Vinnerliste

Drømmedag til fots og med truger. Årets femte trugeekspedisjon er unnagjort, og det ble noe jeg sent vil glemme. Hadde vel egentlig ikke noen konkret plan, siden jeg har erfart at truging er føreavhengig, så jeg er alltid forberedt på at det ikke funker. (som turen den på første nyttårsdag, da var det for løst, og da ble det en finfin fottur med truger på sekken i stedet)… Så jeg ville bare ta det som det kom, og improvisere underveis, 100% nytelse var i fokus, og det hadde blitt uansett. Starta fra busstopp ved Kjelsås, og gikk bort til Maridalsvannet. Idyllisk å gå der alene, mens månen forsvant i vest, og sola titta opp over Lillomarka. Gikk i land nedenfor kirkeruinene, og tok veien bort til kirken, og til skolen. Tok så fatt på stien opp mot Fagervann, og tok på meg trugene en km oppe i lia. Det var SUPERBRA forhold. Gikk et godt stykke vekk fra stien, og brukte min elskede Garmin til å sikte meg inn mot Fagervann… hvor jeg satt i solsteiken å nøt matpakka. (Lite som slår en matpakke i nattutr’n). Truget videre opp til Stutehaugen og fikk fin utsikt mot Øyungen, Liggern, Øyungskollen og mange topper jeg sikkert har vært men ikke kan navngi når jeg står og ser på. Visste at det ville være bra der oppe, etter en annen truge-variant i området der i 2015 (mitt første sesong) Sikta meg etter hvert inn mot skiløypa som går fra Øyungen og ned mo skolen, og kom inn på den, like ved utsiktspunktet ved Turtermarka. Der ble trugene tatt av, og jeg gikk ned igjen mot vannet via kirkeruinene denne gangen. Utpå vannet var nå «halve Oslo». Utrolig koselig å se folk av alle slag i alle aldre, på skøyter, ski og spark med og uten drahjelp av bikker. Et par på sykkel. Noen triller barnevogn. Folk grilla og koste seg mens sola så smått begynte å si farvel. Gikk litt mer østover på vannet denne gangen, over Ødegårds og Nestangen og i land ved Midtodden. Veien mot Langsetløkka, over Grefsen og hjem til Tonsenhagen. Ble ikke så kjempe langt, 26 km, hvor av 7 på truger, men det var jo en magisk dag. Jeg går tur i all slags vær året rundt, og nyter tåkete høstdager også, men det er noe spesielt å truge i ensomhet under skyfrihimmel i strålende sol.

Med en god bunke med Kjentmannsbøker i hylla man har jobbet seg sakte men sikkert igjennom de siste sju åra, var det nå duket for #25 i 2012-14, 614m topp sør for Branntjernhøgda (ovafor Sandungen) Jeg tok et par andre gamle poster oppi høgget der til forts høsten 2019, og la da en plan om at jeg skulle ta minst en av de tre gjenværende der med truger, og i dag var den dagen. Jeg er alltid forberedt på at det ikke funker med truger. (som turen på første nyttårsdag, da var det for løst, og da ble det en finfin fottur med truger på sekken i stedet). Men å ta toget til Stryken ti over sju fra Grefsen var helt klart. Fulgte veien opp fra Stryken til Sandungen. Hadde en liten trugeavstikker via Vesle Daltjuven på veien, og der var forholdene gode, så da regna jeg med det ville være bra for å nå dagens mål. Hadde det ikke funka, hadde jeg fått en super tur med truger på sekken i stedet. Kom fram til krysset ovafor Sandungen og der startet truginga. Gikk bortom tunellutløpet ved Ingevaldsflaten og satte kurs mot veien som snirkler seg opp til platået nord for Kjerkeberget. Var noen trugespor deler av veien, men den er ubrøyta, så nok av snø. Jeg kom fram til målet mitt, 614 meterstoppen. Ikke noe minneverdig å si om den, men må man et sted, så må man. Det var ganske greie forhold, men tidvis tungt med nesten 200 m stigning på ca 3 km. Jeg vurderte å prøve å komme meg opp på Kjerkeberget, eller å gå over mot veien som kommer ned fra Katnosa, men tenkte det var greiest å safe med raskeste vei, som var ned til Sandungen, og gå til forts hele veien til Hakadal stasjon via Trehørningen (gått mye der på vinterstid når det ikke er skiføre), og gamble på at det ikke var for lenge å vente på bussen. Er det mer en 10 min å vente på buss langs RV4, går jeg alltid langs veien til jeg det er fornuftig å stå å vente. 33 km ble denne turen 7 på truger. Atter en minnerik dag, som får terningkast 10. (Jeg DIGGER å være ute, så alle truer jeg er på får egentlig en 10’er)

