Olav Nilsen

Tror du er på rett vei. En eller annen form for campingtelt. Sjekk også ut Outwell og Coleman som er veldig gode på slike telt - ekstremt mange modeller å velge i. Så Outwell Willwood 5 på tilbud til 4000 på coop (også nettbutikk). Det er et virkelig romslig telt med stor "stue" med full ståhøyde hvor man rett og slett kan leve når det pøser ute. To soverom (2 pluss 3) med lysdempende tak. Vet ikke om det er bedre enn campx-teltet (det så veldig kjekt ut! ), men det er i alle fall et fint telt. Kan vel bli noen utfordringer med å sette opp slike telt alene (også campx?) , men man finner vel på noen triks. Wiglo 4 og den slags små lavvo(ish)er mener jeg blir for lite for mer enn 3 når man snakker campingliv og fokus på litt ekstra comfort. Men hvis det er en aktuell størrelse så kan du også se på det rimeligere Robens Green Cone (ca 3000,-). Høyere maksimal ståhøyde (men skråere vegger), desentrert stang (går ikke inn i teltet) og ekstremt enkelt å sette opp. Ingen av dem gir samme comfort som et campingtelt/hustelt, men de er jo lettere å hanskes med på alle måter ellers. Og mer flexible den dagen du evt finner ut at dere skal gå en liten time til et fjellvann og campe.

Nei, dette stemmer overhodet ikke. Det finnes ikke dokumentasjon på at lundehunder har cøliaki. Jeg synes det er ugreit at en representant for rasen går ut og så bombastisk påstår noe som går på tvers av all tilgjengelig dokumentasjon. Med dokumentasjon mener jeg forskning og systematisk innhentet statistikk (sistnevnte har feks lundehundklubben gjort en del av), og ikke mer eller mindre tilfeldige eieres eller veterinærer påstander eller erfaringer. Forskning viser med all tydelighet at innavlsgraden (målt i effektiv populasjonsstørrelse) er for høy, at mage-tarmprobelemer som IL er utbredt og at det er reproduksjonsproblemer (dårlig sædkvalitet, anatomiske forhold hos tispa, knøvletenhanner, tispa går tom osv). Så vidt jeg kan se anbefaler samtlige forskere å krysse inn andre raser. (For de som er interessert: søk på lundehund i Google scholar for dokumentasjon på alt dette). Jeg har sagt mitt om dette nå.

OK. Som sagt, dette er ikke stedet for å innlede en lang diskusjon om lundehundens helse, så jeg skal ikke si noe mer enn at det du påstår strider mot all tilgjengelig dokumentasjon og at jeg oppfordrer evt folk som er interessert i rasen til å søke kunnskap flere steder og gjøre seg opp en mening basert på det. For ordens skyld: Jeg liker lundehunder veldig godt og vil på ingen måte advare noen fra å velge rasen. Tvert i mot er det en rase som fortjener flotte hundeeiere og oppdrettere som kan bringe rasen videre. Og det har uten tvil vært veldig mye god avl på rasen - evt problemer skyldes ikke dårlig avl - noe som har vært nødvendig for å redde den etter at den nesten var utdødd.

Nå skal jeg være forsiktig så ikke dette blir en lundehundhelsetråd, men mener du virkelig at lundehundrasen ikke sliter alvorlig med intestinal lymfangiektasi? Krysningsprosjektet handler i all hovedsak om denne sykdommen (samt i mindre grad reproduksjonsproblemer), ikke "sykdommer hunderasen ikke har". Jeg har aldri før hørt noen påstå at det ikke er et problem.

