Olav Nilsen

Truls Svendsen! Neida. Joda. Neida. Men Cecilie Skog er bra. (Liker Truls Svendsen veldig godt altså, men på tross av to turer med Skog så vil jeg ikke kalle ham en villmarksprofil. Han er vel mer i sitt rette element med Hellstrøm) Favoritten er imidlertid helt uten tvil Monsen. Ingen over, ingen ved siden. Han er så «til stede» i seriene sine. Autentisk. Der hvor andre lager bra program hvor de viser meg at de kan dra på tur og hvor de drar, så blir jeg med på tur når Monsen er på skjermen. Jeg vet ikke hvorfor, for andre gjør jo tilsynelatende det samme, men jeg tror de er mer selvbevisste enn Monsen. Det virker mer regissert når andre gjør det. Og så liker jeg typen, likanes kar. Og når han forteller noe, så får han det alltid til å høres interessant ut. Han løfter ethvert program, til og med sjakksendingene på NRK. Vel, så lenge han ikke begynner med det der ånde-kjøret sitt da.

Da mine Crispi Kongsvoll gikk heden og jeg måtte ha nye jakt/turstøvler på stramt budsjett, kjøpte jeg Alfa Bever Finnskogen til 2000,-. Etter en sesong konkluderte jeg med at det var et røverkjøp. Hvordan de holder til tyngre bruk vet jeg ikke, men dags- og helgeturer er de supre. Nå er de på tilbud til skarve 1200,-. Løp og kjøp om du er på budsjett eller trenger backup. https://www.xxl.no/alfa-bever-finnskogen-gtx-jaktstovel-svart/p/1162078_1_style?utm_medium=facebook%2Binstagram&utm_source=social&utm_campaign=retargeting&utm_content=dynamic&fbclid=IwAR38NPnHuspiq6ayfcvgZmVqXFUZQG2L_0XTAsd4y1DV1tlnlifCtpefHgw

Når det kommer til ladere og slike batterier, så kan det bli dyrt å kjøpe billig. En ting er nå at man oftest ikke får det man tror man får, en annen er sikkerhet. Sikkerhet er spesielt viktig når man går med et batteri i panna... Kjøp en ok lader fra et kjent merke - koster ikke spesielt mye. Enda viktigere: kjøp skikkelige batterier. De batteriene der markedsføres i neste fall villedende. De er altså merket med 9800 mah - 3-4 ganger mer enn hva som er mulig å få inn i et slik batteri (mulig de forsøker seg på å si at det er for 6 batterier totalt, men de er altså merket individuelt). Man får selvsagt ikke 6 gode, trygge batterier for noen tiere når et enkelt av skikkelig kvalitet fort koster både 2 og 300 kroner. Kjøper ellers masse billig på ebay og lignende, inkludert elektronikk, men ikke slikt utstyr.

Bør vi slutte å handle på XXL? Kanskje. Kommer jeg til å slutte? Nei. Selv om alt som har kommet fram om ledelseskultur og arbeidsmiljø byr meg i mot og er uforståelig for meg (hvem tror virkelig at dette er veien til god ledelse i 2019??), så vet jeg ikke om verden blir et bedre sted om XXL forsvinner. Mange mister jobben, helt sikkert mange som trives i jobben sin også. Det er fysiske butikker som gir jobber lokalt, nesten over hele landet. Jeg tror dessuten at eksponering i media vil få en slutt på det meste av ukulturen. Mest av alt så orker jeg bare ikke. Det er så mange slike "krav" om etiske forbrukervalg at jeg klarer ikke mer. Ikke når det ikke er verre enn det er. Jeg tar mer enn min del andre steder, her er jeg bare ikke opprørt nok. Et klart snev av egoisme spiller selvsagt inn: XXL har uten tvil de beste sportsbutikkene i de byene jeg bor og/eller oppholder meg over tid. De har gode priser på ok utstyr. Også en del merker man ikke er vant med fra andre steder, noe jeg synes er forfriskende. Utrolige kampanjer innimellom og en del bra XXL-spesialmodeller fra gode produsenter gir vanlige folk muligheten til greit utstyr selv i nedre prissjikt. De har også ekstremt godt utvalg i mange prisklasser sammenlignet med konkurransen (hvordan klarte GMAX å bruke så mye plass på å være så mye dårligere??), og de er sjelden utsolgt. Servicen jeg har fått der ved problemer har også vært uovertruffen. Jeg stoler ikke lengre på selgere, så den biten forholder jeg meg ikke til. Hverken der eller hos såkalte nisjebutikker som skal være eksperter, men hvor jeg har opplevd å blitt lurt gjentatte ganger. Til hinsides priser. Men klart, en plass går grensen, min er når alt veies opp mot hverandre ikke helt møtt enda.

