Vinnerliste

Hei hei alle sammen Min første dokumentarfilm blir sendt på beste sendetid i kveld. Hvis du liker seterdrift og naturen i Dovre og Sunndalsfjella nasjonalpark, så kan det være verdt å få med seg. Seterjentene, NRK 1 20:15 06.04.17 Den vil samtidig bli tilgjengelig på nett-tv. https://tv.nrk.no/program/DVFO30006416TOLK/seterjentene Martha og Karine har null erfaring med landbruk når de får sommerjobb på en eldgammel seter på Nordmøre. Men der møter de Aisha, som har tilbrakt mange somre i fjellet og allerede er en erfaren budeie. Det blir en sommer med hardt arbeid og lange dager, men også med vennskap og opplevelser for livet. Filmen ble laget med humor og familieglede i fokus fra starten av. Såkalt feelgood. Det var derfor viktig at vi fikk fanget ekte øyeblikk på film. For å filme så mange situasjoner som mulig, så løp jeg rundt på setra med kameraet i hendene, og det ble ikke tid til fancy smancy kameravinkler med dyrt kamerautstyr, som f.eks. drone. Jentene var så travelt opptatt med å lage ost og melke kyr at det sjelden ble tid til å gjøre ting flere ganger for kameraet skyld. Det ble langt mer hektisk enn jeg så for meg, men situasjonene i filmen er desto mer ekte og usminket. Det er jo også slik seterlivet er. Allerede i forarbeidet til filmen så hadde jeg en plan. Jeg ville finne svar på et spørsmål. Hva er det med disse unge menneskene som søker til hardt arbeid uten mobiltelefon og Netflix langt til fjells? Dette var setningen som lå over filmprosjektet fra starten av. Jeg ville forsøke å få svar på hva motivasjonen til jentene er. Dersom det var økonomisk forsvarlig å drive seter i Norge, så hadde det vært mange setrer rundt om i landet. Men det er det ikke. Inner Gammelsetra er unik. Unik fordi det er ungdom som drifter den, og lærer opp ny ungdom som igjen formidler de eldgamle kunnskapene. Så håper jeg filmen blir godt likt av medlemmene på forumet

Var på Mount Hector (3394m) i går, en av de høyeste i Canadian Rockies.

Kan løsningen være å bygge en større bod? 😊

Mount Victoria (3464m) ved Lake Louise Mount Andromache sett fra Highway 93 Uka startet med en godværstur til Mount Andromache på 3033m, min aller første 3k'er her i Canada. Dette skulle også bli oppvarminga til toppturen til Mount Hector dagen etter. Med start ved Highway 93 (1850m) gikk turen opp en trang men utrolig fin dal mellom Andromache og Noseeum. Mange store skred, spesielt fra Noseeum hadde fylt opp dalen, noe som var bra for min del da risikoen for øyeblikket er stedene hvor det ikke gikk skred to uker siden. Ruta opp til Mount Andromache Elva Noseeum Creek Første stigning opp mot Andromache. Sørvesttoppen på Noseeum Mountain oppe til høyre i bildet. Headwall'n på Andromache Tok meg god tid oppover, dette var tross alt den første store turen på en god stund ettersom risikoen for snøskred har vært så høy den siste måneden. Etter drøyt to timer var jeg oppe ved isbreen hvor ett bratt parti på drøyt 200 høydemeter gjensto. Snøskredfaren er relativt høy enda (faregrad 3), men det er hovedsaklig skavler som ikke har rast ned som er risikoen. Skavlene utløser som regel store og brede snøras da det er ett svært svakt lag 1.5m nede i snøen over store deler av Canadian Rockies. Jeg måtte derfor holde meg helt til høyre i bildet over. Opp her var det mange variasjoner i snølagene under. Mens det lå 15cm pudder øverst over alt, var det stedvis et lag under med glatt overflate så jeg kunne lett utløse små skred med ett kraftig tramp i snøen. Dette var uansett såpass lett snø at det utgjorde ingen fare for meg om ett større flak skulle gli ut på nedturen. Molar Mountain På toppen av Mount Andromache Zoom på Mount Hector (3394m) som jeg gikk opp dagen etter. Utsikt ned i dalen Mount Andromache har to topper, vesttoppen er navngitt Mount Andromache, mens østtoppen ikke har noe navn. Derimot er vesttoppen (Mt. Andromache) aldri blitt målt, kun den ukjente østtoppen på 2996m. Før start trodde jeg at 2996m toppen var den høyeste, men fant fort ut at vesttoppen er høyere da jeg gikk opp. Mobilen min viste 3042m på toppen. Etter turen fant jeg to andre gps-spor som viste 3033m og 3011m på toppen, så ble positivt overasket at jeg hadde uvitende besteget min første 3k'er! Skikjøringa ned var svært bra. Dette var ett veldig lekent terreng med mye snø, godt beskyttet fra vind og solvarme, med mange artige hopp og trange renner. Jeg rant den trygge veien ned akkurat der jeg gikk opp ettersom jeg var usikre på snøen ellers i området. Det svake topplaget løsnet mot slutten og ett lite flak rant ned.