Tviler, teltet ble vel kjøpt på Ali-express om jeg ikke husker helt feil. Og jeg frarådet kjøpet lenge før han handlet. Nå brukte han teltet en natt midt på sommeren på lavlandet. Med klar beskjed fra meg om at om det ble dårlig vær og teltet kolapset så fikk han krype innunder tarpen til vi skulle hjem dagen etter. Jeg "spooner" ikke med en annen mann i ett Hilleberg Unna pga vedkommendes idiotikjøp 😁

Jeg ser at dette går den veien høna sparker, så tenker vi like gjerne gjør kort prosess og stenger denne tråden. -Moderator

Om du er som meg og synes at å trekke pulk med litt tyngde på er god trening og at en kilo eller to mer på posen ikke spiller noen rolle og ikke på død og liv må ha dun eller er grovt uvenn med bankkontoen, så har jeg brukt denne en tid nuh. Vet med sikkerhet at det har vært kaldere enn -25 grader inne i teltet under bruk og har aldri hatt på mer enn langt bambull (Tufte) undertøy i posen. Bruker fleecebalaklava når det er på det kaldeste. Brukt utenfor telt ned i -15 ca, men tror det var vindfritt hele natta. Sov i hvertfall som en stein natta gjennom. https://www.magasinet.no/mammut-ajungilak-denali-mti-5-season-200l-sovepose?gclid=Cj0KCQiAx9mABhD0ARIsAEfpavQYcqL38LHwFcYVGdsadoL8I039usVaUyxIUgkzOOC1R1Do3XvBZGsaAi0EEALw_wcB Litt illiustrasjonbilder fra praktisk bruk.

Nå er vel dette svart på allerede, men jeg må komme med mine betraktninger også her. For dette stemmer ikke! Er det ei årstid jeg setter pris på skalljakker så er det nettopp på vinteren. Jeg har notert meg at det er en del som snakker ned skalljakker og ulike membraner, og for all del, folk skal få ha sine preferanser. Bruken av skalljakker henger selvfølgelig sammen med aktivitet, temperatur, vær og så videre, men som folk i Nord-Norge i alle fall vil kjenne seg igjen i - det skal godt gjøres å legge ut på en tur vinterstid som er lenger enn til postkassen uten å bli utsatt for 1. Vind og/eller 2. Nedbør. Og her triumferer skalljakkene. Det er nesten så jeg vil si det er uansvarlig å legge ut på tur på vinteren i bekledning som ikke evner å holde de to store fiendene vind og nedbør unna. Joda, det kan være greit med ull og diverse naturlige stoffer som puster og er myke og stille, men jeg ville ikke vært i særlig tynne luftlag med kun dette å sverge til. Og klart har man vel opplevd å være klam i skall på vinteren, men jeg har uendelig mange flere ganger klamret meg til rustningen skalljakka som ikke har sluppet Kong Vinter inn i svetten min. Og ikke minst - skalljakker kommer i mange ulike versjoner. Gore-Tex er ikke bare Gore-Tex. Løsningen på vinteren er ifølge meg, og mange andre, skall ytterst, ventiler som et husmorvindu, bruk ullundertøy og mellomlag etter aktivitet og dagsform, så er man som regel godt rustet for alt.

Liten tur i bakgården/hagen (aka Lillomarka) med en kompis. Fra Tonsenhagen over Alnsjøen, Breidsjøen mot Steinbruvann og Røverkollen. Ned til Badedammen, mot Hukenveien og inn mot Alnsjøen igjen og hjem til Tonsenhagen. 16 km nytelse i vintersola. Fikk meg en 18 km skitur etter lunsj alene, så attr en herlig dag i Marka.

Ja, det var ved å gi slik service de fikk mange stjerner hos friluftsfolket. Kjøpte man Helsport var man trygg på at man fikk telt av høy kvalitet, og ikke minst at man fikk uovertruffen hjelp hvis man trengte det. Og nå er alt borte... Det er mulig teltene fortsatt er av god kvalitet, men det er det mange andre telt som er. Plutselig er et av Helsports største konkurransefortrinn forsvunnet.

På tur pleier jeg bare å ha med standard zoom objektivet jeg har til kameraet. Det er et 24-70mm (15-45mm på apsc ca) fullformatsobjektiv. Om vekt og plass ikke var noe jeg trengte å tenke på så skulle jeg gjerne hatt flere, men de som hadde blitt med ekstra hadde ikke blitt brukt så mye tipper jeg.