Tror du kommer langt med sunt bondevett her. Om du stryker de minste hundene, flatneser og de som man ser åpenbart ikke er bygd for fart og spenning så er det et vell av raser å velge i. Alle vil gå greit i slikt terreng. Kan være greit å ha et øye til pelstype/kvalitet, dog. Når du foruten turbruk og spor (noe de fleste hunder liker) nevner agility så er imidlertid definitivt ikke polare hunder det jeg tenker på. Egentlig ikke elghund heller, men heller det. Det kommer jo mye an på hvilke forventninger og/eller ambisjoner du har - men de fleste synes vel det er morsommere å trene agility med en hund som er svært førerorientert og med masse energi og entusiasme. Og for noen betyr det kanskje ikke så mye, eller de liker den ekstra utfordringen. Uansett. Til slik type kombinert og svært aktiv bruk så er det i mine øyne vanskelig å komme utenom retireverene (her er jeg inhabil, har en golden selv, men anbefaler det aldri om jeg ikke virkelig mener det passer). De er hundeverdenens potet. Jeg tenkte umiddelbart på flat når jeg leste det du har skrevet. Men både labrador, golden og toller er aktuelle. For labbe og golden har det blitt en del ekstrem eksteriøravl, så ville evt sett etter oppdrettere som også har bruksegenskaper i bakhodet og som ikke avler på store og kraftige hunder. Evt se til jaktlinjene av disse. Obs på hudproblematikk - spesielt siden hunden skal være mye ute. Engelsk springer spaniel er en hund litt i samme leia som retireverene, her må du påregne litt hårklipp. Og mange ville nok også nevnt border collie, men jeg aner virkelig ikke noe om avlen der. Til syvende og sist blir det jo også snakk om hvilken type hund du liker å ha rundt deg. Det er stor forskjell på en elghund og en flat, feks. Begge fine på sin måte, men noen elsker en rævdiltende, øreslikkende, happy-go-lucky, alltid entusiastisk retriever (skyldig) mens andre foretrekker en hund som er litt mer nedpå.

Du sier at vekten ikke skal være noe problem å gå med, så hva er problemet da? 16 kg er ikke spesielt mye å bære for en frisk kropp med en ok sekk, så du har helt sikkert rett. Selv om noen nok vil si at de bærer halvparten på en slik tur. Personlig føler jeg at jeg havner på rundt 20-25kg nesten uansett hva jeg gjør (dog ingen turer som bikker uka). Det er ekstremt mye fokus på vekt her inne. For mange er det en hobby i seg selv det å pakke lett, andre er kanskje bare generelt utstyrsinteressert og hvor vekt er en av flere spennende (og svært fordyrende) faktorer som kjennetegner en del high-end-utstyr. Det synes jeg er helt greit (har vært der selv i andre aktiviteter), men en uheldig bivirkning blir at det skapes et inntrykk av at vekt er mer kritisk enn det egentlig er for vanlige turfolk på vanlige turer. Om du ikke kjenner på ubehag med 16kg og ikke blir spesielt nysgjerrig på lettpakking, så sparer du masse tid og ikke minst penger på å ikke tenke for mye på det Greit å ha et forhold til hvor mye man har på ryggen - så vet man hva man tåler den dagen man skal pakke for lengre turer, dog.

"Weaning" betyr vel å avvenne valpene fra å die. Men ellers er det nok rett, som med veldig mye annet i hundeverdenen (vent til du begynner å lese om hva de bør spise, feks!), at det er mangelfull forskning på både det og når de bør flytte hjemmefra. Men 8 uker er standarden og er åpenbart ikke veldig feil om man leser det som er av forskning på området også. Det er vel stort sett bare Rugaas som mener den virkelig bør være lengre, og hun har etterhvert mistet opp til flere stjerner hos veldig mange hundefolk med en del lite vitenskaplige uttalelser som folk ikke får til å passe med virkeligheten heller (feks svært restriktive grenser for hvor mye en valp og etterhvert en hund bør aktiviseres).