Og når vi tillet catskiing i nokre kommunar, korleis kan vi da nekte nabokommunar som ønskjer same tilbod til sine turister? Og når kjem heliskiing? Det er jo ein god marknad for det også. I tillegg sparar ein alt av spor i naturen da helikopteret berre treng å gå ned på toppen. La oss få inn fleire stisyklistar og snøskutere i tillegg. Det er pengar å hente der, økonomisk vekst, synergieffekt... Og kvifor skal vi ikkje fortsette med fancy hyttebygg i naturen a'la https://www.nrk.no/buskerud/xl/her-er-framtidens-turisthytter-1.13449886 da dette dreg nye massar til fjells. Kanskje ei berg og dalbane på toppen kunne fått enda fleir til fjells? Satt på spissen? Nei. Grensa må settast ein stad. Det pressast allereie på rundt alle baugar og kantar og gje du lillefingeren sitt du der utan arm før du veit ordet av det. Spørsmålet ein bør stille er kva type folk ein vil ha til fjells? Kva verdigrunnlag? Ein ting er vi "purister" som er imot utbygginga/nedbygginga, men til og med NHO reiseliv er imot. Dei ser vi har verdiar i form av uberørt (og umotorisert) natur som vil bli meir og meir verdifulle ettersom andre stadar bygger ned. Kanskje verdt å tenkje litt over?

Dette er litt av en suppe. For noen når siden tok jeg Nor-way til Seljord for så å ta drosje til Grimaren. Derfra gikk jeg over Lifjell og ringte på ny etter drosje til Bø - og tok Nor- Way hjem. Og det samme gjorde jeg flere år etter. Inntil jeg en dag ringte Nor-way om rutetider og der fikk jeg jeg klar beskjed: Nix mer hund. Allergi! Beskjedent prøvde jeg meg "at parfyme var verre enn hundehår". "Nei"!!.. "Ja, men hvis en mann kommer på bussen og jakka hans er full av hundehår, får han komme med?" "Ja", flere dumme spørsmål?" Vel hun sa ikke akkurat det siste, men det var det hun mente. ----------- Et par år gikk, samme svar - Ett nytt år gikk, da var det en liten oppmykning. Det var det opp til sjåføren? Jo, det høres greit ut, men hørte jeg meg selv si, men om får sitte på ti Bø. og sjåføren på returen sier nei? "Skuldertrekning . Og akkurat dette er praksisen bekreftet en sjåfør jeg snakket med her foreden ------------------------------ Når så @Revseggi tar opp ballen på nytt ringte jeg like godt Nor-Wayog og skulle tro det var samme dama som svarte. For nå kunne hun triumferende slynge ut: "Hunder får ikke bli med, etter vedtak fra Samferdeslsdepartementet"!1 Godt å kunne dekke seg bak noe. Likevel slo jeg opp på nettbuss og der stod det: Sykkel og hund Sykkel og hund taes med dersom det er plass. Hunder skal ikke plasseres i passasjersetet, men på gulvet og/eller der sjåføren utpeker. ---------------------------- Noe bedre, men ikke bra nok. Også her kan det stå på en lite samarbeidsvillig sjåfør #################################################################################################################################################################### Hva gjør vi nå? Etter min mening - INGENTING. og med det mener jeg INGENTING som privatpersoner. "Lille meg" har ingen gjennomslagskraft.😠 Derfor ønsker jeg å løfte dette adskillige hakk oppover og la de store organisasjonen bruke sin tyngde og kontaktnett Foreslår derfor at Ledelsen i Fjellforum tar kontakt med for eksempel: Norges Jeger og Fiskeforbund og diverse naturvernorganisasjoner. Kanskje også DNT kunne være interessert. Disse representerer 100 tusener. For her mener jeg at vi kan bruke miljøvern for alt det er verd. Ved å nekte oss å bruke buss tvinges vi til å bruke egne og forurensende biler for å komme dit vi skal. Eks; Jeg tok i sin tid Nor-Way til Tønsberg - Mæl. Der entret jeg bussen Rjukan - Mår. Retur en uke senere Forslag er herved sendt og om vi som er medlemmer her på FF kan vel la vårt engasjement komme til uttrykk her. UGH! Jeg har talt!

Fikk endelig 17 åringen i huset til å kjøpe fulldempet stisykkel. Så da har jeg fast turkamerat i de neste årene. Herlig!

Endelig! Da har jeg (forhåpentligvis) kjøpt Hilleberg Rogen (igjen)!!! Epost om at den nye versjonen var kommet på lager og kunne bestilles. Det trodde jeg ikke helt på siden det er bilde av gammel på siden, men en telefon bekreftet at det er ny. Er de sikre på selv, i hvert fall. Det vil vise seg om det stemmer.

Men er man generellt villig til å betale det det koster for å få god service? Eller er det slik at man går til butikken som har god service - prøver dingsen, for deretter å gå hjem og bestille samme dingsen 30% billigere på nettet? Jeg tror fler og fler sportsbutikker opplever akkurat det der. Det er en ekstrem konkurranse i dette markedet og de lokale og små sportsbutikkene kommer nok ofte til kort. Desverre. Og forbrukerne har ofte seg selv å takke for manglende service. For de fleste jager bare beste pris..

