-
Posts
365 -
Joined
-
Last visited
-
Days Won
33
Bjellesau's Achievements
-
-
To overnattinger i Skrimfjella sammen med mellomste datter denne helgen. Første natt ved Store Kongstjern. Klart og kjølig med nattefrost. Sjarmerende fjellområde men periodevis i overkant mye gjørme og myr. Siste natt ved Skjesvannet. Morgentåkefotografering....
- 195 replies
-
- 10
-
Bjellesau started following En regnværstur i heia. , Jotunheimstien etappe 6 på ut.no - Gjendesheim - Liomseter , Mordor (Hallingskarvet) på langs en sensommerhelg and 3 others
-
Jotunheimstien etappe 6 på ut.no - Gjendesheim - Liomseter
Bjellesau replied to peik's topic in Tripreports
Jeg tror jeg hadde foretrukket telt med innertelt og noen varmere og tettere sko. Hvordan var temperaturen på føttene når du gikk forresten?- 2 replies
-
- 1
-
- langsua nasjonalpark
- jotunheimstien
-
(and 3 more)
Tagged with:
-
-
Mordor (Hallingskarvet) på langs en sensommerhelg
Bjellesau replied to sneakyowl's topic in Tripreports
Den gamle dnt stien er fortsatt merket på mapant. På litt avstand virket det det nesten utrolig at det skulle være farbar vei opp, men når jeg og bror min kom nærmere og begynte oppstigningen mot toppen, så vi restene etter røde T. Spesielt en renne til venstre for den store fonna over vannet var det viktig å treffe. Og selvsagt blir det lettere å gå ned etter at vi fant en god vei opp. Men gratulerer, @sneakyowl, du er nå en sterk kandidat til VM i steinrøys🥸 -
Mordor (Hallingskarvet) på langs en sensommerhelg
Bjellesau replied to sneakyowl's topic in Tripreports
Takk for snasen turrapport. Utrolig kul tur. Det må ha vært som å gå i en annen verden.... Har selv tenkt jeg skulle prøve denne turen en stund. Det er nok en tur som er avhengig av godvær. Hvordan var tilgangen på drikkevann? Jeg har forresten vært på Folardskardnuten. Det går en nedlagt dnt-sti til lordehytta rett sør for vann 1603. Du kan fortsatt se merkingen, og den opplevdes ikke bratt og luftig. -
Knekkebrød/kjeks og spekepølse. Jeg bruker litt tubeost i tillegg for å lime pølsebitene fast. Kan både ha pølsesnabb som jeg skjærer med lommekniv eller ferdig oppskjært. Ellers har jeg nøttemix, tørket frukt og energibarer til påfyll under vandringen.
-
Fin kombinasjonen mellom stemning og historiefortelling. Og så likte jeg måten du har satt musikk til bildene. 👌
-
Buss fra Oslo til Gjendesheim Gjendebåten Buss fra Øvre Årdal til Oslo
-
Jeg har Allak, Unna og enan - alle i hver sin farge. Jeg er ikke i tvil om hvilken farge jeg foretrekker; Sand er kongen på haugen etterfulgt av grønn og deretter rød.