Jeg er 183 og har har to poser fra mountain equipment. Jeg har valgt å ha begge i størrelse lang og syns ikke de er noen cm for lange. En ting jeg kan si er at når jeg ligger på ryggen så ligger tærne rett fram og ikke rett opp. Så for min del er det ingen tvil om at jeg ville synes at normal størrelse hadde blitt for kort.

Onsdag 27. januar 2021. Flotte vinterdager står i kø. Det er virkelig vanskelig å la være å ta ut på tur slike flotte dager For oss i pensjonistalderen, og med skrekk for glatt føre og lårbeinsbrudd, betyr is og kulde helst et begrenset utvalg av turmuligheter. Vi tar nå på tur likevel. Sand og strand er bra. Det vil sjeldent bli glatt på en sandstrand, og om naturen samarbeider, så vil sanden også være steinhard. Omtrent som asfalt, og like god å gå på. Jærstrendene trekker mange folk disse dager. Vi, det vil si, broderen og meg er blant de som bruker strendene flittigst. Nå kan likevel ikke naturopplevelsen av å gå tur langs nordsjøen helt sammenliknes med en tur i fjellet, men er en god erstatning når forholdene ikke tillater fjellturer. Sand og strand byr på en høy himmel og vidt utsyn – over bølger og sjø. Landskapet innenfor selve stranden gir også fine opplevelser. Fra toppen av sanddynene er det mulig å se langt til havs og inn til fjellene i horisonten mot øst og nord. Strendene langs jærkysten er også et yndet sted for overvintrende fugler. Svanene som holder til i området er på «sommeropphold» fra Sibir, blir jeg fortalt. Gjessene kommer vel også nord fra. Broderen og jeg forsøker å få et par turer i uka sammen. Det er ikke alltid det lar seg gjøre, av forskjellige årsaker. Tidligere ble det ofte til av vi fikk en tur i helga og så ble det en litt kapp og kort tur på onsdagen. Denne onsdagen avtalte vi tur og været var for så vidt samarbeidsvillig, men med is og frost, ville det igjen bli en strandtur. Vi avtalte å møtes ved Friluftshuset på Orre, og gå derfra. Det var kommet er tynt lag med snø, helst bare rim, men det var fortsatt frost på morgenen. Heller kjølig med et par minusgrader. Vi tok mot Orreelva først. Med sola i mot og trekken bakfra, måtte det bli en skikkelig grei start på onsdagsturen. Det ble litt mindre «greit» da vi snudde mot nord ved elva. Heldigvis hadde vi da gått oss så pass varme at det ikke ble for kaldt. Det er lett å snakke om naturopplevelsene i sjøkanten, men etter en halv time med sand, sjø og blå himmel, blir det likevel til av vi prater om løst mens vi går. Det «løse» denne gangen var hvor langt vi egentlig skulle gå. Ved Reve, ble det snakk om å gå til enden av sandstranden, da vi nådde veien ble det til at vi fortsatte mot havna. Et lite stykke før Reve havn ble vi stoppet av noen isfloer, og valgte å snu. Det hadde nok vært mulig å komme seg helt til havn, men vi var ikke mer en vel hundre meter unna. Det fikk klare seg for denne gangen. Etter omtrent 6 kilometer, var vi kommet i rett trav, og tilbaketuren gikk helt greit. En flott tur, på omtrent en mil. Det er litt mer enn en vanlig onsdagstur, men i det flotte vinterværet var det bare kjekt.

Hadde aldri trodd at Dressmann skulle nevnes på dette forumet... Uansett, for de av oss som elsker å bruke lammeullsgenser: ( bruker å ha i sekken som mellomlag) (https://dressmann.com/no/p/strikket-lammeullsgenser--navy-genser-herre/7253019_F583 pris 200 , nedsatt fra 499 er helt ok Det ble en i brun på meg.

Jeg kan forøvrig gi noen oppdateringer på ting som har skjedd siden innlegget mitt over. I August\September 2020 fikk vi flere bekymringsmeldinger fra folk i nasjonalparker over hele Norge om droneflygning. På Hardangervidda rykket politiet ut til flere kjente fiskevann fordi folk drev med droneflyvning for bilder og videoer til Youtube midt i nasjonalparken. Effekten for ett av vannene var at trekkende vadere ble såpass oppskremt at flere årsunger døde. Spesielt vadere og ryper er meget utsatt. I Børgefjell fuglefredningsområde ble det igjen tatt flere personer både med løse hunder og droner. Dette er garvede turfolk som rett og slett ikke bryr seg om regelverket. Oppsynsmann m\andre vil nå stramme inn patruljering, og statsforvalter ansetter folk som skal patruljere nettet, facebook\instagram og youtube for folk som bryter loven. Det diskuteres også i flere kanaler om bøtene må opp. Folk synes nok ikke 5000kr svir nok. Jeg vil gjerne igjen sette fokus på dette før sesongen går i gang, vennligst ikke fly droner og slipp hunden løs i fjellet og andre fredningssoner. Det har enorme konsekvenser for flere arter som er på rødlisten i et svært utsatt miljø.

