Vinnerliste

Jeg kom over et Ravneskar, svært pent (og lite) brukt. Dette er en versjon jeg ikke har sett tidligere, det er førsteutgavens design, men med gult innertelt - de jeg har sett før hadde lyseblått. Vil tippe dette er fra tidlig åttitall. Morsomt

Lighterpack som @borgern nevner er et veldig kjekt verktøy, både til å spare vekt og til å organisere pakkinga. Her er min standardliste pr i dag: Som du kan se så utgjør "forbruks artikler" (Consumable) ca 1,5 kg hvorav mat for ett døgn utgjør halvparten og vann kommer i tillegg. Dermed vil denne lista slik den ser ut i dag veie 14kg på ryggen med mat for ett døgn og ca 2l vann. Min oppakning er ikke superlett, men jeg nærmer meg det magiske 10kg merket i base weight.

Den beste vektbesparelsen er alt du ikke tar med. Hvis du kjeder deg en dag kan du hive forskjellige ting på kjøkkenvekta og la deg sjokkere. Trenger ikke huske alt, men du blir fort klar over hvor mye mer noen ting veier enn du tror. Typiske områder man har med altfor mye er klær, kokkeleringsutstyr, fiskeutstyr, og "kjekt å ha". Sistnevnte kan ofte droppes totalt. En Nalgene-flaske veier 100 g mer enn tom iste-flaske, et par raggsokker ekstra veier 170g, og en mellomtykk ulltrøye kan foet veie 300-350g. I slukboksen har du kanskje 10 sluker på 10g som aldri får en dråpe vann på seg på turen. Et ekstra kokekar veier kanskje 200g mer. Dropper du kompresjonstrekket på soveposen og bare hiver soveposen og leir-klærne i én og samme vanntette pakkpose (de bør jo uansett pakkes vanntett) så har du kanskje spart 100 g igjen. Nå er vi på kiloet spart totalt, og du har ikke brukt en eneste krone. Jeg er langt fra noen lettpakker. Utstyret mitt er bevisst ikke det letteste, da slitestyrke er vel så viktig for meg. Men jeg har eksperimentert med hvor lett jeg klarer å pakke, og tenker på det som defaulten, og så er jeg veldig bevisst på hvilke vektøkende valg jeg tar. Sekken varierer etter tur.

Tror det et greit å nyansere brukerne av fjellheimen litt. Noen ønsker full service og kun "spasere" fra/mellom hyttene, og andre prioriterer annerledes ut fra behov, preferanser og økonomi. For å bruke meg selv som eksempel: Jeg og mine to barn medlemmer av DNT, men som alenepappa prioriterer jeg litt ut fra økonomi. F.eks 7 døgn på betjent hytte koster følgende for oss (DNT Oslo sin prisliste): Kun overnartting koster litt over 3000,- til litt under 6000,- avhengig av sovesal < > lite rom. Helpensjon koster fra litt under 15000,- til litt over 16000,-, avhengig av om vi skal dele rom med andre eller ha eget 3 pers rom. Teltplass for oss 3, med tilgang til fasiliteter koster 1120,- Jeg har mye annet jeg heller vil prioritere de pengene på, eller foretrekker å få flere døgn i fjellet for samme kostnaden. Selv trives jeg best med telt utenfor allfarvei i fjellet, men tar hensyn til at barna også liker å treffe andre en meg innimellom, og det å bruke hytte/fasiliteter på hyttene gjør turene med barna litt mer bekvemt innimellom. Og for å nyansere "min" bruk litt, på siste tur i sommer droppet vi telt og bodde både på ubetjent og betjent hytte, og hadde noen måltider på betjent hytte. Noe av det verste jeg har overhørt ifbm fjellhytte var at teltere som lå 1-1,5 km fra hytta (ikke DNT) fikk beskjed om å flytte teltet fordi man kunne se det fra hytta. Det er ikke greit så lenge de lå i fjell/utmark. Det skal være plass for alle type brukere i fjellet, og alle skal være og føle seg velkommen så lenge de har "sporløs ferdsel".

