Gå til innhold
  • Bli medlem

Bjellesau

Aktiv medlem
  • Innlegg

    316
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    26

Bjellesau vant dagen sist 1. oktober 2023

Bjellesau hadde mest likt innhold!

Nettsamfunnsomdømme

813 Excellent

Om Bjellesau

Nylige profilbesøk

4 041 profilvisninger
  1. Ligger for øyeblikket et ute på finn. Der får en kanskje presise svar om vekt etc om en spør. https://www.finn.no/bap/forsale/ad.html?finnkode=342356459&ci=2
  2. Og Hilleberg Akto presist gjengitt i bakgrunnen.... Stemningsfullt julekort 👍
  3. Når jeg hører at du fabler om vintertur med Souloen så må du oppgradere liggeunderlag, sovepose, brenner osv. Det blir nok ikke stopp nå. Dette har såvidt begynt..... 😱
  4. 3 dager på kyststi fra Ølbergholmen-Ula-Kjerringfjell-Gon-Larvik. Deilig vær og fint kystlandskap. Litt gråvær og regn på fredagen. Første natt i en vik ved Kjerringfjell. Fint vær resten av turen med frisk bris på lørdagen. Andre natt på Hummerberget. Ikke helt ideelt å sette opp Enan på svaberg.... Nydelig og blikkstille vær inn mot Larvik på søndagsmorgen. Jeg trodde at siste etappe inn mot Larvik ikke skulle være noe tess, men den ble bedre enn forventet.
  5. Takker for fin turrapport. Alltid morsomt å kjenne seg igjen. Jeg var i samme område tidligere på sommeren. Skal si snickersen, redbullen og laban seigmenn var stablet med militær presisjon.... 😅
  6. Jeg har cumulus lite line 400. Den har jeg brukt 1 års tid nå, og jeg er fornøyd med den. Vekt på 700 g og med liggeunderlag på 4-5 r så kan jeg bruke den ned til ca 3-4 grader. Super glidelås og fluffer seg raskt opp etter komprimering. Min har anbefalt maksimal kropslengde på 185. Jeg er 180 og føler det er på grensen til for kort. Hetten er også litt lite fyll i og noe knapp, men siden jeg bruker den som sommerpose er det sjelden jeg har behov for å snøre den helt igjen.
  7. Tar du ut de små glassfiberstengene når du pakker ned Enan? Har akkurat kjøpt teltet og følte jeg måtte rulle det sammen og være litt forsiktig når det skulle pakkes.
  8. Hilleberg Enan..... 😎 På fjellet har jeg brukt Hilleberg Unna. Det liker jeg godt, men det er litt tungt. Her blir det over 1 kg vektreduksjon. Jeg skal bruke begge 1 års tid, og selge det som blir brukt minst. (Sannsynligvis beholder jeg begge. Heldigvis leser ikke kona fjellforum... 🤭)
  9. Da er det bare en ting å gjøre: slå de opp i stua og prøveligge. Og så må du veie de. Det er ikke alltid produsentens vekt stemmer.
  10. Da kan jeg anbefale Alvdalfjellene mellom Dølbekksætran og Grøttingbratten. Jeg gikk der 4 dager i fjor. Ingen merkede stier og ikke noe folk. Kjempefint og lettgått.
  11. Takk for fin turrapport fra nok et område jeg ikke kjenner. Men sitter nå og kikker på kartet og planlegger rute i Sulitjelma allerede.....
  12. Du får virkelig anledning til å være alene med dine egne tanker. Bare litt ergerlig å drasse rundt på den radioen. Tenk alt det spennende jeg kunne sett i den kikkerten...... 🦌
  13. Gøy å lese din rapport også. Ja, kanskje Steinheimen er et bedre navn. Jeg så bare 7 rein, mot tusenvis av stein...
