Vinnerliste

Da er årets første natt under åpen himmel avkrysset Hadde veldig lyst til å ta den på en tur "over vidden", men tok ikke sjansen på en såpass lang tur med oppakning og skrantende venstrebein - overbelastning i helingsperioden ville blitt noe herk. Så det ble en overnatting på toppen av Olsokfjellet istedet. Så ferdig "Nytt på nytt", pakket deretter ned de siste dingsene i sekken, og la avgårde. Strålende flott måneskinn da jeg gikk oppover Damsgårdsfjellet, der jeg knipset et bilde mot Ulriken og Bergen. Fortsatte videre til Olsokfjellet, der jeg fant en passelig flat gressflekk - her er det ofte vått men siden alt var stivfrosset, redde jeg opp for kvelden her. La bivybagen rett på baken, så oppi med Xtherm liggeunderlag, deretter MH Lamina 20 sovepose, og en oppblåsbar pute. Ble liggende å lese litt etterpå, før jeg sovnet. Måtte opp en snartur i 5-6 tiden, månelyset var fortsatt strålende, og det var kaldt! Tok på meg en ekstra ullskjorte før jeg la meg igjen og sovnet. Ble vekket av solen på vei opp bak Løvstakken noen timer senere Strakte meg over mot sekken og fikk fram Svea 123, kaffe og kjele - og i vannflasken hadde det heldigvis bare blitt en tynn ishinne. Jeg tok med lunket vann på vannflaskene og satset på at det neppe ble mer enn 2-4 kuldegrader - og det holdt stikk. Fikk lagd meg litt kaffe uten å forlate den varme soveposen, og tok noen slurker av den før jeg sto opp. Knipset et så bilde av "soverommet". Da var det bare å pakke sammen igjen. Man kan fort bli overrasket over hva som går ned i en ryggsekk på 34 liter (riktignok hadde jeg soveposen hengende på utsiden). Og man trenger ikke 25 kg bare fordi det er kuldegrader, nøyaktig halvparten holdt fint - og det inkluderte ca 2,5 kg mat og vann. Tok på sekken og gikk ned fra Olsokfjellet og over til Holefjellet. Der bestemte jeg meg for å gå over Gravdalsfjellet istedet for å sette kursen hjemover - venstrebeinet kjentes ganske bra ut. Beslutningen ble iverksatt sporenstreks. Da det begynte å verke i kneet på turen ned fra Gravdalsfjellet, tok jeg like godt en lang pause - det ble pølselunsj og kaffe. Beinet ble slett ikke verre av det Bommet på bussen øverst i Nipedalen, så det ble en halvtime asfaltgåing til slutt - akkurat det var kanskje ikke helt innertier, men totalt sett ble dette en flott tur - uten flått

Skrim bød på flott føre og skikkelig vinterstmning i dag! Eirik W

En kort tur med minstemann i fin været. Vi fulgte skiløypa innover fra Funkelia-Kongsberg og tilbake. Obligatorisk med en lengre rastepause etter skituren. Så da var det å slå seg ned ved (selvfølgelig) en bekk og nyte solen +kakao + godis

Litt annerledes tur! Paradise Valley, utenfor Agadir, Marokko. Fint, men mye søppel...

Siden det er morsdag i dag ble det en rolig skitur med bikja og mor mi! Kakao og apelsin hører med!

