Vinnerliste

Fire dagers tur på Hardangervidda Sør-vest Hardangervidda er et stort område som jeg ikke har vært så mye. Planen var å kjøre opp til Haukeli og videre vestover til Rødal og langs Rødalsvatnet. Ved Nesflaten bar det videre østover på en liten smal asfaltvei som fort ble til en enda mindre grusvei. Oppe ved Sandvatnet på ca. 1000 meters høyde stoppet bilen, herfra gikk det videre til fots. Sjekker hvor det er best å krysse opp mot Tverråna, bratt terreng! Onkel har vært med meg på flere turer før og var turkompis på denne turen også. Vi gikk på stien langs Sandvatnet et stykke før vi krysset opp nordover mot Tverråna (elva som renner ut fra Litlavatnet). Det tok omtrent tre timer å gå med tung oppakning før vi fant en flott leirplass i utoset til Litlavatnet. Første leirplass, jeg syntes denne var den fineste på hele turen Hele ettermiddagen denne dagen ble brukt til fisking, men fangsten var svært dårlig, ikke et eneste napp! Når jeg tenker over det så er jeg usikker på om jeg så et eneste vak i dette vannet, faktisk mulig at det ikke er fisk her. Neste dag gikk vi opp mange høydemeter på østsiden av Litlavatnet og på heiene vest for Holmavatnet og Langevatn. Frokosten ble spist inni teltet da det regnet godt ute, ganske trøtt på dette bildet! På denne delen av Hardangervidda er terrenget voldsomt kupert, noe som gjør at man kjenner det godt i lårmuskulaturen! Etter omtrent tre og en halv time (ca. en mil i avstand) med gange var vi fremme ved et navnløst vann på omtrent 1400 meter over havet. Onkel speider hvor det er best å krysse Jeg krysser, ganske dypt! Fra leirplassen kunne vi se Fitjanuten på over 1500 moh rage opp i skyene. Fitjanuten i motsatt retning, flott utsikt! Her oppe i høyden var det mye kaldere enn nede i lavlandet, og tykk genser, jakke, stillongs, hansker og lue ble tatt i bruk. Andre leirplass, fortsatt is på vannet i bakgrunnen! Det var faktisk is på store deler av vannene vi fisket i og mye snø i terrenget! Dessverre ble det ikke noe fiskefangst før kveldsmaten. Jeg hadde egentlig tenkt å legge meg, men siden jeg så det vakte godt på andre siden av vannet, måtte jeg bare ta meg en tur dit ennå det var ganske seint på kvelden. Onkel fyller vann i kjelen til middag Dere som har lest denne bloggen en god stund vet at jeg liker å fiske med «salamanderen» en god sluk av Møresilda. Jeg hadde brukt denne sluken mye denne dagen uten å få så mye som et eneste napp. Derfor bestemte jeg meg får å prøve litt andre sluker og spinnere, faktisk så prøvde jeg nesten alle de forskjellige fiskevåpnene jeg hadde med, men fortsatt uten å få noe som helst. Flott ørret, veide 5 hekto Så bestemte jeg meg for å bytte tilbake til «Salamanderen», og da beit det plutselig på i andre enden av lina! For å spare vekt på denne turen droppet jeg å ta med håven, ikke akkurat det smarteste jeg har gjort. Jeg mistet denne ørreten og flere andre. Ikke lenge før jeg hadde tenkt til å gi meg fikk jeg på en ørret som var dobbelt så stor som de jeg hadde hatt på til nå, muligens rundt kiloen. Ikke mye vind her! Jeg jobbet lenge med å slite den ut, og etter ti intense minutter var ørreten helt inntil land. Jeg dro den forsiktig opp, men den hang veldig dårlig. Oppe på land dunket den borti en stein og datt dermed av sluken. Ørreten rullet nedover steinen og ned i vannet. Det var fortsatt veldig sliten, så den fløt i overflaten. Jeg ble helt vill og hoppet uti vannet med klærne på! Jeg fikk tak i den og prøvde å kaste den opp på land igjen, men den var så glatt at den gled ut av hendene mine og ned i vannet. Den hadde fått litt krefter igjen så den svømte vekk, borte var kilosfisken. Jeg sto der med isvann til knærne uten noe fiskefangst! Du får ikke mye rødere fisk enn dette! Etter denne opplevelsen ventet jeg ti minutter på land, fisken var blitt ganske skremt av alt bråket. Heldigvis beit det på en flott ørret klokken ti på kvelden, den var ikke like stor som den jeg mistet men veldig fin fisk, helt blank i skinnet og blodrød i kjøttet! Den veide rundt 5 hekto. Fisk til frokost Neste dag gikk vi en lang tur med fiskestangen på noen små vanner nær Fitjanuten, men ingen ting å få på land. Jeg fikk noen napp, men det var alt, virker som fisken er mest aktiv seint på kvelden. Vi bestemte oss for å bli en natt til på samme plass for å se om fisken ville bite på kvelden igjen. Ville reinstyr rett ved leirplassen! Utrolig nok beit det på en flott ørret, kanskje den jeg mistet dagen før på akkurat samme plass og samme klokkeslett! Denne ørreten var enda sprekere! Den veide ikke over kiloen, men det var ikke langt unna, 750 gram, fin fisk! Største ørret på turen! Jeg renset fisken og gravde den ned i snøen (frysen på tur), dagen etter ble den stekt til frokost, kanskje den beste ørreten jeg noen gang har smakt! Blodrøde fileter Herlig frokost! Leiren ble pakket sammen og det var på tide å gå mot bilen, en lang marsj! Avstanden fra leirplassen til bilen var omtrent 15 kilometer, og vi regnet med å bruke 4-5 timer med stopp. Vi gikk ned til stien ved Holmavatnet på sørsiden av Fitjanuten, ganske bratt, men ikke noe problem. Utsikt mot Holmavatn Herfra gikk vi på stien langs Holmavatnet, ned Naustdalen og langs Sandvatnet til bilen. Kupert terreng! Herfra og hjem til Arendal er det fem timer å kjøre, et godt stykke! På vei nedover snakket jeg og onkel om alle opplevelsene vi hadde fått på turen. Det var en veldig vellykket tur, med blandet vær, fiskefangst og flott natur! Hardangervidda må besøkes igjen om ikke alt for lenge! For flere slike rapporter sjekk ut bloggen min her! Se videoer fra turene mine på Youtube-kanalen min her! Abonner gjerne på kanalen, det setter jeg stor pris på:)