Dersom det er snakk om et lite, ukultivert - vann langt fra folk og det ikke er fiskekort eller informasjon om dette greit tilgjengelig så svinger jeg stangen litt jeg i alle fall. Med god samvittighet. Det skjer veldig sjelden og litt sånn på slump, neppe annet hvert år en gang, men når man ikke finner noe på inatur, ingen oppslag rundt vannet/parkering og noen minutter på Google ikke gir noe svar så faller jeg tilbake på min grunnholdning om at jeg synes det er helt latterlig at noen skal kunne eie fisken i potensielt mange titalls småvann som de ikke har noe forhold til ut over at de sannsynligvis har arvet. Driver de kultivering så blir det en annen historie, men jeg betaler alltid uavhengig av det dersom de har tatt seg bryet med å lage en eller annen grei fiskekortordning. Men klarer ikke helt å følge deg i dine følelser rundt dette ellers - bærene er jo like mye dine som noen andre og om det ikke er snakk om anadrome vassdrag eller et meget spesielt vann så har nok grunneiere nok av andre ting å holde på med enn å spionere på deg Og har du kjøpt fiskekort så er du vel mer enn velkommen uansett vil jeg tro... Jeg ELSKER Statskog. Rimelig, ordnede forhold - tilgjengelig for alle. Med et ben i Troms og et i Nordland så er det muligheter overalt, både for jakt og fiske. Kjøper årskort Norgeskort hvert år. Med glede. Dessverre driver de, grunnet regjeringens store visdom, og selger en del eiendom. Det er trist.

Begge deler kan være helt innafor og henvender seg vel til forskjellige folk, selv om jeg personlig ikke er noen stor fan av å sette ut fisk for "konsum" - det må evt være en del av en strategi for å berge en lokal stamme. Vann hvor det enten nærmest ikke er fisk grunnet overfiske eller hvor det er altfor mye fisk som aldri bikker 100g er ikke innafor. Det kommer jo an på vannet og det kommer an på hvilket arbeid som er lagt ned. 2-300,- kroner synes jeg er helt innafor dersom det er gjort et skikkelig arbeid, hvis plassen er fin og hvis man ikke står i kø. Samtidig synes jeg 50,- kroner er for mye dersom det er et dårlig fiskevann og ingenting er gjort og man feks i praksis står og gjør den grovjobben grunneier burde gjort ved å fiske ut småfisk i et overbefolket vann. Da snakker jeg om prinsippet - ikke at jeg blir blakk av den 50-lappen. Nå mener ikke jeg at vann MÅ være kultiverte for å være bra eller verdt å betale for. Men lokker man med godt fiske i et enkelt vann, har nettsider hvor det skrytes av hva som gjøres (og det faktisk ikke blir gjort) så mener jeg det burde forplikte. Jeg elsker aller mest å kjøpe kort for et område med masse vann og vandre rundt å leite etter storfisken. Statsskogs Norgeskort er fantastisk til 60 kroner døgnet, feks, men ofte finner man jo grunneierlag med lignende pris og ordning.

Huff nei, det er absolutt ingen som helst forpliktelser for grunneiere når det kommer til kultivering. Vel, man kan jo ikke tvinge folk til å kultiverte alle vann de eier, men når det selges dyre fiskekort, det annonseres med godt kultivert vann, godt fiske og de tar seg godt betalt for det uten at det stemmer så er det jo i praksis svindel. Og jeg har fisket i mange slike vann etterhvert. Man lærer jo fort, og rykter sprer seg, men det er likevel fryktelig irriterende og skuffende. Og lite sympativekkende med grunneiere som bare setter opp en betalingsløsning på SMS eller lignende på vann som de ikke ofrer en kalori. Bare ren fortjeneste, rett i lomma.

Jeg vet ikke, men det slo meg plutselig at du har definert og tenkt på dette med helse og bruksområde, men ikke sagt noe som helst om hvilken type hund du liker. Det er enormt langt fra en urhund som shiba inu til en førerorientert, lettlært puddel. Og ganske langt fra en dsg til en cockapoo.