I Troms er det skikkelig vinter for tiden med flotte snøforhold. Jeg tenkte at nå er det på tide med en aldri så liten tur igjen, men siden jeg har fått en engelsk setter i hus, så må det øves litt på vintertelting med hund. Har aldri vært ute med hund i felt før, så da tenkte jeg at dette var en god anledning siden det var meldt fint vær, men kaldt. Har vært aktiv på turfronten i jaktåret 2016/2017 og det har resultert i 50 ryper hittil i år, så nå på tide å prøve jaktlykken i 2017 vintersesongen også. Turen gikk til privatområde i Troms denne gang. Statskog har jo stengt de aller fleste områdene i troms, men hvorfor skjønner jeg ikke. Det er så mye ryper i fjellet at man kan nesten si det slik at man går fra stand til stand. Kullene er store og fine. Pakket ila 2 timer på fredagen og dro ut ca kl 1400. Var da klar i terrenget med ski kl 1420 sånn ca. Har akkurat kjøpt Fjellpulken Transporter 155 på kampanje hos Fjellsport 2199,-, Piteraq HD bag for 599,- og Åsnes Breidablikk ski for hundens sin del (uten stålkanter). Jeg er ikke glad i å gå på ski og har tidligere kun gått på ski for treningen sin del. Men har aldri klart å nyte skiturer uten å gå så fort som mulig for å bli sliten i intervaller. Null skiteknikk selvsagt, kun masse vilje og kondisjon. Pulk ferdig pakket. Teltet jeg bruker er et Hilleberg Keron 3GT med egen teltpose for vinterbruk. Sparer masse tid på oppsett når stenger er ferdig tredd, anbefales om dere skal ut i vindfulle omgivelser. Etter ca 2 timers gange var vi på plass ved en myr hvor det var utrolig masse rypespor. Det var begynt å mørkne, så greit å ikke tøy strikken for langt. Det var ca 20 minus når vi startet gå om ettermiddagen og kjentes egentlig ikke spesielt mye varmere ut oppover dalen mot fjellet. Helt kurant utsikt fra teltplassen. Fikk gravd en kuldegrop og fyrt opp primusen for å lage litt kveldsmat, men pakkingen hadde gått litt vel raskt, så ble med kun 0,5ltr bensin og det betød at noe kosefyring i telt ble det ikke, kun for å varme vann/smelte snø....jaja, med Muka Stove så holder dette til ca 1 times fyring. Burde holde til 2 dager mao. Vi tok kvelden tidlig, da det rett og slett var alt for kaldt til å sitte nyte kvelden. Jeg tipper det var rundt 12-15 minusgrader, noe som tilsa en kveld i posen. Hadde med varmedekken til hunden og en egen vintersovepose. Han sov nå godt den natten iallefall. Selv lå jeg med Carinthia Defense 4 og en Mammut Sphere UL spring inni der igjen. Den der Carinthiaen Def 4 er standardutstyr til Forsvaret, men i mer enn 15 minus er den rett og slett for kald. Med dunposen inni der igjen var det god temperatur og jeg lå bare i nettingen under med en Brynje arctic trøye over. Lue på hodet selvsagt. Vi sovnet begge kl 1900 og våknet til knallvær neste dag kl 0700. Grei utsikt fra teltåpningen om morran Det var bare å komme seg ut med ski og hagle for å se om det var fugler i området. På med GPS på bikkja, potesokker og pågangsmot. Setteren var vel over norm ivrig. Ser ut som noe helt annet, men det er faktisk bare kaffeposen som jeg klarte søle ut....Heldigvis er det kaffe i Forsvarets stridsrasjoner. Jupp, dette blir en bra dag. Nede i elveleiet fikk jeg en perfekt stand og avansement. Jeg valgte reise fuglen selv, da det var mye vind i dalen. Det medfører ofte at hunden værer lukten på langt hold og da kan reisen bli en smule lang. Noe som kan gi et litt langt skuddhold da rypa er skjær. Perfekt skuddhold og det blei knall og fall! Her har bikkja stand på 12 ryper i krattet helt til venstre i bildekanten. Avanse i 2 omganger før reiskommando. Han er så trygg på standen at jeg har god tid til å ta bilder eller filme. Han reiser ikke før han får lov og han står leeeenge. Masse rypespor og dokk med skit. Fine forhold, 5-7cm løssnø oppå skare! <a href="http://www.imagebam.com/image/b397e3532187632" target="_blank"><img src="http://thumbnails117.imagebam.com/53219/b397e3532187632.jpg" alt="imagebam.com"></a> Tilbake til camp etter ca 20km jakttur på ski for å pakke sammen og spise litt. Alt klappet og klart til hjemreisen Så da blei det bare ei rype denne gang, sesongens 51.knall og fall. Fryseren begynner bli lovlig full. Vinterjakten er vanskeligere enn høstjakta, men akkurat på denne turen gjorde det ikke noe da forholdene var så flotte. Jeg er nok av den typen som mener at en jakttur er mislykket om det ikke blir knall og fall. Mange påstår jo at turen er det viktigste, men det er feil for meg. Går jeg på jakt, så er jaktfelling hele hensikten. Vil jeg på tur for å nyte naturen og utsikten, ja da gjør jeg det. Drar jeg på fisketur uten å få fisk så er turen mislykket i mine øyne, da hjelper det ikke at solnedgangen er aldri så fin folkens. Distanse tilbakelagt Jegeren: 20km Hunden: 60,1km Stemmer passe bra med hva han har prestert tidligere i år, det er sånn ca 3x avtstanden jeg tilbakelegger. Han søker ikke større enn 250-300 meter ut i bredden for hvor jeg går avhengig av terrenget. Tenkte skrive ned pakkelisten. Ta nå høyde for at dette ble pakket på 2 timer etter jobb, så gikk litt raskt. Dette var for 1,5 døgn. På kropp: Forsvarets netting, under, lang Forsvarets netting, over, lang Brynje Arctic 3/4 polo shirt, long sleeve Feltbukse M-75 i bomull (Goretex om vinteren er farlig da det danner seg islag grunnet kondens. Dessuten er gore-tex etter min mening et svært overpriset regntøysett...) Anorakk, bomull med hette og frontlomme (guds gave til jegeren vinterstid) Forsvarets votter, vind, ull og overtrekksvotter Skytehansker Brynje Arctic lue Headover, Forsvarets Alfa Skarvet BC skisko Forsvarets sokker, ull, grå Norheim gamasjer, rød type med glidelås og snøring I pulk: Piteraq Arctic Bedding HD Hilleberg Keron 3 GT i pulkpose Snøplugger 40cm lange, 8 stk (dette var for lite) Snøspade fra Ortovox Forsvarets bag, olivengrønn, pakk Harkila jaktsekk 30ltr Potesokker og elektroteip Exped Synmat 9LW Bamse liggeunderlag Ridgerest thermal liggeunderlag Haglefutteral Soto Muka Stove med 0,5ltr bensin 3 stk stridsrasjoner (middag x2, frokost og lunsjpakke) 10 stk snøplugger Sovepose kunstfiber Carinthia Defence 4 (-15...yeah right) Sovepose dun Mammut Sphere UL Spring (-1....tja......si det) Sovepose Mammut Nordic Winter -10 (til hunden) Varmedekken vinter til hund 3 poser mat til bikkja Snørekjøretøy til hunden (ble ikke brukt) Jerven Thermo Extrem King size til oss begge, brukes som underlag i teltet for oss begge) Teltlykt, noname ett eller annet. Fotposer, Forsvarets Dunsokker Ajungilak (til å ha oppi fotposene i camp) Exped hodepute UL Medium Hagle 12/76 25 patroner i belte Reinsdyrskinn sitteunderlag Dunjakke 600 grams ulljakke Forsvarets Kokesett med 2 og 3 ltr gryter Burde hatt med termos....denne glemte jeg i farten (elendig planlegging og pakking....) 1 komplett sett skiftetøy ull, Forsvarets. Soto stormlighter (ble ikke brukt) Tennstål, Fire steel army 2.0 (anbefales!) Nitecore HC30 hodelykt med ekstra 18650 batter 3400mah Batterilader 12000mAh. Men glemte selvsagt ladekabel.....haha, urutinert sjø. Diverse kroker Leatherman Surge. Fotoapparat Panasonic Lumix DMC-FT4 som er vann, snø, støt og støvtett Hva glemte jeg Termos Samekniv/øks 1 liter bensin ladekabel for bruk med batterilader skismurning (feller er bra, men kjekt med smørning også) Spiseskje, men heldigvis var det med skje i stridsrasjonene. Tipper Forsvaret har erfart at dette er lurt En bok å lese i om kvelden Godisbiter til bikkja... Hva vil gjøre det enklere neste gang: Huske på det jeg glemte Ikke ta med 2 ekstra luer.... Ta med noe kosemat/godteri? Ta med en oppladbar høyttaler En stor pulkbag fra Fjellpulken som er tilpasset pulken kanskje. Ta med flere snøplugger da skistavene funket dårlig i knallhard snøis. Måte demontere snøstopperne for å få de ned i snøen/skaren.