Etter å ha brukt mesteparten av mitt yrkesaktive liv som ingeniør innen oljerelatert virksomhet ble også jeg rammet av halv oljepris og halvering av antallet som jobbet i denne bransjen. Hva gjør man så? Jo man prøver å spille på de andre egenskapene og kunnskapene som man har og da tenkte jeg at det kanskje hadde vert interessant å selge friluftsutstyr. Jeg har jo ca. 40 år med brukererfaring innen flere typer friluftsliv og burde være et funn for en butikk som selger disse tingene. Etter å ha vert i kontakt med flere butikker av denne typen i området er det blitt mer og mer klart at de over hode ikke er interessert i kunnskaper om produktene som de selger, men om du er flink til å selge. Flink til å selge iskrem er tydeligvis viktigere når du skal selge ryggsekker enn kunnskap og brukererfaring innen fagfeltet ryggsekk. De gir blaffen i hva kunden tar med seg ut så lenge det koster så mye som mulig og hvis du i tillegg klarer å få kunden til å ta med noe mer, selv om han eller hun ikke trenger dette, så er dette kjempebra. De spør etter salgsresultater ikke produktkunnskap. Det er kanskje derfor at feks. XXL fungerer på samme måte som Rema 1000. Ta med en handlelapp og finn varene selv. Spør du noen på XXL et teknisk spørsmål om et produkt vil du med stor sannsynlighet kun høre "vettkje eg" fra en tenåring med erfaring fra en eller annen godtebutikk eller fra kjøttdisken på supermarkedet. Faghandelen med service og kunnskap er et for lengst gått over i historien.

Hummmm....kva med ymse mosar utan mjølk, ispedd ymse go`saker? Sjølv har me fått ei særskilt begistring for søtpotetmos eller rotmos med ymse potetgullsortar knust og "strødd" over.

Kjøpt nye dekk til bilen, og bremser og bremseskjold til bakhjulene. 😒 Kostet et halv telt eller mye annet som sikkert er veldig mye morsommere enn dekk og brems, men uten det kommer jeg meg jo ingensteder, så var vel strengt tatt verdt pengene. Tror jeg.

Joda @Miamaria men vær klar over at det kan vise seg at de ikke kan puttes inn igjen Jeg fikk mine på plass ved å fukte trekket i går. I dag er det tørt, og så stramt at dersom jeg får dem ut vil jeg aldri få dem inn igjen. Mest sannsynlig er dette et hint fra Exped om at jeg må komme meg ut på tur, og ikke langtidslagre utstyr i boken. Jeg tipper det blir romsligere ved hyppig bruk. OT: Hvis trekk til liggeunderlag kan krympe av å ligge i boden, så kan det jo hende at jeg har rett når jeg påstår at turbuksen som er trangere i livet også har krympet litt?

De fleste vann fortjener mer enn en sjanse. Og siden ingen andre åpenbare steder utpekte seg, valgte vi 1 april helga, en retur til et vann vi besøkte i fjor. Ankomsten fredag etter vanlig prosedyre: Erik hentet ved mens jeg satt opp telt og en duk mot den verste vinden. Foret et par hull før vi dykket ned i pulken til Erik og helte innpå hver vår kalde. Det ble tidlig kvelden. Lørdag begynner med en kjapp kopp kaffe før vi legger oss ned på isen fulle av forventninger. Alle hullene er rensket. Etter kort tid melder Erik om en bra fisk. Den tar etter en æresrunde rundt blinken, men havner heldigvis på vekta, 590 gram. En god start. Rett etterpå ser vi fisk samtidig, av samme kaliber. Erik sin fordufter, men min krokes. Legger for mye press på og mister den rett under iskanten. Alt er som før! Vi forer opp en ny plass, før egg og bacon glir ned på høykant. Etter 1 time er den nye plassen rensket, men vi ser ingen fisk. Tar en liten runde hvor Erik lurer en steikefisk. Jeg får bare smått. Lørdagen avsluttes i andre enden av vannet, med foring kl 20:00. Middagen består i år av biff av rådyrlår, kokte poteter, løk og rødvinssaus. Til dette serveres en knakende god rødvin, til 70 kr på bolaget.. Himmelsk! Snaut 6hg Kaffe og Cognac på isen Liten tvil om hvilken som er best. Koking av poteter og sokketørk Biff av rådyrlår Solnedgang Søndag starter noe senere, men er på isen 07:30. Ved leiren er hullene urørt så vi går til i enden. Tomt! Erik lokker inn flere fine fisk, men ingen tar. Jeg får besøk av en tre hgs som hiver innpå i rasende fart. Heldigvis inneholder en av bitene min krok. Får også en liten tass. Etter noen minutter med bare småfisk går vi i hver vår retning. Jeg får først en flott hannfisk på snaut 5hg. Skikkelig rød i kjøttet. I hullet ved siden av dukker det opp to nye 3hgs. Den ene tar ved bunnen mens den andre angriper i rasende fart i det jeg skal sveive opp. Kompisen har flyttet seg flere ganger, men lite action fra den kanten. Men så: «FAEN, Har en storing her, kom med balansen, mysk, dynamitt eller no..». Uvanlig ordlyd fra den karen så jeg småløper bort. Han har sett en kilosfisk komme og smake på maggoten, uten å gape over kroken. Var innom flere ganger, men kommer ikke tilbake, uansett hva vi slipper ned. Jaja, den viste seg i hvert fall… I påsken skal det jaktes på større fisk, et annet sted. Idyll. Min fangst.

Noen ganger varmt vann og noen ganger kaldt vann. Fungerer utmerket. Noen ganger får jeg ikke tak i tørrmelk i farta, og da bruker jeg mormelkserstatning. Helt greit det også. Det finnes vel laktosefritt også, men jeg aner ikke hvordan det smaker eller om det er veldig dyrt.

Det høres faktisk veldig godt ut

Det er sant det noen skriver over her at det kommer an på sjåføren.. Har tatt mye Nettbuss og tidligere NOR-WAY mellom Trondheim og Ålesund. Enkelte sier kontant nei, andre sier det er greit med mindre andre passasjerer protesterer. Så det å gjøre seg helt avhengig av buss i en sånn situasjon vil jeg ikke anbefale. Da kan du fort bli stående igjen mange timer eller dager, før du treffer på en sjåfør som gir deg lov..