Tror du er på rett vei. En eller annen form for campingtelt. Sjekk også ut Outwell og Coleman som er veldig gode på slike telt - ekstremt mange modeller å velge i. Så Outwell Willwood 5 på tilbud til 4000 på coop (også nettbutikk). Det er et virkelig romslig telt med stor "stue" med full ståhøyde hvor man rett og slett kan leve når det pøser ute. To soverom (2 pluss 3) med lysdempende tak. Vet ikke om det er bedre enn campx-teltet (det så veldig kjekt ut! ), men det er i alle fall et fint telt. Kan vel bli noen utfordringer med å sette opp slike telt alene (også campx?) , men man finner vel på noen triks. Wiglo 4 og den slags små lavvo(ish)er mener jeg blir for lite for mer enn 3 når man snakker campingliv og fokus på litt ekstra comfort. Men hvis det er en aktuell størrelse så kan du også se på det rimeligere Robens Green Cone (ca 3000,-). Høyere maksimal ståhøyde (men skråere vegger), desentrert stang (går ikke inn i teltet) og ekstremt enkelt å sette opp. Ingen av dem gir samme comfort som et campingtelt/hustelt, men de er jo lettere å hanskes med på alle måter ellers. Og mer flexible den dagen du evt finner ut at dere skal gå en liten time til et fjellvann og campe.

Nei, dette stemmer overhodet ikke. Det finnes ikke dokumentasjon på at lundehunder har cøliaki. Jeg synes det er ugreit at en representant for rasen går ut og så bombastisk påstår noe som går på tvers av all tilgjengelig dokumentasjon. Med dokumentasjon mener jeg forskning og systematisk innhentet statistikk (sistnevnte har feks lundehundklubben gjort en del av), og ikke mer eller mindre tilfeldige eieres eller veterinærer påstander eller erfaringer. Forskning viser med all tydelighet at innavlsgraden (målt i effektiv populasjonsstørrelse) er for høy, at mage-tarmprobelemer som IL er utbredt og at det er reproduksjonsproblemer (dårlig sædkvalitet, anatomiske forhold hos tispa, knøvletenhanner, tispa går tom osv). Så vidt jeg kan se anbefaler samtlige forskere å krysse inn andre raser. (For de som er interessert: søk på lundehund i Google scholar for dokumentasjon på alt dette). Jeg har sagt mitt om dette nå.

OK. Som sagt, dette er ikke stedet for å innlede en lang diskusjon om lundehundens helse, så jeg skal ikke si noe mer enn at det du påstår strider mot all tilgjengelig dokumentasjon og at jeg oppfordrer evt folk som er interessert i rasen til å søke kunnskap flere steder og gjøre seg opp en mening basert på det. For ordens skyld: Jeg liker lundehunder veldig godt og vil på ingen måte advare noen fra å velge rasen. Tvert i mot er det en rase som fortjener flotte hundeeiere og oppdrettere som kan bringe rasen videre. Og det har uten tvil vært veldig mye god avl på rasen - evt problemer skyldes ikke dårlig avl - noe som har vært nødvendig for å redde den etter at den nesten var utdødd.

Nå skal jeg være forsiktig så ikke dette blir en lundehundhelsetråd, men mener du virkelig at lundehundrasen ikke sliter alvorlig med intestinal lymfangiektasi? Krysningsprosjektet handler i all hovedsak om denne sykdommen (samt i mindre grad reproduksjonsproblemer), ikke "sykdommer hunderasen ikke har". Jeg har aldri før hørt noen påstå at det ikke er et problem.