Tilbrakte det siste døgnet på Kvamskogen 1 time fra Bergen. Ankom i går ettermiddag, satte opp teltet og bare koste meg. I dag tidlig gikk jeg opp til Byrkjefjellet 1047m, en kjær topptur for snøsultne Bergensere. Lite snø og hardt, men gøy!

Rosna i Sulitjelma (Nordland) ved solnedgang, Saulo bake til venstre. Flere bilder finnes i Turloggen .

Dårlig med spor og "glasursnø", men herlig med fjell og sol etter altfor mange timer på en kontorstol siste tre uker. Området er Holtålen i Sør-Trøndelag.

Har vært ute på tynn is i dag. Akkurat så den holdt en velvoksen kar.

Du må ikke stenge for ventilasjon verken sommer eller vinter, det gir deg garantert kondensproblemer.

Ikke rart en blir glad og fornøyd når en kan få slite skikkelig, og bli belønnet med godvær og en fantastisk utsikt Morratur før jobb

Tok kveldsmaten ute i dag. 😃 Ca 3 km tur, minus 6°C, varm mat, og to som slokna i det dem intok senga. 😁💖

Fester du brenneren i en sånn her plate står ting støtt på snøen også:

Takk for månge hjelpsomme tilbakemeldingar. Har no gått til innkjøp av eit ringstind 2 med footprint! Sette meg ned å tenkte litt, istaden for å la kjøpelysta ta fullstendig overhand. Eg har hatt eit helsport turtagrø 3 Camp i snart ti år, som eg endå er veldig fornøgd med, bortsett frå at det blir for stort og tungt å drasse med seg på soloturar. Likar og grønfargen deira veldig godt, eg er nok ein av dei som likar å blende inn i naturen ja! Har og med hund på tur som er veldig glad i å sove i innerteltet, det same gjer fruen. Blir trångt i ringstind, men det går nok. Men hoved-argumentet for at det blei ringstind er nok det at mitt gamle turtagrø endå fungerar utmerket etter alle desse år. Håpar helsport kvaliteten er den same no som før!

Av nysgjerrighet. Dere som velger syntet foran dun; har dere faktisk opplevd problemer pga fukt eller er det bare "frykt" for problemer pga mye fukt? Grunnen til at jeg spør er at jeg har våknet veldig ofte på vinteren med ganske mye rim/fukt på oversiden av dunposen, men selv ved 3 overnattinger så har det ikke rukket å bli et problem. Til lange ekspedisjoner skjønner jeg det veldig godt, for da får du ikke tørket ut av posen underveis, men til 2-3 overnattinger er min erfaring at det helst bare går ut over nervøsiteten min enn faktisk selve dunet. Det finnes for øvrig dun som er behandlet med vannavstøtende midler som skal gjøre at det tåler mer vann.

Andre dagen på isen, og kanskje siste denne vinteren. Fin tur i godt selskap!

Oppdatert bloggen min fra vandringen på GR1 Sendero Historico, har nå kommet til dag 21 hvor jeg gikk fra Olite til Gallipienzo Antiguo, som nesten kan sies å være en vandring fra et eventyrslott til en spøkelsesby. Vandringen var også den siste gjennom det flate landskapet i Navarre til å komme meg litt mer opp i åsene etterpå. Høydepunktene var de vakre landsbyene jeg besøkte. Samt det å vandre rundt i en nesten forlatt landsby (Gallipienzo Antiguo) om kvelden, med bare enkelte lys fra vinduer her og der, og hvor gatelysene slo seg tilfeldig av og på og lot meg stå igjen i stummende mørke mutters alene, småguffent og artig. Gallipienzo Antiguo i det solen er på vei ned bak åsene i vest. (GR1 Sendero Historico) Dag 21: Olite - Gallipienzo Antiguo

Omilite med silencer har ikke problemet du skisserer...

Tok en test av denne ( http://www.ebay.com/itm/ALOCS-Hiking-Outdoor-Spirit-Alcohol-Burner-Camping-Stove-Alcohol-Stove-Pocket-/162208530697?hash=item25c461c109:g:INgAAOSwmLlX35Q9 ) på kjøkkenbenken nuh. Lite vind 1 liter vann i kjele ala denne typen på kjøkkenbenken i 21 grader pluss : ...tok 21 minutter til full koking. Det er ikke lyyyneffektivt

Vatn i alle formar er noko av det beste leiketøyet for ungar (og vaksne). Ein bekk, litt is eller snø og timane går med lått og løye. Skikkeleg tørrfrost i bergen har gjort småbekkar og myrer om til nydeleg leikeapparat, skikkeleg gøy.

Ikkje i dag, men forrige helg, ein liten rapport frå Tafjordfjella. Ei smilande blid dame til turfølgje, og ei smilande blid dame bak kameraet. (skjønt, den nattfotograferinga får eg aldri dreis på....)

Noen bilder fra turer de siste dagene. Først ut er fra en topptur light til Finnbunuten i Voss kommune. Tok skitrekket til toppen av Kari Traa, tok på fellene og gikk til toppen 1358m. Kjørte ned til bunn av Kari Traa, tok heisen opp igjen, på med feller, gikk opp igjen og kjørte ned. Slik gikk dagen. Utsikt over Åkrafjorden og Folgefonna fra Håfjellet 937m i Etne, Hordaland på lørdag På søndag ble det en runde på Seljestad i Odda, Hordaland. Gikk fra Korlevoll skianlegg p-plass og gikk en runde via Oddavarden 938m. På mandag ble det en tur til Gråhorga 740m i Ølen, Rogaland Her er to bilder fra forrige uke tatt med 24 timers mellomrom fra Damsgårdsfjellet i Bergen

Her igår skulle det være en oppholdsværdag før en halvannen uke med regn og det måtte utnyttes. Tok med primusen og en pose tørrmat og gikk ut rett etter jobb. Bikkja var selvsagt med. Det var yr, tåkete noen plasser og våt snø. Gikk en runde i skogen hvor det ikke går folk. Fant så et lite utsiktspunkt, satt meg ned og spiste indisk 👌 Vet ikke med dere, men jeg har vært så lite på tur at jeg synes Real smaker ganske godt 😅 Selfie!