Det har vært stille på bloggen i en ukes tid, men det betyr ikke at jeg har lagt på sofaen og sett på tv, jeg har vært på tur! Les om firedagersturen på Hargangervidda Sør-vest på bloggen her! Jeg fikk fine fjellørreter, blandet vær og var omringet av flott natur!

Allemannsretten er mynta på frihet under ansvar, og en gang i tiden normal folkeskikk. Hvor folkeskikken og respekt for andre, forsvant aner ikke jeg. Men all den tid folk gir blaffen i å respekter andre, så ser jeg ingen feil i å "begrense/omdirigere" allemannsretten.

Så, etter timer med trening på barmark, lesing på nett og ikke minst youtube har jeg endelig klart det, mestring av fluefiske og min aller første ørret på 250gram, med Flue!! Utrolig at man kan bli så glad for noe så lite, men læringskurven har vært bratt, og mang en gang tidligere har jeg knotet mer med å få kastet, eller bare fått krøll på alt utstyr + satt meg fast i trær og busker. Selv finnmarksvidda viste seg å være for krevende, senest i fjor brukte jeg 95% av tiden på å knote med snøret. Så nå, nå tror jeg at jeg endelig mestrer fluefiske. Fluen setter seg ikke fast i busker selv med bratt skråning bak, og jeg klarer å få snøret langt nok ut til å fange fiskens interesse. Det er noe helt spesielt med fluefiske, det å se etter vakende fisk, å se at fisken tar en flue 20cm fra min flue, og ikke minst, det å se fisken gape over fluen mens jeg står klar til å rykke stangen opp for et skikkelig mothugg. Nå er jeg virkelig bitt av basillen, og sammen med slukfiske gir dette meg mange flere muligheter og spenning. Kombinasjonen er helt utrolig. Så, nå trenger jeg bare noen tips til gode fluer Det er utrolig mye på markedet, men som ved stangfiske finnes det vel noen som utmerker seg? Fisken jeg fikk var en svart/hvit black gnat og skal kjøpe noen flere av den i forskjellige størrelser. Er det noe som utmerker seg for røye - spesielt oppe i nord på høsten? Evt. andre gode slagere?

Ikke mange meterne gått, men en flott "fjelltur" natt til i går for å telte i midnattsol mens vi enda har den. Flere bilder i bloggen HER.

Bilder sier mer enn tusen ord, så her kommer noen bilder for å slippe billig unna. Kort fortalt, motorsykkeltur alene inn til Insta Mosevatnet. Padletur mot en brearm av Folgefonna. Overnatting. Neste dag, nord og østover til Vinjerock Der traff jeg noen venner som også skulle på festival Og sådan en som kjørte motorsykkel. Alle bilder tatt av meg selv, stort sett med selvutløser eller fjernkontroll Turen var forrige uke, fra tirsdag til søndag.