Tipper det er relatert til laktoseintoleranse. Man yter ganske dårlig når man sitter på do. Laktose har ikke noe annen effekt på aktivitet enn andre disakkarider på dem som normalt kan fordøye laktose.

Jeg leste i dag at naturvernforbundet ønsket å sette ut ulv i Nordfjella for å få tynnet ut i villreinstammen der. Etter at skrantesyken kom og de mer eller mindre har bestemt at alle villreinene i dette området skal skytes, hadde kanskje dette forslaget vært like så godt? La naturen få litt hjelp - sette ut ulver i området og få tatt de minst spreke dyrene som kanskje er syke. Jeg syns i hvertfall at det forslaget er mindre radikalt enn å skyte ut samtlige rein fra dette området. Men det ender vel med at både ulv og rein blir skutt - sånn bare for sikkerhets skyld..

Hei Hadde hund med på norway buss for en del år tilbake - før de innførte forbud! den gang var dette ikke et allergi problem. Det er litt ufattelig for meg at buss, som betjener lokale ruter har totalt hundeforbud. Hva med alle de lokale gamlingene som ikke har bil, men elghund på bygda?? Du må spørre buss selskapet nøye. På de lokale busser rundt Oslo er det OK å ha hund med, så der er allergiproblemet altså ikke eksisterende. Noen innvandrersjaufører forsøker dog å stoppe deg. Elgen

*facepalm* at jeg ikke har tenkt på det før. Legger ut vekkerklokkefaenskap på gis bort på Finn.no nå 😂

Løsningen her er åpenbart å ikke stå opp før ti. 😝

Nå er jeg sikkert litt "out of date", men jeg går i nikkers og høye gamasjer hele året. En lett Fjellreven bukse på dagsturer og en jakke som tåler vind når det blåser og regn når det regner. Et sett tynne lårings i sekken kan være praktisk i høy våt vegetasjon. Hvis du går i vanlige turklær, bomull eller lignende så kan du bare ha med en lett regnjakke i tillegg. Den gjør samme nytten som en skalljakke og til en tiendepart av prisen. En lett vindjakke av bomull eller kominasjon bomull og polyester fungerer kjempebra. Pustende skalljakker er en oppskrytt myte. Jeg har flere og den dyreste kostet over 5K. Dyreste regnjakken jeg har eid noen gang. På turer hvor du beregner å gå i flere dager og med fare for å gå i regn eller yr hele tiden så kan kanskje skallbekledning være litt bedre enn regntøy. Kondens blir det uansett, men med skallbekledning så går du deg fortere tørr når det ikke regner lenger. Regnklær holder kondensen inne mye lenger. Det er det du har under ytterbekledningen som er det viktigste. Vindjakke og bukse skal bare holde vind og vær ute. Men i langvarig regnvær så blir du våt uansett og da er det bare ekstra tørt tøy i sekken som hjelper. Mange tror på Goretex, softshell og ander superprodukter som om det var religion, det gjør ikke jeg, men så er jeg snart bare en gammel gubbe som har drevet med friluftsliv i nesten 50 år.

1. Lette vanlige turklær med lett regntøy i sekken (til under 500 gram samlet bukse/jakke). Liker "lydløse" klær gjerne med noe bomull iblandet og ikke å gå rundt i et "knitrende plastskall" for å sette det på spissen. 2. Skal teste softshell/ Falketind under slike forhold nå i sommer.

Er skrekkelig lite på tur for tiden... Men igår var det OK vær og jeg hadde kommet meg sånn halvveis etter feber og sånn uka før. Gikk en liten tur ved gamle molybdengruver på Liland. Her er det litt høyfjellstemning, digg. Litt posering er viktig!

Lille frøken Viperia lå og solte seg da vi kom forbi på tur i dag. Kanskje hun var lei seg fordi hun ikke hadde fått noen invitasjoner til hytteturer i påsken. Jeg spurte ikke. Bare løp i stor sving rundt henne og fort, fort videre. Bare fordi jeg hadde så god fart selvfølgelig. Ikke fordi jeg var redd eller noe sånt. Inni meg var jeg helt stoisk.

Jeg går snart inn i min første sesong med Allykano. Årer og vester er ikke kjøpt inn enda. Det finnes ørten tråder om årer, og jeg har bestemt meg for å bare kjøpe de originale årene. Vest er det derimot ikke like lett å finne. Det er selvsagt greit med en behagelig vest med lure lommer, men de fleste padlevester er myntet på kajakk og koster litt. Er det egentlig noe poeng å kjøpe en dyr vest til å padle kano? Hva bør jeg ta hensyn til, og i hvilken prisklasse kan det være lurt å legge seg med tanke på holdbarhet, utførelse og lignende?

Inspirert av tråden til @Jensemann tenkte jeg å lage en liten tråd om vår kano også. Denne saken fant vi på gårdsplassen til et hus vi overtok i fjor høst. Gammel og slitt med noen hull/sprekker som må fikses. Tanken er å få en kano vi kan kose oss med på Harestuavannet/Strykenvannet, så trenger ikke være noe supergode greier liksom. Nå skal den først få kose seg litt i sola så den blir tørr, så blir det en omgang sandpapir. Har vært på biltema i dag for å fikse greier til å tette sprekker med, så får vi se hvordan det blir. Så blir det en runde med ny, frisk grønnfarge til slutt. Vi har diskutert navn på "barnet" og kommet fram til at Elveblest passer fint. Så dette er vel mest for om noen har noen supre tips og slik at jeg om noen år kan sitte som gammel dame å trykke meg rundt inne på fjellforum og mimre over den gangen jeg trudde jeg kunne klare å fikse en kano.