Tror du kommer langt med sunt bondevett her. Om du stryker de minste hundene, flatneser og de som man ser åpenbart ikke er bygd for fart og spenning så er det et vell av raser å velge i. Alle vil gå greit i slikt terreng. Kan være greit å ha et øye til pelstype/kvalitet, dog. Når du foruten turbruk og spor (noe de fleste hunder liker) nevner agility så er imidlertid definitivt ikke polare hunder det jeg tenker på. Egentlig ikke elghund heller, men heller det. Det kommer jo mye an på hvilke forventninger og/eller ambisjoner du har - men de fleste synes vel det er morsommere å trene agility med en hund som er svært førerorientert og med masse energi og entusiasme. Og for noen betyr det kanskje ikke så mye, eller de liker den ekstra utfordringen. Uansett. Til slik type kombinert og svært aktiv bruk så er det i mine øyne vanskelig å komme utenom retireverene (her er jeg inhabil, har en golden selv, men anbefaler det aldri om jeg ikke virkelig mener det passer). De er hundeverdenens potet. Jeg tenkte umiddelbart på flat når jeg leste det du har skrevet. Men både labrador, golden og toller er aktuelle. For labbe og golden har det blitt en del ekstrem eksteriøravl, så ville evt sett etter oppdrettere som også har bruksegenskaper i bakhodet og som ikke avler på store og kraftige hunder. Evt se til jaktlinjene av disse. Obs på hudproblematikk - spesielt siden hunden skal være mye ute. Engelsk springer spaniel er en hund litt i samme leia som retireverene, her må du påregne litt hårklipp. Og mange ville nok også nevnt border collie, men jeg aner virkelig ikke noe om avlen der. Til syvende og sist blir det jo også snakk om hvilken type hund du liker å ha rundt deg. Det er stor forskjell på en elghund og en flat, feks. Begge fine på sin måte, men noen elsker en rævdiltende, øreslikkende, happy-go-lucky, alltid entusiastisk retriever (skyldig) mens andre foretrekker en hund som er litt mer nedpå.

Du sier at vekten ikke skal være noe problem å gå med, så hva er problemet da? 16 kg er ikke spesielt mye å bære for en frisk kropp med en ok sekk, så du har helt sikkert rett. Selv om noen nok vil si at de bærer halvparten på en slik tur. Personlig føler jeg at jeg havner på rundt 20-25kg nesten uansett hva jeg gjør (dog ingen turer som bikker uka). Det er ekstremt mye fokus på vekt her inne. For mange er det en hobby i seg selv det å pakke lett, andre er kanskje bare generelt utstyrsinteressert og hvor vekt er en av flere spennende (og svært fordyrende) faktorer som kjennetegner en del high-end-utstyr. Det synes jeg er helt greit (har vært der selv i andre aktiviteter), men en uheldig bivirkning blir at det skapes et inntrykk av at vekt er mer kritisk enn det egentlig er for vanlige turfolk på vanlige turer. Om du ikke kjenner på ubehag med 16kg og ikke blir spesielt nysgjerrig på lettpakking, så sparer du masse tid og ikke minst penger på å ikke tenke for mye på det Greit å ha et forhold til hvor mye man har på ryggen - så vet man hva man tåler den dagen man skal pakke for lengre turer, dog.

"Weaning" betyr vel å avvenne valpene fra å die. Men ellers er det nok rett, som med veldig mye annet i hundeverdenen (vent til du begynner å lese om hva de bør spise, feks!), at det er mangelfull forskning på både det og når de bør flytte hjemmefra. Men 8 uker er standarden og er åpenbart ikke veldig feil om man leser det som er av forskning på området også. Det er vel stort sett bare Rugaas som mener den virkelig bør være lengre, og hun har etterhvert mistet opp til flere stjerner hos veldig mange hundefolk med en del lite vitenskaplige uttalelser som folk ikke får til å passe med virkeligheten heller (feks svært restriktive grenser for hvor mye en valp og etterhvert en hund bør aktiviseres).