Hei, sturela! No veit eg ikkje om noko av det eg har skrive er blant det du oppfattar som provoserande, men eg legg no inn eit lite svar likevel. For enno ein gong å klårgjere det eg skreiv i fyrste innlegg så ynskjer eg absolutt ikkje at allemannsretten verken skal forsvinne eller verte kraftig innskrenka. Det trur eg heller ikkje at han blir uansett kven som styrer landet, dette er ein rett som er såpass sterkt forankra i norsk kultur og tradisjon. Når det er sagt så meiner eg det bør vere slik at alle rettar òg har plikter knytte til seg, og her trur eg kanskje at me som samfunn har bomma litt i høve til allemannsretten. Der har tradisjonelt vore veldig fokus på kva ein har lov til i høve til denne retten, men lite fokus (som eg har sett, i alle fall) på dei pliktene som fylgjer med i høve til å vise omsyn til andre sine interesser. Eg trur at eit meir balansert fokus kunne vore med på å hindre ein del unødvendige konfliktar. Viss nokon meiner det er provoserande at eg ynskjer at turfolk skal gå ein omveg som tek dei kanskje eitt minutt eller to ekstra (men som faktisk i mange tilfelle vil vere ein snarveg) for at me skal kunne sleppe å ha folk gåande rett forbi veranda og stovevindauge så får det så vere, då lyt me berre vere einige om å vere ueinige. 😉 Det er sjølvsagt leitt viss det er slik, eg har absolutt ingen intensjon om å opplevast som verken vanskeleg eller egosentrisk. Eg vil ikkje stengje folk ute frå naturen, og eg vil helst vere kome godt ut av det med alle eg møter som ferdast i skog og mark. Det einaste eg ynskjer er å kunne ha litt privatliv når me er på hytta. Allemannsretten fungerer så fint som berre det når alle partar kan både gje og ta, men det er ikkje denne balansen me opplever per i dag i den aktuelle situasjonen. Når det gjeld dei skilta som eg har nemnt tidlegare, så kjem i alle fall det som står eit stykke frå hytta til å forsvinne, og så lyt me sjå korleis det vert med dei som står heilt tett opptil hytta. Eg skjønar godt at mange vil oppleve slike skilt som provoserande, og eg likar dei ikkje sjølv heller, for å vere ærleg. Dei vart sette opp av di eg rett og slett ville prøve å bevisstgjere folk på at ferdsla rett forbi hytta vår opplevast ugreitt av oss som eig og brukar hytta, og eg hadde ingen andre idear til korleis eg kunne løyse dette der og då. Eg kunne sikkert (som noko føreslo tidlegare i denne tråden) laga nokon andre skilt som ville oppfattast som meir hyggjelege, men det var dette eg rakk å få på plass i denne omgangen. Å markere at me er på hytta før folk kjem opp dit langs den stien dei brukar no er i praksis ikkje så enkelt, dei kjem rett opp av skogen og rett på hytta. Dessutan tvilar eg sterkt på at ei slik markering hadde blitt respektert. Det er ikkje uvanleg at folk, sjølv etter at dei har blitt fullt klår over at det er folk på hytta, står rett utanfor verandarekkverket og pratar, kikkar og tek bilete i fem-ti minutt før dei går vidare. Slik eg ser det så er einaste sjansen eg har å få kommunen si godkjenning til å setje opp eit fysisk stengsle som gjer at folk må gå nokon meter ekstra rundt på baksida av hytta. Eg lyt berre høyre med dei og sjå kva eg lovleg kan gjere og ikkje. (Eg hadde vel eigentleg sagt at eg ikkje skulle poste så mykje meir i denne tråden før eg hadde fått ei tilbakemelding frå kommunen, men eg tykte det var greitt å klårgjere eit par ting. 🙂) Ha ein flott dag!

Jeg kikka på Nallo før jeg kjøpte telt og havna på Unna. Utrolig befriende å vite at man kan sette det opp overalt uten å måtte ha skikkelig pluggfeste bla. 🙂 Synes heller ikke det er noe problem å bruke gassbrennern i Unna. Må jeg ha mere plass så hekter jeg av litt av innerteltet. Men det har jeg bare gjort en gang for å prøve. En ulempe med å ha kuppeltelt er at man får denne komentaren fra tunnelteltfolka når man skal slå opp camp: Greit at jeg setter opp teltet mitt her? (Steder med pluggfeste) Og så havner man selv på slike plasser 😁 :

Som det framgår av @ost's oversikt, så er min tarp aller aller best, gitt dine ønsker (e.g. untatt pris). 2.65mx2.65m, 241 gram (men kan kutte noe ved å fjerne i alle fall 6 line-locs). Bombesikker cuben-tarp med 21 bardunfester. Bilder fra tur sist uke:

Takker for gode innspill folkens! Siden turen er mitt eget stunt og de andre har lurt seg med for å prøve, så starter vi nok på turen om en god halvannen uke. Jeg var mest nysgjerrig på hva folk rundt mener om slike turer og måtte stille spørsmålet her av den grunn. Har den siste tiden blitt mer og mer hekta på å prøve lenger distanser, så dette blir en god test! Turrapport skal dere selvfølge få i denne tråden etter hjemkomst!

