned i Spania som nonner. Der drev de en kirke 800 meter over havet. En eldgammel kirke, der de også tok i mot besøkende. Jeg fikk klatre opp i kirketårnet og dra i klokkene så det gikk ekko i fjellveggene. På vei ut fikk jeg en velsignelse, som jeg gjorde det klart på forhånd at jeg ikke er religiøs. Slike møter glemmer man ikke. Det å treffe mennesker som er helt ulik deg selv - høre på hva dem forteller (for det har du tid til) - det er veldig mye jeg kunne skrevet om dette. Det koster heller ikke så mye. Beregner du 10 euro dagen i overnatting + 10 euro dagen i mat. Så er du innafor. Det er noen som klarer seg totalt på 5-6 euro. Personlig anbefaler jeg ca 25-30 euro. Nå måtte jeg avbryte fjorårets tur på grunn av Covid-19. Kanskje jeg tar turen i høst allerede. Men jeg har tenkt å gjøre dette om til en årlig tradisjon. Du trenger ikke følge hele etappen heller. Men du må ha pilegrimspasset med deg for å få overnatte. Dette kan du derimot bestille på nett dersom du ikke har anledning til å møte opp på et av kontorene de har. Oppsummert, hvorfor "Camino de Santiago" er annerledes enn den norske leden. - Mer naturlig terreng. Ikke kupert som i Norge. - Du går ikke på asfalt/bilvei. - Ekstremt bra skilting. Du trenger ikke mobilkart. - Ekstremt bra tilrettelagt, med spiseplasser, vannposter, overnatting. - Utrolig godt og nærmest "magisk" samhold blant andre som går. - Historisk. Du føler virkelig på dette. Skyhøy gåsehudfaktor. - Stille. Når jeg gikk i Norge var det ofte anleggsmaskiner, togtrafikk, biltrafikk eller "bysus". I Spania besøker du bittesmå fjellandsbyer med 30 fastboende - der det er så stille og fredelig at det er som balsam for sjela. - Mer stabilt vær. - Sosialt. Enten du vil eller ikke.

Støtter det forslaget. Litt av formålet med pilegrimsleden er at den går i nøyaktig samme område som for 1000 år siden. På 1000 år skjer det mye. Asfalt, E6, byggefelt og til og med golfbaner du må krysse. Allikevel ser du "restene" av stien, i form av gamle trær, gårdstun og husmannsplasser. Det er veldig mye historie man passerer - og det gir en veldig spesiell følelse å se hvordan naturen har blitt tuklet med. Du går inn og ut fra det gamle og det nye og moderne. Litt vanskelig å forklare kanskje. Men du trasker på en 1000 år gammel sti, så kommer du til en åker med korn - så rett inn i et byggefelt, bak et kjøpesenter, en golfbane - og vipps, er du tilbake på stien igjen. Det får deg til å tenke. Personlig mener jeg dette er for spesielt interesserte. Det å gå mil på mil på asfalt kan få selv den beste til å gi opp. Dette er ikke en "vanlig" tur. Den er ekstremt tøff. Fordi man er så tett på biltrafikk, det moderne - samtidig som man forsøker etter beste evne å sette seg inn i slik det var for 1000 år siden. Det er også ikke så mye logikk i hvor leden går. For eksempel kan du gå 250 høydemeter på asfalt - for kun å passere en gammel gård som var et veldig viktig punkt på turen i gamle dager - så går du på skrått ned igjen fra dette gårdstunet, før du igjen skal opp. Samtidig ser du flate og fine E6 og tenker "hvorfor går jeg ikke bare der?". Det å gå sikk-sakk uten at det nødvendigvis er den korteste og enkleste veien. Jeg vil anslå at 70% var asfalt/moderne vei - og 30% (kanskje litt mindre) naturlig/gammeldags. Ofte går du ut og inn fra dette flere ganger i løpet av en dag. Men så handler det litt om hvorfor du går denne turen. Er det av ideologiske grunner der du virkelig ønsker å gå der pilegrimene gikk for 1000 år siden. For å smake litt på det dem opplevde, og for å se forandringene som har blitt gjort i samfunnet - historien, og alt rundt dette. (Som meg). Så følger du leden slik den går. Men er det kun for å gå Oslo - Trondheim fordi det høres ut som en kul ide. Ja, da bør du kanskje skreddersy ruta litt annerledes. Eller - man kan gjøre en miks. Selv om det er "juks" så kan du ta buss over de verste asfaltstrekningene. Jeg tror det var rundt Hamar-området jeg gikk i et bylandskap på asfalt i 30 km. Ganske gørr skal jeg være ærlig. Men personlig så liker jeg å pine meg selv litt også. Jeg tenker at pilegrimsleden i "et helt stykke" - er for spesielt interesserte. Det er også tungt psykisk, fordi du får ikke den samme roen du finner i et naturlandskap ved å traske rundt i et bybilde forbi Kiwi, biltrafikk og alt det urbane. Kan også nevne at jeg har gått "Caminio de Santiago" - pilegrimsturen i Spania. Det er noe HELT annet enn her i Norge. Kan ikke en gang sammenliknes.