Det er tid for soltilbedelse! @TerjeH og jeg var på Landstedet i helga. Plan A var å gå på ski til et fjell der vi kunne se sola. Før vi kom så langt hadde Frank vært innom og sopt med seg alt som ikke var spikret fast (og en del av det som _var_ spikret fast). Over til plan B, broddetur til Dyrøygommen. Vi hadde ikke bedrevet nøye research før start. Ville vi komme opp i sola? Der var ho! Inn i skyggene igjen mens vi ser lyset i fjellene bak. Is og hardpakket fokksnø. Nødvendig med gode brodder. På toppen er det bare å innse at Norges mest fjellrike øy kaster skygge! Vi var nok en halvtime for seine. Vi får trøste oss med ei glinsende rekke av Senjafjell i stedet. Minus 12 grader og sniktrekk gjorde toppausen kort.

Jepp. Flere forskrifter som omhandler dette har heldigvis blitt mye tydeligere nå enn de var tilbake i 2018. 😊

Anbefales. Er nok best på truger, eller i tørkeperioder om sommern. Er nok ganske et ganske fuktig området tenker jeg.

Dæven, må komme meg en tur oppver der jeg også

Takk for inspirerende rapport og bilder 👍

Vinterplugger kan du fint lage ved f.eks splitte brøytestikker på midten eller dele de opp i passe lange biter og benytte de som de er. Har du en trelast i nærheten så kan trelekter bli greie vinterplugger til en overkommelig pris. Spikke noen greiner om det er tillatt der du skal campe fungerer også. Det finnes også litt mer avanserte alternativer for de kreative:

Har du en Thansen butikk i nærheten så har de til ikke så værst pris.

Det blir neppe for varmt i såppass lave temperaturer, og om det skulle bli tilfellet så er det bare å regulere med sveposeåpningen Husk gode underlag! For meg blir mitt skumgummi-liggeunderlag (Bergangs Sleeping Mat Extreme) i kaldeste laget alene, men jeg kombinerer dette med et reinskinn som jeg har under (har dette mellom teltets footprint og gulvduk av praktiske årsaker). Jeg prioriterer i så fall lengden av skinnet til fotenden. Jeg bruker helt standard teltplugger i snøen, og har ikke hatt noe problem med det, så lenge snøen er litt hard. Teltet mitt er dog selvstående og ikke veldig avhengig av noe bardunering e.l. i godt vær, så det er ikke spesielt med spenn i pluggene heller.

#nerding påslått Det er mange vurderinger som kan være relevant ift valg av spade mtp skredutstyr. De her inne som som jobber med skred som fagområde eller har skred som en relevant faktor ift sitt daglige virke (f.eks guider) evt kan nok si mye mer om en det jeg kan. Gjentar denne som jeg synes gir en grei inføring på forskjeller mellom spader har under bruk: https://www.ortovox.com/si-en/emergency-equipment/advisor/avalanche-shovel-guide Det kan også være relevant å vurdere alder og potenisel materialtrøtthet (i en skredsituasjon skal man være trygg på at utstyret fungerer 100%):: https://measuredmass.com/2014/02/03/fatigue/ Jeg har flere spader, per nå Mammut Alugator Light (nettopp innkjøpt), Mammut Alugator Ride, BD Evac 7 og BD Evac 9, som "aktive" spader per nå. Stor spade brukes tidlig vinter med mer ustabil snø eller høyere risko for skred. Lettere spade er til lange vårturer eller lavere skredrisiko. Letteste spaden er til minste barnet når hun er med på topptur samt klatreturer vinters med skredfare (Da teller totalvekten i sekken mer en på topptur for min del). BD Evac 7/9 spadene er greit om brukeren er "sterk nok" til å kunne grave med dem over tid, mens mindre sterke brukere kan bli slitt ut fortere og antagelig graver mer effektivt med en spade med mindre volum/areal på bladet. Kjekt at spaden passer i sekken også, de største spadene passer ikke i alle sekker med eget rom for skredutstyr. Har også en eldre BD Tele Lynx spade som tilsynelatende ser ut til å være 100% men som har hatt hard bruk over mange år og nå er pensjonert til å ligge i bilen. Og vi har 2 Bits Snowshovel Blue (de som kostet 99,- på XXL for litt siden) som barna har brukt siste 3 årene til lek og herjing (hvor vi også graver ned en skredsøker og de har konkurranse om å søke og grave den opp først). Disse synes jeg har så mykt metall (kan bøye bladet om jeg tar hard i med hendene) at jeg helst ikke vil ha dem med i en skredsituasjon om jeg kan unngå det. For mange år siden så hadde jeg en Ortovox Orange med Lexan blad ("The blade made from unbreakable, torsion-free Lexan , is light and exceptionally functional."), hvor bladet sprakk opp når vi øvde på skredsøk i hardpakket snø når det var ekstra kaldt. Droppa å reklamere på den og bestemte meg for at jeg aldri skal ha "plastspade" igjen på tur. Til sist; Mer viktig enn hva slags spade man har, er det å faktisk ha med spade på topptur (+ sender/søker og søkestang), samt å øve på å bruke det. (Litt som å bruke bilbelte, man tar det alltid på selv om man aldri har vært i en kollisjon.) (Bilde er screenshot fra Mammut Online Snow Safety Event.) #nerding avslått