Jeg er en gramjeger Gikk Kungsleden i år med ca 7 kilo inkl mat og drikke. Enkleste tips for å kutte vekt mener jeg er følgende: 1. Bestemme seg for om man skal gå eller campe. Skal man primært gå, trenger man ikke så mye comfort i camp, men heller comfort når man går som er en lettere sekk. 2. Tøm sekken på stua etter en telttur og legg alt du ikke har brukt i en haug. Dette tar du ikke med på neste tur (unntatt førstehjelp og regntøy) 3. Kjøp en mindre sekk. Personlig går jeg med 35 L. Dette tvinger en til å legge igjen ting hjemme. 4. Hvis man har ork og budsjett kan man gjøre research og kjøpe lettvektsutstyr. Som nevnt i tråden er det mest vekt å spare på telt, sekk og sovepose. Dette trenger ikke koste skjorta, og det er en myte at lettvektsutstyr ikke tåler noe.

Har veid det meste jeg har og lagt inn på Lighterpack. Synes det ble litt enklere å planlegge hva som skal med i sekken. Ta vekk litt her og der. I sommer var vekt på sekk 21 kg for opptil 1 uke. For 2 år siden veide den 28,5 kg. Ikke kjøpt noe spes nytt. Mye av vekt var å bruke en annen sekk, bare 1 fiskestang og snelle og fjerne halvparten av slukene,, droppe literspapp med vin, dunjakke kontra ulljakke og slikt. Egentlig mer planlagt pakking enn å dytte oppi kvelden før og tenke "ja den er sikkert fin å ha med".

Benyttet dagen i dag til å ha med både minsten og gamlingen på fisketur. Først litt båt til utløpet av elven vi fulgte innover til neste vann. Det ble med den ene mikro ørreten, men heldigvis så var det minsten som fikk den.

Sånn forresten så har jeg hatt veldig godt hell med å prute ned prisen på WM-poser hos Piteraq. Har kjøpt fire poser der (en til meg selv, en til pappa og to til kona). Har alltid fått rundt 30% avslag.

Det å jobbe med pakklista i f. eks. LighterPack under forberedelsene til turen er jo halve moroa. Her er lista fra Børgefjellturen i juli.