Som eldre grinebiter så sliter jeg på ingen måte med å svare på spørsmålet til TS 🙂 Ferdigpakket telt ser slik ut

Kart over gapahuker og åpne koier i Norge. Her har jeg laga en oversikt. Tror jeg har fått med meg ganske så mange både av åpne DNT-hytter, fjellstyrehytter, gammer, steinbuer osv. Har dere flere tips, kom gjerne med de.

Synes filmene dine har blitt meget bra Isak! Begynte å abonnere på kanalen for ett par mnd siden

Ikke ofte jeg har noe å melde her, men i ferien har jeg faktisk lest. En kjenning hadde kjøpt Monsen-bok for ingenting brukt, så jeg måtte jo sjekke bokhyllene da jeg var innom en brukthandel. Der fant jeg Alene over Antarktis av Børge Ousland. TVprogram med han syntes jeg var dørgende kjedelig, tror aldri jeg så det ferdig. Men foredrag med han var bra. Så jeg var spent på boka. Den ble rett og slett lest omtrent i ett, jeg soset bort timevis av en feriedag på den. Bra! Nå holder jeg på med en om noen som gikk hundre år etter Amundsen, "I Roald Amundsens skispor" av Aasheim. Den går ikke like radig, for å si det sånn. Mens førstnevnte aldri rakk å bli med på tur før jeg ble ferdig, har sistnevnte vært med på flere - uten at jeg har kommet særlig lenger.

Det kjem nett an på fotfasongen din, alle skorne er bra. Personleg kan eg ikkje bruke Alfa, det er å be om trøbbel med hælane. Eg har støvlar frå La Sportiva /Trango S og har hatt Besseggen, har no Skarven. supre støvlar båe to. Eg likar godt å ha både eit par skinnstøvlar og eit par lette tekniske fjellstøvlar med stiv sole, til ulik bruk. Skal du ut på fleirdagers tur handlar det mest om kva som sitt best og kva som er din personlege preferanse. Skinn er tyngre, varmare og lenger tørt. Tekstil er lettare, kaldare, vert fortare vått men tørkar også fortare. Trangoen har stivare sole men mjukare ankel, Besseggen har litt mjukare sole, med meir støtte kring ankelen. Så bruksområder og oppakning kan vere greit å tenke over før du gjer ditt endelege val.

Er helt for allemannsretten - men det er altså en rett som er begrenset allerede, den gjelder ikke overalt. Og da er det vel det som er diskusjonen, gjelder allemannsretten klin inntil hytteveggen, eller er gyldighetsområdet noe lengre vekk fra folks "intimsoner"? Er endelig tilbake i Trøndelag, og tok meg en tur til hytta i dag. utrustet med kantklipper for å fikse "plenen": Første bildet viser vel egentlig to ting: Vi bruker hytta sjelden Stien forbi hytta brukes sjelden, det er så vidt man ser et svakt tråkk i det høye gresset der Konklusjonen blir da den samme som sist: For oss er det egentlig et ikke-problem som ikke trenger noe løsning - selv om ikke vi anser hytteplenen vår som utmark, så er ikke ferdselen der egentlig til noen sjenanse som verdt å nevne. Ergo blir det verken alternative stier, skilting, kunstig bjeffing, mannevonde gjess eller brennesler med det første her

Flott natur, flott fisk, flott område og flott rapport Så ut som en nydelig tur!

Jeg er veldig for allemannsretten og frihet under ansvar. Jeg håper virkelig vi kan beholde den. Og veldig imot at noen få skal ødelegge for de fleste, som kan å oppføre seg. Som her i forrige uke campet vi i marka. Vi brukte den første halvtimen ved camp med å pelle glasskår siden vi hadde med oss en bompeboxer i langline. Det er jo uten tvil missbruk av allemannsretten å slenge fra seg så mye søppel og glass i naturen. Som du ser har jeg skrevet "begrense/omdirigere" i gåsetegn. Jeg er også for å lure folk på en subtil måte de skal ikke merke at de blir omdirigert. De tar alltid letteste utvei uten å tenke seg så mye om. Så å lage ny sti var veldig lurt. Men siden det ikke funker, så må en eller annen "sperre" settes opp. Uansett så må trådstarter gjøre det rette ved å kontakte de rette instanser før noe som helst. Ikke leke cowboy. Men ellers er jeg helt for at det bare popper opp en brenneslebusk sånn vipps over natta. Det er bare litt sånn semi-cowboyish

Det går fint med gassprimus når det ikke blåser. Men det tar bare fem sekund å klipse av hjørnet på innerteltet og da har man plutselig et hav av plass til å svi det man ønsker.