Jeg er 187 og har poser på 200 stort sett. Greit med litt ekstra lengde samt at posene da ofte er litt videre og

Takk for svar og deling av erfaring! Det høres fornuftig ut.

Jeg gleder meg til å se!!

Nei, heldigvis ikke. De samme reglene (avstand fra flyplass, øyekontakt med dronen til enhver tid, max høyde 120m, forbudt å fly i nasjonalparker osv.) gjelder også for droner under 250g. Men siden de har kamera må du registrere deg på flydrone.no. Du slipper imidlertid å ta kurs og eksamen for droner under 250 gram, slik du må for tyngre droner (Phantom, Mavic Pro osv.)

Kan fint støtte opp under dette forslaget! Har faktisk vurdert noe sånt på mitt Canon Eos M100, som er tilsvarende A6100, speilløst APS-C-kamera uten søker. Skal man ha mer rekkevidde enn dette, kan det fort dukke opp litt problemer ved bruk av teleobjektiv og bevegelsesuskarphet om man ikke har stålkontroll på lukkertider og andre innstillinger. Bare det å feks treffe motivet kan bli vanskelig om man skyter håndholdt uten søker. Kameraet/objekivet bør isåfall ha meget god bildestabilisering, men blir uansett vanskelig å "skyte fra hofta" på ting som skjer der og da. Da er det lettere med et kamera med søker som man holder opp mot øyet, det blir mer stødig og lettere å "sikte". Men er det planlagte bilder, eller av dyr, der man kan sette kameraet på stativ og ha kraftigere tele, så er jo det noe annet. Men når jeg går på tur og har med mitt lille turkamera, så er ikke dyreliv det som er første pri. Skal jeg ta planlagte bilder av dyreliv tar jeg heller med meg et annet kamera og objektiv som passer bedre til det. Så på mitt lille "turkamera" er det som regel bare et lite 22mm f2-objektiv som står på(tilsvarer 35mm på fullformat). Men hadde vært kjekt med et 18-135mm objektiv også.

Man kan vel ha med seg i bakhodet at det i så fall nok også har konsekvenser for fugl som det er flere av, også i andre områder. Det går jo an å vise hensyn selv for arter som ikke er rødlistet og utenfor fredningssoner også.

Pakket en 28 kg sekk og gikk gjennom skogen fra hytta Glennetoppen/Skiptvet til Ravnsjøhytta i Svinndal. Fantastisk solskindag. Første delen av turen gikk relativ greit men det ble vanskeligere etterhvert pga ukjen terreng og mye snø. Kom frem etter ca 4 timer uten pause. Møte noen hyggelige folk som serverte pølse og varme ved bålplassen ute. Overnatting i telt ved 10 kuldegrader var ikke lett, da jeg ennå ikke har skaffet meg en god vinterpose. Morgendagen var overskyet og kaldere. Valgte derfor å gå asfaltvei tilbake. Å gjennomføre 45 km med en tung sekk og kulde gir håp og mestringsfølelse. Gleder meg til neste helg 😀