Jeg har gått halve turen. Jeg kom meg til Ringebu før jeg måtte kapitulere på grunn av såre føtter og betennelse. Vurderer å prøve igjen i sommer. I fjor møtte jeg kun 2-3 andre pilegrimer på turen. Terrenget består av alt du kan tenke deg. Det første partiet har veldig mye asfalt. Du går på kryss og tvers - litt på asfalt, litt gjennom gårdstun, over innmark og dyrket korn (ja, du passerer overraskende mye mark der du må vasse i korn). Mye kupert terreng med litt myr og mye vegetasjon. Etter Eidsvoll blir det bedre. Da kommer du til et veldig flott område med mye skog. Vær forsiktig med å drikke vann fra bekk i dette området. Det foregår hundekjøring der på vinteren, og mange dumper hundebæsj og annet avfall rett i bekken. Ble advart mot dette fra en lokal. Det er også ikke mobildekning på store deler av området mellom Eidsvoll og Tangen. Skiltingen er så i dette området. Jeg gikk en bomtur på 6 km i skogen. 😜 Fra Tangen følte jeg at stien ble lettere å følge. Før Eidsvoll var "stien" ganske dårlig skiltet periodevis, og jeg måtte bruke mobilkart veldig mye. Irriterende mye. Men etter Tangen ble det bedre. Men da er du tilbake på asfalten. Mye opp og ned - gjennom gårdstun og det som er. Mange ildsjeler har satt opp provisoriske gapahuk og "pausebuer" langs leden - alltid en overraskelse som dukker opp på turen. Anbefaler å sjekke punktene her: https://pilegrimsleden.no/kart Du følger også Rondanestien et godt stykke. Som er forfriskende deilig og godt tilrettelagt sti. Selve pilegrimsleden er et stykke ganske kupert og "kranglete" sti til tider. Jeg hadde med noen håpløse sko - og kjøpte et par myke joggesko til å bruke på asfalt underveis på turen. Du har noen sportsbutikker langs veien. Min sekk veide totalt 23 kg med 2 store vannflasker (jeg fylte på drikkevann på kirkegårdene underveis - av og til måtte jeg spørre folk som var i hagen om vann). Det var veldig tungt de første dagene, men jeg følte sekken ble lettere og lettere for hver dag som gikk. Siden jeg ikke har den beste økonomien, er ikke utstyret mitt av det super lette slaget. Så 23 kg var i grenseland for hva jeg taklet. Men veldig mye av dette (3-5 kg) var kun mat og vann. Send meg gjerne en privat melding om du lurer på noe. Edit: Husk å bruk sko som er skikkelig inngått, og ta med godt med sportstape, gnagsårplaster og utstyr til sårstell. Det tar skikkelig på føttene å gå så langt - særlig på asfalt.

Er ikke Primus kun et merkenavn for apparater som brenner flytende gass? Litt som vi sier Tesla når det egentlig er snakk om bil, eller iPhone når det er mobiltelefon. Det er for eksempel ingen kategori på nettbutikker som heter "primuser" - det heter enten stormkjøkken, gassbrennere, turkjøkken eller noe i den duren.

Enig. Språket vårt er uansett ganske nært engelsk - så jeg tenker det er nokså naturlig. Liten fun fact på det. Jeg bor i Stavanger som ikke ligger alt for langt unna England dersom man tar sjøveien. Stavanger var store på shipping i gamle dager. Folk i Stavanger blir kalt for "siddiser" som er et slang for citizens - altså, innbyggere. Når det kommer nye produkter og varer. Så er det ganske naturlig at også det engelske ordet blir brukt her hjemme i Norge. Vi sier "WIFI", powerbanks, streaming (vel, NRK forsøker å innføre "strømming" i dagligtale), camping + + + Veldig mange norske ord ligner veldig på den engelske varianten. Slik som lunsj. Språk er i grunn ganske artig. Her er et eksempel på hvordan bil og hest er i slekt med hverandre.

Det heter sjampo. ^^ Juice er jus. Ketchup er ketsjup. Vi adopterer flere engelske ord enn vi er klar over. Hehe.

Tarp & duk har nok kommet for å bli. Folk sier mye rart. "Primus" til gassbrenner, uavhengig av om det er Primus eller ikke. 😜 Powerbank er batteribank som egentlig er nødlader. Myggspray - det er jo ikke spray med mygg på. 😂

Ja, Er nok en form for krampe. Da jeg brukte klatresko første gang var det helt lik følelse jeg fikk, 1 meter opp i fjellveggen. Flaueste jeg har vært med på. Altra Lone Peak tenkte jeg å brukte høst/vinter. Timp/Olympus eller noe slikt til sommer. Får bare finne en sokke & såle-løsning som passer meg. Jeg nærmer meg i allefall. Tror denne sommeren blir bedre enn i fjor. Men det skal ikke så mye til heller - i fjor sommer måtte jeg fjerne en tånegl og hadde så mye blemmer og sår at jeg ble stillesittende i flere måneder. Kunne knapt nok gå til butikken. Så dette satte nok en "støkk" i meg. Så nå har jeg vel blitt skohypokonder. 😜 Takk for alle svar folkens! Setter stor pris på det. 😃