Jeg har bare med meg en gorillapod, enkel å feste de fleste steder samtidig som den ikke veier mye

Våknet opp med utsikt over Gaustatoppen

Dette med vindstyrke er et meget komplisert tema. At Orion tåler dobbelt så mye som Reinsfjell tviler jeg sterkt på. 36ms er en vannvittig vindstyrke, og jeg er rimelig sikker på at selv de sterkeste teltene på markedet vil legge seg flate under en slik vind, og gjerne knekke noen stenger i samme slengen. De fleste diskusjoner jeg har vært involvert i hva angår vindstyrke, har vindstyrkens kraft blitt veldig undervurdert. Er man ukjent med vindstyrke kan 10ms fort oppleves som 20ms, og 15 oppleves som 30. Det er helt greit helt til man planlegger neste tur med en slik oppfatning. Da vil man gjerne undervurdere en værmelding med 22ms, og gå på påfølgende smell. Sier værmeldingen mer enn 15ms vind i lengre periode, da ville jeg reist en annen plass med bedre værmelding.

Hadde jeg vært enslig hadde jeg kanskje gått for en tilsvarende løsning for å spare vekt, men siden vi som par alltid er på tur sammen og har 2 telefoner + GoPro tenkte jeg det kunne være litt greit med ekstra kapasitet så det blir litt mer effektivt pa dager med varierende mengder sol.

Det blir en hyggelig hyttetur. Stå å henge opp klær hele tiden.

6 dager i marka ble det, dro hjem i dag. Det regnet hver dag, men hadde noen regnfrie og fine kvelder. I dag regnet det, i morgen og lørdag skulle det regne enda mer, så da fristet det mer å dra hjem til sol og sommer 20 kg var grei vekt å gå med, @Thomas E, men hadde ikke skadet med lettere

Gratulerer med første fisk ! Ett lite tips til å slippe å knote så mye med snøret er å handle seg en snørekurv. Blir mest brukt av kystfiskere men jeg digger den i elv og ikke minst på land der det er mye vierkratt. Av fluer til finnmark nå utover så ville ikke jeg stukket på fjellet uten vårfluer. Små Elk hair caddis, noen streaking caddis i litt større typer og litt vårfluepupper ale superpuppan. Fjærmygg imitasjoner er ett must på alt røyefiske, røya blir ofte totalt selektiv iblandt og gjerne da på mygg i liten str som krok 18. Ta med tørre mygg ala cdc myggen , noen klekkere og noen buzzere. Får du bibio sverming så må du også ha ett par sånne i esken. Skitt fiske ☺️

Hei, har du noen tester som viser at Reinsfjell legger seg flatt på 16 ms med riktig bardunering? Disse teltene har jo den samme konstruksjonen, den samme dimmensjonen på teltduk og den samme dimensjonen på teltstengene etter hva jeg kan se (9mm DAC featherlight). I tillegg så borger vel høyere teltkonstruksjon på Orion for mer vindfang. Mulig Orion UL har flere barduneringspunkter?

Her:

Ett nytt kayak sete til min Viking kayak. Det som fulgte med kayaken var rett og slett ikke godt nok.

Det ble i går ett sett med Thule Wingbar takstativ til bilen med Thule DockGrip kajakkstativ oppå der igjen. Endelig kan eg hente kajakk fra klubben og transportere den til andre steder eg vil padle

Her er noen skisser til som viser hvor mye fisken ser. Kanskje det hjelper litt.

Her er en skisse som viser litt angående hvor fisken står. En annen ting som nybegynnere ofte ikke tenker på er at fisken ser deg og stikker av like fort som en rype på snaufjellet. Når du kommer ned til en fiskeplass så bør du ikke hoppe ut på den ytterste steinen og begynne å kaste. Oppfør deg som om fisken satt oppe på vannet. Bruk busker og store steiner og hold deg skjult og hvis det ikke er busker eller steiner så prøv å holde deg så lavt i terrenget som mulig. Fisken har et synsfelt på ca. 30 graders vinkel ut fra øyet, men synfeltet brytes i vannflaten og den ser høyt eller lavt over vannet avhengig av hvor dypt den står. Men uansett så ser den minst nede ved bakken og langs vannkanten.