Hei! Jeg tenker det viktigste er å finne ut om du vil ha et telt til kun deg selv, eller et som også kan deles med en person til. Først da blir det riktig å sette dem opp mot hverandre og evt. vurdere andre telt. Jeg har erfaringer med Hilleberg Enan. Det et lett telt (ca 1000 gram) med solide materialer og sømmer for å være så lett. Teltet er beregnet til bruk i de snøfrie deler av året og krever at teltet er beskyttet for vind (f.eks. under tregrensen eller andre steder hvor vind ikke er av betydning). Skal du bruke teltet innenfor disse spesifikasjonene så er teltet helt ypperlig for én person. Hvis du har tenkt å bruke det i områder utenfor det Hilleberg anbefaler så er det en ting jeg har erfart som er verdt å nevne. Når man skal spare så mye vekt så må man nedprioritere noe, og det som jeg merker mest er kanskje at konstruksjonen kun har én teltstang (med to små vertikale stenger i hver ende). Ulempen blir da at dersom leirplassen ikke er helt flat og fin, og du har mye vind eller snø så kan det hende at ytterduken enkelte steder legger seg inntil innerduken (når det kommer et vindkast eller til man får fjernet snøen). Hadde teltet hatt to små bøyelige stenger i hver ende, eller en løsning som ligner på Hilleberg Akto, så kunne muligens det problemet vært unngått ved at hele duken kunne blitt strammet opp, men da ville teltet begynt å nærme seg Akto i vekt og poenget med teltet forsvinner. Jeg har egentlig kun vært plaget av det ved to anledninger. Den ene natten snødde det mye i løpet av natten (snøen rant av taket, men samlet seg opp langs veggene som da lente seg mot innerduken), og den andre natten hadde jeg plassert teltet på en fjelltopp og så blåste det opp i løpet av natten. Teltet tåler nok vinden helt fint, men uten ørepropper så kan det bli litt ubehagelig å lytte til blafringen. Så vit at teltet først og fremst er laget for bruk i de snøfrie deler av året, og aller helst beskyttet for vind. Jeg har ingen erfaring med Helsport Ringstind Superlight 2, men bare ved å se hvor flatt taket er så ser jeg for meg at det teltet tåler snø enda mindre (fare for at det legger seg på toppen og i verste fall knekker stangen), men at det muligens er mindre blafring og lyd ved mye vind. Leste fra erfaringene på nettsiden til Helsport: "Teltet har fungert godt i sterk vind men legger seg litt nå vinden kommer fra siden. Da blir innerduken også våt når det regner." Så det er nok ganske like begrensninger på teltene. Og enkelte begrensninger vil det være når teltene er så lett. Gjerne fortell litt mer om hvor du har tenkt å bruke det, når på året osv. Jeg har sett for meg at det er på fjelltur på vestlandet hvor det er mye vind og nedbør, som er hvorfor jeg tok opp dette med begrensningene, men kan jo godt hende du tenker å bruke det på en helt annen måte.

Har visst vært snill i år også...fra meg til meg, en Vorn Deer riflesekk er på vei i posten.

...som med det meste annet for tiden desverre. Folk tenker bare mer og mer på seg selv, og gir F i alt annet, enten det er dyr, natur eller andre mennesker. Heldigvis finnes det unntak, men det ser ut til å bli værre og værre.

Heisann! Jeg er ny på forumet men jeg kommer gjerne med mine 2 cents på dette området. Jeg har i en årrekke jobbet i organisasjoner som har som formål å jobbe med fredningsområder. Hvis folk betviler effekten droneflyvning har på lokal fauna har jeg mange skrekkhistorier jeg kan bidra med. Fugler er ekstremt sensitive for støyen dronene lager, vi har i en årrekke slitt med at fugler som heilo, blåstrupe, myrsnipe osv skyr reir og avbryter hekking pga uvettig droneflyvning. For fuglene kan en drone virke som en «hengende» rovfugl, og videoen til personen fra børgefjell har nesten garantert skremt mange av de sjeldne og utryddningstrua artene som hekker i den ganske unike biotopen der oppe midt i hekkesesongen. Jeg forstår godt at droner gir fantastiske bilder, men det er utrolig mange førere av disse som er skikkelig egoistiske når de er ute og flyr i uberørt natur. en oppfordring til dronepiloter bør være å holde leketøyet på bakken i hele hekkesesongen slik at de ikke skaper utfordringer for arter som allerede har 80% nedgang i bestanden. Det koster ikke så mange kalorier å forstå at en nasjonalpark ikke er en lekepark. Ser dere noen som bryter regelverket - si ifra!

Jeg bruker å bære mappa som en «skulderveske», ruller han sammen og «låser» med en hårstrikk. Uten sekk henger han på ryggen, med sekk dytter eg han inn under skulderstroppen til sekken - under armen. Da sitt han stødig og beveger seg ikke.