Hei Det er en fin video om første natt i hengekøye, men visst ikke en tråd blant de mange hengekøyetråder. Egentlig har jeg sovet mange netter i hengekøye i ungdommen på skoleskip, men da var man så trøtt at man bare stupte om og min rygg og ledd unge og tøyelige. Den maritime hengekøye består av et stykke ca. 2 x 1 m seilduk med ca. 12 - 15 skjærliner i hver ende bundet i huller, så man kan regulere lengden til en ring i begge ender. Det er smart å korte de ytterste skjærliner i siden så man får en bra kant på køyen. Fra ringene er det så en kraftig line i begge ender som bindes i stålringer under dekksbjelkene eller på noen skip i stålstenger montert under dekksbjelken. I køyen er en ca. 7 cm tykk madrass, ganske hart stappet med kapokk. (ubehandlet bomull). Vi ble tilrådet i sin tid å stramme køyen godt opp for å ligge mer flatt og uten overstrekk i knærne. Hengekøyene ble så tradisjonelt på krigsskip stuvet oppå lønningen i et finkenett for å beskytte som "sandsekker" ved skyting med mindre våpen. Men også for å være lett tilgjengelig flytemiddel ved forlis. Under 2 ww brukte man faktisk kapokk redningsvester som funker bra i ganske mange timer - så synker man som en stein. Man kan stadig få båthynder stappet med kapokk. Før hengekøyen sov menige sjøfolkene litt her og der ofte på noen underlag med medbrakt halm. dette var jo ultra brannfarlig, særlig på orlogsfartøyer med kruttgnister på kanondekket. Derfor en stor hyldest til de vestindiske indianere som brukte dett geniale soveinstrument, da Columbus og senere Englænderne kom dit. Royal Navy skjønte rask at dette var en bra og rasjonell måte å la folk sove på. De hengekøyer som nå selges til fritid er vel stort sett varianter over den "indianske" modell. Jeg har en trekmates? som dog likner på de maritime - dog går skjærlinene i noen løpeganger, så den skal være "selvjusterende". Den er dobbel, så et liggeunderlag fx. bamse kan stappes inn for varme og behag. Så falt jeg for en ticket to monn køye på billigsalg, som er "indiansk" type og ganske behagelig. Spesielt ligge man ganske dypt med høye sider, så man får en del le for vind. På hytta, hvor jeg har treer med passe avstand har jeg tilbragt mange lange siestaer i hengekøyene - også på senhøsten med underlag og passe varm påkledning. Her på våren skulle jeg så tidlig med fergen fra Hirtshals til Norge og for å spare kjøretid tidlig på morgenen, pleier jeg å sove i plantasjen. Denne gang valgte jeg litt imporvisert TTM hengekøyen, som ligger i bilen, hvor det også er tau. Det var enkelt å få køyen opp og justert og med et selvoppustende underlag i bunn og den vanlige dyne fra bilen (multivan camper, hvor elginnen og 2 huskyer sov) tilbrakte jeg en svært behagelig natt med en poncho over en line som tarp. OK, der var da noen få mygg. I sommeren tilbrakte jeg så flere behagelige netter i køyen på hytta. Et par ganger brukte jeg et Bamseunderlag i et-duks TMT køyen (den behageligste) men der blir for mye friksjon når man skal flytte litt på sig syns jeg. Jeg brukte sommer soveposen "omvendt" -altså med åpen glidelås på ryggen. Jeg har jo sett den amerikanske banjospillende hammock ekspert på speed og lest en del i "dingleakademiet. Jeg vet godt at man kan kjøpe eller selv spleise sig en del hjelpe line og remedier, som gjør det enklere. men intet som ikke kan gjøres med et stykke kraftig line/tau og karabiner. Jeg bruker vanligvis 8-10 mm line til alt mulig, for tynn line er vanskeligere å håndtere og ikke minst løsne knuter på. Så jeg binder altså en line opp mellom 2 treer og binder/hekter så køyen på tampene med en karabin. Så har jeg både en "ridgeline" som håndtak ved ombordstigning og til tarp. Jeg binder som regel om treerne med det undervurderte "bakhåndsknop" - det eneste knop man kan binde med belastning på linen! http://igkt-solent.co.uk/backhand-hitch-securing-knots/ Ellers må man tat dobbelt tørn om treet - også for å skåne dette. jeg kan godt se poenget med underquilt, men en kan sagtens klare sig uten med et bra underlag + sovepose åpen i ryggen - og med alt det ekstra utstyr kommer man hurtig opp på teltvekt. Jeg skulle tro at de fleste fysioterapeuter ville dømme hengekøyen nord og ned, men min gamle slitte rygg blir som ny i køyen - og nå fjernt fra hyttens treer får jeg noen hengekøye abstinenser. Jeg må finne en bra plass i Marka til lange siestaer. Treerne her på tomten er rett ned til veien, hvor jeg vil henge til offentlig beskuelse! Det blir litt vel rikelig. Elgen

De kan no velge det, men då er ein inn på prinsipielle spm som krev ei heilt anna behandling, og helst ein annan tråd (som truleg hadde blitt både heit og god, sidan eg kjende eg vart heit i toppen berre av kommentaren 😅). Her var det vel snakk om samanhengen betaling/kva ein betalar for

Ja, her vil du nok få mange tips og erfaringer på bruk av lett turutstyr. Selv gikk jeg seks dager i Børgefjell tidligere i år med en sekk på under 10 kg - dette inkludert proviant, fiskeutstyr og fotoutstyr. Det er ikke så vanskelig å få til, men krever litt tid og research... og litt 'investeringer'. Men det viktigste er nok å ikke ta med ting man ikke har bruk for, samt redusere vekten på telt, sovepose, underlag og sekk så mye som mulig (og forsvarlig). Jeg har spart en del på lett sekk (Osprey Levity 45 på 830 gram) og telt (Zpacks Duplex på 599 gram inkl. plugger), og har sånn jevnt over prøvd å velge den letteste varianten av alt annet utstyr.