Godt råd fra @tubbs, synes jeg Den perfekte sekken finnes ikke, det vil alltid være et eller annet som man ønsker seg annerledes, man må inngå noen kompromisser uansett. Da gjelder det å finne ut hvordan man kan bruke det man har på best mulig måte (jeg burde vel egentlig hold kjeft, med sekker på 6-16-34-50-65 ltr, men, men). Det har du noen dager av finne ut av Har du av og til 3 barn med på overnattingstur, og det er gode komprimeringsmuligheter (remmer/snorer som du kan dra sekken sammen med), synes jeg egentlig ikke 85 ltr høres helt bak mål ut. Men føler du deg fortsatt lurt etter å ha sjekket ut mulighetene, benytt det av åpent-kjøp-muligheten og finn en annen sekk som har de mulighetene du ikke fant på denne. Lykke til!

Et sted må man begynne og når kjæresten har lyst til å være med på fjellet må man bare hive seg rundt. For å begynne et sted valgte vi å ta utgangspunkt i Hardangervidda som ligger en 3 - 4 timers kjøretur unna. Vi bestemte oss for en kort tur for ikke å ta for hardt i første gang. Dama er vandt til å gå, men har ikke vært på hytte til hytte tur før så turen ble lagt fra Mogen til Lågaros og tilbake til Mogen igjen. Planen var å ta sløyfa på ca.22 km opp og 15 km ned, men pga. kraftig vind valgte vi å gå 15 den korte begge veier. Vi hadde lest et sted tidligere at turen var flat og kjedelig, men det passet oss helt fint. For å komme til Mogen tok vi ferja fra Skinnarbu kai, en drøy times tur. ( lurt å booke på forhånd ) Det ble en fantastisk fin tur. Vi tok oss god tid med massevis av stopp og brukte 5 og 1/2 time opp. Å komme opp over tregrensa er bare helt supert. Med en utsikt så langt øye rekker kan det ikke bli feil. Klukkende bekker og snøflekker i skyggesidene ga turen en super piff. Denne turen kan absolutt anbefales for nybegynnere, bare gå inn skoene først :0)

Formiddagstur inn til Bjørnstokkvatna i Lomsdal Visten. Neste gang blir det med fiskestang og noen dager til rådighet.

Frem og tilbake på dagen til Blåfjellenden. Med fri på fredagene, har det ikke blitt så mange dagsturer innover til Blåfjellenden de siste årene. Det kan ha blitt en eller to pr år, men flest overnattingsturer med en kort tur inn og en like kort tur tilbake. Denne uka, ble fredagskveldt tilbrakt hjemme - greit det også. Planen var å forsøke en tur frem og tilbake til Blåfjellenden på lørdagen. På grunn av veiarbeid i Dirdal, blir det lett en lengre biltur enn tidligere. Denne gangen var jeg maksimalt uhledig å sto som nummer en i køen av de som skulle oppover kvart på 11. Med ventetid og ekstra kjøring, startet jeg omtrent på normaltid, selv om jeg tok ut hjemmefra tidlig. En tur frem og tilbake til Blåfjellenden er ikke en enkel tur. Det er over 8 kilometer hver vei - 16-17 kilometer til sammen, og det er minst 400 høydemeter - hver vei. 17 kilometer og 800 høydemeter på en dag er en skikkelig fjelltur. Nå vil vekten på sekken være med på bestemme hvor tungt det egentlig er, men på dagstur har jeg lett sekk. Stien mellom Blåfjellenden og Hunnedalen har jeg gått mange ganger. Det er lite nytt å se, men naturen er likevel aldri den samme. Det er sommer i fjellet, Grønt og fint, og med småfugler på plass. Steinskvetten hopper foran og piper som vanlig. Myrene er fortsatt grønne, men alt nå - i slutten av juli - er det et lite stenkt av brunt på toppen av tuene. På vei innover hadde jeg vinden i rygggen. Det ga meg en ekstra puff opp bakkene, og siden jeg ikke hadde tatt det med ro på fredagen - bare noen timer jobbing . var overskuddet tilstede. Det gikk greit innover. Selv om jeg ikke så et menneske på vei innover, føler jeg meg ikke ensom. Denne turen har jeg gått så pass mye at det er blitt noe av en "transportetappe". Jeg er liksom ikke helt på fjellet, men på vei til "fjellet". Det er likevel alltid skikkelig kjekt å stå på toppen av bakken ned mot Blåfjellenden. Da er det bare en halv time igjen før hytta. Nedoverbakke stort sett hele veien. Bortsett fra på hjemturen - bare oppover helt til topps... På hytta gikk tiden fort. Detvar to jenter på vei mot Sandvatn, og det kom en jente fra Langavatn. Det er hyggelig å treffe folk i heia. Jeg måtte hente vann- det var ikke en dråpe i bøttene. Etter å ha spist, det ble en litt lengre pause enn jeg hadde tenk, så var det å få på sko og ta fatt på hjemturen. Motvind. Jeg fikk vinden rett i fleisen da jeg kom opp på toppen. Nå hindrer ikke vinden mye, den var ikke så sterk, men den bråkte rundt ørene... Etter en grei tur innover, ble det litt tyngre hjem. Bakken opp var overkommelig. Det ble til at jeg forsøkte å holde tempoet oppe. Motvind og et par timer i beina, gjorde det tungt. Det fikk bli en tur i "vanlig" tempo. Med pusten på plass og bare noen små bakker på tilbakeveien, så ble det likevel en grei tur. Uten nedbør og tørre steiner gjorde det lettere å holde farten opp, på tross av at ankler og bein ikke var i samme forfatning som da jeg startet. Nede på veien, kikket jeg på klokka. Og fikk det travelt. Skulle jeg nå køen fra Byrkjedalstunet, måtte jeg skynde meg. Det klarte jeg med god margin, men køen beveget seg saaakte mot E29. Les hele artikkelen