Dersom det er snakk om et lite, ukultivert - vann langt fra folk og det ikke er fiskekort eller informasjon om dette greit tilgjengelig så svinger jeg stangen litt jeg i alle fall. Med god samvittighet. Det skjer veldig sjelden og litt sånn på slump, neppe annet hvert år en gang, men når man ikke finner noe på inatur, ingen oppslag rundt vannet/parkering og noen minutter på Google ikke gir noe svar så faller jeg tilbake på min grunnholdning om at jeg synes det er helt latterlig at noen skal kunne eie fisken i potensielt mange titalls småvann som de ikke har noe forhold til ut over at de sannsynligvis har arvet. Driver de kultivering så blir det en annen historie, men jeg betaler alltid uavhengig av det dersom de har tatt seg bryet med å lage en eller annen grei fiskekortordning. Men klarer ikke helt å følge deg i dine følelser rundt dette ellers - bærene er jo like mye dine som noen andre og om det ikke er snakk om anadrome vassdrag eller et meget spesielt vann så har nok grunneiere nok av andre ting å holde på med enn å spionere på deg Og har du kjøpt fiskekort så er du vel mer enn velkommen uansett vil jeg tro... Jeg ELSKER Statskog. Rimelig, ordnede forhold - tilgjengelig for alle. Med et ben i Troms og et i Nordland så er det muligheter overalt, både for jakt og fiske. Kjøper årskort Norgeskort hvert år. Med glede. Dessverre driver de, grunnet regjeringens store visdom, og selger en del eiendom. Det er trist.

Begge deler kan være helt innafor og henvender seg vel til forskjellige folk, selv om jeg personlig ikke er noen stor fan av å sette ut fisk for "konsum" - det må evt være en del av en strategi for å berge en lokal stamme. Vann hvor det enten nærmest ikke er fisk grunnet overfiske eller hvor det er altfor mye fisk som aldri bikker 100g er ikke innafor. Det kommer jo an på vannet og det kommer an på hvilket arbeid som er lagt ned. 2-300,- kroner synes jeg er helt innafor dersom det er gjort et skikkelig arbeid, hvis plassen er fin og hvis man ikke står i kø. Samtidig synes jeg 50,- kroner er for mye dersom det er et dårlig fiskevann og ingenting er gjort og man feks i praksis står og gjør den grovjobben grunneier burde gjort ved å fiske ut småfisk i et overbefolket vann. Da snakker jeg om prinsippet - ikke at jeg blir blakk av den 50-lappen. Nå mener ikke jeg at vann MÅ være kultiverte for å være bra eller verdt å betale for. Men lokker man med godt fiske i et enkelt vann, har nettsider hvor det skrytes av hva som gjøres (og det faktisk ikke blir gjort) så mener jeg det burde forplikte. Jeg elsker aller mest å kjøpe kort for et område med masse vann og vandre rundt å leite etter storfisken. Statsskogs Norgeskort er fantastisk til 60 kroner døgnet, feks, men ofte finner man jo grunneierlag med lignende pris og ordning.

Huff nei, det er absolutt ingen som helst forpliktelser for grunneiere når det kommer til kultivering. Vel, man kan jo ikke tvinge folk til å kultiverte alle vann de eier, men når det selges dyre fiskekort, det annonseres med godt kultivert vann, godt fiske og de tar seg godt betalt for det uten at det stemmer så er det jo i praksis svindel. Og jeg har fisket i mange slike vann etterhvert. Man lærer jo fort, og rykter sprer seg, men det er likevel fryktelig irriterende og skuffende. Og lite sympativekkende med grunneiere som bare setter opp en betalingsløsning på SMS eller lignende på vann som de ikke ofrer en kalori. Bare ren fortjeneste, rett i lomma.

Jeg vet ikke, men det slo meg plutselig at du har definert og tenkt på dette med helse og bruksområde, men ikke sagt noe som helst om hvilken type hund du liker. Det er enormt langt fra en urhund som shiba inu til en førerorientert, lettlært puddel. Og ganske langt fra en dsg til en cockapoo.