Jeg har inntrykk av at DNT jobber ganske strategisk for å lage pengemaskiner. Jeg skjønner at det er en hel del frivillighet bak dette, og at de som drifter disse hyttene ikke har rare timelønna. Men penger blir det uansett. Men slik legger dette opp nå, så loses du inn i dette restaurantkjøret enten du vil eller ei dersom du skulle ønske å gå i visse populære fjellområder uten telt. Er det virkelig så urimelig å kunne ønske seg et rimeligere alternativ som er mer inkluderende? Jeg har selv gått over Hardangervidda uten mye penger å rutte med, og det svir enten i lommeboka, eller i form av blikk du får av betjeningen visse steder. Jeg har også lagt igjen betydelige beløp når jeg har hatt ønske og anledning til det. Men da er det heller ikke noe problem. Du må gjerne mene at vi har høy velstand her i Norge, men realiteten er nok litt kjipere enn mange har inntrykk av. Og tidligere skulle DNT være et tilbud nettopp for alle. Men jeg synes de går mer og mer vekk fra å gi et rimelig og enkelt tilbud, til å ha større fokus på penger og luksus. Det er selvsagt muligheter for å vandre rimeligere andre steder enn Hardangervidda. Men veldig mange ønsker å gå disse populære rutene, fordi det er det som er kjent og kjært. Jeg mener det går for langt når man må fyre aggregater fra morgen til kveld langt til fjells for å holde hyttene i drift.

Nei, men sååå mye koster ikke fiskekort rundt omkring. Å fiske i kultiverte vann uten å betale fiskekort blir som å plukke frukt på folks tomt eller plukke poteter på jorde til en bonde. Direkte ufint !

Har hatt noen fantastiske dager i Nordland denne uken. Hattfjelldal var første stopp, men egentlig kun for å korte ned kjørteturen. Deretter gikk ferden til Rabothytta som må være Norges råeste DNT-hytte?! Vi var heldige med været og fikk sett både Okstindene og breen. Spesielt flott når det klarnet helt opp til kvelds og vi fikk nyte den mektige naturen i lav kveldssol. Etter en natt på Rabothytta kjørte vi videre nordover, nærmere bestemt til Saltdal hvor vi parkerte ved toglinja på Langånes og gikk inn til Hessihomphytta som vi hadde leid for tre netter. I hytteleien fulgte det med nøkkel til bommen så vi kunne kjøre helt opp til toglinja. Det sparte oss for ca 2 km på grusvei. Etter knappe 8 km kunne vi låse oss inn i en flott hytte med perfekt beliggenhet ved Hessihompvatnet. Hvorfor leide vi den bare for tre dager??? Litt fiske, mer vandring og enda mer «gjøre-ingenting», bare se utover det vakre landskapet og nyte stillheten - slik gikk nå dagene (altfor fort). Når Saltfjellet byr på finvær, da er det ikke så mange plasser som er finere enn dette området. Liten tvil om at jeg en vakker dag skal tilbake!

Fikk meg en natt i telt i øvre Fossedalen i Fjaler, ca 5-6km og fin sti. Prøvde fiskelykken og fikk bare masse fiskepinner, er noen gamle bruk i nærheten og det lå noen båter der oppe. Ellers veldig fin tur og godt å få luftet både hodet og utstyret igjen

Det nye kartet blir uansett mye bedre. Så ut å ta bilder folkens! La kartet inspirere til turer og send meg mange flotte bilder jeg kan legge inn.