Planen var NM leirduesti i Oppdal, deretter 4 dager i Trollheimen .. men det ble litt endring. Vi tok en dagstur i Trollheimen (rene folkevandringen der oppe, de fleste skulle på stranda) Så for oss at det der kom til å bli et mas så det ble med en liten tur innover mot Vassendsetra, men der var det heller lite utsikt så vi snudde etter en stund og tok resten av dagen på stranda vi også :P. Så bestemte vi oss for å reise å se på Atlanterhavsvegen istedet. Når vi først var på tur så tok vi med Bud, Trollstigen, Geiranger, Lom, Sognefjellet, Tindevegen og Vettisfossen i samme slengen før vi satte kursen hjemover igjen. Så ble mange mil (144), og nesten ingen til fots. Skjønt fikk jo spasert en stubb innover til Vettisfossen da. Startet med en kjapp tur opp til viewpoint Snøhetta på turen opp til Oppdal En liten tur innover mot Vassendsetra i Trollheimen torsdag, og beundret utsikten fra Gjevilvasshytta som snarest. Solnedgang ved Atlanterhavsvegen Kjapp stopp og tur opp til Berdalsfjellet fra Tindevegen (utrolig samling av høyspentmaster etter den vegen forresten) Turen inn til Vettisfossen var vel egentlig den eneste delen av turen som kvalifiserer som "tur" men men .. vi hadde da en riktig fin runde likevel og fikk da brukt teltet alle nettene

Ikke i dag, men i går ble det årets første kanotur. Denne sommeren har ikke værgudene akkurat vert på friluftsfolkets side, men i går hadde vi vel en av sommerens fineste dager og når naboen inviterte til kanotur med min kano, så kunne jeg ikke si nei. Det ble faktisk nesten fire timer med både bål, kaffekjele, pølser og mye røykelukt i klærne. Altså en upåklagelig dag. Jeg har to Hasle kanoer som ligger i et naust ved vannet og her er det bare å låse opp døra, trekke kanoen ut og padle i vei. Nå om sommeren så ligger det ikke andre båter i naustet så det er god plass, men da vi kom tilbake og dro kanoen inn igjen så oppdaget jeg noe interessant på den ene veggen. En fluestang. Det fiskes ikke så mye med stang her, helst med garn, og helst om høsten, men her var det altså en fluestang som var hengt opp på veggen. Det var tydelig at det ikke blir fisket så mye med stang her og denne brutale mishandlingen av et nesten hellig fiskeredskap måtte bare fotograferes.

Da er innlegget fra båtturen med teltovernatting og fisking på Tromlingene ute på bloggen. Tromlingene er en øy som ligger midt i Raet narsjonalpark, norges nye narsjonalpark som strekker seg langs store deler av Sørlandets kyst.

Naturehike Cloud 3... skal nå bli spennende å se hvor mye det blir brukt - tror jeg foretrekker hengekøye

jeg ville fjernet de spørsmålstegnene du har satt bak tarp. Tarp er fantastisk greit og ha med.

Tilbakeblikk til en tur jeg hadde i fjor høst oppe på Tønsåsheia i Lofoten. Nærkontakt med den første snøen. Nede i Nusfjord reiser regnbuen seg opp fra sjøen.