Dagens luftetur med innlagt bål og pølsespising. Noen er mer opptatt av å følge med på pølsepakken enn fotografen.

Vèl talt, @Tom42 ! Ugh! Heilt einig i at dette bør løftast opp på eit høgare nivå, om ikkje anna for å få ein skikkeleg gjennomgang av praksisen slik den er i dag. Elles, så vurdere eg no highjacking!

Såg denne påstanden tidlegare i tråden, men den vert nok ikkje rett sjølv om ein gjentek den fleire gonger. Å tru ein ulveflokk ville jogga forbi ein saueflokk og sagt "Vi gje blaffen i den saueflokken å jaktar litt elg i staden da det er mykje meir moro" er berre totalt virkelegheitsfjernt. Ulven er i eller utanfor flokk ein oportunist som tek det lettaste bytte (ikkje ulikt folk flest). Feilaktige argument som dette gjer det lettare for rovdyrmotstandarar å avfeie tilhengarane som tullingar (dette går forøvrig båe vegar i debatten) og plasserer båe sidene lengre ned i skyttargropene. Med andre ord skapar meir problem i staden for å bidra til løysinga.

Kan du utdype? Gjelder dette ytelse med høy intensitet eller lav intensitet? (eller uansett?)

I litt lavere pris-segment enn hva mange her inne handler: En Stanley termokopp til halv pris på det lokale Felleskjøpet

Jeg har ofte brukt frokostblanding som jeg blander med tørrmelk og sukker på tur. I år tenkte jeg å lage porsjonspakker noe alà @Jan Erik Hansen beskriver på bloggen sin Ellers har jeg brukt en del snarkokt risengrynsgrøt fra Toro, men den krever noe mer kokkelering

Jeg har litt "dilla" på axa havregrøt med vanilje og rosiner. Lager den bare med vann... er litt søt så går helt fint å spise uten sukker el. Jeg forsøkte meg på annen grøt men syntes det ikk smakte godt, så enn så lenge er jeg tilbake til favoritten.. Det finnes jo mange varianter I butikker så selv om det er dyrere enn "havregryn" så er det jo fortsatt utrolig billig og enkelt og kjapt. Verdt å prøve ut ulike varianter av "ferdiggrøt" (som en jo selvsagt kan vaiere videre med) før en "gir opp"

Havregrøt er ment som kun effektiv næring her også, men må kunne spises. Spesielt på morgenkvisten når alt man vil er å forbli zombie og kun kaffe duger. Mat er et herk før klokka ti Men når man skal ha en lang og energikrevende dag, så må en kraftig frokost til. Laktose er helt uaktuelt her, men nøttemelk eller lignende skal sjekkes ut Må være lett å pakke i sekken og tåle et par dager uten kjøleskap. Bare nøtter og sjokolade til frokost blir for lite næring, så vil virkelig få til havregrøt

Hvorfor tar dere ut stengene? Jeg ante ikke at det gikk an en gang.

Spørgsmålet er vel ikke, om det er avanceret klatring. Når alle klatrer grad 5-6 uden problemer, skulle der være god margin på det punkt. Det er mere alt det "udenom", der betyder noget. Når to af jer har kursus i naturlige sikringer med alt, hvad dertil hører, og alle er fjeldvante og sikkerhedsbevidste, burde det også gå godt. Det eneste, I ikke skriver noget om, er hvor meget praktisk erfaring og rutine de to har i klatring med naturlige sikringer ud over kurset. Hvis de kun har kurset og ingen rutine der ud over, er det nok det største problem, men hvis I først skal af sted til sommer, har I jo nogle måneder til at rette op på det. Hvis I gør det, burde Storen ikke være noget problem for jer.

Har gått Storen uten guide med M77 støvler, mao ikke så veldig avansert klatring.

Tenker du på denne kanskje? 😊 "Og tror du det var ensomt å ferdes slik aleneDer skog og tundra sprer seg krevende og villDa feiler du min kjære,for det er blant mennesker at ensomhet blir til."― Helge Ingstad

Skjønner hva du mener! 😁 Helsport Svalbard High 3 Camp henger til tørk etter helga, og Bergans Fjellcamp Dome er for stort til å få plass i skapet her. (Naturehike teltene ble kjøpt av ren nyskjerrighet for å teste ut disse billigteltene, blir nok beholdt som låne-bort telt sammen med TNF teltet om jeg ikke bruker dem delv. Resten har sine forskjellige styrker/bruksområder for min del.)

Sitter i Spania og mimrer. Så gjennom bildene fra en av turene på Hardangervidda og kom over Shalka, som elsket å ligge i teltet. Og siden hun her synes at oppsettingen tok vel lang tid tok hun seg like godt en lur på teltet.