Glömde kamera... Kom i alla fall i väg för sent för att ta bra bilder vid storflåtan. När solen gick ned var jag vid Tversjöstallen. Så, dagens tur: Damtjern - Tversjöstallen out and return. Ca 25 km. Väldigt fint före och mestadels fina spår.

Og jeg kan ikke forstå hvordan folk klarer å miste teltet. Jeg har aldri hatt noe problem i det hele tatt å finne frem til mitt grønne telt. På natta lyser refleksene best tilbake uansett. Når jeg er i naturen så er det følelsen å være i villmarka som står sterkest. Jeg vil mer identifisere meg som en del av selve villmarka enn å føle at jeg kommer der som en selvlysende turist. Jeg kommer derfor aldri til å kjøpe telt i sterke farger. Det ødelegger følelsen min. Med andre ord; fargevalg er nok hovedsakelig smak og behag. Sterke farger er lettere synlig i terrenget og mørke farger vil blokkere mer av sola (mer varme, mindre lys), men i mitt hode er disse fordelene/ulempene med hver enkelt fargetype så små at man like godt kan velge basert på smak.

Jeg har nettopp lest gjennom denne. Den er kanskje litt rettet mot barnehage og de ansatte der, men det er en veldig fin bok som kommer med mange gode eksempler på leker å gjøre utendørs med barn

Jeg trodde jeg hadde noen bilder som viste fargegjengivelsene bedre, men... ..år komme med det jeg fant i farten. Det er lite tvil om at de gule partiene gir bra lysinnslipp på gule/røde telt. Du ser på kokkebildet hvor mye lysere det gule feltet inni er. Grønt gir mindre lysgjennomslipp enn rødt igjen. I hvert fall var det oppfatningen på denne turen der vi hadde to forskjellige teltfarger. Ellers synes jeg det grå innerteltet på Svea gir en demping av den røde effekten og gjør det høyst overkommelig inne i teltet. Når det er sagt så synes jeg det er kurant med mye lys i teltet uansett, men jeg sover også like godt om det er mørkt eller om jeg sover med sola i trynet omtrent, og det er det jo ikke alle som gjør.

Rødt Hilleberg her også. Veldig fornøyd med fargevalget. Lett å finne igjen og trivelig inni synes jeg. Veldig subjektivt: Jeg synes rødt gir et ørlite ekspedisjonspreg som er litt tøft, dog ikke like mye som Helsport sine røde og gule som jeg synes er i overkant. 🙂

Du vet, når det blafret og surret utover kvelden og du våkner om morgenen, det er helt stille, det er liten tvil om at solen skinner fordi det meste inne i teltet har antatt gul eller rød farge og du spent trekker glidelåsen rolig ned for å inspiserer omgivelsene...

Hverdagbilde fra hverdagstur etter jobb kommer her På tur ned i Skaret øverst i Nordnæsdalen, Fyllingsdalen mm i bakgrunnen. I dag droppet jeg staven som jeg har brukt i det siste for å avlaste det vonde ventrebeinet, og tok bare en lett hoftesekk i stedet for ryggsekk med ditt og datt i. Beinet blir stadig bedre - i dag tok jeg meg selv i litt leken jogging, og måtte komme med formaninger om "Ro ned nå, døh - ikke bli overmodig nå igjen!" bakken var tørr og frosset, med is såpass spredt at det ikke var nødvendig å sette på broddene - lett å gå, Kjente jo litt ømhet da leddene ble kalde igjen, men foreløpig går det utvilsomt "bedre og bedre dag for dag" med både kne og hæl og det er jeg veldig happy for.

Gøy med is og kulde. Over en bro, bortover en sti, innover en myr ligger det et hemmelig isslott. Til og med 15-åringen synes det er morsomt å være med inn hit...

Jeg og frøken Garmin tok vår vante (trenings) tur opp turstien til Stanga (Kongsberg) og videre innover. Gikk til min vante pauseplass og fikk litt nirvana stemning. Frøken Garmin ( fenix 3 hr) fortalte meg at nå hadde jeg akkumulert for uken over 600 intensitetsminutter. Dette måtte feires med varmdrikke og sjokolade

Overnatting i telt ute ved Torghatten.Minus 2 og østavind - delvis som fallvind. Ble liggende å høre på vinden som ulte i fjellet men ungene sov i 11 timer i strekk - så da er man fornøyd! Samme motiv i mørket og i kald morgensol. Noe dun og ull må til for å ha det behagelig. I dag var det "Kom deg ut dagen" - og vi hadde mellom 130 og 150 stykk som gikk utover og fikk servert kaffe,saft og frukt. Fint arrangement. Tydelig at folk setter pris på solen nå.

Jeg og guttungen tok oss en tur opp til den lokale DNT hytta oppi skaugen. Hytta ligger i Lardal oppe på lindsverk, her er det et rikt turnert og mange muligheter for både korte og lange turer! Det er en tur på omlag 6km i veldig fint turterreng fra heimen vår og opp. Turen foregår delvis på vei og skogsstiene. Det var godt å få fyra opp i hytta og få frem godteri og brus når vi var vel fremme utpå ettermiddagen Jommen kom det ikke endel snø også i løpet av kvelden og natten, herlig! Turen ned foregikk i skikkelig postkort stemning

Fin tur til Tydalsnebba (1272 moh) iTrollheimen i går. Hardt og isete føre i skogen men overraskende fint over tregrensa. Trenger påfyll med snø!

Storbekkhøa. I strålande sol. Jobbigt upp genom skogen, isigt före, tät skog med små bäckraviner och småhak. Sedan ganska flackt och fint upp till toppformationen. Avblåst på toppen, så vi satte skidorna på säcken och gick till fots sista biten upp. En hel del vind uppe, stor skillnad i temperatur mot bara 100 höjdmeter under toppen. Kaffe och mega-vanilj-bolle på toppen. Vi träffade på ett par lokala jäntor på toppen som tipsade om en alternativ nedkörning. Så vi följde deras spår ned. Mycket bra nedkörning, speciellt med tanke på hur det är med snön den här sässongen. Edit: Såg spår av järv också, högt upp på berget.