Er forskerutdannet, så har det med å nerde meg ned i ting selv Har lest det som jeg finner av forskning på området, og jeg får en følelse av at du ser deg blind på et eller annet. Som jeg eg sa: Selvsagt vil en vesentlig større genpool gi færre sykdommer. Det er jo bare å se på hvordan det gikk med Europas kongehus for noen hundreår siden. Og som jeg sa: En blandingshund er ikke bare en blandingshund. Og da sier igjen: Jeg har ikke sett noen som helst forskning som skulle tilsi at å blande puddel med cocker, labrador, golden eller hva det nå måtte være. Det er ikke spesielt nyttig å bare kalle alt fra labradoodle til 11. generasjon blandaball for "blandingshund" ("crossbreed"). Det blir rett og slett litt tullete. Det vil være enorme foskjeller på hva en kan forvente avhengig av hvilke og hvor mange raser som en blandingshund slekter på. Og ser du på resultatene i den første artikkelen så ser du at det er flere raser som lever lengre enn "rasen" blandingshund. Og så er det jo i praksis ikke forskjeller før man kommer langt ned på lista. Skulle man være bekymret for noe etter å ha lest den artikkelen der - foruten studiedesignet - så er det om man har en hund som bikker 30, 40 eller 50kg. Det betyr mer (spesielt 40 og 50 kg) med tanke på risikofaktorerer for å leve kort. Det er nok mange som mener godt, men de er ikke genuint interessert i hundeavl (de bedriver på ingen måte avlsarbeid) så da blir det sånn ymse. Vil du han blandingshund så ville jeg heller sett på Alaska Husky eller rett og slett funnet en skikkelig blandaball.

Blandingshunder er ikke bare blandingshunder. At man i raseavl har en begrenset genpool som gir seg utslag i en del arvelige sykdommer er jo sant, men det betyr ikke at så snart man blander "et eller annet" så blir man kvitt problemene. Spesielt siden mange raser plages med de samme sykdommene. Jeg har ikke sett noen overbevisende forskning (dog mange påstander fra oppdrettere) som viser at å blande puddel inn i "hva det nå måtte være" gir bedre helse enn god avl (inkludert gentesting hvor det er tilgjengelig) på de renrasede utgangspunktene. Jeg har truffet mange fine "doodle"/"poo"-hunder, men jeg mener likevel det er en oppdretterindustri man bør sky som pesten. For det første lover de vel alle en eller annen løsning på et uløselig problem: de er ikke allergivennlig. Allergivennlig hunder finnes ikke. For det andre har de en absurd tro på at du får det beste fra begge rasene - både eksteriørt og mentalt. De selger det i alle fall slik. Sånn fungerer jo ikke genetikken. Jeg har truffet flere doodler med en mellomtingpels som er et mareritt av floker, feks. Mentalt kommer man heldigvis relativt greit i mål som regel siden det oftest er hunder med lignende egenskaper som blandes. For det tredje så tar de seg altså hinsides godt betalt for å avle disse bastardene - mens i resten av verden så betaler man gjerne vesentlig mindre for en blandingshund. At det er penger som er drivkraften bak avlen her og ikke genuin interesse for å utvikle eller ivareta en rase er åpenbart, og det er lite tillitsvekkende. I mens lider feks puddelavlen med altfor få seriøse oppdrettere... Jeg må også si meg enig i de som sier at hund = griseri uansett. De drar med seg søle og skitt som tørker og faller av. Har man hund så støvsuger man, sånn er det bare. Og selv om ikke alle hunder legger fra seg dotter med hår et par ganger i året (eller hele tiden), så blir det hår fra de røytefrie også. Jeg ville vært vesentlig mer opptatt av typen hår. Noen raser har mykt, fluffy hår som nærmest løper inn i støvsugeren mens andre har korte, stive hår som borer seg fast i alt av tekstiler og er nærmest umulig å få løs. Og når man vet hvilken enorm omveltning det er i hus, hjem og livet ellers når man får seg hund så er det litt underlig å henge seg opp i de håra altså. Spesielt hvis det går på bekostning av den rasen som ellers hadde passet dere som hånd i hanske. Men om det nå en gang er slik at det skal være en røytefri hund (og da stryker jeg doodle, poos, cobberdogs og andre blandinger om ikke annet siden de ikke kan garanteres å være røytefrie), så er det vel ikke altfor mange å velge i av litt størrelse. Heldigvis så er det stort sett trivelige hunder synes jeg: Puddel, spansk-, portugisisk- og italiensk vannhund. Italiensk (lagotto) er vel noe mindre en sine to kusiner. Spansk har jeg ikke truffet så mange av, men flere portugisere har vært trivelige bekjentskap. Pass på, uansett rase, å gjøre hjemmeleksa med tanke på oppdretter. Jeg vet det har vært et rykte (muligens bare et rykte?) om litt frynsete mentalitet på enkelte linjer av vannhunder. Kongepuddel er også et alternativ, samme type vannapporterende hund (i utgangspunktet), men jeg har ikke blitt kjent med noen. Riesenschnauzer blir en litt annen type hund og ikke helt min kopp med te, men for all del flotte hunder. Barske og hardføre som f. Men merk at de kan bli fryktelig store - stor variasjon i rasestandarden og de største herremennene går gjerne over denne igjen og bikker 50kg. Ellers kan jeg anbefale å høre litt på hundesonen.no om erfaringer om rasene. Det er mange der med god oversikt over status på avl. Det ble kanskje mye negativt fra meg her, men mest av alt er jeg positiv til at dere ønsker dere hund! Med eller uten røyting Så lykke til med prosessen, det blir nok veldig fint til slutt!