Robinson Mennesker dør nok ikke ut i Østerdalen pga ulven. Det industrielle dyreholdet kan diskuteres, måten det drives på. Der er det forbedringspotensiale. 120tusen sau omkommer på beite, av de er det omkring 20tusen som er bekreftet og som er antatt tatt av rovdyr. De resterende omkring 100tusen omkommer av andre årsaker enn rovdyr, gjentar andre årsaker enn rovdyr. Dersom det er fælt med sau som taes av rovdyr (ja det er jo ikke noe pent syn selvsagt), hva med de som omkommer av forgiftninger, flåttbårne sjukdommer, beinbrudd, ryggvelt, påkjørsler? Dette skjer fordi de ikke får mer enn tilsyn og ikke et kontinuerlig oppsyn. Dessuten er NKS ikke tilpassa et liv i naturen da den er avlet opp til å gi mest mulig kjøtt og ull, de har ikke flokkmentaliteten og sprer seg i grupper ofte på tre rundt i terrenget og er vanskelig å gjete. Ja rovdyr kan ta husdyr, av disse årsakene, og av den tidligere faktoren jeg har nevnt i et tidligere innlegg. Det er en overproduksjon av lammekjøtt her i landet; det ligger over 5000tonn, fem tusen tonn, kjøtt på lager som ikke blir spist opp. Slakterier ber bøndene om å ikke gjøre ytterligere investeringer i sauedrifta si fordi de ikke blir kvitt kjøttet da markedet ikke vil ha dette konfliktnivået. For om det er samme ulveart i Sverige og Finland, Russland betyr ikke at vi ikke skal ta vårt ansvar for å ha en levedyktig bestand av ulv her i landet, vi kan ikke skyve ansvaret over på naboene. I alle disse landene er også ulven forfulgt og med legal og illegal jakt så kan bestanden bli så liten og fragmentert at det kan knekke bestanden sjøl om man ikke aktivt skyter alle ulver. Så den politikken som nå forsøkes å settes ut i livet kan føre til et krakk i bestanden. Dersom man sørger for en levedyktig bestand på sikt, noe som krever tilgang på genetisk variasjon, så er det realistisk å drive en viss kontrollert jakt på de. Men en bestand på omkring 90dyr er for liten, hadde det vært 90 elg igjen her i landet ville det vært full jaktstopp. Med rette forøvrig.

Noe Robinson bør ha i hu når han mener at noen mennesker har fjernet seg fra naturen, kanskje han bør troppe opp hos Nez Perce-indianerne å erklære de som fjerne fra naturen - de veit nok hvor kjøttet kommer fra og hva naturen er.. Sitat: "Velkommen tilbake" fra indianerstammen Nez Perce I 1930-årene ble ulven utryddet fra vestlige deler av USA. I 1995 og 1996 ble til sammen 66 ulver fra sørvest-Canada utplassert i Yellowstone nasjonalpark og sentrale Idaho. Bestandene utgjør i dag over 500 individer. Da de første ulvene ankom amerikansk jord etter flyturen fra Canada, avholdt de åndelige lederne i indianerstammen Nez Perce en beveget "velkommen-tilbake-seremoni" for sine "brødre" - ulvene. Mange indianere i USA identifiserer seg med ulv fordi ulver i deres opprinnelige kultur ble ansett som positive, kraftfulle symboler og rollemodeller. Flere indianerstammer har fremdeles egne "ulveklaner". Indianerne mener ulvene fikk samme behandling som de selv fikk av kolonistene. Indianere ser derfor tilbake- komsten av ulv som tegn på at forbedring av indianernes situasjon vil komme. Sitat slutt. Dette synet på ulv er neppe noe "moderne" fenomen av folk som trur kjøttet kommer fra Mega og naturen er på Planet Earth.. Vi mennesker fortrenger natur over hele kloden, den største miljøutfordringen vi har er å verne naturen mot oss sjøl i en tilstrekkelig bærekraftig grad. Vi har ingen moralsk og etisk rett til å utrydde dyr, det vi gjør mot naturen gjør vi mot oss sjøl. Vi kan ikke skyte alt vi ikke liker, å erkjenne dette ville bevist et visst framskritt for menneskeheten anno 2017.

Tja, først: Trådstarters intensjon gikk først og fremst ut på den korte fristen hva gjaldt høringsforslaget, ikke enda en for eller imot ulv tråd. Men: Har du lest igjennom ordlyden i forslaget? Det, som et ledd i trådstarters innlegg, bør selvsagt kunne diskuteres. Jeg synes du beveger deg på utsiden av dette. For å gjenta meg selv fra mitt forrige innlegg: Ulv, bjørn og jerv er nevnt i høringsforslaget. Et annet aspekt som du tar opp er interessant fra et økologisk og biologisk synspunkt. Du skriver at: "Slik at stammen skal være bærekraftig samtidig som at den ikke blir så stor at det går utover næring." Etter min oppfatning var Stortingets intensjon ved opprettelsen av "ulvesonene" at disse områdene var skapt for å verne nettopp ulven og gi mulighet for at dyrene der skulle kunne leve på sin naturlige måte. Jeg tenker også at arter i norsk fauna i utgangspunktet har en verdi i seg selv, ikke fordi mennesker har en interesse av de eller ei, men fordi naturmangfoldet har en egenverdi og er, tro det eller ei, avhengige av hverandre. Når det gjelder poenget ditt ang. fjellrev velger jeg å se bort i fra det da dette kun er basert på synsing om andres motiver.