-
Da den yngste datteren min på 16 fortalte at hun hadde lyst å gå på fjelltur sammen en gang i løpet av sommeren, var jeg ikke særlig vanskelig å overtale. På forhånd hadde vi ryddet plass til turen 10-13 august. Når man avtaler tid langt i forveien, er det alltid spennende å følge med på værmeldingen hvordan været skal bli. Jeg tror norgesrekorden i å sjekke yr ble slått med god margin dagene før avreise. Minstejenta ønsket seg Utladalen, så vi planla en rute som startet fra Gjendebu og videre vestover Jotunheimen, forbi Skogadalsbøen og Vettisfossen og ned til Øvre Årdal. I mens vi venter på båten over Gjendevannet sjekker jeg yr en siste gang; lørdagen blir det regn og frisk bris, søndagen småregn og kuling med 2 grader i høyfjellet. Heldigvis skal været snu på mandagen med sol, mindre vind og høyere temperaturer. Det er solgløtt på Gjendesheim, men ser mørkt og truende ut innover fjellet. Båten ankommer Gjendebu klokka 16:15, og vi starter turen oppover med ullgenser og skallbekledning. Det regner og vi kjenner vinden tar godt tak i det vi kommer høyere. Skydekket har lagt seg grått og tungt over alle toppene. Etter tre og en halv time har vi gjort unna 400 høydemeter og 8 km på kartet. Vi finner raskt en grei plass til teltet. Det gjør godt å komme seg ned i en lun sovepose og rigge seg til med litt varm mat. Neste dag våkner vi til regn mot teltduken. Og vind. Heldigvis regner det mindre enn dagen før, men vi har en iskald og frisk vestavind mot oss hele dagen. Det er første gang jeg har gått med tykk strikkegenser, full skallbekledning, lue, hals og hansker en hel dag i fjellet uten å bli svett. Oppe ved Snøholsvatnet blåser det stikker og strå, og det er steinur langs hele vannet. Det går sakte fremover og jeg håper det ikke er slikt terreng gjennom Mjølkedalen også. Men selv om det er vanskelig å gå i, så er omgivelsene dramatiske og flotte. Jeg synes ofte at fotografiene kan bli vel så spennende i ruskevær. Pausene er korte, og lunsjpausen, som jeg til vanlig bruker en times tid på, blir unnagjort på 20 minutter. Begge er glade for å komme seg i gang igjen og få varmen tilbake. Heldigvis er minstejenta en uvanlig optimistisk og trivelig turkamerat, så humøret er bra og skravla går. Landskapet i mjølkedalen er heldigvis mer lettgått og klokka halv seks finner vi en utrolig stilig leirplass nedenfor Mjølkedalspiggan. Neste dag våkner vi akkurat i tide til å få med oss et trolsk spill mellom sol og morgentåke. De kjemper og måler krefter en liten stund. Og så blir det plutselig full sommer i fjellet. Det er utrolig deilig å åpne teltdørene og nyte frokosten slik. Etter at vi bryter leir kommer vi raskt ned til bjørkeskogen i skogadalen og videre forbi Skogadalsbøen. Jeg hadde sett for meg den siste delen av denne etappen, mot Fleskedalen, som enkel og grei men her var det noen hundre høydemeter jeg ikke hadde fått med meg. Og stien er elending med mye vått, glatt berg. Da kommer det et godt forslag fra datteren min; vi skal høre på «Friminutt» med Herman og Mikkel, som hun har lastet ned. Det blir en herlig miks med nasjonalromantisk utsikt over til Hurrungane i mens vi hører på Herman og Mikkel som rapper «Finger i rompa, finger i rompa».... Den siste leirplassen blir i innløpet til Fleskedalen. Begge er slitne, og den eneste gode teltplassen er på en liten øy i elva. Der slår vi oss til. Begge sover uvanlig godt denne natten. Morgenen etter er det sjarmøretappen som skal gjøres unna. Det blir også mye nedoverbakke med nesten 1000 høydemeter. Det går lett ned til Vettismorki og den flotte Vettisfossen. Videre nedover til Vetti Gard er det tungt og bratt. De siste svingene tar liksom aldri slutt og jeg må innrømme at knær og tær er temmelig kjørt når vi kommer ned på grusveien. Det er frodig og flott nedover Utladalen. Men turen er på en måte over i det vi kommer til asfalt. De siste 8 kilometerne kriger vi oss raskt nedover bilveien, og vel nede i Øvre Årdal legger vi føttene til avkjøling nedi elva. Det er som å bli født på nytt etter et fotbad, rene sokker og så kunne smyge potene våre ned i Crocs. Anbefales!
- 5 replies
-
- 13
-
Stemningsfulle gråværsbilder fra fjellet 👍
- 1 reply
-
- 1
-
Var ute lørdag og søndag. Mye mindre vind enn på fredagen. Men kontinuerlig regn fra 16:00 til neste morgen. Glad jeg tok med tarpen, for enan er ikke et kose-telt....
-
- 195 replies
-
- 11
-
Ut i fra bildene, @Kristian V., ser det ut som du har hatt godvær hele turen....🥸