Trimbokbytter. I går var jeg på Hornstinden - som er høyeste topp som er med - 886 meter over havet - og man starter ved havnivå siden man går fra ferja. Gikk med piggsko og hadde med stegjern i tilfelle, men klarte meg uten. Gikk også med staver og de var til stor hjelp. Jeg har i grunnen sluttet med staver siden jeg oppdagde at de gjorde noe med balansen, men i slike forhold er det nesten et must. Utsikten fra toppen er formidabel. Her mot sør - skimter Torghatten i det fjerne. Seig tur i slike forhold. Mot vestlige deler av Lomsdal Visten. Mange fine ørretvann med lite besøk. Uten unntak rekker jeg alltid ikke ferja så det blir alltid en time å vente uansett planlegging! I dag var jeg på Ryptinden 585 meter over havet. Skikkelig grisevær og ingen utsikt fra toppen. . Litt lenger ned lysnet det opp. Tendenser til snø i lufta - det trengs snø og vinter nå! Mot Sømna

Ref. starten av denne tråden; "De fleste av oss går jo småturer i nærområdet vårt - kanskje andre vil se hvor du bruker å gå, sykle, padle, ro eller løpe eller fly? ", jeg funderer litt på hvor kort en tur kan være for å kalles "tur", eller hva som egentlig er en "tur", men har landet på at jeg egentlig har fokus på å få til litt aktivitet utendørs, både for egen del og sammen med barna, og blir det en tur i en eller annen form og retning ut av det så er det bare pluss. 🙂 Sist helg hadde barna lyst til å overnatte ute, og siden vi var på ski først på lørdagen så ble det overatting i telt i hagen. Dagen etter ville minsta leke "vinterekspedisjon", så da ble det lek ute med real turmat i teltet og bålfyring. (Regner med at naboene stusser over "dem" som telter i egen hage og spiser en del måltider utenendrøs hele året, men det er ingen som har sagt noe enda. 😂 ) Tirsdag hadde jeg behov for litt utetid etter å ha jobbet sent (uke uten barn..) og fikk gått over 1100 høydmeder/4 turer opp det lokale skianlegget på randoneeskia. De første turene ble tatt mens heisen gikk og det fortsatt var lys i annlegget, men på turene etterpå så var det kun meg med hodelykt som labba oppover og kjørte ned igjen. Jeg synes det er en helt super opplevelse å gå opp der i "kveldsmørket" og stillheten. Og disse turene havner et sted mellom tur og trening for min del. (Prøver å forberede kroppen litt slik at det ikke skal bli helsjokk når det blir flere toppturer pr helg senere på vinteren.). Aktivitet utendørs gjør noe positivt med humøret, jeg blir gående og smile for meg selv der jeg kaver meg oppover. 😄 Så tilbake til spørsmålet, hva er egentlig en "tur"? Jeg digger å komme meg ut på turer, enten det er kortere turer på ettermiddagen med/uten barn, turer med basecamp og "småturer" for store og små. Eller lengre/brattere turer for undertegnede hvor man av og til kjenner underveis på at dette er "i overkant mye slit", men hvor det å nå målet og "følelsen" i tiden etter på gjør at du smiler av å tenke på turen. Likefullt, det å være ute, bruke kropp og sinn, er det viktigste for min del.

Blir vintrene stort dårligere må vi snart tilby skiene våre u-Føre-trygd. For meg gir "de vinger på fot" liv og lyst og mot og bidrar sterkt til sinnets munterhet, noe Freia Melkesjokolade visst også skal bidra til. Blefjell bød i dag på flott føre i fjellskogen, kom du over 800 meter var det straks mer avblåst. Gikk fra Høgda / Buenparkeringa inn Søtdalen og opp forbi Flisebu mot Ormedalen og tilbake via Sandtjern og Gampedalen. EirikW

Osavatnet utanfor bergen, dårleg skiføre. her er det nesten alltid skiføre i januar, iallefall frå øvste delenav bakken. nysnø gjer håp.

Var en tur på Finse, møtte han her som syklet rallarvegen på fatbike. Han snakket bra engelsk og hadde startet på Geilo. Lager en liten turrapport senere. Ekstremt lite snø på Geilo Stasjon

Tok ein tur opp i gullbotn for å herpa nyeskia (nansen). Omtrent 15 år siden sist eg var på skitur + mjuk plastik + nye skarpe stålkanter = oppkutta "hel" på skia etter fiskebein og anna rart. Kva is svarte tenkte Åsnes på når dei gjekk vekk frå den gode gamle plastikken som var omtrent ein størrelsesorden hardare enn stålkantane deira? Av det meir positive så kan det nevnast at: Ingen var dumme nok til å ta turen opp samstundes med at eg kom flaksande ned bakkane. Var ikkje mykje til kontroll, og det hadde vert eit svere arbeite å skrape dei av klisteret etter den uunngåelig kollisjonen i beste Kjell Aukrust stil. Berre eit fall. Kan diskuterast om dette er ein positiv ting eller ikkje siden det er snakk om bergensområdet, men det var ein tydeleg mangel på det normale horisontale regnet.

Kiting på Kroksjøen. Rundt 100 som lekte seg i nysnø og bra vind.

Fantastisk skøyteis på Mjøsa ved Lillehammer om dagen. Var sikkert 300-400 stykker utpå igår. Var fine forhold rundt 18 km sørover 😊

En skikkelig solskinnsdag på Blefjell i dag! Mye folk i oppkjørte spor, utenfor disse kan du gå langt uten å treffe noen. Vi startet fra Høgda på VesleBle (650moh) og hadde fine forhold opp til ca 850 moh. Høyere enn dette var det veldig avblåst og lite snø, men fullt mulig å gå. EirikW

Jeg har to favoritter

Gikk opp på Sulpher Mountain en dag været ikke var på sitt beste. Der møtte jeg en ensom fyr i snøføyken og vestlig stiv kuling som drakk rom og røyka hasj så det sang! Han kunne informere meg om at snøen var svært vakker idag, skyene også, og spesielt dyrene han hadde sett på toppen. Jeg så aldri noen dyr på toppen, men artig å høre hva han hadde sett der! Høyeste toppen på Sulpher Mountain, kom meg hit også, men det var ikke skiføre her så det ble vanskelig vading i 20-30cm puddersnø i ur.