Si meg, har de ikke økser i USA? ALLE jeg reviews jeg har sett av alle mulige kniver går mest ut på batonering, batonering, batonering. Men altså, jeg har flere gode kniver fra Brusletto, alle med treskaft. Så kjøpte jeg en Fallkniven S1. Flott kniv i akkurat passe størrelse. Kjempegod i bruk. Men dette er den eneste kniven jeg har som på en måte virker anonym og upersonlig, om man skjønner hva jeg mener. Det har noe med treskaft å gjøre. En kniv skal ha treskaft. Sånn er det med den saken. Men, som jeg allerede har nevnt i et tidligere innlegg, er den ultimate turkniven den kniven du trives best med selv. Og akkurat det kan ingen andre bestemme for deg.

Fra forrige ukes tur til Færøyene. Gásadalur

Gratulerer med dagen!

Fra Bondhusvatnet nedenfor Folgefonna i helgen som var.

Hei. Jeg har drevet med både hundekjøring og seiling. Når det gjelder seiling så har jeg oppblåsbar vest med bøyle. Men, og det er et stort men her, det er noe helt annet å ramle ut i sjø enn å bli hengende etter en slede med 10-16 hunder foran. I båten er det som regel også noen til å hjelpe deg opp. Skadepotensialet er stort dersom man blir hengende etter en slede, man kan bli dratt gjennom skavler, treffe trær, stein og is og så videre. Hvorvidt man etter en slik rundtur er i stand til å ta være på seg selv eller hunder vil være uvisst. Jeg har vært med på at en som skulle være med på turistkjøring mistet spannet i starten. Jeg puttet vedkommende i min slede og vi dro på leiting, spannet ble gjenfunnet etter ca. 9 km. med sammenfiltrede liner og veltet slede, med et par knekte stag. Heldigvis ingen skader på hunder, men det spannet fikk ekstra massasje og streching den kvelden . Sleden fikset jeg senere. Dersom vedkommende hadde hengt etter ville nok sleden ha stopper relativt raskt i furuskogen, med hun hadde nok fått greit med skader. Jeg har ikke sett noen som har kjørt med kroppssele, men jeg vet at en del hundekjørere har en lengre line som løper fritt etter sleden. Dersom man får tak i denne kan man få veltet sleden, og farten vil senkes. Men, i motsetning til sele, kan man slippe linen dersom det begynner å bli stygt. Avslutningsvis, det finnes to typer hundekjørere. Det er den ene typen, som har veltet og/eller har mistet spannet. Og så er det den andre typen, de som juger 😊

Som Ost er inne på så er det mye søppel og slitasje fra de som skal leike Monsen, i varierende grad. Noen klarer å legge igjen minst mulig spor og jeg er så ubeskjeden at jeg inkluderer meg sjøl i dem, andre igjen klarer å slite ned en plass på en helg som jeg måtte ha brukt flere år på med jevnlig bruk. Har sett mye rart, og trist. Hva hjelper det når en sjøl eller ens kompiser har spart tørrtrær mot åskanter og vann fordi de er pene, eller nødvendige ut i fra biologien, for å ha et inntrykk av en variert gammal skau når andre meiter ned de etter Monsen-bølgen kom? Det blir slitasje etter hver og en av oss bare vi bruker et område mye, spesielt i skauen. På fjellet er deg lige trær å hogge for fote så spora synes mindre dersom det ikke ligger igjen søppel, det kan og skal fjernes sjøl om enkelte brødhuer ikke skjønner dette, det er verre å fjerne slitasjeskader uten å stoppe bruken og det er ikke realistisk. Nettopp derfor reklamerer jeg ikke for favorittområdene mine, eller skriver rapporter her på forumet - hvorfor skal jeg bidra til å få flest mulig inn i de områdene? Finner ingen grunn jeg, bedre at de som vorkelig er interessserte og seriøse finner plassene i kraft av egen interesse. Så får folk kalle meg egoistisk og vrang så mye de hæler, det gjør de uansett sjøl om jeg ikke nekter folk å dra inn i favorittområdene "mine", jeg bare reklamerer ikke for de og er imot prostitueringa av naturen.. Men de hotellene turistforeninga har satt opp dominerer endel der de er og endel ting ved drifta av de er jeg ikke enig i. Som feks da turistforeninga her overtok ei hytte i marka og meita ned gamle furutrær for å få bedre utsikt til bannet 50meter nedenfor - kan ikke hyttebrukerne gå de meterne ned dit da? Nå dominerer den hytta hele det ikke altfor store vannet og stemninga har endra seg vesentlig, ødelagt det vannet og forandra det området - for meg og kompisene mine som har gått inne der i mange år. For å nevne dét eksempelet.

Kommet et par stykker til etter sist tur. Matta er helt ubrukelig å ligge på nå Kan ikke si jeg vil anbefale denne typen.