Hva er det som er tungt? Blir du sliten i ryggen av tung sekk? Skuldre? Bena? Pusten? Eller mer generell slitenhet? Det finnes sikkert (?) noen som har regnet på biomekanikken, men i utgangspunktet tenker jeg at om problemet er rygg/skuldre så vil 5 kg i sekken være mer verdt enn på kroppen grunnet vektstangprinsippet. Man kan selvsagt tenke seg at sekken kommer tettere på tyngdepunktet om man mister noen kilo så det er ikke helt rett fram det der. Hvis det er snakk om ben, pust eller generell slitenhet - spesielt oppover eller i kupert terreng - så er det mer hipp som happ om alt annet er likt. Men om man mister 5 kilo (og har 5 kilo å miste) uten å tape muskelmasse så er jo ikke alt helt likt - du vil ikke bare være 5 kilo lettere, men etter alt å dømme i vesentlig bedre fysisk form og da vil jeg tro at 5 kilo på kroppen er det gunstigste. Og billigste. Og så skal du ikke undervurdere effekten av å trene spesifikt med å gå med tung sekk. Jeg vet ikke hvor ofte du er på tur med tung sekk, men for mange er det vel noe man gjør i et fåtall helger i løpet av et år. Å ta på seg tung sekk og gå kortere turer (søndagsturen, ettermiddagsturen) ukentlig hele året eller i alle fall et par måneder før tursesongen (om man har noen) vil være veldig effektivt om man er mer sporadisk på tur gjennom kanskje bare en del av året ellers.

Jeg tenker ikke på helt flate/tynne nei, slike som er i de flexibåndene som ikke er runde (type som tynne sikkerhetsseler, lastebånd osv) - de blir som sagt som effektive knivblad. De jeg tenker på er vel 3mm tykke kanskje og vevd slik at kanten er avrundet. Som om noen hadde satt et strykejern på et rundt tau. Men man skal selvsagt være forsiktig med en slik line også. Ellers enig i at det fort blir usedvanlig mye styr med langline om man ikke er på høyfjellet eller vidda, evt vann som du nevner. Til sporbruk blir det en noe annen diskusjon, ja.