Fantastisk i Femundsmarka Etter mye planlegging og pakking var alt klart, åttte-ni timer bilkjøring ventet. Jeg gledet meg VELDIG til å komme inn i Femundsmarka nasjonalpark for første gang. Det var så mange spørsmål jeg ville få svar på, hvordan er det å finne teltplass?, hvordan blir fiske?, hvordan er terrenget å gå i?, jeg vet at det finnes områder med mye blokkstein, men hvor? Kommer jeg til å treffe mye folk? Hvordan blir været? Alle disse spørsmålene (pluss mange flere) vil jeg få svar på i løpet av turen. Les rapporten her! Fisker på kvelden ved Skogtjønna To av ørretene på turen Havregrøt gjør susen En av Gjeddene på turen Disse reinstyra kommer man veldig nær! Les andre turer her!

Etter femten timer i henholdvis bil, fly og buss sto endelig min faste turkammeret labradoren Buddy og jeg alene igjen ved E6 på Stabursnes. Vi ble ønsket god tur av bussjåføren og det skulle gå 10 dager før vi så noe menneske igjen. Planen var å gå over vidda og ende opp i Alta. Stabursnes ligger noen km Nord for Lakselv ved Porsangerfjorden og er det mest brukte startstedet for de som skal inn i Stabursdalen nasjonalpark for å prøve Laksen, men jeg hadde litt andre planer. Finnmarksvidda er enorm og det er urørt villmark så lagt øye kan se og mye mye lenger, derfor er det veldig gode muliheter å dra på tur her i ukesvis uten å treffe andre mennesker og virkelig få kjenne på følelsen av å være alene i villmarka. Min plan var å bruke de første dagene på turen oppe i de ville fjellområde på østsiden av Stabursdalen. Dette er de mest alpine områdene på vidda. Når man kommer lenger sør og vestover, flater det mer ut og de øde rolige viddekonturene blir dominerende. Denne kontrasten er vell vert å få med seg!! Det var allerede langt på kveld da jeg endelig kunne slenge sekken på ryggen å Buddy og jeg kunne ta de første skrittene inn i den nord-norske villmarka.Jeg har sagt det før, men denne følelsen man har når en endelig kan legge sivilisasjonen bak seg, slenge sekken på ryggen og vite at en har eks anntall dager forran seg med fisking, vandring og store naturopplevelser, er helt spesiel. Må oppleves!! Første leieren ble ved et lite vann ved foten av det sore fjellet Njeaiddàn. Nydelig vær og varmt. Dette tydet bra. Dag to våknet vi til fortsatt sol og vindstille. Sekken og utstyret måtte pakkes om etter flyturen og brensel til primusen måtte fylles. Jeg kjøpte en liter Coleman renset bensin i Alta, og det holdt godt på hele turen. Buddy må også hjelpe til og bære, så han fikk leirtøy og litt annet småtteri i kløven. Vi fulgte høydekurven (ca 150 moh) mot SV. Utsikten nordover mot nedre del av Stabursdalen var inponerende. Skjønner godt hvorfor mange legger turen inn der. Værdens nordligste furuskog ligger faktisk i Stabursdalen. Etter noen km la vi kursen mer mot syd, innover i dalen der elven Dilljohkà renner. Vi krysset denne og fulgte elvebredden videre sydover noen km. Her dukket de første reinsdyrene opp i store mengder, noe Buddy satt stor pris på. "Mmmm...mye god mat" tenkte han kansje, eller; "å, så mange lekekammerater". Ikke vet jeg hva som hadde skjedd vist han fikk fritt leide til dyra, men jeg har for meg at han hadde kommet krumrygget og spak tilbake til sin eier etter et velplasert spark fra en sint simle som slett ikke var intresert i hans bekjentskap. Tryggest å holde han i bånd. Utpå ettermiddagen begynte jeg å studere kartet etter en eventuel leirplass. Jeg så meg ut noen vann på toppen av fjellt på vestsiden av dalen. Eneste aberet var at de lå ca 250 høydemeter over der jeg nå befant meg og høydekurvene på kartet lå faretruende tett opp skaret jeg måtte følge. Mange høydemeter fordelt på få lengdemeter er ingen god kombinasjon, særlig ikke med en sekk på over nermere 30 kg på ryggen. Men det er ofte prisen en må betale for å velge å gå utenfor "allfarvei". Like greit å få prøvet formen først som sist tenkte jeg, og la i vei. To timer seinere slengte jeg sekken i bakken og la meg heseblesende i lyngen ved vannet Corvosjavri på 403 moh. Godformen er fortsatt noen km unna, men den kommer nok. Her blir det leir inatt sa jeg til Buddy, som var helt enig. Da jeg med stor nyskjærighet dro ned glidlåsen på teltet morgenen den tredje dagen, så jeg rett inn i en grå vegg med tåke. Væromslag. Tåke er ikke no problem så lenge man kan bruke kart og kompass, men værre er det om man roter seg inn i et område med stor steinur og flyttblokker som det er MYE av oppe i fjellet øst for Stabursdalen. "Vi får ta det rolig i dag" sa jeg til Buddy da vi var klare til og gå. Vi satt kursen nesten rett vest, mot en stor canyon som heter Ingungorsa. Jeg hadde sett meg ut dette området kvelden i forveien da jeg studerte kartet og syntes det så spennende ut, men denne tåka kunne by på litt problemer fordi det er veldig kupert og bratt i det området, men jeg satset på oppklarning å la i vei. Været klarnet opp utover formiddagen og jeg fikk en fin utsikt over dette inponerende skardet som skjærer seg ned mellom stupbratte fjell og lager en canyon som er vell vært et besøk om du tar turen til Finnmarksvidda. Etter Ingungorsa rundet vi Ommàscohkka og la kursen mot noen små vann rett sør for Duolbaràssa hvor vi slo leir for kvelden. Utpå kvelden, da vi hadde slått leir, skyet det til og begynte å regne. Jeg slo opp tarpen utentor teltet for og få litt mer tumleplass. Gryta var full av Røye som var fisket tidligere på dagen, kaffen sto og trakk; det kunne regne så mye det ville, det ble en nydelig kveld alikevell. Da vi våknet i syvtiden dag fire stekte solen på teltduken og det var bare å rulle ut av teltet som en fet kobbe, legge seg til i lyngen, fyre opp primusen og sette over kaffen. Slike morgener er en