  14. Reinheimen var inntil nylig et ukjent fjellområde for meg. Nysgjerrig søkte jeg derfor etter informasjon og da dukket det opp et navn som jeg festet meg ved: Dordiholet. En mektig hesteskoformasjon med 300 meter høye klippevegger. Både navnet og bildene fristet til et besøk. En grå tirsdag i august starter jeg turen fra Lesjaskog, forbi Grønfossen og opp vestsiden av Grøndalen. Det småregner og det ser tungt ut oppover fjellet. På vel 1200 meter bestemmer jeg meg for å slå leir. Sekken min er 15.5 kg og i frykt for tung bør stod valget mellom dab-radio eller kikkert som luksusartikkel. Jeg valgte radio. Når middagen tilberedes skal jeg kose meg med litt munter jazzmusikk, men radioen får ikke inn et eneste signal fra eteren. Det er ikke dekning på telefonen heller. Neste dag ser været litt lettere ut. Men noen lumske regnbyger gjør at jeg bygger meg en gapahuk av teltet når jeg koker lunsj. Det tar litt ekstra tid, men det er utrolig digg å ha tak over hodet. Etter lunsjen bryter skydekket opp. Det lover godt. Yr har lovet gnistrende pent vær på torsdag og fredag. Det er ikke noen merkede stier i området, men navigasjonen er enkel. Det er bare å følge elva Veslegrøna helt til kilden, som er Dordiholet. En bratt og mørk klippe kommer til syne. Dette er innkjørselen til Dordiholet. Da passerer jeg også noen merkelige brune steiner. Det ser ut som store ruker i landskapet. Helt ved det innerste vannet slår jeg leir. Jeg kan kjenne et kaldt gusf i fra storbreen. Kanskje jeg skulle valgt meg en litt lunere leirplass istedet? Her oppe henger tåka fortsatt over de høyeste toppene. Et ravneskrik er det eneste som bryter den voldsomme brusingen av vannet som fosser ut fra breen. Her trengs det jammen litt munter jazz. Men radioen er selvsagt stum som en østers. Jeg våkner i sekstiden og må tisse. Det er kaldt og frister ikke å krype ut fra den lune posen. Men heldigvis står jeg opp, og får se solen akkurat på vei over horisonten. Den bader den mørke og dystre fjellveggen i et gyllent skjær. Det ser ut til å bli en gnistrende dag. Etter frokost ser jeg meg litt rundt før jeg pakker sammen. Dordiholet beach.... Storbreen... Og så pakker jeg sammen og legger Dordiholet bak meg. Jeg sikter kompasset inn mot Krokuttjønne og labber gjennom steinrøysa. Snart er jeg i mer rolig og lettgått landskap. Krokuttjønne, som jeg tenkte skulle være dagens mål, er jeg fremme ved i fem tiden. Jeg bestemmer meg for å traske videre. Plutselig forandrer terrenget karakter. Det er mye stor og kantete ur. Og etter VM i steinrøys kommer jeg frem til en god leirplass. Kveldssol og utsikt. Herlig. Neste morgen våkner jeg til en ny fin dag. Jeg ligger i posen og spiser frokost. Knekkebrød med spekepølse og mye kaffe. "Dette er livet", tenker jeg. Bare litt rolig jazz i bakgrunnen..... Men nei, ikke noe signal her heller. Av alle fjellheimer i kongeriket må Reinheimen være den med dårligst dekning. Siste etappe går opp til stien mellom Lordalen og Grøndalen. Jeg sikter meg opp på høyeste punkt, 1602, og får et siste blikk av Dordiholet før jeg begynner nedstigningen. Sakte men sikkert blir det mer vegetasjon. Snart har jeg vennlig bjørkeskog rundt meg. Og ikke fullt så vennlig: etappen ned østsiden på Grøndalen er seigere enn forventet. Det er kupert og delvis gjenngrodd. Siste leir blir noen hundre meter fra Grønfossen på en tørr knaus under noen furutrær. Jeg må rekke en buss klokka 8 morgenen etter og ønsker overkommelig avstand til den. Og nå blir jazz. Dette er DAB-radioenes rike. Jeg må tilbake til reinheimen, for dette var et flott område. Men da med kikkert istedet!
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.