Fjellrev krysser elv.

Jeg har den midtre modellen til CO. 6700 ma eller noe. Funker helt greit. Men ønsker meg egentlig en anker med noe som heter quickcharge eller power delivery fordi den fra co lader ganske sakte og lades veldig sakte opp. Og når man er på tur over lengre tid er det litt dritt å være på en hytte i timesvis for å lade greiene.

Tja.. erfaringer og erfaringer.. fikk testet den i påsken, da brukte jeg tøysesoveposen min (en som er litt kald når det er 18 grader) inni og jeg sov godt i ett par plussgrader. For meg som spiste grøten min når jeg var liten så synes jeg størrelsen er grei, men litt spent på hvordan den blir med en litt varmere pose inni. så langt happy, men d er bare en natt den har vært i bruk.

Ja, dette var en lett pakning Jeg har en konto på lighterpack og skal teste det ut 👍

Nettopp kjøpt en Osprey variant 52 så der blir vekten halvert, nytt kjelesett på vei i posten og, totalt 2 kg spart bare der. Er nok blidd en del klokere ift. hva som blir med på sin respektive tur framover. Jervenduken ble flittig brukt sist så den koster jeg nok på meg med mindre det er tur med mye vandring

Herlig engasjement og gode råd her. Legger ved "utrengningen" av pakklista. Kan nevne at det ble med mat og drikke på omlag 6 kg. "Kill your darlings" prinsippet blir nok relevant for neste tur, selvom man gjerne sku ha med seg "alt" For ordens skyld kan jeg nevne at mye er estimert vekt og en del ting ble ikke med på lista. Den setninga "10 sluker som ikke får se vann på turen" traff godt 😂

Direkte farlig? Hvilke marginer er det du snakker om? Ofte blir jo ikke regntøy eller førstehjelp brukt, så det mener jeg selvsagt at man ikke skal sløyfe. Problemet med for mye utstyr mener jeg at man ikke finner det man trenger, raskt.

Jeg vet ikke hvor lenge Ravneskar var i produksjon, men det kan godt hende at det fortsatt var i salg på den tiden. Den siste varianten hadde litt annerledes fortelt, og trengte 4 plugger for å stå, mens de første utgavene sto fint i godvær med 2 plugger. Ravneskar var selve referansen på et skikkelig fjelltelt da det ble introdusert.

Dette har jeg ikke fått med meg. Enda en grunn til ikke å handle der. https://www.dagbladet.no/kultur/a-drepe-store-dyr-i-afrika-er-en-hobby/71202090

Sånn kan jo ikke produsenter tenke. Hadde de gjort det så hadde det kun vært ett fåtall tunnel og kuppeltelt på markedet. Hilleberg er vel ikke den produsenten som kommer med nye modeller så ofte så at de har nok gjort en skikkelig markedsundersøkelse før de valgte å starte produksjon

Det har flere fordeler med to par sokker:

Nå er vel neppe det aktuelt for deg lenger, siden du har handlet, men det er ikke så vanskelig å få tak i i Norge heller. "Armings"! https://www.jerven.no/tilbehor/armings#&variation=192380

Mulig at f.eks. Swix´en virker, men jeg har aldri prøvd det selv som hjelpestoff. Har brukt det mye til rengjøring av harde gjenstander, men ikke på telt, tarp etc. Kanskje en bør sjekke i et hjørne om det påvirker ponchostoffet. Bruker bare transparent silikon og white spirit og det er sjelden det kommer i konflikt med stoffene som skal impregneres. ca 3 deler white spirit til 1 del silikon er et greit utgangspunkt til tettvevde stoffer og litt "tykkere" blanding til mer røffe/løsere vev. Røres godt ut og pensles på mindre plagg og rulles på f. eks. fortelt til campingvogn. Lukter mye med en gang, men når dette får luftet seg et døgns tid er det klart til bruk og lukter lite. Etter et par døgn er det helt luktfritt.