ren nytelse!! Første del av dagens rute la jeg rundt og vest av Làhten-ceabet fjellet. Her var det nydelig utsikt over den midtre delen av Stabursdalen og videre nordvestover på vidda. Vi stoppet ved et lite vann som nesten rant over av Røye. Kastet ut en liten spinner og etter fem min hadde jeg nok fisk til lunsj for både Buddy og meg. Vi fortsatte ned til Njahkàjavriet, et idyllisk vann som ligger øst for Càppesvàrri i en liten dal omsluttet av små gress-sletter og spredte bjerketrær. Fyrte opp et lite bål, kokte fisken og sovnet mett og god i lyngen. Det kaller jeg en perfekt lunsj!! Utvilt og litt døgnvill fortsatte ferden videre mot syd, over Navkaoavi, krysset Navkajohka før vi slo leir ni timer seiner ved nord enden av det store vannet Àiroavri. Vi var nå helt klart kommet inn i den mer grønne delen av vidda. Det ble lenger mellom steinurene og betydelig lettere og gå. Men en annen "følgesvenn" på turen hadde også meldt sin ankomst for fullt. Myggen. Den hadde med få unntak glimret med sitt fravær tidligere, men den likte seg helt klart her det var mer vegitasjon. Jeg hadde heldigvis med ett myggnett til hodet, og med goretex dressen på, gikk jeg fri. Buddy greide seg overaskende bra han også selv om snuten og beina hans tiltider var helt svarte av mygg, men det virket som de ikke greide å stikke han noe av betydning. Tiltross for det pene kveldsværet krøp vi inn i teltet og tok kvelden ganske tidlig. De ni timene på beina og drøye to mil som hadde vært dagens tilbakelagte distanse hadde satt sine spor. Det var godt å krype i posen og dorme inn. Den femte dagen var det forsatt pent, litt overskyet vær. Idag skulle vi etter planen slippe oss ned helt øverst i Stabbursdalen og krysse over sør for Stabburvatnet for så å sette kursen mer mot vest. Myggen var ivrig, så myggnett var påkrevd stort sett hele dagen. Vi gikk lags østsiden av Àirojavri og over Àirooavi fjellet før vi begynte å slippe oss ned mot Stabursdalen. Planen var opprinnlig og gå langs østsiden av nordre Stabbursvatnet, men her sa fjellbjørka stopp. Tett krattskog og vier gjorde det nesten ufremkommelig. Jeg krysset derfor Staburselven nord for vannet og satte kursen mot noen små vann syd for Suolojàvri hvor vi slo leir. Ganske utolig å se hvordan topografien skifter fra øst til vest av Stabursdalen. Noen av fjellene i øst strekker seg godt over tusen meter til værs, mens på vestsiden består landskapet mer av rolige vidder og åser som sjelden er høyere enn 500 moh. Dag seks våknet jeg av den umisskjennelige lyden av hardt regn som pisket mot teltduken og en stiv kuling fra SØ som truet med å rive teltet opp fra bakken. Hviledag, var min første tanke. Det skulle komme godt med. Det er ikke til å unngå at kroppen får endel juling på en slik tur. Værst gikk det utover beina og hoftene, men ryggen og skrittet fikk sitt de og. En sekk på nermere tredve kilo og et terreng som har vært krevende med elvekryssinger og klatring opp og ned våt steinur setter sine spor, så en dag på ryggen ville sikkert komme godt med. Men utover formiddagen roet regnet seg litt og jeg begynte å bli litt utålmodig etter å komme videre. Det er laaaangt igjen til Alta så det det beste er å bruke dagene. Kl halv elleve var leieren pakket og vi la ivei. De værste gnagsårene ble teipet med gaffa tape. Gaffa holder bedre enn vanlig gnagsårplaster når man etter utallige elvekryssinger er søkkbløt i støvlene og aldrig får tørket de opp. Vi la kursen opp lia mot Langevannet. Vi krysset de to gammle postrutene som gikk mellom Karasjokk og Alta i gamledager. Dette ble en tung dag. De første to timene gikk i konstant stigning og myr, men regnet holdt seg stortsett unna. Men da vi kom opp på fjellet ble himmlen igjen beksvart og regnet pisket i ansiktet og det fortsatte med det resten av dagen. Vinden var soppas hissig at jeg helst ville komme over fjellet og ned i Stilladalen på vestsiden før vi slo leir, men dit var det langt. Vi rundet rundt på sydsiden av Langevannet, holdt på nordsiden av Juovvajàvri og syd av Fàllejàvri (Falkevannet), fulgte Falkelva ett stykke før vi endelig kunne begynne nedstigningen til Stilladalen. Hele dagen var det tåke og dårlig sikt. Blikket var konstant fokusert på neste skitt og neste meter. Skulle nok tatt en hviledag alikevell... Utpå kvelden kunne vi endelig slå leir ved et lite vann nord for Stuorajàvri i le av noen små fjellbjørker. Været roet seg utpå kvelden og det ble en fin kveld med ørret fiske og bålkos. Dag syv våknet vi til rolig og fint vær. For første gang på turen skulle vi følge en sti. Det går en merket løype fra Joatkajàvri fjellstue til Sønvismoen i Tverrelvdalen og deler av den skulle vi følge denne dagen. Det er unektelig mer spennende å gå i urørt terreng, men prisen er ofte vansklig fremkommlighet og mer krevende vandring, så derfor så jeg fram til en dag med "motorvei vandring". Vi la kursen mot NV over nordre del av Hoalgir fjellet, ned i Sadjinvuopmi dalen før siste stigning for dagen opp på Bellingfjellet (Gàmasvàrri). På toppen av Bellingfjellet fikk jeg ett godt overblikk over den vannvittig store villmarka jeg hadde fått være en del av de siste dagene. Her så jeg helt til de ville fjellene i Øst, mot syd så jeg Hellefjellet hvor terenget roet seg og videre mot nord til kysten hvor fjellene igjen ble mer ville. Finnmarksvidda er virkelig stedet for den som ønsker og være alene i urørt villmark. Her kan man gå alene i ukesvis å virkelig få kjenne på den store følelsen av total tilstedeværelse i naturen. Men man må vite hva man legger utpå, for her inne er det ingen, eller ihvertfall veldig få hytter og lignende du kan søke ly i eller proviantere fra. Det er ikke som å gå på Hardangervidda der