Kjempebilder og vakker natur

I dag, en tidlig morgenstund, tok jeg mot til meg og leste denne tråden fra A til Å. Fornøyelig lesning, Prøvde å lete etter gjennomgangstemaer og festet meg særlig ved bruken av ordet ÆRLIGHET. Ærlighet og motstandskraft De hadde så lyst på akkurat dette, og veide for og imot. Ennå hadde de motstandskraft til å stå imot, men den var på vikende front, så en (vakker?) dag kom til å handle likevel. garantert. Ærlighet - jeg klarer meg med det jeg har. Det er en fin grense her. Mellom "motstandskraft og at jeg klarer meg med det jeg har". For noe ligger i luften. Det er bare snakk om tid Ærlighet og treighet. Joda, egentlig skulle ikke innlegget havne i denne tråden, men i motsatt tråd. For grunnen til at de ikke hadde kjøpt noe var at de rett og slett var for treige. Produktet var utsolgt, mens andre igjen hadde datatrouble, eller så var butikken stengt, Igjen var ærligheten et mest påtagelige En (vakker?) dag kom tilbudet på nytt, og når datamaskinen var fikset. Og om noen timer ville solen renne på ny og varsle en ny (vakker?) dag - og kl 1000 åpnet igjen butikkdørene. Så da --------. Og når motstandskraften og treigheten er overvunnet burde de som tilhører denne gruppen bidra i tråden "Hva har du kjøpt i dag" 😀Og nå kan du godt stoppe å lese, for har jeg egentlig sagt det jeg hadde på hjertet vedrørende tråden. For resten handler visst stort sett om meg ----------------------------------- Og hvor befinner unge Tom seg? Hvilket fører til en heftig diskusjon mellom fornuft og manglende selverkjennelse. Det er dessverre ikke til å komme utenom betydningen av suffikset 42 "Tom!! Du er straks 74 år, Stikk fingeren i jorda. Har du ikke akkurat gitt bort pulken? Og har ikke akkurat skuldrene sagt klart ifra at fluefiske - det kan du nå bare glemme". (Her prøver jeg å argumentere) «Men kanskje kan jeg fortsatt bruke toer stanga"? "Du skal om få dager opereres, og kommer derfor til å være ute av sirkulasjon i ang tid" "Du skal også om få dager dra til Spania og bli borte (hvert fall det var planen) til 1 desember" Likevel er det kommer jeg ikke utenom følgende faktum: Jeg har så lyst, eller har jeg egentlig det, å pensjonere gamle Karrimor 65, kjøpt på loppemarked for den uhørte pris, kr 50.-. For jeg har så lyst på en Oprey Atmos 65. (Oprey er sikkert ikke riktig skrevet men jeg våger ikke å sjekke det, for ikke å bli ytterligere fristet. Og siden jeg herved har gjort en observasjon av andres tanker - men også av mine, så er det bare et tidsspørsmål før vi må skrive et innlegg, riktignok med motsatt fortegn - i tråden "Hva har du kjøpt i dag"! PS, eller kanskje det heter edit? For ytterligere å svekke en mulig motstandskraft og treighet finner jeg den utrolige og malplasserte annonsen publisert i denne tråden (med rød skrift) Annonse : Fjellsport - for deg som også er interessert i tur og friluftsliv Husk også rabattkoden som gjelder ut året for medlemmer av forumet .

Til en annen gang: Lauglovatnet. Parker ved Skogly, er ikke langt inn dit. Fint med både lavvo der, og bading. Usikker på fiske, da fiskestanga aldri har vært min beste venn

