Gå til innhold

Robinson

Aktiv medlem
  • Innholdsteller

    726
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    3

Robinson vant dagen sist Februar 21 2015

Robinson hadde mest likt innhold!

Om Robinson

Profile Information

  • Sted
    Stavanger
  • Interests
    Barnebarn, friluftsliv og jakt. I den rekkefølgen
  1. Knivsliping for nesten-begynnere

    Det er ikke behov for å slipe en kniv ofte , mens den må brynes rett som det er. Jeg har tilgang til en god elektrisk våtslipestein på jobben , og tar med ett par knivet inn i mellom for å slipe opp eggen. Så har jeg ett par bryner hjemme , eller i sekken eller lomma , når jeg er på tur. Hvis jeg er på jakt og vi har vært så heldig at det er behov for å flå en hjort, må brynet fram flere ganget for å friske opp eggen. Men det er ikke nødvendig å slipe eggen mer enn en gang i løpet av en høst for meg med mindre jeg et uforsiktig og skader eggen på en eller annen måte. For meg holder det fint å ha ett par brynesteiner i huset.
  2. Selvfølgelig kan plast lagre statisk elektrisitet. Og det kan du og jeg også. Men for å lade ut denne elektrisiteten må den lagrede elektrisiteten ha kontakt med jord. Og som elektriker vet du at aluminium er en bedre leder enn plast.
  3. Når det gjelder statisk elektrisitet er han som holder flasken en større risiko enn selve flasken. En plastflaske lagrer nesten aldri statisk elektrisitet, mens eieren gjør det ofte. Alle fjellfolk jeg kjenner elsker ull og fleeceplagg. En kombinasjon som er perfekt for å lage statisk elektrisitet . Alle har hørt den sprakende lyden når man trekker av seg fleecegenseren man har utenpå ulltrøya. Det er statisk elektrisitet , og den lades ut med en liten gnist når man får kontakt med jord . Det får man lett med en aluminium brenselsflaske , siden aluminium er en god leder. Plast er en dårlig leder og tryggere. Risikoen er vel egentlig størst når man fyllet på brenselflasken hjemme, siden man ofte tømmer fra en større kanne med mer bensin enn halvliteren man har ute i felt. Varsomhet er vel nøkkelordet her. Jeg tar alttid i jord før jeg begynner å søle med bensin. Spesielt hvis jeg bruker noe som leder strøm , som en aluminiumsflaske.
  4. Jeg bruker engangs plastbrusflasker 0,5 L med skrukork. Av den gamle litt mer solide sorten enn dem som brukes nå. Da det gikk opp for meg at var i ferd med å forsvinne for å bli erstatte med de myke tynne som brukes nå , sluttet jeg å pante dem og har enda ett brukandes lager. De fungerer perfekt . Når en er tom går den på bålet , jeg trenger ikke bære dem med hjem. Jada , jeg vet at noen vil si at dette er fy-fy , og at disse flaskene ikke er beregnet på bensin. Og det er de jo ikke. Og til langtids lagring av bensin er det ikke noen god løsning. Jeg har merket meg at flasker som har stått i boden min med bensin noen måneder kan være vanskelig å åpne, det virker som om skrukorken limer seg litt fast. Men ett par uker ? Aldri noe problem.
  5. Jeg ser at noen har problem med å få Manaslu 96 primusen til å brenne skikkelig . Jeg kan umulig vite grunnen , men designet er i allefall ikke årsaken. Min Manaslu brenner slik den skal hver gang. Jeg bruker fritidsparafin jeg kjøper på Circle K ( Statoil ) som er beregnet på parafin brennere. Lampeolje holder jeg meg langt unna. Jeg har en mistanke om at utålmodighet når det gjelder forvarming kan være en årsak . Eller en eller annen lekkasje slik at trykket ikke holder seg...
  6. Tarp og varme

    Jeg har ligget en del under tarp og også fyrt primus for varme en gang. Det var i fjor vår da jeg knakk en av teltstengene til Stetind teltet mitt tre plasser samtidig. Jeg var på en alenetur i kayaken min ved noen vann ikke langt fra her. Jeg hadde planlagt å ligge i telt, og vet ikke helt hvorfor jeg stappet tarpen også opp i kayaken. Men der og da ble den det som gjorde at jeg ikke måtte dra hjem igjen . Jeg merket godt at det var temperatur forskjell under tarpen når jeg sprengfyrte med en 111 bråkebrenner jeg hadde med.
  7. Forsvarets Gore-Tex jakke

    Jeg vet jo ikke hvordan det er med denne jakka, men det er diverse forsvarsmateriell som er tilgjengelig for sivile lovlig . En periode kjøpte jeg rimelige marsjstøvler direkte fra lageret til rekruttskolen Harald Hårfagre i Stavanger. Jeg hadde en bekjent som hadde en sivil stilling der , og de kunne handle der. Spesielt disse støvlene var det jeg brydde meg om , men det var andre ting også. Saken var at rekrutter som dimmet ( ga seg / ble sendt hjem )etter kanskje bare ett par uker leverte støvler ,uniform og effekter inn, veldig lite brukt. Mens nye rekrutter skulle ha nytt , og disse nesten ikke brukte støvler kunne kjøpes av ansatte for ett par hundrelapper. Og disse ansatte kunne jo gi disse støvlene til hvem de ville , kanskje mot en liten «godtgjørelse « på ca kr. 200 ?
  8. Forsvarets Gore-Tex jakke