turistforeningens hytter er veldig utbrett. Men planlegger man godt og har utstyr en stoler på, er det bare å legge i vei. Vi slapp oss ned til noen små vann på sydsiden av fjellet og en 12 gr spesial i kobber ble kastet ut uten de helt store forhåpningene. Etter ti sekunder strammet sena seg og stangtuppen bøyde seg i en herlig bue som fortalte at her var det storfisk på gang. Først trodde jeg det var en Gjedde som hadde bitt seg på, jeg fikk nemlig ett par Gjedder dagen før selv om det er ganske sjelden her oppe. Men så fløy fisken i været og avslørte i all sin skjønhet at her var det en fet fin Ørret på gang. Bremsen ble finjustert og alle bevegelser var fokusert på forsiktig kjøring av fisken. Ti minutter seinere lå det en nydelig, glinsende Ørret sprellende i lyngen forran meg. "Det blir leir her" sa jeg til Buddy. Jeg kokte fisken og rogna, helte av den deilig suppa og sammen med litt ris ble det en middag i gormet klassen. Jeg orket ikke å spise hele fisken selv, så Buddy fikk resten til kveldsmat. Etter middagen sovnet vi utenfor teltet mette og gode. Litt seinere på kvelden var enda en fin Ørret landet. Den var tilogmed litt større enn den første, men jeg var fortsatt stappmett etter middagen så jeg renset og parterte fisken, la den i en vanntett pakkpose og gravde den ned i den kalde myra bak teltet til neste dag. Den åttende dagen forsatte vi videre i Nordvestlig retning. Vi slapp oss ned i dalen vest for Nàlganas fjellet. Her dukket de første små furuknaggene opp. Det betyr gode kveldsbål. Kartet ble studert og jeg bestemte meg for og legge turen opp over Raipas fjellet som ligger rett syd for Alta sentrum. Her ville jeg også få en nydelig utsikt over Altafjorden og byen som ville bli en perfekt avslutning på turen. Det var tett krattskog og vierkratt som måtte forseres før vi kom opp over tregrensen til Raipasfjellet. Men ved hjelp av kartet greide jeg å finne en liten, neste gjengrod sti som gikk et stykke oppover og gjorde forflytningen mye enklere. Det er absolutt nødvendig og samtidig veldig morro å skjønne at en behersker orientering med kart og kompas. Når en får selvtillit på det og stoler på den magiske kompassnåla å ser at det fungerer i praksis, blir det mye tryggere å ferdes i øde villmark, å mulihetene og følelsen av trygghet blir mye sterkere. Vi slo leir rett over tregrensen ved Hangorivatnet. Som vanlig var jeg spent på været da jeg gløttet ut av teltet den niende dagen. Den siste hele dagen på turen. Idag ville vi få en nydelig utsikt over Alta og fjorden utenfor vist været var klart. Og til min store glede var det sol og klarvær og det sitret i kroppen av forventning etter å komme i vei. Dagens etappe var kort, men jeg ville bruke god tid å nyte denne siste hele dagen til fulle. Kursen ble lagt mot nord forbi Hestvatnet og Stengelsevatna. Jeg la kursen mot høyde 418 på nordsiden av fjellet hvor det er et fint utsiktspunkt. Luften hadde en deilig blanding av hav og snaufjell i seg og følesen av å være så nær havet og samtidig være på fjellet var en spesiell opplevelse for meg. På havet har jeg min arbeidsplass (jeg er rekefisker) hvor naturopplevelsene også har vært mange gjennom årene, og nå sto jeg på fjellet med en nydelig villmarksfølelse i kroppen som hadde bygget seg opp inni meg etter ni dager alene. Og her på høde 418 møttes havet og villmarka å ble ett. Veldig merkelig opplelvelse. Det ble faktisk ett aldrig så lite følelses ladet øyeblikk der Buddy og jeg sto å så utover Altafjorden og byen som vi hadde gått mot nå i ni dager. Vi tok god tid her å tankene gikk til tilbake til de siste dagers opplevelser. En spesiel og fin følelse spredte seg i kroppen. Gleden over at jeg fikk øynene opp for naturens storhet og takknemligheten for at jeg er frisk og har helse til å ta den i bruk ble stor. Vi la oss til ved Trollvatna som ligger på ett lite platå i tregrensen på nordsiden av Raipas fjellet. Det var en rolig, fin og klar kveld med en nydelig solnedgang som satte landskapet rundt oss i brann. Vi sov ute denne siste natten. Den tiende dagen trasket vi ned fra fjellet. Tok en liten kattevask i en bekk før de første husene dukket opp. Det første mennesket jeg så var en pensjonert steinverks arbeider som jeg slo av en prat med. Det var en hyggelig kar og han fortalte ivrig om gamledager og sine opplevelser inne på fjellet gjennom livet. Han ble mektig inponert og tok meg i hånden da jeg fortalte kort om turen og ruta jeg hadde gått. Han mente at det var ett klokt valg av rute når en skulle krysse fjellet her og oppleve Finnmarksvidda i sin helhet. "Det er ikke så mange som velger å gå opp i den grå delen av fjellet øst av Stabursdalen pga av den vansklige fremkomliheten", sa han, "men når en får med seg dette området og seinere legger kursen mot vest og kommer inn i den grønne og flate delen av vidda, har man fått med seg hele spekteret av det Finnmarksvidda har å gi", mente han. Vi gikk over brua over Altaelva og fulgte RV93 den siste biten inn mot sentrum. Det er unektelig litt rart å komme tilbake til sivilisasjonen etter så mange dager med bare villmark, men det var en deilig følelse også. Nok en gang; det er viktig med litt kontaster i livet! Buddy og jeg benket oss til i solen på en uteservering midt i sentrum og bestilte to øl og en saftig stor hamburger. Fjellørret er godt, men hvær til sin tid. Rett ved siden av drev et helt korps og rigget seg opp til konsert. Og med kornetter, trompeter, pauker og cymbaler satte de igang i nesten samme toneart og rytme. Buddy sov uforstyrret, men for meg var det et hardt og brutalt møte med sivilisajonen. He..he.. ja ja.. like greit... Er du ute etter øde, ensom villmark, er Finnmarksvidda stedet!! God tur!!