At det er trasig sørover i Europa er ikke noen grunn til at det bør være slik her. Jeg er utrolig begeistret for måten Statskog håndterer jakt- og fiskerettigheter på sin eiendom. Folkelige priser og lik tilgang for alle. Med trekning av jaktkort i hardt beskattede områder har alle like stor sjanse til å få jaktkort, i stedet for at høyeste byder får. Nå er dog jakt en avsporing, men prinsippet er det samme. Jeg skulle ønske Statskog eide langt mer av naturen her til lands, for det er tross alt fellesskapet som eier Statskog.

Hmmm.. aner jeg tendensene til litt temperaturøkning i tråden her. 🤔 Får ha popcorn'et klart utover dagen. 😁

Da er vi litt tilbake i jeg nevner i mitt første innlegg. hvor mange gode dager har GODE vann. Dvs i de bra vanna er stort sett bare bra noen få dager i sesongen da de store fiskene gidder å vise seg eller være tilgjengelige. Da blir det litt snevert å komme i total off season å mene vannet er ræva, mens det i realiteten er fantastisk kultivert(for noen da)

Begge deler kan være helt innafor og henvender seg vel til forskjellige folk, selv om jeg personlig ikke er noen stor fan av å sette ut fisk for "konsum" - det må evt være en del av en strategi for å berge en lokal stamme. Vann hvor det enten nærmest ikke er fisk grunnet overfiske eller hvor det er altfor mye fisk som aldri bikker 100g er ikke innafor. Det kommer jo an på vannet og det kommer an på hvilket arbeid som er lagt ned. 2-300,- kroner synes jeg er helt innafor dersom det er gjort et skikkelig arbeid, hvis plassen er fin og hvis man ikke står i kø. Samtidig synes jeg 50,- kroner er for mye dersom det er et dårlig fiskevann og ingenting er gjort og man feks i praksis står og gjør den grovjobben grunneier burde gjort ved å fiske ut småfisk i et overbefolket vann. Da snakker jeg om prinsippet - ikke at jeg blir blakk av den 50-lappen. Nå mener ikke jeg at vann MÅ være kultiverte for å være bra eller verdt å betale for. Men lokker man med godt fiske i et enkelt vann, har nettsider hvor det skrytes av hva som gjøres (og det faktisk ikke blir gjort) så mener jeg det burde forplikte. Jeg elsker aller mest å kjøpe kort for et område med masse vann og vandre rundt å leite etter storfisken. Statsskogs Norgeskort er fantastisk til 60 kroner døgnet, feks, men ofte finner man jo grunneierlag med lignende pris og ordning.

Hva er ett godt kultivert fiskevann da ? jeg personelig fisker gjerne i ett vann der jeg blanker 3 helger på rad, og den fjerde lander jeg 3 fisk med snitt godt over 1 kg. Andre synes nærvanna i marka her med tynne 3-400 grammere som er tynne med slitte finner fra settefiskanlegget er tipp topp. Og på fjellet er det jo ikke bare bare å få fisk i de gode vannene heller. Har hatt gleden av å jobbe som oppsyn i ett vassdrag en hel sesong , og har sett hvor få gode fiskedager det er i løpet av en sommer(2,5 måned) . Da er det lett å skjønne at mange blir skufet, og noen få jævla lykkelige 😀 Og hva er egentlig dyre fiskekort ?

No skal eg ikkje spore av fullstendig (slik eg eigentleg har lyst til 😬) men spørje, om det er mange som har opplevd kollaps av dunpose i en problematisk grad, pga fukt innanfrå over tid? Eg ser heil klart dunkollaps som eit problem i enkelte områder av verda, då pga totalfukt. Eg vurderar ein tur i havisen, då vert det heilsyntet. Men då er me tross alt inne på nokre andre rammer.