Man blir tatt bilder av hele tiden over alt. Om det er en Snap av deg eller at man er uskyldig med i en forsamling osv. Tror man er ganske kjørt om man er livredd for å bli tatt bilder av nå. Men ute i naturen med en hissig susing over hue, er ugreit.

Som om det er vanskelig å lese forskriften? Du sier jo sjøl at de har lagt link dit? Sju og et halvt minutt med (enda mer) bæs over at ingen har banket infoen i hodet ditt, bare lagt den lett tilgjengelig for deg? Hadde du lest forskriften, som er det ene stedet fullstendig info står, så hadde du jo visst det.

Jeg vurderte dette for noen årsiden, men slo det fra meg da jeg anså muligheten til å bli smittet var ganske liten i områdene jeg oppholder meg. Går jeg i flåttinfisert området har jeg heller begynt å ta noen enkle forhåndsregler som for meg iallfall har redusert antall flåttbitt veldig. sokker utenpå buksene, og flåttmiddel (autan mot flått og mygg) på buksebeina. Fra å ha opptil 4-5 flått på kroppen etter en kort tur, får jeg nå så og si aldri flått.

Problemet er at det ikke finnes en felles oversikt. Det er uryddig og ikke likt over alt. Nå kjenner jeg spesifikt hvordan vi forvalter det på jobb, og det er ikke likt andre steder. Det bidrar også til forvirring. Reguleringsmyndighet (luftfartstilsynet) jobber sakte, og det er vel kanskje felleseuropeiske bestemmelser på vei.

Nei, og det er jo bra at NRK innrømmer at de selv er blitt anmeldt for å fly i Børgefjell uten tillatelse....

1. Absolutt, spesielt når ATV er alternativet. Reindrifta har som regel særregler i forskriftene. 2. Diskusjon dette, men så lenge det er antall ynglinger som er satt som bestandsmål og kvotene i lisensjakta settes ut fra hvor mange ynlinger som registreres så er det vel et poeng å få det så presist som mulig. Uten at jeg orker å gå inn på noen rovdyrdiskusjon 😛 3. I mine øyne, nei, men det er nok en del som vil være uenig i dette. Man kan lage gode filmer/bilder fra bakken og.

E6 over Saltfjellet ligger inne i Saltfjellet landskapsvernområde. Selv om du står midt på asfalten på E6 står du fremdeles i landskapsvernområdet. Her er det ikke forbud mot droneflyging idag, men det er foreslått å lage en korridor på begge siden av E6 og jernbane, som ikke er vernet, i den reviderte forskrifta. Det er da foreslått at for øvrige deler av dette landskapsvernområdet at det ikke skal være tillatt med droneflyging (uten gyldig dispensasjon). Jeg sitter med en sak nå, om akkurat droneflyging. Det er et vanskelig tema, og det dukker stadig opp nye bruksområder (kommersielt) for dronene. Her er saker vi har hatt bare de siste månedene: Reindrifta ønsker å bruke det til å drive tilsyn av rein (bedre enn skuter og atv!), SNO ønsker å bruke drone til å fly i rasfarlig terreng for å registrere jerveynglinger, turistforeningene ønsker å ta bilder av hyttene sine og fotografer som ønsker å ta 360° panoramabilder. I tillegg dukker det stadig opp henvendelser fra privatpersoner som ønsker å benytte drone til å ta bilder/filmer av områdene. Som feks min gode venn Zdenek Dvorak sin film fra Rago, som er helt innenfor regelverket for nasjonalparken:

Ja stemmer nok med område du nevner 😊 Flaks for han at det ikke kom et vogntog når dronen gikk så lavt.