Jeg trenger et par minutters pause her jeg står. Jeg tar meg selv i å tenke på dette med erfaringer. Jeg har jo nevnt det sånn innledningsvis så det ligger vel litt i kortene. Jeg har kjent det før og vil kjenne det igjen. Denne noe udefinerbare følelsen av matthet. Erfaring: Spis og drikk før du må. Erfaring: Ikke alle erfaringer lærer man like mye av. Jeg hadde altså gledet meg til å gå over neste ås siden jeg aldri har gått der før. Nå føler jeg mest for å slippe å løfte beina og grusveien rundt frister mest. Veien går i en kløft dannet av åsen jeg kom over og åsen jeg ikke kommer over. Jeg rusler rolig nedover. Passerer Sillingskåla, en mørk myrpytt innimellom trærne. Kveldens siste solstråler når ikke ned hit. Ved Ormetjenn åpner terrenget seg litt og jeg har ikke langt igjen til kveldens mål. Snart ser jeg Vesle Halloren i små glimt mellom trærne. Det var i utgangspunktet ikke ved Vesle jeg skulle campe, men jeg vet om en hylle med hvit, tykk mose her. Skulle ikke forundre meg mye om teltet ikke skulle få plass der. Jeg svinger av grusen for tidlig og må følge fjellknausen et stykke før jeg kommer rett. Dette er egentlig en helt perfekt plass. Selve hylla ligger noen meter høyere enn tjennet og gir super utsikt over vannspeilet som nå og da brytes av vakringer. Den flotte hvite mosen har gjort det mose er bra på. Nemlig å holde på en annselig mengde fuktighet. Når det i tillegg er litt dårlig pluggfeste blir plassen vraket. Ut på grusen igjen. Klokka nærmer seg 21 og jeg vil ha opp teltet før mørket kommer. Ikke langt igjen til Store nå. Det begynner å stilne og kun de ivrigste småfuglene holder på. Jeg hører dem før jeg kommer frem til vannet. Lyden bærer godt slike stille kvelder. Noen er på plassen hvor jeg hadde planlagt å telte. Dette er en strek i regninga. Store Halloren har ikke fler plasser hvor det er mulig å telte med mindre en legger seg borte ved hytta i nordenden. Ok, det er bare å gå videre. Nå er jeg på høyde med dem og gjennom buskene ser jeg 2 som fisker. De må ha hørt knasingen fra grusen og en roper: «hei». Jeg roper: «hei» tilbake, stopper og fyller på med: «fått no’»? Jeg hører ikke helt svaret. Hmm, det er vel ikke helt høflig og bare gå videre nå, nei jeg stikker bortom. Jeg nærmer meg og ser sykler og hengere med liggeunderlag. Ja da skal de nok være over tenker jeg i det jeg kommer klar av krattet og opp på knausen. «Hei gutter», 3 hyggelige karer hilser tilbake. Jeg skjønner etterhvert at de ikke er herfra, men at han ene jobber sammen med en Hølending og at de har vært her før. Nå skal de fiske og kose seg og blir over til i morgen. Jeg takker høflig nei til potetgull og øl og forteller hva jeg driver med. I mens får 3‘dje mann tilslag på flua, men den går. Det er hyggelig med en prat når en er på tur, men nå er det på høy tid å få satt camp. Vi ønsker hverandre fortsatt god tur og så er jeg på vei igjen. Et par hundre meter senere ser jeg en alvorlig svær flishaug i veikanten. Her er det sagd mye ved. Dette må vel være det beste, eller i hvert fall det mykeste underlaget jeg kan forvente. Sekken kommer kvikt av og med beina jevnes haugen ut. Teltet er oppe og primusen er igang. Her nede er det ikke signal så jeg klatrer opp på knausen bak teltet og får gitt OK beskjed til de hjemme. Skumringen er et faktum og det er ganske kjølig. Det er godt å holde rundt den varme kaffekoppen. Det er blitt helt stille og ute fra vannet høres Lommen. Makan til villmarksfølelse den fuglen skaper. Nei, nå er jeg så kald at jeg skal krype i posen. Jeg rydder opp, får sekken i ytterteltet og så noen raske lengder fram og tilbake for å få opp tempen. Da er jeg klar for posen. Foto: Teltplassen på morgenkvisten. Natten var rett og slett kald. Noe av det siste jeg gjorde før turstart var å bytte til en varmere (og tyngre) sovepose. Du verden så glad jeg er for det nå. Erfaring: Tja, kanskje, eller rett og slett føre vár. Jeg fyrer primusen og kjapper meg med tannpussen. Varm havregrøt og kaffe er helt konge nå. Foto: Varm kaffedråpa på morra’n Det er småkjølig å sitte rolig så her er det bare å sette igang. Vandringen startes med ulltrøye, fleecegenser og vindjakke. Om å gjøre å få varmen må vite. Foto: Store Halloren sett fra nordsiden Jeg forlater vannet her i nordenden og følger bekken mot Dryplane. Området bærer tydelige tegn etter Bever. For et par år siden var det stor aktivitet her. Nå ser det stille ut. Jeg fortsetter å følge bekken. Det stiger forsiktig opp og forbi Gylta før det blir utforbakke mot Lomtjenn. Her ligger ei hytte som har sett sine bedre dager. Det er noe med denne hytta som rører meg og hver gang jeg er forbi kjenner jeg litt tristhet ved synet av forfall. Foto: Hytta ved Lomtjenn Det blir en 10 minutter her med vann og nøtter. Jeg er varm i trøya nå. Har fått av meg fleece og vindjakke og er klar for neste åsrygg. Igjen forlater jeg grusen og skal over, i stedet for rundt en ås. Og nok en gang mister jeg stien. Jeg virrer litt rundt før jeg finner en mulig vei ned i Styggedalen. Der nede venter grusveien som jeg følger opp til Lintjenn. Foran meg ligger Ilebekkhøgda på gode 300moh. Her har jeg vei å gå på og det gjør at høydemetrene går forholdsvis greit. Vel vel, sola steiker meg i nakken og jeg er rimelig tørst. Drikker den siste skvetten halvveis opp i bakken. Foto: Fra Ilebekkhøgda mot sydøst og deler av innsjøen Setten Skikkelig bratt, men kommer omsider opp. Det har vært mye hogst her og takket være den ser jeg nå utover store deler av Setten. Den glitrer så fint der nede og jeg minnes en kanotur for noen år siden. Det var også Pinse og bikkja, guttungen og jeg hadde en kjempetur med 30+ i lufta. I dag mangler godt og vel halvparten av dette tallet, men det er helt flott vær å gå i. Også her oppe blir sporet borte, denne gang i det moderne skogbrukets etterlatenskaper. Det er utrolig krevende å ta seg fram over sånne hogstflater. Jeg passer på og løfte bena, men likevel hender det jeg trår jeg på litt av en grein så den løfter seg og jeg nesten snubler. De voldsomme, ofte over halvmeter dype spor etter maskinene er fylt med så mye vann at de også er en utfordring. Litt ned i lia kommer jeg klar av feltet og tett skog overtar. Stien på kartet ser jeg ikke noe til. Det er ca 200 meter ned til grusveien i Dyntjenndalen og 60 høydemeter. Jeg prøver meg fram og det blir mye fram og tilbake men jeg kommer da gradvis lavere. Tett skog og ulendt terreng sørger for et ineffektivt rutevalg ned fra Ilebekkhøgda. Igjen har jeg grus under skoene og nå har jeg ikke langt igjen til Dyntjenn hvor jeg har planlagt varm lunsj og kaffe. Dyntjenn er et ganske langt vann og langs den sørligste delen går grusveien helt inntil. Det gir enkel tilgang og jeg finner en fin plass i sola, godt skjermet for den kjølige vinden. Foto: Dyntjenn Primusen fyres og så rigger jeg meg til med favorittlunsjen min når jeg er på tur. Det spiller ingen rolle om det er sommer eller vinter. Nudler med kyllingsmak er første valg. Foto: Primusen fyres ved Dyntjenn. Varm suppe og en kaffedråpe etterfulgt av en 5 minutter på ryggen. Jeg smiler for meg selv. Snakk om å være heldig. Ennå er det langt igjen. Herlig! Fortsettelse følger....