Ved reklamasjon har du krav på erstatningsprodukt dersom reparasjonen (avhjelp) tar mer enn en uke. https://lovdata.no/lov/2002-06-21-34/§30

Har prøvd det meste av de reseptpliktige flåttdråper, halsbånd og tabletter på hundene mine, og har egentlig vært fornøyd med alt når det kommer til effekt. Vi bruker ikke halsbånd fordi de har så tykk pels og flåtthalsbånd da tover pelsen (skal sitte stramt) slik at de ikke blir seende så lekre ut. Utstillingsbikkjer, må vite. Dråper i nakken funker stort sett bra, bakdelen med disse er at de må fylles på hver måned, halsbåndet varer en sesong og tablettene varer i 1 eller 3 måneder etter hvilket merke du kjøper. Synes også pelsen kan bli litt "fettete" av disse dråpene. Igjen - utstillingsbikkjer I år ble det dråper da vi bare skulle være en helg på sørlandet. Tabletter (stort sett Bravecto) er det jeg stort sett bruker om vi skal være lengre tider i flåttland. Det sies at de må bite for å få i seg giften og dø, men har ikke sett flått på de når de står på disse, de fleste kunder sier det samme. Noen må børste flått av hundene, kanskje noe med pelstype? Bruker centaura på både meg og bikkjene mot mygg og plagsomme fluer, synes det funker supert mot det, aner ikke hva flåtten tenker om dette.

Måtte bytte ut min gamle sovepose med denne etter anbefaling fra nettbutikken https://www.hektapatur.no/warmpeace-solitaire-500-5085 Håper det er et godt valg for mitt bruk fra juni til oktober på høyfjellet.

Den korte endeveggen som ser 25 cm høy ut, gjør at reel liggelengde blir betydelig kortere ved mitt «krav» om 40 cm fri høyde - da er vi vel fort ned 170-180 i praktisk lengde. Men mye plugger også på dette. Store rette flater er jeg ikke spesielt fan av, veldig utsatt når det blåser. Men veldig artig at Hilleberg lager et gåstav telt igjen, de har de ikke gjort siden Rajd. Legger ved et par bilder av Rajd som jeg hadde.

Er det bare meg eller finnes det allerede titalls mer eller mindre like telt som dette?

Synes gåstaver er fint når jeg går med tung sekk, spes oppover og bratt nedover. I tilleg i kronglete terreng. På flatt og lett terreng spenner jeg de på siden av sekken. Funker og som støtter til tarp der det ikke er trær. Spennende opplegg med de lette teltene, men lurer dog på om jeg skal kjøpe noe slikt. Har jo noen telt fra før .

Jeg synes én stav hjelper veldig bra, særlig nedover og i sideveis helling. To staver fungerer dårlig for meg - når jeg ikke har ski på beina

Det spiller ingen rolle hva «de» er. Det er uakseptabelt å rasere mer «villmark» uavhengig av om intensjonene er aldri så gode. Vi har allerede rasert haugevis med vassdrag og i veldig mange av disse kraftverkene sitter det gammel teknologi. Disse må effektiviseres med ny teknologi og innen det er gjort er havvind garantert lønnsom. Vi har tid til å vente.