Flott video @Friluftsamatørene ! Informativt og riktig beskrevet! Kan kanskje legge til at jeg er nasjonalparkforvalter selv, og skjønner godt at dette er uklart for mange all den tid ikke droner er eksplisitt nevnt i forskriftene. Det er sagt at de verneplanene som har bestemmelser om støy som f.eks. "7.3 Støy. Unødig støy skal unngås. Bruk av motordrevet modellfly, modellbåt, isborr o.l. er forbudt" går droner under dette og sidestilles med modellfly. Et viktig poeng her er å legge merke til "også liknende". Det er verdt og merke seg at ikke alle nasjonalparker har dette støy-kapitelet. Det gjelder ofte nasjonalparker med eldre verneforskrift, f.eks Saltfjellet-Svartisen eller Rago. Børgefjell er selvfølgelig nevnt siden det var her uhellet skjedde. Det er en gammel nasjonalpark, men forskriftene ble revidert i 2013. I forskrifta er det en fotnote under 7.3 (endret ved forskrift 15. mars 2013 i kraft 1. juli 2013). Før denne datoen var det ikke noe i forskriften som regulerte støy (utenom motorferdsel) i Børgefjell. Likevel her kommer noe som gjør dette vanskeligere igjen; i alle nasjonalparker er det en særskilt aktsomhetsplikt: "All ferdsel og aktivitet skal skje hensynsfullt og varsomt slik at en ikke skader natur- og kulturverdier, forstyrrer vilt, tamrein og bufe, eller er til ulempe for andre". Det er veldig fort å havne inn under denne dersom man flyr drone i nasjonalparker. Det blir ei vurdering fra gang til gang, og vanskelig "målbar" bestemmelse. Når opptrer man hensynsløst? Dette gjelder generelt for all ferdsel (ikke bare droner). Det kan være en fotograf som sniker seg inn på en reinflokk eller et fjellrevhi. Hvis dere er i verneområder hvor det ikke er en gjeldende støy-bestemmelse, og ikke ser tamme eller ville dyr i nærheten, så vil jeg tro at dere er på trygg grunn. Jeg vil tro at i nye verneforskrifter så er droner spesifisert. Verneforskrifta for Saltfjellet-Svartisen er til revisjon og her er det foreslått å skrive: "Bruk av droner, motordrevet modellfly, modellbåt og liknende er forbudt". Det kan likevel søkes om å bruke droner. Det er enormt ressurskrevende å revidere verneforskriftene, og grunnen til at dette ble gjort i Børgefjell og nå på Saltfjellet er fordi det var/er foreslått å innlemme nye områder i nasjonalparkene. Det vil være lite hensiktsmessig å gjøre dette for alle verneforskriftene, med mindre det lages en generell forskriftsendring som gjelder for alle (tror det kommer til å skje). Dette ble vanskelig forvalterspråk, men vil dere ha den enkle versjonen så anbefales filmen til @Friluftsamatørene på det varmeste!

Og da mener du prektige som å ikke ha masse motoriserte ting inn i naturen ? Jeg blir ofte invitert til Tana på både fiske og jakt men takker nei pga at fremomstmiddel er enten snøscooter eller 6-hjuling. Så hvorfor skulle jeg da synes det er ålreit at noen flyr batteridrevne droner over campen min bare for at de synes det er morro?

Tenkte en "dronelapp" ala våttkort for de som flyr drone som hobby, og ikke for kommersielt. De som driver kommersielt har papirer i orden. Bor selv i en flyforbudssone (Flyplass + forsvaret), og hadde en gjest på leirskolen som ville filme noen aktiviteter med drone. Kommersiell pilot. Han hadde kontroll på ting, og sendte søknad til rette instans. Gikk helt greit, så vil ikke tro det er problem i verneområder heller så lenge det er med formål og tidspunkt. Vil muligens være problemer med disp i forbindelse med hekketiden til fugler og under jakten (generelt forbud, men mulig med disp for jaktfilm). For nasjonalparker og andre verneområder gjelder ulike regler for ulike områder avhengig av verneforskriften. Øvre Dividal, Rohkunborri og Børgefjell har for eksempel forbud mot modellfly (drone). Reisa og Hardangervidda har ikke et slikt forbud. Fuglefjell er også et eksempel på områder det vil være flyforbud. Har nøytralt forhold til droner selv. Har en gang opplevd å ha det som virket som en illsint gressklipper svirrende rundt en fjelltopp mens jeg var på tur, men samtidig kan et kort klipp med drone heve en turfilm betraktelig (men rene dronefilmer blir like slitsomt som rent hjelmkamera i en skifilm). Så ja takk til både droner og strengere regler for bruk.

Det gjør jo ikke det, det trenger ikke stå spesifikt drone står det "modellfly er forbudt" så gjelder det like fullt for droner. https://www.fylkesmannen.no/Troms/Miljo-og-klima/Verneomrader/regler-for-droner-i-verneomrader/

Dette er allerede strengt regulert innenfor de verneområdene som har forbud mot flyving med modellfly/drone. Står jo helt fritt til å benytte droner utenfor verneområder, såfremt man forholder seg til det andre regelverket rundt bruk av drone (maks høyde, avstand til mennesker etc.) Ser ingen større grunn til å tillate bruk av droner i verneområder (hvor det i henhold til verneforskriften ikke er tillatt) enn å tillate mer bruk av snøscooter i verneområder.

Ja, i den grad du ønsker å betrakte jordkloden som en fabrikk. Det er jo faktisk ikke så lett å sette fingeren på hva en fabrikk er, så hvorfor ikke helgardere.

Jøss, så både Asia og Estland holder til i samme fabrikk? Fascinerende!