    Jeg har aldri hatt en slik selv , men du må regne deg som heldig med denne. Hvis det er den jakka som jeg tror , så er det Norrøna som lager denne jakka , og den koster litt. Skulle du kjøpt den...
  9. Lake District National Park

    Fikk ikke mindre lyst nå etter å ha leste erfaringene til @esw og @fjellrypa . Jeg har aldri vært der oppe i nord før , bare rundt i Oxforshire og nede i Kent. Jeg går ut fra at det er enkelt å komme opp til en sentral plass for oppstart via ett tog fra London. Eller er det noen som har ett bedre forslag ? Men jeg tror jeg bærer sekken selv. Det får da være måte på luksus...
  10. Lake District National Park

    Jeg har begynt å få lyst til å prøve noe annet. Har alltid likt meg på den engelske landsbygda , og det frister å ta en tur i Lake District National Park. Jeg vet det er noe heeelt annet enn en tur på Hardangervidda , eller Jotunheimen. Men på en måte appelerer det litt å kunne ta en slik , litt luksustur , der man ikke overnatter på hytter eller i telt, men på en Bed&Breakfast og nyter en lokalt brygget øl om kvelden på en landsby pub. Å bære lett og gå på komfortable stier. Er det noen som har prøvd dette ? Og hvilke erfaringer har de.
  11. Prisbelønnet utekniv

    Den er i allefall ikke den beste til å smøre brødskiva med..
  12. Prisbelønnet utekniv

    Feil. Hvis man har mange kniver, er det fordi man er glad i kniver. Jeg kjøper meg en kniv sånn ca. annethvert år. Sist i Finnland da jeg var innom en butikk der kniver var profilert. Men der var ingen rambokniver. Greia er at jeg ser en nydelig ting som jeg bare har lyst til å ha. Og når man har bikket 60 med dette mønsteret må det bli noen kniver. Denne nye kniven fra Mora kommer garantert til å havne i hus før eller siden. Den kommer ikke til å havne i knivskuffen min ( der de pene knivene bor ) , men antagelig bli en type kniv som bor i fiskeskrinet eller er permantent utplassert på hytta. Problemet er jo bare at det allerede bor en utmerket kniv i fiskeskrinet mitt , og jeg har opptil flere absolutt brukbare kniver liggende permanent på hytta. Jeg forstår hvorfor noen damer har så mange sko...
  13. Optimus 11

    Da lekker den altså i koblingen. Kanskje du skal prøve å trekket til koblingsmutteren på røret da. Kan være at det ikke skal mer til. Eventuelt løsne den helt og se etter skader som det kan gjøres noe med.
  14. vannflaska - en bakteriebombe!

    På 90 tallet ble det trykket en artikkel her i Norge om astma og allergier i europa.Flere momenter ble omtalt husker jeg, men ett av dem bet seg fast hos meg . Det var øst europa etter murens fall og slutten på den kalde krigen. Det viste seg nemlig at astma og allergier var mindre utbredt i disse landene i øst, som vi her i vest ikke hadde hatt noe særlig innsikt i pga. jernteppet . Men nå fikk vi altså kikke bak jernteppet og oppdaget at de nevnte astma og allergiene var mer utbredt i vest europa , enn i øst europa. I øst europa , særlig i DDR , ble brunkull , det værste av det værste når det gjelder kull , brukt både til fyring i hus og til strømproduskjon. Noe som førte til mye forurensning. Mat sikkerhet standardene var lavere enn i vest europa og utslippene fra industri værre. Men så var altså befolknigen likevel ganske sunne , og spesielt når det gjaldt astma og allergier , var de friskere enn oss. Man kan kanskje tro at når det gjalt allergier , så hadde de ikke det systemet vi har for å registrere det , men når det gjalt astma hadde de både gode systemer for å diagnostisere pga av gruveindustrien og behandling ganske lik vi i vesten.. Artikkelen konkluderte ikke bombastisk hva som var årsaken til disse forskjellene , men antydet at kanskje vasket vi oss syke her i vesten. Hvem vet?
  15. vannflaska - en bakteriebombe!

    Bakteier er generelt ikke farlige. Huden vår , leppene våre , for ikke å snakke om munnhulen , er smekkfulle av bakterie og slik skal det være. Hvis man har mistanke om farlige bakterier , som e- coli og andre fy- fy bakterier er situasjonen en annen. Derfor vasker man alltid hendene etter toalettbesøk. Men drikkeflasken som bare du tuter , og som refylles med friskt vann flere ganger i løpet av en vandringsdag vil ikke inneholde farlige bakterier med mindre du er syk. Og da har du allerede bakteriene i deg. Slutt å gruble så mye på disse bakteriene. Relax and enjoy the ride...
×