Jeg er totalt uvillig til å ofre "urørte naturområder"/"villmark" både i Norge og andre plasser i verden for slik industriutbygging! Urørt natur og biologisk mangfold er ikke-fornybare ressurser som bør prises usannsynlig høyt - og ikke ofres fordi det nå og de nærmeste årene vil være økonomisk billigere å bygge ut på land enn på sjøen. En annen side av saken tenker jeg er dette: Vindmøllene, i tillegg til enorme lengder kabler, behøver f. eks. store mengder kobber - som må utvinnes et sted, om det er i Repparfjorden eller en annen plass i verden... Hvordan ser bærekraftregnestykket ut når man regner med utslipp (CO2-utslipp, men også lokal miljøforurensning) for utvinning av kobber og andre nødvendige mineraler, transport av dette, produksjon av komponenter, transport av komponenter, utbygging av vindparkområdet og så transport av strømmen ut av området? Hvor mye strøm (over hvor lang tid) skal den mølla produsere før det går i "pluss" i forhold til klimautslipp? Og hvem skal vurdere om det er verdt forurensningen på veien dit? Er det noen her som vet om noen gode undersøkelser eller tall på dette? Dette synes jeg er utrolig viktig å ha i minnet når man ofte snakker om vindkraft som "ren" energi. Veien til bladet som roterer med naturlig vind er helt klart skitten (og kanskje blodig? i forhold til konflikter om arealer og ressurser). Da er det desto viktigere at samfunnets fokus er å omstille seg til å bruke minst mulig energi, å være nøysomme og effektive rett og slett - ikke bare å gå over fra fossil energi til såkalt grønn energi med samme forbruk som i dag (eller økt!). Tillegg: Hvis jeg leser denne rapporten riktig er behovet for kobber 2500-3000kg per megawatt strøm som blir produsert (amerikanske forhold) chrome-extension://oemmndcbldboiebfnladdacbdfmadadm/https://pubs.usgs.gov/sir/2011/5036/sir2011-5036.pdf

Hva man mener om dem? NVE gjør bare en jobb de har fått bestilling på, oppdatere et kunnskapsgrunnlag for hvor landbasert vindkraft er best egnet. Så er det selvfølgelig helt legitimt å være mot vindkraftprosjekter, mot vindkraftprosjekter på land eller hva man nå vil. Personlig ville jeg hatt vindkraft til havs og større satsing på at husholdningene sparer energi og produserer egen energi, samt at det ikke burde blitt bygget et eneste vindkraftanlegg før alle vannkraftanleggene var utnyttet til sitt fulle potensiale. Men kunnskap synes jeg det er svært vanskelig å være i mot.

Equinor er (i alle fall i følge seg selv) verdensleder på flytende vindmøller. Siden de, som navnet tilsier, flyter, kan man bygge de langt til havs uten store inngrep i natur og landskap. De har allerede et felt i drift utenfor Skottland og skal snart i gang med å bygge et langs kysten her i Norge. Husker ikke navnet i farten. Foreløpig blir det sett på som for dyrt for at noen andre vil satse i stor skala, men de regner med at de får prisene ned på nivå med bunnfast havkraft innen 2030. Prisen har allerede blitt halvert de siste 5-10 årene. Jeg skulle ønske det fantes større vilje til å satse på dette nå, selv om det er dyrere. Equinor sier at et felt med slike vindmøller (langt til havs) på 80x80 km vil produsere like mye strøm som alle de norske vannkraftanleggene til sammen. Hvis dette kan realiseres innen relativt kort tid så er det synd at man skal ødelegge den vakre naturen vår på land i mellomtiden, når man for eksempel kunne effektivisert og fornyet utstyr innen vannkraft for å øke produksjonen i stedet.. Ikke minst er dette en teknologi som vil være ekstremt interessant for resten av verden, og kan gi oss en eksportindustri innen vindkraft lignende den de har i Danmark.

Denne filmen sier sitt på en fin måte.

Lite som har gjort meg så forbanna som det her! Ønsker umiddelbar informasjon om eventuelle demonstrasjoner eller underskriftskampanjer. Hele poenget med fornybar energi er vel å redde naturen er det ikke det da? Litt paradoksalt å ødelegge den i kampen for å redde den er det ikke det da? Sitter en gjeng med grådige selskaper som vil tjene penger på å selge strøm til utlandet og en gjeng politikere som som blir våt i trusa av denne moralske poseringen. Dette er et kvalmt maktovertramp!

For meg som allergiker ble det aktuelt å bruke DNT igjen da de fikk kontroll hvor hundene kan oppholde seg....